guajakharpiks
guajakharpiks |gvajạkk-|harpiks av det vestindiske guajaktreet (Guajacum) sp., fra vestindisk indianerspr.
guanako
guanạko |gvan-|subst. -en, -erden sydamer. lama Lama guanicoe sp., fra inkaspr.
guano
guạno subst. -engjødsel av fugleekskrementer og -levninger (funnet i store lag i Peru og Chile) (i Norge også om) tørket fiskeavfall brukt til gjødsel sp., fra inkaspr. i Peru
guardein
guardein |gvardẹịn|subst. -en, -eroffentlig tjenestemann som skal prøve finheten av edle metaller eldre fr., mlat.; eg. 'vokter'
guarnerius
guarnẹrius subst. -en, -erfiolin bygget av medlem av familien Guarneri i Cremona på 1600- og 1700-tallet
guatemalaner
guatemalạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Guatemala
guatemalanskguatemalạnsk adj. -se -sk
guava
guạva subst. -en, -erdet syd- og mellomamerikanske frukttre Psidium guajava sp., muligens e. et navn
gubbe
gubbe subst. -n, -r1 (aktverdig) gammel mann: en hvithåret gubbe (fam., fra sv.) fyr (sl., i best. form) ektemann far sjef: jeg skal spørre gubben 2 dynamittpatron uviss oppr., muligens en fork. i barnespr. av godbonde
gudgud subst. -en, -er1 (polyteistisk) overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen el. (sider ved) menneskelivet, og som dyrkes: krigens, kjærlighetens, kunstens gud | gud Amor | gudenes tungemål poesi, dikterisk stil | (e. Plautus) den gudene elsker, dør ung | dyrke fremmede guder | det må gudene vite ɔ:jeg aner det ikke | det skal gudene vite! det skal være visst! | et syn for guder et meget vakkert el. ustyrtelig morsomt syn | ha mammon som sin gud ɔ:som noe man dyrker, ser opp til 2 (monoteistisk) verdens skaper og opprettholder høyeste vesen som gjenstand for tilbedelse: Gud Fader | be til, love, prise, tro på, takke Gud | misbruke Guds navn | mennesket spår, men Gud rår | Gud bevare o. l. se bevare 1 | den Gud gir et embete, gir han også forstand | gå hjem til Gud dø | i Guds frie natur | med Guds hjelp skal vi vel bli ferdige | være et Guds barn ɔ:en kristen | en sanger av Guds nåde ɔ:gudbenådet – (i uttr. med svekket bet.) et guds (stort) under | si for guds skyld ingenting! | (fam.) gud vet (det er ikke godt å vite) hvordan det henger sammen | det vet gud og hvermann ɔ:alle | gud nåde deg om du gjør det | (gud) trøste meg for et vær! | (gud) bevares se bevares (fam.) han er gud hjelpe meg så dum at … (i utrop) gud for en stygg hatt! (i eder, skrevet gu) det er så gu (tidligere også skrevet s'gu) sant; se også jaggu, joggu, neigu norr. goð, guð
gudbarngudbarn |gu(d)-|person i forholdet til den som er hans (hennes) fadder se gudmor
gudbenådet
gudbenådet |gud-|adj. -edemeget rikt begavet: en gudbenådet dikter
gudbrandsdalskgudbrandsdalsk adj. -gudbrandsdalske bondemøbler se -sk
gudbrandsdalsost
gudbrandsdalsost brunost av ku- og geitemelk, først produsert i Gudbrandsdalen
gudbrandsdøl
gudbrandsdøl person fra Gudbrandsdalen
guddatter
guddatter |gudatter|kvinnelig gudbarn
guddom
guddom subst. -mmen, -mmer1 gud: Osiris var en egyptisk guddom 2 guddommelig natur: Kristi guddom norr. guðdómr el. guddómr
guddommeligguddọmmelig adj. -1 som angår, skriver seg fra en guddom: den guddommelige vilje | guddommelig kraft 2 storartet herlig: vi moret oss guddommelig | en guddommelig humor se -lig
guddommelighetguddọmmelighet subst. -ense -het
gudebilde
gudebilde bilde el. (især) figur som forestiller en gud
gudediktgudedikt dikt som handler om guder (i den eldre Edda t. forskj. fra heltedikt)
