graffiti
graffiti |-ịtti|subst. -en1 (hist.) innskrift(er), jf. sgraffito 2 tegninger el. skrift malt på vegg el. annen lignende flate, ansett som hærverk; jf. tagge II 2 pl. av graffito, via eng. fra ital.; jf. sgraffito

grafiker
grafiker subst. -en, -ekunstner som arbeider med grafikk til grafisk

grafikk
grafịkk subst. -engrafisk kunst fr. adj. graphique grafisk

grafisk
grafisk adj. -1 som angår skrive- el. tegnekunst billedmessig beskrivende: de grafiske fag fellesbetegnelse for fagene til boktrykkere, bokbindere, kjemigrafer og litografer | grafisk formgivning | grafisk reproduksjon reproduksjon av tegning, særl. om tresnitt, kobberstikk, radering, o. l. | grafisk kunst | grafisk fremstilling anskuelig fremstilling (f. eks. av tallstørrelser) ved hjelp av figurer (kurver o. l.) 2 som gjelder et ords skrevne form (men ikke dets lydverdi): 'gear' og 'gir' er grafiske varianter e. gr. graphikos, jf. -graf

grafitt
grafịtt subst. -en, -erkarbonmineral anvendt til blyanter og som smøremiddel avl. av gr. graphein skrive

grafittisk
grafịttisk adj. -se -isk

grafolog
grafolọg subst. -en, -erperson som er kyndig i grafologi se -log

grafologi
grafologịsubst. -enlæren om bestemmelse av et menneskes karakter ut fra dets håndskrift fr.; av gr. graphein skrive, og -logi

grafologisk
grafolọgisk adj. -se -isk

grafonom
grafonọm subst. -en, -erperson som beskjeftiger seg med grafonomi

grafonomi
grafonomịsubst. -enstudium av skriftsystemer 2. ledd av gr. nomos lov

grafospasme
grafospạsme skrivekrampe

grafse
grafse Ⅱ v. -et-inggripe, rive voldsomt og grådig (til seg): grafse til seg penger jf. gramsebesl. med gramse, krafse

grafse
grafse Ⅰ subst. -n, -rgriperedskap av grafse II

grahambrød
grahambrød brød av sammalt hvete e. den amer. lege og vegetar S. Graham 1794–1851

grahest
grahest jf. gra

grain
grain |grein|en, -sbritisk vektenhet (= 64,8 mg) eng. av lat. granum korn

grakse
grakse subst. -nrestprodukt ved trankoking uviss oppr.

gral
gral subst. -enden hellige gral overnaturlig skål (fat) som opptrer i en rekke sagn (e. legenden den skål som Jesus brukte ved innstiftelsen av nattverden) mlat. gradale skål el. gfr. graal, greal skål; av R. Wagner forklart som Sanct Gral omtydet av "San Gréal" av Sangue réale det sanne blod

gralsridder
gralsridder ridder som leter etter den hellige gral

gram
gram Ⅱ adj. -t-mme, svært sint forbitret (mest i uttr.): være gram i hu norr. gramr

gram
gram Ⅰ subst. -mmet, -(symbol g) grunnenhet for vekt i CGS-systemet (vekten av 1 cm³ vann ved 4 °C) 1/1000 kilogram (om svært liten mengde) han har ikke et gram overflødig fett på kroppen gr. gramma bokstav, vektenhet

gramatom
gramatom se mol II

gramekvivalent
gramekvivalent subst. -envektmengde av kjem. grunnstoff el. forbindelse som tilsvarer ekvivalenten uttrykt i gram

grammatikalsk
grammatikạlsk adj. -grammatisk 2 e. lat.; avl. ○grammatikk,, se -sk

grammatiker
grammạtiker subst. -en, -eforfatter av grammatiske verker grammatikkforsker e. lat. grammaticus

grammatikk
grammatịkk subst. -en, -er1 (læren om) språkets bygning, de elementer det er oppbygget av og reglene for deres kombinasjon mer spes. om bøynings- og setningslære (morfologi og syntaks) 2 (skrevne) regler for språkriktighet: det stemmer ikke med grammatikken lat., gr.; av gramma, se gram I

grammatisk
grammạtisk adj. -1 som hører til, angår grammatikken: grammatiske øvelser | grammatisk setning setning med subjekt og predikat 2 som stemmer med grammatikkens regler: skrive grammatisk riktig se -sk

grammofon
grammofọn subst. -en, -erapparat til gjengivelse av lyd opptatt på plater av gr. gramma, se -gram, og-fon

grammofonmusikk
grammofọnmusikk musikk fra grammofon

grammofonplate
grammofọnplate jf. CD II, EP(-plate), LP(-plate) , 78-plate

grammolekyl
grammolekyl se mol II

gramse
gramse v. -et-inggripe grådig grafse: gramse etter, i noe | gramse til seg sensasjonsaviser som gramser i folks privatliv avl. av gram II

gran
gran subst. -en, -ernåletre i slekten Picea (om veden, trevirket) et bord av gran norr. grǫn

granat
granạt subst. -en, -er1 granateple(tre) (hvis fruktkjerner ved modning springer til alle sider) 2 (utviklet av bet. 1 pga. likhet i farge) (rød) halvedelsten brukt til smykker 3 (utviklet av bet. 1) prosjektil som eksploderer ved nedslag el. e. innstilling: skyte ut, kaste granater | bomber og granater | hånd-, pansergranat lat. adj. 'kornet', avl. av granum korn

granattre
granạttre, granạtepletredet subtropiske frukttre Punica granatum

granbar
granbar (jf. bar IV)pynte med granbar

granbarkbille
granbarkbille billen Ips typographus (stor granbarkbille) eller Pityogenes chalcographus (liten granbarkbille)

granbarveps
granbarveps bladveps som angriper gran

granbuske
granbuske jf. buske I

grand
grand Ⅱ |grang|adj. -stor fin: (mest i uttr.) grand galla fr. 'stor'

grand
grand Ⅰ |grang|subst. -en, - (melding el.) -er (spill) 1 melding i whist hvoretter man skal ta minst syv stikk: melde grand melding (især i bridge) hvor det ikke brukes trumf: han meldte to grand 2 spillemåte el. -omgang med slik melding grandspill: spille grand | de greide granden ɔ:å ta de nødvendige stikk i grandspillet fr., substantivering av grand II

grand danois
grand danois |grang danåạ|subst. -en, -erhund av gamle germanske raser, oppr. fra Orienten fr., eg. 'stor danske' (idet rasen ble ansett for å være dansk, og tidligere også ble kalt dansk herregårdshund)

grande
grande Ⅰ |-nde|subst. -n, -rspansk adelsmann sp., sm. ord som grand II

grande
grande Ⅱ |grange|v. -et-ing(mest fam.) melde grand avl. av grand I

grandeur
grandeur |grangdø̣r|subst. -en(litt.) storhet prakt storsinn fr. avl. av grand II

grandezza
grandezza |-ẹssa|subst. -enverdig og stolt fremtreden sp., ital.; eg. 'spansk grandes verdighet'

grandios
grandiọs adj. -tpraktfull storslagen imponerende: en grandios forestilling, middag (iron.) en grandios løgn, overdrivelse, tabbe ital., lat. 'stor'

grandioso
grandiọso adv. (mus.) storslagent opphøyet ital.

grandnevø
grandnevø |grang-|sønn av ens nevø el. niese e. grandonkel

grand old man
grand old man |grænd å(o)ld mæn|en, grand old menfremste eldre mann på et visst område: den norske legestands grand old man eng. 'stor gammel mann';oppr. brukt om Gladstone

grandonkel
grandonkel |grann-|fars eller mors onkel fr.; til grand

grand prix
grand prix |grang prị|subst. -en, -er1 største pris, premie ved konkurranser utstillinger o. l. 2 betegnelse for visse store konkurranser fr., eg. 'stor pris'

grandseigneur
grandseigneur |grangsenjø̣r|subst. -en, -erfornem herre: opptre som grandseigneur opptre fornemt og rundhåndet fr., eg. 'stor herre'

grandtante
grandtante |grann-|fars eller mors tante fr., jf. grandonkel

granité
granité subst. -en-erisrett av kornet konsistens, av sukkerlake og saft av syrlige frukter fr., dannet av lat. granumkorn, jf. granitt

granitol
granitọl subst. -en, -ervanntett bokbinderlerret, særl. brukt til biblioteksbøker til granitt

granitt
granịtt subst. -en, -ersvært hard, kornet bergart mlat. granitum (marmor) kornet (stein), avl. av granum korn

granittisk
granịttisk adj. -som består av granitt se -isk

grankledd
grankledd adj. grankledde åser

grankorsnebb
grankorsnebb se korsnebb

granmeis
granmeis meisefuglen Parus montanus

grann
grann Ⅱ adj. grant (mest dial. og poet.) 1 tynn fin slank: være grant bygget | være grann (lys og fin) i mælet 2 (som adv., litt.) tydelig klart: det minnes jeg grant norr. grannr; eg. 'skarp, spiss';besl. med gran

grann
grann Ⅰ subst. -etliten mengde, litt (av noe) smule: et grann salt | det (lille) grannet han får gjort, er det ikke mye hjelp i | vent lite grann! ɔ:litt | han har spist opp hvert (et) grann ɔ:alt (med nektelse) han gjør ikke det (skapte) grann ɔ:absolutt ingenting | ikke det (et) grann! besl. med grunn I

granne
granne subst. -n, -r(mest om landsens forh.) nabo norr. granni

grannegård
grannegård bonden på grannegården

grannelag
grannelag nabolag oppsittere i samme grend: hele grannelaget kom sammen

granneland
granneland naboland

granngivelig
granngịvelig adv. nøyaktig tydelig klart faktisk: jeg husker det granngivelig | jeg synes så granngivelig jeg har sett ham før til norr. grand sorg, bekymring; eg. 'som gir (gjør) seg bekymring, er omhyggelig'

grannmælt
grannmælt adj. til grann II i bet. [ 1]

grannvokst
grannvokst adj. høy og slank av vekst

gransanger
gransanger spurvefuglen Phylloscopus collybita i løvsangerslekten

granskauen
granskauen subst. (fam., forsterkende) især i uttr. inn i granskauen; noe så inn i granskauen toskete!

