jækel
jækel subst. -en, -kler(mest dial.) jævel

jækla
jækla ub. adj. (mest dial.)

jærbu
jærbu subst. -en, -erperson fra Jæren se -bu

jærsk
jærsk adj. -se -sk

jærstol
jærstol stol med sete av flettet siv og rygg med horisontale spiler (stigerygg) navnet visstn. fordi sivet ble hentet fra Jæren

jærtegn
jærtegn subst. -et, -1 (hist.) kjennemerke som tjener til å bevise at et budskap e. l. er autentisk: kongen sendte ham en ring som jærtegn 2 overnaturlig begivenhet oppfattet som tegn fra himmelen varsel: helgenen gjorde mange jærtegn | drømmen var et jærtegn norr. jartegn, jarteikn; av uviss oppr.

jævel
jævel subst. -en, -vler(fam.) ondt menneske djevel 3: din jævel! (om ynkverdig person) stakkars jævel! dial. form av djevel

jævelskap
jævelskap subst. -en(fam.)

jævelunge
jævelunge (fam.)

jævla
jævla ub. adj.; (fam.) 1 helvetes forbannet: jævla bråkmakere! 2 jævlig 2: det ble et jævla leven | hvorfor går han så hen og skaffer seg en jævla masse unger? | det var jævla vanskelig | hver jævla dag, time, gang

jævlig
jævlig adj. - (fam.) 1 (brukt som uttrykk for sterk ergrelse, irritasjon) vi hadde det jævlig ondskapsfull 'innmari' 'råtten': ikke vær jævlig! 2 (brukt for å betegne noe som overordentlig, overveldende) det blåste noe aldeles jævlig (som forsterkende adv.) det var jævlig gøy avl. av djevel