ilil subst. -en1 (foreld.) hast hastverk 2 (fam.) ilsamtale iltelefon vbsubst. til ile III
il-il- i ord av lat. oppr. se in-
ilanddrevet
ilạnddrevet adj. --drevne, i strandkanten ligger det mye ilanddrevet skrot
ilandføre
ilạndføre fisk, olje som ilandføres i Norge
ilandsetting
ilandsetting subst. -endet å sette i land (til et bestemt formål) ilandsetting av tropper, hjelpemannskaper
ilbrev
ilbrev brev sendt med ilpost
ilbud
ilbud 1 hurtig budskap: det gikk ut, kom ilbud om at … 2 person som bringer et slikt budskap e. ty.
ildild subst. -en1 flamme lue: vulkanen spruter ild | slå ild tenne ved hjelp av fyrtøy | sette, tenne ild på noe | bli herre over ilden få kontroll over en brann | helvetes ild jf. helvetesild | den olympiske ild | være så forskjellige som ild og vann være rene motsetninger | leke med ilden (også:) være uforsiktig med farlige ting | puste til ilden (for å få den til å blusse opp) (også:) søke å få en strid til å blusse opp el. skjerpes gyte olje på ilden se olje I 1 | han vil gå gjennom ild og vann (utsette seg for besvær og farer) for hennes skyld | gå i ilden (kjempe, gjøre en innsats) for en sak (se også bet. 3) (ordtak) ingen rø(y)k uten ild se røk 2 bål: gjøre, tenne opp ild | kaste noe på ilden | sitte omkring ilden ha mange jern i ilden se jern komme fra asken til ilden se aske 3 det at skytevåpen fyres av: gi ild fyre av | åpne ild begynne skyting | gi signal til ildens opphør | være under ild ɔ:under beskytning | komme, være under dobbelt ild bli beskutt fra to sider (også: bli angrepet fra to hold) | besvare ilden kamplinje kamp: regimentet hadde ennå ikke vært i ilden først i morgen skal hopperne i ilden ɔ:settes på prøve, konkurrere 4 lidenskap henførelse: hellig ild | kjærlighetens ild | det er ild i hans forkynnelse da. form; norr. eldr
ilddåp
ilddåp første alvorlige prøve i kamp: regimentet fikk sin ilddåp i dette slaget bilen fikk ilddåpen i rallyet
ildeilde subst. -et(litt.) fyre: det ble ildet i ovnen avl. av ild
ildebrannildebrann byen har flere ganger vært herjet av ildebrann til ild
ildendeildende adv. (brukt forsterkende, særl. til rød) bli ildende rød (i ansiktet) avl. av ild
ilder
ilder |-d-|subst. -en, -erovdyret Mustela putorius i mårfamilien pelsverk av dette dyret visstn. fra da.; muligens omdannet med -er av eldre illik, jf. ty. Iltis
ildfast
ildfast motstandsdyktig mot sterk varme: ildfast glass, leire
ildflue
ildflue tropisk bille som har evne til å sende ut lys (især om Pyrophorus luminosa)
ildfull
ildfull full av lidenskap, begeistring: ildfulle sydeuropeere | en ildfull forkjemper for en sak
ildgivning
ildgivning subst. -endet å gi ild skyting
ildhav
ildhav brannen gjorde kvartalet til et eneste ildhav
ildledelse
ildledelse, -ledning(i mil. skyting) det å lede ildgivning
ildlender
ildlender subst. -en, -einnbygger av Ildlandet (øygruppen Tierra del Fuego ved Syd-Amerikas sydspiss)
ildmørje
ildmørje masse av glør og flammer: branntomten var en gloende ildmørje
ildneildne v. -et-inggjøre flammende begeistret egge: han forstår å ildne sine folk | ildnende sanger jf. oppildneavl. av ild; eg. 'få til å brenne'
ildoverfall
ildoverfall (mil.) plutselig og voldsom beskytning
ildprøve
ildprøve hard prøve: gjennomgå, bestå ildprøven | seilasen var en ildprøve for båt og mannskap e. ty.; eg. om rensing av gull ved ild
ildrake
ildrake subst. -n, -r, ildrakersubst. -en, -eliten jernstang til å rake i glørne med
ildrød
ildrød et ildrødt hus | bli ildrød i ansiktet av skam, sinne
ildsfarlig
ildsfarlig brannfarlig: en ildsfarlig væske | et ildsfarlig hus
ildsikker
ildsikker brannsikker: et ildsikkert pengeskap
ildsjel
ildsjel person fylt av iver og begeistring: det trengs en ildsjel for å få dette i stand
ildskrift
ildskrift subst. -enlysende skrift flammeskrift: et bud som bør stå i ildskrift for alle rettsindige mennesker jf. Dan. 5.5
ildslagning
ildslagning det å slå ild
ildslue
ildslue (litt.) flammer lue 2. ledd lue II
ildsluker
ildsluker subst. -en, -egjøgler som 'sluker' ild
ildsprutende
ildsprutende adj. ildsprutende berg vulkan
ildspåsettelse
ildspåsettelse det å sette ild på noe (i forbrytersk hensikt) brannstiftelse
ildsted
ildsted sted til å gjøre opp varme på: koke mat på et åpent ildsted | muret ildsted peis, ovn el. kamin: huset har tre ildsteder
ildstøtte
ildstøtte støttende ildgivning fra tyngre våpen
ildsvåde
ildsvåde (foreld., arkais.) ildebrann 2. ledd våde i bet. 'skade, ulykke'
ildtang
ildtang tang til å ta noe ut av ilden med han er motbydelig, jeg ville ikke ta i ham med en ildtang!
