hy
hy subst. -et1 (dial.) dunhår loddent belegg (f. eks. mugg) 2 (litt.) ansiktsfarge bet. 1 norr. hy; bet. 2 fra sv.
hyalin
hyalịn Ⅱ adj. -tglassaktig glassklar: hyalin brusk lat., gr.
hyalinhyalịn Ⅰ subst. -etglassaktig substans som under visse tilstander opptrer i blodårenes vegger substantivering av hyalin II
hyasint
hyasịnt subst. -en, -ersvibel gr.
hybel
hybel subst. -en, hyblerværelse (oppr. bare i privat bolig) som leies ut til bolig for enslig menneske: bo på hybel norr. hýbýli, hýbæli bolig, hjem
hybelhus
hybelhus større hus, (by)gård med hybler el. hybelleiligheter
hybelleilighet
hybelleilighet leilighet med ett (el. to) rom beregnet på enslig menneske: enebolig med hybelleilighet i sokkeletasjen
hybridhybrịd Ⅱ adj. -fremkommet ved krysning av to ulike raser el. arter: hybride former sammensatt av ulike elementer: hybride ord bygget på to el. flere systemer: hybride regnemaskiner avl. av hybrid I
hybrid
hybrịd Ⅰ subst. -en, -er1 individ (dyr el. plante) som er et resultat av krysning av to raser eller arter, slekter 2 hybridord; hybridbil lat. 'bastard'
hybridbil
hybrịdbil bil med både forbrenningsmotor og elektrisk motor
hybridisere
hybridisẹre v. -te-inggjøre til hybrid frembringe hybrider: hybridiserte planter
hybridord
hybridord ord sammensatt av elementer fra to forskjellige språk
hybridsykkel
hybridsykkel sykkel som egner seg både på vei og i terreng
hybris
hybris subst. en (i gr. mytol.) den synd å heve seg i overmot over de begrensninger gudene har satt for menneskene (litt.) overmot i sin alm. gr.
hydra
hydra subst. -en, -er1 (i gr. mytol.) fabeluhyre (en slags vannslange) som fikk to nye hoder for hvert som ble hugget av, og som ble drept av Herakles onde som er vanskelig å utrydde 2 ferskvannspolypp gr. avl. av hydor vann
hydrant
hydrạnt subst. -en, -er innretning for tilkobling av brannslanger til en vannledning, ofte anbrakt på en fortauskant eng. avl. av gr. hydor vann
hydrargyrismehydrargyrịsme subst. -nkvikksølvforgiftning se -isme
hydrargyrumhydrargỵrum subst. -etkvikksølv av hydr- se hydro- og gr.argyros sølv
hydrat
hydrạt subst. -et, -erkjemisk forbindelse av vann og et annet stoff avl. av gr. hydor vann
hydratisere
hydratisẹre v. -te-ingdanne hydrat
hydraulikk
hydraulịkk subst. -en1 vitenskapen om vannets (væskers) bevegelse (særl. gjennom rør e. l.) 2 hydraulisk system: hydraulikken på en traktor gr. hydraulike avl. av hydor vann
hydra uliskhydrạụlisk adj. -1 som vedkommer (læren om) vanns (væskers) trykk og bevegelse: hydrauliske forsøk 2 som virker ved teknisk utnyttelse av vanns (væskers) trykk og/eller bevegelse: hydrauliske bremser | en hydraulisk løftekran ty., se -isk
hydrerehydrẹre v. -te-ingeldre betegnelse for hydrogenere jf. dehydrereavl. av hydro-
hydrid
hydrịd subst. -et, -erforbindelse av hydrogen og et annet grunnstoff til hydr(o)-
hydro-
hydro- vann- av gr. hydor vann
hydrobiologi
hydrobiologi vitenskapen om plante- og dyrelivet i vann
hydrodynamikk
hydrodynamikk læren om bevegelse i væsker
hydroelektrisk
hydroelektrisk hydroelektrisk kraft elektrisitet av vannkraft
hydrofilhydrofịl Ⅱ adj. -t1 (om stoff) som lett oppsuger el. binder seg til vann 2 (om plante) som bestøves ved hjelp av vann om 2. ledd se fil-