gudedrikk
gudedrikk 1 (i klassisk mytol.) nektar 2 edel drikk: kaffe er en gudedrikk
gudegave
gudegave få diktningens gudegave
gudeliggudelig adj. -gudfryktig from (ofte nedsett. 'skinnhellig'): gudelig tale | gudelige bøker se -lig
gudelære
gudelære lære om hedenske guder mytologi
gudesagn
gudesagn sagn om guder
gudetro
gudetro subst. -entro på guder mytologi
gudeverden
gudeverden samtlige guder i et mytologisk system
Gud FaderGud Fader jf. gud 2
gudfargudfar |gu(d)-|mannlig fadder se gudmor
gudfryktig
gudfrỵktig |gud-|adj. -som er troende og lever i samsvar med sin tro from e. ty.; jf. gudsfrykt
gudfryktighetgudfrỵktighet subst. -ense -het
gudgitt
gudgitt adj. gitt av Gud høyere: en gudgitt oppgave, rett
gudhengiven
gudhengiven et gudhengivent sinn
gudinnegudịnne subst. -n, -rkvinnelig gud: Frøya var kjærlighetens gudinne se -inne
gudløs
gudløs ateistisk som er uten religiøs tro ugudelig
gudmor
gudmor |gu(d)-|kvinne i forholdet til den hun har båret til dåpen kvinnelig fadder kvinne som døper skip 1. ledd gud; ifølge g. oppfatning oppstod det et åndelig slektskap mellom den døpte og fadderne
gudnådslig
gudnạ̊dslig |gu-|adj. -(fam.) stakkarslig dannet til uttr. Gud nåde oss
gudsbevis
gudsbevis forsøk på filosofisk bevis for Guds eksistens
gudsbilde
gudsbilde tankebilde av, forestilling om (én) Gud
gudsdom
gudsdom (om middelalderforh.) rettergang hvor man tenkte seg at høyere makter avsa dom ved å bestemme utfallet av f. eks. jernbyrd
gudsforgåen
gudsforgåen adj. -t, (litt., om person) ugudelig forherdet ryggesløs: en gudsforgåen knekt 2. ledd perf. pt. av forgå i foreld. bet. 'gå bort fra';eg. 'som har forlatt Gud'
gudsforlatt
gudsforlatt adj. føle seg gudsforlatt ɔ:ensom og forlatt (av Gud) | et gudsforlatt (trist, øde) sted
gudsfred
gudsfred (om middelalderforh.) fredstilstand som kirken påbød til visse tider for å innskrenke adelens feider
gudsfrykt
gudsfrykt (ære)frykt for Gud e. ty. Gottesfurcht; jf. norr. guð(s)hræzla e. lat. timor dei
gudshus
gudshus bygning som tjener til gudsdyrkelse, i kristne land særl. kirke
gudsjammerlig
gudsjạmmerlig jammerlig; ynkelig: gråte, fryse gudsjammerlig (brukt forsterkende) en gudsjammerlig stygg bygning e. ty.
gudskjelov
gudskjelov adv. heldigvis: det gikk gudskjelov bedre enn ventet | gudskjelov at du kom eg. 'Gud skje lov', dvs. Gud være lovet
gudskjelovkvelden
gudskjelovkvelden (fam.) lørdagskvelden
gudsord
gudsord 1 stykke fra Bibelen el. trosbekjennelsen bønn salme: kunne mange gudsord 2 (i uttr.) et gudsord fra landet naiv, troskyldig pike fra landet jf. ty. ein Gottes Wort vom Lande, oppr. om landsbyprest
gudstjeneste
gudstjeneste offentlig gudsdyrkelse i tradisjonsbestemte former: høymesse, ottesang og aftensang er former for gudstjeneste | holde gudstjeneste eg. 'handling som man tjener Gud ved'
gudstjenstlig
gudstjenstlig som hører til gudstjenesten
gudstro
gudstro tro på Gud
gudsønngudsønn |gu(d)-|mannlig gudbarn se gudmor
gudvelbehagelig
gudvelbehạgelig (rel., arkais.) velbehagelig for Gud: gudvelbehagelig salmesang | ektestanden er en gudvelbehagelig stand
guelferguelfer |gelfer|subst. -en, -epavetilhenger i Italia fra 1200 til 1600-tallet welfer (t. forskj. fra ghibelliner) ital.; sm. ord som welfer
guernsey-fe
guernsey-fe |gørnsi-|melkekurase som stammer fra øya Guernsey i Den britiske kanal
guff
guff -et(fam., sl.) guffe 1: skal du ha i deg det guffet der?
