HV
HV Heimevernet, Heimeverns-
hvahva pron. (n. av hvem) A (som spørrende pron.) 1 (i direkte spørsmål, som selvstendig ledd) hva mener du? | hva vet jeg? (uttrykker usikkerhet el. beskjedenhet) | hva er klokken? | hva er dine planer for fremtiden? | hva (i hvilken grad) bryr jeg meg om det? – (i ufullstendig setn.) hva nå? hva skal vi nå gjøre? | hva så? hva kommer så?, hva skjer videre? | 'han er fattig'. 'ja, hva så?' hva gjør det?, hva har det med saken å gjøre? | hva med henne? | hva om (tenk om, sett at, enn om) vi startet en forretning? | du kommer vel – eller hva? | du er snart ferdig, hva? ɔ:ikke sant | hva (behager)? (brukt når man ikke har oppfattet en ytring el. finner den utrolig) – (brukt attributivt) hva (hvilken) rett har du til å anklage ham? | hva annet kunne jeg vel gjøre? | hva slags se slags (i forb. med for) hva for et hus er det? | hva er du for en? | hva for (noen) bøker leser du for tiden? 2 (i avhengig spørresetn.) jeg spurte hva han het | jeg vet hva jeg gjør | skjønner du hva dette er? | ikke vite hva (som) er hva ikke kunne holde de forskjellige deler e. l. ut fra hverandre | en liste over hvem som eier hva | han synger som – ja, jeg vet ikke hva ɔ:hva jeg skal si | vet du hva (hør her), vi går med det samme | nei, vet du hva! det går virkelig ikke an!, den er for drøy! e. l. 3 (i utrop som ikke fungerer som spørsmål) nei, hva du kan finne på! | hva må du ikke ha betalt for dette! B (som relativt pron.) 1 med henvisning til hel setn. el. til mening, jf. hvilken B 1, som B han avslo, hva man godt kan forstå 2 det (som): jeg har sagt alt hva jeg vet | det hjalp ikke alt (hva) vi tryglet og bad | han er en som vet hva han vil | etter hva man sier, skal han være rik | av hva vi nettopp hørte, fremgår det at … | det er utrolig hva han har utrettet | han er doven, og hva verre er, han er dum | saken må tas alvorligere enn (hva) man hittil har gjort | hva meg angår (når det gjelder meg,) er forholdet at … | resultatet avhenger av hva for (hvilke, de) midler som velges (mer eller mindre trykksterkt) jeg betaler hva det skal være | koste hva det koste vil, hva det enn skal koste | han er ikke kommet, hva grunnen nå kan være | hva som helst jf. helst 2 C (i forb. hva enten) du skal gjøre det (hva) enten du vil eller ikke norr. hvat
hval
hval subst. -en, -erpattedyr i ordenen Cetacea: fange hval | puste som en hval ɔ:voldsomt norr. hvalr
hvalaksje
hvalaksje aksje i hvalfangstselskap
hvalblåst
hvalblåst blåst 2
hvalbåt
hvalbåt mindre fartøy bygget for fangst av hval
hvalerbåt
hvalerbåt klinkbygget, skøytelignende seilbåt, tidligere vanlig i Oslofjord-området til Hvaler øygruppe i Østfold
hvalfanger
hvalfanger 1 person som deltar i hvalfangst 2 hvalbåt
hvalfangst
hvalfangst drive hvalfangst | pelagisk hvalfangst
hvalfisk
hvalfisk 1 (e. den eldre oppfatning at hvalen er en fisk; foreld. el. spøkef.) hval: Jonas i hvalfiskens buk 2 Hvalfisken navn på et stjernebilde
hvalhai
hvalhai haien Rhincodon typus, verdens største fisk
hvalkokeri
hvalkokeri (skip utstyrt med) anlegg for utvinning av hvalolje
hvalmel
hvalmel kraftfôr av hvalkjøtt
hvalolje
hvalolje flytende fettstoff som utvinnes ved koking av hvalens spekk
hvalpet
hvalpet, hvalpetese valpet(e)
hvalrosshvalross subst. -en, -erden arktiske sel Odobaenus rosmarus, med lange støttenner sammenblanding av norr. hrosshvalr en slags hval, eg. 'hestehval', og norr. rosmhvalr hvalross, der 1. ledd er besl. med rød
