IR
IR Ⅱ infrarød: IR-stråling eng.
IR
IR Ⅰ infanteriregiment: IR 5
ir
ir subst. -en(dial.) uro urolig iver av vb. ire grue for
iraker
irạker subst. -en, -einnbygger av, person fra Irak
irakiskirạkisk adj. -se -sk
iraner
irạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Iran (Persia) person som taler iransk språk
iranistiranịst subst. -en, -ervitenskapsmann med iransk språk og kultur som fag se -ist
iransk
irạnsk adj. -iranske språk språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilie og som tales i Iran og Afghanistan
ire
ire subst. -n, -rirlender norr. pl. írar avl. av g. irsk Ériu Irland
irettesetteirẹttesette -else (se også irettesettelse)kritisere for upassende oppførsel: foreldrene, læreren irettesatte ham
irettesettelse
irẹttesettelse subst. -n, -rfå en irettesettelse (mil.) mildeste form for refselse: simpel og streng irettesettelse
iridiumirịdium subst. -etmetallisk grunnstoff (symbol Ir) til iris
iris
iris subst. -en, -er1 øyets regnbuehinne 2 planteslekt av sverdliljefamilien gr. 'regnbue', (som egennavn) regnbuens gudinne
irisblender
irisblender innstillbar blender i fotografiapparat o. a.
irisereirisẹre v. -te-ing(særl. om glass) spille i regnbuens farger avl. av iris
irish coffee
irish coffee |airisj kåfi|subst. en kaffe med (irsk) whisky, sukker og krem eng.
irisk
irisk subst. -en, -erfugl av slekten Acanthis av finkefamilien (torn-irisk og berg-irisk) nty.
iritt
irịtt subst. -enirisbetennelse
irlender
irlender subst. -en, -einnbygger av, person fra Irland irer
irokeser
irokẹser subst. -en, -eindianer av stammer i det østlige Nord-Amerika fr., indiansk
irokesiskirokẹsisk adj. -se -isk
ironiironịsubst. -enspott under skinn av at man mener det motsatte (f. eks. kritikk i form av ros): blodig ironi | fin ironi | skjebnens ironi (jf. skjebne 1)uventet tilfelle, hendelse som synes å ha inntruffet for å holde en for narr | romantisk ironi (i dikterverk) forfatterholdning som tillater seg å oppheve den illusjon som er skapt gr. eironeia forstillelse
ironiker
irọniker subst. -en, -eperson som ofte er ironisk person (især skribent, taler) som mestrer ironiens kunst: en stor ironiker
ironisereironisẹre v. -te-inguttale seg ironisk spotte: forfatteren ironiserte over samfunnsforholdene fr. avl.; ○ironi
ironiskirọnisk adj. -som preges av el. uttrykker ironi spotsk: være ironisk | et ironisk smil | uttalelsen var ironisk ment e. gr., se -isk
irr
irr subst. -etgrønt belegg som dannes på kobber og kobberlegeringer som er utsatt for fuktighet norr. eir kobber
irrasjonalirrasjonal adj. -t(filos., mat.) ikke rasjonal: irrasjonalt tall tall som hverken er et helt tall eller en brøk (t. forskj. fra rasjonal 2) lat., av in- 2 ograsjonal
irrasjonalitet
irrasjonalitet subst. -enfornuftstridighet: systemets irrasjonalitet er åpenlys
irrasjonell
irrasjonell adj. -eltfornuftstridig ufornuftig: en irrasjonell fremgangsmåte ikke fornuftstyrt (og derfor ubevisst, planløs e. l.): de irrasjonelle krefter i sinnet fr., lat., jf. rasjonell
irre
irre Ⅱ v. -et-ingflakke planløst omkring: irre omkring i gatene irre fra det ene til det andre ty. irren
irreirre Ⅰ v. -et-ingbli irret: kobber irrer i fuktig luft avl. av irr
irrealirreạl |el. ịr-|ikke-virkelig ikke-eksisterende til in- 2
irrealis