hydrofilhydrofịl Ⅰ subst. -en, -erplante som bestøves ved hjelp av vann substantivering av hydrofil II
hydrofili
hydrofilịsubst. -envannbestøvning
hydrofobhydrofọb adj. -tvannavvisende se -fob
hydrofobi
hydrofobịsubst. -envannskrekk
hydrofo il
hydrofọịl subst. -en, -er1 bæreplan for hydrofoilbåt 2 (fam.) hydrofoilbåt eng.; 2. ledd eng. foil blad
hydrofo ilbåt
hydrofọịlbåt båt med skrog som heves over vannet ved hjelp av bæreplan el. vinger som stikker ned i vannet bæreplanbåt
hydrofonhydrofọn subst. -en, -erlytteapparat til bruk under vann se fon-
hydrofytt
hydrofỵtt subst. -en, -ervannplante 2. ledd gr. phyton plante
hydrogen
hydrogẹn subst. -etet grunnstoff i gassform (tidligere kalt vannstoff), kjem. symbol H 2. ledd besl. med gr. genos art, slags
hydrogenbombehydrogẹnbombe bombe hvis virkning beror på fusjon av hydrogenatomer (jf. atombombe)
hydrogencyanid
hydrogẹncyanid meget giftig kjemisk forbindelse av hydrogen, cyan og nitrogen (HCN) blåsyre
hydrogenere
hydrogenẹre v. -te-ingtilføre hydrogen
hydrogenkarbonat
hydrogẹnkarbonat karbonat avledet av karbonsyre ved at bare ett av hydrogenatomene er erstattet med metall
hydrogenklorid
hydrogẹnklorid gass av klor og hydrogen (tidligere kalt klorvannstoff)
hydrogenperoksid
hydrogẹnperoksid høyere oksid av hydrogen hvor to oksygenatomer er bundet til hverandre (H₂O₂, tidligere kalt vannstoff(su)peroksyd el. -hyperoksyd)
hydrogensulfid
hydrogẹnsulfid gass av hydrogen og svovel (tidligere kalt svovelvannstoff)
hydrografhydrogrạf subst. -en, -erfagmann i hydrografi se -graf
hydrografere
hydrografẹre v. -te-ingmåle for å utarbeide sjøkart
hydrografihydrografịsubst. -en1 forskning i havvannets fysikk og kjemi 2 målearbeid o. a. som ligger til grunn for utgivelse av sjøkart se -grafi
hydrografiskhydrogrạfisk adj. -se -isk
hydrokarbon
hydrokarbọn subst. -et, -erkjemisk forbindelse som bare inneholder karbon og hydrogen (tidligere kalt kullvannstoff)
hydroksid
hydroksid kjemisk forbindelse av metall og hydroksyl
hydroksyl
hydroksyl subst. -etden uladede atomgruppen OH
hydrologhydrolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med hydrologi som fag se -log
hydrologihydrologịsubst. -enlæren om vannet (om vannforekomster og vassdrag) se -logi
hydrologiskhydrolọgisk adj. -se -isk
hydrolysat
hydrolysạt subst. -et, -erhydrolyseprodukt
hydrolyse
hydrolỵse subst. -n, -rspaltning av kjemisk forbindelse under vannopptak 2. ledd gr. lysis (opp)løsning
hydrolytiskhydrolỵtisk adj. -se -isk
hydrometerhydromẹter subst. -et, -treinstrument til måling av væskers strømningshastighet se -meter
hydroplan
hydroplạn subst. -et, -er1 motorbåt hvor bunnen er formet slik at den ved stor fart løfter seg i vannet og beveger seg langs overflaten 2 (foreld.) sjøfly
hydroskophydroskọp subst. -et, -ervannkikkert se -skop
hydroskopi
hydroskopịsubst. -envannpåvisning med ønskekvist
hydrostatikk
hydrostatịkk subst. -enlæren om trykkforhold i væsker som er i likevekt
hydrotropismehydrotropịsme subst. -nplantedelers tilbøyelighet til å vokse mot fuktige steder 2. ledd av gr. tropos vending, se -isme
hyene
hyẹne subst. -n, -råtseletende rovdyr i familien Hyaenidae grisk, hensynsløs person snylter gr.
