jubalongjubalong subst. -en(fam.) jublende festrus sterk festing: skal si det ble jubalong! eldre jubalon, muligens omdannelse med gr. endelse -on av lat. jubileum se jubel; jf. også 1. Mos. 4.21
jubel
jubel subst. -en(rop av) begeistring: fotballspillerne ble møtt med jubel | forestillingen vakte stormende jubel | det var stor jubel mlat. jubilus jublende kor (i slutten av kirkesang), av lat. jubilum gjeternes rop og jodling; eg. lydord
jubelidiotjubelidiot kjempefjols om 1. ledd se jubelår; her brukt overf. med rent forsterkende bet.
jubelolding
jubelolding (spøkef.) gammel, festglad mann eg. 'mann som feirer mangeårsjubileum'; assosiert med jubel
jubelsesong
jubelsesong (fam.) meget vellykket sesong: en jubelsesong for norsk langrennssport
jubelårjubelår 1 festår som jødene holdt hvert 50. år det hender bare hvert jubelår ɔ:svært sjelden 2 katolsk festår (oppr. hvert 100. år, nå hvert 25.) da det gis full avlat 1. ledd mlat. jubilaeus (i forb. annus jubilaeus jubelår) fra gr. iobelaios fra hebr. jobel basun (det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing); ikke besl. med jubel
jubilantjubilạnt subst. -en, -erperson (el. institusjon) som feirer et jubileum: jubilanten mottok mange telegrammer lat. avl. av jubilaeus, se jubelår
jubilerejubilẹre v. -te-ingfeire jubileum ty., avl. av mlat. jubilaeus, se jubelår
jubileumjubilẹum subst. -leet, -leer(fest i anledning av) en bestemt årsdag for en begivenhet: feire 25-årsjubileum | jubileet vil ikke bli feiret ty., mlat. avl. av jubilaeus, se jubelår
jubileumsmerkejubilẹumsmerke, jubilẹumsfrimerkefrimerke som utgis i anledning av et jubileum (t. forskj. fra bruksfrimerke, særfrimerke)
jublejuble v. -et-ing(ved rop, sang, latter) gi høylytt uttrykk for glede: barna jublet over presangene | publikum jublet | det er ikke noe å juble over | være jublende (strålende) glad ty. jubeln for eldre jubelieren, mlat. avl.; ○jubel
judaismejudaịsme subst. -njødedom jf. jøde,, se -isme
judaistjudaịst subst. -en, -ervitenskapsmann med judaistikk som fag se -ist
judaistikk
judaistịkk subst. -envitenskapen om jødenes språk og kultur hebraistikk
judaistiskjudaịstisk adj. -se -isk
judas
judas subst. -en, -er(nedsett.) forræder e. navnet på den disippel som forrådte Jesus
judaskyss
judaskyss forrædersk handling under skinn av vennskap e. Matt. 26.49 ff.
judaspenger
judaspenger 1 penger betalt for forræderi 2 de brede, sølvglinsende skillevegger i skulpene av månefiol (Lunaria annua) som blir tilbake når klappene er falt av også om selve planten e. Matt. 26.15 ff.
judasøre
judasøre 1 tre som støtter baugspryd 2 soppen Auricularia auricula
judasøye
judasøye kikkhull i celledør el. inngangsdør e. eng.
judisiell
judisiẹll adj. -eltrettslig: en judisiell avgjørelse | judisiell observasjon lat. avl. av judex dommer
judisium
judịsium subst. -iet, -ierdømmekraft skjønn: ha et godt judisium | mangle judisium lat., besl. med judicare dømme
judo
judo subst. -enjapansk bryting jiu-jitsu (i mindre farlig form) som idrett japansk
jugjug subst. -et(folk.) løgn: det er bare jug avl. av juge
juge
juge -dev. -ing(folk.) lyve
jugekors
jugekors (fam., barnespr.) to fingre lagt i kors idet man skrøner el. lyver, for å legalisere løgnen jf. dial. fingikors korslagte fingre ved bedyrende utsagn
jugendstil
jugendstil |jogent-|dekorativ stil (den tyske variant av art nouveau) karakterisert ved bølgende linjer og stiliserte blomster e. det tyske kunsttidsskriftet Die Jugend (1896–1914)
juggeljuggel subst. -etforloren stas juks 2 til jugle
juglejugle v. -et-ingjugle (seg) til stase (seg) til på en smakløs måte eng., lat., eg. sm. ord som jonglere
jugletjuglet, jugleteadj. -etetilstaset pyntet med forloren stas avl. av juggel
jugoslav
jugoslạv subst. -en, -erinnbygger av, person fra det tidligere Jugoslavia (nå: Serbia og Montenegro) til slav. jug syd; eg. 'sydslaver'
jugoslaviskjugoslạvisk adj. -se -isk
juicejuice |(ds)jus|subst. -nren fruktsaft: drikke juice til frokost | appelsin-, tomatjuice eng., lat. 'saus, suppe'; sm. ord som sjy
jukeboks
jukeboks |(ds)juk-|platespiller som kan innstilles på en ønsket plate som blir spilt når en mynt slippes på amer. slang; 1. ledd juke danselokale
jukke
jukke, jokkev. -et-ing(folk.) (bevege seg opp og ned og) støte med penis under samleie el. parring eg. 'rykke, vippe opp og ned som ved ridning'; visstn. nty.
