hu
hu Ⅱ interj. 1 brukt som uttrykk for uhygge el. gru: hu! jeg grøsser bare ved tanken på det 2 brukt for å gjengi hulkende gråt (oftest gjentatt, huhu) el. tutende lyd (f. eks. av vinden) 3 brukt i forb. med hei som utbrudd under rask bevegelse e. l.: hu (og) hei hvor det går! lydord

hu
hu Ⅰ subst. en sinn tanke(r): (nå mest i faste uttr.) gjøre noe med velberådd hu se velberådd | være gram i hu ɔ:til sinns se gram II (litt.) det rinner meg i hu at … jeg kommer til å huske, tenke på at … (foreld.) komme noe i hu huske (på) noe | ha hu (lyst, attrå) til noe | han ble gift med den hans hu stod til da. form; norr. hugr, se hug

hubertusdag
hubẹrtusdag 3. november e. jegernes skytshelgen Hubertus biskop i Liège fra ca. 705

hubro
hubro subst. -en, -eruglen Bubo bubo med to lange fjærtopper på hodet til hu II (e. fuglens lyd) ogbror

hud
hud subst. -en, -er1 ytre dekke på dyre- el. menneskekropp: være mørk i huden | ha hard, tykk hud (også:) være lite følsom | ha tynn hud (også:) være nærtagende, ømskinnet | rovdyret slukte byttet med hud og hår han er bergenser med hud og hår ɔ:helt og holdent, fullstendig | skjelle en huden full skjelle en ordentlig ut | (e. eng.) få noe under huden bli helt fortrolig med noe, gjøre noe til en del av seg selv | komme under huden på en 2 avflådd hud med tilhørende hårdekke av større korthåret dyr: handle med huder og skinn ha en rem av huden se rem I 1 i møbelbransjen om hud uten hår, se hudmøbel 3 ytre dekkende lag, bekledning e. l. av forskjellig art (i sms.): is-, metall- norr. húð

hudfarge
hudfarge bli diskriminert på grunn av sin hudfarge | ha frisk, dårlig hudfarge ɔ:ansiktsfarge

hudflette
hudflette v. -et-ingel. -fletning(hist.) hudstryke kritisere hardt og skånselløst: bli hudflettet i avisene 2. ledd norr. flétta flå, flenge

hudløs
hudløs hånden var hudløs etter forbrenningen være hudløs (overfølsom) overfor kritikk

hudmøbel
hudmøbel møbel (sofa, lenestol) trukket med (især tykkere) skinn av større dyr

hudorm
hudorm liten fettansamling i huden som ligner en liten orm når den klemmes ut

hudpleie
hudpleie renhold av hud, med massasje og kosmetisk behandling

hudstryke
hudstryke -ning(hist.; som offentlig straff) piske så huden går av norr. húðstrjúka

hudvennlig
hudvennlig en hudvennlig såpe

hudvev
hudvev vev som danner den ytre begrensning av et plantelegeme

hue
hue Ⅰ subst. -n, -r(foreld. el. dial.) lue norr. húfa

hue
hue Ⅲ (litt. arkais.) , hugesubst. -etbehage være etter ens ønsker: det huer meg ikke avl. av hu I

hue
hue Ⅱ subst. -t, -r(fam., dial., oftest neds.) hode: høl i hue(t) | tjukk i hue(t) (nedsett. i sms.) kjøtt-, kål- o. fl. sørøstnorsk dial.-form av hode

huff
huff interj. brukes på samme måte som uff lydord

huffameg
huffameg, huff a meginterj. jf. a IV

hufs
hufs subst. -et, -(fam.) rykk med overkroppen: gjøre et hufs på seg til hufse

hufse
hufse v. -et-ing1 (fam.) riste: (mest i forb.) hufse på seg gjøre et rykk med overkroppen, riste på seg 2 slenge kaste: hufse på seg klærne visstn. besl. med hoppe II

hufset
hufset, hufseteadj. -ete1 slengete: lang og hufset(e) 2 som har hufset på seg klærne

hug
hug subst. -en(dial. el. arkais.) sinn hu: tung i hugen | komme i hug noe | ha hug (lyst) til noe norr. hugr

hugav
hugạv subst. -en, -er(mest foreld.) barsk og bister (militær) person buldrebasse: obersten var en gammel hugav eg. imperativ hugg av!

huge
huge se hue III

hugenott
hugenott |-ạ̊tt|subst. -en, -erfransk protestant, særl. i eldre tider fr. huguenot, visstn. forvansket uttale av ty. Eidgenoss edsforbundsfelle

hugenottisk
hugenọttisk adj. -se -isk

hugg
hugg subst. -et, -1 det å hugge en enkelt gang: få et hugg i armen | han felte treet med ett eneste hugg | stå lagelig til for hugg (især:) stå beleilig til for kritikk i diskusjonen ble det skiftet mange skarpe hugg | komme med hugg mot noe(n) 2 (litt.) slag (særl. som straff) pryl: han fikk hugg av moren 3 hakk, sår etter hugg: kraniet hadde et dypt hugg til hugge

huggbar
huggbar adj. -thuggbar skog | skog i huggbar høyde skog som har slik høyde at det lønner seg å hugge den se -bar

