H
H, hsubst. h-en, h-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 note, tone: H-dur | h-moll 4 (som fork.) H symbol for magnetisk feltstyrke, (på værkart) symbol for høytrykk H symbol for henry 4H motto for en landbruksfaglig og kulturelt preget ungdomsbevegelse, hvis formål det er å utvikle klart Hode, varmt Hjerte, flinke Hender og god Helse | h hekto-, internasjonalt symbol for time (lat. hora) | kWh kilo-watt-time | klokken h tidspunkt da noe planlagt (f. eks. militært angrep) skal settes i gang
ha
ha Ⅰ symbol for hektar
haha Ⅲ interj. 1 i eldre poet. stil, i lidenskapelig følelsesutbrudd; jf. ha-stemt ha, hvilken reddsom natt! 2 (brukt gjentatt, som gjengivelse av latter) haha, jeg må le! 3 (fra svarordet jaha) bare si ja og ha til noe ikke uttale seg bestemt norr. há; lydord
ha
ha Ⅱ -dde, v. -tthasA (i alm. bruk) 1 (med grunnbet. 'eie, besitte') ha eget hus | den som bare hadde en ny bil! | frata en alt hva han eier og har | ha noe å leve av | ha del i noe | ha gode eksamener | 'skal det være mer kaffe?' 'takk, jeg har' (med angitt opphav) disse møblene har jeg etter min onkel | jeg har opplysningen fra en sikker kilde –være forsynt, utstyrt med: værelset har to vinduer | ha god smak | ha gode nerver | ha et godt øye til en –være utsatt for, befengt med: ha feber | ha vondt i halsen – (med personlig obj.) ha mange barn | ha gjester på besøk | ha noen å rådføre seg med | ha en til lærer | nå har jeg deg! ɔ:har jeg fått fatt på deg – (med abstrakt obj. og svekket bet. av besittelse, se også bet. 5) 'hvor var jeg nå? jo, nå har jeg det!' | året har 52 uker | ha anledning, tid til noe | ha rett, makt til noe | ha stor erfaring | ha lite å fare med | det har ingen hast | forslaget har sin interesse | det har ingen ting å bety | skikken har sin opprinnelse langt tilbake 2 (med ord for følelser e. l. som obj.) huse nære vise: ha aktelse for en | ha interesse for noe | ha lyst til noe | ha barmhjertighet, tålmodighet med en | ha noe for skikk 3 (om inntredende tilstand) få nyte: her har du pengene! (etter modalt hjelpevb.) vil du ha (ønsker du) en kopp kaffe til? | jeg skal hjem og ha meg en matbit | det er av sine egne man skal ha det | jeg vil ikke ha (finne meg i) noe tull | takk skal du ha! | hun ville ikke ha (gifte seg med) ham | hvor mye skal du ha (forlanger du) for sykkelen? 4 (jf. bet. A 6 samt C) lede bringe få: han ville ha barna frem i verden | en teskje salt has (opp)i | det var dit jeg ville ha ham det var dette jeg ville få ham til å forstå (innstille seg på) | jeg vil gjerne ha deg til å gjøre det | jeg skal ha en pakke av gårde med toget | ha bud etter en 5 (i uttr. som betegner at forholdene el. omstendighetene er slik el. slik) hvordan har dere det? (i avskjedshilsen) ha det bra! | (mer fam.) ha det! | ha det (bra) så lenge! | ha en god dag! | ha det travelt | nå kan du ha det så godt nå er du i den uheldige stilling du selv har brakt deg i | han vil ha det til (påstår) at jeg tar feil | han har det med (har for vane) å kremte før han snakker | motoren har det med å fuske i kaldt vær (folk.) han har det på det at … ɔ:mener, har den fikse idé at … | ha lett, vanskelig for å gjøre noe – (i uttr. for vær, årstid, dato e. l.) de hadde storm på turen | nå har vi snart vår igjen | hvilken dato har vi i dag? | ha gode dager – (i uttr. for avstand) ha ti minutters vei å gå | ha langt til skolen (refl.) hvordan har det seg (henger det sammen) at du skal reise alt nå? | det hadde seg slik at … 6 (med lokal adverbiell bestemmelse) de hadde fjellet rett i nord | ha ost på maten | ha penger i banken | ha hendene i lommen | ha mange jern i ilden | ha et ord med i laget | ha øynene med seg | ha noe i sinne | her har du meg! her er jeg | man vet aldri hvor man har ham han er uberegnelig | der har vi det! slik er det, nå hørte vi det, nå viste det seg på nytt (med pres. pt. som bestemmelse til obj.) ha et brev liggende foran seg | ha sin voksne sønn gående hjemme | ha noe utestående med en 7 (med adjektivisk objektspredikativ el. adverbiell bestemmelse som angir beskaffenhet e. l.) ha hodet fullt av ideer | ha en time ledig | ha noe under arbeid | ha noe til salgs | ha en kjær (med perf. pt. som objektspredikativ) ha bordet dekket | ha noe unnagjort | ha en mistenkt, unnskyldt | jeg vil ha ham straffet 8 være pliktig til skulle: du har å lystre | ha andre ting å tenke på | ha mye å gjøre (med svekket bet. av nødvendighet) ha noe å utsette på en | hvem har vi å takke for dette? 9 være pålagt å utføre: ha noe i lekse | vi har mange regnestykker til i morgen være sysselsatt med: ha vakt | ha time | i neste time skal vi ha geografi | ha selskap B (som hjelpevb. i sammensatte tider) 'har du gjort leksene dine?' 'ja det har jeg' | dette hadde jeg aldri drømt om | du kunne iallfall (ha) forsøkt | du kunne (ha) blitt drept! | han er (har) kommet C (med adv. el. (trykksterk)prep.) 1 av den slags oppførsel vil jeg ikke ha noe av ɔ:ikke finne meg i 2 for ha fremtiden for seg | argumentet har lite for seg ɔ:har liten verdi | jeg har det for meg (det forekommer meg) at jeg har lest det et sted 3 fore har du noe fore i kveld? 4 i ha i litt mel | jeg har det i meg (kan ikke komme fra) at man må spare 5 igjen ikke ha lenge igjen ɔ:å leve | det har man (igjen) for sin hjelpsomhet! | (fam.) det skal du ha igjen! ɔ:få unngjelde for 6 imot ha noe imot en | ha opinionen imot seg 7 inne han har rollen inne ɔ:har lært, innøvet den (slik at finpussingen kan begynne) | (idr.) ha formen inne | han hadde høyden inne, men rev i nedspranget 8 med regjeringen hadde hele folket med seg | jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre | dette har ikke du noe med 9 mot (jf. ha imot) ha stemningen, utseendet mot seg 10 oppe kommunestyret har saken oppe (til behandling) nå 11 på politiet hadde ikke noe på ham | ryktet har ikke noe på seg ɔ:er ubegrunnet 12 unna, vekk ha deg vekk! norr. hafa
habanera
habanera |avanẹra|subst. -en, -ercubansk dans i todelt takt, med synkopert el. punktert rytme musikk til slik dans avl. av Habana Havanna
habengut
habengut subst. -etpersons rørlige eiendeler: de solgte alt sitt habengut og dro av sted ty. Hab und Gut, av Habe eiendom og Gut gods
habilhabịl adj. -t1 (temmelig) dyktig akseptabel: en habil vitenskapsmann, skiløper | en habil prestasjon 2 det motsatte av inhabil fr., lat. 'bekvem, passende, dugelig'
habilitasjonhabilitasjọn subst. -en, -er(om ty. forh.) det å habilitere seg vbsubst. til habilitere
habiliterehabilitẹre v. -te-ing1 dyktiggjøre: habilitering av handicappede (jf. rehabilitere) 2 (refl., om ty. forh.) erverve seg rett til å holde forelesninger på et universitet ved offentlig å forsvare en vitenskapelig avhandling mlat. avl.; ○habil
habilitethabilitẹt subst. -en1 dugelighet kompetanse 2 det å være habil 2 ty., lat. avl.; ○habil
habitat
habitạt subst. -et, -er1 art boligkompleks 2 dyrearts (karakteristiske) tilholdssted biotop 3 dykkerklokkelignende kammer til bruk ved undervannsarbeider avl. av lat. habitare oppholde seg
habitthabịtt subst. -en, -er(mest spøkef.) klesdrakt antrekk: du kan da ikke gå i den habitten! fr., sm. ord som habitus
habituellhabituẹll adj. -eltvanlig sedvanemessig stadig fr. avl. av habitude sedvane, besl. med habitus
habitus
habitus subst. -enpersons preg, beskaffenhet: ens åndelige og moralske habitus lat. 'vesen, beskaffenhet'
habsburger
habsburger subst. -en, -emedlem av det tyske fyrstehus Habsburg e. borgen Habsburg i Sveits
habsburgskhabsburgsk adj. -se -sk
hacek
hacek |hatsjek|subst. -en, -ertegnet ˇ, som i visse (slaviske) språk viser palatalisering tsjekkisk dim. av hák hake
hachis
hachis |asjị|subst. -enrett av hakket kjøtt o. a. i krydret saus fr. avl. av hacher hakke
hacienda
haciẹnda subst. -en, -erstor landeiendom (især i Syd-Amerika) sp., av lat. facienda pl. av faciendum (det) som skal gjøres
hackehacke |hække|-etdrive hacking eng. 'hakke' II
hackerhacker |hækˋker|subst. -en, -e1 dataentusiast med lidenskap for programmering og problemløsning 2 datasnok cracker
hacking
hacking |hækˋking|-endatasnoking
hadelendinghadelending subst. -en, -erperson fra Hadeland se -ing 2
haffhaff subst. -en, -ergrunn strandsjø (lagune) på Østersjøens sydkyst ty.; sm. ord som hav
hafnium
hafnium subst. -etmetallisk grunnstoff (symbol Hf) avl. av Hafnia det lat. navn på København
hagehage subst. -n, -r1 inngjerdet stykke beitemark: havnehage 2 stykke beplantet, oftest inngjerdet jord ved bolighus: et hus med ¹/₂ mål hage | arbeide i hagen (i sms.) blomster-, frukt-, kjøkken- o. l. | Edens hage se eden 3 anlegg hvor det vises planter el. dyr i naturlig tilstand: botanisk hage | zoologisk hage (i sms.) dyre- norr. hagi
hagearkitekt
hagearkitekt landskapsarkitekt som især arbeider med hage- og parkanlegg
hagebruk
hagebruk subst. -etdyrking av hagevekster (grønnsaker, frukt, bær) i hage og på åker
hagebrukskandidat
hagebrukskandidat person med høyskoleutdannelse i hagebruk cand. hort.
hageby
hageby byområde regulert og bebygget slik at det får et landlig preg e. eng. garden city; innført ca. 1900
hageert
hageert urten Pisum sativum (med flere kulturformer, f. eks. sukkerert)
hagekoloni
hagekoloni kolonihage
hagesanger
hagesanger fuglen Sylvia borin i sangerfamilien
hagesnegl
hagesnegl den landboende snegl Capaea hortensis
hagestue
hagestue værelse (i første etasje) som vender mot hagen og har dør ut til den
hagiografhagiogrạf subst. -en, -erforfatter av hagiografi se -graf
hagiografi
hagiografịsubst. -en, -erhelgenbiografi gr., av hagios hellig og -grafi
hagiografiskhagiogrạfisk adj. -se -isk
hagl
hagl subst. -et, -1 nedbør i form av små iskorn: regnet gikk over til hagl | så tett som hagl et hagl av skjellsord, vittigheter 2 iskorn som slik nedbør består av: hagl så store som dueegg 3 (enhver av) de inntil 4 mm store blykulene i geværladning (haglpatron): skyte med hagl | fuglen hadde et par hagl i seg | (koll.) all haglen norr. hagl
hagle
hagle Ⅰ -nel.subst. hagla, -r(fam.) haglgevær
haglehagle Ⅱ v. -et-ingdet hagler ute det kommer nedbør i form av hagl slagene haglet over ham | det haglet med skjellsord avl. av hagl
haglpatron
haglpatron jaktpatron med haglladning
hagtorn
hagtorn subst. -en, -erbusk el. lite tre i slekten Crataegus i rosefamilien norr. hagþorn; 1. ledd besl. med hage i bet 'hegn, gjerde'
haihai subst. -en, -er1 fisk i en hovedgruppe av bruskfisk med gjeller på siden av hodet og med munnen på undersiden 2 (mest i sms.) grisk, hensynsløs person: børs-, hus- nederl. haai; eg. fra nordisk, sm. ord som hå I
haik
haik subst. -en, -er1 haiking: få haik med en bil 2 (lang, strabasiøs) speidertur med overnatting ute eng.