granske
granske v. -et-ingel. (trad.) -ningundersøke grundig, vitenskapelig: granske gamle dokumenter | rettslig granskning | granske hjerter og nyrer se hjerte | granske regnskapene | granskende (kritisk undersøkende) blikk avl. av grann II i bet. 'tydelig'

gransker
gransker subst. -en, -eperson som driver (vitenskapelige) undersøkelser forsker

granskerblikk
granskerblikk betrakte noe med granskerblikk

granskingskommisjon
granskingskommisjon, gransknings-kommisjon oppnevnt for å undersøke omstendigheter omkring en sak (f. eks. en større ulykke)

gransnutebille
gransnutebille billen Hylobius abietis, som angriper gran og furu

grantørke
grantørke massedød av eldre granskog pga. langvarig tørke

granul
granul subst. -et, -er1 lite cellekorn (mitokondrie, lysosom o. a.) 2 pille av kornstørrelse lat. granulum lite korn

granulasjon
granulasjọn subst. -en, -er1 det å granulere 2 kornet vev i sår(bunn) kornet struktur vbsubst. til granulere

granulat
granulạt subst. -et, -ermasse som består av små korn

granulere
granulẹre v. -te-ing1 la et smeltet materiale størkne til en kornet masse 2 knuse til korn: granulert kalk 3 gi en kornet struktur el. overflate (f. eks. i dekorasjonsøyemed) avl. av lat. granulum se granul

granulitt
granulịtt subst. -en, -eren kornet bergart av feltspat og kvarts til lat. granulum se granul

granulocytt
granulocỵtt subst. -en, -erhvitt blodlegeme som inneholder små korn 2. ledd av gr. kytos hulrom, celle

granulær
granulæ̣r adj. -tgranuløs eng.

granuløs
granulø̣s adj. -tkornet fr., lat. avl. av granum korn

granvirke
granvirke -ttømmer, råstoff av gran

grapefrukt
grapefrukt |gre(i)p-|subst. -en, -erstor, syrlig, sitrusfrukt til eng. grape drue (idet fruktene sitter sammen som vindruer i klaser)

grapetonic
grapetonic mineralvann med grapefruktsmak om 2. ledd se tonic

grappa
grappa -enitaliensk druebrennevin ital., av germ. krappon krok (til å plukke klaser med); jf. grapefrukt

grasbjørn
grasbjørn bjørn som ikke har fått smaken på kjøtt, og som derfor ikke er farlig for folk og fe

grasil
grasịl adj. -tslank og sped smekker: en grasil skikkelse lat. gracilis tynn, spinkel

grasiøs
grasiø̣s adj. -tfull av gratie yndefull: en grasiøs danser | grasiøse bevegelser fr. avl.; ○gratie

grasnaut
grasnaut 1 naut som er satt på beite hos en mot betaling 2 (som skjellsord) stort naut

grasrot
grasrot -a jf. gressrot(fam.) den jevne mann som politisk faktor folk på grunnplanet: grasrota mener ofte noe annet enn lederne | foreningens grasrot e. eng.

grasrotplan
grasrotplan på grasrotplanet

grassat
grassạt adv. og adj. (til bevegelsesvb.) kjøre grassat (i vill fart) langs landeveiene | grassat kjøring | grassate ('ville', hårreisende) meninger (fam., forsterkende) det svir så grassat mnty., lat. avl.; ○grassere

grassere
grassẹre v. -te-ingherje rase: pesten grasserte blant befolkningen | stormen hadde grassert stygt | (om person) tyver grasserer i tomme leiligheter om sommeren ty., lat. 'streife om'

grat
grat se grad II

grata
grata se persona grata , persona non grata

grateng
gratẹng subst. -en, -errett av hakket kjøtt, fisk el. grønnsaker i omelettdeig stekt i form så overflaten blir gyllen fr., eg. 'skove i gryte'

gratia
gratia se Dei gratialat. 'takk, yndest, ynde'

gratiale
gratiale |gra(t)siạle|subst. -t, -rpengebeløp som gis utenom lønnen som gunstbevisning el. som tegn på erkjentlighet for dyktig arbeid nylat., n. av adj. gratialis avl. av gratia

gratias
gratias |gratsias|subst. en takkebønn i katolsk messe lat., e. begynnelsesordene gratias agimus la oss takke

gratie
gratie |gratsie|subst. -n, -r1 ynde: bevege seg med gratie 2 de tre gratier romerske gudinner for skjønnhet lat.; samme ord som gratia

gratifikasjon
gratifikasjọn subst. -en, -ergodtgjørelse som tegn på erkjentlighet for utvist tjeneste påskjønnelse fr., lat. avl. av gratus behagelig, elskverdig

gratinere
gratinẹre v. -te-inggi gratengaktig overflate steke i gratengform, som grateng fr. avl.; ○grateng

gratis
gratis adv. og ub. adj. uten betaling uten vederlag, innsats el. gjenytelse for intet: få, gjøre noe gratis | gratis adgang | gratis fornøyelser han er ikke kommet gratis ('sovende') til en slik posisjon lat. gratiis abl. pl. av gratia; eg. 'for takk'

gratispassasjer
gratispassasjer passasjer som får el. lurer seg til gratis reise

gratist
gratịst subst. -en, -ersnylter

gratisteri
gratisterịsubst. -etuheldig praksis med gratisytelser avl. av gratis, se -eri

gratulant
gratulạnt subst. -en, -erperson som gratulerer: det kom mange gratulanter på fødselsdagen | stille seg i gratulantenes rekker gratulere lat. pres. pt.; ○gratulere

gratulasjon
gratulasjọn subst. -en, -erlykkønskning: motta våre hjerteligste gratulasjoner! | frembære sine gratulasjoner lat. vbsubst.; ○gratulere

gratulere
gratulẹre -telykkønske: gratulere en med noe | gratulerer med dagen! | vi gratulerer hjertelig lat. avl.; ○gratie

graut
graut se kaldgraut, vassgraut

grauthue
grauthue (fam., nedsett.), -hodesvært dum person tosk

grav
grav Ⅰ subst. -en, -er1 utgravet hull til å fange dyr i: dyre- | (ordtak) den som graver en grav for andre, faller selv deri (i den) et ondt anslag vender seg ofte mot opphavsmannen –dyp renne, grøft: en borg med voller og graver | (i sms.) vann-, skytter-, løpe- 2 sted til å begrave en død, el. hvor en død er begravet: graver fra steinalderen | følge en til graven delta i ens begravelse | han ville vende seg i sin grav hvis han visste det | være taus som graven | få en våt grav omkomme på sjøen – (som bilde på døden) fra vuggen til graven fra fødsel til død | stå på gravens rand være nær døden, være dødssyk | gå i graven dø | legge en i graven bli årsak til ens død tro den hellige grav vel forvart (uttrykk fra korstogstiden) tro at alt er i orden | en kalket grav se kalke norr. grǫf

grav
grav Ⅱ adj. (bare i forb.) grav aksent gravisaksent, se gravis 1 fr. (accent)grave

gravalvor
gravalvor tungt, urokkelig alvor: det norske gravalvoret

gravalvorlig
gravalvorlig et gravalvorlig ansikt

gravand
gravand andefuglen Tadorna tadorna, som har rede i jordhuler, som den stundom graver selv fagergås til grave I

grave
grave Ⅰ -deel. -etel.v. grov-ingA (i alm. bruk) lage hull, fordypninger (især i jorden) ved å fjerne masse: grave i jorden | grave en grøft | grave (etter) gull | elven har gravd ut store jordmasser han spurte og grov ɔ:spurte stadig | (mest fam.) grave (undersøke) i gamle dokumenter, i arkivene B (med prep. og adv.) 1 bort grave bort et jordlag 2 frem grave frem oldsaker | grave noe frem fra glemselen 3 ned grave ned en skatt (refl.) båten grov seg ned i bølgene | grave seg ned i snøen | grave seg ned i sine studier 4 opp grave opp en død 5 til grave (kare, grafse) til seg 6 ut grave ut en gravhaug norr. grafa

grave
grave Ⅲ adv. (mus.) tungt og meget langsomt ital., sa. ord som gravis

grave
grave Ⅳ se accent grave

grave
grave Ⅱ v. -et-ingtilberede fisk (f. eks. laks, makrell) ved å gni den inn med en krydderblanding og legge den i press sm. ord som grave I, idet fisken tidligere ble gravd ned

gravehveps
gravehveps se graveveps

gravensten
gravensten subst. -en, -eren vintereplesort e. Gravenstein det ty. navn på slottet Gråsten i Sønderjylland hvor eplesorten stammer fra

graver
graver subst. -en, -e1 person som har til yrke å grave graver på kirkegård 2 gravemaskin maskinelt graveutstyr: traktorgraver 3 dyr som graver ganger i jorden avl. av grave I

gravere
gravẹre v. -te-ing(se også gravering)risse inn figurer, bokstaver, tall o. l. i metall, stein o. l. fr. graver fra nty., nederl. graven grave

graverende
gravẹrende adj. skjerpende: graverende omstendigheter alvorlig grov: graverende beskyldninger | graverende embetsforsømmelser pres. pt. av foreld. gravere tynge, lat. avl. av gravis

gravering
gravẹring subst. -en, -er1 det å gravere 2 noe som er gravert vbsubst. til gravere

graveveps
graveveps veps i familien Sphecidae, som graver underjordiske ganger

gravferd
gravferd begravelse el. bisettelse

gravfred
gravfred ukrenkelighet som en døds grav har krav på

gravfunn
gravfunn (arkeol.) gjenstander fra forhistoriske graver

gravhaug
gravhaug haug kastet opp over en avdød (i forhistorisk tid)

gravid
gravịd adj. -som er med foster som skal ha barn: bli, gå gravid | være gravid i åttende måned lat. avl. av gravis

graviditet
graviditẹt subst. -endet å være gravid svangerskap lat. avl.; ○gravid

gravimeter
gravimẹter subst. -et, -tre1 instrument til måling av tetthet (densitet) 2 instrument til måling av (forskjeller i) gravitasjon 1. ledd av lat. gravis tung, se -meter

gravimetrisk
gravimẹtrisk adj. -se -isk

gravis
gravis subst. en 1 tegnet ` (accent grave), i fransk rettskrivning for å betegne åpen e-lyd (Molière) og over a, se à 2 (fon.) raskt fallende ordtone lat.; eg. 'tung'

gravitasjon
gravitasjọn subst. -en, -ertiltrekningskraft mellom masser (ofte om tiltrekningskraft mellom himmellegemer) lat. nyd.; ○gravitere

gravitasjonsfelt
gravitasjọnsfelt område hvor gravitasjon virker: satellitten kom inn i månens gravitasjonsfelt

gravitere
gravitẹre v. -te-ingtiltrekkes på grunn av gravitasjon lat. nyd. til gravis

gravitet
gravitẹt subst. -en(overdreven) høytidelig verdighet lat. avl. av gravis

gravitetisk
gravitẹtisk adj. -(overdrevent) verdig høytidelig: prosesjonen skred gravitetisk frem | en gravitetisk mine se -isk

gravkammer
gravkammer muret el. uthugget rom til å legge avdød i: gravkammeret i en pyramide | stille, mørkt som i et gravkammer

gravkapell
gravkapell kapell i kirke, brukt som begravelsessted

gravlaks
gravlaks se grave II

gravlegge
gravlegge subst. -else, -ing-legningbegrave: høvdingen ble gravlagt under store seremonier gravlagte forhåpninger, planer

gravlund
gravlund parklignende kirkegård

gravmakrell
gravmakrell se grave II

gravmæle
gravmæle subst. -t, -rminnesmerke, monument over en avdød på hans grav e. ty. Grabmal, pl. -mäler

gravplass
gravplass (mest arkeol., etnol.)

