im-
im- se in-

image
image |immidsj| -n el.subst. -t, -rbilde som danner seg el. dannes av en (offentlig) person, en vare, et firma e. l.: presidentkandidaten måtte forandre sin image for å vinne unge velgere | ved reklame bygger man opp en bedrifts image eng., sm. ord som imago I

imaginal
imaginạl adj. -tsom angår imago

imaginasjon
imaginasjọn subst. -en1 innbilning falsk forestilling 2 (skapende, kunstnerisk) fantasikraft fr. el. eng., lat. vbsubst. til imaginari forestille seg, avl. av imago

imagines
imạgines se imago I

imaginær
imaginæ̣r adj. -tikke-eksisterende innbilt uvirkelig: slåss mot imaginære fiender | kvadratroten av et negativt tall kalles et imaginært tall | imaginær gevinst fortjeneste som man venter seg (av varehandel) og som man kan tegne forsikring på | imaginær forbrytelse ikke straffbar handling som gjerningsmannen begår i den tro at den er straffbar fr., lat. av imago

imago
imạgo Ⅰ subst. -en, -er1 voksmaske av avdøde forfedre i det gamle Roma 2 det utviklede stadium hos insekter lat. ‘bilde’

imago
imạgo Ⅱ subst. -et, -er(psykol.) idealisert forestillingsbilde av elsket person (f. eks. mor og far) lat. 'bilde'

imam
imạm subst. -en, -er1 daglig leder av bønnen i en moské ledende islamsk (retts)lærd 2 (især hist.) verdslig hersker svarende til sultan 3 (i sjia-islam) leder av det muslimske fellesskap arab. 'forbilde'

imamat
imamạt subst. -et, -erimam (2)'s myndighetsområde

imbesil
imbesịl adj. -t, (eldre betegnelse) som har middels sterk psykisk utviklingshemning IQ ca. 35–55) fr., lat. 'kraftløs, svak'; eg. 'som ikke har stav (bacillus)'

imbredager
imbredager pl. (om norr. forh.) tre fastedager i uken før jul, påske, sankthans og mikkelsmess norr. imbrudagar; ags., eg. 'periodedager'

imellom
imẹllom prep. og adv. (jf. mellom)1 (som prep., særl. etterstilt) ha lite å velge imellom | mann og mann imellom | politiske drøftelser landene imellom | noe midt imellom brunt og rødt 2 (som adv.) ikke legge fingrene imellom se finger B 2 | legge seg imellom se legge | jeg treffer ham en gang imellom norr. í millum; 1. ledd er i III

imens
imẹns adv. (jf. mens II)samtidig i mellomtiden: bare sitt og les litt, så skal jeg lage mat imens 1. ledd oppfattes nå som i III;eg. et alminneliggjørende prefiks svarende til norr.æ alltid

imidlertid
imịdlertid adv. allikevel ikke desto mindre dog: verdipapirene ble berget, det meste av innboet gikk imidlertid tapt | det oppstod rykter, som imidlertid fort ble avlivet | så mye er imidlertid sikkert, at … mnty. middeler tit i mellomtiden

imitasjon
imitasjọn subst. -en, -er1 det å imitere(s): ha gode evner for imitasjon (mus.) (fri) gjentagelse av tema el. motiv i forskjellige stemmer 2 (særl. om kunst) etterligning av naturen: kunst er imitasjon 3 noe som er en etterligning av noe originalt el. ekte: kjøpe billige imitasjoner lat. vbsubst.; ○imitere

imitasjonssats
imitasjọnssats (mus.)

imitativ
imitativ adj. -tetterlignende: imitativ metode i språkundervisning

imitator
imitạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som etterligner noe, særl. lyder el. stemmer: en dyktig imitator lat. avl.; ○imitere

imitere
imitẹre v. -te-ingetterape etterligne: han er flink til å imitere kjente politikere ɔ:etterligne deres stemmer mus., jf. imitasjon 1 bratsjen imiterer førstefiolinen | imitert (uekte) skinn lat. imitari

immanens
immanẹns subst. -endet å være immanent: Guds immanens i menneskeånden avl. av immanent