hvalåte
hvalåte krepsdyr og fisk som bardehvalen lever av
hvasshvass hvast (mest overf.) el. kvass IIadj. kvastskarp: kvasse sverdhugg sende en et hvast øyekast | han har en hvass tunge | forfatteren har en hvass penn; | det stormer hvast (voldsomt) | (fam.) et strå, et hakk hvassere en tanke bedre norr. hvass
hvasshethvasshet, kvasshetsubst. -ense -het
hvelvhvelv subst. -et, -1 murverk som i buet flate danner tak over et rom: under kirkens hvelv himmelens hvelv 2 muret (brann- og tyverisikkert) rom: banken har et brannsikkert hvelv i kjelleren 3 (bunnen av) kantret båt på sjøen: (om en som har kullseilt) komme seg opp på hvelvet | sitte på hvelvet | ri (på) hvelvet til hvelve
hvelvbro
hvelvbro bro med hvelv i bæresystemet
hvelvehvelve v. -et-ing(se også hvelving)1 et hvelvet tak tak formet som et hvelv en hvelvet (buet) panne (refl.) danne (likesom) et hvelv, en buet flate: himmelen hvelver seg over jorden 2 vende (noe) så bunnen kommer opp: hvelve koppene når man har vasket opp 3 kantre: båten hvelvet norr. hvelfa
hvelving
hvelving subst. -en, -er1 det å hvelve(s) 2 hvelv 1
hvemhvem pron. (brukt om person (bare substantivisk, jf. hvilken;)mht. n. se hva; mht. gen., se hvis I)A (som spørrende pron.) 1 (i direkte spørsmål) hvem er han? | (i tilrop) hvem der? | hvem i all verden skal betale | hvem gav du pengene? | hvem er dette brevet fra? | hvem av dem vil du ha til bords? – (med appositivt ledd) hvem annen enn du kan gjøre dette? | hvem flere kommer enn disse to? – (med overgang til adjektivisk bruk, i oppklarende spørsmål av typen) hvem "han" (er det du mener)? | – (i spørsmål som i bet. svarer til fortellende setning med ingen som subj.) hvem vet hva som kan skje? ɔ:ingen vet hva som kan skje | tja, hvem vet? | hvem sin se hvis I 2 (i avhengig spørresetn.) jeg vet ikke hvem han er | jeg undres på hvem som kommer | ikke vite hvem (som) er hvem ikke vite hva den ene heter og hva de(n) andre heter, ikke kunne holde to el. flere fra hverandre B (som relativt pron.) 1 (litt.) en advokat med hvem jeg har hatt adskillig å gjøre 2 (til dels med innrømmende bet., ofte i forb. med enn el. så) slipp ham inn, hvem han så er! | han kan måle seg med hvem det skal være | hvem som helst se helst 2, jf. hvemsomhelst norr. hveim dat. sg. m.; jf. hvo og norr. nom. hverr, akk. hvern som er blitt til nyno. kven
hvemsomhelst
hvemsomhelst subst. en (mest i uttr.) han er ingen hvemsomhelst ɔ:han er en betydelig person
hverhver -t, pron. 1 (med fremhevelse av de enkelte innenfor en viss gruppe el. klasse) barna fikk fem kroner hver | rederiet bygger to skip, hvert på 250 000 tonn | hver enkelt | jeg vil takke dere hver især for innsatsen | de har evner hver på sin måte | hver (har) sin lyst | vi bor hver for seg (oss) | de gikk hver sin vei | de bodde i hver(t) sitt telt | vi satt på hver vår (sin) stol 2 (særl. i attributiv bruk; med overgang til sammenfattende bet.) hvert ord er sant | han reiser bort hver vinter | jeg vil i hvert fall ikke gjøre det slik | han kan komme hvert øyeblikk, hver dag som helst | jeg lengter hjem hver eneste dag | hver gang jeg skal lese, blir jeg forstyrret | han er hjemme bare hvert annet år | hver tredje mann ble utkalt | de gikk hver og en ɔ:alle | dette har vi nok tenkt på noen hver ɔ:temmelig mange, både den ene og den annen | vi snakket om litt av hvert ɔ:både det ene og det andre | jeg kan vente meg noe av hvert i dag 3 se etter hvert norr. hverr