hyethyet, hyeteadj. -ete(dial.) dunet, lodden avl. av hy
hyfe
hyfe subst. -n, -rcelletråd i sopp gr. 'vev'
hygenhund
hygenhund harehund av norsk rase e. oppdretteren F. Hygen (1830-årene)
hyggehygge Ⅰ subst. -n(om følelse av lunt velvære (i de el. de omgivelser)) hjemlig hygge | det følger alltid hygge med ham | være til hygge og nytte substantivering av hygge II
hyggehygge Ⅱ subst. -et1 skape hygge: ha noen til å hygge for seg | hygge om en 2 (refl.) finne hygge kose seg: hygge seg i kameratkretsen | hygge seg med en bok norr. hyggja tenke; avl. av hug
hyggekveld
hyggekveld foreningen arrangerte hyggekveld
hyggelighyggelig adj. -1 som skaper følelse av hygge: en hyggelig stue | et hyggelig selskap gledelig: en hyggelig overraskelse | det var da hyggelig å høre (fam.) bare hyggelig! brukt med sm. bet. som 'ingen årsak' og 'å, jeg ber' (se be 1) 2 (især om person(er)) tiltalende behagelig å være sammen med: en hyggelig kar | en hyggelig forsamling vennlig og elskverdig: han har alltid vært hyggelig mot meg | vær litt hyggelig, da! | oksen så ikke videre hyggelig ut avl. av hygge I,, se -lig
hygienehygiẹne subst. -n1 sunnhetslære (med særl. tanke på renslighet): en lærebok i hygiene | professor i hygiene | offentlig hygiene tiltak for å bedre folkehelsen (f. eks. hindre epidemier, sikre drikkevannskvaliteten) | yrkeshygiene 2 renslighet: hygienen har bedret seg her i landet | personlig hygiene jf. mentalhygiene gr.
hygienikerhygiẹniker subst. -en, -espesialist i hygiene, sunnhetslære til hygiene
hygienisere
hygienisẹre v. -te-inggjøre hygienisk
hygieniskhygiẹnisk adj. -1 som har sammenheng med hygiene som vitenskap: hygienisk forskning 2 som stemmer med hygienens krav renslig: behandle matvarene hygienisk 3 hygieniske artikler handelsnavn på preventive midler se -isk
hygienisthygienịst subst. -en, -ertannpleier se -ist
hygro-
hygro- fuktighets- av gr. hygros fuktig
hygrofilhygrofịl adj. -t(om plante) som foretrekker fuktighet se fil-
hygrometerhygromẹter subst. -et, -trefuktighetsmåler se -meter
hygrometri
hygrometrịsubst. -enfuktighetsmåling
hygrometriskhygromẹtrisk adj. -se -isk
hygroskophygroskọp subst. -et, -erinstrument som viser luftens fuktighetsgrad se -skop
hygroskopiskhygroskọpisk adj. -(om stoff) som trekker til seg fuktighet fra luften: et hygroskopisk salt se -isk
hygrostat
hygrostạt subst. -en, -erluftfuktighetsregulator 2. ledd avl. av gr. -states som står
hykkelsk
hykkelsk adj. -hyklersk e. ty.
hykle
hykle v. -et-ingforstille seg: hykle for å innynde seg (trans.) gi seg skinn av å ha vise uekte: hykle religiøs fromhet mnty.
