Gy
Gy symbol for gray
gyde
gyde se gyte
gydje
gydje |jyddje|subst. -n, -r (om norr. forh.) 1 gudinne 2 prestinne ved hov kvinnelig gode norr. gyðja
gyger
gyger |j-| -enel.subst. -gra, -gre(r)jotunkvinne kvinnelig troll norr. gýgr
gylden
gylden Ⅰ |jylden|subst. -en, -mynt(enhet) (oppr. i mange tysktalende stater, nå bare) i Nederland, fork. fl jf. florin mnty. gulden, eldre ty. gülden; eg. guldener, güldener pfennig gylden penning
gylden
gylden Ⅱ se gyllen
gyldig
gyldig adj. -gjeldende gangbar: billetten er gyldig i én måned | gyldige pengesedler fullgod: være fraværende uten gyldig grunn | (filos.) felle gyldige dommer ty. avl. av Gülte grunnrente
gyldighet
gyldighet subst. -endet å gjelde (som riktig); det å være gyldig: en tese som har gyldighet ut over dagen i dag | et bevis, et forhold, en påstand, slutning med allmenn gyldighet se -het
gylf
gylf |jylf gylf|subst. -en, -er1 tøykant som dekker knapperekke el. glidelås (overgylf) el. tøystolpe med glidelås el. knapper i (undergylf) 2 buksesmekk nty. gülp
gylle
gylle -etv. -ing(om solen) gi gyllen farge, glans: solen gyllet åsryggene avl. av gull
gyllen
gyllen adj. -t, -gylne1 forgylt gullgul: et maleri med gyllen ramme | gyllent hår | treets gylne frukter strålende glimrende herlig: gylne tider for skipsfarten | gylne (store (og vage)) løfter | en gyllen (utmerket) regel | den gylne middelvei se middelvei; (e. eng.) Det gylne triangel se triangel II 2 (mat.) det gylne snitt deling av en linje i to slik at den største blir mellomproporsjonal mellom hele linjen og den minste delen høydeling mnty., eldre ty. gülden, jf. norr. gullinn; avl. av gull
gyllenlakk
gyllenlakk prydplante i slekten Cheiranthus e. ty.; navnet skyldes blomstenes lakkglinsende gule el. røde farge
gyllenlær
gyllenlær forgylt, forsølvet el. farget lær med påtrykte, malte mønstre: gyllenlærs stoler
gylte
gylte -nel.subst. gylta, -er(dial.) sugge purke norr. gylta
gym
gym -mmen(fam.) kortord for gymnastikk, gymnasium
gymkhana
gymkhạna |gy-|subst. -en, -erforhindringsløp for biler, ryttere, skiløpere e. l. hvor det ofte legges an på komiske effekter eng. omdannelse e. gym(nastics) av hindi gend-khana ballhus, ballplass, sportsoppvisning
gymme
gymme v. -et-ing(fam.) ta gymnastikk jf. gym
gymnadenia
gymnadẹnia subst. -en, -ierplante i slekten Gymnadenia av marihåndfamilien (jf. brudespore) nylat.; av gr. gymnos naken, og aden kjertel
gymnas
gymnạs subst. -et, -el. -ervideregående skole fork. form av gymnasium
gymnasial
gymnasiạl adj. -tsom gjelder gymnasiet (jf. postgymnasial): gymnasial utdannelse | undervisning på gymnasialt nivå avl. av gymnasium
gymnasiast
gymnasiạst subst. -en, -erelev ved gymnasium nylat. avl. av gymnasium
gymnasiesamfunn
gymnạsiesamfunn forening av elevene ved et gymnasium
gymnasium
gymnạsium subst. -iet, -ier(om antikke gr. forh.) offentlig idrettsplass anstalt hvor ungdommen ble undervist i legemsøvelser og også fikk åndelig utdannelse lat., gr. avl. av gymnos naken (idet man drev idrett naken)
gymnast
gymnạst subst. -en, -erperson som driver gymnastikk gr.
gymnastikk
gymnastịkk subst. -enlegemsøvelser (etter en bestemt plan eller metode): drive, ta gymnastikk se også kroppsøving(jf. hjernegymnastikk, tungegymnastikk)gr., avl.; ○gymnasium
gymnastique moderne
gymnastique moderne |sjimnastịkk mådæ̣rrn| se rytmisk
gymnastisere
gymnastisẹre v. -te-ingdrive gymnastikk til gymnastikk
gymnastisk
gymnạstisk adj. -som har med gymnastikk å gjøre: gymnastiske øvelser avl. av gymnast, se -isk
gymnospermer
gymnospẹrmer pl. nakenfrøede planter om 2. ledd se sperma
gympe
gympe v. -et; -ingdrive gymnastikk og trim (til musikk) sv.