hverandre
hverạndre pron. 1 (om to el. flere) de tok hverandres hender | snakke i munnen på hverandre | regnskurene fulgte tett på hverandre | fargene gikk over i hverandre | unge og gamle om hverandre ɔ:i uordnet blanding 2 (med henvisning til entallsord) ta en maskin fra hverandre | stillaset, resonnementet falt fra hverandre til hver og annen; jf. norr. spurði hverr annan enhver spurte (den) andre, de spurte hverandre
hverdag
hverdag ukedag som ikke er søndag el. annen helligdag: kontoret er åpent (på) hverdager mellom kl. 9 og kl. 15 | jeg pynter meg vanligvis ikke slik til hverdags ɔ:til daglig (prosaisk, trivielt) dagligliv: etter ferien var det å begynne på (den grå) hverdagen igjen | en begivenhet som lyser opp i hverdagen | dødsulykker er blitt en del av hverdagen norr. hverr dagr hver dag som ikke er helligdag
hverdagsbruk
hverdagsbruk til hverdagsbruk til bruk om hverdagen, (også:) til bruk i det daglige
hverdagsbunad
hverdagsbunad bunadlignende kvinnedrakt til hverdagsbruk
hverdagshistorie
hverdagshistorie historie (fortelling) fra det jevne hverdagsliv dagligdags hendelse
hverdagskost
hverdagskost (enkel) kost som brukes i hverdagslaget tre mål i én kamp er ikke hverdagskost for dette fotballaget
hverdagslag
hverdagslag en kjole til bruk i hverdagslaget ɔ:i det daglige
hverdagslighverdagslig adj. -som hører til den jevne hverdag dagligdags: en ytterst hverdagslig foreteelse | noe trivielt og hverdagslig se -lig
hverdagsmenneske
hverdagsmenneske alminnelig menneske (uten særpreg) gjennomsnittsmenneske
hverken – eller
hverken – eller konj. (med nektende bet.) jeg hverken kan eller vil | han kan hverken lese eller skrive | han gikk, uten hverken å si adjø eller fortelle hvor han skulle | (med nektelsen ikke, når det kommer minst ett ord mellom den og hverken) det er ikke nødvendig hverken å skrive eller ringe norr. hvár(t)ki intet av to
hvermann
hvermann subst. alle og enhver: det er ikke hvermanns sak å gjøre dette | gud og hvermann | en slik båt kan ikke bli hvermanns eie (el. hver manns eie)
hveshves subst. -et, -hvesende lyd: det kom et hves fra katten til hvese
hvesehvese v. -te-ing(om visse dyr) gi en hes, hvislende lyd: katten, slangen hveser (om mennesketale) 'du lyver!' hveste han norr. hvæsa; eg. lydord, besl. med hoste I
hvessehvesse, kvesse -etv. -inggjøre skarp: hvesse en kniv | katten hvesser klørne | hvesse sin penn (imot en) (forberede seg til å) skrive skarpt, polemisk (imot en) | striden kvesset seg til avl. av hvass
hvetehvete subst. -n1 kornplante i slekten Triticum: dyrke hvete skille klinten fra hveten se klinte 2 korn, mel av denne planten: så hvete | bake brød av hvete norr. hveiti; avl. av hvit (på grunn av melets farge)
hvetebrødhvetebrød brød bakt av hvetemel (t. forskj. fra grovbrød, rugbrød) (om vare, noe som selges) gå som varmt hvetebrød selges raskt unna, være sterkt etterspurt
hvetebrødsdager
hvetebrødsdager pl. første tid av et ekteskap: de tilbrakte hvetebrødsdagene i Italia eg. om dager da man bare spiste hvetebrød ɔ:festdager
hveteflue
hveteflue fluen Phorbya securis, som legger egg i nyspirede kornplanter
hvetekorn
hvetekorn (frø)korn av hvete
hvi
hvi adv. (foreld.) hvorfor: hvi skrider menneskeheten så langsomt frem? norr. hví; g. dat. av hva
hvid
