in
in Ⅰ ub. predik. adj. (fam.) i skuddet på moten:det som er in eng.
in-
in- 1 i inn på, til, mot 2 nektende forstavelse svarende til u- i bet. 1 lat. in prep.; i bet. 2 lat. in nektende forstavelse; foran l får den formen il-, foran b, m og p formen im-, foran r formen ir-
in absentia
in absentia |-sẹnt(s)ia|dømme en in absentia ɔ:i hans fravær lat.
in abstractoin abstrạcto i alminnelighet i og for seg (mots. in concreto )lat.
in absurdum
in absụrdum redusere noe in absurdum påvise at noe er meningsløst lat., jf. absurd
inadekvatinadekvat |el. -kvạt|adj. -som ikke passer i den aktuelle situasjon: inadekvate reaksjoner (jur.) upåregnelig (jf. adekvans) til in- 2
inaktivinaktiv ikke aktiv virkningsløs: insektmidler som er inaktive overfor visse dyr uvirksom ute av tjeneste: han har vært inaktiv i flere år til in- 2
inaktivere
inaktivẹre gjøre inaktiv
inappellabelinappellạbel |el. ịn-|avgjørelsen er inappellabel ɔ:kan ikke apelleres til in- 2
inaugurasjoninaugurasjọn subst. -en, -erdet å inaugurere(s): rektorinaugurasjon ved universitetet lat. vbsubst.; ○inaugurere
inaugurereinaugurẹre -teinnsette, innvie (til embete e. l.) i høytidelige former lat., av in- 1 og en avl., av augur
in blankoin blanko åpen uutfylt: underskriften er in blanko ital. bianco influert av fr. blanc se blank 3
inc.
inc. (ved signatur på kobberstikk) fork. for lat. incidit har skåret (det)
in casu
in casu i dette, foreliggende tilfelle: et brev til bilens eier, in casu meg lat., jf. kasus
incensere
incensẹre v. -te-ing(kat.) velsigne med røkelse ital.; avl. av lat. incendere sette ild på
incentiv
incentịv subst. -et, -ertilskyndelse til en bestemt handlemåte incitament stimulans: økonomiske incentiver eng., av lat. adj. incentivus som angir tonen
incestincẹst subst. -en, -erblodskam lat., av in- 2, ogcestus kysk
incestuøs
incestuø̣s adj. -tsom har karakter av incest
incitamentincitamẹnt subst. -et, -erstimulans spore: hans entusiasme og tillit virket på oss som et incitament til større innsats lat. avl.; ○incitere
incitereincitẹre v. -te-inganspore egge: en fengslende og inciterende bok lat. 'sette i bevegelse'; av in- 1 ogcitare, se sitere
in concretoin concrẹto i, med henblikk på det enkelte tilfelle (mots. in abstracto ) lat.
in contumaciam
in contumaciam |kåntumạkiam|dømme en in contumaciam dømme en innstevnet som har unnlatt å møte i retten lat.; av in i, og contumacia tross; eg. 'på grunn av tross'
in corpore
in corpore |kạ̊rpore|i fullt antall lat.; av in i, og corpus kropp, samlet gruppe
indantrenfarger
indantrẹnfarger pl. reg. kvalitetsnavn på en del av de mest ekte og bestandige fargestoffene nydannet til indigo og antracen en hard kullart
indeksindeks subst. -en, -er1 fortegnelse register: avhandlingen har en nyttig indeks over behandlede emner (om forh. i den kat. kirke) liste over forbudte bøker: sette en bok på indeks svarteliste:bli satt på indeks 2 merketall som (i matematikken) tjener til å adskille størrelser som betegnes med samme bokstav (f. eks. a₁, a₂, a₃) 3 avlesningsmerke el. -viser 4 (i antropologi) forholdstall som angir et mål i prosent av et annet, f. eks. hodets bredde i prosent av dets lengde 5 tall, mål for pris-, verdi- el. kostnadsutvikling for en gruppe varer, tjenester, verdipapirer e. l. indekstall: indeksen faller, stiger | indeksen gikk opp med to poeng i forrige kvartal lat. avl.; ○indikere
indeksere
indeksẹre v. -te-ing1 utarbeide indeks over 2 innarbeide i indeks
indeksfamilie
indeksfamilie tenkt familie av gjennomsnittstørrelse og med gjennomsnittlig forbruk som grunnlag for utarbeidelse av en leveomkostningsindeks
indeksregulere
indeksregulere regulere (lønninger, pensjoner, forsikringer) i samsvar med svingninger i prisnivået slik de kommer til uttrykk i en prisindeks
indekstall
indekstall forholdstall til bruk ved sammenligning av statistiske masser som ikke lar seg direkte sammenligne, særl. tall som angir leveomkostningers el. aksjekursers høyde sammenlignet med et basisår (som settes lik 100)
indekstillegg
indekstillegg lønnstillegg som følge av indeksstigning
indemnisere
indemnisẹre v. -te-inggi indemnitet
indemnitet
indemnitẹt subst. -en(jur.) ansvars- el. straff-frihet (især slik som parlament gir regjering etter at denne har foretatt en forfatningsstridig handling) senlat. avl. av indemnis uskadd
inder
inder subst. -en, -einnbygger av, person fra India lat. adj. indus avl. av gr. Indos elven Indus, landet øst for denne elven
inderlig
inderlig adj. -1 (om følelse, forhold e. l.) som kommer fra hjertet oppriktig fortrolig: det er mitt inderligste ønske | inderlig kjærlighet | han bante inderlig | vitenskap og kunst i en inderlig forening 2 (som forsterkende adv.) oppriktig i høy grad: han var inderlig glad i henne | det gjør meg inderlig ondt å høre | jeg vil så inderlig gjerne | nå er jeg inderlig (grundig) lei av dette (i kraftuttr.) jeg kan bli så inderlig forbannet | dæven han inderlig … da.; jf. norr. adv. innarliga på innersiden; påvirket i bet. av mnty. adv. innichliken fromt, andektig
inderlighetinderlighet subst. -ense -het
indeterminismeindeterminịsme den lære at viljen er fri den oppfatning at ikke-årsaksbestemte begivenheter kan finne sted til in- 2
indeterministindeterminịst se -ist
indianer
indiạner subst. -en, -eperson av urbefolkningen i Amerika (ikke eskimo); leke indianer og hvit ty., sp.; eg. 'inder' (idet spanierne oppr. trodde at Amerika var en del av India)
indianerfortelling
indiạnerfortelling fortelling, roman om (kamp mellom) indianere og hvite
indianskindiạnsk adj. -som hører til, er egen for indianerne ty., se -sk; eg. 'indisk', jf.indianer
indian summer
indian summer |indien sømmer|subst. en varmt, sommerlig vær etter at den egentlige sommer er forbi ungdommelig oppblomstring hos eldre mennesker eng.; eg. 'indiansk sommer'
indiapapir
indiapapir sterkt, tynt papir bibeltrykkpapir e. eng.
indifferensindifferẹns |el. ịn-|subst. -endet å være indifferent likegyldighet til indifferent
indifferentindifferẹnt |el. ịn-|adj. -1 (om person) likegyldig likeglad: være politisk, religiøst indifferent 2 indifferent stoff stoff som vanskelig el. slett ikke deltar i kjemiske reaksjoner | indifferent likevekt likevekt hos legeme som er understøttet el. opphengt i sitt tyngdepunkt (t. forskj. fra labil, stabil) lat., av in- 2 ogdifferre være forskjellig
indifferentismeindifferentịsme subst. -nlikegyldighet se -isme
indifferentistindifferentịst subst. -en, -erse -ist
indignasjonindignasjọn subst. -enharme (særl. over ondskap og urettferdighet): vise moralsk indignasjon | sterk indignasjon lat., se indignert
indignertindignẹrt adj. harmfull forarget: vi ble meget indignert over den behandling vi fikk perf. pt. av foreld. indignere, lat.; av in- 2 ogdignari anse for verdig
indigo
indigo Ⅱ ub. adj. indigoblå
indigo
indigo Ⅰ subst. -enet mørkeblått plantefargestoff, først utvunnet i India sp., lat. indicum indisk
indigoblå
indigoblå en indigoblå kjole
indigoblått
indigoblått subst. et indigo I
indikasjonindikasjọn subst. -en, -erantydning tegn pekepinn: den sene avgjørelsen er (gir) en indikasjon på uenighet om saken | klare indikasjoner | avbrytelse av svangerskap på sosiale indikasjoner ɔ:av sosiale hensyn (t. forskj. fra medisinske indikasjoner) lat. avl.; ○indikere
indikativindịkativ subst. -en, -erverbalkategori, modus, som uttrykker kjensgjerninger: i fortellende utsagn står verbet i indikativ ( jf. konjunktiv, imperativ) verbalform i denne modus: det er flere indikativer enn konjunktiver i teksten lat. avl.; ○indikere
indikativiskindịkativisk adj. -se -isk
indikatorindikạtor subst. -en, -er |-tọrer|1 (kjem.) stoff som viser tilstedeværelsen av andre stoffer, særl. stoff som har forskjellig farge i syre og base: pH-indikator 2 instrument som viser noe, f. eks. grafisk 3 kjennetegn: en svak inflasjon er en god indikator på høykonjunktur lat. avl.; ○indikere
indikereindikẹre v. -te-ing1 vitne om tyde på: de arkeologiske funn indikerer forbindelse med middelhavslandene | dette indikerer at … 2 vise, måle (et trykk, en arbeidsytelse) med indikator 2 indikert hestekraft (mål for den kraft en maskin produserer inklusive den kraft som forbrukes i selve maskinen, mots. effektiv hestekraft) lat. 'angi', av in- 1 ogdicare proklamere
indirekteindirekte 1 som virker, finner sted gjennom mellomledd, gjennom formidling: kulturpåvirkninger har ofte kommet til oss indirekte gjennom Danmark | indirekte valg ɔ:gjennom valgmenn | indirekte skatt skatt som ikke utskrives direkte på borgerne, men knyttes til forbruk | indirekte bevis bevis som støtter seg på påvisning av det motsattes uholdbarhet | indirekte tale gjengivelse av en persons tale i omskrevet form | indirekte belysning lys som ikke kommer direkte fra lyskilden men reflekteres fra vegg, speil e. l. | indirekte frispark frispark som det ikke kan scores på uten at ballen har berørt en annen spiller enn den som tok frisparket 2 (om ytring e. l.) som ikke går like på saken, men bruker omskrivninger: indirekte beskyldninger 3 (gram.) indirekte objekt se objekt lat., av in- 2, ogdirekte
indisereindisẹre v. -te-ing(med., om symptom) indikere (at en viss forholdsregel bør tas) sm. ord som indikere
indisiebevis
indịsiebevis bevis som hviler på indisier
indisiumindịsium subst. -siet, -sierforhold, omstendighet som gjør det sannsynlig at det man søker å bevise (især mht. straffeskyld), er riktig: fellende indisier | bli dømt på indisier; (med alm. bet.) indikasjon lat. 'tegn, merke', se indikere
indisk
indisk Ⅰ -en el.subst. et indoeuropeiske språk i India, Pakistan og Bangladesh
indiskindisk Ⅱ adj. -som angår, skriver seg fra India: indisk kultur | indiske språk | indisk bøffel, elefant, mandel, neshorn | indisk forsvar (i sjakk) | Det indiske hav e. lat. indicus, se -isk
indiskréindiskré (om person el. opptreden) som ikke er diskré taktløs: komme med indiskré bemerkninger | tør jeg være så indiskré (fri) å spørre om navnet? fr., lat., til in- 2
indiskresjonindiskresjon subst. -en, -er1 det å være indiskré 2 indiskré handling, ytring: begå indiskresjoner fr. avl.; ○indiskré
indiskutabelindiskutabel udiskutabel hevet over tvil til in- 2
indisponertindisponert adj. uopplagt (på grunn av sykdom el. illebefinnende): sangeren var indisponert perf. pt. av foreld. indisponere, til in- 2
indisponibelindisponibel ikke disponibel: indisponible midler til in- 2
indisposisjonindisposisjon subst. -endet å være indisponert utilpasshet: en lett indisposisjon avl. av foreld. indisponere, se indisponert
indium
indium subst. -etmetallisk grunnstoff, kjem. symbol In nylat.; til lat. indicum indigo
individ
indivịd subst. -et, -erenkeltvesen (også om plante) sett i forhold til art el. klasse, særl. enkeltmenneske (sett i forhold til gruppe, samfunn): individet og samfunnet | artsfremmede individer (ofte litt nedsett.) uønskede, løse, lyssky individer | et høyst forkomment individ lat., av in- 2 og dividuus som kan deles
individsiffer
indivịdsiffer ethvert av de tre første sifrene i personnummeret
individualisereindividualisẹre v. -te-ing1 tilpasse (f. eks. en metode) til det enkelte individ: lærere som individualiserer undervisningen 2 fremstille med individuelt særpreg: folkediktningen fremstiller typer, den individualiserer ikke avl. av individuell
individualismeindividualịsme subst. -n1 oppfatning som hevder individets rett og betydning i forhold til samfunnet (mots. kollektivisme) 2 dyrkning av ens personlige særpreg se -isme
individualistindividualịst subst. -en, -er1 tilhenger av individualismen (i bet. 1) 2 person som dyrker sitt særpreg og går sine egne veier se -ist
individualistiskindividualịstisk adj. -se -isk
individualitet
individualitẹt subst. -enindividuelt særpreg: mangle individualitet
individualpreventiv
individuạlpreventiv straff med individualpreventiv virkning ɔ:med avskrekkende virkning på gjerningsmannen (t. forskj. fra almenpreventiv, generalpreventiv) | individualpreventive hensyn
individualpsykologiindividuạlpsykologi 1 psykologi som studerer det enkelte menneskes sjeleliv (t. forskj. fra sosialpsykologi) 2 psykologisk retning grunnlagt av Alfred Adler
individuasjon
individuasjọn subst. -en(især psykol.) det å individuere(s)
individuellindividuẹll adj. -eltspesiell, særegen for det enkelte individ: understreke sitt individuelle preg ved å kle seg originalt | individuelle variasjoner forskjell fra det ene individ til det annet | individuell undervisning undervisning tilpasset den enkelte elev | individuelt medlemskap (mots. kollektivt) mlat. avl.; ○individ
individuere
individuẹre v. -te-inggi individuell form differensiere spesialisere avl. av individ
indo-
indo- gr. indos indisk
indoafrikansk
indoafrikansk som hører til, er felles for India og Afrika: den indoafrikanske fauna
indoeuropeer
indoeuropeer person av et indoeuropeisk folk el. av det folk som antas å ha talt det indoeuropeiske urspråk
indoeuropeisk
indoeuropeisk indoeuropeiske språk språk av en familie som omfatter flertallet av språkene i Europa og en rekke språk i Asia
indo-iransk
indo-iransk som hører til, er eiendommelig for de indoeuropeiske språk og folk i India og Iran
indokineser
indokineser (især eldre) betegnelse for person fra 'Indokina' (nåv. Kambodsja, Laos og Vietnam)
indoktrinereindoktrinẹre v. -te-ing(om person el. institusjon med autoritet) systematisk påvirke en til å innta en bestemt mening el. holdning e. eng.; av in- 1, og en, avl. av doktrine
indolensindolẹns subst. -endet å være indolent lat., av in- 2 og en avl. avdolere føle smerte
indolent
indolẹnt adj. -(om person, legning, temperament) dorsk, treg senlat. indolens ufølsom (overfor smerte)
indologindolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med indologi som fag se -log
indologiindologịsubst. -envitenskapen om indisk historie, språk og kultur se -logi
indologiskindolọgisk adj. -se -isk
indonesier
indonẹsier subst. -en, -einnbygger av, person fra Indonesia av indo- og en avl. av gr. nesos øy
indonesiskindonẹsisk adj. -se -isk
in dorso
in dorso |dårrso|på baksiden (av veksel) lat.
indreindre Ⅱ ub. adj. (se også innerst II)som befinner seg innenfor noe annet: husets indre rom | indre tjeneste (f. eks. i bibliotek, se indretjeneste 1) (i eldre spillestil) lagets indre høyre (jf. indreløper) | det indre Afrika | Indre Østfold | landets indre anliggender | EUs indre marked | indre blødning | indre sekresjon sekresjon direkte til blodet el. vevssaftene (om sentrale folk, kjerne) partiets, partiformannens indre krets som angår sjelelivet: indre konflikter, krefter | føle en sterk indre trang til noe | det indre øye fantasien | se noe for sitt indre blikk, øye | det er en indre sannsynlighet (en sannsynlighet som ligger i sakens natur) for at det vil gå slik jeg tror norr. innri; eg. komp. av inn
indreindre Ⅰ subst. et 1 indre del: en reise gjennom Afrikas indre | hulens indre 2 menneskes sjelsliv: være opprørt i sitt indre substantivering av indre II
indreindre Ⅲ v. -et-ingsy sammen med kantene innbrettet i fald avl. av indre II
indrefilet
indrefilet (på slaktedyr) filet nærmest ryggraden
indreløper
indreløper (på fotballag o. l., i eldre formasjon og spillestil) løper med plass innenfor ytreløperne
indremedisin
indremedisin del av legevitenskapen som omhandler indre sykdommer (som kan behandles uten operative inngrep)
indremedisiner
indremedisiner lege som er spesialist i indremedisin
indremisjon
indremisjon 1 kristelig, kirkelig virksomhet som drives i hjemlandet ved siden av de offisielle kirkelige organer 2 indremisjonsselskap: en institusjon som drives av indremisjonen
indrepolitisk
indrepolitisk landet har indrepolitiske vanskeligheter indremedisinsk jf. foreld. indre politikk, indrepolitikk innenrikspolitikk
indresekresjonindresekresjon se indre II
indresekretoriskindresekretorisk indresekretorisk kjertel kjertel med indre sekresjon (se indre II)
indretjeneste
indretjeneste 1 Postens indretjeneste arbeid som foregår uten direkte kontakt med kunden ved skranken (f. eks. sortering, forsendelse) 2 (mil.) puss- og ryddetjeneste i forlegningsrommene
induksjoninduksjọn subst. -en, -er1 logisk slutning fra enkelttilfeller til det almene innenfor et område (mots. deduksjon) 2 frembringelse av elektrisk strøm i en leder ved påvirkning fra magnetisme el. fra elektrisk strøm i en annen leder frembringelse (av fysiske fenomener) i sin alm. 3 (biol.) det at visse celler el. stoffer utløser en bestemt vekst hos visse andre celler el. gjør at visse andre stoffer dannes lat. vbsubst.; ○indusere
induksjonsapparat
induksjọnsapparat induktor
induksjonsbevis
induksjọnsbevis (matematisk) bevis fremkommet ved induksjon
induksjonskomfyr
induksjọnskomfyr komfyr med keramisk platetopp og induksjonsspoler under, som gir strøm til oppvarming av kokesonene
induktansinduktạns subst. -enindusert elektrisk motstand induktivitet: gjensidig induktans | selvinduktans fr. el. ty. avl. av lat. inductus, perf. pt.; ○indusere
induktivinduktiv adj. -t1 induktiv metode vitenskapelig metode som bygger på induksjon | induktiv definisjon | gå induktivt til verks 2 induktiv strøm induksjonsstrøm mlat. avl.; ○indusere
induktivitet
induktivitẹt subst. -eninduktans
induktorindụktor subst. -en, -erapparat som frembringer høyspent elektrisk strøm ved elektromagnetisk induksjon lat. avl.; ○indusere
indulgens
indulgẹns subst. -enoverbærenhet skånsel (kat.) avlat lat. avl. av indulgere bære over med
indulgent
indulgẹnt adj. -overbærende lat. pres. pt. av indulgere
in duplo
in duplo i to eksemplarer: kontrakten foreligger in duplo lat. av in i, og duplus dobbelt
induserbarindusẹrbar adj. -tse -bar
indusereindusẹre v. -te-ing1 (log.) slutte ved induksjon (jf. dedusere) 2 fremkalle elektrisk spenning ved induksjon: indusert spenning, strøm frembringe: bestråling som induserer lysutsendelse | indusert sinnssykdom ɔ:overført fra en annen person 3 (biol.) fremkalle ved induksjon: stoffer som induserer kreft lat., av in- 1 ogducere føre, lede
industri
industrịsubst. -en, -er1 næringsvirksomhet som består i bearbeidelse av råstoff (masse)fremstilling av produkter: industri, handel og jordbruk | industri og håndverk | kraftslukende industri | hjemmeindustri industrigren: våre nasjonale industrier 2 (fam.) industriaksjer: industri gikk litt opp på børsen i dag fr., lat. 'virksomhet, flid'
industrialisereindustrialisẹre v. -te-inglegge om til industridrift: industrialiseringen i jordbruket utbygge industrivirksomheten i: landet er høyt industrialisert avl. av industri
industrialismeindustrialịsme subst. -nproduksjonssystem med fabrikkdrift i stor stil og masseproduksjon avl. av industrialisere, se -isme
industriavfall
industrịavfall (ofte med tanke på skadelig, forurensende avfall)
industridesign
industrịdesign design av industriprodukter
industridiamant
industrịdiamant diamant til bruk i industrien (til sliping, boring)
industriellindustriẹll adj. -eltsom angår industri: drive industriell virksomhet | den industrielle revolusjon omlegningen av produksjonssystemet til fabrikkmessig masseproduksjon som begynte i England i slutten av 1700-tallet | industrielt rettsvern rettsbeskyttelse av patenter, varemerker o. l. | industrielt demokrati system som gir de ansatte del i en bedrifts ledelse ty., fr. avl. av industri
industrifisk
industrịfisk fisk beregnet til oppmaling e. l.
industriforbund
industrịforbund 1 Norges Industriforbund landsorganisasjon av norske industribedrifter 2 landsomfattende fagforening av alle arbeiderne i en industrigren
industrilandindustrịland (jf. i-land)land hvor industri er en fremtredende næringsgren
industriområde
industrịområde geografisk område (tomt(er)) med industri: industriområdene i Groruddalen | tomten er regulert til industriområde
industrispionasje
industrịspionasje spionasje for å sikre seg bedriftshemmeligheter
industristrøk
industrịstrøk (t. forskj. fra boligstrøk, forretningsstrøk o. l.)
industritran
industritran fiskeolje som brukes i industriell produksjon
industritåkeindustrịtåke jf. smog
industrivekstanlegg
industrịvekstanlegg statlig anlegg (bygninger m. m.) som skal oppmuntre til industridrift i strøk med svakt næringsgrunnlag
ineffektivineffektiv ikke effektiv: en ineffektiv metode | han er ineffektiv til in- 2
in effigie
in effịgie henrettelse in effigie (hist.) straffemåte hvor man 'henrettet' en avbildning av den dødsdømte når man ikke kunne få fatt i ham lat.; til effigies bilde
inegalinegạl ikke egal til in- 2
inertinẹrt adj. -treg (kjem., om stoff) ikke tilbøyelig til å inngå kjemisk forbindelse lat. iners, av in- 2 ogars dyktighet
inerti
inertịsubst. -en1 uvirksomhet dorskhet treghet 2 (i mekanikken) treghet lat.
