he
he interj. mest brukt gjentatt (hehe) for å gjengi tørr, kneggende latter lydord
heade
heade |hedde|v. -et-ing(i fotball) spille ballen med hodet eng., avl. av head hode
headhunte
headhunte |-hønte|v. -et-ingoppspore (og ansette) leder(e): bli headhuntet til et firma eng.; av headhunter
headhunter
headhunter subst. -en, -espesialist i headhunting eng. 'hodejeger'
heading
heading Ⅱ |hedˊding|subst. -en, -eroverskrift, f. eks. i avis, brev eng. avl. av head hode
headingheading Ⅰ |hedˋding|subst. -en, -er(i fotball) det å heade støt på ballen med hodet: hans fine headinger avgjorde kampen vbsubst. til heade
headover
headover |heddåver|subst. -en, -e(især mil.) strikket plagg av sylindrisk form, til bruk (sammenrullet) som skjerf el. (trukket over hodet) som finlandshette eng.
headsett
headsett |hedd-|subst. -et, -hodetelefon eng. headset
healer
healer |hiler|subst. -en, -eperson som helbreder med uortodokse midler naturlege eng. avl. av heal helbrede, sa. ord som hele II
heat
heat |hit|subst. -et, -avdeling av konkurrerende løpere: 1. og 2. heat | (i sms.) finale-, forsøks-, mellom- o. fl. eng.
heavyrock, heavy metalheavyrock, heavy metal se tungrock
hebraiker
hebrạiker subst. -en, -ehebraist
hebraisk
hebrạisk Ⅰ -enel.subst. et hebraisk språk: Det gamle testamente er skrevet på hebraisk
hebraiskhebrạisk Ⅱ adj. -israelittisk jødisk: hebraisk språk det semittiske språk som var jødenes språk til omkring 200 f.Kr. og også brukes i Israel nå e. gr., se hebreer
hebraisme
hebraịsme subst. -n, -rhebraisk språkeiendommelighet i annet språk
hebraisthebraịst subst. -en, -ervitenskapsmann med hebraisk språk og kultur som fag judaist se -ist
hebreer
hebrẹer subst. -en, -eisraelitt, jøde i bibelsk tid jødekristen: 'Brevet til hebreerne' brev i Det nye testamente e. gr. hebraios av hebraisk ibri
hebrider
hebrịder subst. -en, -eperson fra Hebridene i Skottland
hebridiskhebrịdisk adj. -se -isk
hedehede subst. -n, -r(utenl.) flat, udyrket lavlandsstrekning, oftest bevokst med lyng og småbusker: den jyske hede da.; sm. ord som hei I
heden
heden adv. (bare foreld. el. spøkef. i eufemistiske omskrivninger for 'avgå ved døden') herfra: gå, fare, vandre heden dø norr. heðan
hedendomhedendom -mmenhedenskap norr. heiðinn dómr, se -dom
hedenfarenhedenfaren adj. foreld. el. spøkef., jf. heden de(n) hedenfarne
hedengangen
hedengangen de(n) hedengangne
hedenoldhedenold subst. et (mest foreld. el. poet.) den fjerne hedenske oldtid 1. ledd foreld. adj. heden se hedensk; 2. ledd norr.ǫld tidsalder
hedenskhedensk adj. -1 som ikke tilhører kristendommen, jødedommen (el. en annen av de store kulturreligioner): hedenske religioner | et hedensk folk 2 avkristnet fritenkersk sen norr. heiðneskr avl. e. mnty. av foreld. adj. heden, norr. heiðinn, se -sk; visstn. avl. avhede og i så fall eg. 'landboer' (som holdt lengst på den gamle religion) og et germ. oversettelseslån e. lat. paganus
hedenskaphedenskap subst. -ethedensk religion og livsoppfatning hedensk sed og skikk (i best. form også) hedensk tidsalder: gudsdyrkelsen under hedenskapet i Norge avl. av adj. heden, se hedensk;, se -skap
heder
heder subst. -enaktelse anerkjennelse ære: vise en heder | skille seg fra en oppgave med heder | til hans heder skal det sies at … | komme til heder og verdighet (igjen) bli satt pris på, komme til nytte (etter å ha vært upåaktet) norr. heiðr
hederfull
hederfull ærefull
hederlighederlig adj. -1 positiv respektabel fordelaktig: boken fikk hederlig omtale i avisene | et hederlig arbeid | gjøre en hederlig innsats | være en hederlig unntagelse 2 redelig rettskaffen: en hederlig mann | være hederlig i forretningssaker se -lig
hedersbevisning
hedersbevisning æresbevisning
hedersgjest
hedersgjest gjest som hedres fremfor andre den det festes for
hederskronet
hederskronet adj. -edehøyt hedret, ansett: en hederskronet gammel mann
hedersmann
hedersmann respektabel, bra mann eg. 'mann som har vunnet heder'
hedersplass
hedersplass få hedersplassen ved bordet
hederstegn
hederstegn utmerkelse æresbevisning
hedmarkinghedmarking subst. -en, -er1 person fra Hedmark fylke, særlig området øst for Mjøsa (Hedemarken) 2 snakke hedmarking ɔ:hedemarksdialekt se -ing 2
hedmarkskhedmarksk adj. -se -isk
hedninghedning subst. -en, -er1 person som bekjenner seg til en hedensk religion 2 fritenker ateist gudsforgåen person avl. med -ing ( se -ing 2) avheden, se hedensk
hedningkristenhedningkristen person som i kristendommens første tid omvendte seg til kristendommen direkte uten først å ha tilhørt det jødiske trossamfunn (t. forskj. fra jødekristen)
hedningland
hedningland hedensk land (koll.) hedningverdenen i det hele tatt
hedonismehedonịsme subst. -nden filosofiske lære at (sanselig) nytelse er det høyeste gode avl. av gr. hedone vellyst, se -isme
hedonisthedonịst subst. -en, -ertilhenger av hedonismen sanselig person vellysting se -ist
hedonistiskhedonịstisk adj. -se -isk
hedrehedre v. -et-ingakte ære vise heder: hedre din far og din mor (2. Mos. 20. 12) | hedre ens minne | få hedrende omtale | bli hedret med orden avl. av heder
heftheft Ⅱ subst. -etdet å bli heftet (i bet. 1): veiarbeidet var til stort heft for trafikken | plunder og heft til hefte II
heftheft Ⅰ subst. -endet å hefte (i bet. 2) feste: underlag som gir god heft for maling til hefte II
heftehefte Ⅰ subst. -t, -r1 tidligere brukt mild frihetsstraff som bl. a. gav fangen rett til selv å utstyre sitt rom og velge beskjeftigelse 2 forsinkelse hindring: punkteringen ble til stort hefte 3 (foreld.) håndtak (mest i sms.): sverd- 4 heftelse 5 mindre, heftet skrift: verket utsendes i 20 hefter | tidsskriftet kommer med seks hefter pr. år mindre, uinnbundet bok til å skrive el. tegne i: gjøre notater i et lite hefte | skrive, spiral- sammenheftede blanketter e. l. (i sms.) kupong- billett- o. fl. avl. av hefte II; bet. 3 fra norr.hepti; bet. 5 fra ty. Heft
heftehefte Ⅱ v. -et-ing(se også heftelse, hefting)1 oppholde sinke: ikke la seg hefte av noen | han ble heftet en del i byen (med adv.) hefte en bort 2 feste (til dels foreløpig, med tanke på senere spikring, sying, sveising e. l.): hefte noe fast med en knappenål | hefte noe sammen | en heftet bok bok som ikke er innbundet, men sydd el. limt sammen og forsynt med omslag feste: ha blikket heftet på (ved) marken | (refl.) jeg har heftet meg ved flere feil i utredningen | ikke hefte seg ved (ikke bry seg om) småting; (upersonlig) finnes klebe: det hefter store mangler ved boken | det hefter (hviler) stor gjeld på eiendommen 3 innestå økonomisk (for noe) svare: han hefter for alle overskridelser med hele sin formue norr. hepta, avl. av hapt bånd, lenke
heftelseheftelse subst. -n, -rforpliktelse (f. eks. overfor panthaver) som innskrenker en eiers fulle råderett over fast eiendom el. skip: bilen, eiendommen er fri for heftelser vbsubst. til hefte II
heftemaskin
heftemaskin (til bokhefting)
hefteorgan
hefteorgan (på dyr og planter)
heftevisheftevis adv. og adj. verket vil bli utgitt heftevis til hefte I 5,, se -vis
heftig
heftig adj. -1 (om foreteelse el. handling) intens voldsom (og plutselig): briste i heftig gråt | et heftig uvær (fam.) sterk, begivenhetsrik heftig prisstigning | en heftig natt på byen 2 (om person) hissig oppfarende: være heftig av seg | ha et heftig sinn mnty., ty.
heftighetheftighet subst. -ense -het
heftinghefting subst. -en, -er1 det å hefte noe sammen 2 sted hvor arkene i en bok er heftet sammen: boken går opp i heftingen vbsubst. til hefte II
heftplaster
heftplaster sterkt klebende plaster til å legge på mindre sår el. til å feste bandasjer med ty.
hegd
hegd subst. -en, -er, hegdesubst. -n, -r(sjøu.) bøyle som holder seil inntil stag norr. (pl.) hagldir, jf. dial. hogold (gjuretau med) ring el. bøyle
hege
hege subst. -et(litt.) hege om en plante, om en syk ɔ:verne om, pleie mnty.
hegelianerhegeliạner subst. -en, -erepresentant for hegelianismen se -ianer
hegelianismehegelianịsme subst. -nHegels filosofiske system filosofisk retning med utgangspunkt i dette systemet se -isme
hegelskhegelsk adj. -hegelsk filosofi se -sk
hegemoni
hegemonịsubst. -et(stats) ledende (politiske) stilling: hegemoniet i Europa | Englands hegemoni på havet | Norge har mistet hegemoniet i hoppsporten | vinne (tilbake) hegemoniet gr., avl. av hegemon fører;eg. 'ledende stilling blant de greske stater i oldtiden'
hegg
hegg subst. -en, -ertreet Prunus padus i rosefamilien med hvite, sterkt duftende blomsterklaser norr. heggr
hegnhegn subst. -et, -gjerde: levende hegn gjerde i form av en plantet hekk vern beskyttelse: ta en under sitt hegn avl. av hage
hegne
hegne v. -et-ingbeskytte verne: hegne om hjemmet
hegre
hegre subst. -n, -rvadefugl i familien Ardeidae norr. hegri
heihei Ⅱ interj. 1 (i tilrop) hei, vil du komme hit? | hei der! (e. sv., i hilsen, fam.) hei! (el. gjentatt: hei hei!) | hei på deg! (utrop i lystig dans e. l.) hu (og) hei! | hei (og) hopp!; se åhå 2 (som uttrykk for fart, lystighet e. l.) hei, hvor det går! visstn. nty. el. ty.
hei
hei Ⅰ -enel.subst. -a, -er(større, høyereliggende) gress-el. lynggrodd berglendt strekning: heiene på Sørlandet norr. heiðr
heia
heia interj. brukt som oppmuntrende tilrop til konkurransedeltagere: heia Norge! muligens ty.
heiagjeng
heiagjeng gjeng, flokk som oppmuntrer sine favoritter med heiarop
heidundrendeheidụndrende adj. (fam.) dundrende (jf. dundre II 2): en heidundrende fest, fiasko sv.
heieheie Ⅱ v. -et-ingrope 'heia': skrike og heie | heie på en stimulere ved slike rop: heie et lag frem til seier avl. av heia el. hei II
heiegård
heiegård bondegård i en hei: heiegårdene på Sørlandet
heilheil interj. heil og sæl hilsen opptatt fra norr. av norske nazister etter mønster av det tyske Heil Hitler (eg. 'gid du må være frisk og lykkelig') sm. ord som hel,, jf. hill
heilnorskheilnorsk typisk, helt igjennom norsk: heilnorsk julekost jf. helnorsk
heiloheilo subst. -en, -ervadefugl i slekten Pluvialis 1. ledd hei I; 2. ledd norr.ló, lóa heilo, visstn. lydord
heimheim subst. -eni hør og heim se hør II (i best. form som 2. sms. ledd) -verdenen: fjellheimen, skoddeheimen o. l. norr. heimr
heime
heime v. -et-ing(mil.) søke (mål): bomber som heimer på et punkt | heimende (målsøkende) våpen e. eng. homing (weapons)
heimevern
heimevern Heimevernet fork. HV norske militære styrker som er utdannet til forsvar av sitt hjemsted
heimfødingheimføding |-føing|subst. -en, -erperson som har levet hele livet på samme sted med liten anledning til å utvide sin synskrets se også -ing 2
heimkunnskap
heimkunnskap skolefag som omfatter bl. a. matlære, familiekunnskap og økonomilære
heimrast
heimrast subst. -en; -er (region.) havnegang og utmark nærmest gården norr. heimrǫst
heimseter
heimseter seter som ligger forholdsvis nær gården, og som gir tidlig beite
heimstaddiktning
heimstaddiktning norsk hjemstavnsdiktning
heimstadlære
heimstadlære småskolefag som skal gi kunnskaper om de nære omgivelser og hjelpe elevene til å finne seg til rette i hjem, skole og samfunn
heimstøl
heimstøl heimseter
hein
hein subst. -en, -erbryne norr. hein
heipiplerke
heipiplerke fuglen Anthus pratensis i erlefamilien engpiplerke
heirefjær
heirefjær se hegrefjær
heisheis Ⅰ subst. -en, -er1 innretning til transport av personer el. gods mer el. mindre vertikalt elevator: kjøre (med) heis | ta heisen til femte etasje | heisen står | skiheis 2 (sjøu., best.) øvre hjørne i et trekantet seil 3 komme i heisen (e. den gamle straff til sjøs å bli heist opp i råen med en stropp under ermene) komme ille opp i det, måtte stå til rette til heise I
heisheis Ⅱ subst. -et, -(sjøu.) mengde gods som hives på én gang under lasting og lossing til heise I
heisann
heisann, hei sanninterj. (især som uttr. for overraskelse) heisann, den kjørte fort omdannet av ty. heis(s)a e. uttr. som det var sant, san(n)
heisatur
heisatur (fam.) fornøyelsestur hvor man rangler og slår seg løs: nordmenn på heisatur i København
heiseheise Ⅱ v. -et-ing(mest fam.) kjøre heis til heis I
heiseheise Ⅰ v. -te-ingløfte, trekke i været hale opp: heise seil | heise flagget | heise på skuldrene | heise på seg (med adv.) heise noe opp (el. ned, jf. fire II) i et tau | heise seg opp | heise opp buksene nederl.
heisfører
heisfører, heiseførerperson som betjener en heis
heispendel
heispendel høyderegulerbar pendel 2
heisstol
heisstol heiskupé
heisvingende
heisvingende adj. (fam.) svingende heidundrende
heitevegg
heitevegg subst. -en, -erfastelavnsbolle servert på gammel bergensk manér (varm, med kokt fløtemelk, sukker og smeltet smør) om 1. ledd se het; 2. ledd mnty. wegge kile, kileformet brød
heiti
heiti subst. -et, -poetisk ord i norrøn diktning norr.