hugge
hugge hugg el. huggetv. -ingse også hugningA (i alm. bruk) 1 rette slag el. støt med skarpt redskap (mot en, noe): han hugget ham i armen med en øks | hugge øksen i stabben | (refl.) hugge seg i foten | hugge seg gjennom et kratt –felle (trær, skog) avvirke: hugge (ned) et tre | hugge tømmer | han har hugget mye i skogene sine –forme, tildanne med skarpt redskap: huggen ved, sten | hugge en statue | hugge ved | hugge hull i isen | hugge filer | hugge noe i stykker | hugge (hugge opp) en bil (jfr. B) 2 (om dyr) bite til slå klørne i: ormen hugg ham i benet | tigeren hugg tennene i kjøttet (om person) hugge tak i noe(n) –slå støte: hugge sporene i hesten 3 (især om båt) støte, dunke (mot noe): båten ligger og hugger mot bryggen | hugge mot en grunne | fartøyet hugget (stanget) i sjøen | hugge seg frem kjempe seg støtvis fremover B (med adv. el. trykksterk prep.) 1 av hugge av en finger 2 i (om plutselig bevegelse, begynnelse) kirkeklokkene hugg i 3 inn hugge inn (gjøre anfall) på fienden | årstallet er hugget inn i fjellsiden 4 løs hugge løs en båt fra isen | hugge løs på en 5 ned fienden ble hugget ned | hugge ned et tre 6 opp hugge opp en bil, et skip 7 til hugge til med en øks | hugge til (forme) et emne 8 ut her er skogen hugget helt ut | hugge ut en figur i en bergvegg | båten er hugget ut av en stokk da. form; jf. norr. hǫggva

huggebil
huggebil bil som skal hugges opp: huggebiler kjøpes

huggen
huggen adj. huggethugne, se hugge A 1

hugger
hugger subst. -en, -eperson som har til yrke å hugge: sende bilen til huggeren | (mest i sms.) billed-, sten-, tømmer- o. fl. (om dyr) jf. spekkhugger avl. av hugge

huggert
huggert subst. -en, -erkort, rett sabel parallellform til hugger

huggestabbe
huggestabbe en som alle 'hakker' på: jeg vil ikke være huggestabbe for noen

huggjern
huggjern redskap til å hugge ut stykker av tre med til hugge

huggorm
huggorm slange i slekten Vipera

huggpipe
huggpipe redskap til å hugge ut stykker av tynt materiale med hullpipe

huggtann
huggtann stor hjørnetann som stikker ut av munnen: villsvinets huggtann

huggvåpen
huggvåpen (t. forskj. fra slagvåpen, stikkvåpen)

hugning
hugning subst. -en, -ermåte som noe er hugget på: filer, stein av grov hugning vbsubst. til hugge

hugst
hugst subst. -en, -erfelling av skogstrær: drive sterk, forsiktig hugst | (i sms.) tømmer-, rov- o. fl. avl. av hugge

hugstflate
hugstflate flate hvor det er hugget tømmer, drevet flatehugst

hugstmoden
hugstmoden (om tre, skog) skikket til hugst

hugæren
hugæren, hugærnadj. -t-gærne(fam., folk.) svimmel susete: jeg blir helt hugæren av alt dette | fly omkring som en hugæren høne av dial. hue hode, og gæern gal

huhei
huhei se hu II 3

hui
hui Ⅰ subst. -et, -huiende skrik, rop: sette i et skarpt hui substantivering av hui III

hui
hui Ⅱ subst. (bare i forb.) i hui og hast i største hast, over hals og hode (mn)ty. substantivering av hui III

hui
hui Ⅲ interj brukt som utrop ved rask bevegelse: hui, hvor det går! som uttrykk for fløytende lyd: hui! pep vinden (mn)ty., lydord

huie
huie v. -et-ingrope, skrike høyt og skingrende: guttene kom huiende og skrikende avl. av hui III

huk
huk Ⅲ subst. (bare i forb.) sitte, sette seg på huk ɔ:slik at man hviler på bøyde ben sa. ord i andre germ. spr., jf. hocke; av en ieur. rot *keu- bøye

huk
huk Ⅰ subst. -en, -erprimitiv overnattingshytte med tre vegger el. i form av halvtak mnty. 'vinkel, hjørne'; sm. ord som huk II

huk
huk Ⅱ subst. -en, -er(særl. til sjøs) hake, krok til forskjellig arbeid eng. hook

huke
huke Ⅰ -etv. -ing(refl.) bøye kroppen sammen: huke seg | (mest med adv.) huke seg ned, sammen norr. húka, avl. av huk III

huke
huke Ⅱ v. -et-ing1 (mest med adv.) stikke (hake, krok e. l.) inn (i en ring, åpning e. l.): huke båtshaken (inn) i fortøyningsringen | huke fisken ombord (refl.) fiskekroken huket seg fast i vindjakken | huke en nøkkel inn på nøkkelringen | huke av en dør (refl., om person) huke seg fast gripe tak (for å holde seg fast) (fam.) huke tak i en 2 (mest fam.) fakke: tyvene ble huket (fam.) ta 'knabbe': hvem har huket blyanten min? avl. av huk II

hukk
hukk subst. -et, - (dial.) 1 skarp krumning, kurve 2 høyt nes mnty.; sm. ord som huk I og II

hukkert
hukkert subst. -en, -er(hist.) tomastet galeaslignende handelsfartøy nty.