hyklerhykler subst. -en, -eperson som hykler skinnhellig person til hykle
hyklerihyklerịsubst. -etdet å hykle hyklersk opptreden: hans begeistring for saken er bare hykleri se -eri
hyklersk
hyklersk adj. -(om person) som hykler (om opptreden e. l.) som er hyklet el. falsk e. ty.
hylhyl subst. -et, -hylende lyd: et hyl fra en sirene | sette i et hyl | stammens hyl ɔ:krigsrop (spøkef.) høre, kjenne sin stammes hyl ɔ:sitt morsmål; voldsom (protest)ytring:moralistenes hyl | protesthyl til hyle
hyle
hyle v. -te-ingfrembringe en sterk, høy, langtrukken lyd hvine skrike: en flokk hylende ulver | hunden hylte mot månen | hyle om hjelp | hyle av latter le voldsomt | stormen hylte om hjørnene | hyling (i radio, høreapparat o. l.) akustisk tilbakekobling av lyd som 'lekker ut' og tas opp av mikrofonen og forsterkes det hyles opp om ungdommens utskeielser lydord
hylekor
hylekor flokk av hylende mennesker han fikk et hylekor mot seg i avisene | delta i hylekoret
hyler
hyler subst. -en, -edyr el. person som hyler
hyll
hyll subst. -enbusk i slekten Sambucus i kaprifoliumfamilien uviss oppr.
hylle
hylle Ⅳ v. -et-ing1 vise ærbødig beundring overfor: kunstneren ble hyllet med hjertelig bifall | han ble sterkt hyllet på sin 60-årsdag (mest hist.) kongen ble hyllet (godtatt (med troskapsed)) på tinget 2 (litt.) dette prinsippet hyller jeg ikke ɔ:er jeg ikke tilhenger av norr. hylla
hyllehylle Ⅲ v. -et-ingdekke (til) svøpe (inn): (mest i forb. med inn) skikkelsen var hyllet inn i sigarettrøyk jf. innhylle | landskapet lå hyllet i tåke svøpe (omkring): hylle et sjal om seg norr. hylja
hyllehylle Ⅱ subst. -t, -r(litt.) dekke hylster til hylle III e. ty.
hyllehylle Ⅰ subst. -n, -r1 vannrett bord el. brett, i skap, reol el. festet til vegg, beregnet til å sette el. legge noe på: et rom med hyller rundt veggene | sette en bok i hyllen | på øverste, nederste hylle møbel av flere slike bord, mest i sms. bokhylle, se reol jeg har lagt musikken på hyllen (hylla) (gitt den opp) inntil videre | komme på sin rette hylle ɔ:på rett plass i livet | komme på feil hylle 2 avsats i bergvegg: den forulykkede ble funnet på en hylle i fjellet besl. med hjell
hyllebuskhyllebusk til hyll
hyllebær
hyllebær stenfrukt av hyll
hylleknekt
hylleknekt bæreknekt under en hylle
hyllemeter
hyllemeter kontoret trenger 30 hyllemeter til bøker
hyllest
hyllest subst. -enuttrykk for beundring: bringe en sin hyllest | motta folkets hyllest norr. hollosta
hylse
hylse subst. -n, -rmindre (metall)sylinder, især brukt som holder, innfatning e. l.: patronhylse ty.
hylsterhylster subst. -et, -tre-1 (poselignende) dekke: puppen lå i sitt hylster det jordiske hylster legemet (i forhold til sjelen) (om noe trangt, ettersittende) hvordan skal jeg nå komme inn i dette hylsteret av noen bukser? 2 futteral etui avl. av hylle II
hymen
hymen subst. 1 den greske bryllupsgud: bli smidd i hymens lenker bli viet 2 jomfruhinne gr.
hymenal
hymenạl adj. -tsom angår jomfruhinnen
hymenologihymenologịsubst. -enlæren om hud og hinner se -logi
hymenologiskhymenolọgisk adj. -se -isk
hymne
hymne subst. -n, -rhøytidelig (religiøs) lovsang: de ambrosianske hymner | nasjonalhymne høystemt lovprisning: diktet er en hymne til våren gr.