juks
juks subst. -et1 det å jukse: juks og bedrag | han driver bare med juks og fanteri 2 verdiløs vare sjusket utført arbeid: det er bare noe billig juks ty., lat. 'spøk'
juksaktigjuksaktig adj. -(om person) som farer med juks se -aktig
juksejukse Ⅲ v. -et-ingsnyte bedra narre: jukse i kortspill | du jukser! (fam.) gutten jukset seg inn på voksen kino avl. av juks
jukse
jukse Ⅱ v. -et-ingfiske med jukse
juksejukse Ⅰ subst. juksa, -rhåndsnøre til fiske av dypsagn
juksemakerjuksemaker subst. -en, -ejukser II se -maker
jukserjukser Ⅰ subst. -en, -efisker som fisker med jukse avl. av jukse II
jukserjukser Ⅱ subst. -en, -eperson som farer med juks avl. av jukse III
jul
jul subst. -enminnefest for Kristi fødsel 25. desember (og tiden omkring denne høytiden): feire jul | ture jul | synge julen inn | ønske en god (gledelig) jul | komme hjem til jul | jeg fikk boken til jul ɔ:i julepresang | hvit jul juletid med snø norr. jól; oppr. om de gamle nordboers midtvintersfest ca. 12. januar
julaften
julaften dagen før 1. juledag
julejule v. -te-ing(se også juling)gi juling pryle: han julte ungene | jule en opp sm. ord som gjure eg. 'pryle med rem'
juleavslutning
juleavslutning (ved skole o. l.)
julebord
julebord 1 spisebord med julemat 2 fest el. restaurantbesøk med julemat: firmaets julebord | gå på julebord
julebukk
julebukk utkledd, maskert person (oftest barn) som i juletiden går fra hus til hus latterlig utstaffert person oppr. 'bukk som ble slaktet i julen for godt år', senere om person som gikk omkring i julen utkledd i lodden fell
juledag
juledag dag i juleuken: 1. og 2. juledag 25. og 26. desember (spes. om 1. juledag) juledags morgen
juledekorasjon
juledekorasjon (i hjem, forretningsvinduer o. a.)
juleevangelium
juleevangelium Juleevangeliet beretningen om Jesu fødsel i Luk. 2. 1–20
julefest
julefest 1 julen som kirkelig høytid: en gledelig julefest 2 juleselskap
julegate
julegate forretningsgate pyntet til julen
juleglede
juleglede potteplanten Begonia cheimantha, som blomstrer i november/desember
julegran
julegran (ofte om større, utendørs juletre)
julegris
julegris gris som slaktes til jul: fet som en julegris
julegrøt
julegrøt grøt (særl. risengrynsgrøt) som spises julaften
julehefte
julehefte blad som utkommer før jul med innhold som har tilknytning til julen
julekake
julekake 1 (i pl.) kaker bakt til jul 2 stor hvetekake med rosiner (og sukat) i
julekaktus
julekaktus stueplanten Zygocactus truncatus
julekortstemning
julekortstemning det var rene julekortstemningen, med snødekte graner og klart måneskinn
julekrybbe
julekrybbe 1 (særl. i katolske land) fremstilling med små figurer av scenen omkring krybben i Betlehem 2 sted hvor man før jul samler inn penger, klær e. l. til trengende
julekveld
julekveld julaften: det kom som julekvelden på kjerringa ɔ:svært overraskende
julemerkejulemerke 1 (hist.) merke som i dagene 25. desember til 5. januar ble satt i takbjelken for å angi hvordan været var, og som gav varsel om været de tilsvarende tolv måneder i året: hvis ikke alle julemerker slår feil (jf. solemerke) 2 merke som selges ved juletider: sette julemerker på juleposten
julemesse
julemesse tilstelning i førjulstiden med utlodning, salg o. l.
