hi
hi Ⅱ interj. brukt gjentatt (hihi) som uttr. for fnisende latter el. fnising lydord
hi
hi Ⅰ subst. -et, -vintertilholdssted for dyr som går i dvale: bjørnen går i, ligger i hi om vinteren (spøkef. om person) gå i hi trekke seg helt tilbake fra omverdenen; –tilholdssted for visse ville pattedyr, især rev og ulv norr. híð
hiatus
hiạtus subst. -en, -erel. (fag.) hiater1 sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong f. eks. 'ruin', 'gaveidé' (i metrikk) sammenstøt av ords (el. stavelses) endevokal med neste ords (el. stavelses) begynnelsesvokal (f. eks. 'vi iler', 'beedige') 2 (med.) åpning, f. eks. den i mellomgulvet som spiserøret går igjennom (hiatus oesophạgeus) lat. avl. av hiare gape
hibernal
hibernạl adj. -tvinterlig lat. avl. av hibernus som angår vinteren
hibernasjonhibernasjọn subst. -envinterdvale vbsubst. til hibernere
hibernerehibernẹre v. -te-ingleve i vinterdvale, med nedsatt kroppstemperatur: pinnsvin og flaggermus hibernerer, men bjørnen sover avl. av lat. hibernus, se hibernal
hibernismehibernịsme subst. -n, -rirsk språkeiendommelighet i annet språk avl. av Hibernia det lat. navn på Irland; se -isme
hibiskus
hibịskus, (fag.) hibịscussubst. -en, -erplante i slekten Hibiscus i kattostfamilien lat.
hickory
hickory |hikkori|subst. -ennordamerikansk tre i slekten Carya i valnøttfamilien materiale, virke av dette treet: ski med hickory såle (hickorysåle) fra indianerspr.
hidalgo
hidạlgo subst. -en, -erspansk lavadelsmann sp.
hie
hie v. -et-ing(om dyr) hie (seg) gå i hi jf. norr. híðast
hierark
hierạrk subst. -en, -ermedlem (leder) av hierarki
hierarki
hierarkịsubst. -et, -er1 høyere presteskap, særl. i den katolske kirke, ordnet etter rang 2 verdslig etat e. l. med fast organisasjon og strengt utformet rangfølge, (også:) (enhvert system med) markert rangordning: det militære hierarki | verdienes hierarki i et filosofisk system | begrepshierarki gr. 'de helliges herredømme'; av hieros hellig og arkhein styre
hierarkiskhierạrkisk adj. -som hører til, er egen for et hierarki: et samfunn med hierarkisk struktur ɔ:med sterkt utviklet rangordning | være hierarkisk oppbygget se -isk
hieratiskhierạtisk adj. -1 prestelig hellig 2 hieratisk skrift gammelegyptisk kursiv hieroglyfskrift på papyrus | hieratisk stil (høytidelig, stiv) streng stil som i gammelegyptisk kunst e. gr.; jf. hieroglyf, se -isk
hieroglyf
hieroglyf |-glỵf(f)|subst. -en, -erbilledskrifttegn i det gamle egyptiske skriftsystem (spøkef., i pl.) utydelig, uleselig skrift gr., av hieros hellig og glyphein innhugge, innrisse
hieroglyfisk
hieroglyfisk |-glỵf(f)isk|adj. -hieroglyfisk skrift
hi-fi
hi-fi |hai-fi|fork. av high fidelity
hige
hige subst. -etstrebe trakte: hige etter berømmelse | en higende lengsel da.; grunnbet. 'puste sterkt'; jf. hikke II, hikste
higenhigen subst. en (poet.) streben lengsel: en rastløs higen | en higen etter makt vbsubst. til hige
higginsjakke
higginsjakke ensfarget (ofte beige) strikkejakke med V-hals og med to lommer foran e. prof. Higgins i «My Fair Lady», som i filmen (1964) brukte slik jakke
high fidelity
high fidelity |hai fidẹlity|subst. (mht. lydgjengivelse) stor naturtrohet amer.-eng.
high school
high school |haiskul|subst. -en, -svideregående skole i USA (mellom grunnskole og college) eng.; eg. 'høy(ere) skole'
highspeedstål
highspeedstål |haispid-|spesiallegert verktøystål som bedre enn vanlig stål tåler varmeutviklingen ved høye arbeidshastigheter eng.
