ihendehavelse
ihẹndehavelse subst. -n(jur.) det å ha en ting i sitt verge, uten nødvendigvis å eie den
ihendehaverihẹndehaver subst. -en, -eperson som er i besittelse av noe av. uttr. ha noe i hende, se hånd 2, -haver
ihendehaverpapir
ihẹndehaverpapir dokument som ikke er utstedt til noen bestemt person, og som derfor ansees for å tilhøre ihendehaveren
iherdigihẹrdig adj. -energisk utholdende: være iherdig i sitt arbeid | iherdig arbeid | han gjorde iherdige forsøk på å bli hørt sv., 2. ledd avl. av hard
iherdighetihẹrdighet subst. -ense -het
ihjelkjøre
ihjẹlkjøre (mest i pass.) bli ihjelkjørt
iht.
iht. i henhold til
ihuga
ihuga ub. adj. (fam., spøkef.) ivrig (etter å gjøre noe) iherdig: en ihuga målmann jf. norr. íhuga omtenksom
ihukomme
ihụkomme -else(foreld.) huske minnes: ihukomme Guds bud (som vbsubst. arkais., spøkef.) N.N., salig ihukommelse ɔ:som man husker, og som var (er) 'salig' av uttr. komme i hu