håhå Ⅱ subst. -en, -erhai i underordenen Squalidae, se pigghå
hå
hå Ⅲ interj. 1 (særl. i uttr. for overraskelse, triumf, ringeakt e. l.) å hå (åhå,) er det slik det henger sammen! | hå, det er vel ingenting å skryte av 2 brukt gjentatt (håhå) for å gjengi dyp, ofte hånlig el. vantro latter lydord
hå
hå Ⅰ subst. -engress som gror opp etter slåtten norr. há
håballhåball subst. -en(mest dial.) tid mellom våronn og høyonn til hå I; 2. ledd av uviss oppr.
håbrannhåbrann haien Lamna nasus med velsmakende kjøtt til hå II,, jf. brand 1
håkjerring
håkjerring den mørke, 4–5 meter lange haien Somniosus microcephalus som i Norge vesentlig fiskes for leverens skyld
hålke
hålke subst. -nglatt islag, særl. på vei el. gate: gli og falle på hålken avl. av norr. háll, dial. hål glatt
hålkethålket, hålketeadj. -etedekket av hålke: hålkete veier avl. av hålke
hålogalending
hålogalending subst. -en, -erperson fra Hålogaland
håløyg
håløyg subst. -en, -er(om middelalderforh.) hålogalending uviss oppr.
hån
hån subst. -enhandling, uttrykk, mine e. l. som gir uttrykk for dyp forakt: utsettes for den groveste hån | lovforslaget er en hån mot all åndsfrihet mnty.
håndhånd subst. -en, hender1 ytterste avsnitt av forlem hos mennesker og aper: hender og føtter | skjelve på hånden | duene spiste av hånden vår (i mer el. mindre faste utt.) være lett på hånden (i arbeid som krever håndlag) | være flink med hendene | hammerskaftet faller godt i hånden | føre, leie en en ved hånden | gå hånd i hånd gå og holde hverandre i hendene, (også om begivenheter e. l.) følges ad, utvikle seg samtidig | slå hendene sammen (særl. som uttr. for sterk, glad forundring) | hånden på hjertet (si meg ærlig,) mente du virkelig det? | klappe i hendene (særl. som uttr. for bifall) | vri sine hender (i sorg og fortvilelse) | gni seg i hendene (særl. som uttr. for tilfredshet, skadefryd) | hilse med hånden til luen | rekke, gi en hånden (til håndtrykk, særl. som hilsen) | en fremstrakt hånd se fremstrakt | (litt.) gi en sin hånd (om kvinne) love en ekteskap (eg. ved håndslag) | ta en i hånden (særl. som hilsen el. for å takke) | dø for egen hånd ɔ:ved selvmord | arbeidet er gjort for hånd (mots. med maskin) | et pianostykke for fire hender | det var så mørkt at vi ikke kunne se en hånd (en håndsbredd) for oss 2 (med svekket konkret bet.; i uttr. for arbeid, virksomhet e. l.) han tjente en formue uten å røre en hånd ɔ:uten å foreta seg noe | sitte med hendene i fanget være uvirksom, la være å gripe inn | han tar aldri sin hånd i noe som det er gagn i | ikke løfte en hånd for å hjelpe | hvem skal ta hånd om (ta seg av) dette? | gi en en (hjelpende) hånd med noe hjelpe en med noe | hånd i hanke se hank | det er kommet flere bøker fra hans hånd | folk døde mellom hendene på hjelpemannskapene | gå en til hånde (g. gen. pl. etter til) assistere en | legge siste hånd på verket avslutte arbeidet med noe | få arbeidet raskt fra hånden ɔ:ferdig | han har ikke hatt noen heldig hånd (noen heldig fremgangsmåte, befatning) med denne saken | gi en frie hender se fri I | leve fra hånd til munn bare så vidt slå seg igjennom | toe sine hender se toe I – (i uttr. for angrep, vold) erobre et landområde med våpen i hånd ɔ:med våpenmakt | legge hånd på en tilføye en legemlig overlast – (i uttr. for besittelse, rådighet e. l.) brevet er ikke kommet meg i hende (g. dat. sg. etter i) ɔ:jeg har ikke fått det | en fugl i hånden se fugl | ha mange penger mellom hendene ɔ:å rutte med | ha svar på rede hånd ɔ:parat | (kortsp., se også bet. 5) ha gode, dårlige kort på hånden (også:) ha gode kvalifikasjoner, argumenter