ho
ho interj. brukt (især gjentatt) som uttr. for latter, overraskelse; (også for gjennomskuing, hovering, triumf) hoho, du lurer ikke meg! norr. hó

hobby
hobby subst. -en, -ersyssel man driver av interesse kjær fritidsbeskjeftigelse: dyrke en hobby | han har, driver fiske som hobby eng. 'liten hest, kjepphest'

hobbyverksted
hobbyverksted innrede hobbyverksted i kjelleren

hoc
hoc se ad hoc

hocke
hocke subst. -n(idr.) stilling med bøyde knær: i utforkjøringer går langrennsløpere ned i hocke ty. avl. av hocken sm. ord som huke I

hockey
hockey |håkki|subst. -enballspill på gressbane med en hard liten ball som drives frem av spillernes køller ofte kalt landhockey, t. forskj. fra ishockeyeng.; uviss oppr.

hockey-pockey
hockey-pockey |-påkki|subst. -enbedriftshockey

hode
hode subst. -t, -r1 øverste (hos dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseredskaper og munn: et troll med tre hoder | kappe hodet av en høne | grisen veide 110 kg med hode og innmat | han er et hode høyere enn meg | slå hodet ned i maven på en | vri hodet om på en | gå uten noe på hodet | blotte hodet | stort hode og lite vett – (i uttr. med prep., til dels med overf. bet.) føle seg tung i hodet | sette en grå hår i hodet se grå 1 | glo øynene ut av hodet på seg glo vedholdende | bli het, rød i hodet (også:) bli sterkt opphisset | vokse en over hodet (også:) bli en overlegen | vanskelighetene vokser oss over hodet | flykte over hals og hode, hals over hode se hals 1 | gå på hodet falle fremover | stå på hodet | ikke om jeg stod på hodet (uansett hva jeg gjorde), ville jeg greie det | hårene reiste seg på hodet (uttr. for redsel) | vinen, medgangen steg dem til hodet ɔ:gjorde dem øre | – (om hodet som uttr. for liv) gjøre en et hode kortere | forlange ens hode på et fat se fat 1 | la hodene rulle begå massehenrettelse, også: nådeløst gjøre slutt på personers leder- el. maktstilling ved avsettelse, avsløring, dom e. l. | risikere hodet ɔ:livet – (i en lang rekke faste uttr. med overf. bet.) (fam.) gjøre noe med hodet under armen ɔ:ubetenksomt (jf. bet. 2) | henge med hodet være motløs, bedrøvet | bære hodet høyt (i stolthet, selvfølelse) | ryste, riste på hodet (som uttr. for benektelse, resignasjon e. l.) | stikke hodet frem (også:) vise seg, ikke lenger kunne holdes nede | stikke hodene sammen (for å legge planer, drøfte noe i hemmelighet) | renne hodet mot veggen, muren møte uovervinnelige vanskeligheter | ha, holde hodet over vannet (så vidt) greie seg – (om plutselig fremsatt bebreidelse, krav e. l.) få noe slengt (kastet) i hodet på seg det hjelper ikke å slå folk i hodet med … ɔ:å terpe på, søke å overbevise dem om … | få noe tredd ned over hodet på seg bli påtvunget noe; | se en over hodet overse en | avgjørelsen ble tatt over hodet (hodene) på de impliserte parter | foredraget gikk over hodet på forsamlingen ɔ:lå for høyt for den | ta seg vann over hodet se vann I 1 | sette, stille saken på hodet ɔ:fremstille den bakvendt | reise hodet (på ny) våge å gjøre seg gjeldende | han er et hode høyere enn meg | ha tak over hodet være i hus, ha et sted å bo | de kan da ikke rive huset ned over hodet på oss! | uværet henger over hodene på oss ɔ:er like over oss –individ: et forbruk på 10 liter iskrem pr. hode i året | kronede hoder regjerende fyrster 2 (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv: ha et godt, et klart hode | bruk nå hodet! | holde hodet kaldt bevare sin fulle dømmeevne | miste, tape hodet miste fatningen, bli rådløs | anstrenge, bryte, bry hodet med noe (se bry II, bryte) | legge hodet, hjernen i bløt se bløt I | fordreie hodet på en se fordreie | ha hodet fullt av (være sterkt opptatt av) opprørske ideer | følge sitt eget hode følge sin egen oppfatning – (i uttr. med prep.) jeg kan ikke få den tanken ut av hodet | være kort for hodet se kort II | regne i hodet ɔ:uten hjelpemidler, uten å skrive | alt skulle gå etter hans hode | sette seg noe i hodet bestemme seg for noe, innbille seg noe | det er bare fornøyelser som står i hodet på ham ɔ:opptar ham | få noe inn i hodet (på en) (få en til å) begripe noe – person med de el. de åndsevner: han regnes for å være et godt hode | byens vittigste hode 3 (om ting som minner om et hode) salaten koster 5 kroner hodet | (i sms.) kål-, -kål o. fl. øverste (og ofte bredere, fremstående) del av noe: hodet på en spiker, skrue treffe spikeren på hodet finne det rammende uttrykk | hodet på en komet, molo, rokk, søyle, note osv. | en ordboksartikkels hode ɔ:første del, hvor skrivemåte og bøyning angis; se brevhode, heading II norr. hǫfuð

hodeben
hodeben et av håndrotsbenene

hodebry
hodebry spekulering grubling: saken voldte, kostet ham stort hodebry 2. ledd bry I

hodebunn
hodebunn ha flass i hodebunnen

hodefest
hodefest subst. et (i gymnastikk) stilling med hendene på hodet og albuene ut til siden: ta hodefest

hodefødsel
hodefødsel bakhodefødsel

hodegjerde
hodegjerde subst. -t, -rdel av seng hvor hodet hviler jf. norr. hǫfðagerð til gerð avl. av vb. gera gjøre, eg. 'noe som er laget til å hvile hodet på'; senere tilknytning til gjerde

hodejakt
hodejakt 1 jakt som visse naturfolk drev på fiender for å skaffe seg deres hoder som troféer og dermed deres sjelelige kraft 2 'jakt' på gode hoder, især ledere, lederemner til næringslivet, jf. lederutvelgelse e. eng.

hodejeger
hodejeger (til hode 1, hode 2)

hodekulls
hodekulls adv. og adj. 1 med hodet først på hodet: falle hodekulls nedover trappen 2 plutselig uten overveielse: kaste seg hodekulls inn i et ekteskap | fienden flyktet hodekulls ɔ:over hals og hode (som adj.) fiendens hodekullse flukt 2. ledd avl. av kull III

hodekål
hodekål kål (Brassica oleracea) hvor bladene danner et hode jf. kålhode

hodelag
hodelag hodetøy 2

hodelus
hodelus luseart som vsa. flatlus og kroppslus kan forekomme på menneskekroppen

hodeløs
hodeløs 1 som er uten hode: en hodeløs dukke, spiker 2 planløs forvirret: hodeløse beslutninger

hodepine
hodepine vedvarende smertefornemmelse i hodet: ha dundrende hodepine problem: hærverk er blitt en hodepine for parkvesenet | det blir h a n s hodepine

hoderegning
hoderegning jf. hode 2

hoderysten
hoderysten subst. en forslaget ble møtt med hoderysten ɔ:man rystet (oppgitt, bekymret) på hodet av det

hoderystende
hoderystende adj. høre hoderystende (tvilende, oppgitt) på noe | til en hoderystende forsamling sa han at …

hodesalat
hodesalat salat (Lactuca sativa) hvor bladene danner et tett hode

hodeskalle
hodeskalle hodets skjelett kranium (særl. om dets øvre del)

hodestups
hodestups adv. hodekulls: falle hodestups i vannet kaste seg hodestups ut i en diskusjon 2. ledd avl. av stup

hodetelefon
hodetelefon del av telefon eller lydanlegg som omformer elektriske svingninger til akustiske, med en høredel for hvert øre, festet med bøyle over hodet

hodetone
hodetone (mus., i sang) myk, rund tone som dannes ved at stemmebåndene svinger annerledes enn ved brysttone

hodetøy
hodetøy 1 hodeplagg hodetørkle 2 del av seletøy som legges om hodet på hesten