julenatt
julenatt natt til 1. juledag
julenisse
julenisse nisse som bringer julepakker: tro på julenissen (også:) være naiv, tro på mirakler
julenummer
julenummer særskilt, større nummer av avis el. tidsskrift som utgis til jul
juleotte
juleotte -n el.subst. -otta, -r1. juledags morgen
julerose
julerose arter i planteslekten Helleborus
julestjerne
julestjerne 1 (i best. form) den nye stjernen som ble synlig ved Kristi fødsel og ledet de hellige tre konger til hans krybbe 2 stjerne i toppen av juletreet 3 prydplanten Euphorbia pulcherrima med røde, blomsterlignende bladkranser
julestrijulestri -a(mest fam. og i best. form) strev, travelhet før jul: midt i julestria 2. ledd sm. ord som strid I
juletre
juletre 1 bartre som pyntes til jul: gå rundt juletreet | se ut som et pyntet juletre 2 (spøkef.) ventiltre e. ty.; skikken ble alm. e. ty. mønster på 1800-tallet
juletrefest
juletrefest fest for barn, med gang rundt juletreet, leker, underholdning, poseutdeling o. a., arrangert av forening e. l.
juleuke
juleuke (i best. form) uken før nyttår
juleøl
juleøl øl av en særlig kvalitet som brygges til jul
julijuli subst. en årets syvende måned eks. se januar lat. julii gen. av adj. julius (mensis) juli (måned); oppkalt e. Julius Cæsar
julianskansk
julianskạnsk adj. -(i forb.) den julianske kalender tidsregning innført av Julius Cæsar (senere avløst av den gregorianske kalender) e. lat., avl. av Julius
julingjuling subst. -endet å jule(s) (opp) pryl: gi en juling | få juling | stygg som juling vbsubst. til jule
jumbo
jumbo subst. -en, -ersistemann (i konkurranse): komme i mål som jumbo | være jumbo (dårligste elev) i klassen eng. 'klosset person'; oppr. navn på en kjempeelefant i London Zoo
jumbofinale
jumbofinale finalekamp mellom de dårligste lag i en turnering
jumbojet
jumbojet kjempemessig jetpassasjerfly eng.
jumboplass
jumboplass komme på jumboplass(en) bli sist | Norge ligger på jumboplass med hensyn til strømsparing
jump
jump |jomp|subst. -et, -det å jumpe hopp sprang: med et jump var han over gjerdet eng. vbsubst. til jump jumpe
jumpe
jumpe v. -et-inghoppe springe i ett hopp: jumpe over gjerdet | han jumpet ned i båten eng.
jumperjumper |jømper jomper|subst. -en, -estrikket bluselignende plagg til å trekke over hodet eng. avl.; ○jumpe; eg. 'plagg som det er lett å hoppe i'
jungekniv
jungekniv |jonge-|slirekniv med flatt blad, brukt til matrosarbeider visstn. mnty.
jungeljungel |jungel jongel|subst. -en, -gler(ufremkommelig) tropisk krattskog: jungelens ville dyr hagen var den rene jungel av busker og ugress | en jungel av paragrafer | asfaltjungel eng., indisk, eg. 'ødemark'
jungeltelegraf
jungeltelegraf trommesignaler brukt av de innfødte i jungelen (fam.) uformell, uoffisiell nyhetsspredning; rykter: jungeltelegrafen går
jungmann
jungmann |jong-|sjømann (i grad mellom dekksgutt og lettmatros) som har minst ett års fartstid nty., ty.
junijuni subst. en årets sjette måned eks. se januar lat. junii gen. av adj. junius (mensis) juni (måned), avl. av Juno gudinnen for ekteskap
junior
junior Ⅱ ub. adj. brukt (ofte fork. jr.) etter personnavn om sønn i motsetning til faren Hansen jr. unge Hansen (substantivert) han er ute og spaserer med junior ɔ:med sin sønn | jeg fikk tale med junior lat. 'yngre'
juniorjunior Ⅰ subst. -en, -er(idrettsutøver av) årsklassene ca. 16–20 (18) år: norgesmesterskap for junior | klubbens juniorer (i adjektivisk bruk) klassene junior herrer og junior damer –medlem, utøver av yngre årsklasser (enn hovedmengden, enn de ordinære): skoleorkestrets juniorer substantivering av junior II
juniorlag
juniorlag (i ballspill o. l.)