hihat
hihat |haiætt|subst. -en, -er(mus.) pedalbekken (cymbaler) eng. high-hat cymbals
hijab
hijab |hidsjab|subst. -en, -ermuslimske kvinners hodeplagg ('skaut') som dekker håret, nakken og brystet arab. 'forheng'
hikkhikk subst. -et, -det å hikke en enkelt gang: gi fra seg et hikk til hikke II
hikkashikkas subst. -en, -er(fam.) dram hivert avl. av hikke II
hikkehikke Ⅰ subst. -nplutselig og uvilkårlig innånding med krampaktig sammentrekning av mellomgulvet og tilhørende karakteristisk innåndingslyd: plages av hikke | le til man får hikke avl. av hikke II
hikkehikke Ⅱ v. -et-ingha hikke besl. med hige
hiksthikst subst. -et, -det å hikste en enkelt gang gisp til hikste
hikstehikste v. -et-ingdra etter pusten, gispe (med tilhørende karakteristisk innåndingslyd) under gråt el. latter: alle lo så de hikstet | en hikstende latter, gråt norr. hiksta,besl. med hikke II
hildehilde subst. -et(nå mest i forb.) være hildet i (behersket av, forblindet av) noe | være hildet i falske forestillinger (jf. uhildet) da.; eg. 'vikle inn i nett el. garn';besl. med holde
hilderhilder subst. -et, -drehildring visstn. besl. med hjell
hildrehildre v. -et-ing(se også hildring)(om land og øyer i det fjerne) gi inntrykk av å ligge høyere enn de virkelig gjør (pga. spesielle lysbrytningsforhold): øyene hildrer ute i horisonten (med adv.) landet hildret frem (litt.) fremtre i fantasien som noe uvirkelig uoppnåelig: den hildrende Sydens sommer avl. av hilder
hildring
hildring subst. -en, -er1 det å hildre 2 noe (fjell, øy) som hildrer luftspeiling fantasiforestilling hallusinasjon
hillhill interj. brukt poet. el. arkais. som uttrykk for lykkønskning el. hyldest: hill (være) deg! sm. ord som heil
hillbilly
hillbilly, hillbillymusikkart countrymusikk amer.-eng. hillbilly 'åsgeit', økenavn på bønder fra visse avsides strøk i sydstatene
hils
hils subst. være på hils med en kjenne en så godt at man hilser ved møte
hilsehilse v. -te-(n)ing(se også hilsning)1 overbringe (en) en hilsen: hils alle hjemme! | hils kjente! | jeg skal hilse fra mor og si takk for lånet | jeg kan hilse fra din bror (ofte:) jeg har nylig snakket med din bror (sagt av den som formidler (telefon)kontakt når den som henvender seg, ikke har presentert seg) hvem kan jeg hilse fra? (iron. når man overbringer misbilligelse) du kan hilse ham og si at jeg ikke vil finne meg i dette (fam., som uttr. for kraftig forsikring) jeg skal hilse og si han ble sint 2 gjøre bruk av konvensjonelle høflighetsformer ved møte, avskjed o. l. (jf. håndhilse): hilse med hånden til luen | han tok av seg hatten og hilste | hilse vennlig, kjølig, avmålt på en | båtene hilste hverandre med flagget (ved flyktig møte) jeg hilste så vidt på ham på trikken | han kommer og hilser på (besøker) oss en dag – vise hyldest ønske velkommen: (arkais. i tilropet) vær hilset! | hilse døden som en befrier | ordføreren hilste (holdt hilsningstale til) kongressen | hilse en velkommen | kunstneren ble hilst med bifall | de fleste aviser hilser forslaget med glede (om mil. honnør) se hilseplikt hilse flagget da. form;norr. heilsa ønske lykke og sunnhet; besl. med helse, hel, hell I
hilsefot
hilsefot hils: være på hilsefot med en
hilsen
hilsen subst. -en, -er1 ønske om hell og lykke uttrykk for omtanke: jeg har en hilsen til deg fra … | sende en sin hilsen | (i brevunderskrift) vennlig hilsen (fra) N.N. | hjertelig hilsen (fra) N.N. | mange hilsener (fra) N.N. | (mer formelt) med (vennlig) hilsen N.N. 2 det å hilse (i bet. 2): han gav meg bare en flyktig hilsen | gjengjelde, besvare en hilsen | fanen ble senket til en siste hilsen (om honnør) militær hilsen da.; besl. med helse og hilse