hodevann
hodevann (foreld.) velluktende vann (også brukt mot hodepine) eau de cologne

hodevannsegg
hodevannsegg (hist.) luktedåse av form som et egg til hodevann

hoe
hoe v. -et-ingrope 'ho' hoie avl. av ho

hoff
hoff subst. -et, -fyrstes personlige stab av tjenerskap og funksjonærer: det keiserlige, kongelige hoff | holde et stort hoff | bli presentert ved hoffet (hist.) fyrste med sin krets av rådgivere regjering: hoffet var imot enhver fredsslutning (foreld., med mnty. dativform) til, ved hove mnty. hof, eg. 'gård'; sm. ord som hov II

hoffdame
hoffdame dame ansatt ved et hoff (med høyere rang enn hoff-frøken) som selskapsdame og sekretær for et kvinnelig medlem av kongehuset

hofferde
hoffẹrde subst. -et(litt.) hofferde seg over noe være hovmodig på grunn av noe avl. av foreld. hofferd, mnty. hovart, eg. 'høy opptreden'; folkeetymologisk tilknytning til hoff

hofferdig
hoffẹrdig adj. -(litt.) hovmodig overlegen stolt e. mnty., jf. hofferde, folkeetymologisk tilknytning til -ferdig

hoff-folk
hoff-folk, hoffolkfolk som er ansatt ved et hoff

hoff-frøken
hoff-frøken, hoffrøkenjf. hoffdame

hoffjegermester
hoffjegermester (hist.) person som hadde ledelsen av alt som hørte til jakten ved et hoff (i nyere tid) dansk tittel som tildeles av kongen

hoffleverandør
hoffleverandør leverandør til et hoff

hoffmannsdråper
hoffmannsdråper pl. blanding av eter og spiritus brukt som husråd mot forskjellige former for illebefinnende e. den ty. lege Fr. Hoffmann 1660–1742

hoffmarsjalat
hoffmarsjalat hoffmarskalks embete

hoffmarskalk
hoffmarskalk (i Norge) leder av hoffets forvaltning og daglige administrasjon (i Danmark) hoffets sjef

hoffnarr
hoffnarr (hist.) narr, gjøgler ansatt til underholdning ved et hoff

hoffolk
hoffolk se hoff-folk

hoffpensjonist
hoffpensjonist person, særl. forhenværende hoff-funksjonærer, som mottar en årlig pensjon av kongens kasse

hoffrøken
hoffrøken se hoff-frøken

hoffsjef
hoffsjef (i Norge) hoffmarskalkens overordnede

hoffsnog
hoffsnog smiskende og intrigant hoffmann

hoffsorg
hoffsorg det at et hoff ved dødsfall i fyrstefamilien har en viss sørgetid

hoffstat
hoffstat funksjonærer og tjenerskap som er knyttet til et hoff det samlede hoff 2. ledd stat i eldre bet. 'stand II'

hofte
hofte subst. -n, -rkroppsparti omkring overgangen lår/bekken: ha brede, smale hofter | være skjev i hoften | skyte fra hoften mnty.

hoftefest
hoftefest subst. et (i gymnastikk) stilling med hendene fattet om de respektive hofter og albuene ut til siden: ta hoftefest

hofteholder
hofteholder kvinneplagg (bredt belte) om hoftene, med stropper til å holde strømpene oppe

hoftekam
hoftekam øverste rand av hoftebenet

hofteledd
hofteledd ledd mellom lårben og hofteben

hofteleddsluksasjon
hofteleddsluksasjon se luksasjon

hofterulling
hofterulling (i tøyningsgymnastikk)

hoftesving
hoftesving -en el.subst. -et, -er-(især i fotball, bryting o. l.) felle motstanderen med en hoftesving

hogg
hogg subst. -et(fam.) huset ligger like borti hogget her ɔ:like her i nærheten visstn. eg. om område hvor det er hugget skog; i så fall sm. ord som hugg

hoggende
hoggende adv. (forsterkende) det ble hoggende stilt pres. pt. dannelse til hogge se hugge

hoh.
hoh. høyde over havet

hohenstaufer
hohenstaufer |håensjtạọfer|subst. -en, -estaufer

hohenzoller
hohenzoller |håen(t)sạ̊ller|subst. -en, -emedlem av tysk fyrsteslekt med navn etter borgen Zollern

hoho
hohọse ho

hoi
hoi interj.; brukt 1 som utrop: hoi, hvor det går! 2 (særl. i sjømannsspr.) som tilrop for å vekke ens oppmerksomhet jf. ohoivisstn. fra eng.

hoie
hoie v. -et-ingrope 'hoi' huie

hokk
hokk subst. -et, -(mest dial.) trangt lite rom krok visstn. fra nty., nederl. hok kammer, skur

hokuspokus
hokuspokus |hokkus pokkus hokkuspokus|subst. et trylleformular: hokus pokus filiokus fiksfakseri knep: noe politisk hokuspokus tilsv. i ty. og eng.; folk. spøkef. forvanskning av nattverdsordene hoc est corpus (verum dei) dette er (Guds sanne) legeme, jf. Matt. 26.26; tilføyelsen filiokus av filioque og Sønnen, el. filii (corpus) Sønnens (legeme)

holbeinsøm
holbeinsøm art broderi fra renessansen e. maleren Hans Holbein d. y., hvis portrettfigurer hadde plagg med slikt broderi

hold
hold Ⅰ subst. -et(arkais.) kjøtt på kroppen (alm. i forb.) være i godt (dårlig) hold være fyldig (mager) norr. hold

hold
hold Ⅱ subst. -et, -1 det å holde(s): lov av 1991 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder | (mest i sms.) med-, opp-, gjerde-, heste-, vakt- o. fl. –tak feste: det er ikke hold for skruer i råttent treverk (kortsp.) kort som kan gi sikkert stikk fasthet pålitelighet: det er ikke noe hold i ham | en påstand uten hold 2 (eg. 'noe som holder åndedrettet tilbake') smerte i mave-el. brystregionen som føles sterkere når man puster: ha hold i siden 3 avstand: komme viltet på hold (jf. skuddhold) | skuddet ble avfyrt på kloss hold, på kort hold | jeg så kollisjonen på nært hold 4 krets av personer fra hvem noe utgår: jeg har opplysningen fra pålitelig hold ɔ:kilde | på høyeste hold (hos øverste myndighet) blir det opplyst at … | på sentralt, autoritativt hold | på politikerhold norr. hald; vbsubst. til holde

holdbar
holdbar adj. -tvarig solid: et holdbart møbelstoff | holdbar frukt denne påstanden er ikke holdbar ɔ:ikke godt nok underbygget avl. av holde, se -bar

holdbarhet
holdbarhet subst. -ense -het

holdbarhetsdato
holdbarhetsdato dato som matvare er holdbar til

holddame
holddame (foreld., hist.) kvinne som står i forhold til en mann for å få sitt underhold av ham e. fr. femme entretenue