hukommelse
hukọmmelse subst. -n, -r1 evne til å huske: ha god, sterk, dårlig, svak hukommelse | miste hukommelsen minne erindring: bevare noe i hukommelsen | sitere etter hukommelsen 2 (konkret) hukommelsen i en datamaskin avl. av hukomme foreld. sideform til ihukomme, av komme i hu ( se hu I)

hukre
hukre v. -t-ing1 (mest dial.) hutre skjelve 2 (om visse dyr, særl. hare, orrhane, frosk) gi en dempet, skjelvende, kvekkende lyd besl. med huke I

huksittende
huksittende adj. (især i gymnastikk) huksittende stilling (substantivert) gå ned i huksittende til huk III

hul
hul adj. -t1 (motsatt 'massiv') et hult tre | en hul tann | hul mur mur av to veggflater med tomrom mellom (om handling, følelse e. l.) tom forloren falsk: hule fraser | en hul broder se broder | (i eder og kraftuttr.) hva, hvorfor i huleste …? | hva i hule helvete …? 2 som har en (rundaktig, skålformet) fordypning: trappetrinnene var slitt hule | den hule (krummede) hånd se også hånd 2 | hule (innfalne) kinn | hul sjø høy og skavlet sjø 3 (om lyd) dyp dump: en hul klang, stemme da. form; norr. holr

hula
hula, hula-hulasubst. -enhawaiisk rituell dans av mimisk, ofte erotisk karakter hawaiisk

hulag
hulag (dial.) hodelag

hulbrystet
hulbrystet adj. -edesom har innsunket bryst: hulbrystede rekonvalesenter

huld
huld se hull II

hulder
hulder -en el.subst. -dra, -dre-drer(i no. folketro) overnaturlig kvinnelig vesen med kuhale, som eier buskap og holder til i berg og hauger besl. med norr. hylja skjule; se hylle III

huldreblom
huldreblom subst. -mmen, -mmerplanten Epipogium aphyllum i marihåndfamilien

huldreeventyr
huldreeventyr sagn om hulder el. underjordiske

huldregress
huldregress gressplanten Cinna latifolia

huldrekall
huldrekall mann av tussefolket haugkall

huldrelokk
huldrelokk lokkende melodi som huldra spiller el. som man har hørt (lært) av henne

huldren
huldren adj. -t(mest dial.) tomsete, rar av seg (etter å ha sett eller blitt tatt inn til de underjordiske)

huldretjern
huldretjern fisketjern (med dobbelt bunn) hvor fisken hørte huldra til og ikke lot seg fange av mennesker

hule
hule Ⅰ subst. -n, -r1 hulrom i berg el. jord: en hule i fjellet | en underjordisk hule | våge seg inn i løvens hule se løve hulrom i el. på organisk legeme, (mest i sms.) bryst-, buk-, øyen- o. fl. 2 rom hvor man gjerne har tilhold, trekker seg tilbake: han hygger seg i sin lille hule avl. av hul

hule
hule Ⅱ -te el.v. -et-ing(se også hulning)gjøre hul (mest i forb. hule ut) hule ut en trestamme til båt forme, tildanne ved å hule ut et emne: hule ut et trau jf. uthuleavl. av hul

huleboer
huleboer subst. -en, -e2. ledd avl. av bo II

hulepinnsvin
hulepinnsvin gnageren Hystrix cristata av børstesvinene

huleruger
huleruger fugl som bygger rede i hule trær o. l.

hulgom
hulgom åpen gane ganespalte

hulhet
hulhet subst. -en, -er1 det å være hul tomhet falskhet: tidens hulhet; hul frase: kom ikke med slike hulheter 2 hulrom se -het

huljern
huljern (treskjærer)verktøy hvor stålet har bueformet el. sirkelrundt tverrsnitt skolp(ejern)

hulk
hulk subst. -et, -enkelt klagende lyd under hulking: et sårt hulk til hulke

hulke
hulke v. -et-inggråte voldsomt med stønnende, hul lyd (om lignende lyd) hulkende popsangere lydord

hulkil
hulkil subst. -en, -erhul (konkav) profil på gesimser og listverk e. ty.

hulkinnet
hulkinnet adj. -edehulkinnede flyktningebarn

hull
hull Ⅰ subst. -et, --er1 grop fordypning: det var dype hull i veibanen | grave et hull i jorden | fylle (igjen) et hull | en golfbane med 18 hull, en 18 hulls golfbane | ha hull i tennene 2 (eg. 'underjordisk fangerom';fam.) kasjott: sette, putte en i hullet ɔ:i arresten 3 (fam., nedsett. ofte uttalt og til dels skrevet høl, se høl II) ufyselig, trangt oppholdssted avkrok: værelset var et usselt lite hull | denne småbyen er et kjedelig hull 4 (rund) åpning, især gjennom noe: bore hull | kikke gjennom et hull i døren | slå hull i en vegg | det gikk hull på strømpen | strømpene var bare hull i hull | spenne belteremmen et hull inn (i sms.) knapp-, nøkkel- o. fl. | få, stikke hull på byllen se byll | ta hull på noe (åpne og) begynne å bruke av noe 5 tomrom lakune: det er mange huller i hans kunnskaper | ha mange huller å stoppe i ha store utgifter | sort hull se sort II 2 til hul