hekatombe
hekatombe |-tạ̊mbe|subst. -n, -rstort offer massenedslakting blodbad gr.; av hekaton hundre (jf. hekto) og bus okse;eg. 'offer på hundre okser'
hekk
hekk Ⅰ subst. -en, -er1 tett rekke av busker el. trær som klippes slik at de tjener som avgrensning el. gjerde 2 lett stativ brukt til hinder i hekkeløp (idr.) hekkeløp 1: 400 meter hekk ty. Hecke
hekkhekk Ⅱ subst. -en, -er1 beholder for høy e. l. med gitterverk på forsiden slik at dyrene kan dra fôret ut 2 akterste, øverste del av et fartøy (mots. baug) bakdel på bil (mots. front)nty. hek
hekkbølge
hekkbølge bølge dannet ved akterenden av skip
hekkbåthekkbåt 1 båt som henger i daviter helt akter på et fartøy 2 seilbåt med langt utliggende akterende (t. forskj. fra spissgatter)
hekke
hekke v. -et-ing(om fugl) bygge rede og ruge ut egg: denne fuglen hekker så langt nord som til Trøndelag ty.
hekkeløp
hekkeløp 1 friidrettsøvelse (i alm. 110 og 400 meter for menn og 100 meter og 400 meter for kvinner) hvor det er satt opp hindre 2 form for hinderritt over 2400–3500 meter
hekkeplasshekkeplass rugeplass til hekke
hekkmotor
hekkmotor bilmotor anbrakt bak i karosseriet
hekktrålerhekktråler tråler hvor trålen tas inn fra akterdelen av skipet (t. forskj. fra sidetråler)
heklehekle Ⅰ subst. -n, -r1 treplate med flere rader ståltenner, brukt til rensing av lin og hamp 2 fiskesnøre (til mindre fisk, jf. harpe II) med søkke og flere kroker mnty.
hekle
hekle Ⅱ v. -et-ing1 rense lin el. hamp for treaktige deler med hekle (el. i en heklemaskin) 2 fiske med hekle bet. 1 mnty.
heklehekle Ⅲ v. -et-ingforarbeide ting av garn el. tråd ved hjelp av heklenål ty. häkeln, avl. av mhty. häkel dim. til hake I
heklenål
heklenål stor nål med en krok i enden til å hekle med
heks
heks -en(i bet. 2 også -a,) -er1 kvinne som (man trodde) kunne øve trolldom fordi hun stod i pakt med onde makter, særl. med djevelen trollkjerring 2: bli brent som heks | være stygg som en heks 2 (om stygg el. især ondskapsfull kvinne) den gamle heksa nty., ty., besl. med hage i gammel bet. 'gjerde'; visstn. eg. 'kvinne som rir over gjerder'
heksadesimal
heksadesimal adj. -t(om tallsystem) som har 16 som grunntall 1. ledd av gr. heks seks, jf. desim(al)
heksaeder
heksaẹder subst. -et, -dreregulært polyeder med seks sideflater terning 2. ledd gr. hedra plass, flate
heksaedriskheksaẹdrisk adj. -se -isk
heksagon
heksagọn subst. -en, -ersekskant 2. ledd av gr. gonia vinkel
heksagonal
heksagonạl adj. -tsekskantet
heksakordheksakọrd -enel.subst. -et, -er(skala)rekke på seks toner gr.; 2. ledd sm. ord som korde
heksameter
heksamẹter |fag. heksạmeter|subst. -et, -metreseksfotet, overveiende daktylisk versemål lat. versus (= vers) hexameter, av gr. heks seks og metron mål, jf. meter
heksametriskheksamẹtrisk adj. -se -isk
heksehekse v. -et-ingøve trolldom: hekse sykdom på en | jeg kan ikke bli ferdig så snart, jeg kan da ikke hekse! ɔ:gjøre det umulige til heks
heksegryteheksegryte gryte brukt av en heks til å koke tryllemidler i byen var en (sydende) heksegryte ɔ:alt var hektisk uro og forvirring til heks
heksejakt
heksejakt (intens) leting etter en man kan legge skylden på
heksekost
heksekost kostlignende grenvase på trær, som regel frembrakt av sopp
heksekunst
heksekunst den kunst å kunne hekse og trolle: (mest i forb.) det er ingen heksekunst det er ikke vanskelig
hekseprosess
hekseprosess prosess mot kvinne som var anklaget for å være heks
hekserihekseri subst. -etdet å hekse, trolle trolldom avl. av heks, se -eri
heksering
heksering ring av frodig, grønt gress i gressplen e. l., forårsaket av sopparter (i folketro antatt å være merke etter alvenes dans)
heksesabbat
heksesabbat fest som (etter gammel tro) heksene feiret med djevelen
hekseskudd
hekseskudd sterke, plutselige smerter i korsryggen akutt lumbago e. ty.; smertene skyldtes etter eldre oppfatning pileskudd av en heks
hekta
hekta Ⅰ subst. (fam., bare i uttr.) det var på hekta ɔ:på nippet, så vidt uviss oppr.
hektarhektar subst. -et, -(symbol ha) 100 ar (= 10 000 m²) fr., se hekto- og, ar
hektehekte Ⅱ v. -et-ing1 hefte sammen med hekter: kjolen hektes i ryggen (med adv.) hekte av en tilhenger | hekte opp en kjole | kappen hektet seg fast på en spiker hekte seg fast i en slå følge med en (mot hans vilje), klenge seg inn på en | konkurrenten ble hektet av etter 4000 meter; | (sl.) være hekta (el. hektet) på noe være lidenskapelig, monomant opptatt av, ha dilla på noe 2 (fam.) arrestere sette fast fakke: han ble hektet for gauking 3 (i fotball o. l.) ulovlig stoppe en motspiller: bli hektet i skuddøyeblikket mnty., sm. ord som hefte II
hektehekte Ⅰ subst. -n, -r1 liten metallhake: sy hekter i en kjole 2 (i uttr.) komme til hektene (igjen) komme seg, komme ovenpå igjen (etter en overraskelse, en sykdom e. l., eg. 'komme til penger igjen' ('hekter' som spøkef. betegnelse for 'penger')) mnty. avl.; ○hekte II
hektisk
hektisk adj. -1 (med.) hektisk feber sterkt svingende feber, særl. som følge av tuberkulose | ha hektiske roser i kinnene (eg. på grunn av feber, nå mest oppfattet som bet. 2) 2 feberaktig febrilsk travel: utfolde en hektisk aktivitet | hektiske forberedelser | en hektisk periode ty., e. gr. hektikos brystsyk; se -isk
hekto
hekto -enel.subst. -et, -hektogram: en hekto drops
hekto-hekto- uttrykker hundredobling i sms. med enheter i det metriske system fr. hecto- (hect-, jf. hektar) av gr.hekaton hundre
hektografhektogrạf subst. -en, -ereldre type apparat til mangfoldiggjøring av skrift se -graf
hektografere
hektografẹre v. -te-ingmangfoldiggjøre med hektograf av hekto- og gr. graphein skrive
hektogram
hektogram (symbol hg) 100 gram
hektoliter
hektoliter (symbol hl) 100 liter
hektopascal
hektopascal 100 pascal
helhel adj. -t1 ubeskadiget ikke i stykker: hele sko | etter eksplosjonen var det ikke en hel rute i huset | holde barnas klær hele og rene –som ikke er oppdelt: hele kaffebønner | hel pepper | steke fisken hel | handle, kjøpe, selge i hele partier | arbeide hel dag | bussen går hvert hele kvarter ɔ:15, 30, 45 minutter over hver time | ha en hel (helstøpt) karakter | regne med hele tall (t. forskj. fra brøker) (substantivert) klokken slo hel | to halve utgjør en hel –ublandet ren: en genser i hel ull 2 (se også bet. 4) full fullstendig total: jeg har ikke røkt på tre hele dager | han har vært her en hel uke | utrydde et helt folk | en hel (en helflaske) øl (mus.) hele og halve tonetrinn | jf. helnote (i best. form) oppnå den hele og fulle frihet | bruke hele den tilmålte tid | jeg er enig av hele mitt hjerte | hele gjerdet ramlet ned | arbeide hele dagen | jeg har ventet i hele dag | hele feilen var at han ikke var blitt spurt på forhånd | hele byen (svært mange mennesker i byen) vet det | hele Norges Hjallis 3 substantivert i best. form, jf. hele I den enkelte får innordne seg under det hele ɔ:under samfunnet (om noe som forutsettes kjent) alt sammen: det verste ved det hele er at … | vi ordner det hele | jeg har vært heldig, det er det hele ɔ:det er den enkle forklaring | ja, det var det hele det var alt, nå er det slutt e. l. | bilen var rustet over det hele | huset kom oss på 3 millioner kroner i det hele ɔ:alt i alt | i det (store og) hele (alt i alt, gjennomgående) er jeg glad for at det gikk slik | jeg liker ham ikke i det hele (tatt) ɔ:slett ikke 4 (som adv.) fullstendig aldeles ganske: helt bort(e), frem(me), hjem(me), inn(e)osv. | de lever helt for hverandre | en forestilling av de helt store | han er ikke helt ung lenger | jeg hadde ventet meg noe helt annet | være seg selv fullt og helt | fremgangen beror helt og holdent, helt ut på ham selv | få et beløp refundert helt eller delvis | gå helt opp i sitt arbeid | begynne helt forfra | helt igjennom ærlig | ordet er skrevet helt ut ɔ:ikke forkortet | (sl., som forsterkende 1. ledd) heldritings, helmaks o. l.; jf. helfrelst 5 (brukt mer el. mindre uthevende) en hel rekke saker | en hel del | det er en hel kunst (formelig, likefrem en kunst) å stable disse kassene | du er jo blitt en hel verdensmann | det gikk en hel evighet | det er jo det som er hele vitsen med det (foran tallord) jeg ventet hele (alt i alt, så mye som) fem år for å få stillingen | boken koster hele 900 kr norr. heill
helaften
helaften (fam.) festlig aften (med betydelig alkoholkonsum): ta seg en helaften på restaurant
helaftens
helaftens ub. adj. som varer en hel aften: en helaftens spillefilm
helark
helark ark III 2 som gir 16 (oktav)sider
helautomatiskhelautomatisk fullstendig automatisk: helautomatiske vaskemaskiner | helautomatisk våpen våpen hvor skuddene kommer så lenge avtrekkeren holdes inne (jf. halvautomatisk)
helbindhelbind bokbind som er helt igjennom av samme stoff, f. eks. skinn (jf. halvbind)
helbred
helbred subst. -enhelse: ha (en) god helbred norr. heilbrigði; 1. ledd hel i bet. 'uskadd, sunn'; 2. ledd besl. med norr. bragð utseende
helbrede
helbrẹde |el. hẹl-|v. -et-elsegjøre frisk: helbrede en for en sykdom | helbredende midler | få helbredelse gjennom tro | helbrede (skaffe bort) en sykdom
helbredelighelbrẹdelig adj. -se -lig
helbredshensyn
helbredshensyn fratre av helbredshensyn ɔ:på grunn av svak helbred
heldagheldag (mest fam.) arbeide heldag se hel 1
helde
helde Ⅱ v. -et-ingsette helde I 1 på
heldehelde Ⅰ |-ll-| -nel.subst. helda, -r1 bånd mellom begge forben el. mellom for- og bakben, som skal hindre husdyr i å gå for langt av sted: sette helde på hesten 2 (hist.) fotjern på straffange avl. av holde
heldekkende
heldekkende adj. heldekkende teppe heldekningsteppe
heldekksteppe
heldekksteppe, heldekningsteppeteppe som dekker hele gulvflaten vegg-til-vegg-teppe
heldigheldig adj. -1 som har hell med seg: være heldig med noe | de var så heldige å vinne en bil | en heldig gris (se gris I 3) som beror på hell: vinne en heldig seier 2 gunstig beleilig: en heldig løsning | eksperimentet fikk et heldig utfall (falt heldig ut) | gjøre noe i et heldig øyeblikk (som adv.) slippe heldig (lett) fra noe | det traff seg så heldig at han nettopp var kommet 3 passende: det er ikke alltid (så) heldig å si rett ut hva man mener avl. av held eldre (da.) form av hell
heldiggrisheldiggris fam., se gris I 3 din heldiggris!