hilseplikt
hilseplikt (i det militære) plikt til å hilse på, gjøre honnør for en overordnet
hilsninghilsning subst. -en, -er1 hilsing 2 hilsen 1: det kom hilsninger fra kongen vbsubst. til hilse
hilsningstalehilsningstale jf. hilse 2
himla
himla adv. og ub. adj. (fam., forsterkende i uttr. som) himla forbannet kjempemessig; enorm: en himla forskjell
himlehimle Ⅱ v. -et-ing(se også himling)(håndverkerspr.) legge himling muligens tilbakedannelse av himling
himlehimle Ⅰ v. -et-ing1 himle (med øynene) rette blikket oppad (ofte som uttrykk for gudhengivenhet el. oppgitthet) | himlende blikk, øyne 2 (fam., sj.) dø 'fare til himmels' til himmel
himlendehimlende adv. (brukt forsterkende) himlende høyt (fam.) himla: himlende forbannet av himmel
himling
himling subst. -en, -erinnvendig takflate mnty. hemelinge kuppeltak; avl. av himmel
himmelhimmel subst. -en, himler1 himmelhvelving firmament: solen står høyt på himmelen | høy, klar, blå, grå, skyet, regntung himmel | under Italias himmel | under åpen himmel ute i det fri | komme som (et) lyn fra klar himmel se lyn | han har greie på alt mellom himmel og jord ɔ:på alt mulig | det er mer mellom himmel og jord enn (vi kan vite, forstå e. l.) | der himmel og hav møtes (ute i synsranden) det trekker opp til uvær på den storpolitiske himmel det er fare for storpolitiske konflikter | himmelen er ikke bare blå, skyfri; | ingen trær vokser inn i himmelen alt (også vedkommende som er på tale) har sin begrensning 2 Guds bolig himmerike: komme til himmelen (etter døden) | en himmelens hærskare | uretten er så stor at den roper til himmelen ɔ:påkaller Guds inngripen (jf. himmelropende) | du kommer som sendt fra himmelen ɔ:i et svært beleilig øyeblikk | sette himmel og jord i bevegelse for noe sette alle krefter inn for noe (i utrop) Gud i himmelen, hva har jeg gjort? | hva i himmelens navn er dette? | for himmelens skyld, gjør det ikke! | himmel og hav! | du milde himmel! | himmelen må vite hvorfor! | være i den syvende himmel (e. den eldre forestilling om syv himler med den øverste som Guds egen bolig) være lykkelig, henrykt 3 baldakin overbygning: himmelen på en himmelseng | himmelen over en døpefont | tronhimmel norr. himinn; formen på -l skyldes innflytelse fra ty.
himmelblå
himmelblå Ⅰ subst. -etblå himmelhvelving: opp mot himmelblået
himmelblå
himmelblå Ⅱ en himmelblå kjole
himmelfallenhimmelfallen adj. -t-falne, (i uttr.) bli, være (som) himmelfallen over noe (eg. 'være som falt ned fra himmelen') ɔ:i høyeste grad forbauset 2. ledd perf. pt. av falle II
himmelfart
himmelfart subst. -enopptagelse til himmelen (etter døden): Kristi himmelfart e. ty.
himmelfartsdag
himmelfartsdag (i forb.) Kristi himmelfartsdag helligdag nest siste torsdag før pinse til minne om Kristi himmelfart
himmelhenrykthimmelhenrykt til himmel 2 i forsterkende bet.
himmelhjørne
himmelhjørne en(hver) av de fire hovedretninger i verdensrommet verdenshjørne
himmelhvelv
himmelhvelv, himmelhvelvinghvelving tenkt som himmelrommets ytre grense
himmelhøy
himmelhøy himmelhøye fjell stå himmelhøyt over noe stå langt over noe (med hensyn til beskaffenhet, kvalitet)
himmellegeme
himmellegeme legeme i verdensrommet (sol, måne, stjerne, planet osv.)
