gla
gla v. -dde-ing(mest dial.) (om sol og måne) gå ned (om solen) kaste et rødlig skinn idet den går ned eg. 'gli'; jf. soleglad
glacéhanske
glacẹ́hanske hanske av hvitt, blankt geite- el. lammeskinn 1. ledd perf. pt. av fr. glacer gi glans (eg. 'fryse'), jf. glasere
glacis
glacis |glasị| -enel.subst. -et, -erskrånende jordvoll utenfor festningsgrav fr. avl. av glace is
glad
glad adj. -1 som er i godt humør fylt av glede munter fornøyd: være glad og fornøyd | spis, drikk og vær glade! | sette opp en glad mine | jeg er glad for (over) å treffe deg | man må bare være glad (til) (takknemlig for, tilfreds over) at det ikke gikk verre | man får bare betale og se glad ut | jeg er like glad (det er meg likegyldig) enten det går sånn eller slik (om tidsrom) han hadde ikke mange glade dager, stunder i sitt liv –som vekker glede gledelig munter: lyse og glade farger, tapeter | det glade budskap evangeliet 2 som er sorgløs og stadig morer seg el. er på rangel: han var en glad laks i sin ungdom (om tidsrom) opptatt med fest, rangel: ta seg en glad aften | leve herrens glade dager (i uttr.) det glade vanvidd den mest lettsindige uforstand 3 (i uttr.) være glad i holde av, sette stor pris på, føle kjærlighet til: er du ikke glad i meg lenger? | være glad i barn | være glad i livet | han var glad i søtsaker, glad i en dram norr. glaðr, eg. 'skinnende, lys, klar'
gladeliggladelig adv. 1 med glede: jeg skal gladelig gjøre alt du ber om 2 med letthet uten vanskelighet: man kan gladelig gå turen på to timer se -lig
gladiator
gladiạtor subst. -en, -er |-tọrer|(i det gamle Roma) mann (slave) som var særlig opplært i våpenbruk for å delta i offentlige kampleker på liv og død lat., av gladius sverd
gladiolus
gladiọlus subst. -en, -lerprydplante i slekten Gladiolus i sverdliljefamilien lat., eg. 'lite sverd'
gladlynt
gladlynt adj. som har et muntert lynne
glafsglafs Ⅰ subst. -en, -er(dial.) løsmunnet, flåset person til glafse
glafsglafs Ⅱ subst. -et(dial.) løsmunnet, flåset snakk til glafse
glafse
glafse v. -et-ingvære flåset, løsmunnet besl. med glefse
glam
glam subst. -mmet, -høy, kraftig gjøing av hund (fam., om gjennomtrengende, høy tale el. latter) kvinne norr. glam
glamme
glamme v. -et-inggjø høyt og kraftig norr. glama
glamorisereglamorisẹre v. -te-inggi glamour gjøre glamorøs: glamoriseringen av modellyrket avl. av glamour
glamorøs
glamorø̣s adj. -tglamouraktig
glamour
glamour |glæmmer|subst. -enstrålende (oftest tom el. ytre) skjønnhet el. sjarm eng.; eg. 'fortryllelse, trolldom'; oppr. skotsk omdannelse av grammar vitenskap
glaneglane v. -te-ing(se også glaning)stirre (nysgjerrig) glo: glane på noe | hva er det du står og glaner etter? eg. 'lyse, skinne', besl. med glans I
glaning
glaning subst. -en1 det å glane 2 (fam., i uttr.) midt, rett i glaningen på midt, rett i synet på: og så stille seg opp her, midt i glaningen på alle!