guffeguffe Ⅰ -nel.subst. guffa, -r (fam., sl.) 1 motbydelig røre el. blanding 2 (mest i uttr.) full guffe full fres (f. eks. full gass, full styrke på høyttaler) muligens av guffe II
guffe
guffe Ⅱ v. -et-ing1 (fam.) spise grådig sluke: guffe i seg noe 2 (dial.) småhoste harke muligens lydord
guffen
guffen adj. -tgufne, (fam.) ubehagelig ufyselig: guffent vær | han er guffen (adv.) lumpen: det var guffent gjort uviss oppr.
gufs
gufs -enel.subst. -et, -(skarpt) vindpust blåst: det kom kalde gufs fra breen uttalelsen er (som) et gufs fra den kalde krigens tid besl. med norr. gufa røk, damp
gufsegufse v. -et-ingblåse (kaldt, skarpt): det gufset (kaldt) fra det åpne vinduet avl. av gufs
gugge
gugge Ⅱ v. -et-ing(folk.) sende fra seg en slik klyse spytte muligens oppr. lydord; jf. dial. gugge, gugle stotre, sv. dial. gugla, gygla gurgle, og norr. gogli mudder
guggegugge Ⅰ subst. gugga, -r(folk.) tykk spyttklyse jf. gugge II
guide
guide Ⅰ |gaid|subst. -n, -r1 fremmedfører omviser 2 reisehåndbok veiledende brosjyre, bok eng.; oppr. fr.
guideguide Ⅱ |gaide|v. -et-ingvise (turister) omkring: reiseselskapet ble guidet rundt i byen | alle var fornøyd med guidingen avl. av guide I
guinea
guinea |ginni|subst. -en, -seldre engelsk mynt, lenge verdt 21 shilling e. Guinea, hvor gullet til mynten kom fra
guineanerguineaner |gineạner|subst. -en, -einnbygger av, person fra Guinea se -aner
guineanskguineạnsk adj. -se -sk
gulgul adj. -t1 av farge som eggeplomme: veimerking med gule striper | gule erter | slå seg gul og blå | den gule fare fare som menes å true den hvite rase fra den mongolske (gule) | gul feber tropesykdom med gulsott (idr.) gult kort advarsel, gitt av dommer, for grovt ureglementert spill (fam.) gul enke se enke 2 gul presse sensasjons-og skandalepresse (e. amer.-eng. yellow press) (brukt nedsett. av sosialister) gule fagforeninger fagforeninger som ikke er med i landsorganisasjon, upolitiske fagforeninger 2 (substantivert) blandes rødt og gult, får man orange gult tøy: være kledd i gult norr. gulr
gulag
gulag subst. sovjetiske konsentrasjonsleirer fork. av Glavnoje Upravlenije Lagerej Direktoratet for arbeidsleirer
gulaks
gulaks gressplanten Anthoxanthum odoratum
gulaktiggulaktig adj. -se -aktig
gulasj
gulasj |gullasj|subst. -en(oppr. ungarsk) rett av småskåret kjøtt ty., ungarsk, eg. 'gjetermat'
gulegule Ⅲ v. -et-ingfremheve (tekst) med (gul) markeringspenn: gule (ut) stikkord avl. av gul
gulegule Ⅳ -et; blåse jevnt og svakt avl. av gule I
gulegule Ⅱ subst. -n(mest foreld.) eggeplomme avl. av gul
gulerle
gulerle erlen Motacilla flava med gul underside
gulerot
gulerot, gulerot-se gulrot(-)
gulfgulf (trad.) golf I, (om den persiske og til dels den meksikanske): Den persiske gulf | oljefarten på Gulfen eng. form; se golf I
gulfilter
gulfilter (til fotografering)
gulgrønn
gulgrønn gulgrønne alger alger av gruppen (klassen) Xanthophyceae med gule fargestoffer
gullgull subst. -et1 edelt, gyllent metall (grunnstoff med kjem. symbol Au): en ring av gull | grave (etter) gull | ha gull i tennene | basere pengesystemet på gull se gullmyntfot | god som gull | et møbel i hvitt og gull ɔ:med forgylling (idr.) han tok gull (gullmedalje) på 100 meter | (fam.) få Kongens gull ɔ:fortjenestemedalje i gull ha et hjerte av gull | han er verd sin vekt i gull, er gull verdt ɔ:er uunnværlig, meget nyttig (ordtak) det er ikke gull alt som glimrer | tale er sølv, men taushet er gull ɔ:det beste 2 penger noe verdifullt: gods og gull | love en gull og grønne skoger ɔ:stor rikdom og herlighet (oftest mer enn man kan holde) (ordtak) morgenstund har gull i munn den som begynner arbeidsdagen tidlig, har gode utsikter til velstand | den historien er gull verdt ɔ:er kostelig norr. gull, goll; besl. med gul
gullalder
gullalder 1 (i klassisk mytol.) den lykkelige tid de første mennesker levde i 2 storartet periode: en gullalder for kunst og litteratur norr. gullaldr, e. lat.
