J
J, j |jådd|subst. j-en, j-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 J symbol for joule ty., gr. iota, av semittisk jod navn på bokstaven i
jaja Ⅰ subst. -et, -er1 ordet 'ja': han svarte med et klart og tydelig ja 2 det å si 'ja' ved samtykke (i f. eks. å inngå ekteskap) jaord: hun gav ham sitt ja | vi fikk ja | stemme ja ɔ:for forslaget substantivering av ja II
jaja Ⅱ interj. 1 som bekreftende svar, se også ja vel, ja visst 'skal du reise snart?' 'ja, i morgen' | er da dette så innlysende? både ja og nei | (fam., e. sv.) takke ja til noe si ja takk | svar meg bestemt, ja eller nei! | si ja og amen til noe gå med på noe uten innvendinger | si ja og ha til noe se ha III | ja så menn mener jeg det! 2 (i uttr. for tvil (av og til skrevet jah, ja-a-a e. l. for å angi uttrukket vokal; jf. tja) ) 'hvor mange er det som kommer?' 'ja, det er ikke godt å vite' | 'det måtte jo gå galt' 'ja, måtte det egentlig det?' | ja, nei, sannelig om jeg vet 3 (i innvending) ja men det er så vanskelig! – (i innrømmende, konstaterende uttr.) ja, det har du rett i | ja, så snakker vi ikke mer om det jf. jaha, nå ja4 (i uttr. for utålmodighet, oppgitthet, ergrelse, trussel, vemod e. l.) ja ja, som du vil! | ja ja, det er ingenting å gjøre med det | ja, du kan jo bare prøve | akk ja, nå er sommeren snart forbi 5 (brukt fremhevende, understrekende el. oppsummerende, sammenfattende, uten direkte tilknytning til noe foregående, se også bet. 3) da jeg var ung, ja da var det andre tider | dette var noe til bil – ja ja menn, san! | det er sant, ja | ja, så er vi da ferdige med dette | ja, farvel da! 6 (brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket) det ventes mange hundre, ja kanskje over tusen mennesker norr. já
jabb
jabb Ⅱ subst. -et(dial.) det å jabbe II
jabbjabb Ⅰ subst. -etdet å jabbe til jabbe I
jabbe
jabbe Ⅱ v. -et-ing (region.) 1 jatte: jabbe etter en 2 pjatte tullprate sludre lydord
jabbe
jabbe Ⅰ v. -et-inggå smått og slepende: den gamle kom jabbende over gulvet gå med korte, umarkerte skritt, tak: skiløpere, skøyteløpere som jabber lydord
jabot
jabot |sjabạ̊|subst. -en, -erkniplingsstrimmel på skjortebryst e. l. kalvekryss kruset besetningsstykke på kjole el. bluse fr.; eg. 'krås'
jabror
jabror (fam.) mann som alltid jatter mehe
jacket-krone
jacket-krone |sjekket-|tannkrone av porselen 1. ledd eng. jacket jakke; eg. 'overtrekkskrone'
jackpot
jackpot |dsjækkpåt|subst. -en, -erjf. jekkpott 1 lotterispillpott av innsatser fra flere omganger 2 jackpotbillett(er) eng.; jf. jekke
jackpotbillett
jackpotbillett særlig billig flybillett jf. eng. to hit the jackpot ha (uventet) hell
jacquardmaskin
jacquardmaskin |sjakạr-|maskin (hjelpeinnretning) for mønstervevning e. oppfinneren, franskmannen J. M. Jacquard 1752–1834
jadden
jadden adv. (fam., brukt i bekreftende utrop) jammen: jadden kom han ikke likevel!
jade
jade subst. -n, -ret grønnlig, hardt mineral brukt som smykkesten fr., sp.