gynandri
gynandrịsubst. -enmannspreg hos kvinne av gr. gyne kvinne, og aner (gen. andros) mann
gynekolog
gynekolọg |gy-|subst. -en, -erlege som er spesialist i gynekologi se -log
gynekologi
gynekologịsubst. -enlæren om kvinnesykdommer av. gr. gyne kvinne, og -logi
gynekologisk
gynekolọgisk adj. -se -isk
gynge
gynge Ⅱ v. -et-ingbevege (seg) frem og tilbake el. opp og ned: båten gynget på vannet | det gynget kraftig | sitte og gynge i en gyngestol (trans.) gynge en vugge føle seg på gyngende grunn føle seg usikker muligens besl. med gang
gynge
gynge Ⅰ subst. -n, -rinnretning til å gynge i: sitte i en gynge se karuselltil gynge II
gyrodactylus
gyrodạctylus |gy-|-enslekt av parasitterende flatormer, især om lakseparasitten Gyrodactylus salaris av gr. gyro- se gyroskop, og daktylos (lat. dactylus) se daktyl
gyrokompass
gyrokompass |gy-|kompass som i stedet for magnetnål har et gyroskop som drives av en elektromotor eg. gyroskopkompass
gyroskop
gyroskọp subst. -et, -ersvinghjul som kan settes i en meget hurtig rotasjon om en aksel loddrett på hjulets plan og derved få en retningsbevarende kraft som utnyttes til forskjellige formål av gr. gyros ring og -skop
gyrostabilisator
gyrostabilisator stabilisator til motvirkning av skips rulling
gyrostyring
gyrostyring selvstyring av skip ved hjelp av gyrokompass
gys
gys |jys gys|subst. -et, -det å gyse: det gikk et gys av skrekk gjennom ham vbsubst. til gyse
gyse
gyse |jy- gy-| -teel.v. gjøs-(n)ing(se også gysning)(plutselig) føle kulde el. annet ubehag (særl. i angst, spenning, smerte): gyse av redsel, skrekk, spenning, fryd | gyse for hva som kan skje | gyse ved synet av noe (upersonlig) det gyser i meg bare ved tanken (med adv.) gyse tilbake for noe norr. gjósa strømme, velle frem (idet skrekk oppfattes som en kald strøm gjennom kroppen)
gyselig
gyselig |gy- el. jy-|adj. -fryktelig (mest med svekket bet.) et gyselig maleri (fam., som forsterkende adv.) ha det gyselig travelt | gyselig spennende se -lig
gyselighet
gyselighet subst. -ense -het
gysen
gysen |gy- jy-|en (litt.) gysing gysning
gyser
gyser |gy- jy-|subst. -en, -enervepirrende roman, skuespill, film grøsser avl. av gyse e. eng. thriller
gysning
gysning |jy- gy-|subst. -en, -ergys: det gikk en gysning gjennom ham | en vellystig gysning vbsubst. til gyse
gyte
gyte subst. gjøt, el. (i bet. 2) gytte, gytt1 (mest foreld.) helle, øse (en væske) utover gyte olje på ilden, på opprørt hav se olje I 1 | solen gjøt sitt lys over dalen 2 legge rogn uttømme melke: laksen gyter om høsten norr. gjóta
gytebestand
gytebestand bestand av gytedyktig fisk
gyteferdig
gyteferdig gyteferdig fisk
gytje
gytje |gy- jy-|subst. -njordart, mudder som finnes på bunnen av stillestående vann og vesentlig består av avsatte plante- og dyrerester, brukt ved medisinske bad til gyte
gyv
gyv -etel.subst. -endet å gyve noe som gyver: det stod et gyv av støv omkring ham til gyve
gyve
gyve gjøv, v. gjøvet-ingfyke fare: sanden gjøv (fam., folk. også gøyv) omkring ham | gyve løs på en besl. med gyse, gyte
gyvel
gyvel |g-|subst. -en, -vlerbusken Cytisus scoparius i erteblomstfamilien da., muligens avl. av gul