ildvann
ildvann (i indianerromaner el. spøkef.) brennevin e. eng. fire-water en oversettelse av indianernes betegnelse for brennevin
ile
ile Ⅲ v. -te-ing1 skynde seg: ile av gårde | ile til hjelp | tiden iler | komme ilende | vi iler til med å forklare at … 2 øke farten: urutinerte musikere iler når de spiller sterkt mnty.
ileile Ⅰ subst. -n, -roppkomme av vann muligens besl. med ile III
ile
ile Ⅱ subst. -n, -r (mest dial.) 1 senkestein (i hjørnet av et garn) stein brukt som dregg 2 tau i enden av en garnlenke (med stein i den ene enden for å holde garnene fast på bunnen) norr. íli
ilegg
ilegg subst. -et, -åpning som man legger i noe gjennom: vaskemaskinens ilegg | en badstuovn med ilegg ut mot gangen substantivering av legge i
ilegge
ilegge -elsepålegge å betale idømme: han ble ilagt en mulkt på 500 kroner
ilferdig
ilferdig adj. -(foreld.) hastig e. ty.
ilgodsilgods eldre betegnelse for jernbanegods sendt (etter høyeste takst) på hurtig måte, t. forskj. fra fraktgods
iligne
iligne -ingligne for (det el. det beløp): bli ilignet restskatt
iling
iling subst. -en, -er1 plutselig frisk vind med nedbør: utpå fjorden gikk det en iling med regn 2 plutselig følelse av smerte, glede, redsel e. l.: det gikk ilinger av frost gjennom henne avl. av norr. él iling
ilke
ilke subst. -n, -r1 fotsålen bak tærne 2 hudfortykkelse på fotsåle el. tå træl liktorn norr. ilki
ilkete
ilkete adj. -etesom har ilker 2
ill
ill adj. ilt (mest dial.) 1 (v)ond dårlig: tale ilt om noen | gjøre ilt 2 skjærende fæl: skrike ilt norr. illr
ill.
ill. illustrasjon, illustrert
illativillativ subst. -en, -ergram. kasus som angir bevegelse inn i noe (jf. allativ) lat., av in- og perf. pt. av ferre bringe, føre
illativiskillativisk adj. -se -isk
illaudabilisillaudạbilis se haud
illeille adv. (jf. verre, verst II)1 fiendtlig ondt: tale ille om en | det var ikke ille ment | ta (en) noe ille opp ta noe som en har sagt opp i ond mening, bli fornærmet på en | få høre ille for noe få fiendtlige, ubehagelige bemerkninger på grunn av noe 2 fælt: være ille tilredt | (som adj.) få en ille medfart 3 dårlig uheldig: fisket ble ikke så ille i år | vær forsiktig, ellers kan det gå deg ille | han er ille anskrevet hos naboene | være ille faren se faren | være ille likt (i beklagelse) det var ille | ikke ille! riktig bra! | han er ikke så ille (umulig, 'håpløs') som du vil ha det til 4 motbydelig ubehagelig: her lukter det ille | føle seg ille berørt over noe 5 trist ulykkelig: føle seg, være ille til mote | føle seg ille ved (nedstemt, ulykkelig) over noe | bære seg ille i søvne norr. illa avl. av illr se ill
illebefinnende
illebefinnende subst. -t, -ranfall av (sterkt) ubehag (med f. eks. besvimelse): konserten måtte avbrytes, da dirigenten fikk et illebefinnende
illegalillegal adj. -t(ofte om motstandsbevegelse) som strider mot lover el. forordninger: drive illegal virksomhet | illegale aviser mlat., av lat. in- 2legal
illegitimillegitim adj. -t1 ulovlig urettmessig: en illegitim fremgangsmåte 2 en illegitim (ikke lovordnet) forbindelse (mellom mann og kvinne) | ha illegitime barn ɔ:barn født utenfor ekteskap mlat., av in- 2, oglegitim
illeluktende
illeluktende adj. en illeluktende væske
illespående
illespående adj. illevarslende
illevarslende
illevarslende adj. skremmende fryktinngydende: vi hørte en illevarslende lyd | kremte illevarslende | et illevarslende ansiktsuttrykk
illgjerning
illgjerning (litt., arkais.) ugjerning 1. ledd ill
illgjerningsmann
illgjerningsmann (hist., litt.) mann som har begått ugjerninger, forbrytelser: tyver og illgjerningsmenn
illiberalilliberal adj. -tha en illiberal (ikke liberal, ikke frisinnet) holdning lat., av in- 2 ogliberal
illitterærillitterær adj. -tuten boklig dannelse ustudert fr. el. lat.; av in- 2 oglitterær
illojalillojal adj. -tsom ikke viser berettiget hensyn ikke lojal: opptre illojalt mot en kollega | illojal (utilbørlig) konkurranse dannet til lojal med prefikset in- 2
illsint
illsint et illsint lemen 1. ledd ill med forsterkende bet.