inertial-
inertial- |inærtsiạl-|treghets-
inessivinessiv subst. -en, -ergram. kasus som angir at noe befinner seg inne i noe av in- 1 og en avl. av lat.esse være
inessiviskinessivisk adj. -se -isk
in excelsisin excelsis |eks-tsjẹlsis|(rel.) i det høye(ste) jf. gloria IIlat.; jf. eksellere
in extenso
in extẹnso sitere noe in extenso ɔ:i sin helhet, uforkortet lat. av in i, og extensus utstrakt
in extremis
in extrẹmis på det ytterste i ytterste øyeblikk (især med., om tiden kort før dødens inntreden) lat.; jf. ekstrem
infallibelinfallịbel adj. -t-ble, (især om paven) ufeilbar mlat.; av in- 2 og en avl. avfallere feile
infallibilistinfallibilịst subst. -en, -ertilhenger av læren om pavens ufeilbarhet se -ist
infallibilitet
infallibilitẹt subst. -enufeilbarhet
infam
infạm adj. -tnederdrektig avskyelig ondskapsfull: oppføre seg infamt | infame beskyldninger | et infamt smil lat. 'beryktet, vanærende'; av in- 2 og en avl. av fama rykte
infamere
infamẹre v. -te-ingæreskjelle (mest i pres. pt.) infamerende beskyldninger lat.
infami
infamịsubst. -enæreløshet ærestap fr., lat.
infamitetinfamitẹt subst. -en, -er1 det å være infam 2 infam handling el. ytring avl. av infam
infant
infạnt subst. -en, -erektefødt spansk kongesønn uten tronfølgerett sp. infante, av lat. infans lite barn
infanteriinfanterịsubst. -et, -erfotsoldater en hærs hovedvåpen: angripe med infanteri | tjenstgjøre i infanteriet sp. avl.; ○infant; eg. om unge, adelige soldater til fots
infanteribataljon
infanterịbataljon bataljon som består av tre-fire geværkompanier, stabs- og støttekompani
infanteriknapp
infanterịknapp ferdighetsmerke for dyktighet i infanteridisipliner
infanteriløp
infanterịløp militært terreng- og hinderløp med innlagte prøver på infanteridisipliner (skyting, måloppdagelse o. a.)
infanteriregimentinfanterịregiment (fork. IR) se regiment
infanteristinfanterịst subst. -en, -ersoldat el. offiser i infanteriet se -ist
infantil
infantịl adj. -t(om voksen) barnslig uutviklet umoden: oppføre seg infantilt senlat. avl. av lat. infans lite barn
infantilisere
infantilisẹre v. -te-inggjøre infantil: en infantiliserende oppdragelse
infantilismeinfantilịsme subst. -nutviklingshemning som ytrer seg i at en person fysisk (og psykisk) blir stående på barnetrinnet se -isme
infantilitet
infantilitẹt subst. -endet å være infantil
infantinneinfantịnne subst. -n, -rektefødt spansk kongedatter uten tronfølgerett f.-form til infant, se -inne
infarktinfạrkt subst. -et, -ersykdom i et organ (særl. hjertet) som følge av at pulsårene til organet tilstoppes mlat., av in- 1 og perf. pt. av lat.farcire stoppe til
infeksiøs
infeksiø̣s adj. -tinfeksjons-
infeksjoninfeksjọn subst. -en, -er1 det at smittestoff (av mikroorganismer) trenger inn i en organisme og fremkaller sykdom: bli smittet ved infeksjon 2 infeksjonssykdom betennelse: få en infeksjon lat. avl.; ○infisere
infeksjonssykdom
infeksjọnssykdom sykdom som skyldes infeksjon
infektivitet
infektivitẹt subst. -ensmittsomhet
inferioritet
inferioritẹt subst. -endet å være inferiør
inferiør
inferiø̣r adj. -t1 lavere underordnet 2 som står på et lite utviklet åndelig trinn lavtstående underlegen fr. 'lavere'
infernalskinfernạlsk adj. -djevelsk 'forbannet': holde et infernalsk leven e. senlat.; avl. av infernum underverden, se -sk
inferno
inferno |-fæ̣rrno|subst. -et, -erhelvete: brannstedet var det rene inferno av røk og ild ital., lat. infernum underverden
infigereinfigẹre v. -te-ing(gram.) innføye jf. infikslat.; av in- 1 ogfigere feste
infighting
infighting |infaiting|subst. -ennærkamp i boksing eng.
infiksinfịks subst. -et, -ergram. element som opptrer inne i et ord (t. forskj. fra prefiks, suffiks) lat. perf. pt. av infigere
infiltrasjoninfiltrasjọn subst. -en, -er1 inntrengning av væske o. a. i en substans, f. eks. kroppens vev fortykkelse i vevene pga. betennelse 2 det at en stat, et parti, en organisasjon e. l. søker å fremme sine interesser ved å plassere sine folk i andre grupper: drive infiltrasjon (mil.) enkeltsoldaters el. små avdelingers inntrengning på fiendtlig område mlat. avl.; ○infiltrere
infiltrasjonsvirksomhet
infiltrasjọnsvirksomhet infiltrasjon 2
infiltratinfiltrạt subst. -et, -er1 væske el. celler som har trengt inn i et organ: infiltrater i hornhinnen 2 infiltrert parti av et vev av in- 1 ogfiltrat
infiltrator
infiltrạtor subst. -en, -er |-tọrer|, infiltratø̣rsubst. -en, -erperson el. organisasjon som infiltrerer
infiltrereinfiltrẹre v. -te-ing1 (om væske, celler) trenge inn i et vev 2 drive infiltrasjonsvirksomhet: infiltrere en organisasjon av. in- 1 ogfiltrere
infinitesimalregninginfinitesimạlregning samnavn på differensial- og integralregning 1. ledd av lat. nyd. infinitesimus superl. av infinitus, se infinitt II
infinitiv
infịnitiv subst. -en, -erform av verbet (verbets 'grunnform') som uttrykker verbalhandlingen i sin alminnelighet uten å vise til tid el. person: 'komme' og 'gå' er infinitiver lat. (modus) infinitivus ubestemt (måte)
infinitivsmerke
infịnitivsmerke partikkel som i visse forbindelser settes foran en infinitiv (f. eks. å på norsk, to på engelsk)
infinittinfinịtt Ⅰ subst. -et, -erinfinitt verbalform substantivering av infinitt II
infinittinfinịtt Ⅱ adj. -1 (om verbalform) som ikke kan stå som predikatsverb (verbal) alene, men som må ha hjelpeverb: de infinitte verbalformer i norsk er infinitiv og partisipp jf. finitt II2 (mat.) uendelig ubegrenset: infinitte størrelser lat., til in- 2
infisereinfisẹre v. -te-inginnføre smittestoff i forpeste: drikkevannet var infisert av (med) kolerabakterier fylle, gjennomtrenge med noe uheldig: rasehat infiserte domstolene lat. 'forgifte, smitte', av in- 1 og-ficere gjøre
in flagranti
in flagrạnti på fersk gjerning lat.; av in i, og abl. av flagrans brennende
inflammasjoninflammasjọn subst. -en, -er(akutt) betennelse lat. avl.; ○inflammere
inflammatoriskinflammatọrisk adj. -som volder, er ledsaget av betennelse lat. nyd.; ○inflammere
inflammere
inflammẹre v. -te-inggjøre betent lat. 'antenne'
inflasjoninflasjọn subst. -en, -ervedvarende (kraftig) prisstigning og tilsvarende fall i pengeverdien (mots. deflasjon) det går lett inflasjon i superlativer ɔ:de blir lett svekket ved (for) hyppig bruk | det gikk inflasjon i æresmedlemskaper eng., lat. 'oppblåsing'
inflasjonistinflasjonịst subst. -en, -ertilhenger av inflasjonspolitikk se -ist
inflasjonistiskinflasjonịstisk adj. -inflasjonspreget: en inflasjonistisk utvikling inflasjonsdrivende: føre en inflasjonistisk politikk se -isk
inflatere
inflatẹre v. -te-ingutsette for inflasjon: økonomien må ikke inflateres for sterkt | vår inflaterte krone eng., lat. inflare blåse opp
inflatoriskinflatọrisk adj. -som angår, fører til inflasjon: en økonomi med sterke inflatoriske tendenser se -isk
infleksibel
infleksịbel ikke fleksibel ubøyelig
influensinfluẹns subst. -en, -er1 det å influere påvirkning (mest i sms. influensområde) 2 påvirkning på et uelektrisk legeme ved hjelp av et elektrisk ladet legeme mlat. avl.; ○influere
influensainfluẹnsa subst. -en, -eren ofte epidemisk, akutt infeksjonssykdom med forkjølelsessymptomer og muskelsmerter: ligge i influensa i dagligtale også (upresist) om kraftig forkjølelse i sin alm. ital.; sa. ord som influens
influensmaskin
influẹnsmaskin elektrisérmaskin
influensområde
influẹnsområde område som noe influerer på: motorveiens influensområde
influereinfluẹre v. -te-ingpåvirke øve innflytelse (på): etterspørselen influerer på prisene | la seg influere av noe(n) lat.; av in- 1 ogfluere flyte, strømme
info
info kortord for informasjon, til informasjon o. l.: info-adressat, info-møte
in folioin folio i halvarkstørrelse jf. folio 1
informantinformạnt subst. -en, -erperson man får opplysninger fra: min informant hevdet bestemt at … | informantene i en intervjuundersøkelse lat. pres. pt.; ○informere
informasjoninformasjọn subst. -en, -eropplysning(er) underretning: innhente, skaffe seg informasjon | sende en en brevkopi til informasjon ɔ:til orientering lat. avl.; ○informere
informasjonsplikt
informasjọnsplikt departementet sviktet sin informasjonsplikt overfor Stortinget
informasjonsteknologiinformasjọnsteknologi (fork. IT) teknologi som angår innsamling, behandling, lagring og formidling av data i digital form; jf. IKT
informasjonsverdi
informasjọnsverdi artikkelen er grundig, men har liten informasjonsverdi
informasjonsvitenskap
informasjọnsvitenskap læren om reglene for registrering, omforming og tolkning av informasjon (hvor elementer fra bl. a. logikk, språkvitenskap, psykologi og datateknikk tas i bruk)
informatiker
informạtiker subst. -en, -efagmann i informatikk
informatikk
informatịkk subst. -enlæren om systemer for registrering, lagring og gjenfinning av informasjon (viten)
informativinfọrmativ adj. -topplysende: møtet var både hyggelig og informativt, hadde informativ verdi | informativ reklame av lat. informatus, perf. pt.; ○informere
informator
informạtor subst. -en, -er |-tọrer|1 (hist.) huslærer 2 (sj.) informant
informereinformẹre v. -te-ingunderrette gi opplysning (om noe): informere pressen | opplysninger fra godt informerte kretser | på informert hold | han er informert om hva som skal skje | informere seg (skaffe seg opplysning) om noe lat., av in- 1 ogformare forme, danne
infra-
infra- under-, nedenfor lat.
infralyd
infralyd lydbølger med så lav frekvens (under 15 Hz) at de ikke oppfattes av det menneskelige øre
infrarød
infrarød infrarøde stråler ikke lysende stråler som i spektret ligger utenfor den røde del (d. s. s. ultrarød)
infrastruktur
infrastruktur alle viktige anlegg i et land til transport, samferdsel, forsyning av vann og elektrisk kraft o. l. (mil.) permanente anlegg (f. eks. flyplasser, radarstasjoner, magasiner) til tjeneste for forsvaret
inful
inful subst. -en, -er1 (i det g. Roma) hodebind som tegn på religiøs innvielse, båret av bl. a. prester og vestalinner 2 mitra lat. infula
infus
infụs subst. -et, -eruttrekk av plantedeler lat. perf. pt. av infundere helle i
infusjon
infusjọn subst. -en, -er1 innføring av væske i legemet under svakt trykk 2 infus lat. 'ihelling, inngydelse'
infusjonsdyr
infusjọnsdyr subst. -n, -ren art mikroskopiske, encellede dyr dekket med flimmerhår lat. nyd.; navnet skyldes at dyrene utvikler seg i stort antall i infusjoner (i bet. 2)
infusorie
infusọrie subst. -n, -rinfusjonsdyr
infusoriskinfusọrisk adj. -se -isk
ingefær
ingefær subst. -en 1 tørret rotstokk av ingefærplanten brukt som krydder 2 ingefærplante mnty., oppr. sanskr.; eg. 'hornlegeme'
ingefærplante
ingefærplante den sydasiatiske krydderplanten Zingiber officinale
ingefærøl
ingefærøl alkoholfri leskedrikk med ingefærsmak
ingeningen n. intet(se intet II, jf. ingenting, pl.) ingen, pron. 1 (brukt substantivisk) ikke noen: her slipper ingen inn | ingen annen enn han (ham) kunne finne på noe slikt | ingen ringere enn se ringe II | ingen av oss kjenner henne | ingen som helst | ingen nevnt, ingen glemt se nevne 2 2 (brukt adjektivisk) ikke noen: ingen steder | det har jeg ingen anelse om | ane fred og ingen fare | femti år er ingen alder | han er ingen selskapsmann | på ingen måte! | det er ingen sak å klare dette | ingen verdens ting akk. m. sg. av norr. engi
ingenium
ingẹnium subst. et begavelse talent geni ånd lat.
ingeniøringeniør |insjenjø̣r|subst. -en, -erperson med (vitenskapelig) utdannelse i planlegging, utførelse og ledelse av tekniske arbeider jf. sivilingeniørfr. avl. av ingenium i den mlat. bet. 'maskin'
ingeniørhøyskole
ingeniø̣rhøyskole treårig teknisk skole
ingeniørtropper
ingeniø̣rtropper pl. tropper som utfører militært ingeniørteknisk arbeid
ingeniørvåpen
ingeniø̣rvåpen den del av en hær som har med det ingeniørtekniske arbeid å gjøre, f. eks. brobygging
ingenlunde
ingenlunde adv. (mest arkais.) slett ikke: vi har ingenlunde oppgitt våre planer 2. ledd norr. lund måte, beskaffenhet, sinnelag
ingenmannsland
ingenmannsland 1 landområde som ikke er inndratt under noen stats overhøyhet 2 land mellom frontene for to fiendtlige hærer han befinner seg i et politisk ingenmannsland e. eng.
ingensteds
ingensteds adv. ingen steder: slike påstander hører ingensteds hjemme
ingenstedsfra
ingenstedsfra adv. ikke fra noen steder
ingentingingenting Ⅰ subst. et handlingen i boken munner ut i det rene ingenting substantivering av ingenting II
ingenting
ingenting Ⅱ |ved fremhevelse utt. og til dels skrevet: ingen ting|pron. ikke noe: å, det er ingenting å snakke om | jeg kjøpte det for nesten ingenting, for en slikk og ingenting | late som ingenting | skravle om alt og ingenting | forstå mindre enn ingenting | han har tatt en god eksamen, så det er ikke for ingenting han er glad | jeg kan stå på hendene som ingenting ɔ:med største letthet | det ligner ingenting det er ingen mening i det, det er for galt e. l.
ingenue
ingenue |ængsjenỵ|subst. -n, -r(rolle som) uskyldig, naiv ung pike fr., avl. av lat. ingenuus naturlig
ingrediens
ingrediẹns subst. -en, -erbestanddel (i en blanding): ingrediensene i en matrett | ingrediensene i en cowboyfilm, i en livsoppfatning lat. pres. pt. av ingredi inngå
ingressingrẹss subst. -en, -ersammenfattende innledning til en (avis)artikkel el. reportasje, hvor de sentrale poengene blir fremhevet lat. 'inngang, begynnelse', avl. av ingredi, se ingrediens
ingressivingressiv Ⅲ adj. -tavl. [ av ingress]
ingressiv
ingressiv Ⅱ subst. -et, -eringressivt verb
ingressivingressiv Ⅰ subst. -en, -er(i visse spr.) verbalform, aksjonsart som betegner at en handling begynner jf. aspekt 3substantivering av ingressiv III
ingven
ingven subst. lyske lat.
ingvinal
ingvinạl adj. -tlyske-
inhabilinhabil |el. -bịl|(om beslutningstager, f. eks. dommer, embetsmann, styremedlem) som ikke har rett til å avgjøre en sak fordi han selv eller hans nærmeste har personlig interesse av avgjørelsen ugild: betrakte seg som, bli erklært inhabil i en sak lat., til in- 2
inhabilitet
inhabilitet |el. -tẹt|subst. -endet å være inhabil
inhalasjoninhalasjọn subst. -en, -erinhalering av medikamenter lat. vbsubst.; ○inhalere
inhalator
inhalạtor subst. -en, -erinnåndingsapparat
inhalere
inhalẹre v. -te-inginnånde medisin i støv- el. dampform trekke tobakksrøyk ned i lungene: man inhalerer ikke når man røyker sigar lat. inhalare ånde på
inhibere
inhibẹre v. -te-ing1 (jur.) stanse forby 2 hemme, hindre reaksjon i nervesystemet lat.
inhibisjoninhibisjọn subst. -en, -erdet å inhibere(s) lat. vbsubst. til inhibere
inhibitorinhịbitor subst. -en, -erstoff som hindrer kjemisk reaksjon el. nedsetter reaksjonshastigheten (mots. katalysator) til inhibere
inhibitoriskinhibitọrisk adj. -inhibitorisk virkning se -isk
inhomogen
inhomogen |el. -gẹn|ikke homogen uensartet
in honorem
in honọrem til ære for lat.
inhumaninhuman |el. -humạn|umenneskelig grusom: inhuman fengselsbehandling lat., til in- 2
in infinitum
in infinịtum i det uendelige lat.
initialinitial Ⅰ |ini(t)siạl|subst. -en, -er1 (stor, kunstnerisk utformet) begynnelsesbokstav 2 (i pl.) et navns forbokstaver: ha sine initialer inngravert på sølvtøyet substantivering av initial II
initial
initiạl Ⅱ adj. -tbegynnelses-, første lat. avl. av initium begynnelse, jf. initiativ
initialord
initiạlord ord som består av forbokstavene i de ord som danner det egentlige navn, f. eks. 'NATO'
initiasjoninitiasjon |initsiasjọn|subst. -en, -eropptagelse i (hemmelig) samfunn el. orden innvielse vbsubst. til initiere
initiativ
initiativ |ini(t)siatịv|subst. -et, -er1 første, innledende skritt for å få noe i stand: saken ble reist på hennes initiativ | noen må ta et initiativ | ta initiativet til noe | han har hele tiden hatt initiativet ɔ:vært på offensiven 2 evne til å få noe i gang virkelyst tiltakslyst: hun er en kvinne med initiativ | industrireisingen ble overlatt til det private initiativ fr. avl. av lat. initium begynnelse
initiativrik
initiatịvrik en initiativrik forretningsmann
initiativtagerinitiatịvtager subst. -en, -e2. ledd avl. av ta
initiere
initiere |initsiẹre|v. -te-ing1 innføre gi støtet til: initiere en ny fremgangsmåte, praksis 2 (i adjektivisk perf. pt.) innvie: bare de initierte kan begripe dette lat. 'innvie'
injeksjoninjeksjọn subst. -en, -er1 innsprøytning av oppløsning under huden han trenger en injeksjon av godt humør 2 kvantum av innsprøytet oppløsning: injeksjoner på 1 cm³ senlat. avl.; ○injisere
injektor
injẹktor subst. -en, -erstrålepumpe som skaper høyere trykk dampinjektor nyd. av injisere
injisere
injisẹre v. -te-ingsprøyte inn (en oppløsning) under huden lat. injicere innkaste
injuriantinjuriạnt subst. -en, -erperson som har fremsatt injurier ærekrenker til injurie
injuriat
injuriạt subst. -en, -erperson som blir el. mener seg injuriert
injurie
injụrie subst. -n, -rærekrenkende ytring: bli dømt for injurier lat. 'urett, fornærmelse'
injuriereinjuriẹre v. -te-ingfremsette injurier (mot): injurierende uttalelser | føle, mene seg injuriert; beskyldninger fra en person som ham har ikke injurierende kraft lat. avl.; ○injurie
inka
inka subst. -en, -er1 tittel for herskeren i et område med nåværende Peru som kjerne, før spaniernes erobring 2 medlem av en gruppe indianske stammer som hersket der før den spanske erobring sp., peruansk
inkapabelinkapạbel ikke kapabel til in- 2
inkarnasjoninkarnasjọn subst. -en, -er1 Guds inkarnasjon ɔ:fremtreden som Kristus i menneskelig skikkelse 2 legemlig uttrykk for en idé, egenskap e. l.: moren stod for ham som inkarnasjonen av godhet og hjelpsomhet lat. avl.; ○inkarnere
inkarnatinkarnạt subst. -etkjøttfarge (især i malerkunst) mlat.; eg. perf. pt.; ○inkarnere
inkarnereinkarnẹre v. -te-ing1 den inkarnerte Kristus (jf. inkarnasjon 1) 2 legemliggjøre personifisere: han er den inkarnerte mistroiskhet | stykkets hovedperson inkarnerer slappheten og unnfallenheten, er den inkarnerte slapphet … senlat., av in- 1 og en avl. avcaro kjøtt
inkassator
inkassạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som har til yrke å drive inkassovirksomhet ital., jf. innkassere
inkassoinkạsso subst. -en, -erinndrivelse av fordringer: fordringen er sendt min advokat til inkasso | rettslig inkasso ital., av lat. in- 1, ogcapsa kiste, kasse
inkl.
inkl. inklusive
inklinasjoninklinasjọn subst. -en, -er1 den vinkel en planets baneplan danner med jordbanens plan vinkelen mellom den jordmagnetiske krafts retning og horisontalplanet 2 (foreld.) tilbøyelighet forelskelse lat. avl.; ○inklinere
inklinasjonspartiinklinasjọnsparti (litt.) ekteskap på grunnlag av gjensidig kjærlighet (t. forskj. fra fornuftsekteskap)
inklinatorium
inklinatọrium subst. -iet, -ierinklinasjonsmåler
inklinereinklinẹre v. -te-ing1 danne en spiss vinkel med et horisontalt plan 2 (foreld.) være, vise seg forelsket lat., av in- 1, ogclinare helle, bøye
inklinometerinklinomẹter subst. -et, -treinklinatorium se -meter
inkludere
inkludẹre v. -te-ing1 innbefatte medregne: transportomkostninger er inkludert i prisen | alt inkludert 2 (i pres. pt.) være åpen, vennlig og inkluderende (mots. avvisende, ekskluderende) lat. 'innelukke'
inklusiveinklusive adv. (ofte fork. inkl.) iberegnet: leien for rommet er 1100 kroner måneden inklusive lys og oppvarming | prisen er 900 kroner døgnet alt inklusive mlat. avl.; ○inkludere
inklusjoninklusjọn subst. -eninnbefatning lat. vbsubst.; ○inkludere
inkoativ
inkọativ Ⅱ adj. -tinkoative verb verb som betegner at en tilstand begynner, f. eks. 'stivne' (bli stiv) avl. av lat. inchoare begynne
inkoativinkọativ Ⅰ subst. -et, -erinkoativt verb substantivering av inkoativ II
inkognitoinkognito Ⅰ |inkạ̊gnito inkạ̊ngnito|subst. -et, -er1 hemmeligholdelse av ens virkelige navn og identitet: bevare, røpe sitt inkognito 2 fingert, påtatt navn substantivering av inkognito II
inkognito
inkọgnito Ⅱ adv. med hemmeligholdelse av navn og identitet: reise inkognito | fyrsten oppholdt seg inkognito i byen ital., lat. 'ukjent'
inkoherensinkoherẹns manglende sammenheng til in- 2
inkoherent
inkoherẹnt usammenhengende
inkolentnavn
inkolẹntnavn innbyggernavn (f. eks. pariser, polakk, nesning, selbygg) 1. ledd avl. av lat. incola beboer, innbygger
inkommensurabelinkommensurabel |el. -ạbel|vesensforskjellig som ikke kan sammenlignes: religion og vitenskap er inkommensurable (mat.) inkommensurable størrelser størrelser som ikke har noe felles mål senlat., til in- 2
inkompatibelinkompatibel |el. -tịbel|ikke kompatibel uforenlig til in- 2
inkompetanseinkompetanse manglende kompetanse fr., til in- 2
inkompetent
inkompetent ikke kompetent fr.