hull
hull Ⅱ adj. hult1 (mest foreld. el. poet.) vennligsinnet nådig: den hulle madonna | være en hull hengiven: være en hull og tro | min hulle viv 2 (mest poet.) yndig: hulle jomfruer østnord. form huld; norr. hollr

hullbånd
hullbånd bånd for utstansing av hullkombinasjoner, brukt (især tidligere) i bl. a. sambands- og datateknikk, jf. hullkort

hulle
hulle v. -et-inglage hull i (mest i sms.) gjennom avl. av hull I

hullet
hullet, hulleteadj. -eteveien var bløt og hullet(e) | hullete strømper avl. av hull I

hullfald
hullfald fald sydd med hullsøm

hullkort
hullkort kort for utstansing av hullkombinasjoner, (især tidligere) brukt til registrering og bearbeidelse av datamateriale

hullpipe
hullpipe pipe I 1 til utstansing i f. eks. lær og platemetall

hullsalig
hullsạlig adj. -1 (mest foreld.) nådig 2 (litt.) overstrømmende blid og vennlig: smile hullsalig til hull II, e. ty.holdselig

hullskap
hullskap subst. -en(litt.) hengivenhet (bare i forb.) love, sverge, vise en hullskap og troskap se -skap

hullsleiv
hullsleiv -en el.subst. -a, -erslev med huller (særl. til å ta opp fisk av en gryte med)

hullsøm
hullsøm (pryd)søm som utføres ved at man trekker ut tråder i stoffet slik at det dannes en rekke huller

hulltang
hulltang tang til å stanse ut huller med

hulmål
hulmål 1 målenhet av kubikkinnholdet av flytende el. tørre varer (f. eks. tønne, skjeppe, liter) 2 målekar

hulning
hulning subst. -en, -erfordypning grop vbsubst. til hule II

hulrom
hulrom tomt rom (inne i noe)

hulslipe
hulslipe slipe (f. eks. skøytestål) så det får konkav profil

hulspeil
hulspeil speil med krum, konkav flate som virker forstørrende og kaster lysstrålene samlet tilbake (brukt bl. a. i lyskastere)

hultang
hultang tang med krumme kjever

hultann
hultann hul tann tann med hull i

hulter
hulter adv. (bare i forb.) hulter til bulter i uorden, i ett rot | falle, ligge hulter til bulter nty. hulter de bulter; siste ord besl. med nty. bulder bulder; første ord dannet som rimord til dette

hulvei
hulvei dyptliggende vei med høye skråninger på begge sider

hulvene
hulvene (enhver av de to) stor(e) blodåre(r) som hos høyerestående hvirveldyr samler blodet og leder det til hjertets høyre forkammer

huløks
huløks (arkeol.) primitiv arbeidsøks hvor skaftet er festet i en innhulning (og ikke i skafthull)

huløyd
huløyd adj. som har innfalne, innsunkne øyne

human
humạn adj. -t1 (med.) menneskelig (i bet. 1): human genetikk arvelighetsforskning som gjelder mennesket | humane kromosomer 2 menneskelig (i bet. 2) menneskevennlig: være human mot sine underordnede | en human behandling, straffelov lat. avl. av homo menneske

human-etikk
humạn-etịkk livssynsengasjement på menneskelig (humant) og ikke-religiøst grunnlag

humaniora
humaniọra subst. pl. humanistiske fag lat. humaniora (studia) komp. n. pl.; ○human

humanisere
humanisẹre v. -te-inggjøre mer human: humanisere straffelovgivningen avl. av human

humanisme
humanịsme subst. -n1 åndsstrømning som oppstod ved slutten av middelalderen og hvis mål var å skape en kultur på rent menneskelig (motsatt 'religiøst') grunnlag, særlig ved studium av klassisk gresk-romersk litteratur og vitenskap 2 (om moderne forh.) livsanskuelse som bygger på det menneskeliges muligheter ty., nylat., se -isme

humanist
humanịst subst. -en, -er1 representant for humanismen 2 person som forsker i el. studerer et humanistisk fag se -ist

humanistisk
humanịstisk adj. -humanistiske fag, vitenskaper filosofi, historie, litteratur, språk o. l., særl., t. forskj. fra bl. a. naturfag, realfag, samfunnsfag | humanistisk dannelse dannelse som særlig bygger på studium av humanistiske fag, humanisme (i bet. 2) se -isk

humanitet
humanitẹt subst. -endet å være human menneskekjærlighet: vise humanitet i behandlingen av fanger ty., fr., lat. avl.; ○human

humanitær
humanitæ̣r adj. -t1 menneskekjærlig: humanitært hjelpearbeid 2 som angår mennesker, menneskeliv: en humanitær katastrofe fr., lat. avl.; ○humanitet

humbug
humbug subst. -enbløff svindel: reklame kan være ren humbug eng.; uviss oppr.

humbugmaker
humbugmaker subst. -en, -eperson som farer med humbug se -maker

humid
humịd adj. -fuktig nedbørrik (mots arid):humide strøk lat.

humifisere
humifisẹre v. -te-ingomdanne til humus avl. av humus med lat. suff. -ficere gjøre

huminal
huminạl subst. -enfabrikkfremstilt, lettløselig plantegjødsel med høyt humusinnhold avl. av humus

humle
humle Ⅱ subst. -n, -rinsekt (bie) i slekten Bombus (fam.) la humla suse skyve alle sorger og bekymringer til side eg. lydord; besl. med humre

humle
humle Ⅰ subst. -nplanten Humulus lupulus i hampefamilien tørrede, modne hunblomster av denne planten brukt ved ølbrygging norr. humli; visstn. oppr. slav.