glans
glans Ⅱ subst. en glans (penis) penishodet lat. 'nøtt, kule'
glansglans Ⅰ subst. -en, -er1 skinnende lys blank skinnende overflate: en henrykt glans i øynene | gullets glans | børste skoene til de får fin glans | papir, tekstiler med glans herlighet prakt ære: vise seg i all sin glans | kongen kastet glans over forestillingen ved sitt nærvær | glansen var gått av ham det var ikke lenger noe strålende ved ham | klare noe med glans ɔ:på en glimrende måte, med letthet | (iron.) stryke med glans (til eksamen) 2 mineral som tilhører en gruppe metallglinsende, oftest mørke mineraler (jf. blyglans) ty. Glanz
glansbilde
glansbilde skinnende, fargetrykt bilde: barna leker med glansbilder maleri som minner om et slikt bilde – sterkt idealisert, forskjønnet skildring: fremstillingen i romanen er et glansbilde av virkeligheten
glansbille
glansbille liten bille i familien Nititulidae, som bl. a. lever på kål og oljevekster
glanseglanse v. -et-inggjøre glatt, gi glans (f. eks. ved pressing, valsing, polering): glanset papir avl. av glans I
glansfull
glansfull full av glans skinnende: et glansfullt smykke | en glansfull tenor lysende: en glansfull prestasjon, karrière
glansgull
glansgull gullmaling til porselen
glansløs
glansløs matte, glansløse øyne en glansløs tid
glansnummer
glansnummer (kunstnerisk) prestasjon som er særlig innøvet og hvor utøveren kan briljere høydepunkt: akrobatens, pianistens glansnummer | revyens glansnummer
glanspapir
glanspapir papir med skinnende fargebelegg på den ene siden: juletrepynt av glanspapir
glansperiode
glansperiode særlig fremragende, blomstrende periode: renessansen var en glansperiode for kunst og vitenskap
glanspunkt
glanspunkt dette øyeblikket var et glanspunkt i hans liv
glansrolle
glansrolle rolle som en skuespiller har spesialisert seg i, og hvor han briljerer: Jeppe er hans glansrolle
glanssliping
glanssliping, glansslipningslip(n)ing så overflaten blir glinsende
glanstid
glanstid glansperiode storhetstid: har skøytesporten hatt sin glanstid?
glansvask
glansvask hår(vaske)middel som gir dypere fargetone og ekstra glans av en viss varighet; behandling med slikt middel
glasereglasẹre v. -te-ing(se også glasering)overtrekke (f. eks. keramikk, kaker) med stoff (jf. glasur) som gjør overflaten glassaktig og blank avl. av glass, men påvirket av fr. glacer fryse til is, gi glans; jf. glacéhanske
glasering
glasẹring subst. -en, -er1 det å glasere 2 glasur
glasial
glasiạl adj. -tsom hører til, skriver seg fra is el. istiden: glasiale dannelser | glasialt klima klima som befordrer bredannelse lat. avl. av glacies is;jf. glacéhanske, glasere
glasiasjon
glasiasjọn subst. -enbredannelse
glasiert
glasiẹrt adj. dekket av bre
glasi-fluvial
glasi-fluvial adj. -tsom angår bre-elver
glasiologglasiolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med glasiologi som fag se -log
glasiologi
glasiologịsubst. -enlæren om isbreer av lat. glacies is, og -logi
glasiologiskglasiolọgisk adj. -se -isk
glasnost
glasnost -en(om russ. forh.) åpenhet i offentlige forhold høy grad av offentlighet russ.; avl. av glasnyj offentlig
glassglass subst. -et, -1 hardt, gjennomsiktig stoff dannet ved sammensmelting (av især mineralske elementer) uten krystallisasjon: blåse, slipe glass | skjør som glass 2 plate, stykke av slikt stoff: glasset i vinduet var knust | skifte glass i brillene | sette i glass og ramme 3 mindre beholder av slikt stoff beger (til å drikke av): hermetisere på glass | sette blomster i glass | høye, smale, vide glass | et glass melk | slå på glasset (når man skal holde tale) | la oss heve glasset og skåle for … (restaurantspr., mht. øl) (glass på) 0,33 l, t. forskj. fra halvliter(med innholdet, ofte alkohol i en el. annen form, underforstått) han drakk hele glasset | tømme et glass sammen | han tar seg stundom et glass for mye | han spytter ikke i glasset ɔ:drikker gjerne | se for dypt i glasset drikke for mye 4 (sjøu.) halvtime (e. den tidligere bruk av timeglass som gikk ut i løpet av en halvtime for å måle tiden under en vakt): slå glass angi tiden hver halve time av en vakt ved slag på skipsklokken | slå åtte glass melde at vakten er slutt mnty. glas
glassaktigglassaktig adj. -stirre med glassaktig blikk se -aktig
glassarbeid
glassarbeid 1 det å arbeide med glass 2 gjenstand forarbeidet av glass
glassblåser
glassblåser arbeider som blåser glasset i form
glassbrott
glassbrott glasskår
glasse
glasse v. -et-inglukke, tette med glass: glasse inn en åpen veranda sette glass i: glasse et vindu, en ramme
glassen
glassen adj. -tglasne, glassaktig: glasne øyne
glasseple
glasseple eplesort som blir glassaktig ved modning hvit astrakan
glassevisglassevis adv. han drakk glassevis av melk, melk i glassevis se -vis
glassfiber
glassfiber fin, elastisk glasstråd materiale som består av slike glasstråder
glassforsikring
glassforsikring forsikring mot brudd på vindusglass, disker, skilt o. l.