inkongruensinkongruens manglende kongruens lat., til in- 2
inkongruent
inkongruent ikke kongruent lat.
inkonsekvensinkonsekvens det å være inkonsekvent (trekk som viser) mangel på logisk sammenheng: det er lett å påvise inkonsekvenser i et slikt resonnement fr., til in- 2
inkonsekvent
inkonsekvent ulogisk som ikke følger et fast prinsipp: inkonsekvente handlinger | boken er inkonsekvent i bruken av faguttrykk fr.
inkonsistensinkonsistens |el. -ẹns|mangel på sammenheng og fasthet uoverensstemmelse til in- 2
inkonsistent
inkonsistent |el. -ẹnt|ikke konsistent usammenhengende
inkontinensinkontinẹns subst. -enmanglende evne til å holde på urin og/el. avføring av in- 2 og lat.continentia selvbeherskelse
inkontinent
inkontinẹnt adj. -som lider av inkontinens
inkorporasjoninkorporasjọn subst. -en, -erinkorporering innlemmelse vbsubst. til inkorporere
inkorporereinkorporẹre v. -te-inginnlemme: Hitler inkorporerte Østerrike i Tyskland ta inn oppta innarbeide: emner som er inkorporert i undervisningen senlat., av in- 1 og en avl. avcorpus legeme, se korpus II
inkrementinkremẹnt subst. -et, -er(mat.) mengde som verdien av en variabel økes med (mots. dekrement) lat.; av in- 1 og en avl. avcrescere vokse
inkrementellinkrementẹll 1 som gjelder inkrement 2 (IT) inkrementelt søk datasøk i en rullegardinmeny som gir flere mulige treff ut fra bokstavene som er skrevet i søkefeltet
inkubasjon
inkubasjọn subst. -en1 det å legge seg til å sove på hellig sted (i tempel) for å få en åpenbaring 2 smittestoffs utviklingsprosess i inkubasjonstiden: inkubasjonen tar én uke lat. avl. av incubare ruge ut
inkubasjonstid
inkubasjọnstid tiden fra et smittestoff har trengt inn i organismen til de første sykdomssymptomer viser seg
inkubator
inkubạtor subst. -en, -er1 rugemaskin 2 kuvøse
inkulturasjon
inkulturasjọn subst. -endet å tilegne seg sin gruppes el. sitt samfunns kultur e. eng. enculturation, 1. ledd sa. ord som in- 1
inkunabel
inkunạbel subst. -en, -blerbok som er trykt i boktrykkerkunstens første tid (før 1500; i Norden før 1550) lat. incunabula pl. 'vugge, begynnelse'
inkurie
inkụrie subst. -n, -rfeil som skyldes forglemmelse el. uoppmerksomhet: ved en inkurie var teksten til bildet falt ut lat. 'skjødesløshet'; av in- 2 og cura omhu
inkvisisjon
inkvisisjọn subst. -en, -erkatolsk domstol som oppsporet og dømte kjettere (ofte under bruk av tortur) avl. av lat. inquirere utspørre
inkvisitor
inkvisịtor subst. -en, -er |-tọrer|leder for inkvisisjon lat. 'undersøker'
inkvisitoriskinkvisitọrisk adj. -1 (jur.) det inkvisitoriske prinsipp i rettspleien, inkvisitorisk prosess det at påtalemyndighet og domstol er ett (slik at dommeren leder etterforskningen), t. forskj. fra akkusatorisk 2 strengt etterforskende ransakende: stille en inkvisitoriske spørsmål | et inkvisitorisk blikk se -isk
in medias res
in medias res (uten innledning el. omsvøp) rett på sak: fremstillingen går straks in medias res lat., av in i, medius midterst, og res sak, ting
in memoriam
in memọriam til minne om (bare etterstilt navnet): N.N. in memoriam lat.
in mentein mente se mente
inninn adv. 1 (om bevegelse, retning utenfra, borte fra) gå inn i et hus | kom inn! | ro inn til land | se en inn i øynene | puste inn | pakke noe inn (pakke inn noe) | ta inn årene (ta årene inn) | bilene kjørte inn i hverandre | gni noe inn med olje | beis trenger inn i veden | leie seg inn et sted | rykke inn en annonse – (som prep.) skipet gikk inn fjorden – (i mer overf. bet.) kreve inn avgifter | egle seg inn på en | slå inn på noe nytt | melde seg inn i en forening – (med svekket til-steds-betydning) høre inn under noe(n) (i kraftuttr.) inn i granskauen, inn i helvete o. l. | tale inn noe på lydbånd | vannet kokte inn | sovne inn | dette var et emne som han ikke ville inn på ɔ:ikke ville diskutere | sette seg inn i en sak | kjenne noe(n) ut og inn ɔ:grundig | jeg vet hverken ut eller inn ɔ:vet ikke min arme råd, er helt forvirret | gjerde inn et stykke jord | gå, komme, slå, ta inn osv., se under de enkelte vb. 2 (med tanke på tid, især på at noe begynner) gå inn i sitt tyvende år | desember gikk inn (begynte) med barfrost | det satte inn (begynte (plutselig)) med nattefrost | ringe julen inn | dag ut og dag inn dag etter dag 3 (brukt for å uttrykke at verbalhandlingen når den tilstand den har som mål) kjøre inn en bil | røyke inn en snadde | øve inn et musikkstykke 4 (idr.) fordel inn se fordel II 3 norr. inn
innad
innad adv. innover: organisasjonen har et godt samhold både innad og utad ɔ:både innover i rekkene og overfor utenverdenen
innadvendt
innadvendt adj. innesluttet grublende: han er innadvendt av natur | øynene hadde et innadvendt uttrykk
innadvendthetinnadvendthet subst. -ense -het
innanke
innanke bringe inn for ny behandling ved høyere rett: innanke en dom for Høyesterett
innarbeide
innarbeide -else1 gjøre kjent ved mer el. mindre reklamepreget virksomhet varen må innarbeides på markedet | (refl.) innarbeide seg i en bransje 2 få noe til å bli en (organisk) del av noe annet: det må innarbeides noen tilføyelser i manuskriptet
in natura
in natụra i naturlig tilstand: få betaling in natura ɔ:i varer lat., av in i, og natura natur, ting
in naturalibus
in naturạlibus i naturtilstand naken lat.; 2. ledd ablativ av naturalia n. pl. av adj. naturalis naturlig
innavl
innavl drive innavl ɔ:avl ved paring mellom dyr av nært slektskap det er for mye innavl i organisasjonen ɔ:for mye av at de samme personer stadig dominerer
innbake
innbake epler innbakes i kaken | barnet var innbakt med søle fra topp til tå
innballe
innballe (mest i perf. pt.) ligge innballet i ulltepper
innbarket
innbarket adj. -edeen innbarket (forherdet) råtamp eg. 'grundig barket'
innbefatte
innbefatte -elsemedregne inkludere: kost og losji er innbefattet i prisen | alt innbefattet
innbegrep
innbegrep (litt.) sum, forening av egenskaper som utgjør et hele: innbegrepet av moderne musikk | hun er innbegrepet av (det typiske uttrykk for, inkarnasjonen av) kvinnelighet e. ty.
innberetninginnberetning subst. -en, -er1 det å innberette 2 rapport: gi innberetning om en sak | sende innberetninger til departementet vbsubst. til innberette
innberetteinnberette saken ble innberettet til departementet | eksamensresultatet ble innberettet til Kongen (jf. innstilling 3) e. ty.
innbetale
innbetale beløpet bes innbetalt snarest
innbetaling
innbetaling subst. -en, -erinnbetaling av skyldig skatt | banken fikk mange innbetalinger
innbetalingskort
innbetalingskort (i postgiro)
innbille
innbille v. -bilte-bilning1 få til å tro (uten grunnlag i virkeligheten): og dette prøver du å innbille meg! | (refl.) det er bare noe du innbiller deg (som perf. pt.) en innbilt (ikke virkelig) fare 2 (refl.) ha falsk forestilling om noe: han innbiller seg at han er en ny Munch (i hånlig utrop) hva er det du innbiller deg! du må ikke tro du er noe! e. l. (i beskjedent uttr.) jeg innbiller meg (formoder, håper) at jeg skal klare det ty. einbilden; eg. 'danne et bilde'
innbilning
innbilning subst. -en, -er1 fri fantasi: være stor i egen innbilning | trusselen eksisterer bare i din egen innbilning 2 innbilt, falsk forestilling: det er bare innbilning at du har sett ham | han levde i den innbilning at jeg var død | tomme innbilninger
innbilningskraft
innbilningskraft forestillingsevne fantasi
innbilsk
innbilsk adj. -(om person) som har overdrevne forestillinger om seg selv: en innbilsk narr | er du innbilsk? avl. av innbille e. ty.
innbilskhetinnbilskhet -en se -het
innbinde
innbinde utstyre (bok) med fast bind: innbundne bøker
innbinding
innbinding subst. -en, -er1 det å innbinde: innbinding av bøker | sende en bok til innbinding 2 (konkret) bind: bøkene har vakre innbindinger | boken er litt løs i innbindingen
innbittinnbitt adj. ledsaget av undertrykt harme innett: han tok fatt med et innbitt uttrykk i ansiktet | innbitt raseri | en innbitt (iherdig, konsekvent) motstander av … 2. ledd perf. pt. av bite II
innblande
innblande (mest i perf. pt. og som vbsubst.) flere kjente politikere skal være innblandet i saken | han tåler ingen innblanding i sine affærer
innblikk
innblikk kjennskap en viss innsikt: gi, få innblikk i noe
innbo
innbo subst. -et, -ermøbler og annet løsøre som hører til en leilighet el. et hus: mesteparten av innboet gikk tapt ved brannen | firmaet omsetter hele innboer
innboks
innboks subst. -en-eri e-postprogrammer katalog for uklassifiserte mottatte meldinger
innbrenne
innbrenne -brente(mest i perf. pt. og som vbsubst.) en vase med innbrente figurer
innbrett
innbrett subst. -en, -erdel til å brette innover rand av papirark brettet innover
innbringe
innbringe i bet. 1-else1 føre, bringe inn: demonstranten ble innbrakt på politistasjonen 2 skaffe, gi (utbytte e. l.): salget innbrakte en pen fortjeneste | drive en innbringende (lønnsom) geskjeft
innbrudd
innbrudd det å bryte seg inn for å stjele: begå, gjøre innbrudd i et hus
innbruddspris
innbruddspris (spøkef.) svært lav pris
innbruddssikker
innbruddssikker et innbruddssikkert skap
innbryter
innbryter person som bryter seg inn et sted
innbuktning
innbuktning buktning innover: en flaske med innbuktning på midten
innbyinnby -delse (se også innbydelse)1 be en å komme et sted som gjest invitere: de innbød oss til selskapet | en av de innbudte ble forhindret fra å komme –oppfordre (til å delta i noe): banken innbyr til aksjetegning | bli innbudt til å delta i en konferanse 2 lokke friste: været innbyr ikke akkurat til badeliv i dag | innbydende småretter | en innbydende trykksak
innbydelse
innbydelse |el. -bỵdelse|subst. -n, -r1 avslå, motta en innbydelse 2 en trykt innbydelse
innbyder
innbyder subst. -en, -estå som innbyder til et arrangement, til andelstegning
innbyggeinnbygge -ing1 (mest i perf. pt.) et skap innbygget i veggen jf. bygge 22 omslutte med bygning(er): innbygge en åpen plass
innbygger
innbygger subst. -en, -eperson som bor et sted: byen har 300 000 innbyggere | innbyggerne av (i) byen, byens innbyggere 2. ledd avl. av bygge i bet. 'bo'
innbyrdesinnbyrdes ub. adj. 1 gjensidig: innbyrdes tillit | innbyrdes uavhengighet | innbyrdes undervisning undervisning hvor flinke elever deltar som hjelpelærere 2 (som adv.) gjensidig seg imellom: innbyrdes uavhengige størrelser | de hjelpes innbyrdes norr. innbyrðis innenbords; 2. ledd avl. av bord II
innbytteinnbytte subst. -t, -rdet å bytte inn: foreta innbytte av sin gamle bil | ved første innbytte hadde laget skaffet seg en to måls ledelse (jf. innbytter)
innbytter
innbytter subst. -en, -e(f. eks. i håndball og ishockey) spiller som trer inn i perioder av kampen i stedet for spiller som hviler
inndampe
inndampe -(n)ingfjerne væske fra en oppløsning ved koking
inndamper
inndamper inndampingsapparat
inndata
inndata data som er tilrettelagt for behandling i datamaskin (og som resulterer i utdata) tilført datamengde avløserord for eng. input
inndele
inndele dele, ordne et hele etter et visst system: Norge er inndelt i fylker
inndeling
inndeling subst. -en, -er1 det å inndele 2 måte som noe er inndelt på: klare inndelinger
inndra
inndra -dro el. -drog, v. -dratt-gningel. -gelse1 konfiskere: smuglergodset ble inndratt til fordel for statskassen | få førerkortet inndratt | den myntsorten skal inndras ɔ:gå ut av bruk | inndra (oppheve) et embete | innsamlingslistene inndras (tas inn, trekkes tilbake) mandag 2 trekke inn: jeg vil ikke at disse forhold skal inndras i debatten
inndrive
inndrive -ing el. -elsefremtvinge betaling av: inndrive skatter, bøter
inneinne adv. 1 (med påstedsbet.) innendørs hjemme: holde seg inne (f. eks. på grunn av sykdom) | lukke seg inne (også overf.) | sitte inne ɔ:i fengsel | alt høyet er inne ɔ:i hus | den varen har vi ikke inne (på lager) for øyeblikket | inne fra rommet hørtes dempet musikk | han er fra et sted langt inne i landet, inne på skogen | det er noe inne i meg (i mitt indre) som sier det holde seg inne (til venns) med en | mens vi er inne på (taler om) politikk, vil jeg gjerne få tilføye at … | han var inne på den riktige løsning; | saken er inne for Stortinget | sitte inne med stor kunnskap | brenne inne med noe ikke få sagt el. avsatt det | holde inne (tie) med noe | han er godt inne i emnet | være inne i bildet være aktuell | fam., e. eng. jf. in Ivære inne ɔ:på moten, i skuddet (fam.) tilståelsen, seieren satt langt inne ɔ:var vanskelig å tvinge frem (idr.) ha toppformen inne 2 (om tid) tiden er nå inne for (det er på tide) å avslutte møtet norr. inni
innearbeid
innearbeid innendørs arbeid: ute- og innearbeid
innebandy
innebandy innendørsidrettsgren hvor to seksmannslag spiller mot hverandre med bandykøller og ball på hallgulv
innebruk
innebruk innendørs bruk: sko til innebruk
innebygge
innebygge -ing(i perf. pt.) bygge inn: et skap med innebygget høyttaler i lønnsforhøyelsen var det innebygget kompensasjon for prisstigningen i forhandlingsperioden
innebyrdinnebyrd subst. -enkonsekvens betydning: han forstår ikke innebyrden av dette forslaget sv. vbsubst.; ○innebære
innebære
innebære ha som følge bety: industrireisning med alt hva det innebærer | forslaget innebærer en viss kritikk av regjeringen sv.
innefôring
innefôring fôring av buskap innendørs
innefrainnefra adv. og prep., (som prep.) inne fra(jf. innenfra, inne 1)lyden kom innefra (kottet)
innefrosset
innefrosset adj. --frosne, skipet lå innefrosset i isen innefrosne tilgodehavender rettmessige tilgodehavender som kreditor ikke kan disponere fritt (pga. krig, restriksjoner e. l.).
inneha
inneha -ving el. -elseeie ha: aksjemajoriteten, rettighetene innehas av norske interesser | inneha en rekord, et tillitsverv, en stilling e. ty.
innehav
innehav -et det å inneha, eie: innehav av aksjer, av verv vb. subst. til inneha
innehaver
innehaver subst. -en, -eperson som innehar eier: den nåværende innehaver av forretningen | de tidligere innehavere av embetet | han er innehaver av borgerdådsmedaljen, verdensrekorden e. ty.
inneholde
inneholde ha som (del av) innhold: frukt inneholder C-vitaminer | kofferten inneholdt bare personlige effekter | brevet, forslaget inneholder ikke noe nytt | det som inneholdes i forslaget e. mnty.
inneklemt
inneklemt adj. føreren ble sittende inneklemt i bilvraket etter kollisjonen | en liten, inneklemt bygd perf. pt. av foreld. inneklemme
inneklima
inneklima (om temperatur, luftfuktighet o. a. innendørs) regulere inneklimaet
inneklær
inneklær klær til bruk innendørs
inneksersere
inneksersere (gjentatte ganger) innøve: inneksersere riktig bruk av et apparat | inneksersere en i noe
innelukke
innelukke Ⅱ (mest i perf. pt. og pass.) lukke inne: følelsen av at man innelukkes i en hule | dyret må holdes innelukket | en innelukket (inngjerdet) gårdsplass
innelukke
innelukke Ⅰ subst. -t, -rlite, lukket rom: kassereren sitter i et innelukke med glassvegger
innemureinnemure (særl. i perf. pt.) du bør ikke sitte innemuret i stuen hele dagen jf. innmure
innen
innen prep. og konj. A (som prep.) 1 innenfor: uenighet innen regjeringen | et stridsspørsmål innen kirken | innen dette emnet | ha noe innen rekkevidde 2 (i tidsuttr.) i løpet av før: innen kort tid skal saken være avgjort | beløpet må være betalt innen 5. mai ɔ:senest i løpet av 5. mai B (som tidskonj.) før: det blir mørkt innen vi kommer hjem | innen hjelpen nådde frem, var båten allerede gått ned norr. innan, styrte gen., jf. innenbords, innenbygds o. fl., avl. av inn; eg. 'innenfra'
innenatinnenat adv. (i forb.) lese innenat lese opp av en skrevet tekst (jf. utenat)lese (stille) for seg selv og forstå det man leser: kan du ikke lese innenat!
innenatlesning
innenatlesning t. forskj. fra stillelesning
innenbords
innenbords ub. adj. som hører til inne i fartøy: innenbords utstyr (som adv.) gjøre rent innenbords (fam.) han har mye vett innenbords | (fam., oftest i formen innabords) han har fått for mye innabords ɔ:for mye å drikke eg. 'innenfor skipsbordene', jf. innen
innenbygdsinnenbygds ub. adj. innenbygds folk (som adv.) de som bor innenbygds jf. innen
innenbysinnenbys ub. adj. innenbys post | innenbys takst (som adv.) han er kjent både innenbys og utenbys jf. innen
innendørsinnendørs ub. adj. innendørs arbeid (som adv.) ha fullt opp å gjøre innendørs jf. innen
innendørsklima
innendørsklima inneklima
innenfor
innenfor prep. og adv. A (som prep.) på innsiden av: de hørte noen tusle innenfor døren | holde seg innenfor grensen av det mulige | ha venner innenfor alle partier | soveværelset ligger innenfor spisestuen (med tanke på fjord, dal, ferdselsvei) Fauske ligger innenfor Bodø (om bevegelse inn i et område) komme innenfor rekkevidde B (som adv.) vi hørte stemmer innenfor | dere får se å komme innenfor få foten innenfor i en bransje | (fam.) være innenfor være opptatt i en toneangivende krets e. l. havne innenfor ɔ:i fengsel, 'innenfor murene'
innenfra
innenfra adv. døren kan bare åpnes innenfra ɔ:fra innsiden | bygge opp en organisasjonen innenfra
innenlandsinnenlands adv. og ub. adj. innen landets grenser: reise innenlands | sjekken er bare gyldig innenlands (som adj.) innenlands telefonsamtaler jf. innen
innenlandskinnenlandsk adj. -regjeringen støttet den innenlandske produksjon se -sk
innenom
innenom prep. og adv. innenfor og forbi rundt på innersiden: seile innenom (et skjær)
innenriksinnenriks ub. adj. seile i innenriks fart 2. ledd gen. av rike, jf. innen
innenriksdepartement
innenriksdepartement (utenl.) departement for forskjellige indre anliggender
innenrikskinnenriksk adj. -innenriks: innenrikske flyruter se -sk
innenskjærsinnenskjærs adv. og ub. adj. holde seg, seile innenskjærs ɔ:innenfor skjærgården | innenskjærs farvann, seilas jf. innen
inner-
inner- med bet. 'indre, innvendig', mots. ytter- norr. innar-, av adv. innarr lenger inne; komp. til inn og inne
innerblink
innerblink treff innenfor en ring i sentrum av blinken
innerdør
innerdør indre dør av en dobbeltdør varedør
innerkant
innerkant indre kant holde seg på innerkanten av loven
innerlomme
innerlomme lomme på innsiden av jakke el. frakk: han hadde en flaske på innerlommen
innersideinnerside det var en krok på innersiden av døren jf. innside
innerskjerm
innerskjerm indre, beskyttende (bil)skjerm
innerst
innerst Ⅰ subst. -en, -er(hist.) person (arbeider) som bodde hos husmann el. gårdmann, men hadde egen husholdning omdannet av mnty. insete; eg. 'innesitter'
innerstinnerst Ⅱ adv. og adj. superl. (se også indre II)1 (som adj.) det innerste rommet | røpe sine innerste tanker | livets innerste (virkelige, egentlige) mening (i substantivisk bruk) jeg er rystet i min sjels (i mitt) innerste 2 (som adv.) sekken står innerst i kjellergangen | still deg innerst ved veggen! | skifte fra innerst til ytterst | innerst inne er jeg i tvil superl. til inn og indre II
innersving
innersving 1 det å svinge slik at man følger (vei)banens innerkant og får krapp sving: ta innersving (fam.) ta innersvingen på en (fullstendig) overgå en, sette en ut av spillet (ofte ved overrumplende trekk) 2 innerste sving på idrettsbane
innertelt
innertelt indre del av dobbelttelt
innesitter
innesitter subst. -en, -eperson som for det meste oppholder seg innendørs: påskevær for innesittere
inneslutte
inneslutte 1 (mht. militærstyrke) avsperre fra omverdenen: det lyktes å inneslutte opprørshæren i byen (i perf. pt.) han er innesluttet, har et innesluttet (innadvendt, fåmælt, tilbakeholdende) vesen 2 omgi og dekke: huset var innesluttet av flammer
innesluttethetinnesluttethet subst. -ense -het
innesnødd
innesnødd de satt innesnødd i hytta i tre døgn perf. pt. av foreld. innesnø
innesperre
innesperre (mest i pass., perf. pt. og som vbsubst.) holde en innesperret | slike burde innesperres | i flere døgn var vi innesperret av snømassene
innestengt
innestengt adj. være innestengt i et rom | han hørte på beretningen med innestengt harme | innestengt (tung, kvalm) luft, lukt perf. pt. av foreld. innestenge
innestå
innestå 1 stå inne: det innestår 1200 kroner på bankboken | ha et stort beløp innestående | (substantivert) ta ut hele sitt innestående 2 gå god garantere: jeg tør ikke innestå for at det er sant
innett
innett adj. -(om raseri e. l.) som man så vidt klarer å beherske: han forlot møtet i innett raseri (som adv.) banne, sverge innett ɔ:med undertrykt raseri, inderlig 2. ledd perf. pt. av ete; eg. 'som man har ett i seg'
innetter
innetter prep. og adv. innover inn langs: skipet stod innetter (fjorden) | innetter dalen
inneværende
inneværende adj. i inneværende (dette) år
innfall
innfall 1 krigersk angrep: germanerne gjorde stadige innfall i romerriket 2 idé innskytelse: få mange morsomme innfall | det er bare et løst innfall
innfallen
innfallen innfalne (hule) kinn | være blek og innfallen ɔ:avmagret perf. pt. av foreld. innfalle
innfallende
innfallende adj. som faller inn: innfallende lys pres. pt. av foreld. innfalle
innfallsmetoden
innfallsmetoden (fam.) etter innfallsmetoden usystematisk, etter de frie assosiasjoners metode
innfallsport
innfallsport åpning (særl. i grensefjell) som man kan gjøre innfall gjennom byen har vært en innfallsport for kulturpåvirkning sydfra
innfallsrik
innfallsrik rik på innfall 2
innfallsvinkel
innfallsvinkel vinkelen mellom en (lys)stråle og en linje (innfallsloddet) loddrett på den flate strålen rammer måte å nærme seg et problem på: betrakte et problem gjennom en bestemt innfallsvinkel
innfange
innfange (mest i perf. pt.) dyrene ble snart innfanget | jeg ble innfanget av stemningen på stedet
innfartinnfart innfarten til byen søndag kveld (jf. utfart)
innfartsparkering
innfartsparkering innnfartstrafikanters parkering i utkanten av byområde for å reise kollektivt til sentrum plass for slik parkering
innfartsvei
innfartsvei hovedferdselsåre inn til (større) by
innfatninginnfatning subst. -en, -er1 det å innfatte(s) 2 det som noe er innfattet i: briller med innfatning av gull | en edelsten i en vakker innfatning vbsubst. til innfatte
innfatte
innfatte forsyne med ramme: en gullring med innfattet rubin | ruter innfattet i bly
innfeit
innfeit (fam., om person) fet tvers igjennom
innfelleinnfelle -ingmest i perf. pt., jf. felle III 3 det var innfelt perler i lokket på skrinet
innfette
innfette -ing el. -fetninggni inn med fettstoff
innfiltre
innfiltre (mest i perf. pt.) røttene, tauene, organisasjonene var innfiltret i hverandre
innfinne
innfinne (refl.) han innfant seg (møtte opp) en hel time for tidlig | du har å innfinne deg her klokken 12 presis!