hvid |vidd|subst. -endansk sølvmynt på 1300- og 1400 tallet (foreld.) døyt øre: ikke en hvid | til siste hvid mnty. Witte, influert av adj. hvid hvit
hvilhvil subst. -en, -erdet å hvile en viss tid: ta seg en hvil | (mil.) fem minutter hvil og røyk | ta hvil ɔ:hvil-stilling (med hendene på ryggen) | (som kommando i sluttet orden) på stedet hvil – hvil! bedriften står på stedet hvil ɔ:det er ingen fremgang, utvikling til hvile II
hvilehvile Ⅰ subst. -enro avkobling: trenge hvile | finne hvile for sine urolige tanker | la hvilen falle på (over) seg | legge seg til hvile ɔ:til å sove | stede en til hvile begrave en | gå inn til den evige hvile ɔ:døden avl. av hvile II
hvilehvile Ⅱ v. -te-ing1 være i hvile søke hvile: hvile etter maten | hvile middag | hvilende (natte)vakt | hvile på årene slutte å ro uten å ta inn årene hvile på sine laurbær se laurbær (refl.) hvile seg etter et anstrengende arbeid | hvile ut skaffe seg full hvile – (innskrift på gravsten) ligge begravet: her hviler N.N. | (også iron.) hvile i fred – (om maskin, virksomhet e. l.) være (midlertidig) stanset: arbeidet hviler for øyeblikket | la en sak hvile ɔ:la være å komme inn på den | våpnene hviler i nyttårshelgen | la et jordstykke hvile (ligge brakk) et år 2 (overf.) taket hviler på (støtter seg på) søyler | påstanden hviler på (har som grunnlag) løse antagelser | hans blikk hvilte (var festet) på henne | det hviler (ligger) en forbannelse over slekten | det hviler et stort ansvar på ham | hvilende (lange, utholdte) toner 3 (trans.) gi hvile: hvile sine trette lemmer | hvile øynene på noe | hvile (støtte) hodet i hendene norr. hvíla
hvilebu
hvilebu veivesenets hvilebuer
hviledag
hviledag ta seg en hviledag den ukedag (sabbat, søndag) da det ikke arbeides: holde hviledagen hellig
hvilehjem
hvilehjem hjem hvor slitte mennesker kan få hvile og rekreasjon
hvileløs
hvileløs gå hvileløst (rastløst, urolig) frem og tilbake
hvilepuls
hvilepuls pulsfrekvens når man hviler (ligger rolig): en hvilepuls på 70
hvilepute
hvilepute sovepute
hvilerom
hvilerom et motell med hvilerom for langtransportsjåfører
hvilesetehvilesete (bil)sete som kan reguleres, så man kan innta hvilestilling (jf. liggesete)
hvileskjær
hvileskjær skjær I 3 som er unormalt langt, og hvor løperen tilsynelatende hviler det at man tar det roligere i en viss tid
hvilested
hvilested bringe en til hans siste hvilested ɔ:til graven
hvilestillinghvilestilling innta en behagelig hvilestilling (jf. hvil-stilling)
hvilkenhvilken hvilket, hvilke, pron. ; i substantivisk og adjektivisk bruk, jf. hvemA (som spørrende pron.) 1 hva slags: (i direkte spørsmål) hvilke midler vil du bruke? | hvilke foreldre ville vel tillate noe slikt? (i avhengig spørresetn.) jeg vet ikke med hvilken rett han hevder dette 2 (om en enkelt av at visst antall, en viss gruppe e. l.) hva for en (et, noe, noen): (i direkte spørsmål) hvilken (av dem) vil du ha?) | hvilken vei skal vi ta? | hvilken bok er den beste du har lest? | hvilket? hva behager? (i avhengig spørresetn.) jeg vet ikke hvilken vei han gikk | jeg vet ikke hvilken (som) er hvilken av dem jf. hvem A 2 3 (litt., i utrop) hvilken (for en) herlig morgen! | hvilken dumhet! B (som relativt pron.) 1 (litt. , med henvisning til hel setn. el. til mening, jf. hva B 1, som B) han krevde erstatningen utbetalt omgående, hvilket ikke var uventet | …, hvilket skulle bevises (med henvisning til et enkelt ord) en teori ifølge hvilken staten må betraktes som … | den frist innen hvilken arbeidet skal være igangsatt | de omstendigheter under hvilke det påståtte lovbruddet fant sted 2 (i forb. med enn el. så, med innrømmende bet.) maleriet ville han ha, hvilken pris han så skulle betale | hvilken som helst se helst 2 3 (svarende til den, det, de) alt avhenger av hvilken støtte han får | ta hvilken du vil! da.; jf. norr. hvílíkr