glasshus
glasshus (ordtak) man skal ikke kaste (med) sten når man (selv) sitter i glasshus ɔ:ikke angripe andre på punkter hvor man ikke selv er uangripelig
glasshytte
glasshytte bygning hvor glassmassen smeltes og formes ved blåsing
glassklar
glassklar gjennomsiktig som glass helt klar: glassklart vann
glasskår
glasskår se glass-skår
glassmaleri
glassmaleri maleri fremstilt enten ved sammensetning av glassplater som er farget i selve glassmassen eller ved maling på glass
glassmanet
glassmanet den glassaktige manet Aurelia aurita
glassmester
glassmester håndverker som arbeider med tilskjæring og innsetting av glass
glassmesterdiamant
glassmesterdiamant redskap til å skjære glass med
glassrute
glassrute vindusrute
glasstrompet
glasstrompet leketøystrompet av glass (fam.) blåse på glasstrompet drikke tett
glasstøy
glasstøy (samnavn på) glassgjenstander
glassull
glassull materiale av sammenfiltrede tynne glassfibre, særl. brukt til isolasjon
glassvatt
glassvatt materiale av fibre som er tykkere enn i glassull
glassveranda
glassveranda veranda med store vinduer
glassverkglassverk subst. -et, -2. ledd verk II 3
glassøye
glassøye 1 kunstig øye av glass 2 pattedyrøye som mangler naturlig fargestoff
glassål
glassål liten, gjennomsiktig ålunge
glasurglasụr subst. -en, -erskinnende, glassaktig overtrekk, særl. på keramikkvarer sukkerovertrekk på kaker o. l. ty., avl. av glass
glattglatt adj. -1 som har en slett, jevn overflate: tøyet må ligge glatt ɔ:uten folder og rynker | en glatt fingerring | gå med, ha glatt ring (som tegn på at man er forlovet, (ny)gift) | en glatt hake ɔ:uten skjegg | bli trodd på sitt glatte (tilforlatelige) ansikt | glatt muskulatur muskulaturen (især i innvoller, luft- og urinvei) av spoleformede celler (t. forskj. fra tverrstripet(e) ) en glatt stil ɔ:velformet, men upersonlig 2 jevn (og sleip) og derfor vanskelig å få (fot)feste på el. holde: gatene var glatte etter regnet | glatt føre | glatte (glippende) ski han er glatt som en ål ɔ:har lett for å vri seg fra ubehageligheter | ha en glatt tunge ha lett for å snakke folk rundt 3 (som adv.) lett uten vanskelighet (ofte med bibet. 'behendig, profesjonell', jf. 1): han svarte glatt på alle spørsmål (mest i uttr.) gå glatt | det gikk ikke så glatt som vi hadde tenkt 4 (eg. 'hel, fullstendig') det glatte lag se lag 5 mnty., ty.; eg. sm. ord som glad
glattcelle
glattcelle celle i drukkenskapsarrest, uten inventar
glatteglatte Ⅰ -nel.subst. glattaglatt sted, føre: falle på glatta visstn. avl. av glatt
glatteglatte Ⅱ v. -et-inggjøre jevn og glatt: glatte (på) håret | glatte ut folder i tøyet mildne jevne ut bagatellisere: det oppstod en misstemning som han prøvde å glatte ut (over) | han glattet over så godt han kunne avl. av glatt
glatthetglatthet subst. -endet å være glatt: diplomatisk glatthet se -het
glatthåret
glatthåret adj. -ede(t. forskj. fra krushåret)
glattis
glattis komme på glattisen innlate seg på noe risikabelt el. tvilsomt
glattkantglattkant 1 sletthøvlet kant på bord el. list (t. forskj. fra staff og not-og-fjær (, se not II) 2 materialer med slik kant
glattkjøring
glattkjøring (bil)kjøring på glatt føre: kurs i glattkjøring
glattløpet
glattløpet adj. -ede(om skytevåpen) med løp som ikke er riflet
glattraket
glattraket adj. -edeglattbarbert
glattslikket
glattslikket -edeadj. håret lå helt glattslikket
glattstrikket
glattstrikket adj. -edestrikket med bare rette masker