holde
holde holdt, v. holdt-ing, i sms. -else, f. eks. avholdelse (se også holdning)A (i alm. bruk) 1 ha tak, grep om: holde en mappe under armen | holde en i hånden holde en i ørene se øre II 2 la innta en viss stilling: holde armene i været | holde hånden for øynene holde ørene stive se øre II | holde tungen rett i munnen se tunge 1 | holde (et) øye med en passe på en | holde en stangen se stang 2; | holde over dåpen sette på den første prøve | holde et barn over dåpen ɔ:døpe det | (litt.) holde en til boken la en få boklig utdannelse 3 bevare i en viss stilling el. tilstand hindre i å bevege seg fritt: holde en hest | holde en i tømme | holde en fanget | jeg skal ikke holde på deg lenger ɔ:ikke prøve å få deg til å bli lenger | holde på (hevde) sin mening | holde på sitt | holde på formene | flertallet holdt på (foretrakk) den yngste søkeren | holde en på avstand, fra livet | holde en i fengsel | holde hunden i bånd | holde (oppdra, behandle) en strengt | holde pusten | holde munn | en eneste bjelke holdt hele gulvet | holde noe ved like | holde noe i gang | holde tankene samlet | holde noe hemmelig | holde en unnskyldt | butikken holder stengt i dag | karet holder ikke tett ɔ:lekker | han kan ikke holde tett ɔ:ikke tie stille med noe –la fremtre (slik el. slik):maleriet er mest holdt i gult og rødt | brevet er holdt i en nøktern tone 4 vedbli å ha sin plass el. bevegelse slik el. slik: holde sengen | holde stø kurs | holde stilen, takten | holde følge, tritt med en –ikke fravike rette seg etter: holde sitt ord | holde Guds bud | holde måte se måte 1 | holde faste priser –styre i den el. den retning: holde til høyre | holde midt i leden –sørge for å la en tilstand fortsette: holde styr på en | holde fred | holde rede på noe | holde klare linjer | holde noe i ære 5 foreta la foregå arrangere: holde auksjon, andakt, foredrag, møte, selskap, leven | holde oppsyn, moro med noe(n) 6 inneholde: vinen holder 10 % (alkohol) | gullringen holder 18 karat 7 (greie å) bevare, forsvare, hevde: holde en festning | holde stillingen | holde stand –vedbli å ha opprettholde: stoffet holder fargen | holde varmen, stilen, balansen, koken | holde liv i noe(n) 8 tåle (uten å briste, gå i stykker e. l.): de kjørte alt hva remmer og tøy kunne holde se tøy II (idr.) han holdt ikke distansen –motstå trykk, påkjenning ikke briste: isen holder | budsjettet, ekteskapet holdt ikke | vi går på tur i morgen hvis været holder | påstanden holder ikke | holde stikk se stikk I 5 | holde hardt se hard 4 | banen holder (har) internasjonale mål | holde mål se mål II | det holder det er nok, det klarer seg 9 ha i sin tjeneste: holde hushjelp | holde hoff | holde en stor armé –ha, eie til bruk: holde høns | holde bil | firmaet holdt arbeidstøy til de ansatte | holde (være abonnent på) en avis | holde (ha forråd av) god vin | de holder sin sønn (bekoster hans utdannelse) på privatskole | faren holdt ham med lommepenger | holde en med selskap se selskap 1 10 anse, regne (for): holde en for å være best | holde en for narr | dette holder jeg ikke for trolig | holde noe hellig | holde seg for god til noe 11 (i spill el. veddemål) vedde sette spille: holde ti kroner på at … | holde på feil hest 12 (foreld., om kjøretøy e. l.) stanse: toget holdt ved en større stasjon (jf. holdeplass, holdt II) B (refl., se også under bet. C) 1 (jf. bet. A 1) holde seg i et tau, i rekkverket 2 innta en viss stilling: holde seg for ansiktet (jf. også bet. B 5) 3 slutte seg (til) ta sin tilflukt (til): barnet holdt seg til moren | holde seg til Guds ord –rette seg etter: jeg holder meg til avtalen | nå vet du hva du har å holde deg til –ikke avvike (fra): hold deg til saken! 4 beherske, styre seg: holde seg for latter | til slutt kunne jeg ikke holde meg lenger og sa min hjertens mening | holde seg når man skal på WC 5 bevare sin beskaffenhet ikke forandre seg: godværet holder seg | melken holder seg lenge i kjøleskapet | prisene holder seg uforandret | holde seg ung | han holder seg godt ɔ:har bevart sitt ungdommelige utseende –opprettholde en viss tilstand el. stilling: klare å holde seg alvorlig | holde seg våken | holde seg hjemme | han holder seg mest for seg selv | holde seg borte fra noe | holde seg i skinnet, på matten (matta) (se skinn II, matte I) 6 han holder seg med (koster på seg) to biler | gården holder seg selv med smør ɔ:produserer nok til eget behov C (med adv. el. trykksterk prep.) 1 an (mest i sjøu.) holde an hindre at et tau som er halt, glir ut igjen | holde an (stoppe) et gangspill | holde an (stanse) hesten (under ridning) | (fam.) stoppe; vente:hold an litt! 2 av holde av en være glad i en (sjøu.) holde av falle av (for vinden) 3 borte holde seg borte fra undervisningen 4 fast holde seg fast i et rekkverk | holde fast ved en beslutning 5 for det er alltid han som må holde for ɔ:som må unngjelde 6 fra holde seg fra dårlig selskap 7 frem holde hånden frem (for å motta noe, tigge) | holde et barn frem (over potten) | hold frem (fortsett) som du stevner! 8 fremme holde seg fremme søke å gjøre seg gjeldende 9 igjen gutten trakk, men hunden holdt igjen | det ble sløst mye, men ingen prøvde å holde igjen ɔ:virke modererende 10 imot (f. eks. under arbeid med spett) én bender, og én holder imot 11 inne holde barna inne ɔ:innendørs | holde inne (stanse) midt i en setning | holde inne (tie) med sin mening (refl.) holde seg inne med en være på god fot med en 12 med faren holdt alltid med den yngste ɔ:tok alltid den yngstes parti | det holder jeg med deg i 13 nede holde en nede kue, undertrykke en | det gjelder å holde omkostningene nede 14 opp holde opp (slutte) med noe | sviingen holdt opp for en stund (sjøu.) holde (styre) opp mot vinden 15 oppe holde en oppe til langt på natt | holde humøret oppe | tanken på barna holdt ham oppe i motgangen 16 på han holder på med (arbeider på) en større avhandling | de holder på (med) å luke | de bad ham slutte, men han holdt på ɔ:drev på, gav seg ikke | en gang holdt jeg på (var jeg like ved) å drukne 17 sammen vi må holde sammen ɔ:ikke skilles 18 til verkstedet holder til (har sitt tilholdssted) i en bakgård | hvor er det du holder til (oppholder deg) hele dagen? 19 tilbake holde en tilbake (med makt) | det var angsten som holdt meg tilbake (fra å gjøre det el. det) | holde tilbake en latter | holde tilbake (holde skjult) viktige opplysninger 20 unna løperen klarte ikke å holde unna for konkurrentene ɔ:å holde dem på avstand 21 ut han er ikke til å holde ut ɔ:ikke til å utstå | jeg holder det ikke ut lenger ɔ:klarer det ikke lenger | det gjelder å holde ut ɔ:være utholdende, ikke gi seg 22 ute holde kulden ute | holde to ting ute fra (skilt fra) hverandre 23 utenfor han blir alltid holdt utenfor (det som foregår) 24 ved (litt.) holde ved vedbli, fortsette (jf. vedholdende) da. form; jf. norr. halda

holden
holden Ⅱ |hålden; i bet. 1 også hållen|adj. -t-dne, 1 (som adv. i forb.) helt og holdent fullstendig: han er helt og holdent på vår side 2 velstående: han er en holden mann perf. pt. av holde

holden
holden Ⅰ subst. en det å holde løfte, se loven vbsubst. til holde

holdeplass
holdeplass stoppested for trikk og buss sted hvor drosjer har stasjon og kan leies til holde A 12

holdepunkt
holdepunkt basis grunnlag støttepunkt: det er ikke noe, vi savner holdepunkt for en slik antagelse | han har mistet ethvert holdepunkt i tilværelsen

holder
holder subst. -en, -e1 innretning som holder noe på plass 2 (om person, i sms.) foredrags-, bok- o. fl. til holde

holdfast
holdfast (om lim)

holdig
holdig adj. -1 (fag., om metall) som har (den el. den) gehalt, lødighet jf. rikholdig2 (som 2. sms. ledd) som inneholder det som 1. ledd angir: alkoholholdig, jernholdig o. fl. e. ty., avl. av holde

holdighet
holdighet subst. -en(til holdig )se -het

holdingselskap
holdingselskap selskap som har til formål å eie aksjer i andre selskaper (og dermed kontrollere dem) e. eng. holding company

holdning
holdning subst. -en, -er1 måte man holder el. fører kroppen på: ha (en) god, dårlig holdning | rank holdning | mangle holdning ha dårlig holdning 2 måte å stille seg på, opptre på (i en viss sak): representanten inntok en avventende holdning i saken | hans holdning må kalles korrekt | rank, nasjonal holdning | vise, mangle holdning ɔ:fast og bestemt opptreden | moralsk holdning vbsubst. til holde

holdningsløs
holdningsløs (om person el. opptreden) som mangler fasthet og konsekvens vinglete

holdningsskapende
holdningsskapende adj. holdningsskapende faktorer

holdskrue
holdskrue treskrue e. ty. Holzschraube

holdt
holdt Ⅱ interj. brukt som kommandoord for å påby stans (i marsj, fremrykning e. l.): avdeling holdt! | holdt!, hvem der? | kommandere holdt imperativ av holde i bet. A 12

holdt
holdt Ⅰ subst. et stans, opphold (under marsj, fremrykning), (bare i forb. gjøre holdt: hæravdelingen gjorde holdt e. ty. Halt; eg. sm. ord som hold II

holdup
holdup |håuldøp|subst. -et, -væpnet overfall på person væpnet ran eng.; eg. 'hold opp (hendene)!'