gravrust
gravrust rust som graver seg inn i jern og danner groper til grave I

gravrøst
gravrøst (mest spøkef.) dyp, mørk røst

gravrøys
gravrøys jf. gravhaug

gravskjender
gravskjender person som skjender en grav

gravskrift
gravskrift subst. -en, -erinnskrift på gravmonument

gravsted
gravsted sted hvor en død er begravet sted (jordstykke) på kirkegård hvor en familie begraver sine døde: feste et gravsted

gravstikke
gravstikke subst. -n, -rmeisellignende stålinstrument brukt til gravering e. ty.

gravtale
gravtale begravelsestale (mest fam.) holde gravtalen (liktalen) over noe erklære noe (f. eks. en bestemmelse, et system) for å være forbi, trådt ut av kraft for alltid

gravyr
gravỵr Ⅰ subst. -en, -ergravering fr. avl.; ○gravere

gravyr
gravỵr Ⅱ subst. -et, -erarbeid fremkommet ved gravering, f. eks. kobberstikk sm. ord som gravyr I

gravøl
gravøl (mest om (eldre) landsens forh.) gjestebud i anledning av en begravelse: drikke, holde g. jf. barsel

gravør
gravø̣r subst. -en, -erhåndverker, fagarbeider som har gravering til yrke fr. avl.; ○gravere

gray
gray |grei|en, -(symbol Gy) enhet for absorbert stråledose (= 1 joule pr. kg) e. den britiske strålingsforsker L. H. Gray 1905–65

gre
gre -dde v. gres-ingkjemme (håret): gre seg | gre håret sm. ord som greie II

grease
grease se gris II

greaseproof
greaseproof |grispruf|matpapir eng., eg. adj. 'ugjennomtrengelig for fett'

green
green |grin|-engressdekke ved hull på golfbane eng.

Greenwich middeltid
Greenwich middeltid (fork. GMT) soltid for meridianen gjennom Greenwich i London (null-meridianen) e. eng. Greenwich Mean Time

gregorianikk
gregorianịkk subst. -engregoriansk kirkesang

gregoriansk
gregoriạnsk adj. -den gregorianske kalender den gjeldende tidsregning, innført i 1582 av pave Gregor XIII | gregoriansk kirkesang den romerske kirkes liturgiske sang, hvis grunnleggende melodistoff ble samlet under pave Gregor I den store (d. 604) se -sk

gregorsmesse
gregorsmesse (hist.) festdag 12. mars til minne om pave Gregor den store

grei
grei adj. -t1 utvetydig klar lettfattelig: få grei beskjed | er det greit? | forklare seg kort og greit (om person) åpen og likefrem: en grei kar | det var noe tiltalende og greit over ham 2 lett: han har det ikke greit, stakkar | han er ikke grei å ha med å gjøre | grei skuring beleilig praktisk: det hadde vært greit å få klar beskjed | en kniv er grei å ha med seg på tur norr. greiðr

greie
greie Ⅱ -de1 greie opp (ordne) et snøre | greie garn | greie opp med en | greie med (ordne med, arrangere) noe | greie ut (forklare) en sak | (mest adm., skolespr.) greie ut om (forklare, gjøre rede for) noe 2 være i stand til klare makte: jeg greier ikke å få opp lokket | greie avdragene | jeg skal forsøke alt jeg greier | jeg greier (tåler, utstår) ham ikke! (refl.) han greier seg bra på den lille lønnen | det greier seg det er nok avl. av grei

greie
greie Ⅰ -nel.subst. greia, -r1 orden skikk: det var ikke greie på noen ting 2 rede: få greie på noe | uttale seg om ting man ikke har greie på | gjøre greie for noe 3 (fam.) gjenstand ting sak: en greie til å åpne bokser med | det var ikke rare greiene | du som har privatfly og (gode) greier! | det er fine greier det er fint, i orden | hele greia alt sammen (mest i sms. i pl.) redskaper utstyr: kjøregreier avl. av greie II

greip
greip subst. -et, -redskap med spadeskaft og gaffeltenner (fam.) det henger ikke på greip det er ikke tilforlatelig, det er uten hold besl. med gripe

greipe
greipe v. -et-ingta opp, arbeide med greip

greker
greker subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Hellas (Grekenland): de gamle grekere 2 (sjøu.) gresk skip norr. grikkr, e. gr. graikos

grell
grell adj. greltsom skjærer i øynene glorete: grelle farger | en grell belysning hendelsen kaster et grelt lys over forholdene | stå i grell kontrast til noe ty.

grellhet
grellhet subst. -enfattigdommen i all sin grellhet se -het

gremme
gremme -et(se også gremmelse)volde bitterhet: det gremmet ham at han ikke ble valgt (refl. el. pass.) føle harme el. bitterhet: gremme seg (gremmes) over noe | jeg gremmes! | gremmes ved noe | gremme seg til døde avl. av gram II

gremmelse
gremmelse subst. -n, -rbitter sorg bitterhet (blandet med ergrelse, oppgitthet): gremmelser og bekymringer | han husket sin ungdomstid med gremmelse

gremmes
gremmes subst. gremmedes, har gremmesse gremme

gren
gren Ⅰ subst. -en, -er1 plantedel som vokser ut fra stamme el. (på busk) fra rot: treets grener | bladløse grener | en kløftet, tykk, tynn, spinkel gren sage over den gren man selv sitter på ødelegge sitt eget livsgrunnlag, sin egen posisjon | komme på den grønne gren bli velstående, rik –noe som minner om gren på tre: grenene på et dyrehorn forgrening arm utløper: elven deler seg i flere grener 2 sidelinje (av en slekt): en yngre gren av slekten avdeling (av en virksomhet): forvaltningens forskjellige grener | dialektgranskning er en gren av språkforskningen | idrettsgren norr. grein

gren
gren Ⅱ subst. -et, -eldre vektenhet for gull (1/12 karat) og sølv (1/18 lodd) fr. grain korn

grenader
grenadẹr subst. -en, -er1 (hist.) soldat i spesielt elitekorps elitesoldat 2 (fra 1961) vervet soldat i Hæren og Luftforsvaret fr. avl.; ○granat; eg. 'soldat opplært i å kaste granater'

grenadier
grenạdier |el. grinẹịdier|subst. -en, -einnbygger av, person fra Grenada i Vestindia

grenadin
grenadịn Ⅱ subst. -enrød fruktekstrakt brukt i cocktail o. l. fr. grenadine, avl. av grenade granateple

grenadin
grenadịn Ⅰ subst. -enart silkegarn tynt, fint silkestoff fr. grenadine, av soie grenue kornet, nuppet silke

grenadisk
grenạdisk adj. -se -isk

grenbane
grenbane skinnebane som grener seg ut fra en hovedlinje

grend
grend -enel.subst. -a, -er1 gruppe av bondegårder, hus el. hytter som ligger mer el. mindre samlet 2 folk i en grend av gårder: hele grenda møtte opp avl. av granne

grendehus
grendehus lokalt forsamlingshus (for grend e. l.)

grendeskole
grendeskole (ofte fleksibel) småbarnskole for et mindre område

grendeutvalg
grendeutvalg lokalutvalg i herredskommune, tilsv. byenes bydelsutvalg

grendreper
grendreper sommerfuglen Zeuzera pyrina, som angriper grener og ungstammer på frukttrær

grene
grene Ⅰ subst. -n, -r(dial.) grovt vevet (senge)teppe rye åkle muligens besl. med norr. grǫn (munn)skjegg

grene
grene Ⅱ v. -et-ing(refl.) danne grener dele seg i grener: planten begynner å grene seg | en elv som grener seg (ut) i flere løp avl. av gren I

grenet
grenet, greneteadj. -etegrenete trær, horn

grense
grense Ⅰ subst. -n, -r1 linje som skiller et (land)område fra et annet: gå opp grensene for en eiendom | Norges grense mot Sverige | dra over grensen til Sverige | innenfor, utenfor landets grenser | fjellkjeden danner en naturlig grense grensen mellom fagområder, mellom oldtid og middelalder | en sparsommelighet som står (ligger) på grensen til gjerrighet 2 ytterpunkt grad som ikke kan el. bør overskrides: en øvre, nedre grense | faregrense | grensen for det tillatelige | hvor skal vi trekke grensen? | ett sted må grensen gå | der går grensen! | det får være grenser! | det er en grense (for alt) | holde seg innen visse grenser, innen rimelighetens grenser | en frekkhet som ikke kjenner grenser, går over alle grenser mnty., ty.; oppr. slav.

grense
grense Ⅱ v. -et-inghans eiendom grenser (støter) opp til min | en frekkhet som grenser til (nærmer seg) det utrolige | en til visshet grensende sannsynlighet ty. avl.; ○grense I

grenseboer
grenseboer subst. -en, -eperson som bor i nærheten av en riksgrense

grensedragning
grensedragning det å trekke grensen for noe

grensegang
grensegang grenseoppgang

grensegangsforretning
grensegangsforretning (jur.)