himmelrand
himmelrand horisont 1
himmelretninghimmelretning jf. himmelhjørne:det blåste fra alle himmelretninger
himmelrom
himmelrom (den synlige del av) verdensrommet
himmelropendehimmelropende adj. (om ugjerning, urettferdighet e. l.) i høyeste grad opprørende dannet til uttr. rope til himmelen, se himmel 2
himmelskhimmelsk adj. -som angår himmelen i bet. 2: den himmelske Fader Gud | en himmelsk hærskare (Luk. 2.13) (mest fam.) vidunderlig 'guddommelig': en himmelsk utsikt | kaken smaker himmelsk se -sk
himmelsprett
himmelsprett -enel.subst. -et, -sprett kast med kroppen høyt opp i luften: gjøre himmelsprett lek hvor en person kastes i været og fanges opp i et utspent klede: leke himmelsprett (med en)
himmelstormende
himmelstormende adj. hensynsløst fremstormende (overfor det bestående): en himmelstormende ung dikter (om følelse) voldsom: en himmelstormende lidenskap e. uttr. storme himmelen (eg. om gigantene i gr. mytol. som forsøkte å storme gudenes bolig)
himmelstormer
himmelstormer subst. -en, -eperson som gjør opprør mot det bestående el. som vil nå et mål som ligger for høyt for menneskelig evne
himmelstrøk
himmelstrøk strøk av jordkloden (med særlig tanke på de klimatiske forhold): flytte til varmere himmelstrøk | under fjerne himmelstrøk
himmeltegn
himmeltegn hver av de delene ekliptikken tenkes inndelt i tegn i dyrekretsen
himmelvendt
himmelvendt adj. sitte med himmelvendt blikk (som uttrykk for (forstilt) fromhet)
himmelvid
himmelvid (om forskjell) umåtelig stor: det er himmelvid forskjell mellom de to søsknene | de er himmelvidt forskjellige
himmerike
himmerike subst. -thimmel 2 paradis: Gud i himmerike | komme til himmerike | føle seg som i himmerike | et himmerike på jorden norr. himi(n)ríki, e. lat. regnum caelorum
hinhin -t, pron. 1 (arkais.) den (det, de) der (borte): hin maidag i 1814 | i hine hårde dage e. Jørgen Moes dikt Fanitullen (nå mest i forb.) dette og hint et og annet, både det ene og det andre (litt.) den (de, det) førstnevnte: menn og kvinner var adskilt, hine satt til høyre, disse (de sistnevnte) til venstre 2 (mest dial. el. arkais.) den (det, de) andre: på hin side (av) elven | hint folket de underjordiske; se hinmannen 3 (foreld., som art.) Sigurd hin sterke norr. hinn
hinannen
hinạnnen pron.; hverandre (især brukt om to): vi kjenner hinannen godt | de falt om halsen på hinannen | følge tett på hinannen | to på hinannen følgende dager av hin og annen; eg. 'den andre' i uttr. som 'han slo hin annen'
hind
hind subst. -en, -erhjortehunn norr. hind
hinderhinder subst. -et, -dre1 det å hindre: (i forb.) være, bli til hinder for være, bli i veien for | uten hinder uhindret, fritt 2 hindring: det viste seg at prisstigningen ikke ble noe hinder for eksporten (mil.) noe (naturlig el. oppbygget) som hindrer fri forflytning (i hesteveddeløp, friidrett o. l.) oppbygget hindring: hoppe hinder | ta, passere et hinder (forkortet form for hinderløp) 3000 meter hinder norr. hindr,vbsubst. til hindre
hinderløp
hinderløp baneløp med hinder og vanngrav: 3000 meter hinderløp terrengløp med forskjellige slags hinder forhindringsløp: militært hinderløp
hindi
hindi -enel.subst. et 1 fellesbetegnelse for en rekke beslektede språk i Nord-India 2 nyindisk skriftspråk av pers. Hind India
hindrehindre v. -et-ing(se også hindring)oppholde sinke: sperringer hindret fremrykningen | føle seg, bli hindret | stadige henvendelser hindret oss i arbeidet –stenge (for): høye trær hindret utsikten | naturforholdene stilte seg hindrende i veien for utbyggingen –stanse (i) få (fra): jeg kan ikke hindre deg i å gjøre som du vil | man klarte så vidt å hindre skipet fra å kantre ɔ:å avverge at det kantret | hindre en ulykke (jf. forhindre) norr. hindra
hindring
hindring subst. -en, -er1 det å hindre: hindring av trafikken 2 ting el. omstendighet som hindrer: møte hindringer | trosse alle hindringer | legge hindringer i veien for en | være en hindring for noe(n) | Bill. mrk. «Barn ingen hindring»
hindu
hindu subst. -en, -erinder som er tilhenger av hinduismen av pers. Hind India
hinduiskhindụisk adj. -se -isk
hinduismehinduịsme subst. -nsamnavn på indiske folkelige religionsformer utviklet av brahmanismen se -isme
hinduistiskhinduịstisk adj. -se -isk
hindustani
hindustạni -enel.subst. et 1 den form for hindi som tales i Delhi-distriktet 2 urdu pers. 'språket i Hindustan'
hindustanskhindustạnsk adj. -som angår Hindustan se -sk
hingst
hingst subst. -en, -erikke-kastrert handyr av hesteslekten mnty.