hvil-stillinghvil-stilling (mil.) stilling som inntas på kommandoen 'hvil!' (jf. hvil, hvilestilling)
hvinhvin subst. -et, -hvinende skrik: gi et hvin fra seg til hvine
hvine
hvine -te el.v. -inggi en høy, gjennomtrengende lyd: pikene hvinte av fryd (i forb. med rask bevegelse) stormen hviner om hjørnene | kulene hvinte om ørene på oss | det gikk så det hvinte | brølende motorer og hvinende dekk norr. hvína
hvirvel-
hvirvel- se virvel-
hvis
hvis Ⅰ pron. 1 (som gen. til hvem A; i dagligtale hvem sin) hvis (bok) er dette? | de husket ikke hvis tur det var 2 (som gen. til hvem B og som B) et fly hvis make aldri er sett norr. hvess gen. av hva
hvis
hvis Ⅱ konj. (i betingelsessetn.) dersom om: hvis du gjør som jeg sier, vil du klare det (i ønsker) hvis jeg bare kunne hjelpe ham! mnty. wes; eg. samme ord som hvis I
hviskhvisk subst. -et, -hvisking hviskende lyd få et hvisk i øret om noe jf. hviske til hviske
hviske
hviske v. -et-ingtale uten stemmelyd: hviske til sidemannen | føre en hviskende samtale | det blir hvisket (ymtet) om at han snart er konkurs | hviske og tiske (trans.) hviske noe til en hviske en noe i øret gi en et hemmelig råd besl. med norr. hvískra hviske
hviskekampanje
hviskekampanje sladder-, bakvaskelseskampanje
hviskelek
hviskelek selskapslek hvor en person hvisker et ord, et uttrykk el. en setning utydelig til sidemannen, som hvisker det (utydelig) til sin sidemann osv. inntil det kommer tilbake til utgangspunktet i forvansket form
hvithvit adj. -t1 av farge som nyfallen snø: marken lå hvit | blendende hvit | drivende hvit | det hvite lerret (særl. om filmlerret) | Det hvite hus USAs presidentbolig (fra ca. 1990 også om dumaens bygning i Moskva) (astr.) hvit dverg se dverg 2 | det hvite i egget hviten | han var så sint at vi så bare det hvite i øynene på ham | en gammel mann med hvitt hår | han er blitt helt hvit ɔ:helt hvithåret | den hvite rase | den hvite mann folk av europeisk avstamning som representanter for europeisk kultur | neger og hvit | de hvite samveldeland | hvit slavehandel se slavehandel | han ble hvit (sterkt blek) i ansiktet av raseri | hvit fluesopp | sjøen gikk hvit ɔ:med skumtopper | skyte en hvit pinn etter noe oppgi noe for alltid | de hvite kull fossekraft omsatt i elektrisk kraft | hvit jul jul med (ny)snø | hvit flekk se flekk – (substantivert) være kledd i hvitt | kjole og hvitt; deltager, side i sjakkspill e. l.: Hvit (hvit) flytter bonden (hvit bonde flyttes) fra a5 til a6 (i sms. om fargestoff) blyhvitt, sinkhvitt, titanhvitt 2 ren skjær uskyldig: hvit løgn løgn for å spare en for en ubehagelig sannhet | hvit magi se magi | (i uttr.) hvite dager dager da man unngår fet mat, sterkt drikke, medikamenter o. l.: noen hvite dager etter jul 3 hvite (antirevolusjonære) garder (især under revolusjonskampene i Russland og Finland etter 1. verdenskrig) norr. hvítr
hvitaktighvitaktig adj. -se -aktig
hvitbjørn
hvitbjørn isbjørn
hvitbok
hvitbok samling av (diplomatiske) aktstykker som utgis av en regjering utgitt aktstykkesamling i sin alm. e. fargen på omslaget