humle
humle Ⅲ v. -et-ingsette humle I til øl under brygging avl. av humle I

humleblom
humleblom subst. -mmen, -mmerhumleblomst

humleblomst
humleblomst plante i slekten Geum i rosefamilien til humle II

humme
humme |hømme|v. -et-ing(mus. om vokalistgruppe, kor) akkompagnere med nynning eng.;avl. av hum interj. tilsv. no. hm

hummer
hummer Ⅱ subst. -en, -ekrepsdyret Homarus gammarus: fange hummer | være rød som en hummer i ansiktet en blanding av hummer og kanari ɔ:av likt og ulikt, noe som hverken er fugl eller fisk norr. humarr

hummer
hummer Ⅰ subst. -en, -e(sjøu.) del av mast hvor salingsknærne sitter norr. húnbora hull til heising og firing av seil

hummerpark
hummerpark inngjerdet område i sjøen hvor fanget hummer kan bevege seg fritt omkring

hummerrød
hummerrød rød som en kokt hummer

humor
humor subst. -en1 sans for det komiske (uten skadefryd el. ondskapsfullhet): ha, mangle humor | folkelig humor 2 noe som er beregnet på å appellere til ens humoristiske sans: jeg skjønner ikke humoren i stykket | mangle sans for humor | svart humor se svart 3 lat. 'væske'; senere fikk ordet bet. 'sinnsstemning' fordi sinnsstemningen mentes å stå i forbindelse med kroppsvæskenes blanding; nåværende bet. fra ty. og eng.

humoral
humorạl adj. -t(med.) som angår el. skriver seg fra kroppsvæskene avl. av lat. humor væske, fuktighet

humoralpatologi
humorạlpatologi den medisinske lære at alle prosesser i kroppen henger sammen med (forholdet mellom) kroppsvæskene

humoreske
humorẹske subst. -n, -rmindre fortelling el. musikkstykke av humoristisk, munter art ty.

humorist
humorịst subst. -en, -erperson som i høy grad har humoristisk sans forfatter (sjeldnere om billedkunstner, komponist) hvis verker er preget av humor ty. og eng., se -ist

humoristisk
humorịstisk adj. -som viser, er preget av humor: være humoristisk anlagt | ha humoristisk sans | en humoristisk tale, tegning lattervekkende komisk: ha sans for det humoristiske ved noe se -isk

hump
hump Ⅰ subst. -en, -er(liten) ujevnhet på vei e. l.: veien var full av humper kunstig, fartsdempende forhøyning på vei besl. med humpe

hump
hump Ⅱ subst. -et, -det å humpe (en enkelt gang): vognen gjorde et hump vbsubst. til humpe

humpe
humpe v. -et-ing1 (under kjøring e. l.) bevege seg opp og ned (på grunn av ujevnt underlag): vognen humpet og ristet | fy, som det humper (fam.) det humper og går det går så passelig, det går på et vis 2 gå haltende: den gamle mannen humpet møysommelig av sted tilsv. ord i da., sv. og ty.; besl. med huk III

humpet
humpet, humpeteadj. -ete(særl. om vei) full av humper avl. av hump I

humpetitten
humpetitten se hompetitten

humre
humre v. -et-ing(om hest) knegge dempet (om person) le dempet og småkneggende av velvære el. glede besl. med humle II

humul
humul subst. -en, -ertverrtre mellom skjækene bakerst no. form tilsv. da. hammel, jf. hamle I

humus
humus subst. -endødt organisk stoff (rester av planter og dyr) som finnes i jorden muldjord matjord lat.

humusjord
humusjord jord med humus som hovedbestanddel

humør
humø̣r subst. -et1 sinnsstemning: være i godt, dårlig humør | jeg er ikke i humør til å arbeide i dag sinn gemytt: ha et lyst, lett humør 2 lys sinnsstemning: sette en ut av humør | miste humøret | …, men humøret har han beholdt | dette været tar på humøret | du får ta det med (godt) humør lyst sinn: humøret kunne ingen ta fra ham | en mann med humør ɔ:med sans for det humoristiske fr.; sm. ord som humor

humørfylt
humø̣rfylt adj. en humørfylt skildring, tale

humørmenneske
humø̣rmenneske menneske med vekslende humør (og derav avhengig yteevne)

humørsyk
humø̣rsyk som har dårlig (vekslende) humør

hun
hun Ⅱ pron.; avhengighetsform henne, gen. hennes1 (om kvinnelig person) mor lovte at hun skulle tenke på det | det er hun som har sagt det | det er henne (hun) du skal spørre | jeg er større enn, like stor som henne (hun) (brukt for å gjenoppta subjektet) tanten din, hun er vel snart frisk igjen (etterhengt en setning) mor er ute og går tur, hun (brukt foregripende) hun er så godtroende, fru Olsen (brukt trykksterkt som påpekende pron.) jeg mener henne som står der borte 2 (e. ty. og fr. mønster i visse titler) Hennes Kongelige Høyhet | Hennes Majestet 3 (mest fam.; om dyr av hunkjønn) kua stod ikke stille mens hun ble melket 4 (mest dial.; om ting, særl. fartøy) skuta ser ikke så fin ut, men hun er en god seiler da. form; norr. hon, akk. hana, dat., henni, gen. hennar