heldigvisheldigvis adv. det gikk heldigvis bedre enn ventet se -vis
hele
hele Ⅰ subst. et noe fullstendig selvstendig helhet: sette sammen delene til et hele | verket fremtrer som et organisk hele substantivering av best. form av hel i forb. det hele
helehele Ⅲ v. -te-ing(sjøu.) forbinde: hele sammen to tau | hele på et tau stikke et tau på tampen av et annet for å få større lengde nederl. el. nty. avl.; ○hel
hele
hele Ⅳ v. -et-ingholde i forvaring eller hjelpe til med å få omsatt en gjenstand som man vet er bekommet på urettmessig vis (mn)ty. 'skjule'
helehele Ⅱ v. -et-ingutbedre lege: hele et brudd | såret vil nok snart heles avl. av hel, jf. helbred
helerheler subst. -en, -eperson som heler, gjør seg skyldig i heleri: (ordtak) heleren er ikke bedre enn (er like god som) stjeleren avl. av hele IV
helerihelerịsubst. -et, -erdet å hele: gjøre seg skyldig i heleri | bli tiltalt for heleri se -eri
helfabrikathelfabrikat subst. -et, -erferdig industrivare (t. forskj. fra halvfabrikat)
helfethelfet (om ost) som er laget av uskummet melk (t. forskj. fra halvfet 1)
helfigurhelfigur bli fotografert i helfigur (t. forskj. fra halvfigur)
helflaske
helflaske oftest om flaske som rommer 3/4 el. 2/3 liter (t. forskj. fra halvflaske)
helfrelst
helfrelst adj. (fam.) fullstendig 'frelst': en helfrelst marxist-leninist | så lange rockekonserter er bare for de helfrelste
helg
helg subst. -en, -erstørre kirkehøytid (med flere helligdager) en enkelt helligdag (med foregående aften) weekend: ringe helgen inn | første helg i oktober | kjøpe inn til helgen | både til hverdag og helg, både helg og søkn | ta helgen avslutte arbeidet fredag (lørdag) og ta fri til mandag (litt.) stemning av høytid:ha helg i sinnet norr. helgr avl. av heilagr hellig
helgardere
helgardere fylle ut alle kupongrutene for en tippekamp (og dermed være sikret riktig resultat) være helgardert, ha helgardert seg være sikret mot alle eventualiteter
helgedag
helgedag helligdag (malerspr.) oversprunget del ved malerarbeid
helgelendinghelgelending subst. -en, -erperson fra Helgeland se -ing 2
helgemess
helgemess, helgemesseallehelgensdag
helgen
helgen subst. -en, -er(kat.) person som regnes for hellig (gjennom kanonisering etter sin død) og æres og påkalles til forbønn hos Gud: påkalle en helgen opphøyet ideal: Lenin ble en helgen for kommunistene | han er ingen helgen ɔ:ingen from, uangripelig person gsaks. (thie) helagon, svaktbøyd pl.-form av hellig
helgenglorie
helgenglorie glorie om en (billedlig fremstilt) helgens hode berøve en helgenglorien ɔ:skinnet av fortreffelighet
helgenskrin
helgenskrin alterskrin hvor helgenlik el. mindre relikvier ble oppbevart
helgepappa
helgepappa fraskilt far som er sammen med barnet/barna i helgene
helgryn
helgryn hele byggryn
helhest
helhest (i g. folketro) trebenet hest som varsler død til norr. Hel dødsriket, dødsrikets gudinne
helhethelhet subst. -en, -er1 det å være hel fullt omfang: problemet må drøftes i sin helhet 2 noe som er fullstendig hele I: sammenfatte enkeltheter til en helhet | organiske helheter | byen som helhet (betraktet) se -het
helhetlighelhetlig adj. -som har karakter av, legger vekt på helhet: analysen gir ikke noe helhetlig bilde av problemkomplekset | en helhetlig forståelse, oppfatning se -lig
helhetsinntrykk
helhetsinntrykk få, gi et helhetsinntrykk
helhjertet
helhjertet adj. -edegå helhjertet (fullt og helt) inn for en sak (t. forskj. fra halvhjertet) | forslaget, saken fikk helhjertet oppslutning
heliakiskheliạkisk adj. -en stjernes heliakiske oppgang første gang man ser den i grålysningen | heliakisk nedgang avl. av gr. helios sol; se -isk
helikon
helikon subst. -et, -erringtuba, især brukt i janitsjarorkester e. det greske fjell Helikon de ni musers hjem
helikopter
helikọpter subst. -et, -treluftfartøy hvis bæreflater roterer om en loddrett akse, og som kan bevege seg loddrett og stå stille i luften av gr. helix skrue, og pteron vinge
heliks
heliks subst. -en, -er(mat.) skruelinje spiral gr. helix
heliograf
heliogrạf subst. -en, -erkikkert til solfotografering av gr. helios sol, og -graf
heliosentriskheliosẹntrisk adj. -1 som har solen til midtpunkt (t. forskj. fra geosentrisk): heliosentrisk verdensoppfatning, verdensbilde 2 bestemt med utgangspunkt i solens sentrum: en planets heliosentriske lengde og bredde 2. ledd avl. av lat. centrum midtpunkt
helioskophelioskọp subst. -et, -ersolkikkert se -skop
helioskopiskhelioskọpisk adj. -se -isk
heliostat
heliostạt subst. -en, -ercølostat 2. ledd gr. -states som står
heliotrop
heliotrọp subst. -en, -er1 steinart, mørkegrønn med røde småpletter, brukt som smykkesten 2 prydplante i slekten Heliotropium 2. ledd av gr. trope vending; eg. 'det som vender seg etter solen'
heliotropisk
heliotrọpisk adj. -(om plante) som viser heliotropisme
heliotropismeheliotropịsme subst. -nplantes tilbøyelighet til å bøye stengelen mot solen (lyskilden) se -isme
heliport
heliport subst. -en, -erlandingssted, lufthavn for helikoptere eng.; av helikopter og port havn
helium
helium subst. -etmeget lett, ikke brennbart grunnstoff som tilhører edelgassene (kjem. symbol He) gr. helios sol (idet stoffet først ble påvist i solkromosfæren)
helkontinuerlighelkontinuerlig helkontinuerlige skift, helkontinuerlig drift ɔ:sammenhengende uten hensyn til helligdager; jf. døgnkontinuerlig
helkornbrød
helkornbrød hvetebrød med en del hele korn
helkronet
helkronet adj. -ede(om tofrøbladet plante) som har sambladet krone og regnes til gruppen Sympetalae
hell
hell Ⅱ subst. -et, -1 det å skråne, helle: (mest i forb.) på hell på skrå, i hellende stilling | gravstøttene står på hell sommeren er på hell ɔ:nærmer seg slutten 2 skrånende flate i terrenget: (mest i sms.) bakke- avl. av et adj. som svarer til norr. hallr hellende, skrå
hellhell Ⅰ subst. -et1 medgang fremgang lykke: ønske en hell og lykke | jeg håper dette vil være til hell for deg | han har med hell (med fordelaktig resultat) opptrådt som megler | anstrengelsene ble kronet med hell | ha hell i spill | ha hellet med seg | sitte i hell stadig få gode kort 2 (uberegnet) beleilig, gunstig hendelse, sammentreff, omstendighet lykketreff: det var et hell at jeg traff deg | hellet ville at alle ble reddet | et hell i uhellet | til alt hell (heldigvis) ble ingen skadet norr. heill varsel, lykke; avl. av hel
hellehelle Ⅱ -etv. -ing, i bet. 2 og 3 også helning(se også helling, helning)1 bøye nedover el. til siden: helle med (på) hodet | (refl.) helle seg fremover | helle (lene) seg inn til noe 2 ha en stilling som avviker fra det vannrette skråne: tomten heller mot øst ha en stilling som avviker fra det loddrette lute: fjellveggen hellet utover han heller til (føler seg tiltrukket av) sosialismen | helle til den oppfatning at … ɔ:være tilbøyelig til å mene 3 (poet. om solen) dale begynne å gå ned (om tidsavsnitt: dagen, året heller ɔ:nærmer seg sin avslutning norr. hella avl. av adj. hallr, se hell II
hellehelle Ⅰ subst. -n, -rflat (større) steinskive (el. skive av kunstig materiale) brukt bl. a. som takdekke el. som dekke på fortau, haveganger, trappetrinn e. l.: bryte heller jf. dørhelle, bakstehellenorr. hella avl. av hallr stein
hellehelle Ⅲ v. helte-ingfå (innholdet av beholder) til å renne ved å anbringe (den) i skrå stilling: helle vin på, av en karaffel | helle ut vann av kjelen | helle i seg øl (i store mengder) (fam.) helle (kaste) en på dør | bli helt ut sm. ord som helle II
hellebard
hellebạrd subst. -en, -erhugg- og stikkvåpen med langt skaft (brukt av fotfolk særl. på 1300- og 1400 tallet) mhty. helmbarte 'skaftøks'
hellebardér
hellebardẹ́r subst. -en, -ersoldat bevæpnet med hellebard ty.
hellebarn
hellebarn varebetegnelse for liten hellefisk (under 6 kg)
helledussen
helledụssen interj. brukt fam. som utrop når man står overfor noe lite og hjelpeløst tidligere også helledud; visstn. omdannet e. barnespr. av Herre Gud el. hellige Gud
hellefisk
hellefisk fisken Hippoglossus hippoglossus kveite: stekt, kokt hellefisk norr. heilagr fiskr hellig fisk (fordi den gjerne ble spist i fastetiden)
helleflyndre
helleflyndre hellefisk
hellekant
hellekant kant på beholder (f. eks. kjele) som styrer innholdet unna yttersiden når det helles ut
hellelegge
hellelegge belegge med heller: et hellelagt gulv | stien skal hellelegges
hellener
hellẹner subst. -en, -einnbygger av det gamle Hellas gr. hellen, eg. 'beboer av landskapet Hellas i Tessalia'
hellenisere
hellenisẹre v. -te-inggjøre hellensk forgreske
hellenismehellenịsme subst. -nhellensk kultur slik den utviklet seg i statene i Alexander den stores rike av greske og orientalske elementer se -isme
hellenisthellenịst subst. -en, -erkjenner av det gamle Hellas' språk og litteratur se -ist
hellenistiskhellenịstisk adj. -som hører til, er egen for, preget av hellenismen: hellenistisk kunst | i hellenistisk tid se -isk
hellenskhellẹnsk adj. -(særl. om forh. i klassisk tid) gresk avl. av hellener se -sk
heller
heller Ⅰ subst. -en, -eutoverhengende bergvegg: søke ly under en heller norr. hellir
hellerheller Ⅱ adv. 1 (som komp. til gjerne; jf. helst ) jeg drikker heller kaffe enn te | heller dø enn (å) gi seg | det er best å få det gjort jo før jo heller | jeg vil ingenting heller enn å adlyde deg (i ed) i helvete heller! | du skal faen heller! det skal du aldeles ikke! | håret var heller (snarere) mørkt enn lyst 2 (mest fam.) temmelig nokså: besøket var heller tynt 3 (i forb. med nektende ord og med tilknytning til foregående utsagn) 'du vil ikke? ikke jeg heller' | han er ikke fattig, men heller ikke rik (el. arkais. ei heller rik) | jeg gir deg ti kroner, men heller ikke mer | du er vel ikke dum heller! norr. heldr
helleristninghelleristning subst. -en, -erfigurer, tegn og symboler hugget inn i forhistorisk tid i bergflater el. større steinblokker e. sv. hällristning; 1. ledd helle I; 2. ledd vbsubst. [, til riste I]
hellighellig adj. -1 avsondret fra det profane religiøst opphøyet: Gud er hellig | Den Hellige Ånd | den hellige treenighet | den hellige familie Maria, Josef og Jesusbarnet i billedkunsten | hellige menn helgener | Hellig Olav, Olav den hellige | de hellige tre konger | det hellige land det gamle Jødeland (Palestina), Jesu hjemland | den hellige stad Jerusalem | den hellige gral, grav se gral, grav I 2 | det aller helligste se aller | holde hviledagen hellig | hellige skrifter skrifter med religiøs overlevering | hellig krig krig, kamp (mot annerledes troende) som føres av religiøse (el. (overf.) ideelle) grunner, jf. jihad | de helliges samfunn enheten av den kristne kirkes medlemmer | Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Mormonkirken, se mormon | han er blitt hellig (vakt, troende) på sine gamle dager | en hellig lund en hedensk offerlund 2 dyrebar ukrenkelig: forsvare fedrelandets hellige jord | ingenting er hellig for ham | en hellig overbevisning | hellig ku se ku (iron. med hentydning til den tredje trosartikkel) den hellige grå alminnelighet | det skjedde i den hellige distriktsutbyggings navn | føle hellig (sterk og berettiget) vrede over noe (som adv.) sverge, love noe dyrt og hellig, høyt og hellig norr. heilagr,besl. med hel
helligbrøde
helligbrøde krenkelse av noe som er (bør være) hellig det ville være helligbrøde å rive dette fine huset fra 1700-tallet
helligdaghelligdag dag bestemt til offentlig gudsdyrkelse: julens helligdager | rutetabeller for søn- og helligdager; jf. helgedag
helligdagsfred
helligdagsfred bryte, respektere helligdagsfreden
helligdomhelligdom subst. -mmen, -mmergjenstand som er hellig, dyrebar, umistelig: gjemme noe som en helligdom hellig, innviet sted tempel gudshus: Herrens helligdom norr. heilagr dómr, se -dom
hellige
hellige v. -et-else1 holde hellig: helliget vorde ditt navn! (1. bønn i den tradisjonelle versjon av Fadervår) 2 gjøre hellig: jeg er Herren som helliger Israel (Esek. 37.28) (i bønn, jf. Joh. 17.17) hellige oss i sannhet! ditt ord er sannhet hensikten helliger (rettferdiggjør) middelet 3 vie, bestemme til: dagen er helliget fedrenes minne | et kapell helliget jomfru Maria | (litt.) hellige seg vitenskapelige sysler avl. e. ty. av hellig
helliggjøre
helliggjøre -else; de kristnes helliggjørelse den religiøse og moralske fremgang som fører til et inderligere gudsforhold
hellighethellighet subst. -en1 det å være hellig 2 (i tittelen) Hans Hellighet (særl. om paven) se -het
helligholde
helligholde -else; helligholde hviledagen
helligkåre
helligkåre kanonisere 1
helligtrekongersdag
helligtrekọngersdag de hellige tre kongers dag (6. januar)
helligåndhelligånd se ånd 5
hellinghelling subst. -en, -er1 det å helle II 1 og III 2 være på hellingen snart være slutt (f. eks. om krefter, liv), eg. om tønne som er lagt på skrå for at man skal få ut resten 3 hellende, skrånende flate skråning: det var fruktbare hellinger ned mot sjøen vbsubst. til helle II og III
helmatch
helmatch (idr.) 3 x 40 skudd
helmelk
helmelk uskummet melk
helninghelning subst. -en, -er1 dagens, solens helning jf. helle II 3 2 det å skråne skrånende retning skråstilling: beddingen har en helning på 10° han har en liten helning mot sosialismen; jf. helling 1 vbsubst. til helle II
helnorskhelnorsk (fam.) norsk over det hele: det ble helnorsk i Holmenkollen ɔ:de norske vant alt; jf. heilnorsk
helnote
helnote (mus.) note som vanligvis angir fire taktslags varighet
helofytt
helofỵtt subst. -en, -ersumpplante av gr. helos sump, og phyton plante
helomvending
helomvending (i eksersis, gymnastikk) vending helt om partiet gjorde helomvending i skattespørsmålet
helot
helọt subst. -en, -erlivegen statsslave i det gamle Sparta gr.
helpensjon
helpensjon losji og full kost full pensjon
helrimhelrim fullstendig rim (f. eks. 'ren – pen', 'stikke – nikke', t. forskj. fra halvrim, assonans)
helsehelse subst. -n1 (legemlig) sunnhet: få igjen full helse etter en sykdom, ulykke, skade | det går på helsen løs | om jeg lever og har helsen, reiser jeg utenlands til sommeren | sinnets helse | slit den med helsen! (stående vending, mest fam., når man gir en noe til bruk) | drikk solbærsaft! det er helse i hver dråpe 2 sunnhetstilstand konstitusjon: ha god, dårlig, svak helse norr. heilsa; besl. med hell I
helsearbeider
helsearbeider person som deltar i, er sysselsatt i helsetjenesten
helseattest
helseattest attest fra lege om persons helsetilstand
helsebot
helsebot søke helsebot på et kursted
helsebringende
helsebringende adj. sport er helsebringende
helsedirektorat
helsedirektorat Helsedirektoratet sentraladministrasjon for helsevesenet inntil 1994; jf. helsetilsyn
helsefag
helsefag samnavn for sykepleiefag, (ergo)terapi o. a.
helsefagarbeider
helsefagarbeider fagutdannet person som gir praktisk helsehjelp (pleie og omsorg), tidl. kalt hjelpepleier og omsorgsarbeider
helsefarlig
helsefarlig ha et helsefarlig arbeid
helsefysikk
helsefysikk læren om virkningen av og beskyttelsen mot helsefarlige fysiske effekter, særl. ioniserende stråling
helseinstitusjon
helseinstitusjon institusjon hvor syke blir undersøkt, behandlet og pleiet (f. eks. sykehus, sykehjem, fysikalsk institutt)
helseknekk
helseknekk få en helseknekk få sin helse (brått) ødelagt
helsekost
helsekost 1 sunn og nærende kost 2 spesialproduserte næringsmidler med høyt vitamin-, protein-, energiinnhold e. l.
helselære
helselære lære om hvordan man skal bevare helsen
helseløs
helseløs slå en helseløs ɔ:så han mister helsen, blir vanfør
helsemessighelsemessig adj. -trekke seg tilbake fra sin stilling av helsemessige årsaker | 20 timers arbeidsdagen er helsemessig uforsvarlig se -messig
helseorganisasjon
helseorganisasjon privat organisasjon som har til hovedformål å arbeide for løsning av helseoppgaver
helseregion
helseregion enhver av fire regioner som norsk helsevesen er organisert i, hver med sitt regionsykehus
helsereise
helsereise helsereiser til Syden
helseråd
helseråd subst. -et, -kommunal institusjon som bl. a. skal utarbeide helseforskrifter og overvåke helseforhold
helsesenter
helsesenter sted hvor det drives forskjellig medisinsk behandlingsvirksomhet (legekontorer, fysikalsk institutt, helsestasjon m. m.)
helseslå
helseslå slå helseløs skamslå
helsesport
helsesport sport, fysisk aktivitet med det formål å styrke helsen, rehabilitere funksjonshemmede o. l.
helsestasjon
helsestasjon institusjon til gratis helsekontroll av gravide kvinner, spedbarn og småbarn
helsestudio
helsestudio institutt for forskjellig slags fysisk trening
helsesøster
helsesøster sykepleierske som er spesielt utdannet for offentlig helsearbeid og bistår de lokale helsemyndigheter når det gjelder tilsynsarbeid, opplysningsvirksomhet o. l.