glattstrøken
glattstrøken, -strøketadj. -strøket-strøkne, en glattstrøken skjorte
glattulke
glattulke den arktiske ulken Gymnocanthus tricuspis
glauberitt
glauberịtt subst. -ennatrium-kalsiummineral e. den ty. kjemiker og lege J. R. Glauber 1604–68
glaubersalt
glaubersalt vannholdig natriumsulfat
glaukom
glaukọm subst. -etøyesykdommen grønn stær avl. av gr. glaukos grønnblå; e. fargen på den flekk som sees i øyet
glaukomatiskglaukomạtisk adj. -se -isk
glavinglavin subst. -et, -(foreld., poet.) sverd: kampens glavin | glavin og skjold mnty., gfr., oppr. lat. gladius, jf. gladiolus
gledeglede Ⅱ subst. -etgjøre glad fremkalle glede hos: det gleder meg å høre at … | glede sine foreldre (refl.) glede seg for tidlig | jeg gleder meg til å treffe ham | han kan glede seg over en god helse avl. av glad
gledeglede Ⅰ subst. -n, -r1 sterk lykkefølelse tilfredshet: leve i herlighet og glede | gråte av glede | en gledens dag | arbeidets glede | det er meg en (stor) glede jeg har den (store) glede å meddele at … | få, ha glede (fornøyelse) av noe | finne glede i noe | føle glede ved (over) noe | gjøre noe med glede | være til glede for en | til min glede gikk han med på det | hvilken glede (fordel) har vi av det? 2 noe som fremkaller lykkefølelse el. tilfredshet: barna var hennes største glede | nyte bordets gleder | storbyens gleder | dele ens gleder og sorger avl. av glad
gledeliggledelig adj. -som man må glede seg over: en gledelig begivenhet | en gledelig nedgang i arbeidsløsheten | ulykkesprosenten er gledelig lav | gledelig jul! avl. av glede I,, se -lig
gledeligvisgledeligvis adv. han var gledeligvis akkurat den samme se -vis
gledeløs
gledeløs, gledes-en gledeløs tilværelse
gledesdreper
gledesdreper subst. -en, -een som gjør ende på gleden, som skaper misstemning
gledeshus
gledeshus bordell
gledespike
gledespike prostituert kvinne e. ty. og fr.
gledesstund
gledesstund glad stund: en av mine få gledesstunder
gledestrålende
gledestrålende adj. han kom gledestrålende og fortalte nyheten
glefsglefs subst. -et, -det å glefse (en enkelt gang) til glefse II
glefseglefse Ⅰ -nel.subst. glefsa, -rsaks til å fange dyr i, særl. revesaks avl. av glefse II
glefse
glefse Ⅱ v. -et-ing(særl. om hund) snappe raskt og hissig med munnen for å bite (om mennesker) glefse etter en sende sinte slengord etter en; sluke: glefse i seg mat norr. glefsa
gleinglein subst. -en, -er, gleinesubst. -n, -r(mest dial.) bar flekk på himmelen glip i skylaget: (ordtak) vesta glein gjør tørr stein, østa glette gjør våt hette (jf. glette) besl. med glenne og dial.gline glinse
glemme
glemme Ⅱ v. glemte-ing1 tape minnet om: en opplevelse vi sent vil glemme se bort fra tilgi: en urett jeg aldri kan glemme | glem hva jeg sa! | nå, nå, glem det! | la det være glemt! ikke tenke på: glemme tid og sted ikke huske: jeg har glemt hva han heter | jeg glemte rent å takke | det hadde jeg nær glemt –forsømme: glemme sin plikt | den syke følte seg glemt | vi takker alle bidragsytere, ingen nevnt og ingen glemt –etterlate fordi man ikke husker: jeg har glemt (igjen) boken hjemme | glemme bort noe 2 (refl.) glemme seg gjøre noe i tankeløshet, forløpe seg | glemme seg bort ikke huske å gjøre det man skulle, fordi man tenker på (fortaper seg i) noe annet | glemme seg selv ikke tenke på egen fordel norr. gleyma, avl. av glaumr overstadig glede; eg. 'være overstadig lystig (og derfor forsømme noe)'; lydformen influert av da.