hole
hole v. -te-ing(fam.) skaffe seg få tak i 'hente': ved denne handelen blir det penger å hole ty. holen hente

holisme
holịsme subst. -ndet filosofiske syn at helheten, ikke delene, er det avgjørende dette syn anvendt som metode i bl. a. sosiologi avl. av gr. holos hel, se -isme

holistisk
holịstisk adj. -se -isk

holk
holk Ⅱ subst. -en, -erskrøpelig gammelt fartøy avrigget skipsskrog brukt som opplagsskip e. l. mnty.

holk
holk Ⅰ subst. -en, -er1 ring, hylse brukt til forsterkning omkring (enden av) et skaft e. l. 2 (høyt og smalt) trekar fuglekasse visstn. til dial. hol hul

hollandaise
hollandaise se hollandés

hollandés
hollandés subst. -en, -er, (fag.) hollandaise |ålandẹs|subst. -n, -rsaus av smør, eggeplommer, krydder, eddik og vann fr. 'hollandsk'

hollandsk
hollandsk adj. -nederlandsk; hollandsk krukke stengodskrukke (grå med blå tegninger) av en type som ble importert via Nederland avl. av Holland provinser i Nederland, (tidligere) vanlig brukt navn på Nederland

hollender
hollẹnder subst. -en, -e1 nederlender (eg. om person fra Holland-provinsene) den flyvende hollender (etter sagnet) hollandsk skipper som til straff for gudsbespottelse må seile med sitt skip til evig tid 2 (sjøu.) hollandsk, nederlandsk skip 3 apparat for tilberedning av papirmasse avl. av Holland

hollenderi
hollenderịsubst. -etavdeling ved papirfabrikk se -eri

hollywoodfilm
hollywoodfilm film produsert i Hollywood i Los Angeles, USA (ofte med visse kommersielle trekk)

holme
holme Ⅱ subst. -n, -rmellomting mellom skjær og (liten) øy: holmer og skjær langs kysten norr. holmi; jf. holme I

holme
holme Ⅰ subst. -n, -r(idr.) enhver av de to stengene i en turnskranke ty. Holm, oppr. sm. ord som holme II; grunnbet. 'noe som rager opp'

holmgang
holmgang (om norr. forh.) tvekamp som etter visse regler ble utkjempet på en holme el. et annet avgrenset område: utfordre en til holmgang debatten fikk karakter av holmgang mellom de to fraksjonslederne norr. holmganga; 1. ledd norr. holmr sideform til holmi holme

holmium
holmium subst. -etmetallisk grunnstoff (symbol Ho) avl. av Holmia det lat. navn på Stockholm

holocaust
holocaust |hållokåst|subst. -ennazistenes jødeutryddelser massedrap ut fra politiske el. etnisk/rasemessige motiver lat., gr.; av holos hel, og kaustos brent;eg. 'brennoffer'

holograf
hologrạf subst. -en, -erdokument skrevet utelukkende med hånd til gr. holos hel, fullstendig; se -graf

holografi
holografịsubst. -enmetode for (tredimensjonal) avbildning, hvor det brukes linser, speil og laser se -grafi

holografisk
hologrạfisk adj. -egenhendig skrevet se -isk

hologram
hologrạm subst. -mmet, -mmerbilde fremkommet ved holografi se -gram

holom
holom |-ọmm| se dill III

holsteiner
holsteiner subst. -en, -eperson fra, innbygger av Holstein

holsteinsk
holsteinsk adj. -se -sk

holt
holt -et -1 lite skogstykke: gran-, skog- 2 (fag., oftest med en -genus) trestykke til forskjellig bruk (især i sms.) rett-, rund-, kryss- o. fl. norr. holt; bet. 2 fra nty. holt tre, ved

holurt
holurt (pryd)plante av slekten Aristolochia, med rørformet blomst 1. ledd sm. ord som hul

hombot
hombot -en el.subst. -a, -bøter(dial.) knesbot knehase av norr. hǫm baklår på dyr, og -bot sm. ord som bukt

homeopat
homeopạt, homøopạtsubst. -en, -erlege som praktiserer homeopati ty.; dannet omkring 1800 av S. Hahnemann av gr. homoioslignende, og gr. pathos lidelse

homeopati
homeopatị, homøopatịsubst. -enlegemetode som går ut på at sykdomssymptomer skal behandles med midler som fremkaller lignende symptomer avl. av homeopat

homeopatisk
homeopạtisk, homøopạtiskadj. -en homeopatisk kur se -isk

homeostase
homeostạse, homøostạsesubst. -enfysiologisk likevektstilstand i organismen 2. ledd gr. stasistilstand

homeostatisk
homeostạtisk, homøostạtiskadj. -se -isk

homerisk
homẹrisk adj. -den homeriske diktning Iliaden og Odysseen | homerisk latter rungende, langvarig latter (slik som gudenes latter skildres i Iliaden og Odysseen) avl. av Homer, se -isk

home rule
home rule |håum-rul|subst. (især om forh. på de britiske øyer) eget styre selvstyre: Irlands krav om home rule eng. 'hjemmestyre'

homiletikk
homiletịkk subst. -enlæren om den kristelige preken, dens formål, virkemidler, anlegg og utførelse til homilie

homiletisk
homilẹtisk adj. -som har sammenheng med den kristelige prekenkunst: homiletisk prøve prekenprøve | homiletisk preken preken som følger tekstens tankegang ledd for ledd (t. forskj. fra tematisk) se -isk

homilie
homịlie subst. -n, -r(særl. om middelalderforh.) preken, særl. i form av oppbyggelig bibelforklaring gr.; eg. 'samvær, fortrolig samtale'

hominid
hominịd subst. -en, -erindivid i familien Hominidae (arten menneske (Homo sapiens) og dens direkte forfedre)

homme
homme v. -et-ing(dial.) få (hest, især i spiltau) til å flytte baken sidelengs til hom- i hombot

homo
homo Ⅲ pred. adj. (fam.) homofil

homo
homo Ⅱ pl. homines, subst. (i nyd. lat. betegnelser som) homo consumens forbrukermennesket, homo faber det skapende, virkende menneske | homo ludens det lekende menneske; jf. homo sapiens lat. 'menneske'

homo
homo Ⅰ subst. -en, -er(fam.) homofil person

homo-
homo- like- ens- ensartet (mots. hetero-) gr. homos ens, samme

homofil
homofịl adj. -t(jf. homofili)en homofil person | ha en homofil legning (i substantivisk bruk) de homofile se fil-

homofili
homofilịsubst. -enerotisk-følelsesmessig tiltrekning til person av samme kjønn se -fili

homofon
homofọn Ⅰ subst. -en, -eret(hvert) av to el. flere ord som uttales likt, men som har forskjellig skrivemåte: 'kjære' og 'tjære' er homofoner se fon-

homofon
homofọn Ⅱ adj. -t1 enslydende 2 (mus.) kjennetegnet ved homofoni se fon-

homofoni
homofonịsubst. -en1 lydsammenfall 2 (mus.) flerstemmighet hvor én stemme (oftest den øverste) har melodien, mens de andre danner harmoniene uten å ha selvstendig melodilinje (t. forskj. fra polyfoni) se -foni

homogen
homogẹn adj. -t(især om struktur) ensartet: homogene bestanddeler | en homogen gruppe jf. heterogen gr.; om 2. ledd se gen

homogenisator
homogenisạtor subst. -en, -erapparat (stempelpumpe) til melkehomogenisering