helsetilsyn
helsetilsyn Statens helsetilsyn (fra 1994) statens overordnede organ for tilsyn med helsetjenesten
helsetjeneste
helsetjeneste 1 (arbeid innen) helsesektoren, helsevesenet: drive helsetjeneste | offentlig og privat helsetjeneste | arbeide i helsetjenesten 2 (især i pl.) sykdomsbehandling, terapeutisk behandling o. l.: kjøpe helsetjenester i utlandet
helsetning
helsetning (gram.) setning som fungerer som en selvstendig enhet (især frittstående hovedsetning el. forbindelse av hovedsetning og leddsetning(er), bisetning(er))
helsetrøye
helsetrøye undertrøye med så grove masker at det dannes et varmeisolerende luftlag inntil kroppen
helsevern
helsevern psykisk helsevern helsetjeneste for sinnslidende
helsevesen
helsevesen samfunnets organer til styrking av folkehelsen og forebyggelse og behandling av sykdom, til attføring, pleie og omsorg
helside
helside hel side (i bok el. avis): nyheten fikk en helside
helsides
helsides ub. adj. en helsides annonse
helsike
helsike subst. (i eder) helvete sv.; eufemistisk omdannelse av helvete
helsikes
helsikes ub. adj. helvetes
helsjekk
helsjekk fullstendig kontroll: få, ta en helsjekk
helskinnet
helskinnet adj. (bare i forb.) slippe, komme helskinnet (uskadd, i god behold) fra (gjennom) noe 2. ledd avl. av skinn; eg. 'med helt skinn'
helskjegg
helskjegg skjegg som dekker både kinn, hake og overleppe
helskjære
helskjære (mest i perf. pt.) skjære i ett stykke: et helskåret plagg
helskottes
helskottes ubøyd. adj. (folk.) helsikes
helskru
helskru (idr.) dreining av kroppen 360° om lengdeaksen: salto med helskru
helslankhelslank minste klesvidde (jf. halvslank)
helspenn
helspenn (om hane på skytevåpen) stå i helspenn være helt spent sitte med alle sanser i helspenn
helsthelst adv. 1 (som superl. til gjerne og heller II 1) 'hva vil du helst ha, kaffe eller te?' 'aller helst sjokolade' | jeg vil helst slippe å gjøre det snarest nærmest: det er vel helst slik det forholder seg mest, oftest o. l.: man omgås helst sine likemenn | det vil helst gå godt 2 (i uttr. med som helst) det er ikke en sak for hvem som helst (jf. hvemsomhelst) | det kan skje hvilket som helst øyeblikk, når som helst | jeg kan bo hvor som helst i landet | det er da ingen som helst kunst (ikke noen som helst kunst) superl. til heller II
helstamme
helstamme (skogbr.) hugget tre som tas ut av skogen ubarket og ukappet og behandles videre i egne anlegg
helstaut
helstaut klesvidde større enn halvstaut
helsteke
helsteke steke uoppskåret: helstekt smågris
helstikk
helstikk dobbelt halvstikk
helstøpe
helstøpe støpe i én støpning: beholderen helstøpes av plast (i adjektivisk perf. pt.) et helstøpt (enhetlig, harmonisk) kunstverk | en helstøpt personlighet
helsvart
helsvart (fam.) en helsvart dag for norsk skisport
helsøskenhelsøsken søsken som har begge foreldrene felles (t. forskj. fra halvsøsken)
helsåle
helsåle Ⅱ vb. forsyne med helsåle
helsåle
helsåle Ⅰ subst. -n, -rsåle (over halvsålen) som går under hele skoen (støvlen)
helt
helt Ⅰ subst. -en, -er1 person som har øvet store bedrifter og har vist mot og tapperhet tapper kriger: dyrke forfedrene som helter | kjempe, dø som en helt | havets helter (om sjømenn og fiskere) | hverdagens helter | gutten tok operasjonen som en liten helt (spøkef., iron.) uten mat og drikke duger helten ikke | (i sms.) frase-, program-, tøffel- 2 person som spiller hovedrollen (ved en viss anledning)el. er gjenstand for beundring og tilbedelse: vinneren av løpet ble dagens helt | han var hennes helt hovedperson i litterært verk el. film: helten og skurken i en roman mnty.
helthelt Ⅱ adv.; se hel 4
heltalligheltallig adj. -som bygger på hele tall (i kvantemekanikk) heltallig spinn se spinn 2. ledd avl. av tall II
heltediktning
heltediktning episk diktning, oftest av ukjent forfatter, om (en av) fortidens store (sagn)helter
heltedyrkelse
heltedyrkelse (hist.) dyrkelse av legendariske el. historiske avdøde personer som guder el. halvguder (om moderne forh.) dyrkelse av minnet om store statsmenn el. kulturpersonligheter dyrkelse av en 'fører', et forbilde
heltemodig
heltemodig en heltemodig forsvarer | gjøre en heltemodig innsats
heltemot
heltemot vise heltemot i kamp
helterollehelterolle rolle som helt i film, teaterstykke el. opera (ofte t. forskj. fra skurkerolle)
heltesagn
heltesagn sagn om helter fra fortiden
heltetenor
heltetenor (sanger med) sterk og fyldig tenorstemme
heltidheltid være ansatt, arbeide på heltid (t. forskj. fra deltid)
heltinneheltịnne subst. -n, -r1 kvinnelig helt 2 kvinnelig hovedperson (i litterært verk el. film) se -inne
heltone
heltone heltonetrinn
heltonetrinn
heltonetrinn tonetrinn som tilsvarer to halvtonetrinn
heltres
heltres ub. adj. et bord med heltres plate
heltrukket
heltrukket adj. -trukne, heltrukket linje ɔ:sammenhengende (t. forskj. fra stiplet)
helull
helull ren, ublandet ull
helvetehelvete subst. et de fordømtes pinested, ofte tenkt som et sted dypt under jorden: komme til helvete | pines i helvete grusomt sted: fengslet var et helvete; grusom tilværelse, tilstand: leve i et ekteskapelig helvete | tvilens helvete | gjøre en helvete hett volde en så mange plager og ubehageligheter som mulig | veien til helvete er brolagt med gode forsetter se brolegge (fam.) det går til helvete (nedenom, ad undas) med ham | det gikk til helvete med hele arrangementet ɔ:det ble totalt mislykket (ikke noe av) (i eder og kraftuttr.) faen i helvete! | i helvete heller! | dra til helvete! | hva i helvete er det du vil? | han er så inn i helvete frekk | se til helvete å komme deg vekk! se også helvetes norr. helvíti, av Hel, hel dødsrikets gudinne, dødsriket, døden og víti straff
helvetes
helvetes ub. adj. (i kraftuttr.) det gikk i en helvetes fart | han tror han er en aller helvetes kar eg. gen. av helvete
helvetesild
helvetesild hudsykdom med blæreutslett og sterke nervesmerter (herpes) zoster
helvetesmaskin
helvetesmaskin apparat som inneholder sprengstoff og kan bringes til å eksplodere på et forut bestemt tidspunkt
helvetesstein
helvetesstein folkelig betegnelse for sølvnitrat, lapis
helvetier
helvẹtier |-t(s)ier|subst. -en, -ekelter i Sveits-området i tiden omkring Kristi fødsel avl. av Helvetia det lat. navn på Sveits
helvetiskhelvẹtisk adj. -se -isk
helvin
helvịn subst. -etsvovelholdig mangan-beryllium-mineral ty.; dannet av lat. helvus gulaktig
helårig
helårig helårs
helårs
helårs ub. adj. som varer, foregår hele året helårs arbeid, drift
helårsvei
helårsvei vei som ikke blir stengt av snø om vinteren
hem-
hem-, hema-, hemat(o)-blod- (jf. hemo-) av gr. haima blod
he-man
he-man |himæn|subst. -en, he-mensterkt, barskt, virilt mannfolk amer.-eng. sl.; av he han, og man mann
hematologhematolọg subst. -en, -erse -log
hematologihematologịsubst. -enlæren om blodet og blodsykdommene av hemato- se hem- og, -logi
hematologiskhematolọgisk adj. -se -isk
hematom
hematọm subst. -et, -erblodansamling etter indre blødning bloduttredelse 2. ledd lat., gr. -oma
hematurihematurịsubst. -enblod i urinen 2. ledd avl. av urin
hemi-
hemi- halv-, halvpart- gr.
hemikranihemikranịsubst. -ensmerter i én hodehalvdel migrene 2. ledd avl. av kranium
hemiplegi
hemiplegịsubst. -enlammelse av én kroppshalvdel 2. ledd avl. av gr. plege slag
hemisfærehemisfæ̣re subst. -n, -rhalvkule, især om en(hver) av Jordens eller himmelens halvkuler: den østlige og vestlige hemisfære også om hjernehalvdel se sfære
hemisfæriskhemisfæ̣risk adj. -halvkuleformet se -isk
hemlockgran
hemlockgran bartre i slekten Tsuga med flate nåler 1. ledd eng. 'giftkjeks'
hemmehemme v. -et-ing(se også hemning)hindre noe(n) i å virke, utfolde seg fritt holde tilbake: bli hemmet i veksten | tiltakene vil virke hemmende, hadde en hemmende virkning på produksjonen | taleren virket hemmet | ha et sterkt hemmet følelsesliv | barnet er hemmet ɔ:har psykiske hemninger; jf. funksjonshemmet (mn)ty., jf. norr. hemja holde styr på, hemme
hemmelig
hemmelig adj. -1 som bare er kjent av én el. av en (liten) innviet krets: en hemmelig dør i veggen | hemmelig skrift | hemmelig avstemning, valg ɔ:slik at den enkelte ikke vet hvordan de andre stemmer –som holdes skjult for offentligheten: hemmelige meldinger, forhandlinger, tjenester | møtet holdes på et hemmelig sted | holde noe strengt hemmelig | (som adv.) være hemmelig forlovet (om følelse) som ikke vises dulgt: røpe sine hemmeligste tanker | bære på et hemmelig nag mot en 2 (om person) som har det el. det verv uten at offentligheten vet det: et hemmelig sendebud | hemmelige agenter sen norr. heimiligr fortrolig, fra mnty. he(i)melik som hører til hjemmet, huset
hemmelighethemmelighet subst. -en, -er1 de kom seg av gårde i (all) hemmelighet ɔ:uten at noen visste om det 2 noe som er el. burde være hemmelig: betro en en hemmelighet | holde på, bevare, avsløre, røpe en hemmelighet | jeg røper vel ingen hemmelighet når jeg sier at … | ha hemmeligheter for en | militære hemmeligheter | en offentlig hemmelighet noe som egentlig skulle være hemmelig, men som er blitt alminnelig kjent | han gjør ingen hemmelighet av forholdet 3 det som gir den dypere forklaring: hemmeligheten ved ham, ved hans fremgang, er en utrolig teft | gjentagelsens hemmelighet | utforske naturens hemmeligheter ɔ:gåter se -het
hemmelighetsfull
hemmelighetsfull som skjuler el. prøver å skjule hemmeligheter: en hemmelighetsfull øy | se hemmelighetsfull ut
hemmelighetsfullhethemmelighetsfullhet se -het
hemmelighetskremmer
hemmelighetskremmer hemmelighetsfull person
hemmelighetskremmerihemmelighetskremmeri subst. -etoverdreven, utidig hemmeligholdelse se -eri
hemmeligholde
hemmeligholde -else; datoen for møtet ble strengt hemmeligholdt
hemmeligstemple
hemmeligstemple et hemmeligstemplet dokument
hemninghemning subst. -en, -erlide av hemninger være for sterkt psykisk hemmet til å kunne utfolde seg naturlig | han har ingen hemninger ɔ:opptrer frigjort (el. hensynsløst, uansvarlig e. l.) vbsubst. til hemme
hemningsløs
hemningsløs hemningsløs utfoldelse
hemoglobinhemoglobịn subst. -etblodlegemenes røde fargestoff av gr. haima ( se hem-) blod, og lat.globus kuleformet legeme
hemoroider
hemoroịder subst. pl. åreknuter (med blødning) ved endetarmsåpningen gr. pl. haimorrhoides blodutstrømninger
hempe
hempe subst. -n, -rliten løkke el. stropp på klesplagg, håndklær e. l. (til å henge dem opp i) liten bøyle på metallknapp (for å kunne sy den fast på tøy) uviss oppr.
hems
hems subst. -en, -erlite (sove)loft, især i hytte, åpent ut mot hovedrommet i bygningen forkortet form av hemsedal spøkef. betegnelse for slikt soveloft
hemsko
hemsko kloss som legges foran hjul for å hindre det i å bevege seg hindring bremse klamp om foten: legge, sette en hemsko på noe | tiltakene virker som en hemsko på utviklingen e. ty.
hemverk
hemverk subst. -et, -del av urverk som regulerer energitilførselen til den svingende del og derved hastigheten echappement gang
henhen adv. 1 bort (til, i retning mot): gå hen til en | hvor går du hen? | hvor vil du hen (hva mener du) med den bemerkningen? | tale, snakke hen i det blå | gå hen og gifte seg | gå du hen og gjør likeså (Luk. 10.37, eldre overs.) | stirre hen for seg ɔ:stirre (åndsfraværende) ut i luften | gi seg hen til en, til ufruktbare grublerier | begivenhetene har ikke gått sporløst hen over ham | om han gjorde det med vilje eller ikke, får stå hen ɔ:være det samme | der hen, dit hen, senere hen 2 (med vb., i uttr. for gradvis opphør) dø, smuldre, visne hen o. l. 3 (i dagligspr., i påstedsuttr.) hvor bor du hen? mnty. hen bort, vekk; til dels falt sammen med heden
henadhenad prep. henad landeveien se landevei (foreld.) klokken var henad (henimot) ti
henblikk
henblikk subst. et (bare i forb.) med (særlig) henblikk på med (særlig) tanke på e. ty.