irreạlis subst. en (gram.) verbalmodus for det ikke virkelige; verbalsystemets uttrykk for dette (på norsk ved tidsforskyvning: hvis jeg visste det (nå), ville jeg si det | hvis jeg hadde visst det (da), ville jeg ha sagt det
irredentairredẹnta subst. -et, -er(ital., hist.) fremmedstyrt, ubefridd landområde ital.; av in- 2 og lat.redemptus løskjøpt, befridd
irredentismeirredentịsme subst. -nbestrebelser hos mindretallsbefolkning under fremmed styre for å bli forenet med moderlandet se -isme
irredentistirredentịst se -ist
irredentistiskirredentịstisk adj. -se -isk
irregularitetirregularitet |el. -tẹt|subst. -enuregelmessighet: irregularitet i rutetidene av in- 2 ogregularitet
irregulær
irregulær |el. -æ̣r|adj. -tsom avviker fra det regelbundne: irregulære tropper tropper som ikke er lovlig organisert mlat., av in 2 og regulær
irrelevans
irrelevans subst. -enmanglende relevans
irrelevantirrelevant adj. -ikke relevant saken uvedkommende uten betydning i vedkommede sammenheng: spørsmålet er irrelevant nylat., av in- 2 ogrelevant
irreligiøsirreligiøs adj. -tsom er uten (sans og følelse for) religion fr., lat., av in- 2 ogreligiøs
irreligiøsitet
irreligiøsitet subst. -enmangel på religiøs følelse
irreparabel
irreparạbel adj. -t-ble, uopprettelig ubotelig (lat.) irreparabile tempus ugjenkallelige tid lat. 'uerstattelig, ugjenkallelig'
irretirret, irreteadj. -etedekket av, belagt med irr: et irret(e) kobberkar avl. av irr
irreversibelirreversịbel som ikke kan reverseres, snus: en irreversibel prosess, utvikling av in- 2 ogreversibel
irrgangirrgang labyrint vanskelig vei hvor man lett farer vill: han er flink til å ta seg frem i politikkens irrganger | sinnets, assosiasjonenes irrganger ty.; til irre II
irrgrønn
irrgrønn grønn som irr: irrgrønne øyne
irrigasjonirrigasjọn subst. -enkunstig vanning overrisling utskylling lat. avl.; ○irrigere
irrigator
irrigạtor subst. -en, -er(med.) utskyllingsapparat til klyster o. a.
irrigere
irrigẹre v. -te-ingvanne overrisle lat. 'bringe vann til'
irritabelirritạbel adj. -t-ble, 1 (om organ e. l.) som lett reagerer på en påvirkning: ha en irritabel hud 2 (om person) som lett irriteres, bringes ut av humør: være trett og irritabel | ha et irritabelt vesen lat. avl.; ○irritere
irritabilitetirritabilitẹt subst. -ensenlat. avl.; ○irritabel
irritamentirritamẹnt subst. -et, -er1 stoff el. påvirkning som fremkaller irritasjon 2 noe som irriterer: parkeringen av trailere har lenge vært et irritament for beboerne i nærheten lat. avl.; ○irritere
irritasjonirritasjọn subst. -en, -er1 det å irritere(s): en lett irritasjon av huden 2 irriterthet ergrelse: fremkalle, vekke irritasjon | føle sterk irritasjon over noe lat. avl.; ○irritere
irritasjonsmoment
irritasjọnsmoment noe som forårsaker irritasjon
irritere
irritẹre v. -te-ing1 påvirke en organisme (slik at den blir sår, rød e. l.): røyk irriterer slimhinnene | irritert hud 2 ergre: han irriterer meg med sitt mas (i pt.) det er irriterende å bli avbrutt | han blir lett irritert | jeg ble irritert på ham | svare i en irritert tone | han var irriterende rolig lat. 'egge, pirre'
irskirsk Ⅰ -en el.subst. et irsk språk substantivering av irsk II
irskirsk Ⅱ adj. -som angår, skriver seg fra Irland: irsk setter, terrier, ulvehund | irsk voll veddeløpshinder i form av voll med grav(er) avl. av irer, se -sk