haike
haike v. -et-ing1 (reise på den måten at man får) sitte på med bil(er) som man gjør tegn til på veien: haike til Italia | han haiket, fikk haike med en trailer 2 (om speider) være på haik 2 eng.
haikerhaiker subst. -en, -een som haiker til haike
haiku
haiku subst. -en, -er1 japansk diktform (3 linjer med i alt 17 rytmiske enheter) 2 dikt i slik form japansk
haitianerhaitianer |ha-itiạner|subst. -en, -einnbygger av, person fra Haiti se -aner
haitianskhaitiạnsk adj. -se -sk
hakapik
hakapik subst. -en, -er(dial., fangstspr.) hakepigg
hakehake Ⅲ v. -et-ing1 kroken haket seg fast i treverket hake seg fast i en være pågående overfor en 2 (kontrollere ved å) avmerke med haker i marg e. l.: hake av noe avl. av hake I
hakehake Ⅱ subst. -n, -ransiktets nederste del: en kraftig, vek, fremspringende hake særl. nordisk ord besl. med hake I;norr.haka
hake
hake Ⅰ subst. -n, -r1 fremspringende del (på redskap): kroken var forsynt med haker uheldig omstendighet: forslaget har bare den hake ved seg at …; (mest i sms.) redskap forsynt med slikt fremspring: båts- 2 v-formet skrivetegn: sette haker i margen fellesgerm.;norr. Haki (personnavn)
hakebørse
hakebørse gammelt håndskytevåpen hvor en hake ble støttet på fast underlag for å ta rekylen
hakekors
hakekors kors med vinkelbøyde armer, i eldre tid brukt som hellig tegn, i nyere tid som nazisymbol svastika
hakelaks
hakelaks hanlaks i forplantningstiden da den har forlenget, oppoverbøyd underkjeve
hakeparentes
hakeparentes parentes av rette, vinkelbøyde streker
hakepigg
hakepigg redskap i form av pigg på skaft, især brukt i selfangst selhakke
hakeslepp
hakeslepp, hakeslipp-en(folk.) få hakeslepp plutselig bli stående og måpe (gape), bli voldsomt overrasket
hakkhakk Ⅰ subst. -et, -1 merke etter hakking skår innsnitt: skjære et hakk i noe | det var et stygt hakk i bordplaten | hakk i platen ɔ:grammofonplaten (også overf. fam., sl.) om mekaniske gjentagelser av påstand e. l. smule grann: det er et, adskillige, flere, noen hakk bedre | prisen på agurker er gått et hakk (noe) opp | ligge et hakk (fam., hakket) over, under, foran, etter 2 noe som er hakket opp i småstykker: egge-, einer- vbsubst. til hakke II
hakk
hakk Ⅱ (bare i uttr.) hakk i hæl like etter, helt innpå | følge, ligge, komme hakk i hæl nty. hacke hæl
hakkehakke Ⅰ subst. -n, -rhånd- el. maskinredskap til å bearbeide jorden (grunnen) med (n)ty. avl.; ○hakke II
hakkehakke Ⅱ v. -et-ing(se også hakkende)1 slå, hugge gjentatte ganger (med et skarpt redskap): hakke med kniven i bordet | hakke hull på isen | hakke frem, hakke løs noe av jorden | hakke tenner | han kan hakke litt på skrivemaskin (om fugl) hugge, støte med nebbet: spurven hakker på ruten han hakker (småskjenner) stadig på dem –gi fra seg lyd, tale støtvis: motoren hakker | taleren hakket og stammet (om bevegelse i rykk) vi ble stående og hakke i bilkø 2 dele i småbiter: hakke persille | hakke noe i stykker | hakket kjøtt | (folk.) hakka møkk se møkk I 1 3 utføre en viss type hekling mnty., besl. med hake I
hakkebrett
hakkebrett 1 brett til å hakke matvarer på 2 gammel type strengeinstrument som anslås med to hammere (spøkef.) gammelt og dårlig piano bet. 2 fra nty.
hakkebruk
hakkebruk primitivt åkerbruk hvor jorden vesentlig bearbeides med hakke e. ty.
hakkekylling
hakkekylling kylling, person som stadig plages (hakkes på) av andre
hakkelov
hakkelov om lovmessighet i dyrs (høners) el. menneskers plaging av (hakking på) hverandre
hakkelsehakkelse -n, hakkelssubst. -enstråfôr, særl. halm, skåret i småstykker og brukt til dyrefôr mnty. avl.; ○hakke II
hakkemat
hakkemat mat av opphakket kjøtt e. l. (fam.) gjøre hakkemat av en slå en fordervet
hakkende
hakkende adv. (fam., brukt forsterkende) jeg kan bli så hakkende gal (gæern) …
hakkespett
hakkespett subst. -en, -erklatrefugl i familien Picidae med kileformet nebb som den hakker i trær og stolper med 2. ledd norr. spætr hakkespett
hakkethakket, hakketeadj. -eteforsynt med, skadet av hakk: eggen var hakket(e) | spille, lese, tale hakket(e) ɔ:med avbrudd, støtvis avl. av hakk I
halhal Ⅰ subst. -et, -1 det å hale (særl. om den enkelte gang) tak: hale med lange hal gjøre et godt hal ɔ:et godt varp 2 (sjøu.) overhaling: le hal overhaling til le side til hale II
hal
hal Ⅱ (i uttr.) stopp en hal! (sjøu. e. eng. stop and haul) stans med å hale; (i alm. spr.) vent litt!: | men stopp en hal! – Skulle ikke vi også snakke om...? eng. vb. haul hale
halal
halạl subst. og pred. adj. tillatt (mat) ifølge islam (f. eks. kjøtt fra dyr som er slaktet rituelt og velsignet med bønn) arab.
haldhald subst. -et, -reins parringstid besl. med holde (jf. nyno.halda)
haldenser
haldẹnser subst. -en, -eperson fra, innbygger av Halden
haldenstøver
haldenstøver subst. -en, -eharehund av norsk rase, utbredt i Halden-distriktet
haldsbukkhaldsbukk flokkledende reinsbukk i parringstiden se hald
halehale Ⅱ v. -te-ing(se også haling)1 trekke: de halte i hver sin ende av tauet | hal i og dra! (med obj.) hale en trosse i land | halende part den ende (av taljeløper) som det hales i (t. forskj. fra fastepart) hale ordene ut av en | hale ut tiden slepe: hale på noe 2 (i sjøu. med adv. el. komplement og med ord som skip, fartøy, underforstått) hale dør, hale tott | hale til land | hale i land (også:) berge et argument, en ytring e. l., gjøre retrett hale seg i land | hale seieren i land (så vidt) sikre (seg) seieren 3 (i uttr.) hale inn på (innpå) en stadig komme nærmere en man prøver å innhente sen norr. hala, mnty.
hale
hale Ⅰ subst. -n, -r1 (på dyr) bøyelig vedheng til kroppens bakende: logre, vifte med halen | stikke halen mellom bena (også overf. om person) trekke seg feig el. skamfull tilbake | bite seg selv i halen gjøre noe som skader en selv eller motvirker ens interesser; ødelegge for seg selv –stjert på fugl bakdel på fisk 2 (spøkef.) ende podeks: sette seg, falle på halen 3 noe som i form ligner på et dyrs hale: halen på et fly | kometens hale 4 noe som følger etter noe annet: ha en hale (et følge) av fans etter seg | inseratet i avisen var forsynt med en hale (imøtegående kommentarer) av redaksjonen norr. hali
haleben
haleben (hos mennesket) avsluttende del av hvirvelsøylen
halefinne
halefinne 1 (hos fisk) 2 (på fly)
halefjær
halefjær (på fugl)
halegatt
halegatt gatt som forhalingstrosse e. l. kan løpe igjennom
haleheng
haleheng subst. -et, -(nedsett.) person(er), parti(er) e. l. som kritikkløst følger en leder
haleløs
haleløs haleløse aper, padder
halepadde
halepadde padde med korte ben og lang hale
haleror
haleror (på fly)
halerot
halerot (på hest, kveg) den del av halen som går umiddelbart ut fra bakkroppen
haletipp
haletipp ytterste spiss av halen
halevirvel
halevirvel (hos mennesket) enhver av de fire virvler som danner halebenet
half
half |haf|subst. -en, -er(i fotballspill o. l., især i eldre spillesystem) spiller som har plass mellom angriperne og de bakre forsvarsspillerne midtbanespiller forkortet form av halfback
half-and-half
half-and-half |haf-n-haf|skjenke half-and-half ɔ:halvparten av hver, især halvparten brennevin og halvparten blandevann eng.
halfback
halfback |hafbekk -bækk|half eng. 'halvback'
halfpenny
halfpenny |heipni|britisk mynt (1/2 penny) før 1971
halinghaling subst. -en, -er1 det å hale 2 lengre linesetning i bankefiske vbsubst. til hale II
halingsbåt
halingsbåt båt som setter ferdig egnede liner, og som trekker liner og leverer fangsten i land
halitose
halitọse subst. -ndårlig ånde av lat. halitus og -ose
hall
hall Ⅰ subst. -en, -er1 stor, høyloftet sal, ofte bestemt til festbruk: borgens, templets hall større mottagelses-, venterom e. l.: stasjonshall | forhall 2 bygning som inneholder en slik sal: idrettshall 3 (fra ty. Halle, fr. halle) opplags-el. utsalgssted for varer: hallene i Paris | (i sms.) auksjons-, fiske-, øl-o. fl. norr. hǫll
hallhall Ⅱ |hål|subst. -en, -erforstue eng., sm. ord som hall I
halleluja
hallelụja |el. halelujạ|interj. utrop i Bibelen, salmer og folkelig religiøs forkynnelse med bet. 'lovet være Gud' hebr.; av hallelu imperativ med bet. 'lovpris' og Jah Jahve
hallelujamøte
hallelụjamøte (spøkef., nedsett.) vekkelsesmøte møte hvor en sak el. et syn får ureflektert, enstemmig og høyrøstet tilslutning
hallelujastemning
hallelụjastemning (fam.) stemning av sanseløs, ukontrollert glede (som på hallelujamøte)
hallidrett
hallidrett idrettsgren som drives i hall (f. eks. boksing, turn, vektløfting)
hallikhallik subst. -en, -ermann som lar seg forsørge av prostituert kvinne sv.; besl. med halunk
halling
halling subst. -en, -er1 hallingdøl 2 dans (solodans for menn) i todelt takt, utviklet i Hallingdal slått til slik dans
hallingdalskhallingdalsk adj. -hallingdalsk bygningskunst se -sk
hallingdøl
hallingdøl person fra Hallingdal
hallingkast
hallingkast rundkast i hallingdans for å spenne ned en hatt som holdes høyt på en stang
hallohallọⅠ subst. -et, -er(an)ropet 'hallo' hallo-rop substantivering av hallo II
hallo
hallọⅡ interj. brukt som anrop, særl. i telefon, høyttaler e. l. ty.