e. l. | eiendommen er gått over på andre hender ɔ:til andre eiere | (jur.) utbyttet på aksjonærenes hånd ɔ:det utbyttet som faller på dem | gården har lenge gått fra hånd til hånd | ha en leilighet på hånden ɔ:ha første rett til å kjøpe el. leie den | ha alle hjelpemidler for hånden ɔ:til rådighet | ideen lå nær for hånden | ha hendene fulle av arbeid | han begynte med to tomme hender, men er nå millionær | gå med livet i hendene være i ytterste livsfare – (i uttr. for forvaltning, myndighet, vern) alt står i Guds hånd | landets fremtid ligger i hans hender | ta saken i sin egen hånd | regjere med jernhård hånd | ha alt i sin hule hånd kontrollere og beherske alt | legge en klam, død hånd over noe hemme den frie utfoldelsen av noe | holde sin hånd over en verne en | slå hånden av en unndra en sin støtte, sitt vennskap | gå og tusle på egen hånd ɔ:alene | handle på egen hånd ɔ:på eget ansvar – (i uttr. for utdeling av gaver) gi med den ene hånden og ta med den andre | gi med rund hånd (jf. rundhåndet) 3 (med overgang til personbet.) skaffe arbeid til alle ledige hender | han er min høyre hånd se høyre II | jeg har opplysningen fra første hånd ɔ:direkte fra hjemmelsmann 4 (om skrift, skriver) skrive en leselig hånd | håndskriftet er skrevet av flere hender ɔ:skrivere (om kongens underskrift, i forb.) under vår hånd og rikets segl 5 (kortsp.) de kort hver av spillerne har fått: ha en sterk, en svak hånd (også om spiller) 6 side: sitte ved Gud Faders høyre hånd | huset ligger et stykke oppe i gaten på venstre hånd | ekteskap til venstre hånd se morganatisk norr. hǫnd
hånd-
hånd- 1 av form, utseende el. størrelse som en hånd: håndnervet, håndfull, håndsbredd 2 utført med hendene: håndarbeid, håndmelke 3 beregnet til å betjenes med hendene: håndgranat 4 praktisk enkel av mindre format: håndbok, håndverktøy
håndalfabet
håndalfabet alfabet for skrifttegn dannet med fingrene i luften
håndarbeid
håndarbeid 1 arbeid utført med hånden (t. forskj. fra maskinarbeid) søm, brodering, hekling, strikking e. l. (også om skolefag som omfatter dette) 2 broderi under arbeid, sytøy, hekletøy, strikketøy (også om det ferdige produkt)
håndbagasje
håndbagasje bagasje som man bærer med seg i fly, tog o. l.
håndbakhåndbak subst. -en, -eroverside av hånd (t. forskj. fra håndflate): stryke seg med håndbaken over munnen | bryte, vri håndbak (handbak) (om to personer) holde tak om hverandres hånd (håndflate mot håndflate) og prøve å vri den annens hånd til siden og nedover 2. ledd norr. bak rygg
håndball
håndball 1 ballspill: spille håndball | det ble vist god håndball 2 ball brukt i slikt spill
håndbevegelse
håndbevegelse gjøre en avvergende håndbevegelse
håndbok
håndbok bok som inneholder det grunnleggende for et fag: en håndbok i historie bok man (har for hånden og) stadig trenger å slå opp i under sitt arbeid norr. handbók e. lat. liber manualis særl. om bok som inneholder kirkelig ritual
håndbrekk
håndbrekk håndbrems
håndbrems
håndbrems brems som bringes til å virke ved håndkraft
hånddelt
hånddelt adj. (bot., om blad) håndnervet med innskjæringer nesten til grunnen
hånddrevet
hånddrevet adj. --drevne, drevet med håndkraft
hånddryppet
hånddryppet adj. -edehånddryppede lys
hånddukkehånddukke teaterdukke som beveges direkte med hånden (t. forskj. fra marionett)
håndfallen
håndfallen adj. -t-falne, stå håndfallen ɔ:rådvill, forvirret, forlegen eg. 'som rådløs lar hendene falle'
håndfare
håndfare fare over, undersøke med hånden
håndfast
håndfast 1 kraftig resolutt: en håndfast politikonstabel | håndfast opptreden 2 håndgripelig bastant: den håndfaste virkelighet | håndfast humor