jafsjafs -en el.subst. -et, -er-munnfull som svelges grådig og hørlig: han tok brødstykket i et par store jafser (fam.) bit stykke: han tok en bra jafs av pensum allerede første uken til jafse
jafse
jafse v. -et-ingspise, sluke i jafser: hundene jafset i seg maten lydord
jagjag subst. -et1 det å oppspore og jage vilt: få jag på hval 2 sterk fart voldsom bevegelse: hesten fór forbi i vilt jag –urolig, hektisk, rastløs virksomhet sterk travelhet: hele dagen gikk i et eneste jag | jaget etter høyere levestandard 3 plutselig støt, stikk: han kjente et jag av smerte i ryggen til jage
jage
jage -et, i bet. 4 og delvis i bet. 3 også jog; -ing1 gå på jakt (etter) jakte (på): jage storvilt | føle seg som, være jaget vilt | uglen jager om natten jage opp en hare ɔ:skremme den ut av skjulet –forfølge: forbryterne blir jaget av politiet (idr., i konkurranser med enkeltvis start) nr. 85 jager nr. 84 2 drive, skysse bort fordrive: jage fienden på flukt | jage buskapen på beite | jage en fra hus og hjem | (som høflighetsuttrykk) la meg ikke jage Dem – (med adv.) kjøreren jaget på (skyndet på) hesten | vi må nok jage på (sette farten opp, skynde oss,) skal vi nå frem i tide | fornærmelsen jaget blodet opp i kinnene hans | politiet prøvde å jage vekk demonstrantene | jage opp tempoet 3 være i hurtig bevegelse, sterk fart fyke: rytteren jaget i galopp over markene | hundeflokken kom jagende | jagende skyer | jage fra det ene til det andre jage (strebe, hige) etter lykken, etter rikdom (om følelse, smerte) fare (gjennom kroppen): det jog en iling gjennom ham | kjenne angsten jage gjennom seg | jagende smerter 4 (litt.) støte, stikke, skyte noe inn, gjennom: han jog spydet gjennom sin motstander jage en en skrekk i livet ty.
jager
jager subst. -en, -e1 hurtig, mindre krigsskip 2 meget hurtig fly beregnet på luftkamp 3 (om jakthund) en god jager 4 trekantet seil foran klyveren bet. 1 og 2 e. ty. Jäger; forkortet av hhv. torpedo(båt)jager og jagerfly; bet. 4 fra nederl. jager
jagerbombefly
jagerbombefly hurtig og langtrekkende bombefly
jagerfly
jagerfly jager 2
jaggernaut
jaggernaut, jaggernautvogngudevogn (brukt i festprosesjon) som troende hinduer kastet seg under for å knuses forvanskning av indisk Jagannath en guddom
jaggujaggu adv. (folk., fam.) jammen: jaggu er du frekk! eg. ja Gud, jf. gud 2
jaguar
jaguạr subst. -en, -erdet amerikanske rovdyret Panthera onca i kattefamilien brasiliansk
jaha
jahạinterj. (brukt som forsterket form av ja) 'har du kjøpt det jeg bad deg om?' 'jaha, det har jeg' | jaha, så er vi altså ferdige
Jahve
JahvẹIsraels gud hebr.
jaina
jaina |dsjaina|subst. -en, -ertilhenger av jainismen sanskr.; av jina seierherre (ærestittel for jainismens grunnlegger)
jainismejainịsme subst. -nindisk religion se -isme
jainistiskjainịstisk adj. -se -isk
jak
jak |jak(k)|subst. -en, -erlanghåret drøvtygger (Bos grunniens) i Sentral-Asias fjellstrøk eng., fr. el. ty.; oppr. tibetansk
jakaranda
jakaranda |sjakarạnda|subst. -en, -ersydamerikansk tropisk tre av slekten Jacaranda hard og tung ved av dette treet, brukt til finere snekkerarbeid brasiliansk
jakk
jakk subst. -en, -er(fag.) stikkontakt eng. jack
jakkejakke subst. -n, -roverkroppsplagg med knapping foran (til å bære utenpå skjorte, bluse e. l.): jakken til en drakt, dress | jakke og bukse (ofte t. forskj. fra dress) | en strikket jakke (i sms.) cardigan-, dress-, golf-, strikke- o. fl. | kaste jakken ɔ:ta den av seg (også overf.: øke arbeidsinnsatsen, forberede seg på et krafttak, jf. skjorteerme (brette opp skjorteermene) sen norr. jakka, mnty., fr. jaque kort mannstrøye; eg. 'panserskjorte'
jakobiner
jakobịner subst. -en, -e(under den store franske revolusjon) medlem av det ytterliggående revolusjonære parti, som holdt møter i et gammelt jakobinerkloster (dominikanerkloster) fr. jacobin; eg. 'dominikanermunk'
jakobinerlue
jakobịnerlue frygisk lue brukt av jakobinerne
jakobinskjakobịnsk adj. -se -sk
jakobsmess