glemmeglemme Ⅰ subst. (bare i uttr.) gå i glemme bli glemt avl. av glemme II
glemmebok
glemmebok (bare i uttr.) gå i glemmeboken bli glemt spøkef. kontrastdannelse til huskebok
glemselglemsel subst. -endet å glemme(s) el. være glemt: søke, finne glemsel | synke hen i glemsel | dra frem, redde noe fra glemselen | glemselens slør senket seg snart over saken | kaste et glemselens slør over noe avl. av glemme II
glemskglemsk adj. -som lett glemmer som har dårlig hukommelse avl. av glemme II,, se -sk
glemskhetglemskhet subst. -ense -het
glemsomhetglemsomhet subst. -ense -het
glenneglenne -nel.subst. glenna, -råpen flekk, slette i skogen eg. 'noe som skinner frem';besl. med glane
glente
glente subst. -n, -rrovfuglen Milvus milvus i haukefamilien besl. med sv. dial glänta gli; navnet skyldes fuglens glidende flukt
gletsjer
gletsjer subst. -en, -e(utenl.) isbre sveitserty.; fra lat. glacies is
gletteglette subst. -n, -råpning i skydekket: (ordtak) østa glette gir våt hette når det klarner i øst, blir det mer regn (jf. glein) avl. av dial. vb. glette kikke, titte frem;besl. med glans
gligli Ⅱ gled, v. glidd, glis-dning; i bet. 2 også -(d)ingA (i alm. bruk) 1 bevege seg jevnt og lett (og lydløst, friksjonsløst): båten gled langs landet | ha en myk, glidende gang | blikket gled fra den ene til den andre | skiene gled dårlig | livet gled jevnt og stille | glidende (jevn, trinnløs, uskarp, nesten umerkelig) overgang (jf. glideskala 1) | en glidning over mot nye standpunkter (jf. lønnsglidning, utglidning) forløpe uten vanskelighet: samtalen gled lett | få arbeidet, spillet til å gli 2 miste støttepunktet, fotfestet (på grunn av glatt el. skrått underlag) skli: gli på hålken og brekke benet B (med prep. og adv.) 1 av ringen gled av 2 bort båten gled bort i mørket | måneder og år gled bort | gli bort for en bli fremmed for en 3 fra gli fra hverandre 4 inn gli inn i et uheldig livsmønster 5 ned maten gled fort ned 6 opp døren gled opp 7 over samtalen gled over i andre emner | sine egne forsømmelser gled han lett over ɔ:søkte han å bagatellisere 8 ut jordmassen gled ut | diskusjonen gled ut ɔ:fjernet seg fra emnet, utartet mnty.
gliaceller
gliaceller støttevev av celler omkring nerveceller neuroglia 1. ledd gr. 'lim'
glidglid subst. -en1 det å kunne gli mulighet til å gli: ha god glid på skiene | rimet is gir dårlig glid for skøytene 2 (i uttr.) på glid i gang | få, sette en på glid hjelpe en i gang, særl. med å fortelle | komme på glid | landet er på glid i forsvarspolitikken ɔ:på vei bort fra tradisjonelle, faste standpunkter vbsubst. til gli II
glide
glide |glaide|v. -et-ingpåføre glider: glide skiene
glideflukt
glideflukt flukt gjennom luften på ubevegelige vinger (om fugl) el. med avslått motor (om fly)
glidefly
glidefly seilfly (ofte om mindre manøvrerbar type)
glideforskaling
glideforskaling bevegelig forskaling som heves i takt med bygget
glidelyd
glidelyd overgangslyd mellom to språklyder
glidelås
glidelås 1 innretning som lukker en spalte ved at profiler langs kantene griper i hverandre når en hempe trekkes langs dem 2 (system med) glidelåskjøring
glidelåskjøring
glidelåskjøring det at kjøretøyer fra to felter vekselvis glir inn bak hverandre når de skal kjøre videre i ett felt
glidemiddel
glidemiddel middel (krem e. l.) som skal gjøre (især kjønnsdel) glatt og hindre friksjon
glider
glider subst. -en, -e1 sleid 2 glidefly 3 |utt. glaider|glismøring e. eng.
glideskala
glideskala 1 uendelig stort antall punkter mellom to ytterpunkter 2 beregningsskala som lønninger, avgifter e. l. blir automatisk regulert etter i forhold til priser og leveomkostninger e. eng.
glidetakling
glidetakling takling ved å la seg gli mer el. mindre liggende mot motspilleren
glidningsmonn
glidningsmonn (mellom)rom til å forskyve seg el. forandre seg på
glidsmøringglidsmøring skismøring som gir glid (t. forskj. fra festesmøring)
glima
glima subst. -enislandsk form for bryting, hvor motstanderne er forbundet med belte om liv og lår norr. glíma
glimeglime Ⅱ v. -te-inglyse (matt) kaste (matt) glans gløde besl. med glimre, glimte
glime
glime Ⅰ subst. -n(dial.) lysning glans
glimlampe
glimlampe elektrisk lampe fylt med neon og helium, særl. brukt til reklameskilt til glime e. eng. glow lamp
glimmerglimmer subst. -en1 (litt.) glans prakt: rikdommens glimmer 2 mineral av en gruppe som lett kan spaltes i tynne flak og har sterk glans kråkesølv (også kunstig fremstilt til elektr. isolasjonsmateriale) vbsubst. til glimre; bet. 2 fra ty.