innfjordinginnfjording subst. -en, -erperson fra indre fjordstrøk se -ing 2
innflette
innflette (nå bare overf.) må jeg få innflette en bemerkning?
innflytelseinnflytelse |el. -flỵ-|subst. -n1 (på)virkning: stå under innflytelse av en | tysk innflytelse på norsk åndsliv | været kan ha innflytelse på humøret | ha, øve en avgjørende, sterk, hemmende innflytelse på noe(n) 2 evne til å påvirke makt: han er ikke uten innflytelse | gjøre sin innflytelse gjeldende | bruke, gjøre bruk av sin innflytelse eg. 'innstrømning'; e. mlat. influxus, influentia se influens; eg. om tenkt utstrømning fra stjernene som hadde innvirkning på menneskenes skjebne
innflytninginnflytning, -flyttingdet å flytte inn i hus, nybygg: innflytningen er nær forestående jf. tilflytte
innflytningsklar
innflytningsklar leiligheten er innflytningsklar i desember
innflytter
innflytter subst. -en, -eperson som er flyttet til stedet (især kommune) fra et annet sted i landet: en stor del av befolkningen i byen er innflyttere
innflyvninginnflyvning 1 flyvning ned mot en flyplass: flyet styrtet under innflyvningen 2 (jf. innkjøring 3)innflyvning av en ny maskin
innfløkt
innfløkt adj. innviklet: en innfløkt sak | et innfløkt system 2. ledd perf. pt. av norr. flœkja gjøre flokete
innfordre
innfordre innkreve
innforlive
innforlive v. -et-else (litt.) 1 gjøre til en levende del (av) sammensmelte (med): skuespilleren var helt innforlivet i sin rolle 2 han er innforlivet med (fortrolig med, vant til) forholdene (refl.) bli fortrolig med: innforlive seg i et miljø e. ty. og lat.
innforstått
innforstått adj. alle var innforstått med (forstod og godtok) følgene av vedtaket e. ty. einverstanden
innfri
innfri -else1 innløse betale tilbake: innfri et lån, en veksel 2 oppfylle: valgløftene er ikke blitt innfridd | han har innfridd de forventninger man stilte til ham | det norske laget innfridde ikke
innfrysing
innfrysing innfrysing av matvarer
innfulinnful meget lur og listig: han er innful | et innfult blikk til inn i forsterkende bet.
innfulhetinnfulhet subst. -ense -het
innfødsrett
innfødsrett ha innfødsrett i et land ɔ:de rettigheter som tilkommer en som er født i landet 1. ledd gen. av foreld. adj. innfød innfødt
innfødt
innfødt adj. som er født og oppvokst på det el. det sted: han er innfødt bergenser | få undervisning i fransk av innfødte lærere (substantivert) tale tysk som en innfødt –(ofte brukt om den opprinnelige befolkning i land utenfor Europa): den innfødte befolkning i Mellom-Amerika (substantivert) leve blant de innfødte i Afrika sen norr. innfœddr; påvirket av ty. eingeboren, eng. native
innfølende
innfølende adj. intuitivt forstående pres. pt. av foreld innføle e. ty.
innføre
innføre -ing1 føre, stikke inn: innføre en kanyle under huden 2 føre, bringe (varer) inn i landet importere: Norge må innføre korn | ordet er innført fra engelsk 3 ta i bruk bringe i anvendelse: innføre forbedringer i fengselsvesenet | innføre almen stemmerett | innføre en ny lærebok i skolen 4 føre, skrive inn (i protokoll e. l.): innføre et navn i folkeregisteret | innføre en post i et regnskap 5 gi elementær kunnskap om noe: innføre en i et emne | gi en innføring i Kants filosofi
innføringsbokinnføringsbok 1 (t. forskj. fra kladdebok)2 elementær lærebok jf. innføre 5
innførselinnførsel subst. -en, -sler1 det å innføre varer: vi har stor innførsel av frukt 2 innførte varer: verdien av innførselen var i år større enn noen gang før 3 innført (regnskaps)post: kontrollere innførslene vbsubst. til innføre
innføye
innføye -etel.v. -de-elseføye, sette inn: det må innføyes noen tilleggsopplysninger i fremstillingen
inngang
inngang 1 det å gå inn: inngang gjennom telleapparater | skatteinngang (i dåpsritualet) Herren bevare din utgang og din inngang (til ca. 1980: din inngang og din utgang) ɔ:all din ferd fra fødsel til død (jf. Salm. 121.8) 2 sted hvor man går inn passasje, port, dør e. l.: et hus med to innganger | hybel med egen inngang | billetter selges ved inngangen (om kanal, kabel e. l. hvor noe tas inn) en forsterker med innganger for pickup og båndopptager sted hvor noe begynner: løperen falt i inngangen til svingen 3 begynnelse innledning: holde en tale ved inngangen til det nye året 4 anerkjennelse tilslutning: hans ideer vant ingen inngang
inngangsbillett
inngangsbillett billett for å komme inn ved et arrangement den inngangsbillett landet må betale (det som må ytes, ofres) for å komme med i organisasjonen
inngangsbønn
inngangsbønn bønn som innleder gudstjenesten
inngangskone
inngangskone (hist.) kone som gikk i kirke første gang etter barnefødsel
inngi
inngi -velse1 sende inn levere: inngi et anbud | inngi anmeldelse på en til politiet | inngi protest 2 (litt.) gi la komme i bevisstheten: hendelsen inngav meg den forestilling, den tanke at … | inngi en mot, tillit
inngifte
inngifte Ⅱ (mest i pass. og perf. pt.) oppta i en slekt ved giftermål: de inngiftede medlemmer av en slekt | familiene er inngiftet i hverandre ɔ:forbundet gjennom ekteskap
inngifte
inngifte Ⅰ subst. -t, -rgiftermål innen slekten: fyrsteslekten degenererte på grunn av stadig inngifte
inngjerdeinngjerde -ing (se også inngjerding)gjerde inn: inngjerde en eiendom føle seg inngjerdet av kontrollbestemmelser
inngjerding
inngjerding subst. -en, -er1 det å gjerde inn 2 inngjerdet område: en inngjerding for dyr
inngni
inngni overflaten er inngnidd med fett
inngravere
inngravere navnet var inngravert i ringen
inngrep
inngrep 1 det å gripe inn: tannhjul som står i inngrep med hverandre 2 regulerende, kontrollerende handling: politiets inngrep førte til at demonstrantene spredte seg | det offentliges inngrep i prisdannelsen | han tåler ingen inngrep i sin personlige frihet | legen måtte gjøre et lite (operativt) inngrep avl. av gripe inn
inngripen
inngripen subst. en (litt.) det å gripe inn
inngripende
inngripende adj. samfunnet trengte inngripende (gjennomgripende, vidtrekkende) reformer e. ty.
inngrodd
inngrodd adj. 1 inngrodd negl negl som er vokst inn i kjøttet | et tak med inngrodd skitt | taket var inngrodd med skitt 2 rotfestet uutryddelig: en inngrodd mistro til valgløfter (om person) han er inngrodd (uforbederlig) hedning
inngyteinngyte -else(jf. gyte)(litt.) inngi fylle (en) med: hans faste holdning inngjøt respekt
inngå
inngå -else1 (bare i pt.) gå inn: inngående post (mest foreld.) inngå med (sende inn) en ansøkning til regjeringen 2 være del (av) være iberegnet: inngå i en beregning, sammenheng, i drøftelser, i helheten | avgift til staten inngår i beløpet (i pres. pt.) inngående post 3 en inngående (grundig) undersøkelse | saken ble drøftet inngående 4 avtale II slutte: inngå en overenskomst | inngåelse av ekteskap
inngående
inngående subst. et skipet er for inngående ɔ:på vei inn (til kysten, til havn e. l.) substantivering av pres. pt. til inngå
innhakk
innhakk skår, hakk inn i noe: gjøre et innhakk
innhav
innhav 1 mindre hav som ved sund el. strede er forbundet med et større hav 2 meget stor innsjø
innhefte
innhefte i boken er det innheftet noen blanke ark til notater
innhegneinnhegne -ing (se også innhegning)omgi med hegn inngjerde: hagen er innhegnet med en hekk
innhegning
innhegning subst. -en, -er1 det å innhegne: innhegning av et jordstykke 2 innhegnet område: i innhegningen trives hestene godt
innhente
innhente 1 skaffe seg: innhente opplysninger, tillatelse, anbud 2 ta igjen: innhente konkurrentene, forspranget | biltyvene ble innhentet av politiet | skjebnen innhentet ham | innhente det forsømte ved å arbeide overtid kjøre inn: toget klarte å innhente forsinkelsen
innholdinnhold subst. -et1 det som rommes el. er til stede i noe, jf. inneholde: innholdet av flasken rant ut | ta innholdet ut av kofferten | (i sms.) alkohol-, fett-, kubikk- o. fl. 2 stoff, emne behandlet i fremstilling: brevets innhold | referere innholdet av en roman | (mht. ytring i videste forstand, især kunstnerisk) skjelne mellom innhold og form | livet har ikke noe innhold (ikke noen høyere verdi) for ham lenger (i sms.) begreps-, bevissthets- o. fl. e. (mn)ty.; vbsubst. til foreld. innholde inneholde
innholdsliste
innholdsliste liste over (ethvert slags) innhold
innholdsløs
innholdsløs som er uten lødig innhold: et innholdsløst verk | innholdsløse timer
innholdsrik
innholdsrik en innholdsrik koffert, bok
innhoppinnhopp hopp innover (især i håndball om hopp inn i målfeltet idet man skyter, jf. hoppeskudd)
innhugg
innhugg (især om eldre kavaleri) angrep med blanke våpen: gjøre innhugg på fienden han gjorde kraftig innhugg i (på) steken | kjøpet betydde et merkbart innhugg i pengepungen
innhugge
innhugge (mest i perf. pt.) navnet var innhugget i fjellveggen
innhukkinnhukk subst. -et, -kort passasje, blindgate e. l. se hukk
innhul
innhul som buer seg innover konkav: en innhul snøskavl | innhule kinn
innhylle
innhylle byen lå innhyllet i tåke saken er innhyllet i uklare uttalelser
innhøste
innhøste -(n)ing; eplene er nettopp innhøstet innhøste erfaringer
inniinni prep. og adv. 1 (jf. inn)sett deg inni! ɔ:i bilen e. l. 2 (jf. inne)langt inni skogen
inniblant
inniblant adv. og prep. 1 (som adv.) iblant av og til: inniblant hørtes dempet musikk 2 innimellom 1
innimellom
innimellom prep. og adv. 1 (som prep.) han stod skjult innimellom trærne 2 (som adv.) inn mellom: pass opp for valsene så du ikke får hånden innimellom! inniblant 1: innimellom var han nokså klar i hjernen
innjage
innjage (litt.) innjage en (fylle en med) skrekk
innkalkulere
innkalkulere selgerens omkostninger innkalkuleres i salgsprisen
innkalleinnkalle -else el. -ing (se også innkallelse, innkalling)beordre en til å møte: bli innkalt til militærtjeneste | innkalle en til å vitne i retten | innkalle varamann | biblioteket måtte innkalle boken ɔ:kreve den tilbakelevert
innkallelse
innkallelse subst. -n, -r1 det å innkalle: innkallelse til møte 2 (om dokumentet) han somlet bort innkallelsen
innkalling
innkalling subst. -en, -erinnkalling til møte, tjeneste
innkallingsordre
innkallingsordre ordre om å møte (til militærtjeneste)
innkapsle
innkapsle (mest i perf. pt.) innkapslede bakterier (om person) være innkapslet i sine meninger ɔ:helt upåvirkelig av argumenter og motforestillinger
innkassereinnkassere oppkreve og ta imot betaling: innkassere kontingent (også om inkassovirksomhet) innkassere fordringer mot betaling ta til inntekt for seg: han kunne innkassere æren for lagets seier; ta inn: han innkasserte samtlige ruterstikk ital. avl.; ○inkasso, medin oppfattet som no. inn
innkast
innkast 1 (i fotball) kast fra sidelinjen når en motspiller har spilt ballen ut: laget fikk innkast 2 (konkret) det som kastes inn: innkastet i automaten er to kroner sted hvor noe kastes inn: søppelposen satt fast i sjaktens innkast 3 komme med innkast (bemerkninger, uttalelser) i en diskusjon
innkaste
innkaste jeg vil gjerne få innkaste en bemerkning
innkiltinnkilt adj. innkilt brudd brudd (på ben, arm e. l.) hvor bruddflatene er trykket inn i hverandre og blir stående fast, eventuelt i forskjøvet stilling 2. ledd. perf. pt. av kile II
innkjøp
innkjøp det å kjøpe inn: gjøre innkjøp | store innkjøp | varen koster 50 kroner i innkjøp
innkjøpe
innkjøpe (mest i perf. pt.) det ble innkjøpt en brukt sementblander
innkjøper
innkjøper funksjonær el. handlende som kjøper inn
innkjøreinnkjøre -ing (se også innkjøring) (mest i perf. pt.) 1 tilpasse, gjøre (helt) brukbar ved prøvekjøring: bilen, hesten, ordningen er ikke innkjørt ennå 2 innkjørt beløp var over kr 80 000 pr. hest 3 (i bil-, sykkelløp o. l.) innhente: han ledet lenge, men ble innkjørt | forsinkelsen ble innkjørt
innkjøring
innkjøring 1 det å kjøre inn: innkjøring forbudt 2 innkjørsel innkjøringsvei: han ble stående midt i innkjøringen 3 innkjøring av en ny bil 4 innkjøring av premiebeløp 5 innkjøring av konkurrenter
innkjøringsperiode
innkjøringsperiode begynnelse av (produksjons)virksomhet med tilpasning av driften til planlagt form og omfang: bedriften er ennå i innkjøringsperioden
innkjørselinnkjørsel subst. -en, -sler1 det å kjøre inn: innkjørsel forbudt 2 passasje, port e. l. hvor man kan kjøre inn: innkjørselen er for trang 2. ledd vbsubst. til kjøre
innklage
innklage innklage en sak for domstolene innstevne: han ble innklaget | innklagede møtte ikke
innklarere
innklarere klarere ved ankomst: innklarere skip, varer
innklemt
innklemt adj. gjenstanden var innklemt på midten
innklint
innklint adj. barnet var innklint med søle
innkoble
innkoble (mest i perf. pt.) strømmen ble innkoblet igjen etter stansen
innkoke
innkoke (mest i perf. pt. og som vbsubst.) vannet er helt innkokt ɔ:fordampet ved koking
innkommandere
innkommandere beordre militært personell til tjeneste
innkommanderingstillegg
innkommandẹringstillegg tidligere betegnelse for tjenestetillegg
innkomme
innkomme komme inn: det innkommer stadig bidrag til innsamlingen | (mest i perf. pt.) det er innkommet forslag om … | (som adjektivisk pt.) alle innkomne forslag blir nøye studert | innkommende post
innkomst
innkomst subst. -en, -er1 (idr.) det å komme i mål: se, vente på innkomsten 2 sted hvor man kommer i mål: innkomsten er ved klubbhuset 3 (litt.) inntekt: foreningen har store innkomster mnty., jf. komme inn
innkorte
innkorte med den nye broen blir kjøretiden innkortet med en time
innkretse
innkretse innsirkle (gradvis) bestemme: innkretse et problem
innkreve
innkreve -(n)ing; innkreve avgifter
innkvartereinnkvartere v. -te-inggi midlertidig husly (masse)innlosjere: soldatene ble innkvartert på gårdene i området | de som var blitt husløse på grunn av brannen, ble innkvartert på en skole e. ty.; jf. kvarter 2
innkvotere
innkvotere gi adgang, innpass ifølge kvoteringsregler: innkvotere kvinner i høyere stillinger
innlandinnland 1 det indre av et land: innlandet er dekket av store breer | bo, feriere i innlandet (t. forskj. fra ved kysten) 2 (ens eget) land (t. forskj. fra utland): han mottok hilsener både fra inn- og utland
innlandsfisk
innlandsfisk ferskvannsfisk unntatt vandrefiskene laks, sjøørret og sjørøye
innlandsfiske
innlandsfiske ferskvannsfiske
innlandsis
innlandsis stor bre av en tykkelse som skjuler landets topografi: innlandsisen på Grønland
innlandsklima
innlandsklima klima med kalde vintre og varme somre
innlaste
innlaste (mest i perf. pt. og som vbsubst.) varene var klare for innlasting
innlate
innlate (refl.) 1 (med prep. med) innlate seg (gi seg i snakk) med en (i pres. pt.) han er meget innlatende ɔ:gir seg lett i snakk med folk 2 (med prep. på) det spørsmålet vil jeg ikke innlate meg på ɔ:ikke gi meg inn på, ikke behandle | innlate seg (våge seg ut) på noe risikabelt
innledeinnlede -ning (se også innledning)begynne sette i gang: jeg innledet talen med å si at … | denne hendelsen innledet en ny periode i hans liv | innlede bekjentskap med en | ta de innledende skritt til en avtale være innleder:innlede til diskusjon om et emne | N.N. innleder
innleder
innleder person som begynner et diskusjonsmøte med et orienterende foredrag e. l.
innledninginnledning subst. -en, -er1 det å innlede: innledning til diskusjon begynnelse: et tilfeldig møte var innledningen til vårt bekjentskap | han gikk rett på sak uten innledning 2 innledende del: bokens innledning er på 23 sider vbsubst. til innlede
innledningsvisinnledningsvis adv. innledningsvis (som en innledning) vil jeg få peke på at … se -vis
innlegginnlegg 1 innlegging: vi holder på med innlegg av elektrisk lys i huset 2 noe som er lagt inn i noe annet: han er plattfot og må ha innlegg i skoene | bleie-, truseinnlegg | ammeinnlegg i brystholder (jf. innlegningsarbeid)en mahogniplate med innlegg av elfenben 3 fremstilling, uttalelse i debatt e. l.: ha, holde et innlegg | skrive et innlegg i avisen | seminarinnlegg 4 (i fotball o. l.) pasning inn (foran motstanderens mål): han scoret på et fint innlegg vbsubst. til innlegge
innleggeinnlegge i bet. 1-ing el. -legning, i bet. 2 -else1 (mest i pass. og perf. pt.) innlagt vann | en sightseeing er innlagt i programmet 2 han skal innlegges på sykehus | innleggende lege 3 (refl.) innlegge seg (vinne) fortjeneste av noe se fortjeneste 2
innleggssåle
innleggssåle såle (med en viss funksjon) til å legge inn fottøy
innlegningsarbeid
innlegningsarbeid dekorasjonsarbeid med innfelt materiale intarsia
innleie
innleie Ⅱ (mest i perf. pt.) leie inn: innleid hjelp
innleie
innleie Ⅰ subst. -ndet å leie inn: innleie av arbeidskraft
innleire
innleire (mest i perf. pt.) avleire inne i: kullaget var innleiret i skifer
innlemme
innlemme v. -et-elsegjøre til medlem, del av: organisasjonen ble innlemmet i LO | innlemme en i familien | det sjeldne frimerket ble straks innlemmet i samlingen | innlemmelse av et erobret landområde e. ty. eingliedern av Glied lem
innlendinginnlending subst. -en, -er(mots. utlending)konsesjonsmessig innlending en som etter konsesjonslovene har status som norsk
innlese
innlese -(n)ing; innlese noe på lydbånd
innlevelse
innlevelse subst. -ndet å leve seg inn i: skal man tilegne seg et dikt, kreves det både forståelse og innlevelse | innlevelse i en situasjon, tilstand
innlevereinnlevere -ing (se også innlevering)innlevere oppgaver til retting | innlevere sin avskjedssøknad
innleveringinnlevering subst. -en, -er1 innlevering av militært utstyr 2 (jf. utlevering 2)
innlosjere
innlosjere de ble innlosjert på et pensjonat | (refl.) innlosjere seg et sted
innlyd
innlyd (stilling som) språklyd inne i et ord (t. forskj. fra fremlyd og utlyd); i ordet 'sak' står vokalen i innlyd e. ty.
innlydende
innlydende adj. som står i innlyd: et innlydende fonem e. ty.
innlysende
innlysende adj. lett å innse opplagt: at han har rett, er innlysende (som adv.) det er innlysende riktig e. ty.