hingsteslipphingsteslipp, -sleppsubst. -et, -se slipp II
hinkhink subst. -et, -det å hinke 2 (en enkelt gang): et langt hink til hinke
hinke
hinke v. -et-ing1 halte humpe: han hinket nedover trappen ved hjelp av en krykke 2 hoppe på ett ben (f. eks. under lek, i tresteghopp) norr. hinka
hinkesisten
hinkesisten sisten hvor det bare er tillatt å hinke
hinmannenhinmannen djevelen til hin 2
hinne
hinne subst. -n, -rtynn, hudlignende, mer el. mindre gjennomsiktig og beskyttende dannelse: øyets hinner | lakken danner en beskyttende hinne | blomsterstøvet lå som en hinne på vannflaten (i sms.) bryst-, slim-, tromme- o. fl. norr. hinna
hinneaktighinneaktig adj. -se -aktig
hinnebegerfamilien
hinnebegerfamilien plantefamilien Plumbaginaceae, med hinneaktig beger
hinnebregne
hinnebregne bregnen Hymenophyllum wilsonii med hinnetynne blad
hinsides
hinsides prep. og adv. 1 (prep.) på den motsatte siden av hinsides godt og ondt utenfor, hevet over gjengse moralnormer | det er hinsides enhver fornuft ɔ:høyst ufornuftig, vanvittig | hinsides graven etter døden 2 (adv.) vi skal møtes hinsides ɔ:i det hinsidige av hin og side; påvirket av ty. jenseits
hinsidig
hinsidig adj. -det hinsidige (liv) livet etter døden e. ty. jenseitig
hint
hint subst. -et, -hentydning vink: gi en et hint om noe | han forstod hintet eng.
hinte
hinte v. -et-inggi hint om hentyde (til) det ble hintet om at han hadde en kriminell fortid
hinterland
hinterland (hist., i ty. kolonipolitikk) område innenfor kolonisert kystområde ty. 'bakland, oppland'
hiphop
hiphop -enungdomskultur fra USAs storbyer i 1980-årene, med bl. a. breakdance, rap og graffiti amer.-eng. sl.
hipp
hipp Ⅲ adj. hipt(fam., sl.) toppmoderne i skuddet: det hippeste jeg vet eng.
hipp
hipp Ⅱ subst. (bare i forb.) det er hipp som happ det kommer ut på ett visstn. av nty. hippen hoppe; hertil happ med samme vokalveksel som i snikksnakk, visvas, ditt og datt o. l.
hipp
hipp Ⅰ subst. -et, -spydig hentydning: uttalelsen var et hipp til regjeringen ty. Hieb hugg, slag
hipp
hipp Ⅳ interj. hipp, hipp hurra! eng.
hippenhippen adj. -thipne, (mest fam.) ivrig oppsatt: jeg er ikke så hippen på det (jf. forhippen) avl. av dial. hip(p)e vente (med lengsel)
hippie
hippie |hippi|subst. -n, -rperson i en ungdomskultur oppstått i USA 1967 som tar avstand fra det materialistiske samfunn og frigjør seg fra samfunnsnormer og -plikter eng.