hallodame
hallọdame kvinnelig programannonsør
hallo i
hallọịsubst. -enoppstyr spetakkel hurlumhei: lage, holde halloi | da ble det halloi subst. av halloi interj., omdannet av hallo e. ord som hoi, ohoi
hallomann
hallọmann mannlig programannonsør
halloween
halloween |hællåoịn|subst. en allehelgensaften (31. oktober) eng. av All Hallow Even alle helgeners aften
hallusinasjonhallusinasjọn subst. -en, -erfalsk sanseopplevelse senlat. vbsubst.; ○hallusinere
hallusinatoriskhallusinatọrisk adj. -som angår, har preg av el. skyldes hallusinasjoner: hallusinatoriske forestillinger se -isk
hallusinere
hallusinẹre v. -te-ing1 hallusinerende gifter gifter som gir hallusinasjoner 2 få, ha hallusinasjoner lat. (h)alucinari tale forvirret
hallusinogen
hallusinogẹn Ⅰ subst. -et, -erstoff som kan fremkalle forbigående mentale forstyrrelser med hallusinasjoner: LSD er et hallusinogen 1. ledd av hallusinasjon; om 2. ledd se -gen
hallusinogen
hallusinogẹn Ⅱ adj. -thallusinasjonsfremkallende: hallusinogene stoffer
hallusinose
hallusinọse subst. -nsinnstilstand, -lidelse med hallusinasjoner
hallvardsmesse
hallvardsmesse, hallvardsok(særl. om middelalderforh.) festdag den 15. mai viet St. Hallvard
halm
halm subst. -en(visne) stengler og blad av kornsorter, erter og andre åkervekster norr. halmr
halma
halma subst. -enbrettspill hvor brikkene flyttes i hopp gr. (h)alma sprang, hopp
halme
halme v. -et-ingdekke med halm
halmstrå
halmstrå (eg. om en druknende) gripe etter, klamre, klynge seg til et halmstrå klamre seg til den siste svake mulighet for redning el. for at noe skal kunne gjennomføres
halo
halo subst. -en, -erlysende, ofte farget ring om sol el. måne gr. halos eg. 'rund treskeplass'
halo-
halo- salt-, saltvanns- av gr. halos salt
halofytt
halofỵtt subst. -en, -erplante som vokser i saltholdig jord 2. ledd av gr. phyton plante
halogen
halogẹn subst. -et, -ergrunnstoff av en gruppe som danner salter direkte med metaller (fluor, klor, brom, jod, astat) om 2. ledd se -gen
halogenlampe
halogẹnlampe lampe (lyspære) fylt med en halogenholdig gass
hals
hals subst. -en, -er1 kroppsdel som bærer hodet (om halsens ytre) ha kort, tykk hals | strekke hals (for å kunne se bedre) | kaste seg, falle om halsen på en | skjære halsen over, vri halsen om på en høne falle en, falle hverandre om halsen gi en, gi hverandre sin (påfallende) varme støtte, gjøre slutt på uenighet og misstemning | sitte opp til halsen i noe ha mer enn nok å bestille med noe | gå på med krum hals (eg. om dyr som angriper el. hest som trekker) ufortrødent gi seg i kast med noe | skaffe seg en sykdom, en uvenn på halsen | flykte over hals og hode (hals over hode) (e. ty. über Hals und Kopf, omdannet av Hals über Kopf, eg. 'med halsen over) ɔ:hodekulls, i største hast; | være noe på sin hals (eg. gjøre noe på sin hals ɔ:med fare for å miste livet)ɔ:med liv og sjel, helt ut, til fingerspissene (foreld.) være om en hals være fortapt 2 (om halsens indre) svelg strupe: ha vondt, være sår, tørr i halsen | gurgle halsen | sette, få noe i halsen | ordene satte seg fast i halsen på meg | ha gråten, hjertet i halsen | styrte av gårde med tungen ut av halsen jeg har ham helt oppe i halsen ɔ:har snart fått nok av ham | – (med tanke på stemme) le, skråle, synge av full hals ɔ:med stemmens fulle kraft | gi hals (om hund) gjø 3 del av kledningsstykke som skal dekke halsen: skjorten er for trang, vid i halsen | en genser med høy hals 4 (om smal(nende) del som minner om en hals) halsen på en gitar, på en flaske | kjeller-, lår- (loddrett) strek på skrifttegn: en note kan ha halsen ned eller opp smalt parti i dal-el. fjordmunning: Stjørdalshalsen smalt parti mellom to vann el. fjell forreste, nedre hjørne av et seil tau, talje som dette hjørne festes med: seile for babords halser ha vinden inn fra babord forreste del av åpen seilbåt 5 (om person) være en hard hals ɔ:stivsinnet, stridbar; jf. løgnhals, vågehals norr. hals
halsbrann
halsbrann sviende og brennende fornemmelse i halsen på grunn av oppstøt av maveinnhold
halsbrekkende
halsbrekkende adj. ytterst farefull og risikabel: halsbrekkende kjøring, fart | stykket ble spilt i et halsbrekkende tempo e. ty.; eg. 'som medfører fare for å brekke halsen'
halsbyll
halsbyll betennelse i bindevevet omkring halsmandlene
halsehalse Ⅰ v. -et-ing(om hund) gi hals gjø jage gjøende av sted etter vilt (om person) han kom halsende (styrtende (med tungen ut av halsen)) da toget skulle til å gå avl. av hals
halsehalse Ⅱ v. -et-ing(sjøu.) halse rundt vende med vinden, kuvende avl. av hals 4
halsesykehalsesyke betennelse i halsmandlene til hals 2
halsgrop
halsgrop fordypning fremme på halsen
halshuggehalshugge v. -et-ing(se også halshugning)henrette ved å hugge hodet av
halshugning
halshugning subst. -en, -erhenrettes ved halshugning | en rekke brutale halshugninger
halsløs
halsløs risikabel dumdristig ubetenksom: halsløs gjerning, ferd eg. 'som kan føre til halshugning, dødsstraff'
halsrett
halsrett (bare i forb.) hals- og håndsrett rett for adelige i eldre tider til å tiltale sine undergivne for forbrytelser og straffe dem på liv og lemmer
halsstarrig
halsstarrig adj. -stivsinnet stri e. ty.; eg. 'stivhalset'
halsstarrighethalsstarrighet subst. -ense -het
halsvirvel
halsvirvel enhver av de syv virvlene som danner halsskjelettet
halt
halt adj. -(om menneske el. dyr) som har skjev gang pga. muskel/skjelettlidelse el. for kort ben: han er halt | en halt hest | være halt på det ene benet norr. haltr
haltehalte v. -et-ingvære halt gå ujevnt, skjevt: gå og halte | halte på det ene benet | den gamle haltet av gårde haltende vers ɔ:med mangelfull rytme | sammenligningen halter ɔ:er ikke helt rammende | det er noe som halter bedrifter med haltende (dårlig) økonomi avl. av halt
haltepink
haltepink subst. -en, -er(spøkef., nedsett.) person som halter 2. ledd avl. av dial. pingse gå slepende, flytte med små vrikk
halunk
halunk |-ụnk|subst. -en, -erbedrager skurk ty. Halunke, muligens eg. tsjekkisk ord
halv
halv Ⅰ adj. -t1 som utgjør el. er på størrelse med den ene av to jevnstore deler: et halvt brød | en halv meter, kilo, time, omdreining | to og en halv | vinne prinsessen og det halve kongerike | arbeide halv dag, i halv stilling | flagge på halv stang | et halvt hundre mennesker ca. 50 | – vel begynt er halvt fullendt | maskinen gjør halve arbeidet | ha så mye å gjøre at det halve kunne være nok | klokken er halv ni (eg. 'halvveis mellom åtte og ni') | ved (el. i) halvåttetiden | ved (i) syv-halvåttetiden mellom klokken syv og halv åtte | komme med hatten på halv tolv ɔ:på snei (e. lilleviserens stilling ved dette klokkeslett) | det gikk på halv tolv ɔ:tilfeldig, 'på skjeve' | boken blir en halv gang til så stor som (en halv gang større enn) planlagt ɔ:50 % større | dele halvt ɔ:slik at begge får like mye | gå halvt om noe påta seg noe i fellesskap og dele likt forpliktelser og gevinst | en halv (en halvflaske) øl | karet fylles halvt med vann | la døren stå halvt (halvveis) åpen etter seg | gå med halv fart | en fiolin i halv størrelse 2 (med svekket bet.) delvis: en halv seier | gi et halvt løfte om noe | si noe halvt i spøk | en halvt alvorlig, halvt lystig stemning | jeg kjenner meg halvt om halvt (nesten, så å si) som innfødt her (omdannet av ty. halb und halb) | halve (ufullstendige, uklare) standpunkter, sannheter | det er noe halvt ved ham | se noe med et halvt øye ɔ:med et flyktig blikk | høre noe med et halvt øre ɔ:uten å høre skikkelig etter | han kjenner halve byen ɔ:svært mange mennesker i byen | halve Norge så fjernsynsoverføringen norr. halfr
halvannen
halvannen |halạen halạnnen|, halvannetnum., en og en halv (eg. 'en pluss en halv av den annen'): halvannen time | i de(n) halvannen uke(r) jeg var der norr. half annarr
halvape
halvape apelignende dyr i underordenen Prosimii
halvark
halvark ark III 2 som gir åtte (oktav)sider
halvautomatisk
halvautomatisk delvis automatisk: halvautomatisk våpen selvladende våpen hvor det avfyres ett skudd for hvert avtrekk
halvbevisst
halvbevisst halvbevisste erindringer
halvbind
halvbind 1 bokbind hvor bare rygg og hjørner er av skinn e. l. 2 avdeling av en bok: verket utkommer i to halvbind
halvbjørn
halvbjørn bjørnelignende dyr i gruppen Procyonidae hvori bl. a. panda og vaskebjørn
halvblank
halvblank halvblank maling
halvblods
halvblods ub. adj. hesten er halvblods ɔ:krysningsprodukt med hest av ren engelsk veddeløpsrase (fullblodshest) | en halvblods indianer av sms. med halvblods-
halvbusk
halvbusk plante med treaktig stengel nedentil mens øvre del er myk og grønn (f. eks. bringebær)
halvdaghalvdag (mest fam.) arbeide halvdag se halv I 1
halvdagspost
halvdagspost ha halvdagspost i en forretning
halvdekk
halvdekk kort dekk forut el. akterut på båt
halvdekker
halvdekker subst. -en, -ebåt med halvdekk halvdekksbåt
halvdel
halvdel bokens siste halvdel er bedre enn den første (spøkef. om ektefelle) min bedre halvdel
halvdokumentarisk
halvdokumentarisk (om litterært verk) delvis dokumentarisk
halvdød
halvdød være halvdød av sult
halvedelsten
halvedelsten mineral brukt som smykkesten, av lignende hardhet som edelstener, men mindre verdifullt
halvemål
halvemål det dialektfenomen at h ikke uttales foran vokal i begynnelsen av et ord, og omvendt kan settes inn hvor den ikke hører hjemme (f. eks. esten heter øy istf. hesten eter høy muligens eg. 'alvemål'
halverehalvẹre v. -te-ingdele i to like store deler minske til halvparten av det opprinnelige: halvere en vinkel | bevilgningen, utbyttet ble i år halvert avl. av halv I
halveringstid
halvẹringstid (symbol T/2) tiden før antall radioaktive atomkjerner av en viss sort (og dermed strålingen) er redusert til det halve
halvfabrikat
halvfabrikat subst. -et, -er (fag.) -aindustrivare som er bearbeidet uten å være ferdigbehandlet
halvfet
halvfet 1 (om ost) laget av skummet og uskummet melk i blanding 2 (om trykkbokstav) tykkere enn vanlig skrift: i denne boken er oppslagsordene trykt med halvfete typer
halvfigur
halvfigur et fotografi i halvfigur ɔ:brystbilde
halvfull
halvfull 1 kjelen var halvfull av vann 2 en del beruset
halvgammel
halvgammel (litt nedsett.) middelaldrende
halvgardere
halvgardere fylle ut to av de tre kupongrutene for en tippekamp
halvgjort
halvgjort adj. halvgjort arbeid
halvgod
halvgod middelmådig: en halvgod forfatter
halvgress
halvgress starr
halvgryn
halvgryn knuste helgryn
halvgud
halvgud (gr. mytol.) menneske som er opptatt blant gudene heros
halvgått
halvgått N.N. ledet etter halvgått løp
halvhard
halvhard (om blyant, trefiberplate)
halvhethalvhet subst. -en, -er1 noe mindreverdig, ugjennomført 2 mangel på klarhet og fasthet i handlemåte se -het
halvhjertet
halvhjertet adj. -edeikke helhjertet lunken: gjøre en halvhjertet innsats | gi bare halvhjertet tilslutning
halvhundre
halvhụndre num. ca. 50: det var halvhundre mennesker til stede
halvhøy
halvhøy tale halvhøyt
halvkastehalvkaste person av blandet rase e. eng. half caste; jf. kaste I
halvkilo
halvkilo jordbær til 12 kroner (for) halvkiloen
halvklare
halvklare målmannen halvklarte skuddet
halvklovning
halvklovning subst. -en-erstokk som er kløvet langs midten: utebenker av halvklovninger
halvkule
halvkule halvdel av en kule halvdel av jordkulen: den nordlige og sydlige halvkule
halvkvalt
halvkvalt adj. være halvkvalt av vann | et halvkvalt skrik
halvkvedet
halvkvedet adj. -ede(mest i uttr.) forstå en halvkvedet vise ɔ:noe som bare antydes
halvlang
halvlang (om erme, kjole)
halvleder
halvleder stoff med en elektrisk ledningsevne som ligger mellom ledernes og isolatorenes
halvlin
halvlin tekstil med varp av bomull og veft av lin
halvliter