homogenisere
homogenisẹre v. -te-inggjøre ensartet (mht. melk behandle den slik at fettkulene knuses og fordeles jevnt avl. av homogen

homogenitet
homogenitẹt subst. -endet å være homogen ensartethet (i struktur)

homograf
homogrạf subst. -en, -eret(hvert) av to el. flere ord som skrives likt, men som for øvrig er forskjellige: 'funnet' (perf. pt. av 'finne') og 'funnet' (best. form av 'funn') er homografer se -graf

homografi
homografịsubst. -ensammenfall i skrivemåte se -grafi

homografisk
homogrạfisk adj. -se -isk

homolog
homolọg adj. -tensartet ensliggende: homologe sider og flater i ensformede figurer | homologe organer | være homolog med noe se -log

homologi
homologịsubst. -endet å være homolog(e) se -logi

homonym
homonỵm Ⅱ adj. -thomonyme ord homonymer 2. ledd av gr. onoma, onyma navn

homonym
homonỵm Ⅰ subst. -et, -eret(hvert) av to el. flere ord som lyder og/eller skrives likt (men har forskjellig opprinnelse og betydning): 'finne' (på fisk) og 'finne' (person fra Finland) er homonymer substantivering av homonym II

homoplastikk
homoplastịkk vevstransplantasjon fra et individ til et annet av samme art

homorgan
homorgan adj. -t(sprv., om lyd) dannet med samme del(er) av taleorganene: d og t er homorgane lyder

homo sapiens
homo sapiens (fag. Homo sapiens) subst. en, -betegnelse for mennesket som zoologisk art av lat. homo menneske og sapiens tenkende, klok

homoseksualitet
homoseksualitet subst. -enkjønnsdrift rettet mot person av samme kjønn homofili

homoseksuell
homoseksuell adj. -elten homoseksuell person | ha homoseksuelle tilbøyeligheter

homosentrisk
homosẹntrisk adj. -som utgår fra ett og samme punkt

homozygot
homozygọt adj. -(om celle, organisme) som har like gener i samme genpar

homozygote
homozygọte subst. -n, -rorganisme med slikt gensystem se zygote

hompetitten
hompetitten interj. brukt for å illustrere humpende bevegelse: hompetitten-tei

homse
homse subst. -n, -r(fam.) homofil person (mann): homser og lesber

homunculus
homụnculus subst. -en, -er(i magi) lite menneskevesen som man mente kunne fremstilles kunstig (kjemisk) lat. dim. av homo

homøopat
homøopạt se homeopat

homøopati
homøopatịse homeopati

homøopatisk
homøopạtisk se homeopatisk

homøostase
homøostạse se homeostase

homøostatisk
homøostạtisk se homeostatisk

honduraner
hondurạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Honduras se -aner

honduransk
hondurạnsk adj. -se -sk

hone
hone v. -et-ingfinslipe f. eks. motorsylinder med en spesiell brynemaskin eng.; avl. av hone slipestein, besl. med hein

honeycomb-materiale
honeycomb-materiale |hånnikåmb-|lett materiale av to ytterplater og mellomlag i bikakestruktur, brukt i bl. a. ski og luftfartøyer eng.; 1. ledd 'bikake'

hongkongkineser
hongkongkineser innbygger av Hongkong

hongkongsyke
hongkongsyke (om epidemisk influensa av asiatisk oppr.)

honkytonk
họnkytọnk subst. -enragtimemusikk amer.-eng. 'bar-, danselokale' (hvor slik musikk ble spilt)

honnett
honnẹtt adj. - (foreld.) 1 hederlig anstendig 2 fornem dannet (nå bare i forb.) honnett ambisjon se ambisjon fr. honnête

honning
honning subst. -en1 væske, næringsmiddel frembrakt av bier (el. andre insekter): slynget honning | krystallisert honning | søt som honning et land som flyter av melk og honning (2. Mos. 3.8) et meget rikt land 2 søt blomstersaft nektar: biene samler honning norr. hunang

honningbie
honningbie bien Apis mellifera

honningdugg
honningdugg klisset, søtt belegg utskilt av bladlus på blader og trær og planter

honninggjemme
honninggjemme spesiell honningutsondrende kjertel hos blomster med insektbestøvning

honningsopp
honningsopp soppen Armillariella mellea, som angriper trær

honningsøt
honningsøt et honningsøtt smil

honnør
honnø̣r subst. -en, -er1 ære heder: han skal ha honnør for at … | gi, yte en full honnør | innsats som fortjener honnør 2 militær æresbevisning el. hilsen: gjøre honnør (om militær avdeling) stå oppstilt til parade og presentere gevær, (om enkelt person) føre hånden til luen (som militær hilsen) | bli begravet med (under) militær honnør 3 fordelaktig kort i visse kortspill fr., lat.

honnørbillett
honnø̣rbillett (reise)billett til halv pris for eldre og uføre

honnørmarsj
honnø̣rmarsj marsj komponert til ære for en fremstående (militær) person

honnørord
honnø̣rord ord som gir positive assosiasjoner også om positivt ladet, men intetsigende ord

honnørstikk
honnø̣rstikk (i bridge) stikk som vinnes med honnører

honorabel
honorạbel adj. -t-ble, (mest foreld.) hedrende ærefull: et honorabelt tilbud fr., lat. avl.; ○honorere

honorant
honorạnt subst. -en, -eren som aksepterer en protestert veksel for en annen lat. pres. pt.; ○honorere

honorar
honorạr subst. -et, -ergodtgjørelse til utøver av fritt yrke (f. eks. lege, forfatter, advokat) og til valgte tillitsmenn (f. eks. styremedlemmer i selskaper) lat. avl.; ○honnør; eg. 'æresgave som de ulønnede embetsmenn i det gamle Roma mottok for ytede tjenester'

honorat
honorạt subst. -en, -erden som honoranten aksepterer en protestert veksel for lat. perf. pt.; ○honorere

honoratiores
honoratiores |honorat(s)iọres|subst. pl. de mest ansette personer ('spissene') innenfor et bestemt område, en forening e. l. prominens: byens honoratiores var til stede lat. komp. pl. av honoratus hedret

honorere
honorẹre v. -te-ing1 gi honorar for el. til: et godt, dårlig honorert arbeid prestasjonen ble honorert med sterkt bifall | hoppet ble honorert med høyeste poengsum 2 (mht. veksel, sjekk) innfri innløse: banken honorerte vekselen lat. avl.; ○honnør

honoris ca usa
honọris cạụsa for ærens skyld: (særl. i forb.) doctor honoris causa (forkortet dr. h. c.) æresdoktor lat.; av honor ære og causa grunn, årsak

honorær
honoræ̣r adj. -tsom er tillagt en viss tittel uten å utføre de funksjoner som er knyttet til den: honorær konsul fr., lat. avl.; ○honnør

hook
hook |hukk|subst. -en, -er(i boksing) slag utført med armen i sterkt bøyd stilling: en venstre hook til kjeven eng.; eg. 'hake, krok', jf. huk

hooligan
hooligan |huligen|subst. en, -spøbelaktig engelsk fotballsupporter eng. 'bølle'; muligens e. navnet på en beryktet irsk familie i London

hop
hop subst. -en, -er1 haug dynge: en hop skrap lå på gulvet 2 flokk skare: en hel hop mennesker samlet seg på gatehjørnet (i best. form) den store (uvitende) masse: den store hop | den gemene hop | skille seg ut fra hopen 3 (mest fam. i forb.) i hop sammen | alt, alle i hop alt, alle sammen | koke i hop en historie | røre, sanke i hop noe | få noe (budsjett, regnskap e. l.) til å gå i hop 4 (foreld. i forb.) til hope sammen | alt, alle til hope alt, alle sammen norr. hópr, gsaks. el. mnty.