illskrike
illskrike ungen illskrek
illudere
illudẹre v. -te-ingfremkalle inntrykk av at man virkelig er den hvis rolle man spiller: hun illuderer glimrende i rollen som aldrende kvinne lat.; av in- 1 og ludere leke;eg. 'narre, spotte'
illuminansilluminạns subst. -enbelysningstetthet (lumen pr. cm², jf. phot avl. av illuminere
illuminasjonilluminasjọn subst. -en, -er1 det å illuminere(s) 2 festlig lysarrangement: hagens illuminasjon skapte en romantisk stemning lat. avl.; ○illuminere
illuminereilluminẹre v. -te-ing1 (til fest) utstyre (bygning, gate, hage e. l.) med spesielle lysarrangementer: parken var vakkert illuminert 2 (mest hist.) utsmykke begynnelsesbokstaver i håndskrift med farger lat., av in- 1 og en avl. avlumen lys
illusjonillusjọn subst. -en, -erfalsk forestilling blendverk altfor optimistisk forhåpning: det er en ren illusjon å tro noe slikt | drepe ens illusjoner | jeg gjør meg ingen illusjoner om å bli trodd | scenekunstens evne til å skape illusjon ɔ:til å gi inntrykk av sann virkelighet fr., lat. vbsubst.; ○illudere
illusjonismeillusjonịsme subst. -ndet filosofiske syn at den ytre verden er blendverk se -isme
illusjonistillusjonịst subst. -en, -er1 tryllekunstner magiker 2 fantast se -ist
illusjonær
illusjonæ̣r adj. -tillusjonspreget: illusjonære forestillinger
illusoriskillusọrisk adj. -virkningsløs tilsynelatende: lovbestemmelsen er helt illusorisk når den ikke kan håndheves | prisstigningen har gjort lønnsøkningen illusorisk ty., e. mlat.; se -isk
illustrasjonillustrasjọn subst. -en, -er1 opplysende, forklarende eksempel: disse tall er en tydelig illustrasjon til den utviklingsgang jeg har påpekt 2 opplysende, forklarende bilde til en tekst: boken er forsynt med illustrasjoner lat. vbsubst.; ○illustrere
illustrativ
illụstrativ adj. -tanskueliggjørende opplysende
illustratørillustratø̣r subst. -en, -erperson som illustrerer (i bet. 2): en god illustratør fr. avl.; ○illustrere
illustre
illụstre ub. adj. (arkais., spøkef.) berømt sagnomsust: denne vår illustre landsmann … fr., lat. 'klar, lys'
illustrereillustrẹre subst. -te, -ing1 gjøre anskuelig (ved eksempler): hendelsen illustrerer klart hva jeg mener | et illustrerende eksempel 2 utstyre (tekst, bok e. l.) med opplysende bilder: boken er rikt illustrert | illustrerte blad lat. 'opplyse, forklare', av in- 1 oglustrare belyse
illyriskillỵrisk Ⅱ adj. -se -isk
illyriskillỵrisk Ⅰ -en el.subst. et indoeuropeisk oldtidsspråk i områdene rundt Adriaterhavet (Illyria) substantivering av illyrisk II
ilmarsjilmarsj (jf. il)rykke frem i ilmarsj
ilmenitt
ilmenịtt subst. -enmineralet titanjernstein ty.; til Ilmen område i Ural
ILO
ILO International Labour Organization FNs internasjonale arbeidsorganisasjon
ilpost
ilpost pakken sendes som ilpost ɔ:særlig hurtig (mot høyere gebyr)
ilsamtale
ilsamtale (på nett med betjente sentraler) telefonsamtale som (mot høyere gebyr) ekspederes foran vanlige samtaler
ilsk
ilsk adj. -tarrig ilter hissig: en ilsk hund avl. av norr. illr ond, dårlig
ilske
ilske -n el.subst. ilskahatskhet hissighet norr. illska, avl. av illr ond, dårlig
ilsken
ilsken adj. -t-kne, ilsk
ilskne
ilskne v. -et-ingilskne (til) bli ilsk(ere)
ilsomilsom adj. -t-mme, (litt.) meget hurtig: gå med ilsomme skritt avl. av ile III
ilsomhetilsomhet subst. -ense -het
iltakst
iltakst takst som gjelder for ilsamtale
ilter
ilter adj. -tiltre, oppfarende hissig: i diskusjoner blir han lett ilter | komme med iltre irettesettelser (om lyd) skarp og skjærende: iltre skrik dannet i da. dial. av adj. ild ond (jf. norr. illr), påvirket i form av vilter og i bet. av ild
ilterhetilterhet subst. -ense -het
ilærgjøring
ilæ̣rgjøring (fag.) overtrekking av ryggen på bokbind (el. hele bindet) med lær