innlære
innlære (mest i perf. pt. og som vbsubst.) lære helt (så det blir rutine): innlæringen av bøyningsmønstre tar lang tid | slå om seg med innlærte sitater | innlærte bevegelser
innløp
innløp farvann som fører innover: innløpet til havnen avl. av innløpe, løpe inn
innløpe
innløpe subst. -løp, løp(e)tkomme inn: fra hele verden innløp gratulasjoner | det er innløp(e)t en melding
innløse
innløse -(n)ingskaffe seg pant e. l. tilbake ved betaling: han klarte ikke å innløse uret igjen | tidligere hadde seddelbankene plikt til å innløse pengesedler med (i) gull ɔ:utbetale sedlenes pålydende i gull – (om kreditor) bytte med annet betalingsmiddel: innløse en sjekk
innløseliginnlø̣selig adj. -se -lig
innløsningspapir
innløsningspapir (jur.) skylddokument som gir ihendehaveren rett til ytelsen fra vedkommende debitor, mot utlevering av papiret
innlån
innlån bankenes innlån især om pengemidler mottatt som innskudd
innlåne
innlåne (mest i perf. pt.) oppta ord som lånord: ordet er innlånt fra svensk
innlånsrente
innlånsrente innskuddsrente
innmari
innmạri |el. ịnn-|ub. adj. (fam.) innful utspekulert: et innmari spørsmål | ikke vær så innmari (brukt forsterkende) en innmari kjeltring (især som adv.) det gjorde innmari vondt visstn. e. innful av dial. marig morken
innmarkinnmark -en el. -at. forskj. fra utmarkdyrket mark eg. 'mark som er innenfor gjerdene'
innmarsj
innmarsj det å marsjere inn: musikk-korpset gikk i spissen under innmarsjen (på paradeplassen, stadion e. l.) | tyskernes innmarsj i Polen i 1939
innmat
innmat spiselige dyreinnvoller: lungemos lages av innmat det som er inne i noe: permene på boken var i stykker, så innmaten holdt på å falle ut | innmaten i en lommelykt
innmate
innmate -ingmate (arbeidsstykker o. a.) inn i maskin
innmater
innmater innmatingsmekanisme
innmed
innmed prep. og adv. (mest dial.) inne ved: det stod et tre innmed veggen
innmeldeinnmelde -ing el. -else (se også innmeldelse)(mest i perf. pt. og som vbsubst.) gi melding til rette vedkommende: innmelde tømmer for salg | det er innmeldt flere elever til skolen i år enn i fjor
innmeldelse
innmeldelse subst. -n, -rforeningen har mottatt flere innmeldelser
innmure
innmure (mest i perf. pt. og som vbsubst.) steinen står innmurt i veggen
innom
innom prep. og adv. 1 (som prep.) (som snarest) inne på, ved, hos: han var innom kontoret som snarest | båten går ikke innom det stedet | etter endt skolegang var han innom (arbeidet han en kort tid i) selgeryrket 2 (som adv.) kom, se, stikk innom hvis du har tid
innomhus
innomhus adv. innendørs sv.
innordne
innordne bringe på plass i noe annet og større: innordne noe i et hele (refl.) den enkelte må innordne seg under samfunnets lover
innovasjoninnovasjọn subst. -en, -erfornyelse nytt trekk forandring (til det bedre): tekniske og sosiale innovasjoner lat. vbsubst.; ○innovere
innovativ
innọvativ adj. -tfornyende banebrytende eng.; lat. avl.; ○innovere
innovator
innovạtor subst. -en, -er |-atọrer|fornyer
innover
innover prep. og adv. 1 (som prep.) bølgene slo innover stranden | han gikk innover heiene 2 (som adv.) skipet skal lenger innover i fjorden | skal vi spasere innover mot sentrum?
innovereinnovẹre -tefornye forbedre lat., av in- 1, ognovare fornye
innpakkeinnpakke -ing (se også innpakning)(mest i perf. pt. og som vbsubst.) varene var dårlig innpakket | barnet var godt innpakket i ulltøy
innpakning
innpakning subst. -en, -er1 det å pakke inn: innpakningen foregår ved en annen disk 2 (konkret) julegaver i kunstferdige innpakninger (fam.) de gamle planene, forslagene i ny innpakning
innpassinnpass subst. et skaffe seg innpass i (få adgang til) en familie, toneangivende kretser | få innpass (innarbeide seg) på markedet | de nye ideene vant hurtig innpass ɔ:utbredelse mnty., 2. ledd besl. med pass II
innpasse
innpasse passe inn gi harmonisk plass: husene er nydelig innpasset i landskapet | disse kjensgjerningene kan vanskelig innpasses i hans ideologi
innpassere
innpassere han ble stanset av portvakten da han skulle innpassere | inn- og utpassering
innpendler
innpendler innreisende pendler: byen har over 70 000 innpendlere
innpiske
innpiske -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) partiets representanter ble innpisket til avstemningen
innpisker
innpisker subst. -en, -emedlem av (nasjonal)forsamling som sørger for at hans partifeller møter (i tilstrekkelig antall) til avstemninger e. eng. whipper-in (nå whip)
innplanteinnplante sette noe inn i noe annet (jf. implantere) (mest i perf. pt.) innpode: respekten for autoritet er innplantet i ham fra barnsben av
innplassere
innplassere plassere noe inne i noe annet innpasse
innpode
innpode (mest i pass. og pt.) innpodede kvister | treet er innpodet med gravensten innprente: høflighet bør innpodes fra barndommen av
innprente
innprente (ved stadige formaninger e. l.) legge på hjerte: innprente en forsiktighet | innprente noe i sin hukommelse | innprente seg tid og sted for møtet
innpresset
innpresset adj. -edeen plate med innpressede figurer
innpust
innpust subst. -eninnpusting: ta innpust (især av iver) snakke på innpust
innpusting
innpusting det å puste inn
innpåinnpå prep. og adv. (jf. inn, inne)1 (som prep.) du må ikke gå innpå (bort til) en rasende okse | hale innpå (inn på) en | husene står helt innpå (like ved) hverandre | jeg liker ikke å ha ham så tett innpå livet 2 (som adv.) hale innpå | sett deg lenger innpå! ɔ:på benken | (mest dial.) snakke innpå (frempå) om noe (fam.) det koster innpå (nesten, bortimot) tusen kroner
innpåklint
innpåklint adj. (fam.) jeg liker ikke å leve helt innpåklint en annen
innpåmarsj
innpåmarsj (mil.) forflytning fra sikret område henimot tildelt angrepsmål
innpåsliten
innpåsliten påtrengende pågående: innpåslitne selgere
innrammeinnramme -ing (se også innramning)ramme inn: innramme fotografier danne ramme om omgi som ramme: plassen er innrammet av høye trær
innramning
innramning subst. -en, -er1 det å innramme(s) 2 noe som danner en ramme: håret dannet en vakker innramning om ansiktet
innrapportere
innrapportere rapportere til rette sentrale myndighet: saken er innrapportert til departementet | beløpet er innrapportert til skattemyndighetene
innredeinnrede v. -et-ning(se også innredning)forsyne værelse, hus med utstyr til et visst formål: huset skal innredes til kontorer | et luksuriøst innredet værelse
innredning
innredning subst. -en, -er1 det å innrede: holde på med innredning av et nytt butikklokale 2 indre utstyr i lokale, hus: en utstilling av innredninger for kontorer
innregulere
innregulere endre visningen på et instrument (etter kalibrering) for å få det til å vise nærmere riktig verdi
innreise
innreise subst. -nved innreisen i landet blir passet kontrollert | søke visum for innreise i et land
innretninginnretning subst. -en, -er1 det å innrette, rette inn: hælene sammen! innretning!; det å være innrettet, innsiktet (mot noe) 2 noe som er laget til et visst formål apparat 'tingest': han har konstruert en innretning som kan åpne døren automatisk vbsubst. til innrette
innretteinnrette v. -et-ing(se også innretning)lage i stand til et visst formål: kjøkkenet er praktisk innrettet | være slik innrettet (innrettet slik) at … –ordne arrangere: innrette undervisningen etter elevenes forutsetninger | (refl.) innrette seg praktisk | her har du jo innrettet (installert) deg meget hyggelig | han har innrettet (forberedt, innstilt) seg på at han ikke har lenge igjen – (mest fam., bare i perf. pt.) han er slik innrettet (skapt) at han ikke tåler å ha noen over seg e. ty.
innrigger
innrigger subst. -en, -ekapproingsbåt med tolleganger anbrakt på esingene eng.
innriminnrim rim mellom to stavelser i samme verselinje (t. forskj. fra enderim)
innringe
innringe -ningomringe: rømlingene ble til slutt innringet og tatt
innringer
innringer person som gir rette vedkommende telefonisk melding om noe el. som deltar i innringningsprogram
innringningsprogram
innringningsprogram kringkastingsprogram hvor lyttere/seere deltar ved å telefonere til studio
innrisse
innrisse (mest i perf. pt.) navnet var innrisset i platen
innrullereinnrullere v. -te-ingføre inn i militær utskrivningsliste utskrive: bli innrullert i Forsvaret e. ty., fr., jf. rulle I 2
innrykkinnrykk 1 det å innrykke innrykning: innrykk av en annonse | begynnelsesbokstavene i hvert avsnitt skal ha innrykk 2 innstrømning av folk: det var stort innrykk av turister i byen til innrykke
innrykke
innrykke -rykning1 rykke inn: innrykke en annonse i avisen 2 (mest i perf. pt.) ordet står innrykket ɔ:til høyre for de andre tekstlinjenes begynnelse | begynne med innrykket linje 3 (mest i pt. og som vbsubst.) innrykkende tropper
innrøke
innrøke, -røykesnadden er godt innrøkt
innrømmeinnrømme v. -et-else(se også innrømmelse)1 tilstede gi: ved kontant betaling innrømmes 10 % rabatt | innrømme elevene større frihet 2 vedgå erkjenne: du må innrømme at oppgaven er vanskelig | det innrømmer jeg åpent og ærlig | det må innrømmes, det skal villig innrømmes, det er bare å innrømme at … | han vil aldri innrømme sine feil e. ty.; 2. ledd rømme II; eg. 'overlate et rom el. [ hus til bruk ved å rømme det']
innrømmelseinnrømmelse subst. -n, -r1 det å innrømme 1: innrømmelse av rabatt | begge parter gjorde innrømmelser under forhandlingene ɔ:slo av på sine krav 2 (til innrømme 2)jeg har en innrømmelse å komme med (i sivilprosess) erkjennelse av motpartens krav el. av de forhold han bygger sin påstand på
innrømmelsessetning
innrømmelsessetning, innrømmelsesbisetningleddsetning (bisetning) hvis innhold står i en viss strid med hovedsetningens verbalhandling uten å hindre den (f. eks.: vi kommer, selv om det regner; han kjøpte den ikke, enda han han hadde penger nok)
innrømmelseskonjunksjon
innrømmelseskonjunksjon konjunksjon som innleder innrømmelsessetning
innsamle
innsamle samle inn: det er lykkes å innsamle 500 kroner | ordne et innsamlet materiale
innsamling
innsamling subst. -en, -er1 det å samle inn: innsamling av materiale 2 innsamlingsaksjon: flere innsamlinger ble satt i gang for å hjelpe de etterlatte
innsats
innsats subst. -en, -er1 løs del til å sette inn i noe annet: innsatsen i en billykt, en kakkelovn | peisinnsats 2 sum som settes inn i lotteri, spill e. l.: vinne et stort beløp på en liten innsats | fordoble innsatsen en skattejakt i urskogen med livet som innsats 3 (betydningsfull) medvirkning: takk for innsatsen! | yte en stor innsats (for en sak) | han gjorde en innsats (et krafttak) for å klare det 4 (i sang og spill) det å sette, falle inn: en presis innsats av trompetene | dirigenten gir innsatser ɔ:tegn når man skal falle inn e. ty.
innsatspokal
innsatspokal (idr.) pokal for innsatsvilje, for godt utført arbeid e. l.
innsause
innsause -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) fillene var innsauset med olje
innse
innse (ved ettertanke) forstå bli el. være klar over: jeg kan ikke innse at det er noe galt i det | jeg innser at jeg har tatt feil | innse nødvendigheten av noe | innse det unyttige i å …
innsegl
innsegl (litt., hist.) segl 1 merke 'stempel': hans skikkelse bar slitets og forsagelsens innsegl jf. norr. innsigli
innseileinnseile -ing (se også innseiling) (mest i perf. pt.) 1 seile inn (fortjeneste e. l.): innseilt valuta 2 (jf. innkjøre 1)båten er ikke innseilt ennå
innseiling
innseiling subst. -en, -er1 det å seile inn til land, havn 2 det å seile inn fortjeneste 3 løp, farvann som fører inn til by, havn: innseilingen til Oslo
innsende
innsende -ing el. -else(mest i perf. pt. og som vbsubst.) forslaget, manuskriptet er innsendt av N.N
innsender
innsender subst. -en, -eforfatter av innsendt artikkel: innsenderen ønsker å være anonym
innsetninginnsetning subst. -en, -er1 (sj.) det å sette inn: tanninnsetning 2 noe som er satt inn i noe innsats 1 vbsubst. til innsette
innsetteinnsette i bet. 1 og 3-ing (se også innsetning, innsettelse)1 (mest i perf. pt. og som vbsubst.) sette inn: han hentet noen saker som var innsatt hos naboen | innsatte penger | tyven er innsatt i varetektsarrest | de innsatte de som sitter i fengsel | innsetting av vindusglass | innsatte (kunstige) tenner 2 erklære berettiget til å inneha: bli innsatt i et embete | godseieren innsatte sin nevø som arving | det syn at øvrigheten er innsatt av Gud 3 gni inn impregnere: telegrafstolpene innsettes med kreosot
innsettelseinnsettelse subst. -n, -rdet var tre embetsinnsettelser i forrige uke vbsubst. til innsette 2
innside
innside indre side: kroken på innsiden av døren han kjenner engelsk fotball fra innsiden
innsidehandel
innsidehandel aksjehandel på grunnlag av fortrolig informasjon e. eng.; jf. inside information
innsig
innsig 1 det å sige inn: stoppe innsig av vann | sildestimer er på innsig mot kysten 2 noe (især fisk) som siger inn: det er registrert store innsig av torsk sted hvor noe siger inn: tette innsiget vbsubst. til sige inn
innsigelse
innsigelse subst. -n, -rprotest innvending: komme med, gjøre innsigelser mot en påstand | forandringen ble gjennomført uten innsigelser fra noen kant e. ty. Einsage som er dannet e. lat. interdictio forbud; jf. interdikt
innsikt
innsikt subst. -en, -ergrundig forståelse kyndighet: ha teknisk innsikt | skaffe seg innsikt i noe e. ty.
innsikte
innsikte (mest i perf. pt.) sikte inn: kanonen er innsiktet vi må innsikte undervisningen på å skape forståelse for faget
innsiktsfull
innsiktsfull kyndig og forstandig: en klok og innsiktsfull medarbeider
innsirkleinnsirkle (mest i perf. pt.) det området som er innsirklet på kartet se sirkle 2
innsjekking
innsjekking kontrollering og registrering av noe som passerer inn: innsjekking av passasjerer før flyavgang
innsjø
innsjø vannansamling som fyller en forholdsvis vid terrengsenkning: Mjøsa er Norges største innsjø | flommen forvandlet markene til en stor innsjø
innsjøfart
innsjøfart skipsfart på innsjø(er)
innsjøsport
innsjøsport vannskikjøring er en innsjøsport
innskipe
innskipe bringe ombord i skip: varene ble innskipet | (refl.) emigrantene innskipet seg med alt sitt utstyr
innskjerpe
innskjerpe v. -et-elseel. -inginnprente nøye: departementet vil innskjerpe at instruksen må følges e. ty.
innskjære
innskjære (mest i perf. pt. og som vbsubst.) en treplate med innskårne figurer kystlinjen er sterkt innskåret ɔ:har mange fjorder
innskjæring
innskjæring 1 det å skjære inn 2 noe som er innskåret: dype innskjæringer i kystlinjen
innskoleinnskole venne til skolegang: innskoling av førsteklassinger sv., se skole II
innskrenkeinnskrenke v. -et-(n)ing(se også innskrenkning)1 gjøre mindre redusere: innskrenke sitt personlige forbruk | landet innskrenket kongens myndighet | flere bedrifter måtte innskrenke ɔ:redusere driften 2 (i pt.) Norges regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk | pensjonatet har innskrenket (begrenset) skjenkerett | innskrenkende tolkning av en lovbestemmelse det at man gir bestemmelsen mindre rekkevidde enn det umiddelbart fremgår av ordlyden – (om person) lite begavet: han er noe innskrenket | ha en innskrenket (sneversynt, bornert) oppfatning av noe 3 (refl.) jeg får innskrenke meg til (begrense meg til, nøye meg med) å komme med et par bemerkninger | skadene innskrenket seg til et par bulker | han må lære å innskrenke seg ɔ:begrense sitt forbruk e. ty.; besl. med skranke
innskrenkethetinnskrenkethet subst. -enåndelig innskrenkethet se -het
innskrenkning
innskrenkning subst. -en, -erbedriften må gå til innskrenkninger på grunn av vanskelige avsetningsforhold
innskriden
innskriden subst. en (litt.) inngripen: en rask innskriden fra høyeste hold vbsubst. til skride inn
innskrift
innskrift subst. -en, -ertekst som er hugget el. risset inn: han ble overrakt en sølvpokal med innskrift | studere, tyde gamle innskrifter e. ty., lat.
innskrive
innskrive -(n)ing1 skrive inn: all verden skulle innskrives i manntall (Luk. 2.1) | beløpet er ikke innskrevet i regnskapsboken | innskrive seg som elev ved en skole 2 (i geometri) innskrive en firkant i en sirkel ɔ:konstruere den slik at alle hjørnene ligger på sirkelens omkrets
innskrumpet
innskrumpet adj. -edeskikkelsen var blitt liten og innskrumpet etter sykdommen
innskudd
innskudd 1 noe som er skutt inn som del av noe: setningen er et senere innskudd i manuskriptet 2 det å skyte inn: gjøre innskudd i en bank (om pengene) han tok ut hele innskuddet | betale innskudd for en leilighet
innskuddsbevis
innskuddsbevis bankkvittering for mottatt innskudd
innskuddsfri
innskuddsfri innskuddsfrie leiligheter
innskuddsleilighet
innskuddsleilighet (t. forskj. fra selveierleilighet og innskuddsfri leilighet)
innskuddsrente
innskuddsrente rente som bank gir for innskudd
innskyteinnskyte -ing (se også innskytelse)1 skyte inn: jeg vil gjerne ha innskutt et lite tillegg i manuskriptet | en innskutt leddsetning leddsetning (bisetning) som står inne i en hovedsetning | la meg få innskyte en bemerkning | "og så de eldre," innskjøt han | det innskutte beløp forrentes med 5 % 2 (mest i perf. pt.) innstille ved hjelp av prøveskudd: kanonen ble raskt innskutt mot målet
innskytelse
innskytelse |el. -ỵ-|subst. -n, -rplutselig tanke, idé: min første innskytelse var å redde meg selv | følge sine innskytelser
innskyter
innskyter subst. -en, -eperson som har satt penger i bank: banken forvalter innskyternes penger
innskåretinnskåret subst. -, -skårnese innskjære
innslag
innslag 1 det å slå inn: innslagene på kassaapparatet (til dels om stedet) tunnelinnslag 2 veft: innslaget i en vev 3 ombrettet kant av overtrekkspapir på bokperm, dekket av forsatspapiret 4 (bestand)del tilsetning: et av innslagene i underholdningsprogrammet | granskog med innslag av furu | et fargerikt innslag i gatebildet | det mongolske innslag i den russiske befolkning bet. 4 fra sv.
innslagspunkt
innslagspunkt det punkt hvor noe 'slår inn', dvs. begynner å virke: innslagspunktet for skatten bør forhøyes
innslått
innslått adj. få vindusrutene innslått | innslåtte kassabeløp
innsmett
innsmett subst. -et, -sted, åpning hvor man kan komme seg (smette) inn: han kjørte rundt og rundt kvartalet for å finne et innsmett til bilen
innsmigre
innsmigre (refl.) søke å innynde seg: innsmigre seg hos en (i pres. pt.) ha et innsmigrende vesen | innsmigrende stemme, tonefall, melodier
innsmugle
innsmugle (mest i perf. pt. og som vbsubst.) innsmuglingen av narkotika | få innsmuglet en bemerkning (i en felles uttalelse e. l.)
innsmurt
innsmurt adj. ansiktet var innsmurt med søle
innsnevreinnsnevre -ing (se også innsnevring)gjøre snever, smal: veien innsnevres her til en smal sti en innsnevret (trangsynt) tankegang
innsnevring
innsnevring subst. -en, -er1 det å innsnevre(s) 2 trangt sted trang passasje: dalen har flere innsnevringer
innsnike
innsnike (refl., især i perf. pt.) det har innsneket seg en trykkfeil
innsnitt
innsnitt snitt inn i noe: gjøre et innsnitt innskåret merke: et dypt innsnitt i barken på treet
innsnøre
innsnøre -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) innsnørte taljer var en tid moderne
innsovningsmiddel
innsovningsmiddel lett sovemiddel
innspare
innspare et stort beløp kan innspares ved skikkelig planlegging
innspill
innspill innlegg 4 idé, forslag; (ny) tanke: komme med et innspill i debatten | be om innspill på noe | en fellesuttalelse etter innspill fra avdelingene
innspilleinnspille -ing (se også innspilling) (mest i perf. pt.) 1 spille inn: melodien er ennå ikke innspilt på grammofonplate | innspille en film 2 tjene inn ved å spilles: innspilt fortjeneste på en film
innspilling
innspilling subst. -en, -er1 det å innspille: selskapet holder på med innspilling av en ny kriminalfilm 2 innspilt versjon: jeg har symfonien i en flott innspilling
innsprengt
innsprengt arkivet skal ligge innsprengt i fjell
innsprøyteinnsprøyte -(n)ing(se også innsprøytning)sprøyte inn: innsprøyte vaksine | en motor med direkte innsprøyt(n)ing (av drivstoff)
innsprøytning
innsprøytning subst. -en, -er1 det å innsprøyte: foreta innsprøytning av legemiddel 2 det som innsprøytes: gi en pasient en innsprøytning bedriften trenger en kapitalinnsprøytning | målet var den innsprøytning (stimulans) laget trengte for å komme på offensiven igjen
innspurt
innspurt spurt foran mål: løperen ble slått i innspurten (travel, hektisk) avslutningsfase: vi holder på med innspurten i byggearbeidet
innsteg
innsteg 1 innstigning 2 sted hvor man stiger inni eller opp på noe sykler med lavt innsteg
innstegsmodell
innstegsmodell rimelig modell bilfabrikkene har gjerne både dyre modeller og innstegsmodeller
innstendig
innstẹndig adj. -inntrengende inderlig: en innstendig anmodning, oppfordring | jeg vil innstendig (på det innstendigste) fraråde å … | han bad oss innstendig om å komme mnty., e. lat.