glimreglimre v. -et-inglyse sterkt og flimrende (mest i ordtaket): det er ikke gull alt som glimrer (også) man må ikke dømme etter et besnærende ytre el. førsteinntrykk utmerke seg tiltrekke seg oppmerksomhet briljere: glimre i selskapslivet | glimre ved (med) sine evner | (iron.) glimre ved (med) sitt fravær; – (i adjektivisk pres. pt.) fremragende utmerket: ta seg glimrende ut | en glimrende eksamen, innsats avl. av glime II
glimstrømglimstrøm elektrisk strøm gjennom en gass uten at det er gnistutladning til glime II
glimtglimt subst. -et, -1 kort, plutselig lysning blink III: lysglimt (om lignende (tenkt) blink) ha et (skøyeraktig) glimt i øyet et foredrag med glimt av humor | et glimt av håp 2 kortvarig synsinntrykk gløtt: fra toget ser man sjøen i et glimt | få et glimt av noe | Dagsrevyen viste glimt fra opptøyene til glimte
glimteglimte v. -et-inglyse i glimt blinke: lynet glimter | det glimtet muntert i øynene hans (med adv.) landet glimtet frem gjennom tåken innimellom glimter han til ɔ:yter han det fremragende, har han et lyst øyeblikk avl. av glime II
glimtvisglimtvis adv. og adj. minnene dukket glimtvis frem (som adj.) glimtvise inntrykk se -vis
glindre
glindre v. -et-ing(dial.) myse plire besl. med glette
glinse
glinse v. -et-ingskinne med blank, særl. fuktig el. fettet overflate: ansiktet glinset av fett | glinsende av væte, svette mnty.
gliom
gliọm subst. -et, -ersvulst utgått fra gliaceller nylat. avl. av gr. glia lim
glip
glip subst. -en, -ersmal åpning: glipen mellom rullegardinen og vinduskarmen besl. med glippe
glipe
glipe Ⅱ v. -et-ingvære litt åpen: skjorten glipet foran
glipe
glipe Ⅰ -nel.subst. glipa, -rglip
glippglipp Ⅱ subst. -et, -1 det å glippe (en enkelt gang): et glipp med øynene 2 (i adverbiell bruk) gå glipp av noe miste sjansen til, ikke få være med på noe til glippe I og II
glippglipp Ⅰ -enel.subst. -et, -1 skiglipping: gå med glipp | smøring som hindrer glipp 2 feil som skyldes manglende kontroll el. omtanke inkurie: nyheten slapp ut for tidlig ved en glipp i redaksjonen til glippe I
glippe
glippe Ⅰ glapp, v. glippet-ing1 (om tak, feste) ikke holde: taket, skiene glapp | det glipper gli, smette (fra en): fisken glapp fra ham | tingen glapp ut av hendene hans | ordene glapp ut av ham 2 mislykkes svikte: det glapp for ham til eksamen muligens da., nty. form;jf. norr. glepja få til å glippe 2,glap utilbørlig handling, eg. 'glidning til siden'
glippeglippe Ⅱ v. -et-ing(om øye) stadig åpne og lukke seg blunke (søvnig): øynene glippet mot lyset (om person, dyr) glippe med øynene besl. med glippe I
glisglis -etel.(i bet. 1) subst. -en, -1 det å glise 2 (en enkelt gang) grin flir: et stygt glis (folk.) latter: få seg en god glis 2 (fam.) personbil med prangende utseende dollarglis til glise
gliseglise v. -te-ing1 lyse, skinne (stygt) frem: avfall og skrot gliser (imot en) langs veikantene 2 flire bredt (og hånlig, så tennene vises) besl. med glimre, glimte, glissen
glissandoglissạndo Ⅰ subst. -et, -erdet å spille el. synge glissando: et sjenerende glissando substantivering av glissando II
glissando
glissạndo Ⅱ adv. (mus.) med hurtig, glidende tonebevegelse over et større el. mindre intervall: synge glissando ital., av fr. glisser gli
glissenglissen adj. -tglisne, ikke tett tynn: glissen skog | glissent hår | glisne (tynt besatte) benkerader besl. med glise
glissenhetglissenhet subst. -ense -het
glitre
glitre v. -et-ingskinne, funkle urolig: havet glitrer i solskinnet | juletreet glitret | en glitrende solskinnsdag være glitrende glad | et glitrende kåseri ɔ:elegant, spirituelt norr. glitra
glitte
glitte v. -et-inggi glans polere (papir, lær e. l.) da., e. ty. glätten med innflytelse av glitre
glitterglitter subst. -et1 det å glitre urolig, spillende lys: solstrålenes glitter 2 noe som glitrer: pynte juletreet med glitter verdiløs stas tom prakt: glitter og stas til glitre