hendehende Ⅰ |-nd-|subst. (i forb.) i hende; se hånd 2 g. dat. av hånd
hendehende Ⅱ |-nn-| -dte(se også hendelse)1 vederfares ramme: slikt kan hende selv den beste | det er hendt ham en ulykke | at dette skulle hende meg! 2 foregå inntreffe skje: dette hendte i 1921 | det kan aldri hende her | han lot som ingenting var hendt | det har vel ikke hendt noe mens jeg var borte? | det hender (forekommer) at jeg får låne bilen (refl.) det hendte seg en gang at … | det hendte seg ikke bedre enn at … (med svekket bet.) det kan hende du har rett | kan hende du har rett el. kan hende har du rett avl. av hånd, eg. 'berøre med hånden'
hendel
hendel |-nd-|subst. -en, -dlerhåndtak hevarm eng. handle
hendelighendelig |-nd- -nn-|adj. -(mest i uttr.) et hendelig uhell et uhell som ingen kan gjøres ansvarlig for | (jur.) salgsgjenstands hendelige undergang eller forringelse avl. av hende II,, se -lig
hendelsehendelse |-nn- -nd-|subst. -n, -r1 det at noe hender noe som hender tildragelse: dagligdagse hendelser | en ulykkelig hendelse 2 tilfeldighet slumpetreff: ved en (ren) hendelse oppdaget jeg sammenhengen vbsubst. til hende II
hendelsesforløp
hendelsesforløp (om måte som noe foregår el. har foregått på) beskrive, rekonstruere et hendelsesforløp
hendighendig |-nd-|adj. -1 (om person) nevenyttig: han snekrer og reparerer og er i det hele svært hendig 2 lett å håndtere praktisk: en hendig liten båt | boken har et hendig format avl. av hånd
hendighethendighet subst. -ense -het
hendinghending |-nd-|subst. -en, -erstavrim i norrøn diktning, især om innrim i skaldediktning norr.; avl. av hånd
hendthendt adj. - (dial.) 1 hendig 1 2 tjent hjulpen (mest i uttr.): like hendt like glad, like sæl til hånd
hendøendehendøende adj.; (jf. hen 2)hendøende akkorder
henfall
henfall (litt.) oppsmuldring tilintetgjørelse
henfalle
henfalle henfalle i (fortape seg i) grublerier | henfalle til (få tilbøyelighet til) tungsinn
henfallen
henfallen adj. -t-falne, være henfallen til drikk være drikkfeldig
henfallenhethenfallenhet subst. -ense -het
henfarenhenfaren adj. -t-farne, (litt.) de henfarne (avdøde) slekter | i henfarne (svunne) tider 2. ledd perf. pt. av fare II
henførehenføre -else(se også henførelse)1 innordne, anbringe, henregne (i den el. den kategori): håndskriftet kan henføres til 1200-tallet | henføre et ord til en bestemt ordklasse 2 henrive begeistre (mest i pt.): lytte henført | synge henførende
henførelse
henførelse subst. -nbetatthet begeistring: lytte med henførelse
hengheng Ⅰ subst. -en(bergv.) berg som ligger over malmleiet til henge I
hengheng Ⅱ subst. -et, -1 det å henge ned: (i skihopping) ha heng på skiene ɔ:slik at skienes bakerste del henger for mye ned – det at noe henger seg opp: jeg fikk heng på maskinen 2 bratt, utoverhengende bergvegg: hengene på en klatrerute bratt skråning: hengene i en utforløype | brattheng 3 svak vind 4 (i sms.) noe som henger: ved-, hale-, løvheng o. fl. til henge I; bet. 2. e. ty.Hang
hengehenge Ⅰ hang, v. hengt-ing (intrans.) A (i alm. bruk) 1 (i mer eg. bet.) være festet oventil (slik at det har mulighet for å svinge): nøkkelen henger i en snor | henge og dingle | det hang fullt av malerier på veggen | (mindre heldig) veggen hang full av malerier | kjøttet må henge en tid (for å bli tilstrekkelig mørt) | høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene en gullmedalje henger høyt ɔ:er vanskelig å erobre – (med mindre tanke på festepunktet) stå med armene hengende langs siden | klærne hang (og slang) i filler på ham hele prosjektet henger i en tråd ɔ:kan lett bli forpurret | det var på et hengende hår (på nære nippet) at vi hadde kjørt utfor –være festet i to el. flere punkter: det hang ledninger mellom mastene | hengende hager beplantede terrasser båret av steinsøyler (særl. i det gamle Babylon) –være i svevende stilling: måken henger stille i luften | røyken hang over hustakene | uværet henger over hodet på oss ɔ:kan bryte løs når som helst henge i luften (se luft B) 2 bøye (seg) fremover el. nedover: henge med hodet | henge med halen | henge over bøkene stadig sitte (bøyd) og lese 3 stadig oppholde seg uvirksom et sted: stå og henge på gatehjørnene | han henger her på kaféen til stadighet 4 holde, klamre seg fast (i, om noe): henge i skjørtene på moren | henge om halsen på en henge i klokkestrengen se klokkestreng B (med adv. el. trykksterk prep.) 1 etter han henger (følger innpåsliten) etter oss til stadighet | bli hengende etter i utviklingen 2 fast tøyet hang fast i piggtråden | henge fast ved livet | bli hengende fast i gamle synspunkter 3 i han henger flittig i | (mer fam.) han henger i ɔ:arbeider flittig | fiskelukt henger lenge i 4 igjen en svak lukt hang igjen | eleven henger litt igjen (ligger litt etter) i matematikk | skiene hang igjen på det dårlige føret 5 med vi ble hengende med ham ɔ:ble ikke kvitt ham | han henger såvidt med (klarer såvidt å følge med) i undervisningen 6 ned hår som henger ned i øynene | flaggene hang rett ned 7 over ha en trussel hengende over seg 8 på henge på konkurrenten (i løp) | vil du være med, så heng på! 9 sammen dropsene var klissete og hang sammen | skoene henger så vidt sammen ɔ:holder på å revne | jeg er så trett at jeg nesten ikke henger sammen | de to vennene henger sammen som erteris | det henger sammen med (står i forbindelse, sammenheng med) at … | jeg skal forklare hvordan det henger sammen ɔ:forholder seg 10 ved han henger ved (føler seg knyttet til) hjemmet sm. ord som henge II; formenhang har sammenheng med norr. hanga hvorav henge II
hengehenge Ⅱ -te; -ing(se også hengning) (trans.)1 anbringe i hengende stilling få til å henge: henge frakken på knaggen | henge pynt på juletreet | kjøttet må være godt hengt jeg har nok å henge fingrene i ɔ:nok å gjøre | noe å henge hatten på se hatt; (med adv.) henge opp klær til tørk | henge opp bilder | henge ut klær til lufting | henge en ut offentliggjøre noe kompromitterende om en: det er ikke min hensikt å henge ut noen 2 henrette ved kvelning (og nakkebrudd) ved at offeret henges i tau (fra en galge) med en renneløkke: forbryteren ble hengt | (refl.) han gikk bort og hengte seg (ordtak) den drukner ei som henges skal se drukne 1 | strikke i hengt manns hus se strikke I 3 (refl.) holde seg (i) klamre seg (til): hun hengte seg om halsen på ham | henge seg bakpå en bil (fam.) henge seg på en påtvinge en sitt selskap slutte seg (tilfeldig) til, bli med (som følge av et innfall): vi hengte oss på en gruppereise til USA henge seg i (oppholde seg ved) bagateller norr. trans. vb. hengja avl. av norr. intrans. vb. hanga jf. henge I
hengeaks
hengeaks -etel.subst. -en, -el. -erplante i slekten Melica av gressfamilien
hengebjerk
hengebjerk, -bjørkbjerken Betula pendula, med tynne nedhengende grener lavlandsbjerk
hengebratt
hengebratt stupbratt: en hengebratt bakke
hengebro
hengebro bro hvor de bærende konstruksjonsdeler er to stålkabler utspent mellom høye pilarer
hengehode
hengehode (skinnhellig, gudelig) person som mangler friskhet og livsglede
hengekamp
hengekamp (idr.) utsatt, ennå ikke spilt kamp som gjør at man blir hengende etter i poengberegningen
hengekøye
hengekøye køye av seilduk, nettverk e. l. til å henge opp mellom to festepunkter
hengelås
hengelås lås som henger i den bøylen som åpnes og lukkes
hengemyr
hengemyr myr som man lett synker ned i komme ut i en hengemyr av løgn og bedrag
hengeparti
hengeparti (i tennis og sjakk) avbrutt parti (som skal spilles ferdig senere)
hengerhenger subst. -en, -e1 tilhenger (i bet. 2) 2 redskap til å henge noe (særl. klær) på jf. kleshengeravl. av henge II
hengetørr
hengetørr etter sentrifugering er vasken hengetørr
hengeøre
hengeøre hunder med hengeører
hengi
hengi -velse; hengi seg i (finne seg i) sin skjebne | hengi seg til (vie sin tid og kraft til) lesning og studier | hengi seg til (forfalle til) drikk og svir
hengiven
hengiven adj. -t-vne, være en hengiven nære vennskap for en | (i brevunderskrift e. ty. ergeben) Deres hengivne N.N.
hengivenhethengivenhet subst. -ennære hengivenhet for en forsikre en om sin hengivenhet se -het
hengning
hengning det å henge II 2: henrette ved hengning vbsubst. til henge II
hengselhengsel subst. -et, -sler1 dreibart beslag e. l. som svingende del er festet med: løfte en dør av hengslene gå av hengslene komme i ulage, uorden 2 noe som noe henger i: hengsler til å feste frimerker i album med (dial.) buksesele avl. av henge I
hengselledd
hengselledd ledd med sylinderformede leddflater på tvers av knoklenes lengderetning (f. eks. finger- og tåledd)
hengslet
hengslet, hengsleteadj. -ete(om person) løs, sleivet i holdning og bevegelser ulenkelig avl. av hengsel i eg. bet. 'noe som henger (ned)'
hengå
hengå (mest foreld.; om tid) gå forløpe: det hengikk en måned
henholdhenhold subst. (i forb.) i henhold til (fork. iht.) ifølge, under henvisning til: | drive handel i henhold til handelsloven | i henhold til inngått avtale avl. av henholde
henholde
henholde (i forb.) henholde seg til påberope seg, henvise til | henholde seg til lovens bestemmelser
henholdsvishenholdsvis adv. (fork. hhv.) Per og Olav er henholdsvis 19 og 20 år gamle ɔ:Per er 19 og Olav er 20 se -vis
henhøre
henhøre saken henhører under (hører inn under) Sosialdepartementet | henhøre til høre med til, ha forbindelse med | alt til faget henhørende alt hva man trenger i en viss forbindelse
henimot
henimot prep. (om tid) det var henimot (det nærmet seg) aften | vi kom hjem henimot midnatt (ved tallangivelse) bortimot: henimot hundre kroner | en utvikling henimot (i retning av) en større forståelse av problemene
henkaste
henkaste ytre tilfeldig, uten ettertanke: en lett henkastet bemerkning | 'og så var det slutt?' spurte han henkastet
henlede
henlede (bare i uttr.) henlede oppmerksomheten, henlede ens oppmerksomhet på noe gjøre en oppmerksom på, be en legge merke til
henlegge
henlegge -else1 flytte forlegge: henlegge sin virksomhet til en annen by 2 legge til side stille i bero: teateret har henlagt stykket | påtalemyndigheten henla saken ɔ:frafalt tiltale el. unnlot å reise tiltale (fordi det rettslige grunnlag for straffansvar ikke var til stede)
henna
henna subst. -enrødlig fargestoff utvunnet av bladene på den tropiske busken Lawsonia inermis og brukt bl. a. til farging av hår arab.
hennafarget
hennafarget adj. -edehennafarget hår
hennehenne Ⅱ adv. 1 (litt., foreld.) borte henne ved tjernet 2 (fam.) hen 3: hvor bor du henne? | hvor var du henne i går? avl. av hen
henne
henne Ⅰ pron. avhengighetsform av hun, se hun II
henologi
henologị-enenhetsfilosofi enhetslære av gr. heno- en, og -logi
henologiskhenolọgisk adj. -se -isk
henoverhenover prep. (bort)over: henover vei og sti | et lysstreif gikk henover ansiktet jf. hen 1
henregne
henregne -ing(i forb.) henregne til regne for å høre med til: hvalene henregnes til pattedyrene
henrette
henrette v. -et-elsefullbyrde dødsstraff: forbryteren ble henrettet e. ty. hinrichten, eg. 'dømme bort'fra livet
henrive
henrive -elserive med henføre: la seg henrive til en lovtale | en politimann skal ikke la seg henrive til hissighet (mest pt.) bli henrevet av noe ɔ:henført, begeistret henrivende betagende, overveldende | henrivende skjønnhetsinntrykk | hun er aldeles henrivende ɔ:bedårende
henry
henry en, -enhet for selvinduktans (symbol H) e. den amer. fysiker J. Henry 1797–1878
henrykke
henrykke -et(litt., se også henrykt) begeistre: henrykkes over naturen | en sang som henrykket publikum
henrykkelse
henrykkelse begeistring: falle i henrykkelse over noe | religiøs henrykkelse ɔ:ekstase
henrykt
henrykt adj. begeistret hoppende glad: han var henrykt over å møte henne | en henrykt latter | opposisjonen var naturligvis henrykt (godtet seg) over statsministerens «glipp» perf. pt. til henrykke
hense
hense (litt., især jur. og i forb. som) hensett til (i betraktning av) sakens alvorlige karakter finner retten at … eg. 'se bort (til)'
henseendehensẹende subst. en, -ri den henseende (hva det angår) er han ikke å stole på | i så henseende hva dette angår | i politisk henseende er han konservativ | forestillingen var i enhver henseende (på alle måter) mislykket | han var i alle henseender enig med meg avl. av hense
hensette
hensette subst. -else, -inganbringe sette: sykler bes hensatt i sykkelstallen | 'hensetting av sykler forbudt' | – (i fantasien) føle seg hensatt til et fremmed land (refl.) hensette seg i beruset tilstand
hensikt
hensikt subst. -en, -er(for)mål plan: ha redelige, skumle, de beste hensikter | hensikten helliger middelet | han var kommet i den hensikt å fremtvinge en avgjørelse | jeg har til hensikt å studere jus | det er ikke min hensikt å gi noen fullstendig redegjørelse | tiltakene svarer ikke til hensikten, virker mot sin hensikt | gjøre noe med hensikt ɔ:med forsett, med vilje, (jur., i strafferett) med rettskrenkelsens inntreden som direkte mål | gjøre noe i vinnings hensikt | – det har (tjener) ingen hensikt å forsøke å skjule noe ɔ:det er ingen vits i det, det tjener ikke til noe e. ty.; vbsubst. til foreld. vb. hensikte dreie seg om, tilstrebe
hensiktssetning
hensiktssetning, hensiktsbisetningleddsetning (bisetning) som uttrykker hensikten med verbalhandlingen i hovedsetningen
hensiktskonjunksjon
hensiktskonjunksjon konjunksjon som innleder en hensiktsbisetning (især forat)
hensiktsløs
hensiktsløs formålsløs planløs: virre hensiktsløst omkring | hensiktsløse bestrebelser nytteløs: det er hensiktsløst å forsøke
hensiktsmessighensiktsmessig adj. -formålstjenlig: nyttig: det er ikke hensiktsmessig å … | ha hensiktsmessig utstyr for turen e. ty., se -messig
hensiktssvarende
hensiktssvarende adj. tiltakene viste seg hensiktssvarende ɔ:de svarte til hensikten
henskyte
henskyte -else; henskyte (henvise, overgi) en sak til domstolens avgjørelse (refl.) henskyte seg under (påberope seg, forsvare seg med) lovens bestemmelser
henslengt
henslengt adj. henkastet: en henslengt bemerkning | sitte, ligge henslengt ɔ:i en makelig stilling
henslepe
henslepe henslepe (slite seg igjennom) sine siste dager i armod
hensmuldre
hensmuldre (litt.) smuldre bort
hensove
hensove (poet.; arkais.) dø: han er forlengst saligen hensovet | de hensovede (hensovne) de døde
henspille
henspille (i forb.) henspille på hentyde til | uttalelsen henspiller på noe som skjedde ifjor
henstandhenstand subst. -enutsettelse: be om, få henstand med betalingen jf. henstå, stå hen
henstillehenstille v. -stilte-ing(se også henstilling)jeg henstilte til ham (anmodet ham om) å gjøre arbeidet ferdig eg. 'sette bort til, overlate til'
henstilling
henstilling subst. -en, -eranmodning: rette en henstilling til en om noe | på vår henstilling, etter henstilling fra oss
henstrakt
henstrakt adj. ligge henstrakt ɔ:utstrakt perf. pt. til foreld. henstrekke
henstå
henstå bli stående forbli: spørsmålet får henstå uavgjort
hensyknende
hensyknende adj. (litt.) som sykner hen, stadig svekkes: landets hensyknende økonomi
hensyn
hensyn subst. -et, -1 henblikk betraktning: med hensyn til (hva angår) penger er alt i orden | han tok ikke hensyn til mine innvendinger | de kunne ikke sitte ute av hensyn til (på grunn av) været | saken må avgjøres uten hensyn til (uten tanke på) lokale interesser (mat.) punktets potens med hensyn på en sirkel 2 omtanke: hensynet til barna gikk foran alt annet | la alle hensyn fare | rive makten til seg uten hensyn | vise, ta hensyn | ikke ta det ringeste hensyn | jeg har visse hensyn å ta
hensynke
hensynke (litt.) synke hen: være hensunket (hensunken) i bønn
hensynsbetegnelse
hensynsbetegnelse hensynsledd
hensynsfull
hensynsfull som viser hensyn taktfull: være hensynsfull mot andre | opptre hensynsfullt
hensynsleddhensynsledd (gram.) setningsledd som ikke så direkte er gjenstand for verbalhandlingen som det vanlige (direkte) objekt (se objekt 2): i setningen 'jeg gav ham en bok' er 'ham' hensynsledd
hensynsløs
hensynsløs som ikke tar hensyn skånselløs ubarmhjertig: være hensynsløs mot andre | vise en hensynsløs åpenhjertighet, ærlighet
hensyntagenhensyntagen subst. en under hensyntagen til (idet man tar hensyn til) hans tidligere plettfrie vandel gjøres dommen betinget | uten hensyntagen til … avl. av ta hensyn; 2. ledd vbsubst. til ta
hentehente v. -et-ing1 gå el. reise etter og ta med seg tilbake: tøyet hentes og bringes | hente hjelp | vi ble hentet på stasjonen med bil (med adv.) hente frem bøkene | hente opp koks fra kjelleren | hente ned tøy fra loftet (jf. innhente)hente inn (igjen) et forsprang | hente opp konkurrenter ɔ: ta dem igjen én etter én 2 skaffe (seg) få: plantene henter næring fra jorden | hente (seg) nye krefter | nordmennene har ingenting å hente (oppnå) i dette mesterskapet | (mest fam.) i den bransjen er det penger å hente –ta (fra): forfatteren henter sitt romanstoff fra dagliglivet | sitatet er hentet fra Ibsen 3 (refl.) hente seg inn igjen komme til hektene etter en kraftanstrengelse, ta seg inn igjen norr. heimta, eg. 'føre, bringe hjem'
hentepris
hentepris rimelig(ere) pris for kjøpt gjenstand når den hentes (og forretningen sparer frakt)
hentyde
hentyde (i forb.) hentyde til lede tanken hen på (noe ubehagelig): hva hentyder du til med den bemerkningen?