innstev
innstev omkved inne i en diktstrofe, (særl. i middelalderballader/folkeviser), også kalt mellomsleng og mellomstev
innstevne
innstevne innkalle til å møte for retten: siktede ble innstevnet sammen med to vitner
innstifte
innstifte -elsefå i stand (skikk, praksis) opprette: innstifte en orden, en pris | den oppfatning at ekteskapet er innstiftet av Gud
innstigningstyv
innstigningstyv tyv som trenger inn gjennom vindu e. l. fra f. eks. stige, gesims
innstikk
innstikk 1 det å stikke noe inn i noe annet 2 noe (især ark, seddel) som stikkes inn i noe annet (især hefte, blad)
innstillbarinnstillbar adj. -tsom kan innstilles: en maskin med innstillbar hastighet se -bar
innstilleinnstille -stilte; -ing (se også innstilling)1 regulere (noe) så det blir klart til bruk: innstille en kikkert, et fotografiapparat, et sikte forberede: bedriften er innstilt på en langvarig streik | jeg har innstilt meg på å leve sparsommelig; – (som adjektivisk perf. pt.) innstilt som har den el. den holdning: jeg er ikke innstilt på å vente | være positivt, velvillig innstilt til noe | en konservativt innstilt avis 2 foreslå: innstille en til forfremmelse | han er innstilt som nr. 1 til stillingen | innstille et forslag til vedtagelse 3 stanse bringe til opphør: innstille utbetalingene avlyse: flyvningen, flyet er innstilt på grunn av tåke
innstillinginnstilling subst. -en, -er1 det å innstille: innstilling av et apparat regulering: forandre innstillingen på et apparat holdning, stilling til noe: ha en liberal innstilling | de møtte med hver sin innstilling til problemet 2 forslag (til vedtak, ansettelse e. l.): avgi innstilling om noe, i en sak | komiteens innstilling ble fulgt 3 (av foreld. innstille innberette) beste karakter til embetseksamen (som det gis innberetning til Kongen om): ta eksamen med innstilling 4 stansing: vi må gå til midlertidig innstilling av driften vbsubst. til innstille
innstillingsråd
innstillingsråd subst. -et, -organ som kommer med forslag til ansettelsesmyndighetene om de søkere som bør komme i betraktning til en ledig stilling
innstramme
innstramme -stramning; banken har innstrammet lånevilkårene tiltakene virker innstrammende på landets økonomi | økonomiske innstramninger
innstrømning
innstrømning innstrømning av gass
innstudere
innstudere øve inn: innstudere et musikkverk, en tale, rolle | nøye innstuderte geberder
innstøpe
innstøpe -(n)ing(mest i perf. pt.) bringe harmonisk, riktig på plass (i et hele): få en detalj innstøpt i helheten
innsuge
innsuge interessen for musikk har han innsuget med morsmelken ɔ:tilegnet seg fra den tidligste barndom av
innsuginginnsuging, innsugningsubst. -en, -eri forbrenningsmotor, jf. takt 2
innsunken
innsunken, innsunketadj. -sunket, -sunkneinnsunken brystkasse
innsunket
innsunket adj. -sunkne, som har hulning innover innfallen: innsunket brystkasse | innsunkne øyne perf. pt. av foreld. innsynke
innsvinge
innsvinge v. -et-(n)ing (mest i perf. pt.) kåpen var innsvinget i ryggen
innsy
innsy (mest i perf. pt.) 1 sy inn i: pengene var innsydd i fôret 2 sy inn: kjolen var innsydd i livet
innsyn
innsyn det å se inn: hagen er skjermet mot innsyn fra gaten adgang til å kontrollere, gjøre seg kjent med: ligningsvesenets krav om innsyn i bedriftenes regnskaper | offentlig innsyn i forvaltningen
innsynge
innsynge (mest i perf. pt.) visen er innsunget på plate
innsøkk
innsøkk fordypning: et innsøkk i terrenget
innsåpe
innsåpe -(n)ing(mest i perf. pt.) han var grundig innsåpet i ansiktet før barberingen
inntainnta -gning el. -gelse (se også inntak)1 ta inn: man inntok en ny bestemmelse i loven | bedriften skal innta en del nye arbeidere | vi inntok middagen på hotellet 2 rykke inn i og legge under seg erobre: fienden inntok festningen festivaldeltagerne inntok byen (i pres. pt.) han har et inntagende (tiltrekkende, sjarmerende) vesen | en inntagende person, film 3 være inntatt i (tiltrukket av, forelsket i) en 4 besette legge beslag på: gjestene inntok sine plasser | han inntar en fremskutt plass i vårt kulturliv bringe seg i: innta liggende, sittende, stående stilling | (fam.) innta horisontalen | han inntok (viste, la for dagen) en avventende holdning | innta et fast standpunkt
inntakinntak 1 det å ta inn: forretningen gikk konkurs på grunn av for stort inntak av varer | inntak av elever –det å innta: inntak av føde, næring, alkohol 2 sted hvor vann, luft, elektrisk strøm e. l. føres inn: inntaket for vannledningen ligger for lavt | ventilasjonssystemet har inntak av friskluft på taket 3 innfallsport; inngang teorien gir (et) inntak til forståelse av... vbsubst. til innta,ta inn
inntakskostinntakskost subst. -en(merk.) summen av innkjøpspris og direkte innkjøpsomkostninger (frakt o. l.) for en vare: ved lagertelling skal inntakskosten ekskl. mva. oppgis som varens verdi til kost III
inntale
inntale (mest i perf. pt.) den norske teksten til filmen er inntalt av N.N.
inntappe
inntappe (mest i perf. pt.) bjelkene er inntappet i hverandre
inntaste
inntaste -ingskrive inn (data), registrere på tastatur
inntegne
inntegne 1 tegne inn: gaten er ikke inntegnet på bykartet | inntegne reiseruten 2 skrive inn: nye medlemmer inntegnes i ekspedisjonen | mange av de inntegnede talere frafalt ordet
inntektinntekt subst. -en, -er1 beste utbytte: en tilstelning til inntekt for misjonsarbeidet | pengene ble svindlet bort og kom aldri firmaet til inntekt | føre et beløp til inntekt ɔ:bokføre det på inntektssiden | dette faktum kan ikke tas til inntekt for (ikke anvendes til støtte for) hans teori | du kan ikke ta meg til inntekt for dette standpunktet 2 beløp, penger man tjener: han har en årlig inntekt på 350 000 kroner, har 350 000 kroner i årlig inntekt | en fast inntekt | tilfeldige inntekter | han har gode inntekter (god fortjeneste) av salget norr. inntekt; 2. ledd avl. av ta
inntektsbeskatteinntektsbeskatte (t. forskj. fra formuesbeskatte)bli inntektsbeskattet
inntektsfordeling
inntektsfordeling fordeling av inntekt etter inntektsart (f. eks. eierinntekt, produksjonsinntekt) el. inntektstagere: regjeringen gikk inn for en mer rettferdig inntektsfordeling
inntektsgivende
inntektsgivende adj. ha inntektsgivende arbeid
inntektsoverføring
inntektsoverføring jordbruket nyter godt av inntektsoverføringer fra staten
inntektsside
inntektsside side i regnskap(sbok) hvor inntektene føres opp: føre et beløp på inntektssiden
inntektstagerinntektstager subst. -en, -eperson som har inntekt (jf. lønnstager)
inntektsutjevning
inntektsutjevning utjevning mellom høyere og lavere inntekter ved inntektspolitiske tiltak (især progressiv beskatning)
inntelefonere
inntelefonere inntelefonere en annonse
inntil
inntil prep. adv. og konj. 1 (som prep.) bilen kjørte tett inntil fortauskanten | lene seg inntil veggen (om grense i tid) han skal bo her inntil neste mandag | inntil idag | trofast inntil døden | inntil videre (for en (ubestemt kortere) tid) vil jeg fortsette som før (om grense for mål, grad e. l.) bussen kan ta inntil 50 passasjerer | du kan bruke inntil 100 kroner på dette (om ytterste grense) gjenta noe inntil kjedsommelighet | være flott inntil ødselhet | trett inntil døden 2 (som adv.) sett deg inntil! ɔ:til bordet 3 (som tidskonj.) inntil du får deg et sted å bo, kan du gjerne holde til her
inntilbens
inntilbens ub. adj. gå inntilbens ɔ:med tåspissene vendt innover mot hverandre | være inntilbens
inntjene
inntjene (mest i perf. pt.) bedriften har i år inntjent et pent overskudd | maskinen er forlengst inntjent ɔ:har ført til at man har spart el. tjent mer enn den har kostet
inntjeningsevne
inntjeningsevne bedriftenes inntjeningsevne
inntog
inntog høytidelig ankomst og innmarsj: hærførerens inntog i byen foregikk med pomp og prakt våren har nylig holdt sitt inntog
inntransport
inntransport transport inn i lager el. produksjonsanlegg
inntre
inntre -delse(om person) tre inn: han er nylig inntrådt i styret | inntre i ektestanden (om forhold, tilstand e. l.) oppstå: det inntrådte et øyeblikks stillhet | døden må ha inntrådt momentant | forandringen inntrer (trer i kraft) 1. november
inntredeninntreden subst. en det å inntre: hans inntreden i styret har styrket bedriften vbsubst. til inntre
inntreffe
inntreffe (om begivenhet) hende finne sted: ulykken inntraff ved forbikjøring | døden inntraff få timer senere | på grunn av inntrufne omstendigheter er jeg forhindret fra å komme (foreld. el. spøkef. om person) ankomme: han inntraff presis etter avtalen
inntrengen
inntrengen subst. en det å trenge inn i: troppenes inntrengen i det nøytrale landet | berusedes inntrengen på (i) restauranten vbsubst. til inntrenge, trenge inn
inntrengende
inntrengende adj. 1 som trenger inn i: inntrengende fiendtlige styrker 2 gjennomtrengende: se på en med et inntrengende blikk dyptgående: en inntrengende analyse av et problem 3 innstendig: gi etter for inntrengende anmodninger | be en inntrengende om å komme
inntrenger
inntrenger subst. -en, -eperson som trenger seg inn
inntrengning
inntrengning beisens inntrengning i veden
inntrinninntrinn vannrett del av trappetrinn (t. forskj. fra opptrinn 2)
inntrukket-,
inntrukket-, adj. -trukneen katt med inntrukne klør
inntrykkinntrykk 1 (på)virkning: være mottagelig for inntrykk | boken ble skrevet under inntrykket av de første krigsbegivenhetene | reise for å samle nye inntrykk | en tale som gjorde (sterkt, dypt) inntrykk | han vil gjerne gjøre inntrykk ɔ:gjøre seg bemerket | han gir inntrykk av å være svært musikalsk 2 'bilde' forestilling: prøve å få, danne seg et inntrykk av noe(n) | fremstillingen gir inntrykk av troverdighet | jeg har (fått) et dårlig inntrykk av ham | jeg har (fått) inntrykk av at han gjerne vil komme e. ty. Eindruck som er dannet e. lat. impressio, jf. impresjonisme
inntrykksøm
inntrykksøm mottagelig for inntrykk: inntrykksømme barnesinn
inntrønder
inntrønder person fra Inntrøndelag
inntulle
inntulle (mest i perf. pt.) barnet var inntullet i tepper
inntun
inntun indre tun på eldre gårdsanlegg
inntørketinntørket adj. -edeet inntørket elveleie (jf. tørke II) | en gammel, inntørket jomfru
in nuce
in nuce |in nuke|i et nøtteskall kortfattet som en kime i sin begynnelse: her ser vi problemet in nuce lat. 'i en nøtt'
innunderinnunder prep. og adv. 1 inne under: overnatte innunder en berghammer | innunder jul jf. inn 12 inn under: gå ikke innunder den skavlen!
innvalg
innvalg 1 innvelgelse: innvalg av medlemmer i et akademi 2 (i telefoni) direkte linjevalg inn til lokaltelefon uten å måtte gå om sentral(bord)
innvandre
innvandre komme fra utlandet for å slå seg ned for godt: han er innvandret hit fra Italia | en innvandret dyreart
innvandrer
innvandrer innvandret person: innvandrere fra mange land | (om annet levende vesen) innvandrere i fuglefaunaen
innvarsle
innvarsle bebude innlede: regjeringens beslutning innvarslet en ny politikk
innved
innved prep og adv. inne ved: stolen står innved veggen
innvei
innvei (særl med prep. på) på innveien til byen traff jeg N.N.
innveie
innveie innlevere og veie: innveiingen av melk ved meieriene | innveid mengde
innveksle
innveksle (mest i perf. pt. og som vbsubst.) jeg fikk innvekslet valutaen i banken
innvelge
innvelge -ing el. -else; bli innvalgt i et akademi, i et styre
innvendeinnvende (se også innvending)anføre som motgrunn: jeg har mye å innvende mot forslaget | han innvendte at det ville ta for lang tid
innvendiginnvendig adj. -1 som hører til i det indre av noe: huset må repareres både innvendig og utvendig | en del innvendige arbeider må foretas i bygningen | han skalv innvendig 2 innvendig loop se loop (mn)ty.
innvendinginnvending subst. -en, -erytring hvor man innvender noe motytring: komme med innvendinger | jeg kommer ikke til å gjøre (reise) innvendinger mot forslaget | det reiste seg sterke innvendinger mot planene vbsubst. til innvende
innveve
innveve (mest i perf. pt. el. som vbsubst.) et stoff med innvevet mønster | stoffet er innvevet med sølvtråder de to skandalene er helt innvevet i hverandre
innvie
innvie -else1 (ved religiøs seremoni) vie hellige: bli begravet i innviet jord | innvie en til misjonær (ved seremoni e. l.) ta i bruk: innvie en fane | det nye samfunnshuset ble innviet med en stor fest | i morgen skal jeg innvie min nye dress ɔ:ta den i bruk for første gang 2 gjøre delaktig i noe: innvie en i sine planer | bare de innviede visste hva han holdt på med
innvikle
innvikle 1 (mest refl., pass.) bringe i vanskelig stilling, situasjon rote (seg) opp i: innvikle seg i selvmotsigelser | innvikles i prosess med en 2 (i perf. pt.) saken er for innviklet (vanskelig) for meg | innviklede spørsmål | innviklet språk, setningsbygning
innvilge
innvilge v. -et-(n)ingel. -elsegå med på, samtykke i noe (som det er søkt om): søknaden er innvilget | han ble innvilget permisjon for ett år ty.
innvinne
innvinne skaffe seg (til nytte): invinne (vanligere: vinne) erfaring(er) | ved drenering av myr kan man innvinne dyrkbar jord
innvirke
innvirke -ningha virkning på: det er lite trolig at protestene vil innvirke på regjeringens holdning (som vbsubst.) boligforholdene har stor innvirkning på trivselen (mn)ty.
innvoller
innvoller pl. organer i kroppens store hulrom: ta innvollene ut av et slaktet dyr norr. innyfli, innylfi; 2. ledd visstn. besl. med avl kraft
innvollsorm
innvollsorm flat- el. rundorm som snylter i menneskers og dyrs innvoller, særlig tarmkanalen
innvortesinnvortes Ⅰ subst. et (litt.) det indre av et menneske: mitt innvortes er i ulage substantivering av innvortes II
innvortes
innvortes Ⅱ ub. adj. innvendig i det menneskelige legeme: medisin til innvortes bruk mnty. inwordes; eg. 'vendt mot det indre'
innvotere
innvotere gi medlemskap ut fra avstemning innvelge: bli innvotert som medlem i et lærd selskap
innvånerinnvåner subst. -en, -e(litt.) innbygger, jf. urinnvånerbeboer mnty. el. ty.; 2 ledd avl. av wo(h)nen bo, jf. våningshus
innynde
innynde v. -et-ing(refl.) gjøre seg yndet innsmigre seg: forsøke å innynde seg hos en
innøve
innøve v. -et-inglære ved gjentatte øvelser: innøve et musikkstykke, en rolle | innøve noe med en | det tok lang tid å innøve de riktige grepene e. ty.
innånde
innånde puste inn: innånde frisk luft | innånding og utånding
in octavo
in octạvo (om bok) i oktavformat lat.
inokulasjoninokulasjọn subst. -en, -erdet å inokulere(s) (i bet. 1 og 2) lat. vbsubst.; ○inokulere
inokulere
inokulẹre -te; -ing1 innpode okulere 2 vaksinere 3 (i metallstøping) tilsette et stoff som krystallisasjonsgrunnlag: støpejern kan inokuleres med ferrosilisium lat., av in- 1, og oculus øye
inopportuninopportụn ikke opportun ubeleilig til in- 2
in ovo
in ovo i sin begynnelse lat. 'i egget'
in persona
in persọna i egen person lat.
input
input subst. -entilførsel av materiale, energi el. data inndata eng.
in quarto
in quarto (om bok) i kvartformat lat.
in saldoin saldo til rest ennå skyldig: han står 100 kroner in saldo lat. inn- i, og saldo
in salvo
in salvo på den sikre siden lat. in i, og avl. av salvus uskadd, frelst
insekt
insekt subst. -et, -erleddyr i klassen Insecta, oftest med innskjæringer mellom hode og bryst og mellom bryst og bakkropp lat. perf. pt. pl. av insecare skjære inn
insektarium
insektạrium subst. -iet, -ier(i zoologisk hage e. l.) avdeling for levende insekter e. akvarium o. l.
insektbitt
insektbitt bitt av insekt
insektdrepende
insektdrepende adj. insektdrepende midler
insektetende
insektetende adj. insektetende dyr, planter
insekteter
insekteter subst. -en, -epattedyr i ordenen Insectivora: spissmus og pinnsvin er insektetere
insekticidinsekticịd Ⅰ subst. -et, -erinsektdrepende stoff substantivering av insekticid II
insekticid
insekticịd Ⅱ adj. -insektdrepende 2. ledd lat. -cida drepende
insektlim
insektlim klebrig stoff som brukes rundt stammene på frukttrær for å hindre insekter i å krype opp
insektstikk
insektstikk stikk av insekt
inseminantinseminạnt subst. -en, -ersædgiver lat. pres. pt.; ○inseminere
inseminasjoninseminasjọn subst. -en, -er(kunstig) sædoverføring til inseminere
inseminereinseminẹre v. -te-ingoverføre sæd (på kunstig måte) av in- 1, og lat.seminare så, la vokse
inseminørinseminø̣r subst. -en, -erperson som foretar inseminering på husdyr avl. av inseminere
inserat
inserạt subst. -et, -erinnsendt kortere artikkel el. notis i avis av. lat. inseratur kan rykkes inn
inside information
inside information |insaid infårmẹịsjen|subst. en mer el. mindre interne, fortrolige opplysninger fra en førstehånds kilde eng.
insidens
insidẹns subst. -enmål for sykelighet i befolkning, uttrykt ved antall nye sykdomstilfeller pr. tidsrom dividert med befolkningstallet lat. 'forekomst'; avl. av incidere inntreffe
insider
insider |insaider|subst. -en, -eperson som har inside information person på vel underrettet hold eng.
insigniuminsịgnium subst. -iet, -ierverdighetstegn: de kongelige insignier er krone, rikseple og scepter lat., av in- 1, ogsignum tegn
insinuantinsinuạnt Ⅱ adj. -1 innsmigrende 2 insinuerende fr., lat. pres. pt.; ○insinuere
insinuantinsinuạnt Ⅰ subst. -en, -erperson som insinuerer substantivering av insinuant II
insinuasjoninsinuasjọn subst. -en, -erærekrenkende beskyldning, mistenkeliggjørelse som bare er antydet, ikke bevist: komme med insinuasjoner | tilbakevise ens insinuasjoner lat. avl.; ○insinuere
insinuere
insinuẹre v. -te-ingbeskylde med forblommede uttrykk el. med vage antydninger: han insinuerte at jeg hadde dratt urettmessig fordel av min stilling lat. 'la trenge inn', av in 1, og sinus bryst, fold i toga
insipidinsipịd adj. -(om ytring, tanke) smakløs flau lat.; av in- 2 og en avl. avsapere smake
insistere
insistẹre v. -te-ingholde hårdnakket fast (på en mening e. l.): insistere på å få bli med | jeg skal komme, siden du insisterer lat. 'stille seg på, stå fast på'
in situ
in situ på det egentlige (naturlige) sted i de egentlige (naturlige) omgivelser: undersøke levende celler in situ lat. 'i beliggenheten'
inskripsjon
inskripsjọn subst. -en, -erinngravert påskrift: han ble overrakt en sølvpokal med inskripsjon lat. vbsubst. til inscribere skrive inn
in solidum
in solidum 'en for alle og alle for en' solidarisk: skyldnerne svarer in solidum for forpliktelsen lat.; av in i, og solidus hel, fullstendig
insolubelinsolụbel adj. -t-ble, uoppløselig lat.; av in- 2 og en avl. avsolvere løse
insolvensinsolvẹns det å være insolvent betalingsudyktighet ty., ital., til in- 2
insolvent
insolvẹnt (om person, firma) som ikke kan dekke alle sine forpliktelser
in spe
in spe hans svigersønn in spe ɔ:vordende svigersønn | magister in spe person som har håp om (snart) å bli magister lat. 'i håpet'
inspeksjoninspeksjọn subst. -en, -er1 det å inspisere tilsyn kontroll: foreta en inspeksjon av noe | komme på inspeksjon | læreren har inspeksjon i skolegården 2 personer som utøver slikt tilsyn: inspeksjonen har nettopp vært her lat. avl., ○inspisere
inspeksjonshavende
inspeksjọnshavende adj. inspeksjonshavende lærer, offiser (substantivert) snakke med inspeksjonshavende
inspektoratinspektorạt subst. -et, -erinspektørs stilling el. embetsområde institusjon, kontor som driver inspeksjon ty., avl.; ○inspektør
inspirasjoninspirasjọn subst. -en, -erdet å inspirere(s) stimulans til (kunstnerisk) virksomhet: dikteren fikk inspirasjonen til sitt verk under et opphold i Paris | være til inspirasjon for en | skrive på inspirasjonen ɔ:på indre tilskyndelse (i øyeblikket) lat. avl.; ○inspirere
inspirasjonskilde
inspirasjọnskilde folkemusikk er en inspirasjonskilde for mange komponister
inspiratorinspirạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|person som inspirerer avl. av inspirere
inspiratoriskinspiratọrisk adj. -som angår innåndingen (om språklyd) som dannes ved innånding se -isk
inspirere
inspirẹre v. -te-ing1 innånde: inspirert lyd (språk)lyd dannet ved innånding 2 (om guddom) fylle med sin ånd: Den hellige skrift er inspirert av Gud (litt.) påvirke underhånden: aviser som er inspirert fra regjeringshold 3 (eg. om høyere, guddommelig makt) oppflamme til kunstnerisk frembringelse: hans statuer er inspirert av de antikke mesterverker | et inspirert (beåndet) klaverspill tilskynde stimulere: la seg inspirere av noe(n) | et inspirerende miljø lat., eg. 'blåse, ånde inn'
inspisere
inspisẹre v. -te-ingbesiktige etterse: helserådet inspiserte fiskebutikken | presidenten inspiserte et æreskompani lat., eg. 'se inn i'
inspisientinspisiẹnt subst. -en, -erregiassistent ved scene teknisk og administrativ medarbeider ved film, kringkasting e. l. pres. pt. dannelse; ○inspisere
instabilinstabil ikke stabil til in- 2
instabilitet
instabilitet |el. -tẹt|manglende stabilitet (f. eks. i meteor. om ujevn vertikal tetthetsfordeling i luften, som gir vertikale strømninger)
installasjoninstallasjọn subst. -en, -er1 det å installere: installasjon av elektrisk utstyr 2 noe som er installert: de elektriske installasjonene er i dårlig forfatning avl. av installere
installatørinstallatø̣r subst. -en, -erperson som har til yrke å legge inn elektriske anlegg: en autorisert installatør avl. av installere
installereinstallẹre v. -te-ing1 anbringe: biblioteket er installert i sin nye bygning | (refl.) han har nettopp fått installert seg i sin nye leilighet 2 legge inn teknisk (særl. elektrisk) anlegg: installere telefon mlat., av in- 1, ogstallum korstol, eg. germ. og sm. ord som stall
instans
instạns subst. -en, -erdomstol, avgjørende myndighet som ledd i en (retts)organisasjon: han tapte saken i første instans ɔ:ved en lavere domstol | Høyesterett dømmer i siste instans | i tvilsspørsmål må saker bringes inn for en høyere instans ɔ:myndighet i første instans (først og fremst) må vi planlegge arbeidet godt | i siste instans (til syvende og sist, når alt kommer til alt) er det seg selv en må stole på ty., lat.