glo
glo Ⅰ subst. -en, glørstykke tre, kull e. l. som gløder: glørne i peisen | steke på glo | være varm som en glo. | stå, sitte som på glør for noe være svært spent og urolig for noe norr. glóð
glo
glo Ⅱ -dde v. glos-ingstirre glane: han glodde uforstående på meg | hva er det du står og glor etter? | glo som en ku (på en låvedør) norr. glóa gløde
glob
glob -enkuleformet del rikseple sa. ord som globus
global
globạl adj. -tsom angår hele kloden verdensomspennende: et problem av global betydning | i global målestokk | se problemene i et globalt perspektiv (fag.) altomfattende helhets-: en global ideologi fr. avl. av globe jordklode; jf. globus
globalisere
globalisẹre v. -te-inggjøre global
globalitet
globalitẹt subst. -endet å være global universalitet
globetrotter
globetrotter |glåobtråtter glob-|subst. -en, -eperson som reiser mye som turist i flere verdensdeler eng., eg. 'jordkuletraver'
globin
globịn subst. -etprotein som inngår i hemoglobin avl. av lat. globus kule
globule
globụle subst. -n, -rkonsentrasjon av interstellart støv, ansett som første stadium i dannelsen av en stjerne eng.; av lat. globulus dim. til globus
globulinglobulịn subst. -et, -erprotein som finnes i bl. a. melk og blodserum avl. av globulus se globule
globulær
globulæ̣r adj. -tkuleformet
globus
globus subst. -en, -erkule med avbildning av jordoverflaten (jordglobus)el. av himmelhvelvingen (himmel- el. stjerneglobus) lat. 'kule'
glock
glock |glåkk|subst. -en, -ertysk (østerriksk) halvautomatisk pistol produsentnavn
gloendegloende adj. glødende: jernet er gloende | gloende varm kaffe | gloende (sterkt skinnende) farger pres. pt. til norr. glóa gløde; jf. glo II
glohetglohet adj. en kopp glohet kaffe til glo II i oppr. bet. 'gløde'
gloiregloire |gloạr|subst. -n(mest om fr. forh.) krigsære fr., sm. ord som glorie
glorglor subst. -etnoe som skinner sterkt flitterstas til glore
gloreglore v. -et-ingskinne med sterke farger besl. med glo II, oppr. bet. 'gløde'
gloretgloret, gloreteadj. -etesom har sterkt skinnende farge(r): en gloret(e) kjole | gloret(e) farger avl. av glor
gloria
gloria Ⅰ subst. -enparaplystoff, nå oftest av nylon eg. gloriasilke
gloria
gloria Ⅲ ub. adj. (fam.) strålende storartet: det er ikke bare gloria med slike kunststoffer
gloria
gloriaⅡ , Gloria |glåria|subst. -et, -ierkirkelig lovprisning (i Norge etter Kyrie under høymessen el. som avslutning på prekenen) musikk til slik lovprisningstekst lat. 'ære'; begynnelsesordet i den lat. lovprisningstekst (Gloria in excelsis Deo Ære være Gud i det høyeste)
glorieglorie subst. -n, -rlysende ring, skive el. strålekrans som i den kristne kunst omgir hellige personers hode (jf. helgenglorie): håret stod som en glorie omkring hodet glans nimbus: glorien begynte å blekne sm. ord som gloria II
glorifisereglorifisẹre v. -te-ingforherlige forskjønne: tegne et glorifisert bilde av forholdene | glorifisere krigen lat., av gloria ( se glorie) og-ficere gjøre
gloriøsgloriø̣s adj. -tberømmelig ærefull: en gloriøs fortid, karrière fr., lat. avl.; ○glorie
glorverdig
glorvẹrdig (mest arkais., spøkef.) verdig til berømmelse ærerik: hin glorverdige bedrift e. ty. glorwürdig, til glorie
glorød
glorød sterkt rød (som en glo)
glose
glose subst. -n, -rord (med forklaring), især fra fremmed el. eldre språk: pugge gloser | han bruker mange rare gloser (i nedsett. bruk) slenge spydige gloser etter en | spotte- | består språket bare av gloser? gr. glossa ord, språk, tunge
gloseforråd
gloseforråd han har et stort gloseforråd i fransk
glossarglossạr subst. -et, -ersamling av gloser med oversettelse lat. avl.; ○glose
glossolali
glossolalịsubst. -entungetaleri 2. ledd avl. av gr. lalein snakke
glossy
glossy ub. adj. 1 (om papirflate, papirkvalitet) blank glanset 2 (fam.) glansbildeaktig: glossy dameblader eng.