hope
hope Ⅱ |håpe|v. -et-ing1 (om hest) gå baklengs 2 få (hest) til å gå baklengs norr. hopa

hope
hope Ⅰ v. -et-ingsamle dynge (mest i forb. med opp el. sammen): hope noe opp i en dynge (refl.) snøen hopet seg opp langs gjerdet | arbeidet hadde hopet seg opp mens jeg var borte mnty. avl.; ○hop

hopehav
hopehav subst. -et1 det å ha å gjøre med en annen forbindelse 2 det man er sammen med en annen om det man har å gjøre med en annen til ha i hop

hopetall
hopetall folk kom strømmende i hopetall ɔ:i store mengder | et hopetall av tilbud

hopla
hopla se hoppla

hoplitt
hoplịtt subst. -en, -ertungt væpnet fotsoldat i det gamle Hellas gr.

hopp
hopp Ⅰ subst. -et, -1 det å hoppe: friidrettsøvelsene består av hopp, løp og kast (om et enkelt hopp) gjøre et hopp med samlede ben | hopp og sprett | et stående hopp (på ski) på 90 meter gjøre et hopp i fremstillingen 2 (i skibakke) oppbygning hvor hopperne tar sats: komme skjevt ut fra hoppet (jf. skjev 2) til hoppe II

hopp
hopp Ⅱ interj. (særl. i forb. med andre utropsord) som tilrop under muntre hopp og bevegelser: hei (og) hopp! | (hei) hopp fallera! til hoppe II

hoppdress
hoppdress dress for skihoppere

hoppe
hoppe Ⅰ -n el.subst. hoppa, -rhundyr av hesteslekten avl. av hoppe II; eg. 'hest som humper, beveger seg kluntet'

hoppe
hoppe Ⅱ v. -et-ingA (i alm. bruk) 1 (om menneske el. dyr) spenne fra, ta sats, slik at kroppen beveger seg opp i (el. fremover, bakover gjennom) luften: han hopper 2,5 meter uten tilløp | hoppe lengde, høyde, stav, tresteg | hoppe på ski | hoppe bakken ned | hoppe seg forbi konkurrentene | hoppe bukk, paradis, strikk, tau se også bukk I 3 | hoppe og danse (især av glede) | det er ikke noe å hoppe i taket for (som adverbiell pres. pt.) hoppende glad (ordtak) det er like godt å hoppe i det som å krype i det det er best å ta hele ubehageligheten med én gang | hoppe fra det ene emnet til det andre 2 (om ting) være satt i slik bevegelse sprette: slå i bordet så tallerkenene hopper | (om tenkt, urolig bevegelse) hjertet hoppet av glede B (med adv. el. trykksterk prep.) 1 av (jf. avhopper)i kommunisttiden hendte det at østeuropeiske idrettsutøvere hoppet av i Vesten | (om utmelding, avstandtagen) kommunister hoppet av og gikk over til sosialdemokratene (fam.) hoppe av (om mann) avbryte samleie 2 inn hoppe inn i en teaterrolle på kort varsel 3 ned hoppe ned fra et lasteplan | han tør å hoppe ned fra 5 meters høyde 4 over hoppe over et kapittel i en bok | det kan vi hoppe over ɔ:gå forbi, utelate 5 på hunden hoppet på meg | hoppe på (innlate seg på) et forslag, et anbud 6 ut hoppe ut i fallskjerm norr. hoppa

hoppegrop
hoppegrop myk landingsgrop for friidrettshoppere

hoppekreps
hoppekreps småkreps i underklassen Copepoda til hoppe II

hoppemus
hoppemus smågnager av familien Zapodidae

hopper
hopper subst. -en, -eperson som driver hopping som idrett: vår beste hopper i Holmenkollen i år | (i friidrett) løpere, hoppere og kastere | fallskjermhopper avl. av hoppe II

hoppeskudd
hoppeskudd, hopp-(i håndball) skudd sendt idet man hopper inn i motstanderens målfelt

hoppla
hoppla interj. brukt som oppmuntrende tilrop for å sette en, noe (f. eks. en hest) i rask bevegelse ty.; muligens til hopp II ogla et barneord

hoppsa
hoppsa Ⅰ subst. -en, -erlivlig runddans i tredelt takt med valsetrinn, men med hopp fra den ene foten til den andre musikk til slik dans av hoppsavals

hoppsa
hoppsa Ⅱ interj. brukt på lignende måte som hoppla, også som uttrykk for overstrømmende glede nty., ty.; av hopp II ogsa interj.

hoppsann
hoppsann, hopp sanninterj. hoppsa II heisann hoppsann!

hoppsasa
hoppsasa interj. hoppsa II

hoppsavals
hoppsavals hoppsa I

hoppski
hoppski bred, tung ski til hopping

hoppskudd
hoppskudd se hoppeskudd

hor
hor subst. -etseksuelt samliv med andre enn ens ektefelle horeri: (be)drive hor norr. hór

horaer
horaer pl. greske gudinner for årstidene lat. 'årstid, time'

hordalending
hordalending subst. -en, -erperson fra Hordaland se -ing 2

horde
horde subst. -n, -rflokk bande: en horde av gutter kom stormende | ville horder ty.; oppr. tatarisk; eg. om omstreifende nomadeflokk

hordementalitet
hordementalitet flokkmentalitet

hore
hore Ⅱ v. -et-ingdrive hor (fam., om å gå på akkord med egne standpunkter og 'innlate seg med' meningsmotstander) åndelig horing avl. av hor

hore
hore Ⅰ -n el.subst. hora, -r(arkais.) gift kvinne som gjør seg skyldig i hor (i moderne spr. især) prostituert: det stod horer på hvert gatehjørne avl. av hor

horebukk
horebukk (fam.) mann som driver hor

horehus
horehus (fam.) bordell

horekunde
horekunde (fam.)

horemamma
horemamma (fam.) bordellvertinne

horeri
horeri subst. -ethor (i dagligspr. mer upresist, fam. om) løst seksualliv (som vekker forargelse) se -eri

horg
horg -en el. -a, subst. -er(om norr. forh.) primitiv hedensk helligdom med steinalter norr. hǫrgr

horisont
horisọnt subst. -en, -er1 (i dagligspr.) synskrets synsrand: solen var så vidt oppe over horisonten | et skip dukket opp i horisonten | det er vid horisont her man kan se vidt omkring åndelig synskrets forstand: ha en snever horisont | utvide sin horisont | mot nye horisonter 2 (fag.) sirkel som dannes ved skjæring mellom himmelkulen og et horisontalplan på observasjonsstedet gr., besl. med horos grense

horisontal
horisontạl Ⅰ |fam. også họrisontal|subst. -en, -ervannrett linje vannrett anbrakt konstruksjonsdel (fam.) innta horisontalen legge seg ned substantivering av horisontal II

horisontal
horisontạl Ⅱ adj. -t1 vannrett: en horisontal akse, linje | en horisontalt delt (horisontaldelt) tomannsbolig 2 en horisontal sammenslutning sammenslutning av bedrifter av samme type, på samme foredlingsnivå (jf. vertikal II 2) | horisontalt samarbeid avl. av horisont

horisontaldelt
horisontạldelt adj. (se horisontal II 1)en horisontaldelt tomannsbolig

horisontalplan
horisontạlplan (i romgeometri) vannrett plan

hork
hork subst. -en, -erabborfisken Acerina cernua, alm. i innsjøer og elver i Sørøst-Norge visstn. besl. med norr. hǫrkla slepe seg frem, jf. dial. hurkle bevege seg med skurende lyd

horkarl
horkarl (litt.) mann som driver hor til hor

hormon
hormọn subst. -et, -erstoff som utskilles i små mengder i visse kjertler og regulerer viktige organers vekst, utvikling og funksjon gr., pres. pt. av hormaein sette i bevegelse; tatt i bruk som betegnelse i Storbritannia 1905

hormonal
hormonạl adj. -tsom angår hormoner: hormonale forstyrrelser, forhold | hormonal behandling behandling med hormonpreparat avl. av hormon