halvliter subst. -en, -e1 kvantum på en halv liter (især av øl) 2 halvlitermål
halvlys
halvlys Ⅰ subst. -etsvakt dempet lys demringslys dunkelhet: sagnets og sagaens halvlys
halvmaraton
halvmaraton konkurranseløp over halv maratondistanse (21,083 km)
halvmatch
halvmatch (idr.) 3 x 20 skudd
halvmilitær
halvmilitær halvmilitære styrker
halvminutt
halvminutt konkurrenten var halvminuttet bak
halvmoden
halvmoden halvmodne epler
halvmørk
halvmørk det var halvmørkt i rommet
halvmåne
halvmåne 1 månen når bare halvdelen av skiven sees lysende: det er halvmåne i kveld (om tidspunktet) ved halvmåne 2 halvmånefigur (månesigd) brukt som osmannisk riksvåpen og derav som symbol for islam: korset og halvmånen kristenheten og islam | Røde Halvmåne Røde Kors-organisasjonen i muslimske land
halvmånedlig
halvmånedlig halvmånedlige møter
halvningsbrukhalvningsbruk subst. -etleiebruk med en halvpart av avlingen som avgift til jordeieren 1. ledd avl. av halv I
halvnote
halvnote (mus.) note som vanligvis angir to taktslags varighet
halvpart
halvpart halvdel: halvparten av utgiftene blir tilbakebetalt | vi betaler en halvpart hver | jeg forstod ikke halvparten av det han sa ɔ:svært lite
halvpensjon
halvpensjon losji og halv kost: selskapsreise med halvpensjon
halvrim
halvrim rim med ulike vokaler fulgt av samme konsonant(er) (f. eks. 'kast – best') el. med samme vokal fulgt av ulike konsonanter (f. eks. 'av – dag') assonans
halvsannhet
halvsannhet tvilsom 'læresetning'
halvsirkel
halvsirkel sirkelbue på 180° halvkrets: tilhørerne stod i halvsirkel
halvskjerm
halvskjerm klaselignende blomsterstand
halvskruhalvskru (jf. helskru)salto med halvskru
halvskygge
halvskygge halvmørkt parti i en skygge; spes. om halv el. delvis jordskygge
halvslank
halvslank klesvidde mellom helslank og regulær: størrelse 50 halvslank
halvspenn
halvspenn (mht. slagmekanisme på skytevåpen) være i halvspenn være i halvt spent stilling en svak uro holdt meg i halvspenn
halvspretten
halvspretten (i fotball) ta ballen på halvspretten ɔ:sparke den (på direkten) like etter at den har sprettet
halvstaffhalvstaff trelast (tynne lister) med profil som en halvsirkel se staff
halvstaut
halvstaut klesvidde mellom drøy regulær og helstaut
halvstekt
halvstekt adj. (i forb. som) halvstekt pariserloff, halvstekte rundstykker om vakuumpakket halvfabrikat som bare trenger en kort stek
halvstikk
halvstikk enkelt rundtørn (om fortøyningsstolpe e. l.): dobbelt halvstikk to rundtørn slått samme vei
halvstrømpe
halvstrømpe strømpe som bare går et stykke (midt) opp på leggen
halvstudert
halvstudert adj. (spøkef., nedsett.) en halvstudert røver person uten grundige kunnskaper (i sitt fag), "dårlig amatør" (eg. om røver i Holbergs 'Peder Paars')
halvsøsken
halvsøsken søsken som bare har én av foreldrene felles
halvsøvn
halvsøvn (bare i forb.) i halvsøvne halvt i søvne
halvsåle
halvsåle Ⅰ subst. -n, -runderste såle under fremste halvpart av sko el. støvel
halvsåle
halvsåle Ⅱ vb. forsyne med halvsåle
halvt
halvt subst. -en(mest i best. form sg.) halvpart: halvten hver | halvten så stor omdannet e. halv av norr. helfð
halvtak
halvtak tak som skråner bare til én side
halvtallighalvtallig adj. -(i kvantemekanikk) halvtallig spinn, se spinn 2. ledd avl. av tall II
halvtid
halvtid (idr.) ved halvtid ved første omgangs slutt
halvtidlig
halvtidlig en halvtidlig potetsort
halvtime
halvtime bussen går hver halvtime | en halvtimes tid
halvtoms
halvtoms ub. adj. en halv tomme lang (bred, tykk): halvtoms spiker | halvtoms bord
halvtone
halvtone 1 halvtonetrinn 2 (i maleri) mellomfargetone som danner overgang fra lys til skygge
halvtonetrinn
halvtonetrinn minste toneavstand i en vanlig skala: det er 12 halvtonetrinn i en oktav
halvtredje
halvtrẹdje (foreld.) to og en halv
halvull
halvull stoff som er en blanding av ull og bomull
halvvei
halvvei (bare i forb.) på halvveien midtveis | han snudde på halvveien møtes på halvveien bli enige om noe midt imellom
halvveis
halvveis adv. midtveis: vi er ikke kommet halvveis ennå halvt delvis: han er halvveis forlovet | jeg har halvveis lyst til å gjøre det
halvvoksen
halvvoksen som er i overgangsalderen: en halvvoksen gutt | et halvvoksent utseende
halvvolley
halvvolley |-volli|(i tennis o. l.) slag på ballen umiddelbart etter at den har sprettet; tilsvarende spark i fotball (“på halvspretten”)
halvøy
halvøy landområde som er landfast ved et (innsnevret) område på den ene siden
halvårig
halvårig adj. -som varer et halvt år: halvårige kurser
halvårlig
halvårlig som finner sted hvert halvår: halvårlige avdrag
ham
ham Ⅰ subst. -mmen, -mmerytre kroppsdekke som skifter fra tid til annen: (f. eks. om krypdyr) skifte, skyte ham | kaste hammen skikkelse ytre preg: hele samfunnet har skiftet ham de siste hundre år; skikkelse som man ved trolldom midlertidig har tatt på seg: dyreham norr. hamr
hamham Ⅱ pron. avhengighetsform av han
hamarsinghamarsing subst. -en, -erperson fra, innbygger av Hamar se -ing 2
hambo
hambo subst. -en, -ersvensk dans i tredelt takt (tilsv. masurka, springpols) musikk til slik dans sv.; fork. form av hambopolska polska fra Hanebo i Hälsingland
hamburger
hamburger subst. -en, -e1 innbygger av byen Hamburg 2 karbonadestykke (mellom to stykker ristet brød) bet. 2 fra eng., avl. av Hamburg
hamburgerblått
hamburgerblått subst. et blått fargestoff
hamburgerrygg
hamburgerrygg lettsaltet, lettrøkt svinekam
hamburgskhamburgsk adj. -se -sk
hamiltonstøver
hamiltonstøver harehund av svensk rase e. Svenska Kennelklubbens første formann A. P. Hamilton
hamingje
hamingje subst. -n, -rovernaturlig kvinnevesen i norr. mytologi norr. hamingja, av ham-gengja kvinne i ham
hamitt
hamịtt subst. -en, -erperson av en gruppe folk i det nordlige og østlige Afrika som er språklig beslektet e. den angivelige stamfar Ham (Kam) Noas annen sønn
hamittiskhamịttisk adj. -se -isk
hamle
hamle Ⅱ v. -et-ingskåte norr. hamla
hamle
hamle Ⅰ subst. -et(bare i uttr.) hamle opp med en kunne måle seg med, stå seg mot en da. avl. av hammel tverrstang foran på hestevogn; eg. om én av to parhester: 'trekke like godt som den andre'
hamlebånd
hamlebånd vidjebånd som holder åren i tollegangen norr. hamla
hamløper
hamløper (særl. om norr. forh.) person som på overnaturlig måte påtar seg en annen skikkelse jf. norr. hamhleypa
hammer
hammer subst. -en, -e; i bet. 1 også hamrer1 stupbratt bergvegg jf. berghammer2 redskap til å banke med (oppr. av stein): slå, banke med en hammer | hammer og spiker | kommunismens symbol er hammer og sigd | hånd-, maskin- | komme under hammeren (auksjonshammeren) selges ved auksjon (i klaver) filtkledd trehammer som slår an en streng når den tilsvarende tangent trykkes ned (i norr. mytologi) Tors attributt 3 den ytterste av tre små knokler i mellomøret norr. hamarr, oppr. 'stein'
hammerarbeider
hammerarbeider gullsmedarbeider som hamrer, lodder o. a.
hammerbane
hammerbane slagflate på hammerhode
hammerbarhammerbar adj. -tsom kan hamres: hammerbart jern se -bar
hammerfestinghammerfesting subst. -en, -erperson fra, innbygger av Hammerfest se -ing 2
hammerslag
hammerslag 1 slag av hammer: taktfaste hammerslag 2 glødeskall
hammertå
hammertå kroket tå
hammerverk
hammerverk smie, verksavdeling hvor stål bearbeides med maskinhammere
hammock
hammock |hæmmåk hammåk|subst. -en, -erhagesofa i stativ eng. 'hengekøye'
hammondorgel
hammondorgel |hæmmen-|elektrisk tangentinstrument oppfunnet av amerikaneren Laurens Hammond i 1934
hamp
hamp subst. -en1 plante i slekten Cannabis, dyrket som tekstilplante og som råstoff for hasjisj og marihuana 2 bast av disse plantenes stengler brukt til fremstilling av bl. a. lerret, seilduk, tauverk 3 (fam. sl.) bort i hampen bort i veggene, sinnssvakt g. lånord i germ. fra Øst-Europa; norr. hampr
hamrehamre v. -et-ingbanke, slå med hammer: vi hørte det hamret og banket | hamret sølv sølvgjenstand hvor overflaten er banket ut i mange småflater | (med adv.) hamre ut i metall –slå banke pryle: hamre løs på en hamre noe inn i en innprente en noe ved stadige gjentagelser –dunke dundre: hamre på døren | hamre på et piano spille hardt og mekanisk | hjertet hamret i meg avl. av hammer
hams
hams subst. -en, -erhylster omkring f. eks. hasselnøtt, multe, jordbær, dannet av for- og begerblad: bæret slipper hamsen norr. hams
hamse
hamse v. -et-ingfjerne hamsen på
hamskiftehamskifte det å skifte ham I hans politiske hamskifte 2. ledd skifte I
hamster
hamster subst. -en, -eden mellomeuropeiske gnager Cricetus cricetus, kjent for sin innsamling av store vinterforråd ty.
hamstre
hamstre v. -et-ingsamle seg forråd (av frykt for dyrtid, varemangel e. l.): hamstre sukker avl. av hamster; jf. ty. hamstern
hamstrer
hamstrer subst. -en, -eperson som hamstrer
hanhan pron. ; avhengighetsform ham, gen. hans1 (om mannlig person) gutten lovte at han skulle komme | jeg spurte ham om hans mening | ham om det det får bli hans sak | det er bare han (ham) som kan dette | det er ham (han) vi venter på | jeg er større enn, like stor som ham (han) (brukt for å gjenoppta subjektet) sønnen din, han reiser vel snart? (etterhengt en setning) gutten kan sine ting, han (brukt foregripende) han ser dårlig ut, far din (dial., brukt som fast forledd til mannsnavn) han Gunnar | han far se far I 3 (brukt trykksterkt som påpekende pron.) han med det store skjegget | han som hadde talt, satte seg 2 (om person uten hensyn til naturlig kjønn) studenten kan melde seg opp til eksamen når han (også: han /hun) har … | når han finner det påkrevet, skal formannen innkalle til møte 3 (mest fam., om hanndyr, gjenstand) reinsbukken – han er ikke god å komme inn på 4 (tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet el. sosialt laverestående person, nå spøkef.) vil han se å forsvinne! 5 (e. ty. og fr. mønster i visse titler) Hans Kongelige Høyhet | Hans Majestet; jf. eksellense, nåde I 3, velærverdighet 6 (dial., om vind- og værforhold) han er vestlig | han går over på nord norr. nom. og akk. hann, dat. honum, gen. hans
handelhandel subst. -en, handler1 daglig virke virksomhet: (nå bare i forb.) handel og vandel 2 avtale, overenskomst om kjøp el. salg forretning: avslutte en handel | gjøre en god handel | la handelen gå om igjen 3 omsetning av varer: drive handel | handelen lå nede | varer som er i handelen ɔ:å få kjøpt, på markedet 4 butikk forretning: han åpnet en liten handel med kolonialvarer | (i sms.) bok-, brukt-, land- o. fl. mnty. og ty. avl.; ○handle
handelsavtale
handelsavtale (mellom stater)
handelsbalanse
handelsbalanse forskjellen mellom verdien av et lands import og eksport: positiv og negativ handel
handelsborger
handelsborger person med handelsbrev
handelsbrev
handelsbrev dokument som gir bevilling til å drive handelsnæring
handelsbruk
handelsbruk (jur.) skikk og bruk i handelsforhold
handelsdepartement
handelsdepartement departement for handel (om det norske) Handelsdepartementet (eg. Departementet for handel og skipsfart, fork. HD, f. o. m. 1990 del av Utenriksdepartementet)
handelsdistrikt
handelsdistrikt distrikt bestående av én el. flere kommuner
handelsfag
handelsfag fag av særlig betydning for en handelsmanns utdannelse (f. eks. bokføring, handelskorrespondanse) handelsmanns profesjon: være utdannet i handelsfaget
handelsfagprøve
handelsfagprøve offentlig prøve i handelsfag for dem som vil søke handelsbrev uten å ha eksamen fra godkjent skole
handelsfelt
handelsfelt subst. -et, -er-område som består av et antall handelsområder: Norge inndeles i fire handelsfelter: Østre, Vestre, Midtre og Nordre handelsfelt
handelsflagg
handelsflagg nasjonalitetsflagg som føres av et lands handelsfartøyer
handelsflåte
handelsflåte de handelsskip som hører hjemme i en by, et land e. l.