juniorsjef
juniorsjef yngste sjef i et firma
junker
junker |jongker|subst. -en, -e1 (om middelalderforh.) ung adelsmann (oppr. om kongesønn) 2 (om ty. forh.) adelig, prøyssisk godseier som var tilhenger av et konservativt politisk parti (n)ty., av jung ung og herr herre
junksjon
junksjọn subst. -en, -ergram. underordningsforbindelse (f. eks. mellom adjektiv og substantiv som i pent vær) lat. vbsubst. til jungere føye sammen
junkturur
junkturụr subst. -en, -er(sprv.) lydlig markering av grensen mellom ord el. morfemer lat., avl. av jungere
junoniskjunọnisk adj. -som angår gudinnen Juno: junoniske figurer | junoniske (svulmende, yppige) former se -isk
junta
junta subst. -en, -er1 (i spansk- og portugisisktalende land) kommisjon rådsforsamling 2 opprørsk (offisers)klikk sammensvergelse: en junta gjorde statskupp | militærjunta sp., lat. perf. pt. f. av jungere forene
jur
jur subst. -et, -melkekjertlene hos dyr, særl. hos ku, sau og geit norr. júr, júgr
jura
jura subst. -en(foreld.) rettsvitenskap: studere jura lat. pl. av jus idet rettsstudiet oppr. omfattet både verdslig og kirkelig rett
juraiskjurạisk adj. -som angår juratiden se -isk
juratid
juratid -en, jurasubst. en midterste periode (mellom trias- og kritt-tid) i Jordens middelalder e. Jurafjellene som stammer fra denne tid; 1. ledd er gammelkeltisk jura skog
juridikum
jurịdikum subst. en juridisk embetseksamen: være oppe til juridikum | ta en god juridikum lat. (examen) juridicum juridisk (eksamen)
juridiskjurịdisk adj. -som har med jus, rettsvitenskap og rettsstudium å gjøre: ta juridisk embetseksamen | det juridiske fakultet | jeg tviler på om påstanden er juridisk holdbar ɔ:holdbar etter lovene | juridisk person rettssubjekt som ikke er et levende menneske, men et aksjeselskap, staten, en institusjon, stiftelse e. l. e. lat. juridicus, avl. av jus (gen. juris) og et ledd besl. med dicere si, oppfattet som om det inneholder endelsen -icus, se -isk
jurisjuris (bare i forb.) dr. juris, se dr.;, jf. cand. (cand. jur.) lat. gen. av jus
jurisdiksjon
jurisdiksjọn subst. -en1 domsmyndighet: være underlagt et fremmed lands jurisdiksjon 2 saksområder, distrikt for utøvelse av domsmyndighet lat., av jus (gen. juris) og dictio vbsubst. til dicere si
jurisdiksjonær
jurisdiksjonæ̣r adj. -tsom angår jurisdiksjon: jurisdiksjonære spørsmål
jurisprudens
jurisprudẹns subst. -en(foreld.) rettsvitenskap lat., av jus (gen. juris) og prudentia lærdom
juristjurịst subst. -en, -erperson med juridisk embetseksamen: juristene i embetsverket | en skarp jurist; jf. advokat | søke bistand hos en jurist; – jusstudent mlat. avl. av jus (gen. juris); se -ist
juristerijuristerịsubst. -etspissfindig, formalistisk bruk av lovregler se -eri
juryjury subst. -en, -er1 gruppe av legfolk som deltar i rettspleien ved å svare på bestemte spørsmål (oftest angående beviset i saken) (i norsk rett) gruppe av legfolk som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker for lagmannsrett, men som ikke bestemmer straffeutmålingen jf. domsmann2 bedømmelseskomité med avgjørelsesmyndighet: juryen samlet seg om tre av de innkomne utkast eng., gfr. 'ed, forsamling av edsvorne', besl. med lat. jurare sverge
juryere
juryẹre v. -te-ingunderkaste jurybedømmelse: en juryert utstilling
jusjus |juss|subst. -en1 rettsvitenskap: studere jus | professor i jus (jf. juristeri)det lå mye jus og lite menneskelighet bak avgjørelsen rettsstudium: han gjorde jusen unna i en fei 2 (i lat. uttr.) rett: jus canonicum kanonisk rett, jus gentium folkerett, jus primae noctis rett for en annen enn brudgommen til å tilbringe bryllupsnatten hos bruden lat.