in-sted
in-sted etablissement (især spisested) som for tiden er "in" 1. ledd in I
instinkt
instịnkt subst. -et, -er(særl. hos dyr) (tilsynelatende) medfødt anlegg til uten læring å kunne foreta formålstjenlige handlinger: bygger fuglene rede etter instinkt? ureflektert, medfødt tilbøyelighet el. evne: han forstår av instinkt å handle i det rette øyeblikk | mitt instinkt sier meg at … | han har et sikkert instinkt når det gjelder aksjespekulasjoner | nazismen fremelsket onde instinkter lat. 'tilskyndelse, innskytelse'
instinktivinstinktiv adj. -t(om handling, følelse e. l.) som synes å samsvare med instinkt: dyrenes instinktive handlinger uvilkårlig: jeg dukket instinktivt fr. avl.; ○instinkt
instinktmessiginstịnktmessig adj. -som skyldes instinkt se -messig
instituere
instituẹre v. -te-ingopprette etablere innstifte: trykkefriheten er instituert i Grunnloven | instituere en ny praksis lat. 'oppstille, innrette'
institusjoninstitusjọn subst. -en, -er1 adferdsmåte el. forhold regulert av sedvane, lover e. l.: blodhevnen finnes som institusjon i enkelte samfunn | ekteskapet er en juridisk institusjon 2 organisasjon (offentlig) kontor foretagende: de offentlige institusjoner | en selveiende institusjon 3 behandlingshjem anstalt: en institusjon til å ta seg av unge lovbrytere | bli sendt på institusjon lat. avl.; ○instituere
institusjonalisereinstitusjonalisẹre v. -te-inggjøre til en fast institusjon (i bet. 1) etablere: fremgangsmåten er blitt institusjonalisert avl. av institusjon
institusjonell
institusjonẹll adj. -elt1 bryte med institusjonell (fastlagt) praksis 2 som angår institusjoner (i bet. 2): institusjonell oppbygning, sentralisering | barn som trenger institusjonell behandling ɔ:behandling i institusjon
institusjonsteater
institusjọnsteater teater med fast tilholdssted, administrert som institusjon
institutt
institụtt subst. -et, -er1 organisasjon, foretagende, universitetsavdeling som driver (høyere) undervisning, forskning el. opplysningsvirksomhet: Meteorologisk institutt | Institutt for samfunnsforskning | et institutt for klaverundervisning 2 foretagende som driver behandling e. l.: fysikalsk institutt | et institutt for skjønnhetspleie lat., eg. perf. pt. av instituere
instruere
instruẹre v. -te-ingveilede rettlede gi opplæring: bli instruert i bruken av en maskin | instruere i håndgrep | (jf. instruktør) N.N. skal instruere ved neste oppsetning på teateret | han var instruert om (gitt pålegg om) å stemme for forslaget lat. 'ordne, innrette'
instruksinstrụks subst. -en, -erforskrift ordre: ambassadøren fulgte regjeringens instruks | jeg har fått strenge instrukser om ikke å glemme å kjøpe brød og melk | det ble utarbeidet instruks for stillingen lat. avl. av instruere; eg. sm. ord som instruksjon
instruksjoninstruksjọn subst. -en, -er1 det å instruere(s) veiledning, opplæring (især i hvordan noe skal utføres el. brukes): drive, gi instruksjon | soldatene fikk instruksjon i skyting 2 se instruksjonsmyndighet3 (i IT) uttrykk som angir at et dataprogram skal utføre en bestemt operasjon lat. vbsubst. til instruere
instruksjonsmyndighet
instruksjọnsmyndighet myndighet som en tjenestemann el. et administrativt nivå har til å fastlegge rutiner for underordnede
instruktivinstruktiv adj. -topplysende lærerik: en instruktiv bruksanvisning følger med maskinen fr. avl.; ○instruksjon
instruktørinstruktø̣r subst. -en, -eren som gir instruksjon: stilling som fenrik/instruktør ved Befalsskolen for infanteriet sceneinstruktør: N.N. var stykkets instruktør fr. avl.; ○instruere
instrumentinstrumẹnt subst. -et, -er1 redskap av finere art: vitenskapelige instrumenter | flyveren måtte fly, lande på instrumentene ɔ:på basis av avlesning av instrumentene uten å kunne se bakken han ville gjøre organisasjonen til et instrument (redskap) i klassekampen 2 musikkinstrument: et godt instrument | han spiller flere instrumenter lat. avl. av instruere
instrumentalinstrumentạl adj. -tsom angår, skjer ved hjelp av instrument: instrumental og vokal musikk fr. avl.; ○instrument
instrumentalisinstrumentạlis subst. -enkasus som i visse språk brukes for å uttrykke redskap, hjelpemiddel avl. av instrument
instrumentalismeinstrumentalịsme subst. -nfilosofisk retning som betrakter erkjennelse som middel til å tilpasse seg livsbetingelsene se -isme
instrumentalistinstrumentalịst subst. -en, -er1 tilhenger av, representant for instrumentalismen 2 person som spiller ett el. flere instrumenter (t. forskj. fra vokalist) se -ist
instrumentalmusikkinstrumentạlmusikk musikk uten sang (t. forskj. fra vokalmusikk)
instrumentarium
instrumentạrium subst. -iet, -iersett av instrumenter instrumentsamling
instrumentasjoninstrumentasjọn subst. -en, -er1 det å instrumentere (i bet. 2) 2 måte som musikkstykke er instrumentert på fordeling av de enkelte instrumenter i et orkesterstykke fr. avl.; ○instrumentere
instrumentator
instrumentạtor subst. -en, -er |-tọrer|komponist som er så og så dyktig til å instrumentere
instrumentell
instrumentẹll adj. -elt1 som angår instrumenter 2 som tjener som hjelpemiddel: instrumentell tenkning
instrumentereinstrumentẹre v. -te-ing1 utstyre med instrumenter: bilen er oversiktlig instrumentert 2 utsette musikkstykke for orkester fordele et musikkstykkes stemmer på de forskjellige instrumenter avl. av instrument
instrumentlanding
instrumẹntlanding (i flyvning)
instrumentmakerinstrumẹntmaker subst. -en, -ese -maker
insuffisiensinsuffisiẹns subst. -en1 svikt i enkelte organer, særl. hjerte og nyrer svikt, utilstrekkelighet i sin alm. 2 (jur.) det at en skyldners gjeld på et visst tidspunkt overstiger verdien av hans eiendeler underbalanse lat., av in- 2, ogsufficere være tilstrekkelig
insuffisient
insuffisiẹnt adj. -1 utilstrekkelig mangelfull 2 som er i underbalanse
insulanerinsulạner subst. -en, -e(utenl.) øyboer lat. insulanus avl. av insula øy; se -aner
insularskriftinsulạrskrift se insulær
insulin
insulịn subst. -etstoffskiftehormon, brukt som middel mot sukkersyke avl. av lat. insula øy (idet hormonet dannes i de langerhansske øyer i bukspyttkjertelen)
insulinsjokk
insulịnsjokk sykelig tilstand (med bl. a. kramper, angst, slapphet) fremkalt ved stor dose insulin
insulær
insulæ̣r adj. -tsom er karakteristisk for en øy el. dens beboere insulær skrift (insularskrift) bokstavformer som i Irland ble utviklet av de latinske og med noen tilføyelser var i bruk i England (og Norge) i middelalderen fr., lat. avl. av insula øy
in summa
in summa til sammen alt i alt lat. 'i en sum'
intagliointaglio |intạljå|subst. -en, -ersmykkesten med fordypede utskjæringer (mots. kamé) ital.
intaktintạkt adj. -ikke skadet i fullgod stand: maskineriet var intakt på tross av brannen | en intakt troppeavdeling troppeavdeling som har vært i kamp, men ikke blitt splittet lat., eg. 'urørt'; av in- 2 og perf. pt. avtangere
intarsia
intạrsia subst. -en, -erinnlegningsarbeid i tre ital., arab. tarsia belegg
integralintegrạl subst. -et, -er(mat.) summen av uendelig mange uendelig små størrelser uttrykk under integraltegn senlat. avl.; ○integrere
integralregning
integrạlregning beregning av integraler
integraltegn
integrạltegn tegnet ∫
integrasjonintegrasjọn subst. -endet å integrere(s) (i bet. 1): økonomisk, politisk, sosial, kulturell integrasjon | være tilhenger av europeisk integrasjon lat. avl.; ○integrere
integrere
integrẹre v. -te-ing1 samordne til en enhet (under felles ledelse) gjøre til en naturlig del av noe: integrere undervisningen i orienteringsfagene | negrene kjempet for å bli integrert i det amerikanske samfunn | integrere funksjonshemmede i normalskolemiljøet (mil.) integrert stab, ledelse | et integrert miljø | universitetet som en integrerende (nødvendig, naturlig) del av samfunnet | en integrert vin ɔ:med helhetlig smak, uten avstikkende "særsmaker" (elektr.) integrert krets fast sammenkobling av mange komponenter (f. eks. transistorer, dioder) 2 bestemme, regne ut et integral lat. 'gjøre hel', avl. av integer uskadd
integritet
integritẹt subst. -enselvstendighet uavhengighet ukrenkelighet: stormaktene garanterer landets integritet | bevare sin personlige integritet fr., lat. avl. av integer uskadd
intellekt
intellẹkt subst. -etmenneskets fornuft resonnerende evne (t. forskj. fra følelsene): ha et skarpt, et kjølig intellekt lat. avl. av intelligere forstå
intellektualisere
intellektualisẹre v. -te-inggjøre (overdrevent) intellektuell: intellektualisere religionen
intellektualismeintellektualịsme subst. -n(overdreven) dyrkelse av forstanden fr. avl. av lat. intellectualis, av intelligere forstå; se -isme
intellektualistintellektualịst subst. -en, -ertilhenger av intellektualismen se -ist
intellektualistiskintellektualịstisk adj. -se -isk
intellektuellintellektuẹll adj. -eltforstandsmessig: hans intellektuelle nivå | intellektuell virksomhet (substantivert) de intellektuelle åndsarbeiderne (særl. om forfattere og vitenskapsmenn) fr., lat., se intellektualisme
intelligensintelligẹns subst. -en, -er1 evne til målbevisst adferd evne til å løse problemer forstand: mennesket har intelligens | ha høy, høyt utviklet intelligens | sosial intelligens evne til å omgås andre mennesker | kunstig intelligens om maskiners tilsynelatende evne til å tenke 2 intelligent person: han er virkelig en intelligens 3 (e. russ., jf. intelligentsia) gruppe el. innbegrep av frie åndsarbeidere i et samfunn: intelligensen har stor politisk innflytelse lat. avl. av intelligere forstå
intelligensalder
intelligẹnsalder vitenskapelig uttrykk for det utviklingstrinn en persons intelligens står på: guttens intelligensalder er 5 ɔ:hans intelligens er utviklet som hos en femåring
intelligensindustri
intelligẹnsindustri industri som i særlig grad bygger på ekspertise og produktutvikling kunnskapsindustri
intelligenskvotient
intelligẹnskvotient (ofte fork. IQ) intelligensalder dividert med levealder og multiplisert med 100 e. eng. intelligence quotient
intelligensmåling
intelligẹnsmåling metode til å bestemme en persons intelligens i forhold til det gjennomsnittlige
intelligensprøve
intelligẹnsprøve prøve brukt under intelligensmåling
intelligent
intelligẹnt adj. -som har (høy) intelligens: finnes det intelligente vesener i verdensrommet? | en intelligent elev | svare intelligent skarpsindig vittig: intelligent tøv fr., lat. pres. pt. av intelligere forstå
intelligentsia
intelligẹntsia subst. -en, -er(oppr. om russ. forh.) mer el. mindre opposisjonell intelligens (i bet. 3) russ., lat.
intelligibel
intelligịbel adj. -t-ble, (især filos., psykol.) som kan forstås fattbar: en intelligibel verden lat. avl. av intelligere forstå
intendant
intendạnt subst. -en, -erforvalter, bestyrer (særl. ved slott, museum e. l.) regnskapsfører (mil.) offiser som er ansvarlig for forsyninger av proviant og annet utstyr fr., lat. pres. pt. av intendere i bet. 'overvåke'
intendanturintendantụr subst. -en, -ermilitær avdeling som ordner med forpleining, bekledning, utrustning og regnskapsførsel: Hærens intendantur ty. avl.; ○intendant
intendere
intendẹre v. -te-ingha til hensikt prøve, mene å få i stand tilsikte: ingen forstår hva lovgiveren har intendert med denne bestemmelsen lat. 'strekke ut, spenne (oppmerksomheten)'
intens
intẹns adj. -t1 som skjer med kraftanstrengelse hard og energisk: intenst arbeid 2 kraftig: intens spenning | føle en intens uvilje mot noe(n) | intense farger (om person) heftig virkende: han kan bli litt for intens i lengden fr. el. eng., lat. perf. pt. av intendere i bet. 'anspenne'
intensitetintensitẹt subst. -endet å være intens kraft styrke: etterforskningen drives med stor intensitet | intensitet i det kunstneriske uttrykk (fys.) en partikkelstrøms intensitet nylat. avl.; ○intens
intensivintensiv adj. -tintens: intensive angrep på fiendtlige stillinger | et intensivt (kort og effektivt) kurs i fransk | intensiv dyrkning, intensivt jordbruk jorddyrkningsmåte med små arealer og stor innsats av kapital, arbeidskraft o. l. (mots. ekstensiv) nylat. avl.; ○intens
intensivereintensivẹre v. -te-inggjøre mer intens(iv): driften må intensiveres hvis man vil unngå tap | etterforskningen ble intensivert avl. av intensiv
intensjonintensjọn subst. -en, -erhensikt tanke: hvilke intensjoner har du med …? | forfatterens, lovgiverens, lovens intensjoner lat. avl. av intendere
intensjonal
intensjonạl adj. -tsom gjøres med hensikt målrettet
intensjonalitet
intensjonalitẹt subst. -en(filos.) den lære at bevisstheten alltid er rettet mot noe målrettethet
intensjonell
intensjonẹll adj. -eltintensjonal
intensjonsavtale
intensjọnsavtale avtale som skal avløses av en endelig, bindende avtale under visse forutsetninger
inter-
inter- mellom- tverr- lat. 'mellom'
interaksjon
interaksjọn subst. -en, -ersamhandling gjensidig påvirkning vekselvirkning: personer, grupper som står i interaksjon med hverandre
intercedent
intercedẹnt subst. -en, -erden som intercederer lat. pres. pt. av intercedere
intercedere
intercedẹre v. -te-ing1 gå imellom megle 2 stille sikkerhet for el. overta en annens gjeld lat. 'tre imellom'
intercelebrasjon
intercelebrasjọn subst. -enfelles kirkelig feiring
intercellularrom
intercellulạrrom rom mellom (plante)celler
intercesjonintercesjọn subst. -en, -erdet å intercedere lat. vbsubst. til intercedere
intercity-
intercịty- (især i jernbanetrafikk) system med høystandard hurtigtog (på mellomlange strekninger), med få stoppesteder og fast mellomrom mellom avgangene eng. 'bymellom, by-til-by'
interdentalinterdentạl Ⅰ subst. -en, -erinterdental språklyd substantivering av interdental II
interdental
interdentạl Ⅱ adj. -t(om språklyd) som artikuleres med tungen mellom fortennene (f. eks. th i eng. thing)
interdepartemental
interdepartemental som angår, skriver seg fra flere departementer: et interdepartementalt utvalg
interdikt
interdịkt subst. -et, -erkatolsk kirkestraff med forbud mot at kirkelige handlinger utføres: legge et land i interdikt (også) forbud for enkeltpersoner mot å søke gudstjeneste: personlig interdikt lat. perf. pt. av interdicere forby
interdisiplinær
interdisiplinær tverrfaglig
interessantinteressant |-sạng| |--sạngt|, adj. interessevekkende: det var interessant å høre | en interessant bok | møte interessante mennesker | gjøre seg interessant påkalle oppmerksomhet ved f. eks. påfallende oppførsel med tanke på det økonomiske, jf. interesse 3 interessante oljefunn | kontrakter på under 100 mill. kroner er ikke interessante fr. pres. pt.; ○interessere
interesse
interẹsse subst. -n, -r1 side, egenskap ved noe som vekker ens oppmerksomhet og opptar ens tanker viktighet betydning: spørsmålet har ingen interesse, er uten interesse | forrige generasjons problemer har mistet sin interesse for mange | saken har alminnelig interesse, politisk interesse, bare nyhetens interesse | det kan ha sin interesse (være av interesse) å få undersøkt saken 2 oppmerksomhet opptatthet: foredragsholderen klarte ikke å holde interessen ved like | fatte, få, ha interesse for noe(n) | miste, tape interessen for noe(n) | det var stor, liten, ingen interesse for saken | dalende, avtagende, voksende, tiltagende interesse (varig) lyst, tilbøyelighet: dyrke sine interesser | mangle høyere interesser (eg. bet. 3) jeg har ingen interesse av (ingen lyst til) å være med 3 (hensyn til) egen el. andres fordel: det er, ligger i hans egen interesse å få klargjort saken | handle i felles interesse | ha felles interesser | kjempe for, fremme sine interesser | jeg har ingen interesse av å skjule sannheten | se sine interesser truet | store økonomiske interesser står på spill | en advokat ivaretar hans interesser i bedriften lat.; eg. 'være imellom'; påvirket i bet. av fr. intérêt interesse
interessegruppe
interẹssegruppe gruppe, organisasjon som søker å fremme visse (politiske, økonomiske el. sosiale) interesser
interessekontor
interẹssekontor (ved institusjon, større bedrift) kontor som yter flere slags sosial og praktisk støtte til de ansatte
interesseløs
interẹsseløs 1 uinteressant: interesseløse diskusjoner 2 uten (høyere) interesser: en interesseløs person
interessemotsetninginterẹssemotsetning til interesse 3
interessentinteressẹnt subst. -en, -er1 deltager, parthaver i handels- el. industriforetagende 2 person som er interessert i et handelstilbud: det meldte seg mange interessenter ved salget av huset ty. avl.; ○interessere (i bet. 2)
interessentskapinteressẹntskap subst. -et, -, -erfork. ISsammenslutning av personer el. selskaper for (ved kapitalinnskudd) å drive økonomisk virksomhet, men som ikke meldes til foretaksregisteret se -skap
interessere
interessẹre v. -te-ing1 vekke interesse hos være av interesse for: dette skuespillet interesserer meg sterkt | han interesserer meg (refl.) jeg interesserer meg sterkt for (er svært opptatt av) hvordan det går med ham (i perf. pt.) være interessert i (ha interesse for) botanikk | vi er interessert i (ønsker) å få oppklart alle misforståelser | en våken og interessert ung mann | alle interesserte innbys til å høre foredraget 2 (om økonomisk interesse) han er interessert i rederiet med store beløp fr. avl. av intérêt interesse
interessesfære
interẹssesfære område hvor man har politiske el. andre interesser, særl. landområde som en stat vil sikre seg innflytelse over
intereuropeisk
intereuropeisk som angår flere europeiske land: intereuropeisk samarbeid
interfakultær
interfakultær adj. -tsom gjelder to el. flere fakulteter
interfase
interfase (biol.) cellekjernes stadium mellom to delinger
interferensinterferẹns subst. -en, -er1 (fys.) bølgebevegelse sammensatt av to el. flere bølger 2 samspill av forskjellige virkninger gjensidig innvirkning eg. pres. pt.; ○interferere
interferere
interferẹre v. -te-ingdanne, frembringe interferens: bølgene interfererer av nylat. interferre, av inter- og lat. ferre bære
interfoliere
interfoliẹre v. -te-ingforsyne en bok med innskutte rene blad mellom trykksidene: et interfoliert eksemplar av inter- og foliere
intergalaktisk
intergalaktisk |el. -ạktisk|som finnes mellom galakser
interglasial
interglasial |el. -ạl|som ligger mellom istider
interim
interim subst. -etmellomtid foreløpig tilstand lat. adv. 'i mellomtiden'
interimistisk
interimịstisk adj. -midlertidig
interimsbevis
interimsbevis midlertidig bevis, foreløpig erkjennelse for hel el. delvis betaling
interimskvittering
interimskvittering foreløpig kvittering
interimsregjering
interimsregjering midlertidig regjering
interiør
interiø̣r subst. -et, -er1 det indre av en bygning el. leilighet med hensyn til hvordan den er utstyrt og innredet: interiøret har et urolig preg | moderne interiører 2 maleri, litteraturverk med slikt interiør (med el. uten personer) som motiv: bildet, boken er et interiør fra et embetsmannshjem i 1840-årene fr., av lat interior indre
interiørarkitekt
interiø̣rarkitekt arkitekt som er spesialist i innredning av hus
interjeksjon
interjeksjọn subst. -en, -erubøyd ord, brukt alene, som uttr. for (følelsesbetonet) utbrudd, f. eks. au, hei lat. vbsubst. til interjicere kaste imellom
interkommunal
interkommunal som angår, er felles for flere kommuner: interkommunalt samarbeid | et interkommunalt vannverk
interkonfesjonell
interkonfesjonell som angår, er felles for flere konfesjoner: interkonfesjonelt samarbeid | interkonfesjonelle ekteskap
interkontinental
interkontinental som foregår, skaper forbindelse mellom kontinentene: interkontinental teletrafikk | interkontinentale raketter raketter som kan nå mål på et annet kontinent
interkretskamp
interkretskamp (idr.) kretslagskamp
interlinear
interlineạr, -lineæ̣radj. -tsom står mellom (tekst)linjene: interlinear oversettelse
interlock
interlock, interlockvaretrikotvare av to lag strikket i hverandre, brukt til undertøy eng. interlock gripe inn i hverandre
interludium
interlụdium subst. -iet, -ier(mus.) mellomspill (især mellom koralvers el. koraler) av inter- og lat. ludus spill
intermedium
intermẹdium subst. -iet, -ier1 mellomtid tid mellom to grenser 2 kortere dramatisk fremstilling mellom to forestillinger el. akter, især med sang mellomspill substantivering av lat. intermedius, av inter- og medius som er i midten
intermediær
intermediæ̣r adj. -tsom er i midten mellomliggende fr., avl. av lat. intermedius
intermesso
intermẹsso, ( trad. mus.) intermẹzzo |i bet. 2. oftest -mẹtso|subst. -et, -er (i bet. 2 også mus. -mezzi) 1 (i skuespill) mellomspill (i bet. 2) 2 (mus.) instrumentalt mellomspill mellom to akter i en opera eller mellom to satser i et instrumentalverk selvstendig, mindre komposisjon i friere form 3 (overf.) avbrytende episode: han skjelte ut en av gjestene, som etter dette pinlige intermesso forlot selskapet ital., lat. intermedius
intermisjon
intermisjọn subst. -enforbigående opphør av sykdomssymptomer lat. avl. av intermissus perf. pt. av intermittere
intermittens
intermittẹns subst. -en(fys.) avbrytelse opphold substantivering av pres. pt. av intermittere
intermittent
intermittẹnt adj. -intermitterende
intermittere
intermittẹre v. -te-ing(med., fys.) avbryte danne pauser: intermitterende feber, lyd, strøm lat., av inter- og mittere sende
intermolekylær
intermolekylær som virker mellom molekylene: intermolekylære krefter
internintẹrn adj. -tindre (mots. ekstern): intern opplæring i bedrifter | interne drøftelser | saken er et internt anliggende for universitetet | intern budtjeneste lat.