grensegate
grensegate jf. gate 2

grenseland
grenseland i grenselandet mellom tanke og instinkt

grenselos
grenselos person som under 2. verdenskrig loset folk til og fra Sverige

grenseløs
grenseløs adj. uten grenser uendelig: en grenseløs hengivenhet | være grenseløst selvopptatt, ulykkelig

grenseområde
grenseområde i grenseområdet mellom drøm og virkelighet

grenseoppgang
grenseoppgang det å gå opp en (lande)grense foreta en grenseoppgang mellom institusjonenes myndighetsområder

grenseovergang
grenseovergang ferdselsvei over landegrense

grenseoverskridende
grenseoverskridende adj. som sprenger grensene for noe epokegjørende: en grenseoverskridende fremførelse, tolkning

grensepæl
grensepæl, -pelgrensemarkerende pæl

grenseskjell
grenseskjell merke som markerer en grense til skjell II

grensesnitt
grensesnitt se brukergrensesnitt

grensesprengende
grensesprengende adj. jf. grenseoverskridende

grensevakt
grensevakt (jf. vakt I)ligge på grensevakt | han ble anropt av grensevakten

grenseverdi
grenseverdi (mat.) størrelse som en tallfølge (konvergent rekke) nærmer seg når den forlenges uendelig: rekken ¹/₂, ²/₃, ³/₄ … har grenseverdien 1

grep
grep subst. -et, -1 det å gripe (om noe) tak: med et raskt grep svang han seg opp i treet | kjenne et fast grep om armen (i bryting) fatning om kropp el. armer som kan føre til kast el. nedbryting: feste grep juntaen har strammet grepet | falle for eget grep | det var et lykkelig grep å forandre lagoppstillingen evne til å behandle noe(n) på riktig måte: ha det rette grepet på tingen | kunstneren hadde et fast grep på sitt publikum 2 måte å gripe på: han kan tre grep på gitaren håndgrep: apparatet monteres med noen enkle grep gjøre noen grep (for å ordne opp i, få til noe) 3 gripeevne: bildekk, gummihansker med godt grep (jf. veigrep) 4 (konkret) det man griper om (jf. håndgrep 2): grepet på en nøkkel norr. grip; besl. med gripe

grepa
grepa ub. adj. (fam.) fortreffelig ypperlig: en grepa kar | det var grepa gjort eg. gen. pl. av norr. gripr kostbarhet

grepen
grepen, grepetadj. grepetgrepne, se gripe A 3

grepethet
grepethet subst. -ense -het

grepplyng
grepplyng planten Kalmia procumbens i lyngfamilien 1. ledd etter plantens anvendelse mot “grepp” (knuterosen)

gresisme
gresịsme subst. -t, -rgresk ord el. uttrykk som er lånt til et annet språk fr.; se -isme

gresk
gresk Ⅰ et el. subst. -engresk språk han taler et godt gresk gresken interesserte ham mer enn latinen substantivering av gresk II

gresk
gresk Ⅱ adj. -som angår Hellas (Grekenland): gresk litteratur | det greske alfabet | greske bokstaver | gresk nese nese som går i direkte fortsettelse av pannelinjen (slik som på greske statuer; jf. romersk) | gresk kors likearmet, rettvinklet kors (spøkef.) det er gresk (uforståelig) for meg avl. av greker, se -sk

gresk-ortodoks
gresk-ortodoks se ortodoks

gresk-romersk
gresk-romersk bryting i gresk-romersk stil vanlig bryting (t. forskj. fra fribryting)

gress
gress subst. -et1 plante av gressfamilien 2 koll., jf. potetgress slå gresset | kyrne går på gress ɔ:på beite (idr.) spille, trene på gress ɔ:gressbane, t. forskj. fra grus (om person) gå på gress gå og ha det godt inntil videre; (ordtak) mens gresset gror, dør kua når forberedelsene til hjelp e. l. tar for lang tid, kommer hjelpen for sent | (i faste uttr.) bite i gresset se bite II | det var så stille at man kunne høre gresset gro | tjene penger som gress da. form;norr. gras

gressand
gressand fugl av en gruppe andefugler som ernærer seg av bl. a. vannplanter og korn

gressbane
gressbane gressdekket idrettsbane

gressbrann
gressbrann brann i tørt gress; jf. isbrann

gresse
gresse v. -et-ing(om ku, hest e. l.) gå på gress beite avl. av gress

gresselig
gresselig adj. -avskyelig forferdelig: maleriet var gresselig (fam., forsterkende) det var gresselig snilt av deg å komme mnty., visstn. besl. med gru

gressenke
gressenke kvinne hvis mann er midlertidig bortreist e. ty.; eg. 'pike som er blitt forført ute i det fri og deretter forlatt'

gressenkemann
gressenkemann mann hvis hustru er midlertidig bortreist e. gressenke

gressgang
gressgang mark egnet til krøtterbeite: frodige gressganger eg. 'det å gå på gress'

gressgrodd
gressgrodd adj. en smal, gressgrodd sti

gresshoppe
gresshoppe subst. -n, -r1 insekt i ordenen Orthoptera 2 fyrverkerisak som spretter når den brenner 2. ledd avl. av hoppe II

gresskar
gresskar Ⅱ subst. -et, -plante i slekten Cucurbita frukt av denne planten 2. ledd omdannet av nty. korvese, ty. Kürbis gresskar, av lat. cucurbita

gresskar
gresskar Ⅰ subst. -en, -er(spøkef.) gressenkemann dannet som ordspill med gresskar II

gresskledd
gresskledd adj. gresskledde skråninger

gressklipper
gressklipper maskin til å slå gressplener med

gressløk
gressløk plante av arten Allium schoenoprasum med gresslignende blader opphakkede blader av denne planten (brukt i mat)

gressrot
gressrot (jf. grasrot)rot av gress tråkk på nysådd plen kan ødelegge gressroten

gresstau
gresstau tau av kokosnøttfiber e. l. vegetabilske fibre

gressteppe
gressteppe (tett, fin) gressplen, gressbane

gresstrå
gresstrå se gress-strå

gretchen
gretchen |-kjen|subst. en den idealtypiske (uskyldige og husmoderlige) tyske ungpike ty. 'lille Margareta'; jf. Gretchen i Goethes "Faust"

gretten
gretten adj. -tgretne, som uttrykker, viser (varig) dårlig humør og vrangvilje: være sur og gretten | en gretten bemerkning, mine avl. av norr. grettast vise tenner (på grunn av uvilje el. vrangvilje)

grettenpeis
grettenpeis subst. -en, -er(fam.) gretten person

greuelpropaganda
greuelpropaganda |gråyel-|(litt.) skrekkpropaganda ty.; 1 ledd besl. med gru

grev
grev subst. -et, -1 redskap til å hakke og grave med 2 jernstykke under hestesko: kvesse grevene besl. med grave I

greve
greve subst. -n, -r (foran navn: grev;) (tittel for) mann av høyadelen: være rik som en greve | ha det som grever | komme i grevens tid ɔ:i det rette (siste) øyeblikk norr. greifi, ty.

grevelig
grevelig adj. -inneha grevelig verdighet se -lig

grevinne
grevịnne subst. -n, -rgreves hustru se -inne

grevling
grevling subst. -en, -errovdyr i slekten Meles i mårfamilien av nty. grevel; besl. med grave I

grevlingben
grevlingben kort, utbuet ben (f. eks. på kommode) som minner om (en grevlings el.) en grevlinghunds

grevlinghund
grevlinghund dachs

grevskap
grevskap subst. -et, -, -erlandområde underlagt en greve (særl. som gjengivelse av eng. county) administrativ enhet (som ofte svarer til et eldre grevskap)

greyhound
greyhound |greihaond|subst. -en, -erhund av britisk rase 'engelsk mynde' uviss oppr.; 1. ledd muligens av et g. eng. ord tilsv. norr. grey tispe el. av saksisk gre(i) fin, vakker

gribb
gribb subst. -en, -erstor, åtseletende dagrovfugl i familien Accipitridae i den gamle verden også brukt om en rekke rovfuglarter i Amerika hybelvertinnen var en gribb (grådig) etter penger | sitte og vente som gribber på åtselet norr. grípr, mnty., gr. gryps fabelfugl

gribbenille
gribbenịlle subst. -n, -r(spøkef.) stygg, sint kvinne da.; visstn. oppr. 'grimme Nille'

grid
grid Ⅱ |gridd|subst. -en1 gitter 2 (kartografi) rutenett 3 (i elektrisitetslære) linjenett 4 (IT) nettverk av sammenkoblede datamaskiner (via Internett) eng. ‘gitter, rist’

grid
grid Ⅰ subst. et (om norr. forh.) tilsagn om fred og personlig sikkerhet som f. eks. ble gitt folk som hadde forbrutt seg el. var overvunnet i strid norr. grið

griff
griff subst. -en, -er(heraldisk) fabeldyr, halvt fugl og halvt løve gr., sm. ord som gribb

griffel
griffel subst. -en, grifler1 redskap av bløt leirskifer til å skrive på tavle med 2 mellomste stangformede del av støvvei ty., lat. avl. av gr. grapheion skriveredskap, av graphein, se -graf

griljere
griljẹre v. -te-ing1 panere og deretter brune 2 steke på grill fr. avl.; ○grill

grill
grill subst. -en, -er1 stekerist el. -spidd: steke på grill slik rist med stativ og tilbehør 2 (avdeling av) restaurant hvor maten stekes på grill i bestillerens påsyn 3 metallgitter foran bilradiator eng., fr., av lat. craticula rist, dim. av cratis flettverk

grillbar
grillbar subst. -en, -ergrill 2

grille
grille Ⅰ subst. -n, -rfiks idé: sette griller i hodet på en | legg av deg formannsgrillene ɔ:den fikse idé å ville være formann gr. gryllos gresshoppe

grille
grille Ⅱ v. -et-ingsteke på grill (fam.) utsette for hard behandling i intervju e. l. til grill

grillmat
grillmat mat egnet til å stekes på grill

grillrom
grillrom grill 2 e. eng.

grim
grim adj. -t-mme, (mest foreld.) stygg heslig norr. grimmr

grimase
grimạse subst. -n, -rfordreining av ansiktstrekkene: gjøre, skjære grimaser fr.

grime
grime Ⅱ v. -et-inglegge grime på: grime hesten

grime
grime Ⅰ subst. -n, -r1 nakkebånd med løkke tvers over kjevene for hest 2 (dial.) nederste stokkelag i tømmerbygning 3 stripe, strime (i ansiktet) av smuss, etter gråt e. l. norr. gríma ansiktsmaske

grimet
grimet, grimeteadj. -etesom har grimer (i ansiktet): et forgrått og grimet(e) ansikt avl. av grime I 3

grimhet
grimhet subst. -ense -het

grin
grin subst. -et, -1 fordreining av munn el. ansikt som uttrykk for vemmelse, surmuling, spott e. l. ansikt i slik fordreining grimaselignende smil: han fortrakk munnen til et hånlig grin | et bredt grin 2 stadig mas, skjenn, kritikk e. l.: gnål og grin 3 gjønende, ironisk kritikk el. spott: (mest i uttr.) det danske grin vbsubst. til grine

grinaktig
grinaktig |el. -ạkti|adj. -(mest foreld.) fornøyelig kostelig: grinaktige historier da.; jf. grin 3,, se -aktig

grinatus
grinạtus subst. -en, -er(litt., spøkef.) grinebiter dannet med lat. endelse til grin

grind
grind subst. -en, -er1 (hengslet) stengsel over vei hvor den krysses av et gjerde (jf. led II): åpne, lukke grinden 2 gitterlignende ramme til forskjellig bruk, f. eks. til fastspenning av lass, til veving norr. grind

grindhval
grindhval tannhvalen Globicephala melaena, særl. fanget på Færøyene e. færøysk grindahvalur; visstn. til grind fordi en hvalflokk ligner på tverrstavene i en grind

grindsag
grindsag 1 håndsag med bladet festet i en grind (ramme) 2 rammesag (oppgangssag) med flere parallelle blader