justjust adj. 1 (litt.) nettopp nøyaktig: det er just hva jeg mener 2 (om tid) for et øyeblikk siden: jeg var just kommet inn døren da det ringte akkurat nå nettopp: just i dette øyeblikk smalt det | jeg kom just som han skulle til å gå 3 (i forb.) just som likesom, som om (folk. uttalt og skrevet jussom): han gikk og sjanglet just som han var full lat. justus riktig, rettferdig, avl. av jus
justerbarjustẹrbar adj. -tsom kan innstilles, justeres se -bar
justerejustẹre v. -te-ing1 tilpasse; innstille: forgasseren trenger å justeres | justere en vekt | justert skurlast trelast som er høvlet til korrekt mål etter tørking 2 forandre til noe som er 'riktigere', mer i pakt med omstendighetene: justere prisene, renten regulere: de krever å få justert opp lønnen ɔ:å få den plassert høyere i lønnsregulativet lat. avl.; ○just
justererjustẹrer subst. -en, -etjenestemann som driver med offentlig justering av måle- og veieredskaper til justere
justervesen
justẹrvesen offentlig institusjon som justerer (kontrollerer) måle- og veieredskaper som skal benyttes ved kjøp og salg
justifikasjonjustifikasjọn subst. -en, -er(jur.) det å justifisere(s) vbsubst.; ○justifisere
justifisere
justifisẹre v. -te-ing(jur.) stadfeste, bekrefte ad rettens vei el. i rettslige former lat. justificare rettferdiggjøre
justis
justịs subst. -en1 rettspleie: hva slags justis er det vi har i dette landet? (i best. form) rettsmyndighetene politiet: bli tatt av justisen 2 orden disiplin: holde justis | det rådet streng justis på sovesalen av lat. justitia rettferdighet
justisdepartement
justịsdepartement departement for rettsvesen (i Norge) Justis- og politidepartementet (fork. JD)
justisminister
justịsminister sjef for Justisdepartementet
justismord
justịsmord domfellelse (el. henrettelse) av en uskyldig e. ty.
justissekretær
justịssekretær leder for Høyesteretts kontor
JustitiaJustitia |justịt(s)ia|subst. (også i forb. Fru Justitia) den romerske rettferdighetsgudinne rettferdigheten retten lat. avl. av justus, se just
justitiarius
justitiarius |justi(t)siạrius|subst. -ien, -ierformann i Høyesterett og de kollegiale byretter i Oslo, Bergen o. a. st. latinisering av ty. Justiziar av justitia
justitiell
justitiell |justisiẹll|adj. -elt(straffe)rettslig til lat. justitia rettferdighet
justitium
justịtium |-(t)sium|subst. et stans i rettspleien rettsferie lat., av jus og en avl. av sistere stans
jute
jute subst. -nbastfibere av juteplanten Corchorus capsularis el. C. olitorius, som dyrkes i India og Pakistan, brukt som råstoff i tekstilindustrien eng., fra bengalsk
jutehamp
jutehamp basttrevler av jute
jutuljutul subst. -en, -errise bergtroll sm. ord som jotun
juv
juv subst. -et, -fjellkløft: fossen styrtet seg ned i et trangt juv norr. gljúfr
juvel
juvẹl subst. -en, -erslipt edelsten: en kostbar juvel (i pl. om smykker med edelstener el. perler) hun ble frastjålet alle sine juveler, deriblant et kostbart perlekjede det aller kosteligste perle: denne boken er selve juvelen i bibliotekets samlinger ty., gfr., mlat.
juvelbesatt
juvẹlbesatt adj. et juvelbesatt diadem
juvelérjuvelẹ́r subst. -en, -ergullsmed som handler med smykker: en juvelér kan reparere ringen mlat. avl.; ○juvel
juvenil
juvenịl adj. -t1 (sj.) ungdommelig 'jomfruelig' 2 (geol., om gass el. løsning (f. eks. vann i varme kilder)) som stammer direkte fra dypere lag (med.) juvenilt fibrom godartet svulst i nesesvelget hos gutter lat. avl. av juvenis ungt menneske