jakobsmess, jakobsmesseminnedag 25. juli for apostelen Jakob d. e. Jakob våthatt
jakobsstav
jakobsstav Jakobsstaven (i stjernebildet) Orions belte eg. apostelen Jakobs pilegrimsstav
jakobsstige
jakobsstige 1 den stige patriarken Jakob så i sin drøm (1. Mos. 28.12) troen er en jakobsstige til himmelen 2 (sjøu.) stige fra vant til masteknapp 3 (bot.) fjellflokk
jakt
jakt Ⅱ subst. -en, -ermindre enmastet seilfartøy med bredt akterspeil nederl., forkortet form av jachtschip hurtig seiler
jaktjakt Ⅰ subst. -en, -er1 det å jage og felle ville dyr og fugler: leve av jakt og fiske | gå på jakt | jeg har hatt god jakt i dag | komme hjem fra jakten jakttid: ta ferie i jakten | jakten begynner 10. september jaktrett: det hører jakt og fiske til eiendommen 2 forfølgelse: politiet driver (gjør) jakt på forbryterne | ta opp jakten på noe(n) | biltyvene ble innhentet og arrestert etter en vill jakt | være på jakt etter (prøve å få tak i) leilighet ty. vbsubst.; ○jage
jaktasjon
jaktasjọn subst. -en, -erdet at en syk kaster seg frem og tilbake i sengen lat. vbsubst. til jactare kaste
jaktbarjaktbar adj. -t(om dyr el. dyreart) som man kan jakte på: jaktbart vilt e. ty., se -bar
jaktejakte v. -et-ing1 gå, være på jakt: været er for dårlig til å jakte i | jakte på (etter) isbjørn | jakte på syndebukker 2 (trans.) drive jakt på: jakte storvilt avl. av jakt I
jaktfalk
jaktfalk falk av en nordlig art (Falco rusticolus) som, særl. i middelalderen, ble lært opp til jakt
jakthund
jakthund 1 en hovedgruppe av tamhunder: drivende og stående jakthunder 2 Jakthundene et stjernebilde
jaktkort
jaktkort kort som mot avgift må løses av den som vil drive jakt
jaktleopard
jaktleopard rovdyr i slekten Acinonyx i kattefamilien gepard
jaktmark
jaktmark subst. -en, -erjaktområde (e. indiansk oppfatning av livet etter døden) gå til de evige jaktmarker dø enemerke: andres jaktmarker
jaktprøve
jaktprøve offentlig prøve av jakthunds bruksegenskaper
jaktrett
jaktrett 1 (ene)rett til å drive jakt i et visst område 2 (i best. form) rettsreglerne som gjelder for jakt
jaktstart
jaktstart (idr.) system med enkeltvis start i siste disiplin i gren med delt konkurranse (f. eks. langrennet i kombinert renn) slik at avstanden mellom løpernes starttid bestemmes av resultatene i første disiplin (hopprennet)
jaktsti
jaktsti konkurranse i jaktferdigheter hvor deltagerne følger en merket løype og utfører forskjellige prøver underveis
jakttid
jakttid tid (forskjellig for de forskjellige viltslag) da det etter loven kan drives jakt
jakuter
jakụter subst. -en, -eøstsibirer
jakutiskjakụtisk adj. -se -isk
jam
jam subst. -mmen, -mmerjamsession
jamaicanerjamaicạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Jamaicase -aner
jamaicanskjamaicạnsk adj. -se -sk
jama ikabanan
jamạịkabanan |sj-|banan fra Jamaica i Vestindia
jama ikarom
jamạịkarom rom fra Jamaica
jambe
jambe subst. -n, -rversefot som i klassiske språk består av en kort og en lang stavelse, i moderne språk av en lett og en tung stavelse: linjen 'Det var en liten by' består av tre jamber gr.
jambiskjambisk adj. -jambisk versemål | et jambisk dikt se -isk
jamboree
jamboree |(d)sjamborẹ-rị|subst. -n, -rstor internasjonal speiderleir verdensspeiderleir eng. 'lystig sammenkomst', eg. et indiansk ord med bet. 'årlig kappestrid i idrett'
jamenneske
jamenneske menneske med optimistisk og positiv innstilling menneske som ser lyst på livet
jammejamme Ⅰ v. -et-ingdelta i jamsession avl. av jam
jamme
jamme Ⅱ |dsjæmme|v. -et-ingødelegge (fiendens) radiomottagning med støysending eng.
jammenjammen adv. (brukt forsterkende med lignende bet. som virkelig, sannelig) dette var jammen rart! | jammen tok det lang tid! sammentrukket av ja (så) menn, se mann 2
jammer
jammer subst. -en1 elendig, ulykkelig tilstand: leve i jammer og elendighet | det var en jammer uten like å se forholdene de levde under 2 det å jamre klagerop: de skadedes jammer | gråt og jammer jammeren over de høye skattene | jeg er lei av hans stadige jammer ty.