immanent
immanẹnt adj. -(filos.) som bor i tingens eget vesen og ikke har sin årsak i noe utenfor den iboende (teol., om Gud) som eksisterer i den skapte verden (og ikke står over og utenfor den) lat. pres. pt. av immanere forbli i; 1. ledd er in- 2

immaterialisme
immaterialịsme subst. -nfilosofi som hevder at bare det immaterielle (sjel, ideer) har realitet

immaterialitet
immaterialitẹt subst. -endet å være immateriell

immaterialrett
immateriạlrett (jur.) åndsrett

immateriell
immateriell |el. -ẹll|adj. -eltsom ikke er materiell ulegemlig: naturopplevelse er en immateriell verdi | patentrettigheter og goodwill er immaterielle aktiva | (jur.) immateriell skade ikke-økonomisk skade | immaterielle erverv intellektuelle yrker, åndsarbeideryrker mlat.; av in- 2 ogmateriell

immatrikulere
immatrikulẹre v. -te-ingoppta som student ved universitet el. høyskole: bli immatrikulert mlat.; 1. ledd in- 1,, se matrikulere

immaturus
immatụrus subst. -en, -erstrykkarakter til universitetseksamen lat.;av in- 2 ogmaturus moden

immensurabel
immensurạbel adj. -t-ble, som ikke kan måles umålelig av in- 2 og senlat.mensurabilis, avl. av lat. mensurare måle

immer
immer subst. -en, -e(dial.) islom norr. himbrin

immigrant
immigrạnt subst. -en, -er(jf. emigrant)innvandrer lat. pres. pt.; ○immigrere

immigrasjon
immigrasjọn subst. -en, -erinnvandring: landet har satt i verk tiltak for å begrense immigrasjonen avl. av immigrere

immigrere
immigrẹre v. -te-inginnvandre lat.; av in- 1, ogmigrare vandre

immobil
immobịl adj. -tubevegelig ikke flyttbar lat.; av in- 2 ogmobil

immobilier
immobịlier, immobịliasubst. pl. urørlig gods fast eiendom

immortalisere
immortalisẹre v. -te-inggjøre udødelig forevige av in- 2 og en avl. avmortalis se mortalitet

immortalitet
immortalitẹt subst. -enudødelighet

immortell
immortẹll Ⅰ subst. -en, -erevighetsblomst fr. (fleur) immortelle udødelig (blomst)

immortell
immortẹll Ⅱ adj. -eltudødelig

immun
immụn adj. -t(av naturen el. ved medisinsk behandling, især vaksinasjon) uimottagelig for den el. den sykdom: være immun mot en sykdom han er immun overfor kritikk lat. 'skattefri, fri for'; av in- 2 ogmunus avgift

immunapparat
immụnapparat kroppens immunapparat

immunglobulin
immụnglobulin immunstoff (protein) i blodserum

immunisere
immunisẹre v. -te-inggjøre immun

immunitet
immunitẹt subst. -en1 det å være immun mot en sykdom: mange infeksjonssykdommer medfører immunitet overfor nye angrep av sykdommen 2 parlamentarisk immunitet det at et medlem av en nasjonalforsamling er helt el. delvis beskyttet mot strafferettslig forfølgning | diplomatisk immunitet lat. avl.; ○immun

immunologi
immunologịsubst. -enlæren om årsakene til immunitet og om kroppens forsvarsmekanismer overfor sykdom se -logi

immunologisk
immunolọgisk adj. -se -isk

immutabel
immutạbel adj. -t-ble, (biol.) ikke mutabel uforanderlig lat.; til in- 2

imot
imọt prep. og adv. (jf. mot II)A (som prep.) 1 rådhuset ligger midt imot kirken | han kom imot oss 2 ha, få imot noe(n) nære, komme til å nære uvilje over noe(n) | det skal ikke være meg imot å bli ferdig med saken | er det noe som har gått imot deg i dag? | to representanter gikk imot forslaget | tale Roma midt imot se Roma | stikk imot alle forskrifter 3 helsetilstanden er bra imot (sammenlignet med) hva den var før B (som adv.) 1 han stod i døren og tok imot 2 det var tungt å gå, for været bar imot | det buttet imot | si imot være uenig | tvert imot se tvert 1. ledd i III

impala
impạla subst. -en, -erden afrikanske antilopen Aepyceros melampus zuluspr.