grindstolpe
grindstolpe stolpe (i gjerde) som en grind er festet til

grindverk
grindverk subst. -etspildreverk i grind grindlignende konstruksjon

grindveving
grindveving båndveving på en spesiell grind 2

grindåpner
grindåpner (om eldre landsens forh.) person (gutt, 'grindgutt') som åpnet og lukket grinder for reisende

grine
grine gren, v. grint-ing1 fortrekke ansiktet, oftest som uttrykk for ubehag el. misnøye: grine på nesen av noe | grine mot solen 2 uttrykke misnøye ved stadig beklagelse, mas, gretten kritikk: mase og grine på en (fam.) gråte sutre: han griner for ingenting | det er så vakkert at jeg kunne grine hvine: det går så det griner 3 stikke grelt i øynene: armoden, forfallet griner en i møte norr. grína glise

grinebiter
grinebiter subst. -en, -egretten (eldre) person som stadig griner på sine omgivelser 2. ledd avl. av bite; eg. 'person som spiler munnen opp, viser tenner'

grinet
grinet, grineteadj. -etesom griner og surmuler gretten: ungene er så grinete i dag avl. av grine

gringo
gringo |gringgo|subst. -en, -ernedsett. betegnelse for hvit utlending (især brite, yankee) i Latin-Amerika sp. slangord

gripbar
gripbar adj. -ten lett gripbar tanke se -bar

gripe
gripe grep, v. grepet-ingA (i alm. bruk) 1 ta tak (i) holde fast: gripe en i kraven | det var glatt, så hjulene grep ikke gripe dypt i pungen betale ut mange penger, ha vanskeligheter med å betale | gripe dypt se dyptgripende | gripe (benytte) anledningen | skynd deg før noen griper ideen! 2 (inn)fange arrestere: tyven er ennå ikke grepet | gripe en på fersk gjerning gripe (avsløre) en i å lyve | (refl.) gripe seg i å være sjalu 3 gjøre sterkt følelsesmessig inntrykk på: (med overgang til bet. 2) bli grepet av hjemlengsel | vennens død grep ham sterkt (i pres. pt.) et gripende skuespill (i perf. pt.) mange ble sterkt grepet under andakten | en grepet (grepen) forsamling | med grepet (grepen) røst | grepne tilhørere B (med prep. el. adv.) 1 an gripe saken riktig an 2 etter gripe etter noe(n) (som er i bevegelse) (for å få tak i og holde det) 3 fatt gripe fatt i noe med hendene | gripe fatt i en uttalelse noen er kommet med 4 for gripe for seg med hendene 5 inn tannhjulene griper inn i hverandre | deres livsskjebner grep inn i hverandre | politiet måtte gripe inn mot urostifterne ɔ:foreta seg noe, gå til aksjon 6 om epidemien grep om seg (jf. omseggripende) 7 til gripe til våpen | gripe til en løgn | da han fikk sjansen, grep han straks til 8 ut påstanden er grepet ut av luften norr. grípa

gripebrett
gripebrett smalt trebrett på enkelte strengeinstrumenter som man trykker strengene ned på for å få den rette tonehøyde

gripeevne
gripeevne (hos f. eks. bildekk)

gripefot
gripefot dyrefot (baklem) egnet som griperedskap

gripelaster
gripelaster subst. -en, -elasteredskap i form av en gripeklo

griper
griper subst. -en, -egriperedskap på maskin

griperedskap
griperedskap (på dyr, maskin)

griperefleks
griperefleks (i hånd og fot hos spedbarn)

gris
gris Ⅱ subst. -ensmurningsfett eng. grease fra fr. graisse fett

gris
gris Ⅰ subst. -en, -er1 partået hovdyr i familien Suidae svin: slakte griser | være fet som en gris | skrike som en stukken gris (fam.) det ligner ikke grisen ɔ:ligner ingenting, er helt meningsløst 2 (nedsett.) person som er svært urenslig, som søler e. l.: hvordan er det du søler, din gris! (fam., om hensynsløs person) kjøre som en gris liderlig mann: han er en gammel gris 3 (i biljard) uberegnet heldig ball (fam.) en heldig gris person som er uberegnet heldig (eg. om biljardkulen) 4 kortspill hvor det gjennom bytting av kort er om å gjøre å få fem av samme farge og så avslutte ved i stillhet å legge tommelen på bordkanten spiller som er den siste til å registrere at spillet er slutt, og som derved 'taper' norr. gríss

grisaille
grisaille |grisạị|subst. -t, -rmaleri i gråfarger ('grått i grått') fr. avl. av gris grå

grise
grise v. -et-ing1 føde grisunger: purka har griset 2 (mest i forb.) grise til skitne til, svine til avl. av gris I

grisebinge
grisebinge til gris I

grisefest
grisefest fest for turister i Spania hvor det spises helstekt gris

griseflaks
griseflaks (fam.) stor flaks

grisehus
grisehus det så ut som (i) et grisehus

grisekjøring
grisekjøring (fam.) hensynsløs kjøring

griseprat
griseprat rått, liderlig prat

griseri
griseri subst. -etskitt og urenslighet svineri avl. av gris, se -eri

grisesylte
grisesylte sylte laget av kjøttet på grisehode

grisetang
grisetang tangarten Ascophyllum nodosum

griset
griset, griseteadj. -ete1 skitten ustelt: det ser så griset(e) ut der inne 2 urenslig: han er griset(e) liderlig slibrig: grisete historier (fam.) rå hensynsløs: griset(e) kjøring, spill avl. av gris I

grisetro
grisetro tro som grisen får mat i

grisette
grisette |-sẹtt|subst. -n, -r(om eldre parisiske forh.) ung kvinne av folket (særl. motearbeiderske) i løst forhold til studenter el. kunstnere fr.; avl. av gris grå; eg. 'simpelt, grått stoff; grå, billig drakt'

grisevær
grisevær (fam.) ufyselig vær

grisgrendt
grisgrendt se grissgrendt

grisk
grisk adj. -tgrådig begjærlig: være grisk etter penger | grisk spekulasjon avl. av norr. gríð heftighet

griskhet
griskhet subst. -ense -het

griskokk
griskokk (spøkef.) person med ansvar for å fôre griser

grisle
grisle v. -et-inggi (brød) en kort forhåndssteking ved overvarme før pensling og endelig steking (for å få jevn og fin skorpe) uviss oppr.

grisotte
grisotte (dial.) svært tidlig morgenstund: stå opp i grisotta eg. om tiden da man slaktet griser

grispikk
grispikk (fam.) spiralformet griperedskap

grissel
grissel subst. -en, grisler(lang) fjel som brød settes på i ovnen under grisling avl. av grisle

grissen
grissen adj. -tgrisneglissen; utett: grissen furuskog | det var grissent mellom trærne uviss oppr.

grissgrendt
grissgrendt, gris-adj. sparsomt befolket spredbygd: grissgrendte strøk til grissen,, 2. ledd avl. av grend

grisøre
grisøre subst. -n, -rkurvplante i slekten Hypochoeris

grizzlybjørn
grizzlybjørn den store nordamer. bjørn Ursus horribilis 1. ledd eng. 'grålig'

gro
gro v. -dde-ingA (i alm. bruk) 1 spire begynne å vokse: gresset har begynt å gro | potetene ligger grodde (har begynt å spire) i kjelleren vokse: la hår og skjegg gro | sitt der til det gror mose på deg! | kornet gror godt i dette været det gror i norsk idrett | tanken lå lenge og grodde i ham –ha voksested: denne planten gror bare på fuktig grunn 2 (om sår) heles: såret grodde sent, ville ikke gro B (med prep. og adv.) 1 fast han har bodd i byen i 20 år og er grodd fast der 2 igjen hagen grodde igjen 3 inn neglen grodde inn i kjøttet 4 opp hele ungeflokken grodde opp på stedet | gro opp som paddehatter 5 over hagen gror over med kratt 6 sammen benstumpene grodde sammen 7 til stien var grodd til norr. gróa

grobian
grobian subst. -en, -ergrov, ubehøvlet fyr ty.; eg. spøkef. latinisering grobianus av grob grov

groblad
groblad -enel.subst. -et, -ugressplanten Plantago major i kjempefamilien til gro; planten ble i folkemedisinen brukt til å binde på sår

grobunn
grobunn jordbunn som noe kan gro i grunnlag (for utvikling): det er ingen grobunn for slike ideer, ideen fant ikke grobunn | hendelsen gav grobunn for en del rykter

grodag
grodag ekstra fridag e. statsminister Gro Harlem Brundtland; innført 1981 som én dag av en påtenkt femte ferieuke

groe
groe subst. -n, -r1 knoppanlegg i frø spirende gress spire (på potet): plukke groer av potetene 2 plankton: det var mye groe i sjøen norr. gróði, avl. av gro

grogg
grogg subst. -endrikk av rom, konjakk e. l. med vann eng.; visstn. forkortet av grogram art grovtrådet stoff; økenavn på admiral Vernon (d. 1757) som blandet sjøfolkenes rom med vann

groggy
groggy ub. adj. halvt svimeslått, omtåket etter slag (særl. under boksing) eng.; eg. 'beruset av grogg'

grokjøtt
grokjøtt organisk vev som heles etter sår: ha godt grokjøtt

grom
grom adj. -t-mme, storartet gild: en grom kar | det var gromt (for veslegutten) å få kjøre traktoren sm. ord som grum

gromgutt
gromgutt gutt i barneflokken som det er særlig stas med, som er familiens yndling

gromme
gromme v. -et-ing(refl.) gromme seg gjøre seg grom

groningerfe
groningerfe |grå-|nederlandsk fe e. byen og provinsen Groningen

groove
groove |gruv|-n(fam.) groovy preg, stemning e. l. eng. sl.; eg. sa. ord som gruve

groovy
groovy ub. adj. (om jazz o. l.) velspilt og sterktvirkende

grop
grop subst. -en, -erfordypning: grave en grop | det var store groper i veibanen besl. med grave I

gropigg
gropigg groe på potet

gros
gros se en gros

groschen
groschen |gråsjen|en, -østerriksk mynt (1/100 schilling) ty., av lat. (denarius) grossus tykk (penning)

groskitten
groskitten (fam.) dekket av skitt 'gjennom skitten'

gross
gross Ⅱ subst. -et, -antall av tolv dusin fr. (douzaine) grosse stort (dusin)

gross
gross Ⅰ subst. -ethovedmassen (særl. av befolkningen el. av visse samfunnslag): det store gross av velgerne mener … fr. (le)gros substantivering av adj. gros stor, tykk; jf. en gros

grosserer
grossẹrer subst. -en, -ekjøpmann som handler i store partier: grosserer N. N. eldre fr. (marchand) grossier (stor-)kjøpmann, avl. av gros, se gross I