jammerdal
jammerdal (i uttr. for jorden som stedet for elendighet og lidelse) denne verdens jammerdal | forlate denne jammerdal dø ty., e. den lat. bibelutgaves in valle lacrymarum i tårenes dal (Sal. 84.7)
jammerligjammerlig adj. -1 ynkelig elendig: han skrek så jammerlig | være i en jammerlig forfatning 2 (brukt forsterkende til adj. og subst. som betegner en dårlig egenskap) han er jammerlig feig | filmen er et jammerlig makkverk se -lig
jammerlighetjammerlighet subst. -ense -het
jamrejamre v. -et-ing1 klage gråtende, hulkende: de sårede jamret seg | jamre av smerte døren jamret på hengslene 2 beklage seg: jamre over de dårlige tidene | han jamrer bestandig ty. avl. av jammer
jams
jams subst. -enplante i slekten Dioscorea med spiselige knoller kinapotet eng. yeams pl.; oppr. av senegalesisk nyami spise
jamsessionjamsession |dsjæmsesjen|subst. en, -simprovisatorisk samspill av jazzmusikere (også av musikere fra flere band) amer.-eng., 1. ledd slangvb. jam improvisere, 2. ledd sm. ord som sesjon; eg. 'sammenkomst for å improvisere'
jamsidesjamsides |-sies|adv. hoppe jamsides ɔ:med samlede ben og uten tilsprang | han landet jamsides sm. ord som jevnsides
jamt
jamt adv. (fam., folk., med forsterkende bet.) nå er det jamt slutt | jamt og samt støtt og stadig sa. ord som jevnt
jamvekt
jamvekt (sprv.) (omtrent) likelig fordeling av ordtrykk på to like lange stavelser likevekt 2
jamvektsord
jamvektsord ord som har el. har hatt jamvekt
jan
jan subst. -en(kortsp.) tapende spiller som ikke når et visst antall poeng eg. personnavnet Jan; i ty. brukt om dum person, jf. dumrian
janitsjar
janitsjạr subst. -en, -er1 (hist.) fotsoldat av et eget tyrkisk korps som særlig ble rekruttert av barn som var tatt som krigsfanger 2 musiker som spiller i janitsjarorkester 3 janitsjarmusikk: han er glad i janitsjar tyrk. yeni ceri; eg. 'den nye milits'
janitsjarmusikk
janitsjạrmusikk musikk av blåse- og slaginstrumenter, eg. som etterligning av tyrkisk (janitsjarenes) musikk
jansenismejansenịsme subst. -nretning i den katolske kirke i Frankrike (grunnlagt av den flamske biskop Cornelius Jansen 1585–1638) som legger vekt på viljens ufrihet og frelsen av Guds nåde alene se -isme
jansenistjansenịst subst. -en, -ertilhenger av jansenismen se -ist
jansenistiskjansenịstisk adj. -se -isk
jansky
jansky subst. en, -, enhet for radiobølgeenergi e. den amer. ingeniør K. Jansky 1905–50
jantelov
jantelov uttrykk for småskåren, tarvelig mentalitet, formulert i 10 punkter (Janteloven) av A. Sandemose i romanen «En flyktning krysser sitt spor» (1933): bli offer for janteloven til Jante den danske småby hvor bokens hovedperson vokste opp
januar
januạr subst. en årets første måned: vi fikk en kald januar | den 6. januar | (i brevdatering) Oslo, 6. januar 2004 | i januar (måned) | en av de siste dagene i (av) januar lat. januarius (mensis) avl. av Janus romersk gud for inngang og begynnelse
janusansiktjanusansikt to ansikter på samme hode (på samme måte som på bilder av guden Janus) (om sak el. person) vise et janusansikt vise seg fra to forskjellige sider, spille dobbeltspill til Janus, se januar
jaord
jaord subst. -etsamtykke løfte (om ekteskap): gi sitt jaord
japanbille
japanbille den planteskadende billen Popillia japonica
japanerjapạner subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Japan 2 bil av japansk fabrikat (t. forskj. fra amerikaner, europeer) 3 (sjøu.) japansk skip
japaneser
japanẹser subst. -en, -e(foreld.) japaner 1
japanskjapansk Ⅰ |el. -pạnsk|subst. et el. subst. -enjapansk språk: tale et godt japansk | han hadde ingen problemer med japansken substantivering av japansk II
japanskjapansk Ⅱ |el. -pạnsk|adj. -japansk industri, livsstil | japansk |jạ-| ris puffet ris se -sk
japp
japp subst. -en, -erungt, karrierebevisst næringslivsmenneske (som lever motebevisst og på stor fot) eng. yap, av Young Aspiring Professional ungt karrierebevisst yrkesmenneske; vel med hentydning til sl. yap høyrøstet tøv(ekopp)
jappekultur
jappekultur livsstil som er karakteristisk for japper
jappet
jappet, jappeteadj. -ete(fam.)