håndfestning
håndfestning subst. -en, -er(hist.) dokument som fastsatte en valgkonges plikter mot sine undersåtter, særl. overfor riksrådet og de høyere stender norr. handfestning sikkerhet; 2. ledd avl. av festne
håndflate
håndflate innerside av hånd (når den ikke er knyttet)
håndfliket
håndfliket adj. -ede(bot., om blad) håndnervet og fliket
håndfri
håndfri som har trådløs kobling mellom en enkel betjeningsenhet og hovedenheten (som ikke betjenes med hånden): håndfri mobiltelefon også substantivert: en håndfri | håndfri-sett eng.handsfree
håndfull
håndfull subst. -en, -erså mye som kan rommes i en hånd: en håndfull småstein bare en håndfull (noen få) mennesker var til stede eg. 'en hånd full'
håndfått
håndfått adj. (jur.) håndfått pant håndpant
håndgangen
håndgangen subst. -t, -gangnehåndgangen mann person som har gitt seg i en høvdings tjeneste, særl. som hirdmann; trofast tilhenger: en politiker med sine håndgangne menn 2. ledd da. perf. pt. av foreld. gange gå; jf. norr. handgenginn og uttr. 'gå en til hånde'
håndgemenghåndgemeng subst. -et, -erslagsmål: diskusjonen hadde nær utviklet seg til håndgemeng | det kom til håndgemeng ty.; 2. ledd avl. av mengen, se menge
håndgi
håndgi -velsefremsette bindende tilbud om å ville selge noe til en bestemt pris innen et visst tidspunkt gi på hånden: boligbyggelaget fikk håndgitt en tomt på 100 dekar
håndgranat
håndgranat granat til å kaste med hånden
håndgrep
håndgrep 1 grep, tak med hånden for å utføre noe: kunne de rette håndgrep | han monterte apparatet med noen få håndgrep 2 håndtak e. l. som man griper om: knappen og håndgrepet på en borvinde
håndgripelig
håndgrịpelig adj. -konkret virkelig reell: et håndgripelig bevis e. ty.
håndgripelighethåndgrịpelighet subst. -en, -ergå til håndgripeligheter ɔ:til voldsomheter | det kom til håndgripeligheter ɔ:til slagsmål, håndgemeng se -het
håndheve
håndheve -elsesørge for å holde ved makt opprettholde: håndheve ro og orden | håndheve en gjeldende lov ɔ:sørge for at den etterleves mnty. hanthaven beskytte; påvirket i form og bet. av hevde
håndhever
håndhever subst. -en, -e(ofte spøkef. om politimann) en lovens håndhever
håndhilse
håndhilse hilse med håndtrykk
håndholdt
håndholdt adj. håndholdt mobiltelefon (t. forskj. fra fastmontert)
håndjern
håndjern et par håndjern to sammenbundne jernbøyler til å anbringe rundt håndleddene på arrestant
håndkantslag
håndkantslag (i f. eks. karate)
håndkjøp
håndkjøp kjøp av apotekervarer som det ikke kreves resept til: få, selge noe i håndkjøp
håndkle
håndkle subst. -et, -klærtørke seg på et håndkle | papirhåndkle (i boksing) å kaste inn håndkleet tegn fra lagleder på at bokseren skal gi seg (for å unngå knockout) (også overf., fam., i all alm.) gi opp, erklære slaget for tapt norr. handklæði; til klede
håndkrafthåndkraft arbeidet gjøres med håndkraft (t. forskj. fra med maskiner) | pumpen drives med håndkraft (t. forskj. fra motorkraft)
håndlag
håndlag ferdighet, grep ved utførelsen av et visst arbeid: ha godt håndlag | han er ingen stor maler, men han har et visst håndlag
håndlager
håndlager lite lager som inneholder det nødvendigste og ligger nær det stedet hvor tingene brukes
håndlaget
håndlaget adj. -edehåndlagede smykker
håndlangerhåndlanger |hạ̊nnˋ; (i bet. 1, især fag.) også hạ̊ntˊ-|subst. -en, -e1 arbeider som assisterer en håndverker ved å rekke ham redskaper, materiale e. l. 2 (ofte nedsett.) villig hjelper: en av diktatorens, smuglernes håndlangere ty., 2. ledd besl. med lange II
håndledd
håndledd ledd mellom underarm og hånd
håndmakt
håndmakt håndkraft: med håndmakt
håndmikser