hippieaktighippieaktig adj. -se -aktig
hippiskhippisk adj. -som angår hester avl. av gr. hippos hest; se -isk
hippodrom
hippodrọm subst. -en, -erbane for hesteveddeløp (særl. i det gamle Hellas) gr.; 2. ledd dromos veddeløp
hippokratiskhippokrạtisk adj. -som angår den greske lege Hippokrates (ca. 460–377 f.Kr., 'legekunstens far') den hippokratiske ed den lege-etiske ed se -isk
hippologhippolọg subst. -en, -erhestekjenner se -log
hippologi
hippologịsubst. -enlæren om hesten (avl, oppdrett osv.) av gr. hippos hest, og -logi
hippologiskhippolọgisk adj. -se -isk
hird
hird subst. -en, -er1 nordiske kongers hoff, krigsfølge og livvakt i middelalderen 2 (gjenopptatt av no. nazister som betegnelse for) Nasjonal Samlings harde ideologiske kjerne, under krigen 1940–45 organisert i halvmilitære avdelinger norr. hirð, ags.
hirdskrå
hirdskrå subst. -en, -erdokument som inneholdt lover og regler for den kongelige hird norr. hirðskrá
hirse
hirse subst. -nplante i slekten Panicum i gressfamilien, dyrket i varme land som kornplante ty.
hirsjfenger
hirsjfenger subst. -en, -e1 lang jaktkniv (til å gi viltet drepende stikk med) 2 kort sidevåpen (sverd) ty., av Hirsch hjort, og en avl. av fangen stikke vilt til døde
hispaniskhispạnisk adj. -se -isk
hispanismehispanịsme subst. -n, -rspansk ord el. vending i et annet språk avl. av Hispania det lat. navn på Den pyreneiske halvøy; se -isme
hiss
hiss subst. -en, -ertonen h forhøyet et halvt trinn
hisse
hisse v. -et-ing (i sms. -else, f. eks. opphisselse;) jage egge drive: hisse hunden på en | hisse en til kamp (refl., i uttr.) hisse seg opp, ned: det er ikke noe å hisse seg opp for (el. over) | hiss deg ned! fremkalle lidenskap, opprømthet: vinen hisser | hissende rytmer sm. fall av mnty. hissen, hitzen drive frem (jf. hets), og ty. hitzen opphete, oppvarme
hissethisset adv. (litt.) i det hinsidige: både her (i dette liv) og hisset visstn. sms. av norr. hizi der, og prep. at; jf. hist
hissig
hissig adj. -1 oppfarende (brå)sint: være hissig av seg | hissige stemmer voldsom heftig: en hissig kamp, diskusjon | en hissig (sterkt rød og betent) byll 2 svært ivrig, oppsatt: han er hissig etter (på) å bli ferdig med arbeidet | være hissig på flasken ty. avl. av Hitze hete
hissighethissighet subst. -enla seg forlede til hissighet se -het
hissigpropp
hissigpropp hissig person
hist
hist adv. 1 (foreld., poet.) der (langt) borte: hist i den stille natt 2 (i uttr. med her) der: han er snart hist, snart her | hist og her (her og der, enkelte steder) ligger en gård (fam.) hist og pist sammentrukket form av hisset
hist-
hist-, histo-vevs- av gr. histos vev
histaminhistamịn subst. -et, -erhormon som bl. a. regulerer blodgjennomstrømningen i hårrørsårene om 2. ledd se amin
histaminbehandling
histamịnbehandling muskelsmertebehandling hvor histamin føres inn i kroppen ved innsprøytning el. ved hjelp av elektrisk strøm
histen
histen adv. (fam.) hist: histen og pisten utvidet form av hist
histokjemihistokjemịstudium av vevs kjemiske egenskaper se hist-
histologhistolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med histologi som fag se -log
histologihistologịsubst. -enlæren om vevene, om organismens mikroskopiske bygning se -logi
histologiskhistolọgisk adj. -se -isk
histolyse
histolỵse subst. -nvevsoppløsning 2. ledd av gr. lysis løsning, oppløsning
histon
histọn subst. -et, -erbasisk protein i bl. a. cellekjernen
historie