grosshavari
grosshavari felleshavari

grossist
grossịst subst. -en, -ergrosserer (særl. som ledd i omsetningskjeden): prisen fra produsent til grossist er kr 17 pr. kg ty. avl.; ○gross I,, se -ist

grosz
grosz |gråsj|en, - (polsk pl. grosze;) polsk myntenhet (¹/₁₀₀ zloty) polsk;e. groschen

grotesk
grotẹsk Ⅰ subst. -en, -er1 ornamentstil oppstått på grunnlag av dekorasjoner i romerske hus og i katakombene ('grottene') og som består av plantemotiver kombinert med realistiske el. fantastiske menneske- og dyrefigurer dekorasjon, skulptur i slik stil 2 trykkskrift som mangler seriffer og hvor alle linjer er like kraftige ital. avl.; ○grotesk II

grotesk
grotẹsk Ⅱ adj. -fantastisk, overdreven, latterlig (ofte med bibet. av 'grovkomisk'): skikkelsen dannet groteske skyggefigurer på veggen | et grotesk opptrinn | en grotesk påstand | det kan virke grotesk når en nittiåring gifter seg med en attenåring ital. avl.; ○grotte

grotid
grotid tid da det gror en grotid for nasjonalfølelsen

grotte
grotte subst. -n, -rhule i berg ital. grotta, mlat. grupta, crypta, jf. krypt

grov
grov adj. -t1 stor, kraftig av bygning: grov fisk | grovt tømmer | grove lemmer | grove ansiktstrekk | grovt skyts, kaliber som består av (forholdsvis) store deler: grovt salt, mel, brød (om struktur) grovt lerret ɔ:glissent og med tykke tråder | grov (hard, ru) hud | grovt sandpapir | grov (tung, svær) sjø 2 lite fintmerkende: en grov vekt lite detaljert: en grov tegning | skissere noe i grove trekk | ta grovt korn (t. forskj. fra fint, strøket) sikte slik at kornets topp er hevet i forhold til skurets sideflater (om arbeid) enkel, men tung og anstrengende: grovt husarbeid (mest fam.) det grøvste ɔ:det tyngste, vesentligste (om stemme) dyp hes: være grov i målet 3 (om grad) stor voldsom: forlange grov betaling | være grov til å ta seg betalt (fam.) tjene grovt med penger graverende: det er grov forenkling å hevde noe slikt | grov uaktsomhet | grovt tyveri | lyve grovt | gjøre en grov feil 4 uforskammet (i tale): være grov mot en plump drøy: en grov spøk, vits | være grov i munnen bruke skjellsord mnty.

grovarbeid
grovarbeid tungt kroppsarbeid: være ferdig med grovarbeidet ɔ:med det grove, foreløpige arbeid

grovbrød
grovbrød mørkt rugbrød bakt av usiktet mel

grovbygget
grovbygget, -bygdadj. en grovbygget arbeidskar

grovdimensjonert
grovdimensjonert adj. av grove, store dimensjoner: grovdimensjonerte bjelker

grovhakke
grovhakke grovhakket løk

grovhet
grovhet subst. -en, -er1 det å være grov 2 grov, uforskammet bemerkning: jeg vil ikke finne meg i slike grovheter se -het

grovis
grovis subst. -en, -er(fam.) grov vits avl. av grov; jf. sv. fräckis

grovkjøkken
grovkjøkken rom for klesvask og annet grovere husarbeid

grovkomisk
grovkomisk komisk på en plump, smakløs måte lavkomisk

grovkornet
grovkornet 1 grovkornet snø 2 en grovkornet (grov, drøy) spøk

grovlemmet
grovlemmet adj. -edeen stor, grovlemmet mann

grovmale
grovmale grovmalt kaffe

grovmasket
grovmasket adj. -edegrovmasket fiskegarn, netting

grovmessing
grovmessing (især i janitsjarkorps) de største messingblåseinstrumentene

grovmælt
grovmælt adj. som har grovt mæle

grovpistol
grovpistol grovkalibret pistol

grovpuss
grovpuss subst. -en(murerspr.) jf. puss II

grovpusse
grovpusse grovpusse en mur

grovsikte
grovsikte v. vb. grovsiktet hvetemel

grovskåren
grovskåren, -skåretadj. -skåret-skårne, grovskåren tobakk grovkornet: grovskåren satire

grovsmed
grovsmed smed som utfører grovere, tungt smedarbeid

grovtelle
grovtelle grovtelle stemmesedler

grovær
grovær vær som det gror (godt) i

gru
gru subst. -ensterk følelse av redsel og uhygge: angst og gru | jeg tenker med gru på at … (fam., i utropet) grøss og gru! (med svekket bet.) han synger så falskt at det er en gru vbsubst. til grue II

grubbe
grubbe |grøbbe|v. -et-ingbearbeide med grubber

grubbel
grubbel subst. -etgrubling

grubber
grubber |grøbber|subst. -en, -e1 tind(er) på plog, som løsner jorden under pløyedybde 2 harvlignende nybrottsredskap stubberiver 3 dypharv kultivator eng. avl. av grub grave, rydde jord

grube
grube se gruve

gruble
gruble v. -et-ing(stadig) tenke for å finne ut noe, komme til bunns i noe spekulere: gruble over noe | ha et grublende sinn nty.; besl. med grav, grube

grubler
grubler subst. -en, -eperson som stadig grubler over store problemer til gruble

grubleri
grublerịsubst. -et, -er(ørkesløs) grubling: religiøse grublerier | fortape seg i grublerier se -eri

grudd
grudd se grut

grue
grue Ⅱ -etel.v. -dde-ingføle frykt, engstelse (og ulyst): jeg gruer ved tanken på hvor galt det kan gå (refl.) grue seg for (til) eksamen mnty. gruven

grue
grue Ⅰ -nel.subst. grua, -råpent, muret ildsted: ha varme på gruen mnty.; sm. ord som grube

gruelig
gruelig adj. -som vekker gru redelsfull: en gruelig sentimentalitet (oftest som forsterkende adv.) forferdelig svært: være gruelig redd | det var gruelig kaldt avl. av grue II,, se -lig

gruff
gruff -et(fam.) uvelfølelse irritasjon sv.

grufull
grufull som vekker gru, redsel: en grufull ulykke (med svekket bet.) en grufull hatt

grufullhet
grufullhet subst. -ense -het

grugg
grugg subst. -etgrut grums besl. med grut

grugget
grugget, gruggeteadj. -etefull av grugg: grugget(e) (skyet, tåket) vær | være grugget(e) i halsen, stemmen avl. av grugg

gruk
gruk |grukk|(da.) se grukk

grukk
grukk, (da.) gruk |-u-|subst. grukket, -aforistisk lite dikt av grin og suk; skapt av dansken Piet Hein (1905–96)

grum
grum |-u-|adj. -t-mme, (litt., arkais.) grusom ubarmhjertig ond: en grum tyrann | pikens grumme fader sm. ord som grom;, besl. med grim, gram II

grumhet
grumhet subst. -ense -het

grums
grums |-o-|subst. -etbunnfall slampartikler e. l. som flyter om i væske feil, uklarhet(er) især i skriftlig fremstilling: stilgrums visstn. til grumse

grumse
grumse v. -et-ing(mest i forb.) grumse til fylle (en væske) med grums, hvirvle opp mudder: vannet ble grumset til av de badende besl. med grut og med norr. grómr slam, grums

grumset
grumset, grumseteadj. -ete(om væske) full av grums: grumset(e) vann uren suspekt: en grumset(e) tankegang | grumsete forhold, motiver avl. av grums

grumsethet
grumsethet subst. -ense -het

grunde
grunde se grunne V

grundere
grundẹre v. -te-ing(se også grundering)1 grunne III 3 2 preparere (f. eks. malerlerret) for påføring av maling ty. avl.; ○grunn I

grundering
grundẹring subst. -en, -er1 det å grundere 2 grundert flate

grundig
grundig adj. -omhyggelig inngående: en grundig undersøkelse | sette seg grundig inn i noe | bli satt grundig på plass (om person) omhyggelig samvittighetsfull: en grundig forsker (forsterkende) fullstendig til gagns: bli grundig skuffet, sliten | ta grundig feil avl. av grunn I, tidligere skrevetgrund

grundighet
grundighet subst. -enden berømte tyske grundigheten se -het

grundtvigianer
grundtvigiạner subst. -en, -etilhenger av grundtvigianismen se -ianer

grundtvigianisme
grundtvigianịsme subst. -noppfatning av kristendommen som skyldes N.F.S. Grundtvig, og som betoner trosbekjennelse og sakramenter mer enn Skriften selv se -isme

grundtvigiansk
grundtvigiạnsk adj. -se -sk

grunge
grunge |grønsj|-enmote som betoner det stygge og uflidde eng.; ekspressivt ord av uviss oppr.

grunker
grunker |-u- -o-|subst. pl. (fam.) oppsparte penger (som forvares på kistebunnen) også om personlig eide penger i sin alm. sv. dial.; avl. [ av eldre] sv. grunk bunnfall

grunn
grunn Ⅱ adj. gruntikke dyp: komme inn på grunt vann | et grunt jordlag innholdsfattig uten dybde: grunne kunnskaper; overfladisk: en grunn personlighet, natur norr. grunnr; visstn. besl. med grunn I bet. 'havbunn'

grunn
grunn Ⅰ subst. -en, -er1 jordoverflate jordbunn: ha fast grunn under føttene (også:) føle seg sikker rive grunnen vekk under en, under et foretagende | være, føle seg på gyngende grunn ikke føle seg sikker –(jord)eiendom: måtte gå fra gård og grunn | på annen manns grunn (land)område: på norsk grunn | avstå grunn til det offentlige råde grunnen (alene) ikke ha noen som gjør en rangen stridig 2 havbunn grunt sted: skipet gikk på grunn | trekke et skip av grunnen (g. gen. e. til) gå til grunne (eg. (om skip) 'gå til bunns') bli fullstendig ødelagt 3 jordfast underlag: bygge på solid grunn | huset brant ned til grunnen studere et fag fra grunnen av –grunnlag: legge grunnen til sin karrière | det som ligger til grunn for hans handlemåte | i bunn og grunn se bunn I 3 | (litt.) fra mitt hjertes (dypeste) grunn (i uttr.) i grunnen dypest sett, i virkeligheten, egentlig | det var i grunnen godt at han ikke kom 4 motiv beveggrunn: noe som gir grunn til mistanke | vi finner grunn til å minne om at … | jeg ser ingen grunn til å … | det er all grunn til å lykkønske ham, til å være forsiktig | jeg har grunn til å tro at … | gi grunn for sin oppførsel (i uttr. med prep.) av gode grunner | av politiske, sikkerhetsmessige grunner | av grunner jeg ikke her vil nevne | av den (gode) grunn at … | uvisst av hvilken grunn | man kan med god grunn spørre om ikke … | på grunn av (som følge av) bortreise er forretningen stengt | han anså seg som en av de få meningsberettigede, og ikke uten grunn | utebli uten (gyldig) grunn sm. fall av norr. grund slette, jordoverflate, norr. grunn grunt sted i vannet, og norr. grunnr underlag, bunn