håndmikser mikser 1 av lettere type
håndnervet,
håndnervet, adj. -ede(bot., om blad) som har tre el. flere kraftige nerver som stråler ut fra ett punkt
håndordbokhåndordbok (jf. håndbok)Norsk Ordbok er en håndordbok
håndpant
håndpant pant som av pantsetteren er overlevert panthaveren som sikkerhet
håndpenger
håndpenger mindre beløp som betales på forskudd for å bekrefte en overenskomst
håndpleie
håndpleie manikyr
håndplukke
håndplukke plukke med hånd: håndplukkede poteter | i de øverste stillingene sitter bare håndplukkede (spesielt utvalgte) folk
håndrot
håndrot del av hånden som er nærmest armen
håndrygg
håndrygg håndbak
håndsats
håndsats (typ., om eldre forh., t. forskj. fra maskinsats)
håndsbredd
håndsbredd subst. -en, -eren hånds bredde, brukt som omtrentlig mål: det var så mørkt at vi nesten ikke kunne se en håndsbredd foran oss til foreld. bredd bredde
håndskreven
håndskreven, -skrevetadj. -skrevet-skrevne, et håndskrevet manuskript | en håndskreven søknad
håndskrift
håndskrift Ⅱ subst. -et, -erhåndskrevet ark(samling) fra oldtid el. middelalder: lese et gammelt håndskrift ty., e. mlat. manuscriptum
håndskrift
håndskrift Ⅰ subst. -en, -erskrift som er særegen for en person: ha en pen håndskrift | det er skrevet med din håndskrift
håndskytevåpen
håndskytevåpen enkeltmansskytevåpen, f. eks. gevær, revolver
håndslag
håndslag kraftig håndtrykk (særl. som bekreftelse på overenskomst): love, bekrefte noe med håndslag aksjonen er ment som et håndslag (en støtte) til de streikende arbeidere
håndsopprekning
håndsopprekning subst. -en, -erstemme ved håndsopprekning
håndspåleggelse
håndspåleggelse subst. -en, -er(særl. for å meddele velsignelse e. l.) helbrede ved håndspåleggelse
håndsrekning
håndsrekning subst. -en, -erhjelp, bistand i en viss situasjon: gi en en håndsrekning i arbeidet | en økonomisk håndsrekning
håndstående
håndstående adj. (i gymnastikk) håndstående stilling det å stå på hendene (substantivert) gå opp i håndstående
håndsvingfjær
håndsvingfjær flyvefjær festet til fuglens 'hånd'
håndtakhåndtak (jf. tak II 3)døren hadde håndtak av messing
håndtam
håndtam (om vilt dyr) så tamt at det kan spise av hånden
håndterbarhåndtẹrbar adj. -tsom kan håndteres se -bar
håndterehåndtẹre v. -te-ing(se også håndtering)bruke el. behandle (et redskap, en bruksgjenstand e. l.): kunne håndtere hammer og sag | regjeringen håndterte saken på en uheldig måte (fam.) han er ikke lett å håndtere mnty., gfr. hanter besøke; påvirket i form og bet. av hånd
håndteringhåndtẹring subst. -en, -er1 det å håndtere behandling: få en brutal håndtering 2 (mest foreld.) yrke erverv: være skomaker av håndtering vbsubst. til håndtere
håndterlighåndtẹrlig adj. -som er lett å håndtere: et (lett) håndterlig redskap se -lig
håndtrykk
håndtrykk gi en et hjertelig håndtrykk
håndutgave
håndutgave mindre, hendig utgave av større bokverk
håndvad
håndvad not som dras mot land (oppr. med håndkraft) håndtrål dragnot
håndvarm
håndvarm (om gjenstand, væske) ikke så varm at hånden brenner seg lunken
håndvaskhåndvask 1 vasking av hendene 2 finvask av tøy; vask for hånd (t. forskj. fra maskinvask) 3 (liten) vask til å vaske hendene i
håndvending
håndvending det er gjort i en håndvending ɔ:på et øyeblikk (eg. 'i løpet av den tid man trenger for å vende hånden')
håndverk
håndverk subst. -et, -produksjonsform som krever (en del) arbeid med hendene og blir drevet som yrke av faglig oppøvet og utdannet person: lære et håndverk | møblementet bærer preg av godt håndverk han er ingen stor forfatter, men kan sitt håndverk ɔ:det rent tekniske sen norr. handaverk arbeid med hånden; mnty.