histọrie subst. -n, -r1 (vitenskapelig fremstilling av, kunnskap om) en el. annen utviklingsprosess, særl. utviklingen av menneskenes liv i samfunn i kjent tid: skrive åtti-årenes historie, sin slekts historie, Norges historie | politisk og økonomisk historie | draktens historie | historien kan fortelle om mektige riker som har gått til grunne | historien gjentar seg (om fag) studere historie | min historie (mitt livsløp) er kort fortalt | saken har sin egen historie ɔ:sitt eget forløp innanke noe for historiens domstol ɔ:la ettertiden dømme om det | skape, skrive historie utrette bedrifter som ettertiden vil minnes | arrangementet gikk over i historien (ble avsluttet (og husket)) som tidenes beste | en oppfatning som har gått over i historien ɔ:har forsvunnet, er blitt foreldet (i sms.) språk-, litteratur-, lokal-, kultur-o. fl. 2 mindre fortelling anekdote stubb: fortelle historier | en god, morsom, grov historie | tiltalte kom med den vanlige historien (utflukten) om at han hadde fått uret av en ukjent | det går så mange historier (rykter, sagnaktige beretninger) om ham 3 ting el. forhold som man ikke ønsker å (ikke kan) beskrive nærmere affære sak: det ble en dyr historie å reparere huset | …, men det er en annen historie | en kjedelig, nydelig historie | det hører med til historien at … | det er en gammel historie ɔ:en velkjent sak (i sms., mest fam.) han er plaget av en liten mave- gr., eg. 'undersøkelse, viten', avl. av histor kyndig, vitende (jf. polyhistor)
historieforfalskning
histọrieforfalskning (bevisst) gal fremstilling av historiske forhold
historieløs
histọrieløs (om person, folk, samfunn) som er uten (bevissthet om sin) historie
historiemaleri
histọriemaleri maleri som gjengir en bestemt historisk begivenhet
historieoppfatning
histọrieoppfatning syn på historiens gang og de krefter som bestemmer den: materialistisk historieoppfatning
historiker
histọriker subst. -en, -evitenskapsmann med historie som fag e. lat.
historikk
historịkk subst. -en, -erkortere historisk oversikt: utarbeide en historikk | sakens historikk ɔ:forhistorie (i store drag) av lat. historicus historisk
historiografhistoriogrạf subst. -en, -er(hist.) historieskriver som statsoverhode ansatte for å skrive sin el. landets historie gr., se -graf
historiografihistoriografịgren av historievitenskapen som behandler denne vitenskapens egen utvikling se -grafi
historisere
historisẹre v. -te-ingfremstille som historisk fenomen
historisitethistorisitẹt subst. -endet å være historisk, å virkelig ha funnet sted historisk pålitelighet eng. avl.; ○historisk
historiskhistọrisk adj. -1 som angår, har til innhold, mål (en side av) historien: historisk forskning | et historisk atlas, museum, emne | ha sterke historiske interesser | saken har bare historisk interesse | en historisk roman | beslutningen var en historisk nødvendighet ɔ:var nødvendig på grunn av utviklingen 2 som er kjent fra historien som historien gir sikker kunnskap om: være på historisk grunn | historiske steder | Jesus var en historisk (mots. oppdiktet) person | fremstillingen er historisk (korrekt) | i historisk tid (t. forskj. fra forhistorisk) | et historisk (minneverdig) øyeblikk | en avgjørelse av historisk betydning ɔ:som markerer en vending i historiens gang 3 (i forb.) historisk presens presens brukt i fremstilling av et fortidig forhold (f. eks.'han farer på oss i det samme vi kommer inn døren') se -isk
historismehistorịsme subst. -n1 tendensen til å fremstille alle religiøse, moralske, estetiske o. a. verdier som produkter av den historiske utvikling 2 periode i stilhistorien (ca. 1850–1900) da tidligere stilarter ble benyttet som inspirasjonskilde se -isme
historistiskhistorịstisk adj. -se -isk
hit
hit Ⅱ adv. (om bevegelse mot det sted hvor den talende befinner seg) flytt stolen nærmere hit! | hit med pengene! | kom hit (til meg)! | bølgene når ikke hit opp hvor vi står | hit (til denne gruppen) hører også … (med ubest. bet., i forb. med dit) henge og slenge hit og dit | snart hit, snart dit frem og tilbake, i alle retninger sen norr. hít; av *hi-at hvor 2. ledd er prep. at til;jf. dit
hit
hit Ⅰ |hitt|subst. -en, -spopulær melodi slager (sjeldnere om bok, skuespill, film osv.) eng., eg. 'treff'
hitenfor
hitenfor prep. på denne siden av: gården ligger hitenfor elven e. nordenfor osv.