gullarbeid
gullarbeid arbeid i gull gullsmedarbeid
gullbarre
gullbarre blokk av gull
gullbeholdning
gullbeholdning seddelbanks beholdning av gull (i barrer) til dekning av sedlene
gullbokstav
gullbokstav gyllen, gullglinsende bokstav (f. eks. på bokbind) med gullbokstaver jf. gullskrift
gullbrand
gullbrand subst. en (barnespr.) ringfinger eg. personnavnet Gullbrand, en omdannelse av Gudbrand, med tilknytning til gull om fingerring
gullbryllup
gullbryllup (fest på) 50-års bryllupsdag e. ty., eng.
gullbust
gullbust karpefisken Leuciscus leuciscus med svakt gule finner
gullegg
gullegg legge gullegget finne på noe svært innbringende
gullendegullende adv. (forsterkende): være gullende ren | gjøre gullende rent til gull
gullfeber
gullfeber besettelse etter å grave gull
gullfisk
gullfisk 1 karpefisken Carassius auratus ofte med rødlig gullglans brukt som akvariefisk 2 (tidligere) navn på (største) gevinst på statlig premieobligasjon
gullfugl
gullfugl 1 (i eventyr) levende fugl av gull rik person, særl. kvinne som er et godt parti: med det giftermålet har han skutt gullfuglen 2 særlig gunstig resultat eller funn: Statoil kan ha skutt gullfuglen (om et uventet stort oljefunn)
gullgruve
gullgruve 1 gruve som det utvinnes gull i 2 noe som gir stor inntekt, stort utbytte rikdomskilde: forretningen var den reneste gullgruve | arkivet er en gullgruve for forskere
gullgutt
gullgutt 1 (morens) yndlingssønn 2 (spøkef.) mannlig vinner av gullmedalje i idrett
gullhøne
gullhøne 1 marihøne 2 (i eventyr) gullfugl rik kvinne
gulliggullig adj. -, gulaktig se -lig
gullkalv
gullkalv kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos. 32) dansen rundt (om) gullkalven tilbedelsen av, streben etter rikdom
gullkantet
gullkantet adj. -edegullkantede papirer sikre obligasjoner (særl. statsobligasjoner) | en gullkantet bedrift, virksomhet, investering ɔ:som gir godt og sikkert utbytte e. eng. gilt-edged (papers) med bakgrunn i at den eng. stat i sin tid utstedte obligasjonsserier med påtrykte forgylte kanter
gullklausul
gullklausul bestemmelse i kontrakt el. obligasjon om at betaling skal skje i gullmynt el. etter gullverdi
gullklokke
gullklokke gullur (spes. om ur gitt som utmerkelse, f. eks. til en som spiller sin 25. landskamp): få gullklokken (gullklokka)
gullkorn
gullkorn liten gullpartikkel dyptloddende, treffende uttalelse: talen inneholdt mange gullkorn
gull-laks
gull-laks, gullakslaksefisken Argentina silus vass-sild
gullmakergullmaker subst. -en, -ese -maker
gullmakerigullmakeri subst. -etforsøk på å fremstille kunstig gull alkymi se -eri
gullmakrell
gullmakrell dolfin 1
gullmedalje
gullmedalje medalje av gull, særl. som utmerkelsestegn; drikke til (eg.: så man fortjener) den store gullmedalje ɔ:umåtelig
gullmerke
gullmerke merke I 1 i gull som høy(este) utmerkelse: ta, få, greie, skyte til gullmerket
gullmose
gullmose den gyllenbrune bladmosen Tomenthypnum nitens
gullmyntfot
gullmyntfot landet har gullmyntfot ɔ:gull danner grunnlaget for pengesystemet
gullpenn
gullpenn 1 penn el. pennesplitt av gull 2 fremragende stilist
gullplate
gullplate utmerkelse gitt grammofonartist for en plate som er solgt i et visst antall, vanligvis 1 million
gullregn
gullregn subst. -en, --erprydbusk, -tre i slekten Laburnum i erteblomstfamilien, med gule, nedhengende blomsterklaser
gullris
gullris -enel.subst. -et, -kurvplanten Solidago virgaurea
gullskrift
gullskrift (om godt, storartet ettermæle) hans navn bør stå skrevet med gullskrift i foreningens historie
gullsmed
gullsmed 1 person som har til yrke å forarbeide (og handle med) gjenstander av edle metaller 2 (region.) marihøne (fra da.) øyenstikker
gullsnitt
gullsnitt forgylling på snittet (endeflatene og sideflaten), av en tilskåret bok: en salmebok med gullsnitt