hvitehvite |vitte|subst. -n, -rhvitt næringsstoff omkring plommen i egg avl. av hvit
Hvitekrist
Hvitekrist (norr.) Kristus
hviterusser
hviterusser innbygger av, person fra Hviterussland visstn. e. folkets hvite nasjonaldrakt
hvitesøndag
hvitesøndag første søndag etter påske
hvitetirsdag
hvitetirsdag tirsdag i fastelavnsuken
hvitevarer
hvitevarer pl. 1 ufargede bomulls- og linvarer 2 større, oppr. hvite kjøkkenartikler (f. eks. kjøleskap, komfyr)
hvitfisk
hvitfisk hvithval
hvitfly
hvitfly -et, -art mellus
hvitglødende
hvitglødende adj. hvitglødende jern være hvitglødende av raseri
hvithval
hvithval tannhvalen Delphinapterus leuc a s
hvitkløver
hvitkløver kløverplanten Trifolium repens
hvitkurle
hvitkurle planten Leucorchis albida i marihåndfamilien 2. ledd dial. 'krølle, hårlokk'
hvitkål
hvitkål hodekålen Brassica oleracea capitata alba, med lyse blad inne i hodet
hvitlighvitlig adj. -se -lig
hvitløk
hvitløk kjøkkenplanten Allium sativum av liljefamilien med hvit løkknoll løk(knoll) av denne planten
hvitløkspresse
hvitløkspresse kjøkkenredskap som presser saften ut av hvitløk
hvitmose
hvitmose mose i slekten Sphagnum
hvitnehvitne v. -et-ingbli hvit: han hvitnet i ansiktet av raseri | klemme til så knokene hvitner avl. av hvit
hvitost
hvitost ost med lys farge, fremstilt av det utfelte proteinet og fettet i ystemelken
hvitrev
hvitrev varietet av polarrev
hvitrot
hvitrot skjermplanten Laserpitium latifolium
hvitsnipp
hvitsnipp hvit snipp (nedsett., e. eng. white-collar) person som har et slikt yrke at han kan bruke hvit snipp i arbeidet (t. forskj. fra arbeider i dongeriklær)
hvitsnippforbrytelse
hvitsnippforbrytelse især om økonomiske forbrytelser som underslag, skattesnyteri o. l.
hvitstammet
hvitstammet adj. -edehvitstammede bjerker
hvitsøm
hvitsøm prydsøm med hvit tråd på linlerret
hvittehvitte v. -et-ingel.subst. hvitningoverstryke (særl. en murflate) med kalkvelling: hvitte en mur mnty. avl.; ○hvit
hvittinghvitting subst. -en, -ertorskefisken Merlangus merlangus avl. av hvit
hvitvask
hvitvask 1 vasking av hvitt (og lyst) tøy 2 hvitt (og lyst) vasketøy 3 hvit, kløestillende væske (sinkliniment) 4 hvitvasking ransutbyttet ble gjenstand for hvitvask
hvitvaske
hvitvaske fremstille som uskyldig behandle, anbringe (ulovlig tjente penger) slik at ulovligheten skjules e. eng.
hvitveis
hvitveis subst. -en, -ervårplanten Anemone nemorosa i soleiefamilien med hvite blomster
hvitvin
hvitvin lys svakvin fremstilt av druer hvor skallet er skilt fra før gjæringen
hvitøyet
hvitøyet se noe(n) i hvitøyet stilles ansikt til ansikt med noe(n) (især noe farlig truende): | han har sett døden i hvitøyet eg. om det hvite i øyet
hvo
hvo pron. (foreld., arkais.) hvem den som da.; g. nom. til hvem
hvor
hvor adv. A (stedsadv.) 1 (i spørresetn.) på hvilket sted: hvor har du gjemt pengene? | hvor har du vært? | hvor kommer du fra? | jeg vet ikke hvor han er til hvilket sted: hvor skal du reise i sommer? | jeg lurer på hvor du vil hen (på hva du egentlig mener, har til hensikt) med dette 2 (brukt relativt) huset hvor vi bodde, er solgt for lenge siden | bli hvor du er | vi fortsetter der (hvor) (el. bare hvor el. bare der) vi slapp i går | hvor han enn kommer, blir han godt likt | hvor som helst (også i tidsuttr.) i den perioden hvor det er mest nedbør B (gradsadv.) 1 (brukt spørrende) hvor gammel er hun? | det er usikkert hvor lenge vi må vente 2 (i utrop) nei, hvor stor du er blitt! | (iron.) hvor du er morsom! 3 (brukt relativt) det er utrolig hvor mye vi tåler | huset ville han ha, hvor dyrt det så ble C (måtesadv.) (foreld.) hvordan: hvor kan du nå tro det? norr. hvar