imparitet
imparitẹt subst. -enulikhet til in- 2

impassabel
impassạbel adj. -t-ble, 1 ufarbar ufremkommelig 2 ikke passabel eng., fr.; til in- 2

impassibel
impassịbel adj. -t-ble, ufølsom følelsesløs sløv eng., av in- 2 og lat.passibilis avl. av pati tåle

impedans
impedans |-dạngs|subst. -en, -er1 samlet motstand (forholdet mellom spenning og strøm) i en vekselstrømskrets målt i ohm 2 akustisk impedans uttrykk for lydtrykksmotstand/absorpsjon når lyden treffer flate el. høreorgan avl. av lat. impedire vikle foten inn i, hindre

impediment
impedimẹnt subst. -et, -erikke dyrkbart område lat. 'hindring'

impeller
impẹller subst. -en, -erotor på slepelogg eng. avl. av impel drive

impenetrabel
impenetrạbel adj. -t-ble, ugjennomtrengelig uutgrunnelig lat., av in- 2 og en avl. avpenetrare trenge igjennom

imperativ
imperativ Ⅰ |-pæ̣rra-|subst. -en, -erverbalkategori, modus, som uttrykker påbud: 'høre' heter i imperativ 'hør' verbalform i denne modus: i teksten finner vi to imperativer

imperativ
impẹrativ Ⅱ subst. -et, -erubetinget krav (filos.) det kategoriske imperativ (hos Kant) etisk fordring som har ubetinget gyldighet mlat. avl. av lat. imperare befale

imperativ
impẹrativ Ⅲ adj. -tbydende forpliktende: imperativt mandat mandat som forplikter en til en viss handlemåte el. stemmegivning

imperativform
impẹrativform til imperativ I

imperativisk
impẹrativisk adj. -(til imperativ I)et imperativsk uttrykk se -isk

imperator
imperạtor subst. -en, -er |-tọrer|(mektig) keiser tittel for de romerske keisere; eg. 'selvstendig hærfører'; avl. av imperare befale

imperatorisk
imperatọrisk adj. -(bryskt) bydende, befalende se -isk

imperfektiv
imperfektiv Ⅰ subst. -en, -er(gram.) imperfektivt aspekt imperfektivform substantivering av imperfektiv III

imperfektiv
imperfektiv Ⅲ adj. -tsom uttrykker uavsluttethet, varighet (mots. perfektiv, jf. durativ III ) til in- 2

imperfektiv
imperfektiv Ⅱ subst. -et, -erimperfektivt verb

imperfektum
imperfektum subst. -et, -ter1 verbalkategori som uttrykker at en handling utviklet seg i fortiden uten å nå noen avslutning 2 (i norsk (nordisk) grammatisk terminologi) fortid preteritum lat.; av in- 2, ogperfectus fullendt

imperial
imperiạl Ⅱ adj. -tkeiserlig imperie- fr., lat. avl. av imperium

imperial
imperiạl Ⅰ subst. -en1 stort papirformat 2 meget stor boktrykkskrift (108 punkter) 3 eldre russisk gullmynt (10 rubler) substantivering av imperial II

imperialisme
imperialịsme -nsubst. (stor)makts streben i retning av verdensherredømme ved opprettelse og bevaring av kolonier el. ved å gjøre områder økonomisk og politisk avhengige kulturimperialisme fr.; avl. av imperial II,, se -isme

imperialist
imperialịst subst. -en, -ertilhenger av imperialisme se -ist

imperialistisk
imperialịstisk adj. -føre en imperialistisk politikk se -isk

imperium
impẹrium subst. -iet, -ierverdensrike: det romerske, det britiske imperium lat.; eg. 'kommandomyndighet'

impermeabel
impermeạbel adj. -t-ble, (om hinne, lag) ugjennomtrengelig til in- 2

impertinens
impertinẹns subst. -ennesevishet uforskammethet fr. avl. av impertinent

impertinent
impertinẹnt adj. -nesevis uforskammet fr., mlat. 'uvedkommnde';jf. pertinent

implantasjon
implantasjọn subst. -en, -erdet å implantere(s) vbsubst. til implantere