gullstjerne
gullstjerne plante i slekten Gagea i liljefamilien
gullstol
gullstol sete dannet av armene til to personer som griper hverandre om håndleddene: bære en på gullstol (for å vise ham ære, hyldest)
gullstukken
gullstukken adj. -stukket-stukne, (litt.) brodert med gulltråd
gulltann
gulltann tann av gull tann med gullfylling
gullunge
gullunge yndlingsbarn i en familie
gullvekt
gullvekt 1 vekten av rent gull 2 fin vekt til å veie gull på veie sine ord på gullvekt ɔ:overveie dem meget nøye
gullverdi
gullverdi 1 verdi av gull i forhold til varer 2 en valutas (pålydende el. faktiske) verdi i forhold til gull
gullvinger
gullvinger gruppe av blåvinger
gulløye
gulløye subst. -t, -rinsekt av familien Chrysopidae av nettvingene
gulmoden
gulmoden (om korn)
gulnegulne v. -et-ingbli gul el. gulaktig: bladene gulner om høsten | et papir som er gulnet av elde avl. av gul
gulostgulost (dagligspr.) ost av gulhvit farge (gauda-, sveitserost o. l. t. forskj. fra brunost)
gulpgulp subst. -et, -det å gulpe opp (en enkelt gang) oppgulp til gulpe
gulpegulpe v. -et-ingstøte (mat, drikke e. l.) opp gjennom halsen: spebarnet gulpet opp litt mat jf. oppgulpeg. lydord
gulpebolle
gulpebolle 'bolle' med maveinnhold som fugl (især ugle) gulper opp
gulrot
gulrot (roten av) planten Daucus carota: henge en gulrot foran eselet for å få det til å trekke hardere lovet gode el. belønning (for en ytelse); lokkemiddel: lav pensjonsalder var gulroten
gulrotsuger
gulrotsuger insektet Trioza apicalis som angriper gulrot og selleri ved å suge ut saften
gulsanger
gulsanger spurvefuglen Hippolais ichterina med gul underside
gulsott
gulsott sykdom som skyldes overgang av gallestoff i blodet
gulspurv
gulspurv spurven Emberiza citrinella
gulsymre
gulsymre vårplanten Anemone ranuculoides i soleiefamilien gulveis
gulvgulv subst. -et, -grunnflate i bygning el. rom: legge gulv i et hus | vaske, skure, bone gulvet | rommet var nyoppusset fra gulv til tak | alt på ett gulv ɔ:i samme etasje | legge en i gulvet (under slagsmål) (fam., om forh. i bedrifter) samarbeidet mellom (dem på) gulvet (el. dial. gølvet) (arbeiderne) og (dem i) toppledelsen | han var på gulvet (danset) hele kvelden; (i teater) orkesterplass, parkett, parterre (t. forskj. fra balkong): gulvet er utsolgt da. form;norr. golf
gulve
gulve v. -et-ing1 legge gulv 2 (mest dial.) legge i gulvet under slagsmål
gulveis
gulveis subst. -en, -ergulsymre
gulvfast
gulvfast som er festet i gulvet: gulvfaste benker
gulvflate
gulvflate en leilighet med 100 m² gulvflate
gulvgirgulvgir girspak som går gjennom gulvet (t. forskj. fra rattgir)
gulvkald
gulvkald kald på el. ved gulvet: det er gulvkaldt i uisolerte hus
gulvklokke
gulvklokke gulvur
gulvklut
gulvklut klut til å vaske gulv med
gulvspak
gulvspak gulvgear
gulvur
gulvur ur som står på gulvet (t. forskj. fra f. eks. veggur)
gulål
gulål ål som ennå ikke har fått blankålens mørke farge
gulåte
gulåte gule børsteormlarver (Spio) som er næring for sild
gummi
gummi subst. -en1 vegetabilsk, gjennomsiktig stoff, oppløselig i vann, utvunnet f. eks. av akasietre (gummi arabicum, arabisk gummi) og brukt som klebemiddel, i fargerier og trykkerier 2 kautsjuk (naturlig og syntetisk) guttaperka 3 (om produkt, f. eks. (bil)dekk) gummien var nedslitt (fam.) kondom: bruke gummi gr. kommi, eg. egyptisk ord
gummiartikkel
gummiartikkel salgsartikkel av gummi 2 (mest i pl.) preventivt middel av gummi
gummibåt
gummibåt oppblåsbar båt av gummi
gummieregummiẹre v. -te-ingbehandle (tøy) med gummiappretur gi (frimerker, etiketter) et overtrekk av gummioppløsning på klebeflaten til gummi
gummigutt
gummigụtt subst. -enart gummiharpiks 2. ledd lat. gutta dråpe
gummiharpiks
gummiharpiks stivnet plantemelksaft av gummi, harpiks o. a.