håndverker
håndverker subst. -en, -e |hånn- hånt-|person som driver et håndverk, enten som mester eller som svenn e. ty. Handwerker
håndverksbrev
håndverksbrev dokument som gir bevilling til å drive håndverksnæring
håndverksmessighåndverksmessig adj. -arbeidet er håndverksmessig utført se -messig
håndverksmester
håndverksmester person med håndverksbrev
håndverkssvenn
håndverkssvenn håndverker som har svennebrev
håndverktøy
håndverktøy lettere verktøy (til å bruke med hånden)
håndvåpen
håndvåpen våpen som føres av en enkelt mann
hånehåne -te el.v. -et-ingvise forakt for en el. noe på en krenkende måte: håne en for noe avl. av hån
hånlighånlig adj. -en hånlig mine | et hånlig svar avl. av hån, se -lig
hånskhånsk adj. -(litt.) hånlig: smile hånsk se -sk
hånsord
hånsord (mest i pl.) hånende ord: få høre hånsord på grunn av noe
hånt
hånt adv. (litt., bare i forb.) late hånt om noe uttale el. vise ringeakt for noe av foreld. adj. hån hånlig
håphåp subst. -et, -1 forventning: håpet brast | tilstanden gir håp om bedring | oppgi alt håp om redning | fatte nytt håp | gjøre seg håp om erstatning, om å bli ferdig | leve i håpet trøste seg til at fremtiden vil bringe det en ønsker –mulighet for en lykkelig vending e. l.: det er ikke håp for ham lenger | så lenge det er liv, er det håp (e. Pred. 9.4) | tro, håp og kjærlighet (jf. 1. Kor. 13.13) –fortrøstning: (mest i forb.) sette sitt håp til en (noe) 2 noe (især person) som man knytter sin forventning til: han er familiens håp norr. hop; vbsubst. til håpe
håpe
håpe subst. -etha håp (om): la oss håpe det beste | jeg håper du ikke misforstår meg | det gikk dårligere enn vi (hadde) håpet | håpe på bedre tider | bøndene håper på regn mnty.
håpefullhåpefull (mest spøkef. om ungt menneske) som gir grunn til forhåpninger: vår håpefulle (sønn, datter, pode) til håp
håpløs
håpløs 1 som ikke gir håp: kjempe for en håpløs sak | situasjonen, tilstanden er håpløs | det ser håpløst ut 2 uforbederlig: et håpløst rot | en håpløs elev | nei, du er håpløs!
håpløshethåpløshet subst. -ense -het
hårhår subst. -et, -1 trådformet hudvedheng: felle hår | tynn som et hår | konkursen gav ham grå hår før tiden se også grå 1 stryke en etter hårene søke å smigre en | ikke krumme et hår på ens hode ikke tilføye en den minste overlast | hårene reiste seg på hodet man ble vettskremt (ordtak) man skal ikke skue hunden på hårene se hund (fam.) være som hår i suppen (suppa) være ubehagelig, motbydelig | trekke en etter hårene tvinge, nøde en med seg | trekke en uttalelse etter hårene ɔ:gi den et innhold ut over det som egentlig ligger i den (jf. hårtrukken) – | i uttr. for ørsmå forskjeller, avstander, jf. hårsbredddu er ikke et hår (ikke det aller minste) bedre enn han | du ligner ham på et hår ɔ:på en prikk | det var på et hengende hår (nesten) gått galt el. det var på et hengende hår at det hadde gått galt el. det var på et hengende hår (så vidt) at det ikke gikk galt (sammenblanding av uttr. henge i et hår og på et hår nær nesten) 2 (i kollektiv bet.) samlet hårvekst: ha rødt hår | glatt, krøllet, kruset, utslått hår | sette opp, børste, gre, flette, klippe, legge håret | trekke en i håret | rive seg i håret av fortvilelse | barske karer med hår på brystet | fly i håret ('i tottene') på en | prøve å løfte seg selv etter håret prøve å gjøre det umulige | med hud og hår se hud (fam.) slå ut håret slå seg løs norr. hár