hentydning
hentydning subst. -en, -erbemerkning som hentyder til noe (ubehagelig) hint: komme med hentydninger til ens fortid | forblommede, dulgte, ufine hentydninger
hentæres
hentæres (litt.) tæres bort gå til grunne: hentæres av grubling og skyldfølelse
henved
henved prep. bortimot nesten: henved 1000 mennesker
henvendehenvende -else(se også henvendelse)1 ha sin oppmerksomhet henvendt (rettet) på noe (med overgang til bet. 2) dette sa han henvendt til (med adresse til) ungdommen 2 (refl.) sette seg i forbindelse (med en i en viss hensikt): hvor skal jeg henvende meg for å få hjelp? | henvende seg til en | man bes henvende seg ved skranken | dikteren, boken henvender seg til det store publikum
henvendelse
henvendelse subst. -n, -r1 det å henvende seg: brosjyren fås ved henvendelse til opplysningskontoret | henvendelse skjer til gårdens bestyrer 2 ytring, brev e. l. hvor man henvender seg til en: på en direkte henvendelse svarte han at … | gjøre, rette en henvendelse til en | motta mange henvendelser
henvisehenvise -ning(se også henvisning)1 vise hen (til noe(n) som den el. det rette): vi ble henvist til et annet kontor | henvise (overlate) en sak til retten | være henvist til (nødt til) å klare seg selv 2 vise hen (til noe for nærmere opplysninger) referere til: vi henviser til komitéens innstilling, til telefonsamtale den 20. d. m. | – et relativt pronomen henviser til (viser tilbake på) et ord i foregående setning | henvisende pronomener
henvisninghenvisning subst. -en, -er1 det å henvise: under henvisning til lovens bestemmelser ble konsesjon nektet | få henvisning fra en lege (f. eks. til behandling hos spesialist, fysioterapeut) 2 (jf. henvise 2)boken gir mange henvisninger til andre verker (i sms.) kilde-, litteratur-, side-o. fl.
hepatitt
hepatịtt subst. -enleverbetennelse avl. av gr. hepar (gen. hepatos) lever
hepp
hepp interj. 1 (sj.) hypp 2 brukt som uttr. for at man plutselig tar seg i noe, undertrykker et (latter)utbrudd e. l.
heptaeder
heptaẹder subst. -et, -dresyvflatet legeme av gr. hepta syv, og hedra plass, flate
heptaedriskheptaẹdrisk adj. -se -isk
heptagon
heptagọn subst. -en, -ersyvkant 2. ledd av gr. gonia vinkel
heptagonal
heptagonạl adj. -tsyvkantet
heptakordheptakọrd -enel.subst. -et, -er(skala)rekke på syv toner 2. ledd gr., sm. ord som korde
herher adv. A (som påstedsadv.) 1 (oftest trykksterkt, med henvisning til sted, situasjon hvor man befinner seg el. til det nærværende t. forskj. fra der) her bor jeg | her skal vi av | se her hva jeg fant! | her har du pengene | (sagt når man ankommer) her har dere meg | her og nå (t. forskj. fra der og da) | vi kan ikke bestemme noe her og nå | her og der se der A 4 | hist og her enkelte steder | denne, dette her se denne 1, herre II– (i forb. med annet påstedsadv.) her hjemme, inne, ute o. fl. | jeg er ikke kjent her omkring | her til lands | her i landet, her på stedet o. fl. | – (med svekket stedsbet.) hør (nå) her! | kom ikke her med den slags unnskyldninger! | og tenk, her sitter jeg og aner fred og ingen fare … | hans fag er jus, og her (på dette feltet) har han gjort en stor innsats | (fam.) (sagt i tilslutning til noe som en annen nettopp har sagt) samme her jeg mener, ønsker det samme | (i tidsuttr.) det var her i forgårs, her et år | jeg så ham her forleden, her om dagen 2 (mer el. mindre trykksterkt, med tilknytning til relativsetn.) her hvor jeg har stått så ofte | (med utelatt hvor) jeg blir rent fælen her jeg sitter 3 (trykksvakt, etterstilt vb.) de kan være her når som helst B (som tilstedsadv.) hit: kom nå her! | kom her, så skal du se jf. heroverC (litt.); (som foreløpig subj. med en nyanse av stedsbet.; det er vanligere i slik bruk) her er mange som mener noe annet | er her noen hjemme? (vanligere: er det noen hjemme her?) norr. hér
heraldikerherạldiker subst. -en, -eperson som er kyndig i heraldikk til heraldikk
heraldikkheraldịkk subst. -envitenskapen om våpenmerker, slektsvåpen ty., fr.; oppr. mlat. (ars) heraldica, herold(kunst), mlat. avl.; ○herold
heraldiskherạldisk adj. -heraldiske farger farger i våpenskjold avl. av heraldikk, se -sk
herav
herav adv. herav (av dette) følger at, ser man at …
herbarium
herbạrium subst. -iet, -iersamling av pressede og tørrede planter lat., avl. av herba plante
herbergeherberge Ⅱ v. -et-ing(mest hist., litt.) gi herberge avl. av herberge I
herberge
herberge Ⅰ subst. -t, -r1 losji husly: søke, få herberge | gi en herberge 2 (særl. hist.) losjihus gjestgiversted (nå mest i sms.) ungdoms- (om moderne forh.) losjisted for hjemløse: et kommunalt herberge for husville | natte- norr. herbergi, mnty.; 1. ledd sa. ord som subst. hær; 2. ledd avl. av vb. berge
herbergistherbergịst subst. -en, -erhjemløs person som holder til på (kommunale) herberger avl. av herberge I;, se -ist
herbicid
herbicịd subst. -et, -erugressdrepende middel av lat. herba plante, og en avl. av caedere drepe
herbivor
herbivọr Ⅰ subst. -en, -erplanteetende dyr 2. ledd av lat. vorare ete
herbivor
herbivọr Ⅱ adj. -tplanteetende
herd
herd Ⅰ |hærrd|subst. -en, -er(mest arkais. el. dial.) skulder norr. herðr
herd
herd Ⅱ |hærrd hærrt|subst. -en, -er1 stekeflate i bakerovn 2 bunn i smelteovn (hvor det rene metallet samler seg) ty.
herdbarherdbar adj. -tsom kan herdes: herdbart stål se -bar
herdbarhetherdbarhet subst. -ense -het
herdeherde Ⅰ v. -et-(n)ing1 gjøre hard(ere): herde stål (ved oppheting og brå avkjøling) | herde olje (til fett) | herdet fett 2 gjøre hardfør, motstandsdyktig: herde kroppen | et friskt og herdende friluftsliv | herde seg mot forkjølelse ved kalde bad | bli herdet av motgang 3 bli hard størkne: stålplast herder på kort tid til hard
herdeherde Ⅱ |hæle (tykk l)|, hælese hæle II
herdebredherdebred (mest foreld.) bredskuldret til herd I
herdelakk
herdelakk lakk som herdner ved kjemisk reaksjon i lakken
herdeplastherdeplast plast som herdner kjemisk under fremstillingsprosessen, og så ikke kan smelte igjen (t. forskj. fra termoplast)
herderherder subst. -en, -estoff som (ved tilsetting til andre stoffer) fremskynder herdning, størkning: limet må tilsettes en herder avl. av herde I
herdetid
herdetid lakk som trenger lang herdetid
herdigherdig adj. -motstandsdyktig (mot f. eks. klimapåkjenninger): herdige materialer avl. av hard
herdneherdne v. -et-ingbli hard stivne herde 3: lakk herdner | sanden herdner til sandstein visstn. avl. av herdning vbsubst. til herde I
hereditet
hereditẹt subst. -enarvelighet fr., lat. 'arv'; avl. av heres arving
hereditærhereditæ̣r adj. -tarvelig: hereditære lidelser fr., lat. avl.; ○hereditet
herefordfe
herefordfe |herfård-|fe av engelsk rase e. det tidligere grevskap Hereford
herero
herẹro subst. -en, -ermedlem av en bantugruppe i Botswana og Namibia
heresi
heresịsubst. -enkjetteri vranglære gr. hairesis
heretiker
herẹtiker subst. -en, -ekjetter e. gr. hairetikos
heretiskherẹtisk adj. -kjettersk se -sk
heretter
heretter adv. fra nå av: heretter skal det bli annerledes
her etter dags
her etter dags adv.; (litt.) for fremtiden: her etter dags skal jeg være mer forsiktig
herfor
herfor adv. (litt.) skylden herfor (for dette) ligger hos …
herfraherfra, herifraadv. jeg reiser herfra i morgen | stedet er ikke langt herfra | ordrer herfra og derfra ɔ:fra mange steder | regningen er på 500 kroner, men herfra (fra dette) går 10 % rabatt jf. derfra
heri
heri adv. (litt.) jeg klager over forholdene, men heri (i dette) ligger ingen kritikk av …
herigjennom
herigjennom adv. (litt.) på denne måten derved
herimot
herimot adv., (litt.) saken ble foreslått utsatt, og herimot (mot dette) reiste det seg ingen innvendinger
herje
herje v. -et-ing1 fare ødeleggende frem rasere plyndre: vikingene herjet i fremmede land | en pyroman, tyvebande, ungdomsgjeng herjer i byen | fienden herjet landet | en herjende epidemi | byen har ofte vært herjet av brann | stormens herjinger | et herjet (medtatt) ansikt 2 behandle, bruke på en voldsom måte: han herjer slik med den sykkelen at … avl. av hær; eg. 'fare frem som en hær'
herjingstog
herjingstog, herje-vikingenes herjingstog
herk
herk subst. -et1 noe skrøpelig og verdiløst skrap: dette gamle herket av en symaskin noe plagsomt: forkjølelse er noe herk 2 pakk 'sleng' besl. med norr. harki skrap
herkomst
herkomst subst. -enavstamning: være av ringe herkomst | ordenes herkomst e. ty.
herkulesarbeid
herkulesarbeid arbeid som krever stor styrke og utholdenhet til Herkules (gr. Herakles)lat. navn (Hercules)på en halvgud kjent for sin styrke og sine tolv kjempebedrifter
herkuliskherkụlisk adj. -herkuliske (kjempestore) krefter e. lat. avl. av Herkules, se -isk
herlig
herlig adj. -1 prektig strålende: en herlig utsikt | et herlig måltid | hun er et herlig menneske | en herlig (kostelig) historie | et herlig påfunn (som adv.) han er så herlig fordomsfri 2 (mest fam., brukt forsterkende) alt var i den herligste (villeste) uorden | få herlig (grundig) juling mnty. avl. av her fornem, opphøyet
herliggjøre
herliggjøre -elsegi himmelsk makt og glans gjøre delaktig i den himmelske herlighet
herlighetherlighet subst. -en, -er1 det å være herlig fullkommenhet ypperlighet: Herrens herlighet | Salomo i all sin herlighet | alt var herlighet og glede ɔ:problemfritt, 'bare velstand' 2 noe som er herlig: (fam., iron.) hele herligheten (hele stasen) kostet bare 200 kroner | i begynnelsen var veien jevn og fin, men herligheten varte ikke lenge 3 (litt.) rettighet (f. eks. til jakt og fiske) som hører til fast eiendom på landet: en eiendom med tilliggende herligheter se -lig
hermafroditt
hermafrodịtt subst. -en, -ertvekjønnet individ (plante, dyr el. menneske) gr., også som egennavn på et mytisk vesen som var halvt mann, halvt kvinne; avl. av Hermes gudenes sendebud og Aphrodite kjærlighetens gudinne
hermafrodittiskhermafrodịttisk adj. -tvekjønnet se -isk
hermafrodittismehermafrodittịsme subst. -ndet at begge kjønn utvikles hos samme individ tvekjønnethet se -isme
herme
herme Ⅲ v. -et-ingherme etter ape etter, etterligne (særl. for å latterliggjøre el. erte) | han er flink til å herme etter folks tale norr. herma
hermeherme Ⅱ subst. -n, -rfyndord, replikk som ofte siteres (etter en person) avl. av herme III
herme
herme Ⅰ subst. -n, -rfirkantet, frittstående søyle, avsluttet oventil med et hode (som oppr. forestilte guden Hermes) gr.