hun
hun Ⅰ -ense bakhun

hun-
hun- se også hunn-

hund
hund subst. -en, -er1 dyr i familien Canidae: ville og tamme hunder | holde hund | en herreløs hund | angre som en hund | flykte som en feig hund | være, leve som hund og katt ikke tåle hverandre, leve i stadig fiendskap | gå i hundene (eg. 'bli spist opp av hunder') gå til grunne (sosialt el. moralsk), forkomme | der ligger hunden begravet det er forklaringen, sakens kjerne (ordtak) gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det | man skal ikke skue hunden på hårene man skal ikke dømme noe bare etter dets (dårlige, lite tillitvekkende) ytre 2 (om dyr som har en viss likhet med en hund) flyvende hund en stor fruktetende flaggermus; jf. selhund 3 (om person) en vittig hund en vittig fyr | være en hund etter noe være sterkt begjærlig etter noe (mest foreld., brukt sterkt nedsett. el. foraktelig) din hund! 4 Store hund, Lille hund navn på to stjernebilder 5 røde hunder barnesykdom med røde utslett norr. hundr

hunde-
hunde- brukes i sms. stundom med rent forsterkende bet., f. eks. hundekald visstn. av og til et helt annet ord, muligens besl. med hundre I

hundeaktig
hundeaktig adj. -hundeaktig troskap, lydighet se -aktig

hundeavgift
hundeavgift avgift til kommunen for hundehold

hundedager
hundedager pl. hundedagene tidsrommet 23. juli-23. august, da sommeren iflg. gammel oppfatning var varmest (og været stabilt) e. lat. dies caniculares avl. av canis hund; idet solen i denne perioden er i nærheten av Sirius, 'hundestjernen'

hundegalskap
hundegalskap smittsom dyresykdom med raserianfall (hos smittede mennesker forbundet med sykelig vannskrekk) rabies

hundegress
hundegress gresset Dactylis glomerata

hundehold
hundehold det å holde hund

hundekald
hundekald det er hundekaldt ute ɔ:bitende kaldt, bikkjekaldt se hunde-

hundekjeks
hundekjeks Ⅰ kjeks bestemt til hundemat

hundekjeks
hundekjeks Ⅱ subst. -en, -planten Anthriscus silvestris i skjermplantefamilien 2. ledd av uviss oppr.

hundekjøring
hundekjøring kjøring med trekkhunder

hundeleven
hundeleven leven, gjøing av hunder // vilt, øredøvende leven

hundeliv
hundeliv hardt, slitsomt (el. usselt) liv

hundepatrulje
hundepatrulje (politi)patrulje oppsatt med hund

hunderørret
hunderørret storørret i Mjøsa, som gyter i nedre del av Lågen 1. ledd stedsnavnet Hunder

hundeskatt
hundeskatt hundeavgift

hundespann
hundespann til spann III

hundestjerne
hundestjerne (i best. form) stjernen Sirius (i stjernebildet 'Store hund') som i oldtiden mentes å bevirke sterk hete jf. hundedager

hundetunge
hundetunge planten Cynoglossum officinale (med tungeformede blad) i rubladfamilien

hundevakt
hundevakt (på skip) vakt fra midnatt til kl. 4 om morgenen person(er) som har vakt i dette tidsrommet

hundevær
hundevær ufyselig vær

hundjage
hundjage jage bort som man jager en hund

hundre
hundre Ⅱ num. 1 tallet 100 antall av 100: han skylder meg hundre kroner | et statslån på hundre millioner | omsetningen økte hundre prosent du kan stole hundre prosent (fullstendig) på ham | – en fart av hundre kilometer i timen | (sl.) han var i hundre (entusiastisk begeistret) med én gang | – hundre og én, ett se hundreogén 2 (mer ubestemt om stort antall) jeg har sagt det hundre ganger, hundre tusen ganger o. l. sa. ord som hundre I

hundre
hundre Ⅰ -t, i bet. 1 -r, i bet. 2-1 antall av 100, betraktet som en enhet: hundrer av mennesker begav seg på flukt 2 (særl. i attributiv bruk) antall av 100: mellom ett hundre og to hundre kroner | mange hundre mennesker (med underforstått artsangivelse) han hilste på flere hundre ɔ:flere hundre mennesker norr. hundrað

hundrede
hundrede num. ordenstall til hundre for hundrede gang avl. av hundre II

hundredel
hundredel, hundrededel1 del som det går hundre av i helheten: en centimeter er en hundredel av en meter 2 hundredels millimeter, sekund e. l.: han var tre hundredeler foran i mål

hundredobbelt
hundredobbelt øke til det hundredobbelte ɔ:til 100 ganger så meget

hundredweight
hundredweight |høndredveit|subst. -en, -s(fork. cwt) britisk vektenhet på 112 lb (= 50,802 kg) amerikansk og canadisk vektenhet på 100 lb (= 45,359 kg), jf. centaleng.

hundrekroning
hundrekroning subst. -en, -erhundrekroneseddel se -ing 3

hundrelapp
hundrelapp hundrekroneseddel noen få hundrelapper noen få hundre kroner

hundreogén
hundreogẹ́n, hundre og ẹ́net kortspill nå er hundreogett (hundre og ett) ute nå er spillet tapt, nå ser det galt ut e. l.