hymniskhymnisk adj. -som har karakter av hymne: hymnisk diktning se -isk
hymnologihymnologịsubst. -envitenskapen om den kristne salmediktning og kirkesang se -logi
hymnologiskhymnolọgisk adj. -se -isk
hynde
hynde subst. -n, -r(foreld., arkais.) (flat) pute: bløte hynder norr. hægindi, eg. 'bekvemmelighet'
hyper-hyper- brukt for å uttrykke meget el. overdrevent høy grad (mots. hypo-) gr. 'over'
hyperaktiv
hyperaktiv sykelig rastløs: hyperaktive barn
hyperaktivitethyperaktivitet jf. ADHD
hyperaktuell
hyperaktuell i høyeste grad aktuell
hyperbel
hypẹrbel subst. -en, -bler1 (i stilistikk) overdrivelse i uttrykket, f. eks. 'vente en evighet' 2 (mat.) kurve (kjeglesnitt) hvor differansen mellom avstandene fra ethvert punkt på kurven til to bestemte punkter (brennpunktene) er konstant ty. sideform til hyperbol
hyperbol
hyperbọl subst. -en, -erhyperbel (i bet. 1) gr., 2. ledd bole kasting, kast
hyperbolskhyperbọlsk adj. -som angår hyperbler (i bet. 1 og 2) se -sk
hyperboreer
hyperborẹer subst. -en, -eperson som tilhører et folk som bor langt mot nord gr.; eg. 'de som bor bortenfor nordenvinden'
hyperboreiskhyperborẹisk adj. -som hører hjemme langt mot nord (litt.) usivilisert vill se -isk
hypereleganthyperelegant meget elegant se hyper-
hyperfarlig
hyperfarlig (fam.) en hyperfarlig angrepsspiller
hyperkorrekt
hyperkorrekt overdrevent korrekt
hypermoderne
hypermoderne i høyeste grad moderne
hypernorvagisme
hypernorvagisme uriktig språkform som skyldes feiltagelse under bestrebelse for å tale el. skrive ekte norsk (f. eks. bjerkebeiner for birkebeiner)
hyperonym
hyperonym subst. -et, -eroverbegrep, (f. eks. 'hovdyr') i forhold til underbegrep (f. eks. 'hest') 2. ledd av gr. onoma, onyma navn
hypersensitiv
hypersensitiv 1 overfølsom (for fysisk el. psykisk påvirkning (med.) allergisk 2 (tekn.) meget følsom
hypersoniskhypersonisk adj. -med hastighet større enn lydens (især over fem ganger lydhastigheten, jf. supersonisk) 2. ledd avl. av lat. sonus lyd
hyperteksthypertekst (i IT) tekstformat hvor brukeren kan søke seg frem ved hjelp av linker; jf. http
hypertensjon
hypertensjon (med.) forhøyet (blod)trykk
hypertrofi
hypertrofi subst. -enoverutvikling av organ 2. ledd av gr. trophe ernæring
hypertrofiskhypertrofisk adj. -se -isk
hyperventilasjon
hyperventilasjon for sterk innpusting (for stort oksygeninntak), slik at det oppstår CO₂-underskudd i lungene og blodet
hypnose
hypnọse subst. -n, -rfremkalt søvnlignende tilstand med abnormt øket påvirkelighet avl. av gr. hypnos søvn
hypnotikum
hypnọtikum subst. -et, -kasovemiddel lat., gr.