internalisere
internalisẹre v. -te-ing(psykol.) overta gruppenormer og gjøre dem gyldige for en selv e. eng. internalize, avl. av internal intern
internasjonal
internasjonal |el. -ạl|som angår flere nasjoner mellomfolkelig: internasjonale avtaler | Den internasjonale domstol i Haag | betrakte saken fra et internasjonalt synspunkt eng. el. fr., av inter- og nasjonal
internasjonale
internasjonale subst. -n, -r1 navn på sammenslutninger av arbeidere fra mange land 2 (i best. form) Internasjonalen navn på en revolusjonær arbeidersang fr. eg. (union) internationale internasjonal (union)
internasjonalisere
internasjonalisẹre v. -te-inggjøre internasjonal: fiskeriene blir stadig mer internasjonalisert
internasjonalisme
internasjonalisme |el. -ịsme|subst. -ninnstilling, holdning som tar sikte på å fremme fellesskapet mellom nasjonene
internasjonalistinternasjonalist |el. -ịst|subst. -en, -erse -ist
internasjonalistiskinternasjonalịstisk adj. -se -isk
internatinternạt subst. -et, -erelevhjem for dem som ikke kan bo hjemme under skolegangen fr. avl.; ○internere
internatskole
internạtskole skole med internat for elevene
internereinternẹre v. -te-inganbringe (særl. fiendtlige undersåtter) på bestemt sted for å kunne føre kontroll med dem: krigsskipet ble internert i nøytral havn fr. avl.; ○intern
Internett
Internett internasjonalt datanett: søke på Internett (internettet)
internkontroll
intẹrnkontroll (jur.) systematisk intern kontroll av arbeidsforholdene, særlig hvordan helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, i en virksomhet
internnummer
intẹrnnummer nummer i internt telefonanlegg: kjenner man internnummeret til den man skal tale med, kan man ringe direkte innvalg
internregnskap
intẹrnregnskap regnskap for avdeling av bedrift e. l.
interparlamentarisk
interparlamentarisk adj. -en interparlamentarisk kommisjon en kommisjon med medlemmer fra flere lands nasjonalforsamlinger
interpellantinterpellạnt subst. -en, -erperson som interpellerer fr. avl.; ○interpellere
interpellasjoninterpellasjọn subst. -en, -ermuntlig forespørsel fremsatt i nasjonalforsamling (rettet til regjeringsmedlem(mer)) el. i annen debatterende forsamling: anmelde, besvare en interpellasjon lat. avl.; ○interpellere
interpellasjonsdebatt
interpellasjọnsdebatt debatt etter en interpellasjon
interpellere
interpellẹre v. -te-ingfremsette en interpellasjon til: interpellere regjeringen om noe (ofte spøkef.) spørre forespørre fr., lat.; eg. 'tale imellom'
interplanetarisk
interplanetarisk adj. -interplanetariske reiser reiser mellom planetene
interplanetær
interplanetær interplanetarisk
interpolasjoninterpolasjọn subst. -en, -er1 det å interpolere 2 ord el. uttrykk innskutt i et håndskrift (så den opprinnelige teksten forvanskes) lat. avl.; ○interpolere
interpolatorinterpolạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som har foretatt interpolasjoner lat. avl.; ○interpolere
interpolere
interpolẹre v. -te-ing1 skyte inn ord. el. uttrykk i en tekst (så den blir forvansket) 2 (mat.) beregne verdier som ligger mellom en serie verdier man kjenner lat., eg. 'pusse opp, stase opp'
interpretinterprẹt subst. -en, -er(for)tolker: en stor Beethoven-interpret lat. avl.; ○interpretere
interpretasjoninterpretasjọn subst. -en, -ertolking fortolkning forklaring lat. avl.; ○interpretere
interpretativ
interprẹtativ adj. -ttolkningsmessig
interpretere
interpretẹre v. -te-ingforklare, tolke tekster, utsagn, kunstverker lat.
interpungere
interpungẹre, interpunktẹresette skilletegn i tekst lat. 'sette punkt, prikk mellom'
interpunksjoninterpunksjọn subst. -en, -ertegnsetning i en tekst bruk av skilletegn lat., vbsubst. til interpungere
interrail
interrail |-reil|subst. ordning hvor man kan reise ubegrenset med jernbane i en måned i visse land (om reisingen) dra på interrail eng.; av international og rail jernbane
interrailer
interrailer subst. -en, -eperson som reiser på interrail
interregional
interregional som angår flere geografiske områder
interregnum
interrẹgnum subst. -et, -regnerden tid som går mellom et statsoverhodes avgang og etterfølgerens tiltredelse av regjeringen (ofte lovløs) tid da en stat er uten anerkjent regjering lat., av inter- og regnum kongedømme
interrogativinterrọgativ Ⅰ subst. -et, -erspørrende pronomen, adverb el. setning substantivering av interrogativ II
interrogativ
interrọgativ Ⅱ adj. -tspørrende: (særl. i forb.) interrogative pronomener avl. av lat. interrogare spørre
interstatlig
interstatlig mellomstatlig
interstellar
interstellar det interstellare rom rommet mellom himmellegemene | interstellare gasser
intersubjektiv
intersubjektiv som omfatter to el. flere bevisstheter fellesmenneskelig (og derfor objektiv, gyldig)
intertekstualitet
intertekstualitet (fag.) teksters forhold til andre, eldre tekster i den samme litterære tradisjon spes. det at en tekst kommuniserer mer enn den strengt tatt utsier, fordi den leses med den litterære tradisjon som bakgrunn
intervall
intervạll subst. -et, -er1 mellomrom avbrudd: skuddene falt med korte intervaller | i intervallet ( området) 200–1000 volt 2 (mus.) høydeforskjell mellom to toner (kalt prim, sekund, ters, kvart osv.): mellom d og h er det et intervall på seks (tone)trinn (en sekst) lat., av inter- og vallum voll
intervallbryter
intervạllbryter bryter til å regulere intervaller med (f. eks. takten på vindusvisker)
intervalltrening
intervạlltrening trening som veksler mellom større og mindre anstrengelse el. mellom anstrengelse og hvile
intervenere
intervenẹre v. -te-ing1 gripe inn blande seg inn: intervenere i en konflikt | intervenere til fordel for en 2 innfri el. akseptere veksel for regning av vekselskyldner lat. 'komme imellom'
intervenientinterveniẹnt subst. -en, -erperson som intervenerer i bet. 2 lat. pres. pt.; ○intervenere
intervensjonintervensjọn subst. -en, -erdet å intervenere: konflikten er farlig, og man frykter væpnet intervensjon fra stormaktene lat. avl.; ○intervenere
intervju
intervjụsubst. -et, -er(avisartikkel, radio- el. fjernsynsprogram i form av) samtale mellom en person og en journalist, reporter: statsministeren gav et intervju –utspørring i forbindelse med meningsmåling utspørring, samtale i forbindelse med ansettelse: vi har hatt 15 inne til intervju eng. interview e. fr. entrevue; eg. 'sammenkomst'
intervjue
intervjụe v. -et-ingha et intervju med: den nyutnevnte kringkastingssjefen lot seg intervjue | 1200 personer ble intervjuet i forbindelse med markedsundersøkelsen eng.
intervjuer
intervjụer subst. -en, -eperson som intervjuer
intervjuobjekt
intervjụobjekt person som lar seg intervjue: være et godt, et dårlig intervjuobjekt
intervjuundersøkelse
intervjụundersøkelse undersøkelse på grunnlag av (standardiserte) intervjuer med et større antall mennesker
intervokalisk
intervokalisk adj. -(om konsonant) som står mellom to vokaler
intestatarv
intestạtarv arv etter loven (t. forskj. fra arv etter testament) 1. ledd lat. intestatus som ikke har gjort testament
intetintet Ⅰ subst. et det som ikke eksisterer: tenke seg døden som innledning til et stort intet | forsvinne ut i det store intet substantivering av intet II
intetintet Ⅱ pron. (n. av ingen) 1 (brukt substantivisk) alt eller intet | hans mål var intet mindre enn direktørstolen | konkursen gjorde alle mine planer til intet jf. tilintetgjøre2 (litt., brukt adjektivisk) ikke noe: det var intet lys å se | intet nytt under solen da.; jf. norr. ekki
intetanende
intetanende adj. tyven gikk intetanende i fellen
intethetintethet subst. -en(filos.) det at noe ikke eksisterer se -het
intetkjønnintetkjønn grammatisk kjønn (genus, bøyningsklasse) som oppr. omfattet ord som betegnet livløse ting (t. forskj. fra hankjønn og hunkjønn) nøytrum: ordene 'hus' og 'barn' er intetkjønn e. lat. genus neutrum; se nøytrum
intetsigende
intetsigende adj. innholdsløs uttrykksløs: intetsigende fraser | et intetsigende ansikt 2. ledd pres. pt. av sige eldre form av si
intifada
intifạda subst. -en, -eroppstand blant palestinerne i israelskokkuperte områder arab.; eg. 'det å riste av seg'
intimintịm adj. -t1 privat fortrolig: intervjuet var krydret med intime detaljer | intime plagg undertøy 2 inderlig nær fortrolig: stå i intim kontakt med en | frakken så ut til å ha vært i intim berøring med sølen | intimt samarbeid | vi har bare innbudt våre mest intime venner | et intimt forhold (også om erotisk forhold, jf. bet. 3 | han begynte å bli litt for intim (nærgående) mot hushjelpen 3 intim massasje massasje av kjønnsorganene 4 (om rom) hjemmehyggelig: en intim dagligstue, restaurant, teatersalong | en intim stemning fr., lat. superl. til interior indre, se interiør
intimasjon
intimasjọn subst. -en, -erinnledning innledende tale lat. avl. av intimare meddele
intimdeodorant
intịmdeodorant deodorant til bruk i skrittet
intimidasjonintimidasjọn subst. -en, -erdet å intimidere(s) fr. vbsubst.; ○intimidere
intimidereintimidẹre v. -te-ingskremme (en fra å gjøre noe) avskrekke fr., av in- 1 ogtimide engstelig
intimitetintimitẹt subst. -en, -er1 det å være intim: forholdet mellom dem var preget av intimitet | teatersalongens intimitet forhøyet stykkets virkning 2 intim, nærgående opptreden, bemerkning: jeg fraber meg alle intimiteter | biografien avslører mange interessante intimiteter ɔ:opplysninger om private forhold nylat. avl., ○intim
intimkonsert
intịmkonsert konsert (ofte med utsøkt repertoar) i et mindre lokale, for et engere publikum e. l.
intimteater
intịmteater mindre teater hvor det især spilles stykker med mindre vekt på utstyr og ytre handling eksperimentteater
intoksikasjon
intoksikasjọn subst. -en, -erforgiftning vbsubst. til lat. intoxicare forgifte; jf. toksin
intoleranseintoleranse |-angse|subst. -nmanglende toleranse intolerant opptreden, handlemåte fr., lat., se intolerant
intolerantintolerant |-ang(t)| |--angt|adj. (om person) som mangler evne el. vilje til å forstå annerledes tenkende (om tenkemåte, ytring e. l.) som vitner om slikt sinnelag fr., lat., til in- 2
intonasjonintonasjọn subst. -en, -er1 (mus.) toneansats: sangeren hadde en god, klar, ren intonasjon 2 (mus.) siste kontroll av et nytt instruments (f. eks. orgels) tonehøyde, klangfarge o. a. 3 (fon.) tonens (tonekurvens) art og form i den talte setning tonegang: spørrende og fortellende hovedsetninger har forskjellig intonasjon fr. vbsubst.; ○intonere
intonereintonẹre v. -te-ing1 (mus.) sette an en tone begynne en sang, et musikkstykke: orkesteret intonerte med full styrke foreningen intonerte sin årlige klagesang over manglende kommunal pengehjelp 2 (mus.) intonere et flygel, et orgel se intonasjon 2 lat. intonare; eg. 'tordne, larme løs'
in toto
in toto i det hele i alt lat.
intra-
intra- innenfor lat.
intracellulær
intracellulær (biol.) som foregår el. finnes inne i cellene
intrada
intrạda subst. -en, -er(mus.) innledningsstykke forspill ital., eg. 'inngang'
intradeintrạde subst. -n, -r(stats)inntekt (nesten bare i sms. tollintrader) sm. ord som intrada
intramolekylær
intramolekylær som foregår inne i et molekyl: intramolekylære kjemiske reaksjoner
intramural
intramurạl adj. -tikke offentlig innen fire vegger (med.) innenfor veggene i et av kroppens hulrom 2. ledd avl. av lat. muros vegg, mur
intra muros
intra muros adv. innenfor murene (eg. murene om oldtidens Roma) ikke offentlig lat.
intramuskulær
intramuskulær som foregår inne i musklene: intramuskulær innsprøytning
intranett
intranett lokalt, internt datanett
intransitivintransitiv Ⅱ adj. -tintransitivt verb verb som ikke kan ha direkte objekt lat., til in- 2
intransitiv
intransitiv Ⅰ subst. -et, -erintransitivt verb
intrauterinintrauterịn adj. -tsom finnes inne i livmoren (uterus) se intra-
intravenøs
intravenø̣s intravenøs innsprøytning innsprøytning inn i en vene | få næring, medisin intravenøst
intrigantintrigạnt Ⅰ subst. -en, -erintrigant person fr. substantivering av intrigant II
intrigantintrigạnt Ⅱ adj. -som er tilbøyelig til å lage intriger renkefull lumsk: en intrigant politiker klarer å spille partene ut mot hverandre fr., ital. pres. pt.; ○intrigere
intrigeintrịge subst. -n, -r1 listig påfunn, knep brukt for å spille en (el. flere) ut mot andre for å oppnå egen fordel renkespill: ved intriger klarte han å mistenkeliggjøre sin konkurrent | lage, spinne intriger | politiske intriger 2 komplikasjon, forvikling (som kjerne) i handlingsgangen i scenestykke el. roman: intrigen i stykket er enkel fr. avl.; ○intrigere
intrigemakerintrịgemaker subst. -en, -eperson som gjerne lager intriger se -maker
intrigere
intrigẹre v. -te-inglage intriger: intrigere mot en | bli intrigert bort fra sin stilling fr., ital., av lat. intricare vikle inn
intrikatintrikạt adj. -innviklet vrien: et intrikat spørsmål, problem lat. perf. pt.; ○intrigere
intrinsiskintrịnsisk adj. -(om metode) hvorved noe studeres, betraktes innenfra el. mht. indre forutsetninger (mots. ekstrinsisk) eng. intrinsic
in triplo
in triplo i tre eksemplarer: faktura in triplo lat., av in i, og triplus tredobbelt
intro
intro subst. -en, -er1 (mus., især i jazz) innledning: en firetakters intro 2 ingress eng.; av introduction
intro-
intro- inn i lat.
introduksjonintroduksjọn subst. -en, -er1 det å introdusere innføring: boken gir en god introduksjon i kommunalpolitikken 2 innledende del av musikkstykke 3 introduksjonsskrivelse lat. avl.; ○introdusere
introduksjonspris
introduksjọnspris lav pris på vare som introduseres
introduksjonsskrivelse
introduksjọnsskrivelse skrivelse som man introduserer en person med
introdusere
introdusẹre v. -te-inginnføre (og presentere): introdusere en for en forsamling | gjennom denne oversettelsen er forfatteren introdusert for norske lesere | introdusere en ny vare på markedet lat., av intro- og ducere føre
introitus
intrọitus subst. -en, -er1 (kat.) korsang under prestens gang til alteret ved messe (i protestantisk messe) inngangssang 2 (mus.) innledning åpningsstykke lat. 'inngang', av introire gå inn i
introspeksjon
introspeksjon |el. -sjọn|subst. -en, -erdet å iaktta sine egne tanker, følelser, inntrykk selvbetraktning lat. avl. av introspectare se inn i
introspektivintrospektiv |el. -tịv|adj. -tsom bygger på introspeksjon: den introspektive metode i psykologien avl. av introspeksjon
introversjon
introversjọn subst. -en1 innadvendthet 2 krengning, helning innover av lat. intro- og en avl. av vertere vende
introvert
introvẹrt adj. -innadvendt
intuisjon
intuisjọn subst. -en, -erumiddelbar forståelse av en sammenheng uten resonnement el. begrunnelse: kunstnerisk intuisjon | kunstverket er skapt ut fra en intuisjon | min intuisjon sa meg at … mlat. avl. av lat. intueri betrakte, skue
intuitivintụitiv adj. -tsom beror på intuisjon: intuitiv forståelse, evne mlat. avl. av lat. intueri, se intuisjon
inuitt
inuitt subst. -en, -ermedlem av polarfolkene på Grønland og i Nord-Amerika (som taler språket inuitt (eskimoisk)), tidl. kalt eskimoer pl. av inuk menneske, person
invadereinvadẹre v. -te-ing(om fiende, troppestyrker) trenge inn i (et land el. område): tyskerne invaderte Belgia badestrendene invaderes av utenlandske turister lat.; av in- 1 ogvadere gå
invaginasjoninvaginasjọn subst. -en, -ertarmstykkes innkrengning i et nedenforliggende tarmavsnitt av in- 1 og lat.vagina skjede
invalid
invalịd Ⅱ adj. -(helt el. delvis) arbeidsufør pga. sykdom, skader el. medfødte feil ufør: han ble erklært 80 % invalid | psykisk invalid fr., lat. 'ikke valid, svak, kraftløs'
invalidinvalịd Ⅰ subst. -en, -erperson som er invalid substantivering av invalid II
invalidebil
invalịdebil spesialbil for invalid fører
invalidisereinvalidisẹre v. -te-inggjøre invalid: tusener av mennesker er blitt invalidisert på grunn av trafikkulykker avl. av invalid II
invaliditetinvaliditẹt subst. -endet å være invalid uførhet avl. av invalid II
invariansinvariạns subst. -enuforanderlighet til in- 2
invariant
invariạnt Ⅱ adj. -uforanderlig konstant
invariantinvariạnt Ⅰ subst. -en, -erkonstant I substantivering av invariant II
invasivinvasiv adj. -(om ondartet svulst) som vokser igjennom det omgivende vev mlat. avl.; ○invasjon
invasjoninvasjọn subst. -en, -ervæpnet inntrengning i et land: de alliertes invasjon i Frankrike i 1944 en invasjon av insekter, turister, fremmedord lat. avl.; ○invadere
invektiv
invektịv subst. -et, -er(mest i pl.) fornærmelig uttalelse skjellsord substantivering av senlat. invectivus grov
invenit
invẹnit (fork. inv.) (på kobberstikk, tresnitt o. l. etter kunstnerens navn) 'har oppfunnet (det)' ɔ:har laget originalen lat. perf. av invenire oppfinne
invensjon
invensjọn subst. -en, -er1 (litt.) oppfinnelse påfunn 2 (mus.) lite, kontrapunktisk stykke: Bachs to- og trestemmige invensjoner lat. vbsubst. til invenire oppfinne
inventarinventạr subst. -et, -erinnvendig utstyr i hus, værelse bohave: sette opp en liste over bygningens inventar (fam.) han er fast inventar i gatebildet sm. ord som inventarium
inventarium
inventạrium subst. -iet, -ierfortegnelse over innbo lat. avl. av invenire treffe på, finne
inversinvẹrs adj. -tomsnudd omvendt (især mat.): inverse verdier (f. eks. ³/₂ og ²/₃, som multiplisert med hverandre gir 1) | inverse funksjoner lat. perf. pt.; ○invertere
inversjoninversjọn subst. -en, -eromvending omflytting forhold som er det omvendte av det normale – (gram.) endring av vanlig leddstilling slik at predikatsverbalet kommer foran subjektet (ofte for å fremheve ett bestemt ledd) omvendt ordstilling: i setningene 'nå vil jeg gjøre det' og 'sjokolade liker barna' har vi inversjon – (meteor.) det at lufttemperaturen stiger med høyden (mens den vanligvis faller) luftlag (inversjonslag) hvor dette fenomenet finnes lat. avl.; ○invertere
invertase
invertạse subst. -nsukkerspaltende enzym
invertebratinvertebrạt subst. -en, -erhvirvelløst dyr til in- 2
invertereinvertẹre v. -te-ingsnu om på noe (især gram.) endre vanlig leddstilling slik at vi får inversjon: invertert leddstilling lat., av in- 1 ogvertere snu, vende
invertor
invẹrtor subst. -en, -erapparat som omdanner likestrøm til vekselstrøm vekselretter lat. nyd. til invertere
investereinvestẹre v. -te-ing(se også investering)anbringe kapital, sette penger (i forretningsforetagende el. i maskiner, varer, verdipapirer e. l.): investere kapital i jordbruket | investere i nye maskiner | landet har investert i utdannelse, i ungdommen | (fam.) jeg har investert i (kjøpt) en ny bil lat. 'ikle'; av in- 1 og vestire iføre klær, se vest I
investering
investẹring subst. -en, -er1 det å investere: selskapet avsatte 40 % av nettooverskuddet til investeringer 2 investert beløp: bedriften klarte ikke å frigjøre sine investeringer | store investeringer
investeringsavgift
investẹringsavgift avgift på anskaffelse av realkapital
investeringsobjekt
investẹringsobjekt det man setter penger i
investeringsprogram
investẹringsprogram bedriftens investeringsprogram
investeringsselskap
investẹringsselskap aksjeselskap som investerer (egen el. innskutt kapital) i aksjer og obligasjoner i andre foretagender for å få en hensiktsmessig risikofordeling ved spredning på mange investeringsobjekter
investiturinvestitụr subst. -en, -er(hist. el. utenl.) høytidelig innsettelse i (geistlig) embete el. fyrsteverdighet mlat. avl.; ○investere
investorinvẹstor subst. -en, -er |el. -tọrer|person, selskap som investerer avl. av investere
invindikabelinvindikạbel adj. -t-ble, (jur.) som ikke kan vindiseres: invindikable papirer til in- 2,, se vindikabel
invitasjoninvitasjọn subst. -en, -er1 det å invitere(s) innbydelse: motta, få, avslå en invitasjon 2 en trykt invitasjon lat. avl.; ○invitere
invitere
invitẹre v. -te-inginnby: invitere en til middag | invitere på pølser og øl prisstigningen inviterer til forsert forbruk (i bridge og whist) ved utspill i en farge opplyse sin makker om at man har styrke i den fargen lat.
in vitro
in vitro undersøkelse av celler in vitro ɔ:utenfor den organisme de tas fra (mots. in vivo) lat. 'i glass' ɔ:i glassbeholder
in vitro-fertilisering
in vitro-fertilisering form for kunstig befruktning prøverørsbefruktning
invittinvịtt subst. -en, -er1 (i bridge og whist) det å invitere: svare på en invitt 2 indirekte anmodning el. oppfordring vink: han forstod ikke invitten fr. avl.; ○invitere
in vivoin vivo i den levende organisme (jf. in vitro ) lat.
invokasjon
invokasjọn subst. -en, -erpåkallelse bønn lat. vbsubst. til invocare påkalle
involvere
involvẹre v. -te-ing1 innebære medføre som konsekvens: medlemskapet involverer visse forpliktelser 2 innblande: flere kjente personer var involvert i skandalen | de involverte | skal vi nå også involveres i …? lat. 'rulle inn i'