hundreogente
hundreogente, hundre og entenum. ordenstall til 101: for hundreogente gang

hundreogti
hundreogtị, hundre og tị(spøkef., i forb. 110 prosent) for å være 110 prosent sikker …

hundreogåtti
hundreogạ̊tti, hundre og ạ̊ttinum. (i forb. 180 grader) snu 180 grader skifte mening totalt, snu tvert om, gå til den motsatte ytterlighet

hundrer
hundrer subst. -en, -esiffer som står til venstre for tieren i et flersifret tall til hundre I

hundretall
hundretall 1 talltegnet 100 2 det var et hundretall (ca. hundre) mennesker til stede (i forb.) i hundretall i hundrevis | (i adjektivisk bruk) hundretalls (flere hundre) millioner

hundretallig
hundretallig adj. -et hundretallig publikum

hundretusen
hundretusen (i forb. som) hundretusener av mennesker

hundretusenvis
hundretụsenvis adv. mennesker i hundretusenvis ɔ:i antall av mange hundre tusen | hundretusenvis av gresshopper se -vis

hundrevis
hundrevis adv. folk døde i hundrevis under epidemien | hundrevis av nysgjerrige strømmet til se -vis

hundreår
hundreår hundreåret for (det hundrede år etter) hans fødsel (jf. århundre)

hundreårig
hundreårig adj. -1 som varer, har vart i hundre år: en hundreårig periode, avtale 2 hundre år gammel: en hundreårig mann

hundreåring
hundreåring subst. -en, -erperson som er hundre år gammel (spøkef. også om institusjon e. l.) se -ing 2

hundreårs
hundreårs ub. adj. hundreårig 2

hundreårsbølge
hundreårsbølge sterkeste havbølge som statistisk kan ventes i en hundreårsperiode

hundreårsvind
hundreårsvind jf. hundreårsbølge

hundring
hundring, hundringssubst. -en, -er(fam.) hundrekroning: har du en hundring(s) på deg? se -ing 3

hundse
hundse v. -et-ingbehandle (en) på en hensynsløs el. foraktelig måte: bli hundset, la seg hundse av en ty. hunzen, avl. av hund; eg. 'behandle som en hund'

hundsk
hundsk adj. -få en hundsk (foraktelig, nedverdigende) behandling nty., se -sk

hundsvott
hundsvott subst. -en, -er1 lite baksete på slede 2 (sjøu.) festering i blokk nty., eg. 'tispes kjønnsdeler'

hundyr
hundyr se hunndyr

huner
huner subst. -en, -emedlem av et mongolsk, krigersk rytterfolk som brøt inn i Europa ca. 375 e.Kr. norr. pl. húnar, húnir; visstn. oppr. kinesisk ord

hunger
hunger subst. -ensult: dø av hunger | lide hunger | stille den verste hunger (ordtak) hunger (sulten) er den beste kokk når en er riktig sulten, smaker all mat ha hunger (begjær) etter kunnskaper, forståelse norr. hungr

hungersnød
hungersnød nødstilstand på grunn av matmangel

hungre
hungre v. -et-ing(mest foreld.) føle (lide) hunger sulte (i alm. spr.) hungre (lengte sterkt) etter menneskelig kontakt avl. av hunger

hungrig
hungrig adj. -(litt.) sulten sterkt lengtende avl. av hunger

hunisk
hunisk adj. -avl. av huner, se -isk

hunkjønn
hunkjønn 1 kvinnelig kjønn: er barnet av hunkjønn eller hankjønn? 2 (i gram., e. lat. genus femininum) grammatisk kjønn (genus, bøyningsklasse) hos nomen og pronomen, i norsk især ved substantivene (jf. felleskjønn): ord for kvinnelige vesener er i dialektene oftest hunkjønn

hunlig
hunlig adj. -som er av hunkjønn: hunlige insekter som er egen for individer av hunkjønn: hunlige kjønnshormoner avl. av hun el. hunn, se -lig

hunn
hunn subst. -en, -erdyr av hunkjønn substantivering av hun II

hunnblomst
hunnblomst blomst som har støvveier

hunndyr
hunndyr dyr av hunkjønn (til dels nedsett.) sterkt erotisk kvinne

hunner
hunner se huner

hunnisk
hunnisk se hunisk

hunved
hunved ved av bakhun 1. ledd hun I

huppetitte
huppetitte -n el.subst. -titta, -r(fam.) snerpet, usympatisk (eldre) kvinne muligens dannet som spøkef. utvidelse av hurpe

huri
huri subst. -en, -ervidunderlig vakker og evig ung kvinne som iflg. Koranens eldste avsnitt skal være til glede for de rettroende i paradiset arab.

hurlumhei
hurlumhei subst. -envirvar oppstyr ståk ståhei 1. ledd visstn. besl. med dial. hurla hvirvle; 2. ledd er hei interj.

hurpe
hurpe -n el.subst. hurpa, -r(fam.) bister, sur og oftest sjusket, stygg (eldre) kvinne besl. med dial. vb. hurpe jaske sammen, av en rot *herp trekke, skrumpe sammen

hurpesnor
hurpesnor (spøkef.) brillesnor

hurpet
hurpet, hurpeteadj. -ete(fam.)