gummiplantegummiplante planten Ficus elastica (jf. gummitre) brukt som stueplante
gummisåle
gummisåle sko med gummisåler (fam.) gå på gummisåler opptre forsiktig, være forsiktig med å ta standpunkt
gummitre
gummitre tre som det utvinnes kautsjuk av, f. eks. det ostindiske Ficus elastica
gump
gump subst. -en, -erkroppsbakdel (især på fugl) norr. gumpr
gunst
gunst subst. -envelvilje velvillig stemning: beile til, nyte ens gunst | stå høyt i gunst hos en | uttale seg til gunst (fordel) for en (mn)ty.
gunstbevisning
gunstbevisning 1 det å bevise en sin gunst 2 noe (f. eks. gave) som man viser sin gunst med
gunstiggunstig adj. -velvillig stemt: være en gunstig | være gunstig stemt overfor en heldig god: været var gunstig for innhøstningen | en gunstig betalingsordning | gunstige vilkår | komme gunstig ut se komme II D mnty. avl.; ○gunst
gunstlinggunstling subst. -en, -er(mest foreld.) person som står i gunst hos en e. ty., se -ing 2
gurgle
gurgle v. -et-ingskylle (halsen) slik at det kommer en rallende lyd: gurgle halsen | (refl.) gurgle seg frembringe en rallende el. klukkende lyd: bekken gurglet under snøen | hoste så det gurgler i brystet | en gurglende lyd mnty. gorgeln, ty. gurgeln lydord el. avl. av Gurgel strupe
gurglevann
gurglevann vannoppløsning av antiseptisk stoff til å gurgle seg med
guri
guri interj. (fam.) brukt for å uttrykke plutselig oppgitthet el. rådvillhet: nei, guri! | guri meg! | gurimalla! visstn. eufemistisk for Gud
gurkeme ie
gurkemẹịe subst. -n, -rplanten Curcuma longa i gresskarfamilien, som inneholder gult fargestoff rotstokk av denne planten brukt som krydder ty., mlat. curcuma; oppr. arab.
gurkha
gurkha subst. -en, -ermedlem av hindustammer i Nepal eng., nepali Gorkha by og distrikt i Nepal
gurpgurp subst. -en, -er(dial.) rap oppstøt til gurpe
gurpe
gurpe v. -et-ing(dial.) rape lydord
gursegrønn
gursegrønn skittengrønn gulgrønn
gurt
gurt subst. -en, -erstenger som danner omkretsen i fagverk ty. 'gjord'
gurtbue
gurtbue tversgående bue i hvelv
guru
guru subst. -en, -erhinduisk åndelig fører som har nådd den høyeste innsikt (spøkef.) karismatisk lederskikkelse hindi, oppr. sanskr. 'tung, verdig, æret'
gusje-
gusje- se gurse-
gust
gust -enel.subst. -et, -kort, kjølig vindstøt norr. gustr
gustaviansk
gustaviạnsk adj. -gustaviansk tid tiden fra 1772 til 1809 i Sveriges historie | gustaviansk stil nyklassisistisk stilretning i Sverige ca. 1780–1800 avl. av Gustav ɔ:Gustav III, sv. konge 1771–92
guste
guste v. -et-ingblåse i gust norr. gusta
gusten
gusten adj. -tgustne, som har sykelig, gulblek hudfarge avl. av gust; visstn. eg. 'som har fått sykdom blåst på seg (av underjordiske)'
gut
gut |gøtt|subst. -en, -sfin silketråd uttrukket av silkeormen umiddelbart før den spinner seg inn, særl. brukt til fortommer eng.