hårdhjertethårdhjertet adj. -edesom ikke viser medfølelse el. medlidenhet hjerteløs umenneskelig 2. ledd avl. av hjerte
hårdhjertethethårdhjertethet subst. -ense -het
hårdnakket
hårdnakket adj. -edeubøyelig gjenstridig: gjøre hårdnakket motstand | nekte hårdnakket | en hårdnakket sykdom ugjendrivelig: hårdnakkede rykter 2. ledd avl. av nakke; eg. 'som har hård, stiv nakke'
hårdnakkethethårdnakkethet subst. -ense -het
hårethåret, håreteadj. -ete(sterkt) hårbevokst: ha hårete armer avl. av hår
hårfager
hårfager som har mye hår på hodet: unge hårfagre menn norr. hárfagr; særl. fra bruken som tilnavn til Harald Hårfagre
hårfeste
hårfeste subst. -tvekstgrense for hodehår: høyt, lavt hårfeste
hårfin
hårfin 1 fin og tynn som et hår: hårfine streker 2 liten ubetydelig: en hårfin forskjell skarpsindig spissfindig: hårfine distinksjoner
hårkar
hårkar fint og smalt blodkar
hårklipp
hårklipp subst. -enhårklipp og barbering (om metoden, moten) introdusere en ny hårklipp
hårkløver
hårkløver subst. -en, -eperson som driver hårkløveri e. nty.
hårkløverihårkløveri subst. -et, -erspissfindig fortolkning av uvesentlige detaljer se -eri
hårlakk
hårlakk lakk som sprayes på hår for å bevare frisyre
hårnål
hårnål 1 nål til å feste oppsatt hår med 2 (i slalåm) to lukkede porter på rad
hårnålssving
hårnålssving 1 (krapp) veisving på 180° (U-sving) 2 en slags trang sving i slalåm
hårpisk
hårpisk pisk av hodehår som henger ned i nakken
hårreisendehårreisende adj. opprørende grufull: dommen var hårreisende urettferdig | hans tysk er hårreisende eg. 'som får hårene til å reise seg på ens hode', se hår 1
hårrør
hårrør glassrør med diameter som ikke er vesentlig større enn et hårs
hårrørsvirkning
hårrørsvirkning det at en væske i et hårrør suges opp og står høyere enn væsken utenfor røret
hårrørsåre
hårrørsåre (om legemets tynneste blodårer)
hårsbreddhårsbredd subst. -enubetydelig stykke (jf. hår 1): ikke vike en hårsbredd | bare være en hårsbredd fra døden 2. ledd foreld. bredd bredde
hårsekk
hårsekk innbuktning i huden hvor de enkelte hår vokser frem
hårsidehårside side av huden hvor hårene/pelsen sitter (mots. kjøttside)
hårspenne
hårspenne klemme til å feste hår med
hårstrå
hårstrå han har bare noen hårstrå igjen på hodet
hårsår
hårsår som har lett for å føle smerte ved lugging en politiker bør ikke være hårsår ɔ:nærtagende overfor kritikk
hårtrukkenhårtrukken subst. -t, -trukne, hårtrukketadj. --trukne, en hårtrukken (kunstig, søkt) forklaring av uttr. trekke noe etter hårene, se hår 1
hårtørrer
hårtørrer subst. -en, -ebruke hårtørrer | sitte i hårtørren hos frisøren
hårvann
hårvann væske til å gni inn hår og hodebunn med
hårvekst
hårvekst 1 hårets vekst: midler som stimulerer hårveksten 2 samlet mengde hår: fjerne sjenerende hårvekst
håslåtthåslått annen gangs slått til hå I
håvhåv subst. -en, -ernettpose på stang brukt som selvstendig fiskeredskap, men særl. som hjelperedskap til å ta fisken opp av vannet med lignende redskap til å fange insekter med norr. háfr; besl. med heve
håve
håve v. -et-ingfange, ta med håv: håve inn (opp) fisk ta inn store mengder: staten håver inn penger på avgifter | håve inn poeng