hurra
hurrạⅠ subst. -et, -erhurrarop: utbringe et tre ganger tre hurra for jubilanten | et rungende hurra |i best. form uttalt hụrra- |hurraene runget substantivering av hurra II

hurra
hurrạⅡ |el. (i visse uttr. også) hụrra|interj. (ofte gjentatt) for å uttrykke begeistret hyldest el. glede: leve jubilanten! hipp, hipp hurra! hurra! | hurra for 17. mai! | rope hurra for noe (fam.) det er ikke noe å rope hurra for det er ikke noe å være begeistret for, å skryte av uviss oppr.

hurrafest
hụrrafest svært livlig fest

hurragutt
hụrragutt (fam.) lettlivet mann som gjerne er med på fest og moro

hurra-meg-rundt
hụrra-meg-rụndt adv. (fam.) det gikk hurra-meg-rundt ɔ:voldsomt (og uventet) overende | på den festen var det hurra-meg-rundt (med be(i)na i været) ɔ:svært livlig

hurten
hurten subst. (fam., bare i forb.) i hurten og sturten hodekulls, over hals og hode e. nederl. met horten en stooten med rykk og støt

hurtigarbeidende
hurtigarbeidende adj. en hurtigarbeidende komité

hurtigbåt
hurtigbåt hurtiggående passasjerbåt (med fart på 30 knop og mere)

hurtiggående
hurtiggående adj. en hurtiggående motorbåt

hurtighet
hurtighet subst. -entrene sprint for å oppnå større hurtighet

hurtigløp
hurtigløp hurtigløp på skøyter (t. forskj. fra kunstløp)

hurtigmat
hurtigmat mat som kan tilberedes og serveres raskt

hurtigrute
hurtigrute 1 skipsrute som betjenes av hurtiggående fartøyer med (forholdsvis) få anløp, særl. (i best. form) om slik rute mellom Bergen og Kirkenes 2 skip som går i slik rute: hurtigruten måtte snu på grunn av uvær

hurtigtast
hurtigtast tast(ekombinasjon) som med ett el. få trykk gir en funksjon som ellers ville kreve flere operasjoner

hurtigtog
hurtigtog hurtiggående persontog som bare stopper ved større stasjoner

hurtigtogsfart
hurtigtogsfart det gikk med hurtigtogsfart ɔ:meget stor fart

hurtigtørrende
hurtigtørrende adj. hurtigtørrende maling

hurtigvin
hurtigvin vin som ut fra halvfabrikat gjærer ferdig på få uker

hurts
hurts se hutch

hurv
hurv subst. -en, -er(fam.) flokk hop: hele hurven besl. ord i sv. og da. dial.; uviss oppr., jf. uhorvelig

hus
hus subst. -et, -1 bygning 2: bygge (seg) hus | bygge, oppføre, rive et hus | et seksetasjes hus | et ungdommens hus (jf. samfunnshus) | Det hvite hus se hvit 1 | Guds (Herrens) hus kirken | bølger så høye som hus | komme seg i hus (under tak) før uværet bryter løs | få høyet i hus (om teater e. l.) spille for fullt hus ɔ:med tilskuerplassene fullt besatt (om det høyest oppnåelige e. l.) skyte fullt hus ɔ:bare blinker | score fullt hus ɔ:høyeste mulige antall poeng | vitsen gikk hus forbi ɔ:ble ikke lagt merke til | det gikk meg hus forbi (uttr. 'hus forbi'eg. brukt i spillet gnav når en spiller som har et kort med bilde av et hus, avslår å bytte dette);–(i poker) par og tress på samme hånd (i curling) målfelt bo I 1 2 bolig hjem (I): være herre i eget hus | ha hus og hjem | han er ikke til å være i hus med ɔ:ikke til å holde ut | her i huset er vi sparsommelige | vi eide ikke kaffe i huset | ha åpent hus motta gjester uten spesiell innbydelse | gå i huset beskjeftige seg med husarbeid | beskikke sitt hus se beskikke 1 | ha hus i (under) hver busk se busk (litt.) hvor har, holder du til huse? hvor bor du? | gå mann av huse se mann 1 | sette huset på ende skape vill forvirring i et hjem | barna holdt et forferdelig hus ɔ:bråket voldsomt –losji: be om hus for natten hos en 3 husholdning hjem (I): holde hus, styre huset for en | ta til takke med hva huset formår se formå | et gjestfritt hus | hjelpe til i huset | føre stort hus leve flott og selskapelig litt., jf. husholdning 3 holde hus (økonomisere) med sine ressurser 4 husstand familie: husets frue, herre | fruen, herren i huset | husets datter tok imot oss | en venn av huset fyrstelig familie el. slekt: huset Habsburg jf. kongehus | Israels hus Israels folk 5 (større) forretningsforetagende, institusjon (jf. handelshus): den nye kringkastingssjefen var kjent av alle innen huset | husets vin 6 avdeling av nasjonalforsamling kammer: representantenes hus (i USA); jf. overhus, underhus 7 (ytre) deler som omgir andre (f. eks. roterende) deler: pumpehus, kompasshus, kompressorhus –beholder hylster deksel: (mest i sms.) blekk-, kremmer-, nåle-, (på planter) frø-, kjerne- o. fl. norr. hús

husagitasjon
husagitasjon agitasjon som skjer ved at man går fra hus til hus

husapotek
husapotek (skap, eske e. l. med) beholdning av legemidler i et hjem