hvorav
hvorav adv. 1 (spørrende, litt.) av hva: hvorav kan det komme at …? 2 (relativt) av hvilke: de var fem søsken, hvorav han var den eldste
hvordan
hvordan adv. 1 (spørrende) på hvilken måte: hvordan står det til? | jeg forstår ikke hvordan det kunne hende (i utbrudd) hvordan er det du ser ut! 2 (relativt) hvordan det enn kommer til å gå, så angrer jeg ikke 3 (som predikativ) av hvilken beskaffenhet: alle var spent på hvordan utfallet kunne bli | hvordan er han? e. nty. wodan; 1. ledd wo hvordan, 2. ledd besl. med don gjøre
hvoretter
hvoretter adv. (relativt, litt.) møtet ble hevet, hvoretter forsamlingen forlot lokalet
hvorfor
hvorfor adv. 1 (spørrende) av hvilken grunn: hvorfor kom du ikke? | jeg lurer på hvorfor han ikke er reist 2 (relativt; litt., især jur.) innsigelser er ikke kommet, hvorfor eiendomsretten til nevnte gjenstander må anses for stadfestet
hvorfra
hvorfra adv. 1 (spørrende) det er ikke kjent hvorfra han har sine opplysninger 2 (relativt) varene sendes til hovedstaden, hvorfra de så eksporteres | han ville forsvare seg, hvorfra så angrepet kom
hvor hen
hvor hen adv.; (litt.) 1 (spørrende) hvor hen har du tenkt å reise? 2 (relativt) man kan lett komme hvor hen man vil
hvori
hvori adv.; (litt.) 1 (spørrende) i hva: hvori består forskjellen? | han har ikke innsett hvori problemet ligger 2 (relativt) en kiste hvori mange ting var gjemt | Dagsposten hvori opptatt Hedemarkens Tidende
hvoriblant
hvoriblant adv. (relativt, litt.) av hvilke: det kom mange klager, hvoriblant noen ble tatt til følge
hvorigjennom
hvorigjennom adv. (relativt, litt.) gjennom hvilke(n): de kanaler hvorigjennom saken er gjort kjent
hvorimot
hvorimot adv. (relativt; litt.) mot hvilket: …, hvorimot han hevdet at …
hvorledes
hvorledes adv. hvordan 1. ledd hvor i bet. C; 2. ledd g. gen. av led; eg. 'hvilken vei', 'på hvilken måte'
hvormed
hvormed adv. (relativt, litt.) med hvilke(n): han fremla en erklæring, hvormed han mente å kunne godtgjøre at …
hvorom
hvorom adv. (relativt, litt.) om hvilke(n): et spørsmål hvorom de lærde strides (nå mest i uttr.) hvorom allting er hvordan det enn forholder seg
hvorpå
hvorpå adv. 1 (spørrende, mest foreld.) vi fikk aldri vite hvorpå misforståelsen berodde 2 (relativt, litt.) den måten hvorpå forfatteren behandler de historiske kjensgjerninger hvoretter: han sa hurtig farvel, hvorpå han forlot huset
hvor som helsthvor som helst se helst 2
hvortil
hvortil adv. (litt.) 1 (spørrende) til hva: hvortil skal det tjene å rippe opp i dette? 2 (relativt) en påstand hvortil han bemerket følgende | …, hvortil kommer gebyrer og omkostninger | …, hvortil kommer at …
hvorunder
hvorunder adv. (relativt, litt.) de forhold hvorunder man nå må arbeide, er ikke tilfredsstillende
hvorved
hvorved adv. (relativt, mest foreld.) en bilulykke hvorved flere kom til skade
hvorvidt
hvorvịdt konj. (i avhengig spørresetn.) om: hvorvidt dette er straffbart, må man ta stilling til når alle fakta ligger på bordet | (især brukt etter prep. om) spørsmålet om hvorvidt han skal regnes som eier eller bruker | det kan strides om hvorvidt han har rett 2. ledd n. av adj. vid; eg. 'i hvilken utstrekning'