hermed
hermed adv. (i og) med dette: hermed er vi ferdige | jeg vil ikke hermed ha sagt at … | de hermed forbundne omkostninger
hermelin
hermelin subst. -envinterskinn av røyskatt brukt som pelsverk mhty. dim. av ghty. harmo røyskatt
hermeneutiker
hermeneutiker |-nẹv-|subst. -en, -erepresentant for hermeneutisk (filosofisk) metode
hermeneutikkhermeneutịkk |-nev-|subst. -en1 fortolkningslære 2 (filos.) den forståelsesform, metode som er karakteristisk for åndsvitenskapene (jf. hermeneutisk 2) avl. av gr. hermeneuein fortolke
hermene utiskhermenẹụtisk adj. -1 fortolkende fortolkningsmessig: hermeneutisk forståelse | hermeneutiske teorier 2 hermeneutisk sirkel det at helhets- og delforståelse (syntese og analyse) går hånd i hånd i forståelsen av en tekst, et kunstverk se -isk
hermetikkhermetịkk subst. -enmatvarer som er lagt ned i helt tette beholdere og sterilisert ved oppvarming fr. avl.; ○hermetisk
hermetikkboks
hermetịkkboks tett som en hermetikkboks
hermetiserehermetisẹre v. -te-ingnedlegge hermetisk til hermetisk
hermetiskhermẹtisk adj. -nedlegge matvarer hermetisk | hermetiske (hermetiserte) grønnsaker holde vinduene hermetisk (tett) tillukket | hermetisk musikk musikk på plate el. bånd (jf. boks) e. senlat., avl. av Hermes Trismegistos en gresk egyptisk gud bl. a. for alkymi og for den kunst å lukke kar lufttett til ved magiske segl
heroideheroịde subst. -n, -rfingert brev (især kjærlighetsbrev fra kvinne) som litterær genre e. Ovids diktsamling Heroides, avl. av heros
heroin
heroịn -enel.subst. -etnarkotisk stoff fremstilt av morfin ty.; avl. av heros, pga. stoffets sterkt stimulerende virkning
heroinismeheroinịsme subst. -nse -isme
heroinistheroinịst subst. -en, -erheroinmisbruker se -ist
heroisere
heroisẹre v. -te-inggjøre til gjenstand for heltedyrkelse
heroiskherọisk adj. -1 heltemodig: en heroisk innsats 2 heroisk landskap landskapsmaleri med klippeformasjoner, klassiske bygninger el. ruiner og (i forgrunnen) figurscener avl. av hero(s), se -isk
heroismeheroịsme subst. -nheltemot se -isme
heroldherold |herạ̊ll -ạ̊ld|subst. -en, -er1 (i riddertiden) hoffembetsmann som tjente som offisiell budbringer, ledet turneringer o. l. og hadde særlig kjennskap til våpenskjold (jf. heraldikk) 2 (mest hist.) person som roper ut meddelelser fra øvrigheten utroper talsmann: være en herold for nye ideer; (om moderne forh.) speaker ved f. eks. idrettsstevne ty., gfr., mlat. heraldus; oppr. et germ. ord besl. med navnet Harald
herom
herom adv. mer herom (om dette) i en følgende artikkel | herom tier sagaen, historien
her omkringher omkring adv., se her 1
heros
heros subst. herọen, herọer, herosubst. -en, -er(særl. i oldtidens Hellas) halvgud avdød person som var gjenstand for religiøs dyrkelse (også om moderne forh.) helt gr.
herostratiskherostrạtisk adj. -herostratisk berømmelse berømmelse som er vunnet ved en forkastelig handling | bli herostratisk berømt e. Herostratos som for å bli berømt satte ild på Artemistempelet i Efesos; se -isk
herover
herover adv. 1 hit: kom herover! (fam.) i disse trakter: det er ukjent for folk herover 2 (mest foreld.) herover (over dette) moret de seg kostelig
herpe
herpe v. -et-ing(fam.) herpesere
herpes
herpes subst. -en1 virussykdom med små blærer, især omkring munn og kjønnsorganer, overført vesentlig ved seksuell omgang herpes simplex 2 herpes zoster helvetesild gr. avl. av herpein krype
herpesereherpesẹre v. -te-ing(folk.) skamfere ødelegge visstn. avl. av harpe III
herpå
herpå adv. (litt.) herpå (etter dette) ble det en pause i samtalen
herreherre Ⅱ adv. (fam., brukt etter den, det, de, denne, dette, disse), jf. derre disse herre (elendige) skjemaene svaktbøyd adjektivisk form av her
herreherre Ⅰ subst. -n, -r (foran navn, og (foreld.) foran tittel + navn: herr se bet. 3) 1 (om middelalderforh.) mann av høy verdslig el. geistlig rang adelsmann: rikets herrer –(om moderne forh.) (i tiltale): herre konge! (med tilknytning til bet. 2) (iron.) de høye herrer i departementet | leve herrens glade dager 2 overordnet person: tjene to herrer (e. Matt. 6.24) | (ordtak) som herren er, så blir hans tjenere | skapningens herre (spøkef. om mannen) | være sin egen herre | herre og mester se mester 1 | herren til Bogstad | husets herre familiefaren | føle seg som situasjonens herre | gjøre seg til herre over noe | brannfolkene ble herre over ilden | forhold jeg ikke er herre over | være herre over seg selv kunne beherske seg; jf. feltherre, seierherre 3 mann med kultivert opptreden (høflig betegnelse for) mann i det hele tatt: oppføre seg som en herre | være en herre på byen | det er en herre her ute som vil snakke med Dem | et mosjonsparti for herrer (i høflig tiltale) vil ikke herren sitte ned? | (som innledning til tale) mine damer og herrer! | (oftest spøkef. el. iron.) nå nå, min herre! (foran navn og titler, også fork. hr.) herr Arne Jensen | herr og fru Jensen | herr dirigent! | herr redaktør (mest iron.) de herrer (d'herrer) forfattere, kritikere 4 (i best. sg., med utgangspunkt i bet. 2) Gud (i Det gamle testamente som gjengivelse av Jahve, i Det nye også om Kristus): Herren være med deg! | du skal elske Herren din Gud! | den Herre Jesus Kristus | leve og dø i Herren ɔ:i troen på Gud | Herrens bønn Fadervår | Herrens måltid nattverden | (e. lat. anno Domini) i det Herrens år 1654 | det er mange herrens år siden jeg så ham (mest fam.; brukt forsterkende) et herrens vær et voldsomt uvær | hvor i herrens navn er det blitt av den? | når han på død og liv vil, så la ham da i herrens navn få gjøre det (i utrop) se herregud (i kraftuttr.) se hæern norr. herra, gsaks., eg. komp. av her fornem;jf. herlig
herrebekjentskap
herrebekjentskap hun har mange herrebekjentskaper
herrebesøk
herrebesøk hushjelpen hadde herrebesøk på værelset
herredherred subst. -et, -erherredskommune norr. herað bygd(elag), landsbygd (mots. by I)
herredagherredag (hist.) (i Danmark) møte av rikets stormenn sammen med kongen (i Norge etter opphevelsen av riksrådet) møte av stormenn under forsete av kongelige kommissærer som utferdiget forordninger og utøvet høyeste dømmende myndighet til herre I i bet. [ 1]
herredsagronom
herredsagronom kommunal, agronomutdannet tjenestemann som gir veiledning i landbruksspørsmål og utfører planlegningsarbeid
herredsdommer
herredsdommer dommer i herredsrett, tilsv. byrettsdommer
herredskommune
herredskommune (hist.) landkommune
herredsrett
herredsrett domstol i landdistriktene tilsv. byrett, avløst av tingrett 1.1.2002
herredsskogmester
herredsskogmester skogbruksutdannet tjenestemann som er statens skogoppsyns representant i en kommune
herredsstyre
herredsstyre (hist.) kommunestyre i herredskommune
herredyr
herredyr primat I
herredømmeherredømme subst. -therskerstilling overhøyhet regime: det romerske herredømme ble truet (i forb. med over) ha, vinne herredømme(t) (makten) over noe | miste herredømmet (kontrollen) over seg selv | ha herredømme over språket ɔ:beherske det se -dømme
herreekviperingsforretning
herreekviperingsforretning forretning for herreklær og -nødvendighetsartikler
herrefolk
herrefolk erobrerfolk som etablerer seg som overklasse og holder det overvunne folk i en undertvunget stilling (i nazistisk raseideologi) den nordiske rase slik den var representert i Tyskland: det tyske herrefolk | herrefolket (brukt hånlig, iron. under den 2. verdenskrig)
herregudherregụd interj. (mest fam.) herregud, så dum jeg var! jf. herre I 4
herregård
herregård (mest utenl.) hovedgård større gård med leilendingsbruk under seg eg. 'gård som tilhører en herre' ɔ:en adelsmann
herreklasse
herreklasse (idr.) herre- og kvinneklasse
herrekort
herrekort spillkort med bilde (konge, dame el. knekt) på el. ess
herreløs
herreløs som er uten el. som har ukjent eier: herreløst gods | en herreløs hund
herremann
herremann 1 (hist.) adelsmann stormann eier av herregård 2 (fam., spøkef.) herre 3 mannsperson i sin alm. norr. herramaðr
herremoralherremoral moral som ifølge den tyske filosof Nietzsche er typisk for frie og sterke personligheter (jf. overmenneske, slavemoral)
herremåltid
herremåltid utsøkt, overdådig måltid
herreselskap
herreselskap arrangere herreselskap
herresete
herresete herregård gods 2. ledd sete i bet. 'residens'
herresingle
herresingle |-singel|(i tennis)
herretekke
herretekke evne til å tekkes menn: hun har herretekke
herrnhuter
herrnhuter |-hụtter|subst. -en, -emedlem av en religiøs evangelisk sekt (brødremenigheten) ty.; e. byen Herrnhut i Sachsen, grunnlagt av sektens medlemmer; navnet betyr 'Herrens beskyttelse'
herrnhutiskherrnhutisk |-hụttisk|adj. -den herrnhutiske menighet se -isk
herseherse Ⅰ subst. -n, -r(i tidlig norr. tid) høvding (med et ikke nærmere kjent maktområde) norr. hersir, visstn. avl. av hær
herseherse Ⅱ v. -et-ingmase ståke: læreren herset med elevene for å lære dem noe | herse og kommandere visstn. nty. herschen, sm. ord som herske
hersens
hersens ub. adj. (fam., som uttr. for forakt el. irritasjon) denne hersens selvangivelsen uviss oppr.
herskapherskap subst. -et, -erfamilie, krets i forhold til dens tjenere, oppvartere: piken sa at herskapet var bortreist (spøkef. i vanlig henvendelse) herskapet får unnskylde, men maten er ikke riktig ferdig ennå (foreld. i tiltale) mine herskaper! mnty. avl. av her fornem (jf. herlig, herre); se -skap
herskapeligherskạpelig adj. -bo herskapelig ɔ:fornemt, flott | herskapelig enebolig til salgs se -lig
herske
herske v. -et-ing1 styre regjere: herske over et land | være skapt til å herske | de herskende samfunnsklasser 2 være dominerende råde finnes: det hersket stillhet i forsamlingen | det hersker enighet om det vesentlige | det hersker ennå overtro på mange områder | den herskende (rådende, alminnelige) oppfatning går ut på at … mnty.; besl. med herre; eg. 'ha en herres myndighet'
herskerhersker subst. -en, -estyrer regent: være hersker over et folk avl. av herske
herskerinneherskerịnne subst. -n, -rkvinnelig hersker se -inne
herskesyk
herskesyk maktsyk
herstedshersteds adv. litt., spøkef.; jf. derstedspå dette sted her
hertil
hertil adv. hertil (i tillegg til dette) kommer reiseutgifter
her til landsher til lands adv. se her 1
hertughertug subst. -en, -erfyrste som regjerer over en landsdel (i en del land) adelsmann av høyeste rang norr. hertogi, mnty.; 1. ledd sm. ord som hær; eg. 'hærfører'
hertugdømmehertugdømme subst. -t, -rlandområde styrt av en hertug se -dømme
hertugelighertugelig |el. -tụgelig|adj. -ha hertugelig makt se -lig
hertuginnehertugịnne subst. -n, -rhertugs gemalinne se -inne
hertz
hertz subst. en, -, (symbol Hz) enhet for frekvens (= 1 svingning pr. sekund) e. de ty. fysiker Heinrich Hertz 1857–94
heruler
herụler subst. -en, -emedlem av en germansk stamme i folkevandringstiden
herunderherunder adv. (i eldre gravskrifter) herunder hviler N.N. (litt.) det ble ført forhandlinger, og herunder (mens de foregikk, i løpet av dem) viste det seg at … | den økonomiske politikk, herunder (deri innbefattet (som underpunkt)) lønnspolitikken (jf. derunder)
herutover
herutover adv. (foreld.) herutover (ut over dette (som alt er nevnt)) kan jeg ikke gi nærmere opplysninger
herved
herved adv. herved (med dette, hermed) anses saken som utdebattert | jeg har herved den glede å meddele at … | vi ber, anmoder, søker herved om … (foreld.) herved (ved dette) er intet å gjøre
herværende
herværende adj. en herværende avis (en avis her på stedet) har uttalt at …
hes
hes adj. -t(om stemme(klang)) ru anstrengt hviskende usonor: en hes stemme | hviske hest (om person) være hes på grunn av forkjølelse | skrike seg hes besl. med norr. háss hes
heseblesende
heseblesende adj. andpusten: komme heseblesende i siste øyeblikk | et heseblesende (oppjaget) tempo heseblesende (overivrig (og korttenkt)) argumentasjon | være heseblesende (svært ivrig) opptatt av en sak da.; visstn. omdannet av hæse og blæse (foreld. hæse puste, snappe etter været, og blæse puste)
heshetheshet subst. -enlide av heshet se -het
hesje
hesje Ⅱ v. -et-inghenge høy, korn på hesje
hesje
hesje Ⅰ -nel.subst. hesja, -rrekke av staur forbundet med ståltråd til å tørke høy, korn e. l. på muligens av norr. hes pl. hesjar dreielig tapp el. nagle
hesjegolv
hesjegolv mellomrom mellom hesjestaurer el. -tråder
hesligheslig |hess-|adj. -avskyelig stygg frastøtende: en heslig last | et heslig syn ty. avl. av Hass hat, se -lig
hespe
hespe Ⅰ subst. -n, -rtrådbunt dukke av opphespet garn norr. hespa
hespe
hespe Ⅱ v. -et-ingvinde garn el. tråd opp i bunter (hesper)
hespelhespel subst. -en, hesplerhespe (I) avl. av hespe I
hesperide
hesperịde subst. -n, -r(især i pl.) (i gr. mytol.) nattens døtre som holdt til på en øy lengst mot vest hvor de sammen med en drage voktet de gylne epler gr.
hespethespet, hespeteadj. -ete(fam.) løst og sjusket påkledd avl. av hespe I el.hespe II
hespetrehespetre apparat hvor spunnet tråd fra en snelle vindes til hesper jf. garnvinde(fam., brukt nedsett. om vrang (og stygg) kvinne) et gammelt hespetre
hesplehesple v. -et-inghespe (II) avl. av hespel
hessess
hessess subst. -en, -er(mus.) tonen h senket ett trinn bess
hesthest subst. -en, -er1 dyr i slekten Equus (oftest Equus caballus, jf. esel, sebra): arabisk, engelsk, islandsk hest | kjøre med hest og vogn | sitte til hest | bli kastet av hesten | være sterk som en hest | arbeide, slite, spise som en hest; jf. lesehest, pugghest | ikke ti ville hester skal greie å få meg med | (fam.) det lukter hest ɔ:svette | – (i veddeløp) satse på feil hest (også overf.: feil person, noe som viser seg å mislykkes e. l.) bondens hest se bonde 1 | bruke apostlenes hester gå til fots | sette seg på sin høye hest opptre hovent og overlegent | ri (på) to hester hevde to meninger, drive dobbelt spill | den vingede hest pegasus 2 noe som minner om en hest, særl. gymnastikkapparat til å hoppe over; trojansk hest se trojansk (i sjakk) springer 3 hestekraft: en 60 hesters motor norr. hestr,besl. med hingst
hesteansikt
hesteansikt langt, smalt og benet ansikt
hestearbeid
hestearbeid stort og anstrengende arbeid fryktelig slit
hestebrems
hestebrems brems hvis larver utvikles i tarmkanalen hos hestedyr
hestebønne
hestebønne planten Vicia faba (Faba vulgaris), dyrket som mat- og fôrplante
hestedrosje
hestedrosje (hist.) hest og vogn til betalt personbefordring
hestedum
hestedum (fam.) svært dum: det var hestedumt av meg
hestehage
hestehage havnehage for hester
hestehale
hestehale 1 hale på hest 2 (om frisyre) hår som er samlet med strikk el. bånd på bakhodet og henger løst ned 3 vannplanten Hippuris vulgaris
hestehandel
hestehandel handel med hester de politiske partier gjorde en hestehandel ɔ:en avtale der partene oppgav vesentlige ønskemål for å få avtalen i stand
hestehandle
hestehandle partiene hestehandlet for å komme frem til en løsning
hestehavre
hestehavre gressplanten Arrhenatherum elatius
hestehode
hestehode (om hest i veddeløp) være et hestehode (et hestehodes lengde) foran neste hest på dette området ligger vi et hestehode foran våre naboland
hestehov
hestehov Ⅱ subst. -en, -erkurvplanten Tussilago farfara med hestehovformede blad
hestehov
hestehov Ⅰ subst. -en, -erhests hov (med tanke på forestillingen om at fandens ene fot har hestehovsform) stikke (heste)hoven frem vise sitt sanne (ubehagelige) vesen
hestehår
hestehår hestetagl
hestekamp
hestekamp (hist.) kamp mellom to hingster som folkeforlystelse
hestekar
hestekar hesteekspert: en kjent gårdbruker og hestekar
hestekastanje
hestekastanje treet Aesculus hippocastanum av hestekastanjefamilien frø av dette treet
hestekraft
hestekraft 1 utføre et arbeid med hestekraft 2 teknisk enhet for effekt (symbol hk; 1 hk = 75 kilopondmeter pr. sekund = 736 watt): motoren yter 100 hestekrefter | en 100 hestekrefters motor | indikerte og effektive hestekrefter bet. 2e. eng.