hypnotiserehypnotisẹre v. -te-ingbringe (en person) i hypnose beta fullstendig besette: kunstneren virket hypnotiserende på publikum | et hypnotiserende blikk | han stirret hypnotisert på bjørnen som kom langsomt imot ham avl. av hypnose
hypnotiskhypnọtisk adj. -hypnotisk søvn | hypnotisk behandling han har en rent hypnotisk (besettende) makt over henne se -isk
hypnotismehypnotịsme subst. -nlæren om hypnose se -isme
hypnotisørhypnotisø̣r subst. -en, -erperson som hypnotiserer fr. avl.; ○hypnotisere
hypo-hypo- gr. 'under', mots. hyper-
hypoderm
hypodẹrm subst. -en, -erhud under overhud lærhud 2. ledd gr. derma hud
hypofyse
hypofỵse subst. -n, -rhormonkjertel som danner et vedheng på undersiden av hjernen og som bl. a. påvirker vekst og kjønnsmodning 2. ledd av gr. physis vekst; eg. 'vekst under hjernen'
hypokonder
hypokọnder Ⅱ adj. -t-kondre, hypokondrisk fr., jf. hypokondri
hypokonderhypokọnder Ⅰ subst. -en, -eperson som lider av hypokondri (fam.) person som alltid tror seg sykere enn han er substantivering av hypokonder II
hypokondri
hypokondrịsubst. -ensykelig opptatthet av og bekymring for egen helbred tilbøyelighet til å tro at man stadig er syk el. sykere enn man er gr. hypokhondrion øverste del av underlivet (hvor lidelsen mentes å ha sitt sete)
hypokondriker
hypokọndriker subst. -en, -ehypokonder I
hypokondriskhypokọndrisk adj. -som lider av hypokondri: en hypokondrisk person | hypokondriske tilbøyeligheter se -isk
hyponymhyponỵm subst. -et, -erunderbegrep (jf. hyperonym) 2. ledd av gr. onoma, onyma navn
hyposentrum
hyposẹntrum, hyposẹnterjordskjelvs utgangspunkt av hypo- og sentrum, senter
hypostase
hypostạse subst. -n, -r1 (filos., teol.) personlig eksistens personifikasjon 2 (med.) blodsynkning til lavtliggende kroppsdeler pga. tyngdekraften gr.; av hypo- og stasis stilling, tilstand;eg. 'det som ligger til grunn, grunnlag'
hypostasere
hypostasẹre v. -te-ing(filos.) gi hypostase 1 tilskrive abstrakte begreper reell virkelighet
hypostatiskhypostạtisk adj. -som angår en hypostase se -isk
hypotagmehypotạgme subst. -t, -r(gram.) forbindelse hvor et ord el. ledd er underordnet et annet: 'en lettere beruset mann' er et hypotagme ('beruset' er underordnet 'mann' og 'lettere' er underordnet 'beruset') av hypo- og gr.tassein stille, jf. hypotakse
hypotaksehypotạkse subst. -ngrammatisk underordning (t. forskj. fra paratakse) gr. 'oppstilling under'
hypotaktiskhypotạktisk adj. -som angår el. viser hypotakse: setningene er hypotaktisk forbundet se -isk
hypotalamushypotạlamus nervesentrum (under talamus) for bl. a. kroppstemperatur, søvn, væskebalanse til hypo-
hypotek
hypotẹk subst. -et, -erpant i (fast) eiendom: ha hypotek i et hus av hypo- og gr. theke det lagte; eg. 'underlag'
hypotekbank
hypotẹkbank bank som i alt vesentlig gir lån mot pant i fast eiendom
hypotekforening
hypotẹkforening kredittforening
hypotenus
hypotenụs subst. -en, -er(i rettvinklet trekant) den rette vinkels motstående side av hypo- og en avl. av gr. teinein spenne, strekke; eg. 'det som strekker seg under noe annet'
hypotermi
hypotermịsubst. -enlav kroppstemperatur av hypo- og en avl. av therme varme
hypotese
hypotẹse subst. -n, -rantagelse, formodning e. l. som oppstilles som en foreløpig teori foreløpig, ikke bekreftet forklaring: bekrefte, avkrefte, stille opp, prøve en hypotese gr., av hypo- og tese