grunnarbeid
grunnarbeid arbeid med grunnen som noe skal oppføres på: grunnarbeidene til en bygning

grunnavgift
grunnavgift avgift for benyttelse av fast eiendom

grunnbegrep
grunnbegrep fundamentalt begrep som en vitenskap bygger på

grunnbeløp
grunnbeløp 1 beløp som skal betales i første omgang 2 beløp som danner grunnlag for beregning: folketrygdens grunnbeløp (fork. G) utgangsbeløp for beregning av folketrygd (vanligvis lik grunnpensjonen), fastsatt av Stortinget hvert år

grunnbok
grunnbok 1 offentlig register over rettsstiftelser som vedkommer faste eiendommer panteregister 2 elementær lærebok i et fag

grunnbokshjemmel
grunnbokshjemmel (jur.) hjemmel til å få tinglyst dokument som gir uttrykk for en rettshandel vedr. fast eiendom

grunnbrott
grunnbrott sjø, bølge som bryter helt ned til bunnen

grunndrag
grunndrag (mest i pl.) hovedtrekk hovedpunkt: grunndragene i en filosofisk lære | fremstille Norges historie i grunndrag

grunne
grunne Ⅲ v. -et-ing(se også grunning)1 (arkais.) grunnlegge: grunne et rike 2 (med på) bygge på som grunn, motiv: man grunnet mistanken på sterke indisier (refl.) oppfatningen grunner seg på (beror på, skyldes) gjetning | arrangementet er avlyst grunnet (på grunn av) sykdom 3 gi en flate det første fargelag avl. av grunn I

grunne
grunne Ⅱ subst. (i uttr.) gå til grunne se grunn I 2

grunne
grunne Ⅳ v. -et-ing1 bli grunn: det grunnet raskt opp etterhvert som vi nærmet oss land 2 gjøre grunn: slam grunnet opp elven avl. av grunn II

grunne
grunne Ⅰ -nel.subst. grunna, -r1 grunt sted i sjø, vann, elv grunt farvann: skipet gikk på en grunne | trekke et skip av grunnen | svømme på grunna 2 mindre fiskebanke avl. av grunn II

grunne
grunne Ⅴ v. -et-ingfundere gruble: grunne på (over) noe | et grunnende ansiktsutrykk | en grunnende mine | grunne ut finne ut ved nøye ettertanke besl. med norr. gruna mistenke; bet. innflytelse fra mnty. grunden

grunneier
grunneier eier av fast eiendom

grunneierlag
grunneierlag sammenslutning av grunneiere

grunnerverv
grunnerverv ervervelse, ekspropriasjon av grunn

grunnfag
grunnfag minste fag ved historisk-filosofisk og samfunnsvitenskapelig embetseksamen etter gammel ordning (normalt med eksamen etter to semestres studium)

grunnfalsk
grunnfalsk en grunnfalsk påstand

grunnfarge
grunnfarge 1 enhver av de tre farger rød, gul og blå, som ved blanding kan gi alle andre farger 2 grunningsfarge

grunnfeste
grunnfeste vb. (mest i perf. pt.) han har en grunnfestet (solid, urokkelig) posisjon i norsk kulturliv til grunn I 3; eg. 'feste til grunnen'

grunnfjell
grunnfjell fjell som tilhører de eldste bevarte deler av jordskorpen: fast, stø som selve grunnfjellet urokkelig grunnlag: Norsk Hydro er en del av grunnfjellet i vår industri | her er vi nede på grunnfjellet

grunnflate
grunnflate plan, vannrett flate av et legeme som dette hviler på (med tanke på arealet) huset, leiligheten har en grunnflate på 200 m² | rominnholdet av en sylinder er grunnflaten ganger høyden

grunnfond
grunnfond fond, kapital som danner grunnlaget for en virksomhet

grunnfondsbevis
grunnfondsbevis verdipapir utstedt av sparebank for innskudd i bankens grunfond

grunnforhold
grunnforhold 1 (til grunn I 3)byggearbeidet ble forsinket pga. vanskelige grunnforhold 2 grunnleggende forhold ved noe

grunnform
grunnform opprinnelig form (som andre former er avledet av, utgår fra)

grunnforskning
grunnforskning forskning som ikke tar sikte på praktisk anvendelse 'ren' forskning

grunngi
grunngi -vningel. -velsebegrunne: et grunngitt spørsmål | grunngi en klage med at …

grunnhav
grunnhav grunt havområde

grunning
grunning subst. -en, -er1 det å grunne(s) 2 lag av maling som danner underlaget for videre maling vbsubst. til grunne III 3

grunnkjøpsobligasjon
grunnkjøpsobligasjon statsgarantert obligasjon utstedt av Norges Bank som betaling for offentlig grunnervervelse

grunnkurs
grunnkurs 1 begynnerkurs grunnleggende kurs (tidl. om) første års undervisning i videregående skole 2 kurs som leder frem til grunnfagseksamen e. l.

grunnlag
grunnlag 1 noe man kan bygge (videre) på fundament, basis: landets økonomiske grunnlag | påstanden savner ethvert grunnlag | det er ikke grunnlag for videre drøftelser | legge grunnlaget til (for) noe | verket er utarbeidet på grunnlag av inngående studier | ta opp en sak på bredt grunnlag | avgjørelsen ble tatt på sviktende grunnlag 2 (i veddeløpssport) startgrunnlag e. ty.

grunnlagsinvestering
grunnlagsinvestering investering i faste, viktige anlegg, f. eks. veier, jernbaner, kraftforsyningsanlegg som danner grunnlaget for industriell virksomhet

grunnlagsmateriale
grunnlagsmateriale fakta som man bygger beregninger, utredninger o. a. på (jf. bakgrunnsmateriale): statistikk som grunnlagsmateriale for prognoser

grunnlegge
grunnlegge -elseel. -ing1 legge grunnlaget til anlegge: grunnlegge et universitet | Romas grunnleggelse (i pres. pt.) legge grunnlaget for (noe nytt, betydningsfullt): de grunnleggende barneår | et verk av grunnleggende (fundamental) betydning | to års grunnleggende verkstedskole 2 bygge tufte: institusjonen er grunnlagt på humanistiske ideer til grunn I 3

grunnlegger
grunnlegger N.N. var byens grunnlegger

grunnlinje
grunnlinje 1 (mat.) den side av en plan figur (f. eks. en trekant) som figuren tenkes å stå på 2 rett linje trukket mellom to ytterpunkter på kysten: en utenlandsk tråler fisket innenfor grunnlinjen 3 utgangslinje i sin alm., f. eks. linje på tennisbane hvorfra det serves 4 hovedlinje; hovedtrekk fremstille historiens grunnlinjer

grunnlov
grunnlov lov som bestemmer et lands forfatning: Grunnloven Norges grunnlov

grunnlovfeste
grunnlovfeste fastsette i grunnlov: grunnlovfestede bestemmelser

grunnlovgivende
grunnlovgivende adj. den grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll

grunnlovsdag
grunnlovsdag årsdag for vedtagelsen av et lands grunnlov

grunnlønn
grunnlønn begynnerlønn el. fast lønn, uten tillegg

grunnløs
grunnløs (om beskyldning, formodning e. l.) uten grunnlag

grunnmur
grunnmur murverk som en bygning hviler på: huset kommer på 2 millioner kroner over grunnmur

grunnpensjon
grunnpensjon folketrygdens grunnpensjon beløp som ytes uten hensyn til opptjening og andre ytelser (jf. grunnbeløp)

grunnpilar
grunnpilar pilar som danner fundament for noe skolen er en av samfunnets grunnpilarer

grunnplan
grunnplan Ⅰ subst. -envannrett snitt gjennom en bygning

grunnplan
grunnplan Ⅱ subst. -etelementært plan, nivå: undervisning på grunnplanet laveste plan: samarbeide på grunnplanet

grunnpreg
grunnpreg preg som bestemmer helhetsinntrykket

grunnregel
grunnregel hovedregel

grunnrente
grunnrente nettoinntekt av jord e. eng. rent of land forpaktningsavgift

grunnrik
grunnrik meget rik eg. 'med grunnfestet rikdom'

grunnriss
grunnriss tegning av (grunntrekkene av) en bygning el. gjenstand i vannrett snitt grunnplan (t. forskj. fra oppriss) gi et grunnriss (hovedpunktene) av en filosofisk retning ty.

grunnsetning
grunnsetning 1 (filosofisk, matematisk) setning som danner grunnlag i et system og hverken kan bevises eller trenger bevis aksiom: matematikkens grunnsetninger 2 rettesnor leveregel: det strider mot mine grunnsetninger å …

grunnsette
grunnsette sette (skip) på grunn

grunnskole
grunnskole elementærskole obligatorisk skole: i Norge ble niårig grunnskole innført i 1969 og tiårig i 1997

grunnskudd
grunnskudd kanonskudd som får et skip til å synke få et grunnskudd få en avgjørende knekk til grunn I i bet. 'havbunn'

grunnsmøre
grunnsmøre -ingpåføre grunnsmøring: grunnsmurte ski

grunnsmøring
grunnsmøring skismøring som legges på før annen smøring

grunnspråk
grunnspråk 1 språk som flere andre språk har utviklet seg fra: det indo-europeiske grunnspråk 2 originalspråk (som noe først er skrevet på): oversette et verk fra grunnspråket

grunnstamme
grunnstamme stamme som man poder på N.N.'s boksamling utgjør grunnstammen i biblioteket

grunnstein
grunnstein i stein som er med på å danne grunnmur, særl. den første som høytidelig legges ned i fundamentet til en større bygning

grunnstilling
grunnstilling (mil.) opprett stilling med bena sammen og armene langs siden: soldaten stod i grunnstilling

grunnstoff
grunnstoff stoff som ikke ved kjemiske el. tradisjonelle fysiske metoder kan spaltes i enklere bestanddeler

grunnstøte
grunnstøte (om skip) støte på grunn

grunnsyn
grunnsyn syn som ligger til grunn for oppfatning(er) hovedsyn

grunntall
grunntall 1 tallord som angir antall (t. forskj. fra ordenstall): én, to, tre osv. er grunntall 2 enhetstall i et system (f. eks. 10 i titallssystemet og i det briggske logaritmesystem) 3 det tall som tas som faktor i en potens: i potensen 2⁵ er 2 grunntall og 5 eksponent