handelsgartner
handelsgartner gartner som driver handel med produktene av sitt hagebruk
handelsgymnasium
handelsgymnasium (før 1974) skole for allmenn og økonomisk utdannelse tilsv. den som gis i den videregående skoles almene studieretning, foruten med kurser for studenter
handelshus
handelshus (større, eldre) handelsfirma
handelshøyskole
handelshøyskole institusjon som på vitenskapelig grunnlag driver forskning og undervisning i merkantile fag
handelskalender
handelskalender håndbok med adresser på forretningsfolk og andre opplysninger om et lands handel
handelskammer
handelskammer representativt organ for handelsstanden, som fremmer næringens interesser (især overfor regjering og lovgivningsmakt): Det norske handelskammer i London
handelskompani
handelskompani (især hist.) stort handels- og koloniseringsselskap
handelskorrespondanse
handelskorrespondanse firmas brevveksling med forretningsforbindelser slik brevveksling som skolefag
handelslag
handelslag firmabetegnelse for en rekke samvirkelag
handelslære
handelslære læren om handel og omsetning i vid forstand
handelsmann
handelsmann person (mann) som driver detaljhandel
handelsmarine
handelsmarine handelsflåte
handelsområde
handelsområde område som består av et antall handelsdistrikter
handelspolitikk
handelspolitikk (samnavn på) statlige tiltak for å oppmuntre eller regulere handelen
handelsregning
handelsregning anvendelse av elementær regning på handelsforhold: undervise i handelsregning
handelsreisende
handelsreisende salgsrepresentant
handelsrett
handelsrett 1 rett til å drive handel 2 (samnavn på) lover og rettsregler som gjelder for handelsforhold
handelsselskap
handelsselskap 1 handelskompani 2 ansvarlig selskap med det formål å drive handel
handelsskole
handelsskole fagskole som gir teoretisk utdannelse for handelsfolk
handelsstand
handelsstand den stand, gruppe i samfunnet som har handel som levevei: Norges Handelsstands Forbund
handelstraktat
handelstraktat især om tosidig handelsavtale
handelsvei
handelsvei 1 vei av særlig betydning for handelssamkvemmet 2 gå, velge handelsveien velge handelen til levevei
handicap
handicap, handicap- |hændikæpp|se handikap(-)
handikap
handikap |hændikæp|subst. -et, -1 (i veddeløp o. l.) tilleggsytelse (f. eks. tillegg i vekt el. løpsstrekning) som pålegges en presumptivt overlegen deltager: starte med handikap konkurranse med slikt handikap: avholde et handikap 2 noe som er en hemning for ens utfoldelse varig mental el. legemlig funksjonshemning: hans bakgrunn var et handikap for ham | ha et fysisk handikap eng.; eg. hand in the cap hånd i luen (navn på et spill)
handikappehandikappe |hændikæppe|v. -et -ing1 (i veddeløp o. l.) pålegge en deltager et handikap 2 (mest i perf. pt.); han er handikappet av sin stamming | de handikappede (eldre betegnelse for) de funksjonshemmede eng., avl. av handicap, se handikap
handlehandle v. -et-ing(se også handling)1 være virksom foreta seg noe (for å nå et resultat): nå gjelder det å handle | handle resolutt | handle etter sitt eget hode, etter beste skjønn | handle mot ens ønsker | handle på egen hånd 2 (i forb.) handle om ha til innhold el. emne | boken handler om barneoppdragelse 3 drive handel (som erverv): handle med kull og ved | handle en gros | handle med utlandet | de handler på Spania 4 gjøre en handel gjøre innkjøp: handle med en (både om kjøper og selger) | gå ut og handle | handle hos en | hvilken forretning handler du i? | handle inn til helgen | handle seg blakk norr. handla, hǫndla berøre, bearbeide med hånden; i bet. 2, 3 og 4 påvirket av mnty. handelen, ty. handeln; avl. av hånd
handledaghandledag (til handle 4)lørdag er en god handledag
handledyktighandledyktig (til handle 1)i stand til å handle 'arbeidsdyktig': en handledyktig regjering
handleevne
handleevne (især jur.) rettslig handleevne evne til selv å foreta rettsstiftende handlinger el. til å pådra seg ansvar
handlefrihet
handlefrihet ha sin fulle handlefrihet
handlekraft
handlekraft energi virkelyst
handlekurv
handlekurv 1 kurv som en kunde i en butikk samler varer i 2 (i nettbutikk) visning av varer man har bestemt seg for å kjøpe, ofte med beregning av pris
handleliste
handleliste huskeliste for innkjøp
handlemåte
handlemåte hans handlemåte i saken tiltaler meg ikke
handlende
handlende subst. en person som driver handel pres. pt. av handle
handlerhandler subst. -en, -e(mest som 2. ledd i sms.) bok-, brukt-, land- o. fl. til handle
handlerunde
handlerunde ta en handlerunde på byen
handlinghandling subst. -en, -er1 det å handle (i bet. 1): vise sitt hjertelag både i ord og handling | la handling følge ord, la ord følges av handling | være en handlingens mann | foreta, utføre en handling | omsette sine ord, tanker i handling | her trengs det handling | gå, skride til handling –noe man foretar seg gjerning: begå straffbare handlinger | mine handlinger skal tale for meg | en politisk handling | kirkelige handlinger ɔ:seremonier | dåps- 2 det som skjer (i et litterært verk): bokens handling foregår på Vestlandet | stykket mangler handling | tidens, stedets og handlingens enhet vbsubst. til handle; jf. ty.Handlung
handlingslammet
handlingslammet adj. -edeute av stand til å handle: regjeringen er handlingslammet i saken
handlingsmettet
handlingsmettet adj. -edefull av handling: en handlingsmettet roman
handlingsmønsterhandlingsmønster måte noe utføres på måte som enkelthandlinger føyer seg sammen på: det moralske, politiske handlingsmønster | en forbryters handlingsmønster (jf. modus operandi)
handlingsprogramhandlingsprogram program for direkte handling (ofte t. forskj fra prinsipp-program, langtidsprogram): regjeringen har utarbeidet et handlingsprogram i 10 punkter for valgperioden
hands
hands |hæn(d)s hens|subst. -en, -el. -er(i fotball) ulovlig berøring av ballen med hånd eller arm av utespiller: gjøre en hands | dommeren dømte hands eng., pl. av hand hånd
handsehandse |hæn(d)se hense|v. -et-ing(i fotball) berøre ballen ulovlig med hånd eller arm til hands
hands up
hands up |hænds hens øpp|interj. hendene i været! eng.
hane
hane subst. -n, -r1 hannen hos hønsefugler, særl. hos tamhøns: hanen galer | (i sms.) kalkun-, orr- | være eneste hane i kurven være den eneste mannsperson blant flere damer | den røde hane galer det er brann (hanen var symbol for ilden) 2 om ting som ligner el. oppr. har lignet en hane: vær- kran på rør e. l. slaghammer på skytevåpen: spenne hanen norr. hani
haneben
haneben (i uttr.) gjøre haneben (kur) til en kvinne
hanebjelke
hanebjelke horisontal bjelke som forbinder sperrene i en takkonstruksjon eg. 'bjelke hvor hanen (og hønsene) sitter om natten'
hanefar
hanefar (barnespr.) hane (i hønseflokken)
hanefjed
hanefjed (litt., i målsuttr.) forsvinnende lite: dagen er blitt et hanefjed lengre 2. ledd da. fjed skritt; jf. norr. fet
hanefot
hanefot Ⅰ subst. -en, -føtter1 hanes fot 2 (sjøu.) flere korte tau el. kjettinger i heisanordning, som løper ut fra ett punkt og fordeler trekket
hanefot
hanefot Ⅱ subst. -en, -er-skvallerkål
hanegal
hanegal subst. -et, -hanes galing, særl. ved daggry: bli vekket av et hanegal | stå opp ved hanegal
hanekam
hanekam 1 hudfold (av form som en kam) på en hanes hode 2 den viltvoksende planten Lychnis flos-cuculi i nellikfamilien prydplante i slekten Celosia
hanekyllinghanekylling (t. forskj. fra hønekylling)hissig og pågående ung mann
hanemarsj
hanemarsj parademarsj hvor bena løftes høyt opp og holdes strake
hanesteg
hanesteg sykdom i bakben hos hest, som ytrer seg i at dyret løfter benet voldsomt og rykkvis under gang og løp
hanetrinn
hanetrinn hanesteg
hang
hang -enel.subst. -et(uheldig) lyst el. tilbøyelighet: han har en ulykkelig hang til å prate ty. vbsubst. til hangen henge
hangar
hangạr |el. hạnggar|subst. -en, -erbygning til å sette fly i fr.
hangarskip
hangạrskip |el. hạn-|krigsskip som er base for fly
hangerhanger subst. -en, -e(sjøu.) kjetting el. tau med talje som en underrå el. lossebom henger i nty., nederl. avl.; ○henge I
hangglider
hangglider |hængglaider|subst. -en, -elett flykonstruksjon til luftseiling ut fra bratt skråning e. l. eng.
hanggliding
hanggliding |hængglaiding|seiling med hangglider
hangle
hangle v. -et-ing (mest fam.) 1 med nød og neppe greie seg, holde det gående (særl. økonomisk): bare hangle igjennom 2 skrante føle seg syk: gå og hangle avl. av norr. hanga henge
hanglet
hanglet, hangleteadj. -ete(fam.) skranten halvsyk
hanhund
hanhund se hannhund
hank
hank subst. -en, -er1 håndtak: gryten har to hanker | hanken gikk av koppen ta hånd i hanke med noe (eg. 'hjelpe en å bære noe slik at hver holder i sin hank') gripe (regulerende, ordnende) inn i noe 2 kjøre tømmer på hank ɔ:med stokkene hengende etter hverandre 3 ring, bånd, kvist e. l. til å tre noe inn på: fiskehank, nøkkelhank norr. hǫnk, hanki, visstn. mnty.