japs
japs subst. -en, -er(spøkef.) japaner eng. pl. av jap japaner
jardiniere
jardiniere |sjardiniæ̣r|subst. -n, -rskål, kurv e. l. til å plante (sette) blomster el. vekster i blomsterbord fr. avl. av jardin have
jare
jare subst. -n, -rsidekant på (vevet) tøystykke norr. jaðarr
jarkjark subst. -en, -er (mest dial.) 1 kant av fotbladet (hvor det er bredest) fotbladet ved roten av tærne tilsvarende del av fottøy 2 kant av håndflaten (især muskelen ved tommelfingerroten) visstn. besl. med jare
jarl
jarl subst. -en, -er1 gammelnorsk (og gammelsvensk) høvding over et større landområde (med troskapsplikt mot kongen) 2 (som gjengivelse av eng. earl) høy engelsk adelsmann norr. jarl
jarledømmejarledømme subst. -t, -rse -dømme
Jarlsberg
Jarlsberg, Jarlsbergostnorsk gulost av gauda-type, med store hull reg. varemerke; 1. ledd Jarlsberg, e. navnet på en sveitserost som ble fremstilt i Vestfold på 1800-tallet
jarop
jarop politikeren ble møtt av jarop fra tilhengerne
jasier
jasier subst. -en, -een som stemmer ja, som samtykker
jaskjask -et (sj.) 1 det å jaske 2 slurvet utført arbeid: artikkelen er bare noe jask til jaske
jaske
jaske v. -et-ing(sj.) arbeide slurvet sjuske: jaske arbeidet fra seg | jaske arbeidet av i en fart | jaske sammen noe stoff til en artikkel uviss oppr.
jaskerijaskeri subst. -etslurv sjusk se -eri
jaskete
jaskete adj. -eteslurvete
jaspis
jaspis subst. -en, -erhard, ugjennomsiktig, oftest rødlig kvartsart, brukt som smykkesten lat., gr., hebraisk
jaså
jaså adv. brukt for å uttrykke forbauselse, ironisk tilslutning el. bare for å kvittere for en (ny) opplysning: jaså, er det mulig? (fam.) nei jaså, da!
ja så mennja så menn se mann 2
jatagan
jatagan subst. -en, -ertyrkisk tveegget krumsabel tyrk.
jattejatte v. -et-ingsnakke en etter munnen: (særl. med adv. med) han bare jatter med uten å ta selvstendig standpunkt | jatte med en avl. av ja II
jatter
jatter subst. -en, -eperson som jatter
javakaffe
javakaffe kaffe fra Java
javaneser
javanẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Java
javanesiskjavanẹsisk adj. -se -isk
ja velja vẹl interj. adv. (brukt som svarord for å uttrykke samtykke, 'ordre mottatt' e. l.) 'du har å rette deg etter hva jeg sier' 'ja vel!' | ja vel, sersjant! brukt oppsummerende, jf. vel II A 4 det var lite å lære av foredraget, ja vel, men så var det til gjengjeld …
ja visst
ja vịsst interj.,adv. (sterkere enn ja) 'er det virkelig sant?' 'ja visst!' visst: ja visst er det sant!
jazz
jazz |jass|subst. -enmusikkform oppstått blant negre i USAs sydstater, med taktfasthet, synkopert rytme og improvisasjon som viktige elementer amer.-eng.; uviss oppr.; muligens et kreolsk ord
jazzballett
jazzballett (scene)dans til jazz el. lignende musikk, med rytmemarkering og sterk bruk av hofter og overkropp
jazzbandjazzband |-bæn(d) -bann|jazzorkester om 2. ledd se band II
jazzejazze v. -et-ing1 spille jazz 2 jazze opp en melodi ɔ:arrangere den som jazz til jazz
jazzifiserejazzifisẹre v. -te-ingarrangere som jazz jazze opp: en jazzifisert versjon av en Bach-fuge avl. av jazz
jazzrock
jazzrock blandingsform av jazz og rock