hypotetiskhypotẹtisk adj. -som hviler på en hypotese: et hypotetisk tilfelle | la oss rent hypotetisk tenke oss at … | hypotetisk konjunktiv konjunktiv som uttrykker at utsagnet gjelder et tenkt tilfelle som ville inntreffe om en tenkt betingelse ble oppfylt | hypotetisk deduktiv metode (i vitenskap) se -isk
hypphypp Ⅰ subst. -enkortspillet gnav nty., besl. med hop
hypp
hypp Ⅱ interj. brukt som tilrop til hest for å få den til å løpe (raskere) muligens besl. med nty. hippen å hoppe
hyppehyppe Ⅱ v. -et-ingdynge jord opp om (en plante, især rotfrukt) for å beskytte: hyppe poteter mnty.; besl. med hop
hyppe
hyppe Ⅰ v. -et-ingsi hypp: hyppe på hesten
hyppeplog
hyppeplog mindre plog brukt til hypping, med veltefjel som kaster jorden til begge sider
hyppighyppig adj. -som ofte inntreffer el. gjentar seg: en hyppig foreteelse | være en hyppig gjest et sted (som adv.) de møtes hyppig nty.; besl. med hop
hyppighethyppighet subst. -ense -het
hypsometer
hypsomẹter subst. -et, -treapparat til måling av et steds høyde over havet på grunnlag av vannets kokepunkt av gr. hypsos høyde og -meter
hypsometri
hypsometrịsubst. -enhøydemåling
hypsometriskhypsomẹtrisk adj. -se -isk
hyrde
hyrde subst. -n, -r(foreld. el. bib.) gjeter: hyrdene holdt nattevakt over sin hjord (særl. rel.) leder fører: Herren er min hyrde (Sa. 23.1) | den gode hyrde Kristus | (om geistlig person) være en hyrde for menigheten norr. hirðir
hyrdebrev
hyrdebrev rundskriv fra en biskop til prestene el. menighetene i hans stift
hyrdediktninghyrdediktning idyll- og kjærlighetsdiktning (fra den gresk-romerske oldtid, gjenopplivet fra renessansens tid av) hvor hovedpersonene fremstilles som gjetere og gjeterpiker; jf. bukolisk
hyrdehundhyrdehund stor hund av visse raser, brukt til å vokte buskap mot angrep (jf. gjeterhund)
hyrdestund
hyrdestund hyrdetime
hyrdetime
hyrdetime stund tilbrakt alene med den elskede e. ty., fr.
hyrdetone
hyrdetone uttalelse e. l. som man forsøker å vinne andre for sitt syn med (især ved å legge an på å virke uskyldig el. ufarlig) eg. 'tone fra hyrdefløyte'
hyrdinnehyrdịnne subst. -n, -r(i hyrdediktningen) gjeterpike se -inne
hyre
hyre Ⅲ -teel.v. -et-inghyre (ansette) mannskap til et skip | hyre seg en snekker (refl.) ta hyre: hyre seg på en båt i utenriksfart mnty. huren
hyrehyre Ⅱ subst. -n, -rsett av ytterklær til bestemt bruk, mest i sms. olje-, sjø- avl. av hyre IV
hyre
hyre Ⅰ subst. -n, -r1 tjeneste ombord i skip: søke, få hyre | ta hyre 2 lønn for slik tjeneste: hyren løper (dreier) fra tiltredelsesdagen | få utbetalt full hyre 3 (i forb.) få, ha sin fulle hyre med noe få, ha fullt arbeid med å greie noe mnty. hure
hyre
hyre Ⅳ v. -te-ing(mest dial.) utruste med nødvendig utstyr, særl. klær: hyre seg (ut) til skituren norr. hyrða ta vare på
hyrebas
hyrebas (sjøu.) person som skaffer hyre hyreagent
hyrekontor
hyrekontor arbeidsanvisningskontor for sjøfolk
hyrekontrakt
hyrekontrakt avtale om hyre I 1 og 2
hyse
hyse subst. -n, -rtorskefisker Melanogrammus aeglefinus kolje norr. ýsa
hysj
hysj Ⅱ interj. brukt for å oppnå taushet el. for å få en til å være mer stille: hysj, hør nå etter! | hysj, snakk ikke så høyt! lydord
hysjhysj Ⅰ subst. -et, -tilropet 'hysj': et truende hysj substantivering av hysj II
hysjehysje v. -et-ingsi 'hysj': møtelederen måtte stadig hysje | hysje på en | (med adv.) taleren ble hysjet ned avl. av hysj I
hysj-hysjhysj-hysj subst. (fam.) bestrebelser for å holde noe hemmelig hemmelighetskremmeri: det var mye hysj-hysj omkring saken substantivering av hysj II
hysj-hysj-kampanje
hysj-hysj-kampanje (fam.)