hankekjøring
hankekjøring tømmerkjøring på hank
hankekopp
hankekopp kopp med hank
hankeløshankeløs en hankeløs kopp se krukke
hankjønnhankjønn 1 mannlig kjønn: er barnet av hankjønn eller hunkjønn? (spøkef.) mannfolk: hun har erfaring med hankjønnet 2 (gram., e. lat. genus masculinum) grammatisk kjønn (genus, bøyningsklasse) hos nomen og pronomen, i norsk især ved substantivene (jf. felleskjønn): substantiver av hankjønn, hunkjønn og intetkjønn
hanlighanlig adj. -som er av hankjønn: hanlige bier som er egen for individer av hankjønn: hanlige kjønnsceller avl. av han el. hann, se -lig
hannhann subst. -en, -erdyr av hankjønn: en fullvoksen hann substantivering av han
hannblomst
hannblomst blomst som har støvbærere, men ikke støvveier
hanndyr
hanndyr dyr av hankjønn (nedsett.) mann
hannkatt
hannkatt katt av hankjønn (fam., nedsett.) seksuelt lysten (eldre) mann
hannoveranerhannoverạner subst. -en, -er1 innbygger av Hannover i Vest-Tyskland 2 hannoveranerhest se -aner
hannoveranerhest
hannoverạnerhest tysk halvblodshest
hannoveranskhannoverạnsk adj. -se -sk
hannrakle
hannrakle rakle med hannblomster
hanrei
hanrei subst. -en, -er(mest hist., f. eks. i Holbergs komedier) ektemann som har en utro kone: gjøre sin mann til hanrei ɔ:bedra ham mnty. hanerei, visstn. eg. 'hanerådyr', om kastrert hane (kapun) hvis sporer er skåret av og festet i kammen hvor de er vokst fast og minner om horn
hansa
hansa subst. -en, -er(hist.) sammenslutning av kjøpmenn, især best. om det store handelspolitiske forbund av nordtyske byer som oppstod i løpet av 1300-tallet: Hansaen mlat. form av mnty. hanse, eg. 'flokk væpnede menn'
hanseathanseạt subst. -en, -erkjøpmann fra de byer som var medlemmer av Hansaen mlat. avl. av hanse se hansa
hanseatiskhanseạtisk adj. -det hanseatiske kontor i Bergen se -isk
hansestad
hansestad subst. -en, -stederby som var medlem av Hansaen
hanskehanske subst. -n, -rhåndplagg av skinn, gummi, lerret el. annet ikke strikket stoff (jf. vante I) med særskilt rom til hver finger: et par hansker | trekke hanskene på | arbeidshanske | gummihanske | passe som hånd i hanske (om bokser) legge hanskene på hylla slutte å bokse kaste hansken til en utfordre, uteske en (eg. gammel ridderskikk som tegn for utfordring) | ta opp hansken ɔ:utfordringen norr. hanzki, mnty. hantsche, hantscho; av hånd og sko
hanskedukke
hanskedukke (i dukketeater)
hanskemakerhanskemaker subst. -en, -eperson som har til yrke å lage hansker se -maker
hanskemoral
hanskemoral (mest som slagord i 1880–90-årene) kjønnsmoral som stiller de samme krav om førekteskapelig avholdenhet til mannen som til kvinnen e. Bjørnsons skuespill En hanske (1883)
hanskerom
hanskerom rom til småsaker i dashbord
hanskes
hanskes subst. -edes, -es(i forb.) hanskes med en ha med en å gjøre, prøve krefter med en | han er ikke lett å hanskes med avl. av hand hånd
hanswurst
hanswurst |-vọrst|navn på narren i den gamle tyske folkekomedie (tilsv. harlekin) ty., av Hans Hans, og Wurst pølse
haplo-
haplo- en- enkelt- av gr. haploos enkelt
haplografihaplografịsubst. -en, -erskrivefeil som består i enkeltskrivning av bokstavgruppe som skulle vært skrevet dobbelt (f. eks. referer istf. refererer); jf. dittografi se -grafi
haploidhaploịd adj. -(om celle) som bare har ett sett kromosomer (t. forskj. fra diploid) 2. ledd av gr. eides som betegner utseende, form, beskaffenhet
haplologihaplologịsubst. -enbortfall av den ene av to på hverandre følgende stavelser (lydgrupper) som begynner med samme lyd (f. eks. haplogi istf. haplologi) se -logi
happhapp subst. (i forb.) hipp som happ se hipp II
happening
happening |hæppening|subst. -en, -erforestilling, konsert e. l. som forløper etter plutselige innfall, ofte med medvirkning fra publikum eng.; eg. 'hendelse'
happy end
happy end, happy ending |hæppi end(ing)|subst. en lykkelig slutt (på roman, film; også på (romanlignende) konflikt, strid) eng.
haptiker
haptiker subst. -en, -ehaptisk innstilt person
haptiskhaptisk adj. -som angår føle-, berøringssansen: haptisk persepsjon (ofte t. forskj. fra auditiv, visuell) | skulptur er en haptisk kunstart e. gr.; avl. av haptein berøre, feste
harakiri
harakịri subst. -en, -erbukoppskjæring, (tidligere) form for selvmord og straff blant høyere klasser i Japan: begå harakiri begå politisk harakiri jap., av hara buk, og kiri skjære
harang
harạng subst. -en, -erlang, omstendelig og kjedelig tale el. straffepreken: holde en lang harang fr. harangue; oppr. germ. ord, ghty. hring krets, forsamling, kampplass
hardhard adj. -t1 fast og kompakt (og dermed vanskelig å trenge inn i): et hardt mineral | hard is, ved | hard som stein | ligge hardt | hard hud, mave | myke og harde trafikanter | bløte og harde (jule)pakker | en hard knute hardt vann meget kalkholdig vann (som det er vanskelig å få såpe til å skumme i) | harde (ustemte) konsonanter | en hard nøtt å knekke se nøtt | hard (kjøpekraftig) valuta sterktvirkende som bruker sterke virkemidler: harde narkotika | hard porno, rock 2 (om person, vesen) hjerteløs ufølsom ubøyelig: være hard mot en | gjøre seg hard | ha et hardt sinn | harde ord | en hard latter stri: han er hard å ha med å gjøre | organisasjonens harde kjerne (mest fam.) partiet kjørte hardt på sosialiseringslinjen hardfør, sterk og uredd: harde karer (substantivert) sette hardt mot hardt ɔ:makt mot makt 3 (om behandling, fremferd) streng, skånselløs: ta hardt på noe(n) | gripe inn med hard hånd | få en hard medfart | straffe en hardt | bli satt på en hard prøve | hardt spill 4 (om angrep, handling) kraftig intens: et hardt angrep | gå hardt på, ut | slå hodet hardt mot noe | banke hardt på døren | en hard dyst | fyre hardt | slite, arbeide hardt | harde tak se tak II 2 (i kommandorop til sjøs) hardt babord! | han tok hardt i og forlangte 400 kroner timen – slitsom som krever stor anspennelse: en hard 400-meter | de har en lang og hard reise foran seg | hardt kjør | hard konkurranse (e. ty.) det skal holde hardt (det vil bli meget vanskelig) å klare det 5 (om kår, omstendigheter) tung trykkende: harde tider | i hine hårde dage (her brukes bare formen hård) se hin 1 | en hard skjebne | hans død var et hardt slag for henne | det gikk hardt inn på ham (som adv. for å angi stor grad i uttr. for påkjenning e. l.) være hardt såret | motgangen tok hardt på ham | sitte hardt i det være vanskelig (økonomisk) stilt | en hårdt tiltrengt ferie | komme hardt ut å kjøre (om værforhold) barsk streng: et hardt klima (også overf.) | en hard vinter | et hardt (voldsomt) vær norr. harðr
hard-
hard- se også hård-
hardangerbåt
hardạngerbåt gammel ro- og seilbåttype fra Hardanger
hardangersøm
hardạngersøm hvitsømbroderi med geometriske mønstre utviklet i Hardanger
hardbarkethardbarket adj. -ede(mest om person) herdet hard 'garvet': hardbarkede fangstmenn jf. barket
harddisk
harddisk disk 3 eng.
hardførhardfør herdet til å tåle strabaser motstandsdyktig: hardføre skogskarer | en hardfør sauerase til før I
hardhaushardhaus hardfør kar se haus
hardhendthardhendt adj. (om person) for hard på hånden uvøren: ikke vær så hardhendt | en hardhendt lekekamerat (om behandling, fremgangsmåte e. l.) tåle hardhendt behandling | en hardhendt politikk 2. ledd avl. av hånd
hardhethardhet subst. -en, -er1 det å være hard: metallers hardhet | hardhet i stemmeklangen 2 ubøyelighet strihet (jf. hard 2) ufølsomhet uimottagelighet for bønner, appell se -het
hardhudethardhudet adj. -edesom ikke tar seg nær av fornærmelser og angrep 2. ledd avl. av hud
hardingharding Ⅱ |haring|subst. -en, -erperson fra Hardanger se -ing 2
hardingharding Ⅰ |haring|subst. -en, -er(fam.) hard kar: han er en harding se -ing 2
hardingfele
hardingfele særegen norsk fiolintype (først utviklet i Hardanger) med fire overstrenger og fire understrenger
hardkjør
hardkjør hardt kjør hardkjøring: tåle hardkjøret | opposisjonens hardkjør (mot regjeringen) i flyplass-saken | bli utsatt for hardkjør i mediene
hardkjøre
hardkjøre -ing(mest som vbsubst.) drive trening, arbeide hardt og intenst: nå begynner hardkjøringen
hardkoke
hardkoke 1 koke (noe) så det blir hardt: hardkoke egg 2 (litt., som adjektivisk perf. pt.) et hårdkokt (dogmatisk, usmidig) resonnement 3 (som adjektivisk perf. pt.) en hardkokt (krass, tøff) kriminalroman bet. 3 e. eng. hard-boiled; oppr. om amer. litteratur etter 1. verdenskrig
hardmelket
hardmelket adj. -edeen hardmelket ku ku som er tung el. vanskelig å melke
hardnehardne v. -et-ingspillet hardnet til ɔ:ble hardere avl. av hard
hardstappe
hardstappe -ing(mest) som adjektivisk perf. pt.) en hardstappet koffert (fam., om metthet) føle seg hardstappet
hardtophardtop subst. -enbetegnelse for bilmodell med metalltak (t. forskj. fra cabriolet) eng.
hardtrene
hardtrene ligge i, drive hardtrening
hardved
hardved hard tresort (f. eks. eik, bøk)
hardvedkant
hardvedkant (på treski)
hardware
hardware |ha:rdver|subst. en maskinutstyr i elektronisk databehandling maskinvare eng.
hare
hare Ⅱ v. -et-ing(idr.) dra pace som hare I 2: bli haret de første rundene
hare
hare Ⅰ subst. -n, -r1 gnager i slekten Lepus: være redd som en hare | ingen vet hvor haren hopper ingen vet hva som kan skje 2 fartsholder i løp norr. heri
haredyr
haredyr dyr i ordenen Lagomorpha, med 2 + 2 fortenner og med flere kinntenner enn gnagerne
harehjerte
harehjerte ha harehjerte være fryktsom (jf. reddhare)
harehund
harehund hund av en rase som brukes ved harejakt
harelabb
harelabb 1 hares labb, tidligere ofte brukt til avstøvning o. l. fare, gå over noe med harelabb gjennomgå, kontrollere, utføre noe på en overfladisk måte 2 planten kattefot
harem
harem subst. -et, -er1 del av muslims bolig hvor husets kvinner holder til 2 muslims hustruer og konkubiner (spøkef. om f. eks. hunnene som et handyr holder sammen med og parer seg med arab. haram, eg. 'det forbudte, helligdom'
haremat
haremat kurvplanten Lapsana communis
haremor
haremor (fam.) lite omsorgsfull mor
haremunn
haremunn munn (på mennesker) som er misdannet ved hareskår (og derfor får likhet med en hares munn)
haremyntharemynt adj. som har haremunn: være haremynt 2. ledd avl. av munn
harepest
harepest smittsom sykdom hos gnagere, som kan spre seg til husdyr og mennesker tularemi
harerug
harerug liten plante, Polygonum viviparum, i syrefamilien, tidligere benyttet som mat i nødsår
hareskårhareskår medfødt misdannelse som består i en spalte i overleppen jf. haremunn
harkhark subst. -et, -det å harke (en enkelt gang) til harke
harkeharke v. -et-ingrense halsen for slim med en skrapende lyd: hoste og harke jf. kremtevisstn. lydord
harlekin
harlekin subst. -en, -ergjøgler bajas fr. harlequin, ital. arlecchino, eg. navn på komisk tjenerskikkelse i ital. maskekomedie
harlekinade
harlekinạde subst. -nmuntert opptog løyer
harlekinand
harlekinand liten dykkand
harm
harm Ⅰ -en(foreld.) harme: sorg og harm norr. harmr
harm
harm Ⅱ adj. -tsint forbitret: jeg kan bli så harm at … | være harm på en avl. av harm I
harmageddon
harmagẹddon subst. et (iflg. Åp. 16.16) stedet for den endelige strid mellom gode og onde makter dommedagsoppgjør hebr. 'Megiddos fjell'; sikter trolig til Karmel, jf. 1. Kong. 18
harmattan
harmattạn subst. -ensandførende ørkenvind i Vest-Afrika arab.