grunntanke
grunntanke grunnleggende tanke

grunntekst
grunntekst opprinnelig tekst

grunntone
grunntone 1 første tone (tonika) i en skala hovedtone i en akkord: grunntone, ters og kvint 2 (om stemning, preg, farge) grunntonen i hans vesen | bildet har en mørk grunntone

grunntrekk
grunntrekk hovedtrekk: en fremstilling av arvelighetslæren i grunntrekk

grunnvann
grunnvann vann nede i grunnen (over et lag som er ugjennomtrengelig for vann)

grunnvannsspeil
grunnvannsspeil grunnvannets overflate

grunnverdi
grunnverdi de etiske grunnverdier

grunnvoll
grunnvoll fast grunnlag for en bygning e. l.: huset har en svak grunnvoll samfunnet ble rystet i sine grunnvoller | legge grunnvollen til noe til grunn I 3

gruntgående
gruntgående adj. et gruntgående skip

gruoppvekkende
gruoppvekkende adj. (litt.) skremmende: et gruoppvekkende syn

gruppe
gruppe Ⅱ v. -et-ing (fag.) 1 slå (seg) sammen til, danne en gruppe (og derved stå sammen om å få innflytelse) 2 arbeide i gruppe

gruppe
gruppe Ⅰ subst. -n, -r(liten) samling flokk: folk stod i grupper og diskuterte | en gruppe turister | bli fotografert i gruppe –ensemble: han spiller i gruppen 'The Nightmen' | ungdomslagets teatergruppe –mer el. mindre fast enhet avdeling kategori: selskapet representerer en gruppe norske verft | en gruppe etterforskere | partiets gruppe på Stortinget | sosiale grupper | drøvtyggerne er en gruppe blant pattedyrene ty., fr., ital. 'forening'

gruppediskusjon
gruppediskusjon diskusjon i mindre grupper etter et felles opplegg

gruppefører
gruppefører partiets gruppefører i Stortinget

gruppelivsforsikring
gruppelivsforsikring kollektiv dødsrisikoforsikring

gruppemøte
gruppemøte partiet holdt gruppemøte

gruppepress
gruppepress psykologisk press innen en gruppe

gruppere
gruppẹre v. -te-ing(se også gruppering)ordne i grupper: søkerne ble gruppert etter alder | (refl.) gjestene grupperte seg rundt i salongen avl. av gruppe I

gruppering
gruppẹring subst. -en, -er1 det å gruppere(s) 2 gruppedannelse: politiske grupperinger vbsubst. til gruppere

gruppesex
gruppesex seksuell omgang mellom flere

gruppetenkning
gruppetenkning unyansert gruppetenkning

gruppeundervisning
gruppeundervisning undervisning med elevene i grupper (oftest t. forskj. fra individuell undervisning el. undervisning i hel klasse)

gruppevis
gruppevis adv. og adj. samle seg gruppevis (som adj.) gruppevist fremmøte se -vis

gruppevold
gruppevold vold fra flere mot en enkelt (jf. mobbe)

grus
grus -enel.subst. -et1 løse bergartsfragmenter med kornstørrelse mellom 2 og 20 mm: legge grus på en vei | (idr.) spille, trene på grus ɔ:grusbane, t. forskj. fra gress | ligge, legge i grus ɔ:i ruiner håpet om bedre tider styrtet i grus 2 gruslignende dannelser i kroppen: nyregrus visstn. mnty. grus

grusbane
grusbane grusdekket idrettsbane

gruse
gruse v. -et-ingdekke med et lag av grus: gruse en vei avl. av grus

gruset
gruset, gruseteadj. -etesom inneholder, er blandet med grus til grus

gruslegge
gruslegge gruslagte haveganger

grusom
grusom adj. -t-mme, hensynsløs rå: en grusom tyrann | et grusomt mord | være åndelig grusom – forferdelig grufull: en grusom ulykke | et grusomt skrik (fam.) stygg heslig: en grusom farge, hatt (fam., brukt forsterkende) være grusomt sterk avl. av gru med påvirkning fra mnty.; se -som

grusomhet
grusomhet subst. -en, -er1 det å være grusom: hunnerne var kjent for sin grusomhet | åndelig grusomhet 2 grusom handling: de krigførende begikk mange grusomheter se -het

grustak
grustak sted hvor man tar (graver ut) grus

grusvei
grusvei vei med dekke av grus

grut
grut subst. -enbunnfall av kaffe i kopp el. kjele besl. med grus og med norr. grjót stein

gruve
gruve subst. -n, -rfordypning el. (system av) underjordisk(e) gang(er) hvor det brytes mineraler og malmer jf. byggegruve, fallgruve, gullgruvety. Grube; sm. ord som grue I

gruvegang
gruvegang jf. ort II, stoll

gruverdig
gruverdig adj. -grufull

gruvesjakt
gruvesjakt jf. synk

gry
gry Ⅰ subst. -etlysning (av dag): det første gry (av dag) (jf. daggry, morgengry) til gry II

gry
gry Ⅱ v. -dde-ning(om sol, dag) begynne å gi lys: dagen gryr | de satt sammen til det begynte å gry av dag en gryende (begynnende) mistanke, erkjennelse, forståelse norr. grýja (bare belagt i grýjandi dagning)

gryn
gryn subst. -et, -avskallet korn, brukt til grøt, i suppe e. l. (spøkef.) meget lite barn: det lille grynet; (fam.) penger norr. grjón

gründer
gründer subst. -en, -e1 en som har startet større økonomisk(e) foretagende(r), især aksjeselskaper (tidligere nedsett. om slik person som spekulerte i selskapenes aksjer) 2 person som setter noe i gang; iverksetter hjelp til dyktige unge gründere ty. 'grunnlegger'

gründertiden
gründertiden betegnelse for den økonomiske blomstringstid i Tyskland etter 1870

grynet
grynet, gryneteadj. -eteen grynet(e) masse avl. av gryn

grynmel
grynmel mel av gryn

grynsodd
grynsodd kjøttsuppe med gryn

grynt
grynt subst. -et, -det å grynte (særl. om den enkelte gang): det kom iltre grynt fra grisene til grynte

grynte
grynte v. -et-ingfrembringe en kort, grov strupelyd (med lukket munn): grisen grynter (om person) grynte gretne enstavelsesord visstn. lydord

gryte
gryte subst. -n, -r1 kar til å koke (el. steke) i: sette over gryten (med tanke på innholdet) koke en suppegryte | servere en gryte ɔ:gryterett (ordtak) små gryter har også ører små barn kan godt høre og forstå det de voksne snakker om 2 gryteformet fordypning, område basseng 2: jettegryte | Oslo ligger i en gryte 3 rundaktig endefelt i visse slags paradis (2) norr. grýta, avl. av grjót stein

gryteferdig
gryteferdig gryteferdig fisk

gryteklar
gryteklar gryteferdig

gryteklut
gryteklut 1 (grovstrikket, heklet) klut el. lignende stykke tøy til å ta i varme gryter o. l. med 2 klut til å tørke gryter o. l. med når de er vasket

grytelapp
grytelapp gryteklut 1

gryterett
gryterett blandingsrett hvor alt kokes i en gryte og serveres på samme måte

gryteskap
gryteskap (i kjøkken)

gryteskrubb
gryteskrubb stiv kost el. pute til å skrubbe gryter med

grytidlig
grytidlig adv. stå opp grytidlig om morgenen

gräddost
gräddost mild, myk påleggs- og dessertost sv.; 1. ledd grädde fløte

grøde
grøde subst. -nhøstningsutbytte årsvekst: høste årets første grøde | rik grøde frukt(er) godt resultat: grøden av mange års innsats avl. av gro

grøderik
grøderik full av grøde fruktbar

grøft
grøft -enel.subst. -a, -eråpen renne i jorden (hvor vann ledes bort): grave grøfter | sykkelen havnet i (vei)grøfta han kjørte hele foretagendet i grøften (grøfta) ɔ:gjorde at det mislyktes, ødela det norr. grǫptr; besl. med grave

grøfte
grøfte v. -et-inggrave grøft (for å lede bort vann): grøfte (ut) en myr ɔ:tørrlegge ved å grave grøfter

grøftekjøring
grøftekjøring kjøring utfor veien

grøftelys
grøftelys ekstralys på motorkjøretøy til belysning av grøftekanten

grønlandsfarer
grønlandsfarer person el. skip som seiler på Grønland

grønlandshund
grønlandshund eskimohund fra Grønland og Nord-Amerika

grønlandshval
grønlandshval bardehvalen Balaena mysticetus

grønlandsk
grønlandsk adj. -se -sk

grønlandssel
grønlandssel selen Pagophilus groenlandicus

grønlender
grønlender subst. -en, -einnfødt innbygger av, person fra Grønland

grønn
grønn adj. grønt1 av farge som friskt gress: en grønn eng (se også ku) | vente på grønt lys | krysse gaten på grønt | grønn bølge se bølge I | grønn mann (om figuren i trafikkfyr) | grønn sone tollpasseringsfelt for passasjerer som ikke har noe å fortolle | små grønne menn fantasivesener fra andre kloder (fam.) grønt føre skiføre (kaldere enn ca. ÷5 °C) da man smører med 'grønn voks' det ble gitt grønt lys for (tillatelse til å starte) byggearbeidene | grønt nummer telefonnummer hvor den oppringte betaler det av samtaleprisen som overstiger lokaltaksten (med tanke på naturen) i det grønne i skog og mark om våren og sommeren | de grønne etater (om parkvesen o. l.) | grønn revolusjon stor avlingsøkning i jordbruket som resultat av tekniske og vitenskapelige fremskritt | grønne partier partier med basis i landbruksbefolkningen og/el. med natur- og miljøvern som viktige programposter | ha grønne fingre være flink med planter | komme på den grønne gren se gren I 1 | love en gull og grønne skoger se gull 2 – (om blek, grønnlig (hud)farge) han var grønn i ansiktet av kvalme bli grønn av misunnelse | ergre seg grønn; | grønne (umodne) bær | grønn genser se genser 2;uerfaren ung: | han er for grønn for en så krevende stilling; tidlig: i min grønne ungdom | grønn stær se stær II 2 (substantivert) grønn farge: rødt og grønt er komplementærfarger grønne planter, vekster: salen var pyntet med grønt | poteter med grønt ɔ:grønnsakpynt | frukt og grønt ɔ:grønnsaker 3 (med oppr. bet. 'gunstig') sove på sitt grønne øre ɔ:søtt og behagelig | gjøre sine hoser grønne se hose norr. grænn,besl. med gro

grønnaks
grønnaks aksgress i slekten Brachypodium

grønnaktig
grønnaktig adj. -se -aktig

grønnalge
grønnalge alge i gruppen (klassen) Chlorophyceae

grønnblek
grønnblek være grønnblek i ansiktet