hyssing
hyssing subst. -en, -ertråd av forskjellig materiale, brukt til ombinding: binde hyssing om noe | trossene røk som hyssing mnty.
hysterese
hysterẹse subst. -n(fys.) det at en tilstandsforandring fremkalt av en ytre påvirkning ikke forsvinner når påvirkningen opphører (f. eks. 'magnetisk treghet' hos stål, formforandring i elastisk materiale strukket ut over elastisitetsgrensen) gr. 'det å bli etter, henge igjen'
hysteri
hysterị -et 1 nervøs sykdom karakterisert ved voldsomme reaksjoner på inntrykk (tidligere satt i forbindelse med sykdommer i livmoren): lide av hysteri 2 sterk nervøsitet el. ulikevektighet i sin alminnelighet: voldtekten fremkalte hysteri hos nabolagets kvinner | hysteriet i dyrkelsen av idretts- og popstjerner nylat., jf. hysterisk
hysteriform
hysterifọrm adj. -t(fag.) hysterilignende
hysteriker
hystẹriker subst. -en, -eperson som lider av hysteri
hysteriskhystẹrisk adj. -som angår el. har preg av hysteri: en hysterisk lidelse | et hysterisk anfall | en hysterisk person | det er da ikke noe å bli hysterisk for | ikke vær så hysterisk ty., e. lat. og gr., se -isk; avl. av gr.hystera livmor
hysteroid
hysteroịd adj. -hysterilignende
hytt
hytt subst. (fam., i forb.) i hytt og vær på måfå, ut i det blå: | svare i hytt og vær uviss oppr.
hyttehytte Ⅰ -n el.subst. hytta, -r1 lite, uanselig hus: de innfødte bodde i primitive hytter | barna bygget hytte i skogen –mindre hus til bruk under ferieopphold: ha hytte på fjellet | reise på hytta | turistforeningens hytter ɔ:overnattingssteder; jf. beverhytte 2 (i bergverksdrift, ved glassverk) bygning hvor metall smeltes ut el. hvor det produseres glass 3 oppbygning på fartøy førerhus på traktor, lastebil e. l. (n)ty.
hytte
hytte Ⅱ subst. -etverne beskytte: (mest i uttr.) hytte sitt eget skinn redde seg ut av en vanskelig situasjon (refl., litt.) hytte seg mot kulden ty. hüten
hytte
hytte Ⅲ v. -et-ingtrue med knyttet hånd: hytte mot en muligens besl. med norr. hóta true
hytteby
hytteby område med tett hyttebebyggelse: hyttebyen på Ustaoset
hyttebåthyttebåt (især om lystfartøy) jf. hytte I 3
hyttefelt
hyttefelt (især) område som er regulert til hyttebebyggelse
hyttekommune
hyttekommune 1 kommune hvor man har hytte 2 kommune med stort antall hytter
hyvenhyven subst. (dial., fam., bare i uttr.) ta hyven legge på sprang, ta bena på nakken av dial. hyve til legge på sprang; besl. med heve, hive