igangkjøring
igạngkjøring igangkjøring av et produksjonsanlegg
igangsette
igạngsette subst. -ingel. -elsearbeidet skal snart igangsettes | igangsetting av en maskin | igangsettelse av et kurs
igangværende
igạngværende adj. igangværende forsøk
igjenigjẹn adv. 1 tilbake (til utgangspunktet): jeg kommer snart igjen | få igjen noe man har lånt bort | kan du gi igjen på 100 kroner? | det skal han ha igjen! ɔ:unngjelde for | henge igjen se henge I B | holde igjen se holde C | ta igjen (innhente) det forsømte | han tok seg fort igjen (kom seg fort) etter anstrengelsen | ta igjen gjøre motstand | prisene stiger, men vi har det igjen i (får det kompensert ved) høyere lønninger | arbeidet hans viser godt igjen | han gikk igjen med én gang etter å ha gitt beskjed 2 på ny: jeg håper vi møtes igjen snart | jeg kommer snart hjem igjen | gå igjen se gå D | han så hendelsen for seg igjen og igjen | på 'n igjen! | om igjen, opp igjen, se om II B 2, opp 5 | ikke mine ord igjen! fortell ikke dette videre! | jeg fant igjen hansken jeg hadde mistet | etter behandlingen var han ikke til å kjenne igjen | Norge er inndelt i fylker og disse igjen i kommuner 3 (i uttr. for lukking) døren er igjen | slå vinduet igjen | knappe igjen frakken | sporene føk igjen 4 (om noe som er latt tilbake el. er til overs) han stod igjen mens hun gikk inn | sitte igjen (som skolestraff) | vi har det lengste stykket av veien igjen | jeg la igjen paraplyen på bussen | han har ikke lenge igjen (å leve) 5 (med oppr. bet.) imot meg, oss e. l.: 'er det klart?' 'kom igjen!' norr. í gegn imot
igjennomigjẹnnom prep. og adv. (jf. gjennom)1 (som prep.) kulen gikk tvers igjennom veggen | han har vært igjennom mye (mest etterstilt) det kommer du nok igjennom | sommeren igjennom gikk han og sturet 2 (som adv.) solen brøt av og til igjennom | sette sine ideer, sin vilje igjennom | avhandlingen faller helt igjennom ved sammenligning med andre verker ɔ:den kan ikke hevde seg | gå, klubbe, skjære, slå igjennom osv., se disse vb. | et helt (tvers) igjennom ærlig menneske norr. ígegnum
igle
igle subst. -n, -rleddorm i klassen Hirudinea, tidligere brukt i legekunsten ved årelating o. l.: sette igler på en | de hang på ham som igler han er en ren igle ɔ:svært innpåsliten, påtrengende norr. ígull
iglekone
iglekone (hist.) kone som satte igler
iglo
iglo subst. -en, -er1 hytte av snøblokker med hvelvet tak, brukt av eskimoene 2 stor igloformet beholder (container) eskimoisk igdlo hus
ignipunktur
ignipunktụr (med.) punksjon med glødende nål 1. ledd av lat. ignis ild
ignorantignorạnt |ign-|subst. -en, -erperson som er helt uvitende (særl. i (fag)spørsmål som han burde ha kjennskap til) fr., lat. pres. pt.; ○ignorere
ignorere
ignorẹre v. -te-inglate som man ikke merker overse: ignorere alle advarsler | han ignorerte oss fullstendig lat.