implantat
implantạt subst. -et, -erimplantert vev el. organ(del) eg. perf. pt.; ○implantere

implantere
implantẹre v. -te-inginnplante organ el. fremmed stoff i levende vev: implantere avløpsrør fra tarmen fr., av in- 1, og lat.planta plante

implementere
implementẹre v. -te-ingiverksette utføre (især i IT) gjøre det nødvendige for å få maskin el. program til å virke klargjøre tilbakedannet av implementering; e. eng. implementation til implement redskap, senlat. implementum

implikasjon
implikasjọn subst. -en, -er(især log.) følge av en gitt forutsetning; flykapringen fikk politiske implikasjoner ɔ:følger, forviklinger lat. vbsubst.; ○implisere

implisere
implisẹre v. -te-ing1 ha som (nødvendig) følge medføre: lønnsøkninger impliserer høyere priser | dette impliserer at … 2 (i perf. pt.) over tyve personer var implisert (innviklet, medskyldige) i smuglersaken | de impliserte (berørte) parter lat. 'vikle inn i'; av in- 1, ogplicare folde

implisitt
implisitt |el. -sịtt|adj. -(jf. eksplisitt)innbefattet (uten å være spesielt nevnt) underforstått: i dette resonnementet ligger det implisitt en ideologi lat. avl.; ○implisere

implodere
implodẹre v. -te-ingbriste pga. trykk innover tilbakedannelse til implosjon

implosiv
implosiv Ⅱ adj. -tsom skyldes implosjon

implosiv
implosịv Ⅰ subst. -en, -er(fon.) lukkelyd artikulert under inngående luftstrøm

implosjon
implosjọn subst. -en, -er1 bristning pga. trykk innover 2 (fon.) lukkelyd (okklusiv) i første artikuleringsfase (f. eks. p i opp hvis munnen ikke åpnes etter denne lyden) til in- 2 e.eksplosjon

impluvium
implụvium subst. -iet, -ieratriumbasseng i romerske hus lat., av in- 1 og en avl. avpluvia regn

imponderabel
imponderạbel adj. -t-ble, som ikke kan veies el. måles senlat.; av in- 2 og en avl. avpondus vekt

imponderabilier
imponderabịlier pl. det som ikke kan veies el. måles forhold, egenskaper o. a. som ikke lar seg bestemme

imponere
imponẹre v. -te-inggjøre sterkt, respektfullt inntrykk på fylle med respekt og beundring: hans kunnskaper imponerte oss | ikke la seg imponere av noe | en imponerende prestasjon, en prestasjon som imponerer lat.; av in- 1, ogponere sette, legge

import
import |impạ̊rt|subst. -en1 innførsel: import av råvarer, arbeidskraft 2 (om varene) landets samlede import ty. el. eng. avl.; ○importere

importere
importẹre v. -te-inginnføre fra utlandet: Norge importerer biler fra Tyskland | importerte varer | importere arbeidskraft denne skikken er importert fra England lat., av in- 1, ogportare bære, bringe

importland
impọrtland land som importerer

importord
impọrtord samnavn for lånord og fremmedord

importvern
impọrtvern vern av innenlandsk produksjon mot konkurranse fra utlandet; jf. vernetoll

importør
importø̣r subst. -en, -erfirma som importerer: kjøpe direkte fra importør avl. av importere, jf. fr. importateur

imposant
imposant |-påsạn(g)t|adj. -imponerende på grunn av størrelse mektig fr., pres. pt. av imposer imponere

impost
impọst subst. -en, -er1 søylefremspring under hvelvbue 2 pålegg vareavgift skatt fr., ital. avl.; ○imponere

impostere
impostẹre v. -te-ingavgiftsbelegge

impotens
impotẹns subst. -endet å være impotent lat. 'avmakt'

impotent
impotẹnt adj. -1 kraftløs maktesløs: politisk impotente stater 2 (om mann) som mangler evne til å utføre samleie lat., av in- 2, ogpotent

impregnere
impregnẹre v. -te-ing(se også impregnering)innsette med væske(oppløsning), plast e. l. til vern mot fuktighet, sopp o. a.: impregnere tøy mlat. 'besvangre'