hestekur
hestekur hardhendt, voldsom behandling av sykdom drastisk(e) tiltak for å rette opp et misforhold, en 'sykdom': landets økonomi trenger en hestekur e. ty., eg. 'kur for en syk hest'
hestelengde
hestelengde (i hesteveddeløp) vinne med en knapp hestelengde
hestepære
hestepære hestelort
hesterygg
hesterygg dra av gårde på hesteryggen ɔ:til hest, ridende
hestesko
hestesko 1 beslag til å beskytte hovene på hesten med: en gang hestesko | en hestesko over døren bringer lykke 2 noe (felt, plass, trasé) som ligner en hestesko, f. eks. svingplass på sletta i hoppbakke
hesteskoform
hesteskoform U-form: et bord i hesteskoform
hesteskomagnet
hesteskomagnet magnet med hesteskoform
hesteslipp
hesteslipp, -sleppsubst. -et, -slipping av (avls)hester på sommerbeite
hestesport
hestesport ride- og travsport
hestespreng
hestespreng subst. -en, -erbregnen Cryptogramma crispa
hestetagl
hestetagl hår av hestens hale og man
hestevandring
hestevandring innretning hvor en hest ved å gå i sirkelbane overfører sin trekkraft til en arbeidsmaskin (især treskemaskin)
hethet adj. -t1 meget varm brennende: en het sommerdag | være gloende het i kinnene (i eder) hvor i he(i)teste (helvete) er han? bli het om ørene ɔ:opphisset, harm | gjøre en helvete hett se helvete | få det hett ɔ:meget vanskelig 2 (om temperament el. følelse) heftig inderlig: hete ønsker | hett blod lidenskapelig el. heftig temperament (om handling e. l.) som gir uttrykk for varme følelser: hete kjærtegn | striden er på sitt heteste | en het (opphisset) diskusjon (om person) (erotisk) lidenskapelig norr. heitr
hetehete Ⅰ subst. -n1 sterk varme: heten fikk luften til å dirre | bære dagens byrde og hete (jf. Matt. 20.12) 2 sterk iver, opphisselse: i kampens hete norr. hiti,besl. med het
hetehete Ⅱ v. -et-(n)ingvarme II (mest i forb.) hete opp | solen hetet opp berget (se opphete) norr. heita; avl. av het
hete
hete Ⅲ hetel.subst. hette, hett1 ha som navn: hun heter Else | det er så sant som jeg heter N.N. | han fikk oppnavnet Doffen, og det ble han hetende blant kameratene | hun heter (er oppkalt) etter moren –benevnes kalles: han interesserer seg for alt som heter kunst | jeg har ikke smakt det som heter (noe som kan kalles) mat i hele dag | det er ikke noe som heter å ikke ville jeg vil ikke akseptere at du ikke vil | det er ikke lenger noe som heter høflighet høflighet finnes ikke lenger | 'hund' heter 'dog' på engelsk | det heter ikke 'epedimi', men 'epidemi' 2 (upersonlig, ved sitering) 'grå er all teori', som det heter hos Goethe | det heter for et gammelt ord at frende er frende verst | det heter seg (det forlyder, man sier) at han er blitt syk norr. heita
heteanfall
heteanfall anfall av forhøyet kroppsvarme (især pga. sykdom)
hetebølge
hetebølge 1 meget varmt vær: hetebølgen varte fem dager 2 heteanfall
hetero
hetero Ⅱ pred. adj. (fam.) heterofil
heterohetero Ⅰ subst. -en, -er(fam.) heterofil person (t. forskj. fra homo I)
hetero-hetero- forskjellig uensartet (mots. homo-) gr. heteros annen
heterodoksheterodọks adj. -tannerledes troende (mots. ortodoks) 2. ledd av gr. doksa mening
heterodoksiheterodoksịsubst. -enavvikelse fra den autoriserte tro kjetteri (mots. ortodoksi)
heterofilheterofịl adj. -theteroseksuell se fil-
heterofiliheterofilịsubst. -ense -fili
heterogam
heterogạm adj. -t(om plante) som har blomster av forskjellig kjønn
heterogenheterogẹn adj. -t(især om struktur) uensartet: heterogene bestanddeler | en heterogen gruppe (mots. homogen) om 2. ledd se gen
heterogenisere
heterogenisẹre v. -te-inggjøre heterogen
heterogoni
heterogonịsubst. -engenerasjonsveksel 2. ledd av gr. gone fødsel, avkom
heterokarp
heterokạrp adj. -t(om vekst) preget av heterokarpi
heterokarpi
heterokarpịsubst. -endet at en vekst bærer frukter av helt forskjellig utseende 2. ledd av gr. karpos frukt
heteroklise
heteroklịse subst. -navvik fra regel (f. eks. i grammatikk) 2. ledd av gr. klinein bøye
heteroklitiskheteroklịtisk adj. -se -isk
heterologheterolọg adj. -tuensartet se -log
heteromorf
heteromọrf adj. -tannerledes formet 2. ledd av gr. morphe form
heteroplastikk
heteroplastịkk subst. -enoperativ erstatning av vevsdel med kunstig materiale
heteroseksuellheteroseksuell med kjønnsdrift rettet mot det annet kjønn (mots. homoseksuell)
heterotrof
heterotrọf adj. -t(om organisme) som trenger organiske næringsstoffer 2. ledd av gr. trophos nærende
heterozygot
heterozygọt adj. -(om celle, organisme) som har ulike gener i samme genpar 2. ledd av gr. zygotos spent
heterozygote
heterozygọte subst. -n, -rslik organisme
heterozygotiskheterozygọtisk adj. -se -isk
heteslagheteslag anfall av bevisstløshet som kan opptre under sterk varme til hete I
hetetokt
hetetokt subst. -en, -erheteanfall
hetman
hetman subst. -en, -er (hist.) 1 kosakkhøvding 2 øverstkommanderende i den polske hær fra 1500- til 1700-tallet russ., oppr. ty. Hauptmann kaptein
hetne
hetne v. -et-ingbli het
hets
hets subst. -enondsinnet og usaklig agitasjon (mot noen) offentlig personforfølgelse opphisselseskampanje: drive hets mot en | bli utsatt for hets ty. avl. av hetzen jage, forfølge
hetse
hetse v. -et-ing(fam.) drive hets (mot) bli hetset
hettehette subst. -n, -r1 hodeplagg som omslutter hele hodet og ofte er fastsydd i annet plagg: en regnkappe med hette (sl.) få hetta plutselig bli nervøs for noe, få panikk 2 noe som minner om slikt hodeplagg, f. eks. i sms. som røyk-, skodde-, feng-, knall- avl. av hatt
hettemåke
hettemåke, -måsemåken Larus ridibundus, som i sommerdrakt er kjennetegnet av sitt sortbrune hode
hettitt
hettịtt subst. -en, -erperson av et folk som især i 2. årtusen f.Kr. dannet rike i (det østlige) Lilleasia ty. hethiter; e. hebr. hittim
hettittiskhettịttisk Ⅰ -enel.subst. et indoeuropeisk språk talt av hettittene substantivering av hettittisk II
hettittiskhettịttisk Ⅱ adj. -som angår hettittene se -isk
hetvin
hetvin vin med 14–21 % alkoholinnhold (f. eks. portvin, sherry, madeira) sterkvin
hetære
hetæ̣re subst. -n, -r (hist.) 1 prostituert, som oftest intellektuelt høytstående kvinne, i det gamle Hellas 2 (i pl.) rytterlivvakt i den makedonske hær i bet. 1 av gr. hetaira, 'venninne'; i bet. 2 av gr. pl. hetairoi, 'ledsagere, kamerater'
hetæri
hetærịsubst. -et(hist.) hemmelig klubbvesen
hetæriskhetæ̣risk adj. -til hetære; se -isk
hetærismehetærịsme subst. -nsamlivsform(er) med løs kjønnsmoral se -isme
heureka
heurẹka |hev-|interj. (litt.) utbrudd når man har løst et vanskelig problem gr. 'jeg har funnet det', av heuriskein finne; tillagt Arkimedes
heuristikk
heuristịkk subst. -enheuristisk metode
heuristiskheurịstisk adj. -heuristisk metode læremetode som leder eleven til selv å finne ut læresetningene se -isk
hevarm
hevarm løftearm vektstang
hevbarhevbar adj. -tse -bar
hevdhevd Ⅱ -a(dial.) gjødsel sm. ord som hevd I 2
hevdhevd Ⅰ subst. -en1 (eiendoms)rett grunnet på upåtalt utøvelse gjennom lengre tid: få, ha, vinne hevd på en eiendom, rettighet | bli eier av noe gjennom hevd anerkjennelse av noe på grunnlag av tradisjonen: talemåten har fått, vunnet hevd i språket 2 (i forb.) holde i hevd holde ved like, beskytte | holde en skikk i hevd | jorden er i god hevd ɔ:i god stand, veldyrket | bringe nydyrket land i hevd avl. av ha II; i bet. [ 2 via] dial. adj.hæv eg. 'som er verdt å ha'
hevdehevde v. -et-ingel. -else1 få, gjøre krav på ved hevd: hevde odel 2 gjøre seg til talsmann for gjøre gjeldende påstå: hevde et standpunkt | saksøkte hevdet at han hadde handlet (hevdet å ha handlet) i god tro 3 opprettholde håndheve: hevde sin ære | hevde sin plass, stilling (også:) gjøre fyldest for seg (refl.) gjøre seg gjeldende (i kappestrid): hevde seg i en diskusjon | de norske løperne hevdet seg godt avl. av hevd I
hevderhevder subst. -en, -e1 (jur.) person som utøver eiendoms- og bruksrett som danner grunnlag for hevd 2 være en hevder av (en talsmann for) rett og rettferdighet avl. av hevde
hevdsrett
hevdsrett rett vunnet ved hevd
hevdstid
hevdstid den tid en rettighetsutøvelse må ha foregått i om den skal gi grunnlag for hevd
hevdvunnen
hevdvunnen subst. -vunnet, -vunnesom man har vunnet hevd på: en hevdvunnen rettighet som har vunnet hevd, er blitt gjengs: hevdvunnen praksis
heveheve v. -et-(n)ing(se også hevelse, hevning)1 løfte (til en høyere posisjon): heve glasset (for å utbringe en skål) | (om dirigent) heve taktstokken | på tå hev! (gymnastikk-kommando) se også tå 1 (refl.) landet har hevet seg siden istiden | deigen hever seg bringe opp (i normal posisjon): heve et sunket fartøy | heve blikket | heve brynene (i forbauselse) | med hevede bryn | han kunne forlate rettssalen med hevet (vanligere: løftet) hode (etter å ha blitt frikjent, ha fått oppreisning) 2 bringe opp på et høyere plan: heve det åndelige nivå | et godt maleri kan heve et interiør | heve en til skyene lovprise en | heve seg over noe ikke ta seg nær av noe | føle seg, være hevet over noe | være hevet over mistanke være for hederlig til å kunne mistenkes | det er hevet over (enhver) tvil at … –gjøre sterkere: heve stemmen tale høyere | ikke en medlidende røst hevet seg ɔ:lot seg høre | det har hevet seg røster for å restaurere bygningen noen har tatt til orde for det 3 (visstn. e. ty. heben, fr. lever) få utbetalt: heve trygd | han arbeider ikke, han bare hever lønn | heve penger på en konto | heve penger i banken få utbetalt (et papirs) pålydende beløp: sjekken kan heves i alle norske banker 4 bringe til opphør (jf. oppheve): heve en beleiring, blokade, avtale, forlovelse | heve fortryllelsen, trolldommen | heve en sak ɔ:stanse den rettslige behandling av den | heve taffelet avslutte (fest)måltidet (muligens eg. om eldre forh. da bordet ble tatt bort (bordplaten svingt opp mot veggen) etter måltidet) | møtet er hevet ɔ:slutt norr. hefja
hevedør
hevedør dør som må heves før den kan åpnes
hevelse
hevelse subst. -n, -r1 (om deig) det å heve seg: det er liten hevelse i deigen 2 opphovning på kroppen: hevelsen gikk ned etter to dager opphovnet sted: ha en hevelse i pannen
heverthevert subst. -en, -erredskap til å ta ut en mindre mengde væske med fra en beholder (stikkhevert, pipette)el. til å overføre væske med fra en beholder til en annen (vinkelhevert) nty. hever; avl. av heve
hevle
hevle v. -et-ing(dial., mest refl.) stanse holde inne: jeg ville til å si det, men hevlet meg norr. hefla minske seil; besl. med heve
hevnhevn subst. -engjengjeldelse for skadehandling, krenkelse: tørste etter, pønske på hevn | hevnen er søt | en blodig, grusom hevn | få hevn over sine fiender | ta hevn for en fornærmelse | (litt.) hevnens time er kommet norr. hefnd; avl. av hevne
hevnakt
hevnakt handling foretatt for å skaffe hevn: politiet antok at hærverket var en hevnakt
hevne
hevne v. -et-ingskaffe hevn over: alle i ætten var forpliktet til å hevne den drepte (refl.) hevne seg på en ramme en med hevn | han gjorde det, sa det for å hevne seg ta hevn for: hevne en urett (upersonlig, refl.) det hevner (straffer) seg å lyve norr. hefna
hevnerhevner subst. -en, -eperson som tar hevn, utfører hevnhandling: bli hjemsøkt av den dreptes hevnere | en hevner av urett avl. av hevne
hevngjerrighevngjerrig begjærlig etter hevn jf. gjerrig 2
hevninghevning subst. -en, -er1 det å heve (seg): sette deig til hevning | armhevninger 2 forhøyning: hevninger og senkninger i terrenget 3 (metr.) trykksterk stavelse vbsubst. til heve
hevnlyst
hevnlyst hans motiver var diktert av ren hevnlyst
hevntanker
hevntanker gå i hevntanker
hexa-
hexa- se heksa-