gutere
gutẹre v. -te-ingsynes om like godta: gutere en vits | jeg skal prøve å gutere ham | jeg kan ikke gutere fremgangsmåten fr. goûter, avl. av goûtsmak
guts
guts |gøts|-en(fam.) (pågangs)mot tæl eng.; pl. av gut i bet. '(gode) indre egenskaper'
guttgutt subst. -en, -er1 barn el. ennå ikke voksen person av hankjønn: helt fra han var (liten) gutt | hun likte best å leke med gutter | hør nå her, gutten min! | være snille gutter (også overf., spøkef. om folk i alm.) oppføre seg pent, være føyelige, lojale, rimelige (idr.) utøver i gutteklassen guttelagsspiller: han er gutt neste år også – (ofte vanskelig å skille fra bet. 2) en attenårs gutt | han er oslogutt ɔ:født og oppvokst i Oslo | han har (bevart) mye av gutten (det gutteaktige) i seg –sønn: begge guttene våre har giftet seg 2 (mest fam., brukt i kameratslig tiltale til og omtale av (ung) mann) kar: kom nå, gutter! | de norske guttene gjorde det godt i vinterlekene | vi gamle guttene moret oss godt | han er gutten sin, gutten i røyken han er noe til kar (fam.) gutta på skauen norske hjemmestyrker i siste del av 2. verdenskrig, som drev øvelser i skog og fjell | de store gutta de ledende, toppene 3 i utrop, jf. gitt II her skal du se, gutt! besl. med dial. gauta tale mye, skryte;sa. ord som (muligens lånt fra)nederl. guit; eg. 'skrytende ung mann'
guttaperka
guttapẹrka subst. -enkautsjuklignende, men lite elastisk stoff utvunnet av saft fra visse tropetrær malayisk getah percha gummi fra percha-treet
guttasjon
guttasjọn subst. -en, -ervanndråpeutskillelse fra ubeskadiget plante vbsubst. til lat. guttare dryppe avl. av gutta dråpe
guttaktigguttaktig, gutteaktigadj. -et gutt(e)aktig utseende, vesen se -aktig
guttebarn
guttebarn (om nyfødt gutt) hun fikk et velskapt guttebarn
guttedager
guttedager pl. i mine guttedager var mangt annerledes
guttegal
guttegal (om pike) gal etter gutter
guttegjeng
guttegjeng 1 kameratgjeng av gutter el. menn 2 ungdomsgjeng av gutter: en glad guttegjeng
gutteklasse
gutteklasse 1 skoleklasse med bare gutter 2 (idr.) klasse for gutter i alderen 14–16 år
guttelag
guttelag ballspillag for gutter i alderen 12–16 år
guttestrek
guttestrek ubetenksom, barnslig (rampe)strek
guttunge
guttunge (noe nedsett.) han er bare guttungen
guttural
gutturạl Ⅱ adj. -t(om språklyd) som dannes med baktungen velar fr. avl. av lat. guttur strupe, svelg
gutturalgutturạl Ⅰ subst. -en, -erguttural språklyd velar substantivering av guttural II
gutugutu subst. -a, -ersmal landsens vei med gjerde på begge sider fegate sm. ord som gate
guvernante
guvernạnte subst. -n, -rlærerinne som bor i huset hos en familie og underviser barna hjemme fr., eg. pres. pt. av gouverner lede, styre, fra lat. gubernare
guvernementguvernement |-mạng|subst. -et, -er(utenl.) administrativt område (provins, koloni) styrt av en guvernør fr. avl. av gouverner, se guvernante
guvernørguvernø̣r subst. -en, -er1 (utenl.) person som styrer en provins, koloni, del av et rike (om amer. forh.) folkevalgt leder av en enkeltstats administrasjon 2 distriktsleder i rotarybevegelsen fr., lat. gubernator, jf. guvernante
guyaner
guyaner |giạner|subst. -en, -einnbygger av, person fra Guyana
guyanskguyạnsk adj. -se -sk