hitføre
hitføre (litt.) medføre bevirke: det som kan hitføre en forandring
hithørende
hithørende adj. som hører til nevnte gruppe pres. pt. av foreld. hithøre
hitinntil
hitinntil adv. (mest foreld. el. dial. |'hitentil'|) hittil
hitkalle
hitkalle (arkais., mest i perf. pt.) en pastor hitkalt for å holde foredrag
hitlerismehitlerịsme subst. -nHitlers ideologi tysk nazisme se -isme
hitlistehitliste |hitt-|til hit I
hitover
hitover adv. bortover hit: kom hitover!
hitrehitre adj. komp. som ligger nærmest hit (av to t. forskj. fra bortre): på den hitre siden av elven (jf. hitterst) komp.-dannelse av hit
hitreise
hitreise subst. -npå hitreisen
hitrøre
hitrøre (litt.) (bare i forb.): hitrøre fra stamme fra, skyldes: hans vennlighet hitrører fra at jeg engang har gjort ham en tjeneste e. ty. herrühren
hitsette
hitsette (litt.) av hans diverse uttalelser hitsetter vi … ɔ:siterer vi her …
hitside
hitside (bare i best. form) på hitsiden (på denne siden) av fjellet
hitte
hitte v. -et-ing(mest foreld.) finne (i alm. spr. om hittegods) hunden innkom til politikammeret som hittet (i forb.) hitte rede i, hitte ut av finne ut av | hitte på (komme på) en utvei norr. hitta
hittebarn
hittebarn spedbarn som blir funnet utlagt og forlatt, og hvis foreldre ikke kjennes
hittegods
hittegods gjenstand(er) som er kommet bort fra eieren og er funnet av andre
hittersthitterst adv. og adj. superl. (se også hitre)(t. forskj. fra bortest)han stod hitterst av dem | det hitterste huset i rekken superl. til hit, hitre
hittfolket
hittfolket de underjordiske 1. ledd n. av hin
hittidig
hittidig adj. -(litt.) kampens hittidige forløp ɔ:forløp inntil nå dannet til hit e. ord som fremtidig, samtidig
hittil
hittil adv. inntil nå inntil dette tidspunkt: hittil har streiken kostet 100 millioner kroner | hittil har alt gått bra | best hittil er … | den hittil beste
hit til dags
hit til dags adv. (litt.) til denne dag
hitvei
hitvei (i uttr.) på hitveien på veien hitover (mots. bortveien)
hiv
hiv Ⅱ virus som ødelegger kroppens immunforsvar og er årsak til aids fork. for eng. Human Immunodeficiency Virus menneskelig immunsviktvirus
hivhiv Ⅰ -et; i bet 2. og 3 ogsåsubst. -en, -1 det å hive, løfte med vinsj e. l.: ta et hiv. krengning overhaling: skuta tok et hiv 2 telehiv 3 kvantum last i ett løft: kranen kan ta store hiv til hive
hivehive subst. hev, el.v. hivd-ing1 (sjøu.) hive (heise) (opp) ankeret | hive (hale) inn på en trosse | hiv ohoi! 2 (sjøu., om skip) slingre: fartøyet hev svært i den høye sjøen 3 (mest fam.) slenge kaste: hive noe overbord | hive en ut | hive på seg noen klær (refl.) hive seg overende | skipet hev seg i de høye sjøene 4 (mest fam. i uttr.) hive etter pusten sm. fall av to ord;bet. 1, 2 og 3 fra eng. heave, sm. ord som heve; bet. 4eg. lydord
hiveline
hiveline (sjøu.) kasteline
hiverthivert subst. -en, -er(fam.) (skips) krengning i storm kraftig dram: ta seg en hivert avl. av hive
hiv-smittet
hiv-smittet adj. -edede HIV-smittede