harmdirrende
harmdirrende adj. protestere med harmdirrende stemme | en harmdirrende protest
harme
harme Ⅰ subst. -nvrede forbitrelse: en oppførsel som vekker harme avl. av harm e. ordpar som varm /varme, vred/vrede
harmeharme Ⅱ subst. -et(litt.) forbitre opprøre: jeg harmer (ergrer) meg over at … | harmes over noe norr. harma gjøre sorgfull, avl. av subst. harm, se harm I
harmeligharmelig adj. -ergerlig: det var harmelig se -lig
harmesharmes subst. harmedes, har harmesse harme II
harmfull
harmfull en harmfull protest
harmløs
harmløs uten ondskap uskyldig: en harmløs person | harmløs underholdning ty., eng.
harmonereharmonẹre v. -te-ingstemme overens passe sammen: fargene harmonerer godt | dette harmonerer dårlig med hva han tidligere har sagt ty. avl.; ○harmoni
harmoni
harmonịsubst. -en, -er1 ordnet samklang av (minst tre) toner: vakre harmonier akkord: sette harmonier til en melodi velklang klangskjønnhet 2 overensstemmelse likevekt: det er ikke harmoni mellom evner og ærgjerrighet | ha harmoni i sinnet samklang: leve i harmoni med naturen; lykkelig fred fordragelighet: leve sammen i skjønn harmoni gr. 'sammenføyning'
harmonika
harmọnika subst. -en, -ernavn på forskjellige musikkinstrumenter (ofte i sms.): glass-, munn- eng. harmonica; eg. lat. f. av harmonicus harmonisk
harmonikk
harmonịkk subst. -en1 (sj.) harmonilære 2 harmonisk preg el. utformning (i et musikkverk, i en periode, hos en komponist): Griegs harmonikk
harmoniorkester
harmonịorkester orkester av blåseinstrumenter
harmonisereharmonisẹre v. -te-ing1 sette akkorder til en melodi utsette en melodi for flere stemmer 2 bringe i harmoni gjøre ensartet: landene søker å harmonisere sine valutasystemer fr. avl.; ○harmoni
harmoniskharmọnisk adj. -1 (mus.) som angår, oppviser harmoni: harmonisk mønster, utvikling | en harmonisk klang | harmonisk skala mollskala hvor 7. trinn er forhøyet (t. forskj. fra melodisk) 2 vel avpasset, avstemt: huset og naturen utgjør et harmonisk hele | få en harmonisk utvikling | harmonisk kroppsbygning | et harmonisk ekteskap | være et harmonisk (avbalansert) menneske (mat.) harmonisk analyse, deling, funksjon, rekke e. lat., se -isk
harmoniumharmọnium subst. -iet, -ierbelginstrument med klaviatur og orgellignende toner husorgel fr. dannelse; ○harmoni
harnisk
harnịsk subst. -et, -erbryst- og ryggpanser komme i harnisk bli sint (eg. 'komme i krigstilstand') | sette, bringe en i harnisk mnty.
harpeharpe Ⅳ subst. -et, -ing1 rense, sortere med harpe III: harpet koks, singel 2 stadig gjenta terpe: vi har lenge nok harpet på disse kravene bet. 2 kan være sa. ord som dial. harpe rykke, se harpe II
harpe
harpe Ⅰ subst. -n, -ret musikkinstrument med strenger i trekantet ramme: spille på harpe | (foreld.) slå harpe(n) norr. harpa
harpeharpe Ⅲ subst. -n, -rramme med utspent netting eller parallelle strenger brukt til sortering el. rensing av poteter, koks, grus o. l. visstn. sa. ord som harpe I
harpeharpe Ⅱ -tel. -nel.subst. harpa, -r(dial.) fiskesnøre (til større fisk) med kroker og søkke grov hekle muligens til dial. vb. harpe rykke (i snøre), som kan være avl. av harpe I med tanke på håndbevegelsene
harpesel
harpesel grønlandssel
harpeskjell
harpeskjell stort kamskjell
harpeslag
harpeslag (poet.)
harpesnegl
harpesnegl den asiatiske snegl Harpa ventricosa med regelmessige ribber på huset
harpiks
harpiks subst. -en, -erstoff som utskilles fra visse trær og planter, også fremstilt syntetisk mnty. harpeis, visstn. av gnty. hart harpiks og gfr. peis bek; siste ledd ved innvirkning av lat. pix bek
harpikse
harpikse v. -et-ingsmøre med harpiks
harpikssyre
harpikssyre organisk syre i naturlig harpiks
harpikssåpe
harpikssåpe natriumsalt av harpikssyre
harpun
harpụn subst. -en, -erredskap med mothaker til fangst av hval nederl., fr.
harpunér
harpunẹ́r subst. -en, -ereldre betegnelse for hval- og selskytter
harpunereharpunẹre v. -te-ingramme, drepe med harpun til harpun
harpy
harpỵsubst. -en, -er1 vinget stormdemon (halvt fugl, halvt kvinne) i gresk mytologi 2 syd- og mellomamer. rovfugl gr. pl. harpyiai
harr
harr subst. -en, -erlaksefisken Thymallus thymallus besl. med litauisk kersas flekket, spraglet;eg. 'den mørkflekkede'
harry
harry ub. adj. (sl., om mote, person o. a.) smakløs vulgær navnet Harry
harrysleik
harrysleik (sl.) 2. ledd sleik 2
harselasharselạs subst. -en, -erdet å harselere spott gjøn: drive harselas med noe avl. av harselere
harselere
harselẹre v. -te-ingspotte gjøre narr: harselere over noe fr. avl. av gfr. herse harv; eg. 'behandle med harv'
harsk
harsk adj. -t1 (om fettstoff) som smaker (el. lukter) skarpt og ramt (pga. for lang lagring): harskt smør, flesk besk ram: lukte harskt 2 (fam.) bister morsk: han så temmelig harsk ut visstn. blandingsform av hard og dial. hersk bitter, besk (jf. norr. herstr bitter, barsk)
harskhetharskhet subst. -ense -het
harskneharskne v. -et-ingbli harsk avl. av harsk
harstadværingharstadværing person fra, innbygger av Harstad se -væring
hartkorn
hartkorn subst. (i forb.) slå noe i hartkorn med noe regne som ett og det samme, sidestille da.; eg. 'hardt korn' rug, bygg, hvete (motsatt havre), brukt som målestokk ved jordbeskatning i Danmark
haruder
harụder subst. -en, -medlem av germansk folk som i 2. årh. e. Kr. bodde i Jylland lat. pl. harudes; muligens opphavet til navnet Hordaland
harv
harv subst. -en, -erredskap med tinder eller valser til bearbeidelse av jord etter pløying lignende redskap til bearbeidelse av grusdekke o. l. norr. harfr
harveharve Ⅱ v. -et-ingfiske med stor krok gjemt i en klump av metemark sm. ord som harve I el. dial.harve rykke
harve
harve Ⅰ v. -et-ingbearbeide med harv: pløye, harve og så | harve en grusvei, grusbane (fam.) fare (grovt, skjødesløst over): harve over noe
has
has subst. (bare i forb.) få has på få bukt med, gjøre det av med | få has på en fiende, en smuglerbande uviss oppr.
hasard
hasard |hasạr|subst. -enspill hvor utfallet beror på tilfellet og ikke på spillernes dyktighet: spille hasard vågespill: denne forretningen er ren hasard fr., av et arab. ord for 'terning'
hasardiøs
hasardiøs |-diø̣s|adj. -tavhengig av slump og tilfeldighet risikabel: hasardiøse kontrakter | en hasardiøs reise omdannet av fr. hasardeux e. adj. på -iøs
hase
hase subst. -n, -rsene på baksiden av kneet knehase (mest foreld. i uttr.) smøre haser ta flukten, stikke av nederl. haas
hasid
hasid subst. -en, -ertilhenger av hasidismen hebr. 'from'
hasideer
hasideẹr subst. -en, -elovkyndig jøde på 300- og 200-tallet f.Kr.
hasidismehasidịsme subst. -nmystikerbevegelse i moderne jødedom, oppstått på 1700-tallet se -isme
hasidisthasidịst subst. -en, -erhasid se -ist
hasidistiskhasidịstisk adj. -se -isk
hasj
hasj -en1 rusgivende preparat av planten Cannabis sativa var. indica: røyke hasj 2 hasjisj kortform av hasjisj
hasjisj
hasjisj -enplanten Cannabis sativa var. indica: dyrke hasjisj arab.
haspe
haspe Ⅱ v. -et-ingfeste med haspe: haspe på | haspe av
haspe
haspe Ⅰ subst. -n, -rkrok til å holde et vindu fast med sideform til norr. hespa
haspelsnelle
haspelsnelle fiskesnelle hvor snøret vindes opp etter garnvindeprinsipp 1. ledd parallellform til hespel, jf. sv. haspel
haspelstang
haspelstang 2–3 meter lang fiskestang med haspelsnelle
hassel
hassel subst. -en, haslertre, busk i slekten Corylus i hasselfamilien norr. hasl
hast
hast subst. -enpåskyndet fart, hurtighet: han måtte reise i all hast | i hui og hast | saken ble avgjort i en hast | det har ingen hast det haster ikke mnty., gfr.; oppr. germ.
hastehaste v. -et-ing1 skynde seg: haste av gårde, fra et sted til et annet 2 (upersonlig i forb.) det haster det er nødvendig å skynde seg | det haster med avgjørelsen | saken haster mnty. avl.; ○hast
ha-stemtha-stemt adj. (om poesi, uttrykksmåte) høyttravende svulstig: ha-stemte vers 1. ledd ha III; først brukt av Wessel
hastesak
hastesak (adm.) sak som det haster med
hastighastig adj. -1 hurtig rask: en hastig flukt | sende en et hastig blikk | få en hastig død 2 (om person og temperament) brå hissig: ha et hastig sinn | være hastig av seg mnty. avl.; ○hast
hastighethastighet subst. -en, -er1 tilbakelagt strekning pr. tidsenhet: hastigheter på opptil 200 km i timen fart hurtighet: med lynets hastighet | en maskin med tre hastigheter 2 filmhastighet se -het
hastighetsmåler
hastighetsmåler fartsmåler
hastverk
hastverk subst. -etha hastverk måtte skynde seg, ha liten tid (ordtak) hastverk er lastverk det som utføres i hast, er ofte dårlig eg. 'arbeid, verk utført i hast'
hat
hat subst. -etsterk, heftig uvilje: hatet mellom dem blusset opp igjen | bære hat til en | et bittert, blindt, inngrodd, dødelig, uforsonlig hat | legge en for hat norr. hatr
hate
hate v. -et-ingbære hat til: de hatet hverandre | hate noe(n) som pesten | være både elsket og hatet | han hater (avskyr) å gjøre lekser
hatefull
hatefull hatefulle ord, beskyldninger, blikk
haterhater subst. -en, -e(mest i uttr.) være en hater av noe avl. av hate
hatkriminalitethatkriminalitet kriminalitet som bunner i rasisme, fremmedfiendtlighet, homofobi eller andre fordommer jf. hatvold
hatskhatsk adj. -hatefull: være hatsk mot en | hatske angrep mnty., se -sk
hatskhethatskhet subst. -ense -het
hatthatt subst. -en, -er1 hodeplagg hvis herretype består av en hvelvet del (pull) og en brem: bløt, stiv hatt | beholde hatten på | ta hatten av, løfte på hatten blotte hodet som hilsen | la hatten gå rundt (til innsamling av kollekt e. l. | trille ball i hatt se ball I (i faste uttr. med overf. bet.) jeg tar hatten av for (respekterer, beundrer) den prestasjonen | være på hatt med en kjenne en såpass at man hilser på ham | stå med hatten i hånden være den underdanige, den som ber pent om noe | statsråden tok sin hatt og gikk ɔ:forlot embetet (i protest) | bære sin hatt som man vil handle fritt og uavhengig | være mann for sin hatt kunne hevde seg uavhengig | ikke være høy i hatten føle seg redd, underlegen | sannelig min hatt! (forsikrende el. som uttr. for overraskelse) | gi en noe å henge hatten på gi en grunn til klage el. kritikk | en fjær i hatten se fjær 1 | få så hatten passer bli kraftig kritisert el. irettesatt 2 noe som ligner el. minner om en hatt: stilken og hatten på en sopp skum på overflaten av øl jf. skumhattdeksel på murpipe: pipe-, røykhatt skrukork (brukt som mål): 1 hatt flytende såpe til 10 liter vann norr. hǫttr, hattr
hattemakerhattemaker subst. -en, -ehåndverker som forarbeider hatter; (ordtak) det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker ɔ:på en betydelig og en ubetydelig person (når det gjelder måten å bli behandlet på) se -maker
hattrick
hattrick |hættrik|subst. -et-(idr.) gjøre hat-trick score tre mål i én kamp, vinne tre løp i ett mesterskap e. l. eng. oppr. om markedsmoro med premiering av bueskytter som med tre piler skjøt hatten av tre figurer
hattsopp
hattsopp større sopp med tydelig hatt
hatvoldhatvold vold mot personer (i en gruppe) som man har lagt for hat jf. hatkriminalitet
haubits
haubits subst. -en, -erkortrekkende skyts med krum prosjektilbane, beregnet på å nå mål bak høyder ty.; oppr. tsjekkisk ord
haud
haud subst. -en, -ernest beste karakter(gruppe) til embetseksamen etter gammel ordning: få en dårlig haud | stå til haud | det var mange hauder til eksamen fork. av lat. haud illaudabilis ikke urosverdig; jf. laudabilis
haug
haug subst. -en, -er1 rundaktig forhøyning i terrenget: huset ligger oppe på en haug | over alle hauger, haugene ɔ:langt bort(e) | være gammel som alle haugene ɔ:urgammel –gravhaug: grave ut en haug 2 hop dynge: det lå en haug med aviser på gulvet | ta i haugen ta, velge på måfå i mengden (fam.) han har tjent en haug (stor mengde) med penger | det kom en hel haug med folk norr. haugr
haugbonde
haugbonde (i folketro) gårdens rydningsmann som lever videre i sin gravhaug (og er gjenstand for kultus)
hauge
hauge subst. -et(mest refl. i uttr.) hauge seg opp | papirene hauger (hoper) seg opp
haugende
haugende adv. (forsterkende, i uttr.) haugende full e. proppende o. l.