hormonell
hormonẹll adj. -elthormonal

horn
horn subst. -et, -1 utvekst på hodet hos mange (hov)dyr: en ku med horn | felle hornene | oksen tok tyrefekteren på hornene | sneglens horn (i faste uttr.) ta tyren ved hornene gå rakt på vanskelighetene | ha et horn i siden til en bære nag til en | løpe hornene av seg (om ungt menneske) bli (mer) moden og likevektig, få rast ut | trekke hornene til seg slutte å vise motvilje el. nysgjerrighet (jf. følehorn) (foreld. el. hist., om ektemann) bære, få horn være, bli bedratt av sin kone (eg. om kapun, se hanrei) 2 (om ting som opprinnelig var el. som ligner dyrehorn) blåse, spille på horn | (i symfoniorkester bare om valthorn) spille horn | engelsk horn altobo (om bilhorn) støte i, bruke hornet | drikke av, tømme et horn (i sms.) krutt-, overflødighets-, sko- bakverk med form som et horn; fremspringende del, jf. hornmine Afrikas horn østspissen med Somalia 3 (om stoffet som dyrehorn består av) gjenstander av horn og ben | en håndflate så hard som horn norr. horn

hornaktig
hornaktig adj. -hornaktig hud se -aktig

hornblad
hornblad -en el.subst. -et, -ferskvannsplanten Ceratophyllum demersum

hornblende
hornblende navn på en gruppe mineraler, jf. amfibol

hornblåser
hornblåser speidertroppens hornblåser

horndykker
horndykker fuglen Podiceps auritus av lappedykkerfamilien

hornet
hornet, horneteadj. -ete1 utstyrt med horn: hornet(e) dyr 2 hornaktig: hornet(e) hud avl. av horn

horngjel
horngjel subst. -en, -erfisken Belone belone med spisst, hornaktig 'nebb' 2. ledd visstn. besl. med norr. geirr spyd

hornhinne
hornhinne hinne forrest i øyet

hornist
hornịst subst. -en, -er(især om valthornist, jf. horn 2) se -ist 2

hornkvabbe
hornkvabbe slimfisken Chirolophis ascanii med grenete hudvedheng over øynene

hornkveg
hornkveg dyr som tilhører oksefamilien

hornlim
hornlim lim utvunnet av horn

hornmine
hornmine mine som er utstyrt med utvendige metallhylser ('horn'), og som eksploderer når noe støter mot dem

hornmusikk
hornmusikk musikk av messinginstrumenter

hornpipe
hornpipe |hårnpaip|subst. -n, -s1 gammelt blåseinstrument av horn 2 gammel engelsk mannsdans i tre- el. todelt takt eng.

hornsalt
hornsalt hjortetakksalt

hornugle
hornugle uglen Asio otus, som skiller seg fra kattuglen bl. a. ved to fjærtopper på hodet

horoskop
horoskọp subst. -et, -er1 (bilde av) himmellegemenes stilling på et visst tidspunkt 2 (forutsigelse av en persons) skjebne og livsløp på grunnlag av himmellegemenes stilling i fødselsøyeblikket: stille ens horoskop stille et horoskop for den økonomiske utvikling gr.; av hora årstid, time og -skop

horoskopisk
horoskọpisk adj. -se -isk

horribel
horrịbel |hårr-|adj. -t-ble, skrekkelig hårreisende: han har en horribel smak fr.; oppr. lat.

horror vacui
horror vacui |hårrår vaku-i|skrekk for det tomme rom lat.

hors d'oeuvre
hors d'oeuvre |årdø̣ver|subst. -nliten forrett til en finere middag fr.; eg. 'utenfor arbeidet, overflødig'

horsepower
horsepower se hp

horst
horst subst. -en, -erfjellgrunn som står igjen etter at terrenget omkring er senket ved forkastninger ty.

hort.
hort. se cand.

hortenser
hortẹnser subst. -en, -eperson fra, innbygger av Horten

hortensia
hortẹnsia subst. -en, -erprydplante i slekten Hydrangea i bergsildrefamilien oppkalt e. den franske fru Hortense Lepaute (18. årh.)

hortikultur
hortikultụr hagebruk hagekunst 1. ledd av lat. hortus hage

hortologi
hortologịsubst. -enhagebrukslære se -logi

hortologisk
hortolọgisk adj. -se -isk

horunge
horunge 1 (mest som skjellsord) barn avlet i hor 2 (typ.) boksides første linje når den avslutter et avsnitt fra foregående side 3 (sjøu.) tauende som henger og slenger etter at seilet er fastgjort

hos
hos prep. og adv. A (som prep.) 1 i (ens hus el. hjem) el. på (det stedet hvor man oppholder seg): bo, overnatte hos en | står alt bra til hjemme hos deg? | boken ligger inne hos meg ɔ:på mitt rom | banke på hos en ɔ:på døren til ens hus el. værelse (til ord i pl.) blant: et uttrykk som ennå er i bruk hos gamle mennesker | han trives best i hagen hos sine kjære blomster 2 (i uttr. for nærhet el. samhørighet) sette seg, sitte hos en | sitte på fanget hos en 3 (for å betegne at en står i et visst forhold til en annen, at en vender seg til en annen) gå i lære hos en skomaker | handle, være kunde hos en | søke hjelp, støtte hos en | ha penger til gode hos en 4 (i uttr. for følelser, tanker i ens indre) dette vil vekke mistanke hos ham | møte forståelse hos en | være vel anskrevet hos en 5 (i uttr. som betegner at noe er knyttet til en el. noe, som naturlig del, egenskap, eiendommelighet e. l.) hunnen hos hestene kalles hoppe | det er en svakhet hos ham at … | hos oss (her i landet) er problemene mindre enn i andre land | et vers han hadde lest hos Ibsen ɔ:i Ibsens skrifter B (som adv.; litt.) jeg satt, stod hos (like i nærheten) da de talte sammen parallellform (i trykklett stilling) til hus

hose
hose subst. -n, -r(mest foreld. el. dial.) strømpe: (nå mest i uttr.) som fot i hose se fot 1 | gjøre sine hoser grønne hos en innsmigre seg hos en, særl. gå på frierføtter norr. hosa

Hosebåndsordenen
Hosebåndsordenen fornem engelsk orden som har et strømpebånd ('hosebånd') av blå fløyel som ordenstegn

hosføyd
hosføyd (foreld.) tilføyd vedlagt

hosianna
hosiạnna interj. (bib.) brukt av jødene som hyldestrop dels til Gud, dels til kongen (også til Kristus ved inntoget i Jerusalem): hosianna Davids sønn! (Matt. 21.9) (substantivert) hosiannarop: et rungende hosianna hebr. hosh(i)ana gi frelse!

hosliggende
hosliggende adj. hosliggende sider (i en mangekant) sider som danner benene av en vinkel | hosliggende vinkel vinkel i forhold til en(hver) av de sider som danner dens ben

hospice
hospice |håspis|subst. -t, -rinstitusjon, (sykehus)avdeling hvor døende og uhelbredelig syke får lindrende behandling eng.; sa. ord som lat. hospitum

hospital
hospitạl subst. -et, -er(større) sykehus: bli innlagt på hospital mlat.; eg. av lat. (domus) hospitalis gjestfritt (hus); oppr. om hjem for fattige, uføre og syke

hospitalisere
hospitalisẹre v. -te-inginnlegge på sykehus

hospitalsbroder
hospitạlsbroder (kat.) mannlig medlem av ordener som virker for syke- og fattigpleie

hospitalskip
hospitạlskip skip innredet til pleiested for syke og sårede

hospitant
hospitạnt subst. -en, -erperson som hospiterer ty.; oppr. lat. pres. pt.; ○hospitere

hospitere
hospitẹre v. -te-ingovervære undervisning (i enkelte timer el. fag) uten å være regulær elev lat. hospitari ta inn et sted som gjest

hospitium
hospitium |-ịtsium|subst. -iet, -ier(utenl.) klosterherberge lat. 'gjestehjem'

hospits
hospịts subst. -et, -erbillig, enkelt utstyrt hotell herberge ty.; sm. ord som hospitium

hosstående
hosstående adj. som står (el. er anbrakt) like ved (siden): forholdet belyses av hosstående tabell

host
host subst. -et, -enkelt hosting til hoste II

hoste
hoste Ⅱ v. -et-ingmed en særegen lyd støte luft ut gjennom stemmespalten for å fjerne slim el. fremmedlegemer fra luftveiene (el., som ved kremting, for å påkalle oppmerksomhet, advare): hoste og harke | hoste diskré (med adv.) hoste opp slim (fam.) komme frem med stampe frem: kan du ikke hoste opp noen gode ideer?; (om lyd fra motor som fusker (og er nær ved å stanse)) motoren hostet avl. av hoste I

hoste
hoste Ⅰ subst. -ndet å hoste: plages av hoste | hard, tørr, løs hoste | nervøs hoste norr. hósti; eg. lydord

hosteanfall
hosteanfall få et hosteanfall

hosteri
hosteri hosteanfall

hostestillende
hostestillende adj. hostestillende midler

hostie
hostie |håstie|subst. -n, -r(især kat.) nattverdsbrød lat. 'offerdyr'

hot
hot |hått|subst. -enintens, temperamentsfull jazz(spillestil) eng., forkortet form av hot music het, voldsom musikk

hotdog
hotdog |håttdågg|subst. -en, -svarm pølse i overskåret rundstykke eng.; eg. 'varm hund'

hotell
hotẹll subst. -et, -er(større) gjestehus som oppfyller visse krav til standard: bo på hotell | ta inn på et hotell | drive hotell | flytende hoteller store turistskip fr. hôtel av mlat. hospitale, se hospital

hotellbrev
hotẹllbrev brev (i bet. 1) som kreves av den som skal lede virksomhet med hotellbevilling

hotellfag
hotẹllfag hotell- og restaurantfaget

hotellfagskole
hotẹllfagskole fagskole til utdannelse av hotellfolk

hotell garni
hotẹll garni subst. et hotell med møblerte værelser, men hvor det ikke er servering 2. ledd fr. perf. pt. av garnir forsyne, møblere

hotellseng
hotẹllseng (jf. seng 1)byen trenger 500 nye hotellsengr

hotellskip
hotẹllskip skip som ligger på et sted og tjener som hotell

hottentott
hottentọtt subst. -en, -ermedlem av en sydafrikansk folkestamme nederl.; visstn. eg. 'stammende'; hentydning til folkets språk

hottentottisk
hottentọttisk adj. -se -isk

house
house |haos|subst. -nart disco/techno-musikk med bl. a. en karakteristisk dyp, dunkende bass eng. av house music, visstn. e. Warehouse en danseklubb i Chicago

houseparty
houseparty større, løssluppen fest i eid el. leid lokale eng. 'hjemmeselskap'

hov
hov Ⅰ |hov|subst. -en, -erytterste hornkledde tåledd av foten hos dyr av hesteslekten: hesten fikk sko på hovene | mannen med hoven fanden | stikke hoven frem se hestehov I norr. hófr

hov
hov Ⅱ |håv|subst. -et, -(om norr. forh.) (større) hedensk gudshus norr. hof

hovbeslag
hovbeslag til hov I

hovdyr
hovdyr pattedyr av gruppen Ungulata, som er tågjengere med enten hover eller klover

hove
hove (i foreld. uttr. til, ved hove) se hoff

hoved-
hoved- (med subst.) med bet. 'det viktigste', 'meget viktig' (mots. bi- 2, side-, under-) hovedinnhold, hovedtrekk (sj. med adj. som er avl. av subst. sm. satt med hoved-) hovedsakelig (avl. av hovedsak) norr. hǫfuð, jf. hode

hovedavtale
hovedavtale avtale mellom to parter om vilkår som skal gjelde for fremtidige enkeltavtaler mellom partene el. mellom kontraherende medlemmer av partene når disse er organisasjoner: hovedavtalen i arbeidslivet

hovedbok
hovedbok (i (dobbelt) bokholderi) regnskapsbok hvor postene fra andre bøker (opptegnelser) samles på de forskjellige konti

hovedbryter
hovedbryter bryter i et elektrisk anlegg som ved utkobling gjør hele anlegget spenningsløst

hovedbygning
hovedbygning viktigste bygning (på gård på landet) bygning som er eierens beboelseshus

hovedbøle
hovedbøle subst. -t, -rviktigste del av en eiendom (som andre bruk sorterer under eller er utstykket fra)

hoveddekk
hoveddekk (største og) viktigste dekk på skip

hoveddyd
hoveddyd jf. kardinaldyd

hovedentreprenør
hovedentreprenør entreprenør med en vesentlig del av ansvaret for et arbeid

hovedfag
hovedfag viktigste (største) fag ved historisk-filosofisk, matematisk naturvitenskapelig el. samfunnsvitenskapelig embetseksamen etter gammel ordning (t. forskj. fra grunnfag, mellomfag, storfag)

hovedfagsavhandling
hovedfagsavhandling hovedfagsoppgave

hovedfagskandidat
hovedfagskandidat (2. ledd kandidat 2 og 3)

hovedfagsoppgave
hovedfagsoppgave vitenskapelig arbeid som må leveres før eksamen i hovedfag

hovedfarge
hovedfarge grunnfarge 1

hovedforhandling
hovedforhandling rettsforhandling ved domstol, med bevisføring og prosedyre

hovedform
hovedform (om no. forh.) ord- el. bøyningsform i offisiell nynorsk rettskrivning som er tillatt i all skriftlig fremstilling, før 2005 tilsvarende i bokmålsrettskrivningen; lærebokform: hovedformer og sideformer

hovedforsamling
hovedforsamling De forente nasjoners hovedforsamling

hovedgate
hovedgate større gate: hovedgater og sidegater viktigste gate: Karl Johans gate er Oslos hovedgate

hovedgård
hovedgård større landeiendom som det hører (el. har hørt) underbruk til

hovedinnhold
hovedinnhold innhold i store trekk det vesentlige av innholdet

hovedinnlegg
hovedinnlegg lengre, forberedt innlegg i stortingsdebatt, fremført før debattinnleggene

hovedkarakter
hovedkarakter karakter som angir gjennomsnittet av karakterene for alle (el. de viktigste) fag

hovedkasserer
hovedkasserer øverste kasserer

hovedkirke
hovedkirke viktigste kirke i et område, især kirke i hovedsogn

hovedkontor
hovedkontor (ofte t. forskj. fra filial)

hovedkort
hovedkort det viktigste kretskortet i en datamaskin

hovedkvarter
hovedkvarter sted hvor de høyeste militære sjefer og staber holder til (om hovedoppholdssted, -senter i sin alm.) vi tok vårt hovedkvarter i byen og gjorde utflukter derfra | fra partiets hovedkvarter meldes det at …

hovedlinje
hovedlinje viktigste linje trekke opp hovedlinjene i en utvikling

hovedmann
hovedmann politiet er ute etter smuglerbandens hovedmann | hovedmannen bak urolighetene

hovedmedlem
hovedmedlem (jf. husstandsmedlem 2)

hovedmål
hovedmål Ⅰ hovedspråkform (bokmål el. nynorsk) i grunnskole og videregående skole (t. forskj. fra sidemål) 2. ledd mål I

hovedmål
hovedmål Ⅱ viktigste mål overordnet mål (ofte t. forskj. fra delmål) 2. ledd mål II 6

hovednormal
hovednormal subst. -en, -errettskrivningsnormal med hovedformene; læreboknormal

hovednøkkel
hovednøkkel nøkkel som går til flere el. alle dører i en bygning e. l.

hovedoppgave
hovedoppgave 1 viktig oppgave: en hovedoppgave for regjeringen blir å mestre prisutviklingen 2 hovedfagsoppgave

hovedperson
hovedperson romanens, dramaets hovedperson | familiens hovedperson

hovedprest
hovedprest 1 (norr.) sogneprest ved hovedkirke 2 overordnet prest for døvemenighetene

hovedpulsåre
hovedpulsåre pulsåre som går ut fra venstre hjertekammer aorta

hovedpunkt
hovedpunkt viktigste punkt: hovedpunktene på dagsordenen, i Dagsnytt

hovedregel
hovedregel 1 viktigste regel: hovedreglene i geometrien 2 som hovedregel i de fleste tilfeller, hovedsakelig | hovedregelen (det normale) er at ...

hovedreparasjon
hovedreparasjon grundig, gjennomgripende reparasjon

hovedrett
hovedrett (i måltid)

hovedrolle
hovedrolle viktigste rolle (jf. tittelrolle) el. enhver av de viktige rollene, (t. forskj. fra birolle):i hovedrollen(e) møter vi … hæren spilte hovedrollen i statsomveltningen