haugesunder
haugesunder subst. -en, -eperson fra, innbygger av Haugesund
haugetall
haugetall (fam.) i haugetall i mengder, hopetall
hauget
hauget, haugeteadj. -etefull av hauger: et hauget(e) jorde
haugevishaugevis adv. massevis: ha haugevis av penger | penger i haugevis se -vis
haugfolk
haugfolk (i folketro) underjordiske eg. 'de som bor i gravhaugene'
haugianerhaugiạner subst. -en, -etilhenger av haugianismen se -ianer
haugianismehaugianịsme subst. -nlegmannsbevegelse og livssyn med opphav i Hans Nielsen Hauges forkynnelse avl. av haugianer, se -isme
haugianskhaugiạnsk adj. -et haugiansk livssyn se -sk
hauglegge
hauglegge (hist.) legge i gravhaug begrave legge vekk for godt: hauglegge gammelt fiendskap
haugtuss
haugtuss, haugtussetuss 1
haukhauk subst. -en, -er (trad. om fuglen) høk1 langhalet rovfugl i forskjellige slekter (især Accipiter) i ørnefamilien: leke hauk og due | være over en som en hauk stadig holde oppsyn med en (e. eng., mots. due) (især om politiker, offiser) tilhenger av en hard linje: haukene i nasjonalistpartiet 2 høk over høk se høk norr. haukr
hauke
hauke v. -et-ingrope, lokke (med melodiske rop) hoie avl. av interj. hau
haukenese
haukenese krum og sterkt fremspringende nese ørnenese
haukeskjegg
haukeskjegg subst. -et, --erkurvplante i slekten Crepis
hauksanger
hauksanger fuglen Sylvia nisoria av sangerne
haukugle
haukugle uglen Surnia ulula
hauld
hauld subst. -en, -er(norr.) odelsbonde norr. hauldr, hǫldr
haushaus subst. -en, -er (mest dial.) 1 hodeskalle hode: tung i hausen; jf. hardhaus 2 bergskolt fjellknatt 3 båe flu norr. hauss skalle
haussehausse Ⅱ |håse|v. -et-ingreklamere kraftig for oppskryte: enkelte artister hausses opp av journalistene avl. av hausse I
haussehausse Ⅰ |hås|subst. -n, -rsterk og vedvarende kursstigning for verdipapirer (mots. baisse I);, jf. à la hausse fr. avl. av haut høy
haussisthaussist |håsịst|subst. -en, -erhaussespekulant se -ist
haute couture
haute couture |åtkotỵr|subst. -en(høyere mote- og skredderkunst fra) de fornemste parisiske motehusene fr. 'høy søm'
hautecouturskhautecoutụrsk adj. -se -sk
hautrelieff
hautrelieff |ạ̊relief åreliẹff|relieff med sterkt opphøyede figurer fr., 1. ledd haut høy
havhav subst. -et, -1 (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet: 70 % av Jordens overflate er hav | seile på de syv hav ɔ:verdenshav | langt ute der himmel og hav møtes jf. himmel 2 | være ute på havet, ute på åpent hav | skipet står til havs | stedet ligger 400 meter over havet (fork. moh.) ɔ:havoverflaten | havets (el. poet. havsens) bunn | havenes frihet folkerettslig grunnsetning som hevder at det åpne hav ikke er under noen bestemt stats overhøyhet | havets sand, sølv se sand, sølv | svart hav se svart 1 som en dråpe i havet se dråpe | glemselens hav | omtumles på livets hav leve et omskiftelig liv | et hav av (en stor mengde) mennesker | et hav av blomster, av tid (jf. osean) (sl.) kul i havet se kul III 2 (om mindre område, innhav el. (stor, salt) innsjø) Rødehavet, Svartehavet | Det kaspiske hav, Dødehavet norr. haf
havannasigar
havạnnasigar sigar av tobakk fra Havanna
havanneser
havannẹser subst. -en, -e1 innbygger av Havanna 2 havannasigar
havannesiskhavannẹsisk adj. -se -isk
havarerehavarẹre v. -te-inglide havari: skipet havarerte i brenningene | en havarert lystseiler bli sterkt beskadiget el. totalskadet: flyet havarerte | en havarert bil stod ved veikanten ødelegges gå til grunne:ekteskapet havarerte | havarerte eksistenser avl. av havari
havarihavarịsubst. -et, -ersjøskade skibbrudd: skipet søkte havn på grunn av havari på skroget | partikulært havari | lide totalt havari; se også felleshavari tilsv. skade på annet transportmiddel, især luftfartøy: flyhavari (mht. person) lide havari i livet nty., fr.; muligens fra arab. awar beskadiget, vare
havaristhavarịst subst. -en, -erskip som har lidd havari: havaristen ble tatt på slep havarert person se -ist
havblikkhavblikk vindstille på havet (med blank overflate) tilstand av fullstendig fred og harmoni jf. blikk III
havbruk
havbruk subst. -etnæring som dyrker havets dyr og planter med sikte på matproduksjon akvakultur i saltvann
havbryn
havbryn 1 horisont havrand: et skip kan skimtes ute i havbrynet 2 ytterste landområde ut mot det åpne hav: bo ute i havbrynet
havbukt
havbukt større bukt av havet
havbunn
havbunn dyr som lever, planter som vokser på havbunnen | lavlandsområder som er gammel havbunn | økonomisk utnyttelse av havbunnen
havdyp
havdyp de store havdyp
havedderkopp
havedderkopp ledd-dyr i klassen Pycnogonida, som lever på havbunnen
havelle
havelle -nel.subst. -ella, -rdykkanden Clangula hyemalis isand uviss oppr.
havert
havert subst. -en, -erden største av selartene (Halichoerus grypus) gråsel av haverkn, jf. norr. erknselr uviss oppr.
havesyk
havesyk grisk begjærlig dannet til havesyke e. ty.
havesyke
havesyke griskhet begjærlighet (etter penger og gods) e. ty. Habsucht til Habe eiendom
havfiske
havfiske fiske som drives på åpent hav langt fra land
havforskning
havforskning utforskning av havet og dets plante- og dyreliv
havfrue
havfrue (i folketro) kvinnelig vesen skapt som fisk nedentil
havgap
havgap fjords åpning ut mot havet: ute i havgapet
havgule
havgule -nel.subst. -gula, -r, havgul -enel.subst. -a, -er(dial.) fuktig vind fra havet om sommeren, især om nordvestvind 2. ledd norr. gul n. el. gula f.
havgående
havgående adj. havgående fartøyer
havhest
havhest den måkelignende fuglen Fulmarus glacialis i stormfuglfamilien
havkatt
havkatt steinbit
havmann
havmann (i folketro) mannlig vesen som lever i sjøen
havnhavn Ⅰ subst. -en, -ervannområde som er beskyttet mot pågang av sjø, strøm og is (og hvor skip laster og losser, småbåter fortøyes) (jf. lufthavn): naturlig, kunstig havn | utbygge havnen | nede på havnen | Oslo havn | skipet søkte havn for uværet | rutebåten skal anløpe mange havner bringe en sak vel i havn ɔ:til en heldig avslutning | lose noe trygt i havn | søke en trygg havn i livet | ekteskapets lune havn norr. hǫfn
havnhavn Ⅱ -enel. -abeitemark gressgang (for kyr og hester): slippe kyrne i havnen (på havn) sm. ord som havn I
havnehavne Ⅱ v. -et-ing(se også havning)1 (om husdyr) beite gå på gress 2 (om person) la sine husdyr beite avl. av havn II
havnehavne Ⅰ v. -et-ingende der el. der (ofte på et mindre ønsket sted, etter omflakking e. l.): bilen kjørte utfor og havnet i elven | havne i fengsel | han havnet til slutt i hovedstaden | havne i ytterligheter, selvmotsigelser, i et uføre | han ble beste nordmann og havnet på en sekstendeplass avl. av havn I; eg. 'komme i havn'
havnebasseng
havnebasseng sjøområde ved havn
havneby
havneby by med stor skipstrafikk, særl. by som formidler sjøverts forbindelse for by- el. landområde lenger inne i landet
havnefogd
havnefogd offentlig tjenestemann som fører tilsyn med et havneområde
havnegang
havnegang beitemark havn II
havnespor
havnespor jernbanespor som fører til en havn
havnevesen
havnevesen etat som administrerer en havn
havninghavning subst. -en, -er1 det å havne II 2 beite beitemark: et frodig område med god havning | la kuene gå i havningen vbsubst. til havne II
havniøye
havniøye subst. -n, -rfisken Petromyzon marinus, som lever parasittisk på bl. a. torsk og laks
havrehavre subst. -ngressplante (især kornplante) i slekten Avena tresket, renset korn av denne planten: så havre | gi hesten havre bondens havre se bonde 1 norr. hafri
havrelefse
havrelefse lefse bakt av havremel (fam.) striskjorta og havrelefsa hverdagsslit og hverdagskost (etter en fest, ferie e. l.)
havresekk
havresekk sette bukken til å passe havresekken sette en person til å passe noe som man må vente at han vil forgripe seg på
havrett
havrett rettsregler for staters myndighetsutøvelse på havet
havsalt
havsalt salt utvunnet av sjøvann
havseilas
havseilas lystseilas el. konkurranseseilas over åpent hav
havseiler
havseiler (om person el. (især) fartøy)
havskilpadde
havskilpadde skilpadde i familien Cheloniidae, med luffer istf. ben
havsnød
havsnød (i uttr.) i havsnød i overhengende fare for å gå under: et skip i havsnød
havstrekning
havstrekning åpne havstrekninger
havstykke
havstykke havstrekning
havsule
havsule subst. -n, -rhavfuglen Sula bassana 2. ledd dial. 'kløft, skrev'; e. fuglens kløftede hale
havuhyre
havuhyre om sjøorm, draug o. a.
havørn
havørn rovfuglen Haliaëtus albicilla i havørnslekten
hawa ier
hawạịer subst. -en, -e(især innfødt) innbygger av Hawaii
hawa iigitar
hawạịigitar gitarlignende instrument hvor man oppnår vibrato- og glissandoeffekt ved å forandre strengenes svingelengde med en metallstav
hawa iiskhawạịisk adj. -se -isk