glottal
glottạl adj. -t(fag.) som angår, dannes i glottis
glottisglottis subst. stemmespalten nyd. til gr. glotta, sa. ord som glossa, se glose
glovarm
glovarm glohet
glove
glove -nel.subst. glova, -rfjellkløft, ofte med vegetasjon i bunnen jf. mno. glofi
glugg
glugg Ⅱ adv. (fam., forsterkende) le seg, like seg, kose seg glugg ihjel muligens omdannet via *gluggs,*gluks av luks, lukt el. av dial. glugge v., velge med omhu (besl. med gløgg II;jf. også dial. gluggskyte skyte (rev e. l.) fra en glugge
glugg
glugg Ⅰ subst. (bare i uttr.) skyte for glugg forkaste, vrake sm. ord som glugge
glugge
glugge subst. -n, -rmindre åpning i vegg, tak, dør e. l.: se ut gjennom en glugge i veggen (spøkef.) øye: få opp gluggene norr. gluggi
gluko-
gluko- se også glyko-
glukose
glukọse subst. -ndruesukker avl. av gr. glykys søt
glupglup Ⅱ adj. -tflink fortreffelig: en glup kar avl. av dial. glupe, se glupende; eg. 'glupsk'
glup
glup Ⅰ subst. -en, -er(dial.) juv svelg besl. med glup II og glupe, se glupende
glupende
glupende adj. glupsk: glupende ulver | ha en glupende (voldsom) appetitt | være glupende sulten pres. pt. av dial. glupe snappe, sluke; besl. med norr. gleypa sluke
glupinggluping subst. -en, -er(fam.) intelligent person skarping se -ing 2
glupskglupsk adj. -tgrådig: være glupsk som en ulv | ete glupskt | tjene glupskt med penger avl. av dial. glupe, se glupende
glupskhetglupskhet subst. -ense -het
glutaminsyre
glutamịnsyre aminosyre som finnes i bl. a. gluten
gluten
gluten -etel. -enblanding av proteiner i kornsortenes frø lat., eg. 'lim'
glutenfri
glutenfri glutenfri kost
glutin
glutịn, glutịnlimbenlim
glutinøs
glutinø̣s adj. -tklebrig limaktig
gluttsnipe
gluttsnipe vadefuglen Tringa nebularia sv. gluttsnäppa
glücksburger
glücksburger subst. -en, -emedlem av det danske fyrstehus Glücksburg (Schleswig-Holstein)
glücksburgskglücksburgsk adj. -se -sk
glyk-
glyk-, glyko-sukker-, søt- av gr. glykys søt
glykemi
glykemịsubst. -enblodsukker 2. ledd av gr. haima blod
glykogenglykogẹn subst. -etkarbohydrat oppbygget av druesukker, som særl. finnes i musklene og leveren 'dyrestivelse' 2. ledd gr. -genes, av roten i gignesthai frembringes, bli til, jf. gen
glykol
glykọl subst. -en, -er1 toverdig alkohol 2 etylenglykol, brukt i bl. a. frostvæske og løsningsmidler
glykometerglykomẹter subst. -et, -treapparat til måling av sukkerinnhold se -meter
glykosid
glykosịd subst. -et, -erforbindelse av sukker og et annet stoff
glyptotek
glyptotẹk subst. -et, -ermuseum for billedhuggerverker av gr. glyphein utskjære, uthugge, og theke oppbevaringssted
glyserid
glyserịd subst. -et, -erester av glyserol
glyserin
glyserịn -enel.subst. -etglycerol avl. av gr. glykys søt
glyserol
glyserọl subst. -enen alkohol med søt smak, i alm. bundet til fettsyrer og særl. brukt til fremstilling av salver, såpe o. l. avl. av gr. glykys søt
glysin
glysịn subst. -en, -erblåregn
glødglød subst. -en1 sterkt rødt skjær: solnedgangens glød på himmelen (rød) glans: vinens glød | han hadde en trossig glød i øynene 2 lidenskapelig følelse: tale med (sterk) glød | miste gløden (den sterke interessen) for noe eg. sm. ord som glo I, pl.glør
glødegløde v. -et-ing1 lyse, brenne uten flamme: kullene glødet | glødende jern | glødende lava samle glødende kull på ens hode lønne ondt med godt (og derved vekke samvittighetsnag) (forsterkende) glødende hete | en glødende varm dag skinne sterkt (rødt): solen glødet på himmelen | vinen gløder i glassene | øynene glødet av harme 2 være fylt av sterk følelse el. lidenskap: gløde av begeistring | ha en glødende interesse for, være glødende interessert i noe 3 opphete til glødepunktet: gløde jern være glovarm telefonlinjene glødet norr. glæða, avl. av glóð, se glo I
glødehode
glødehode motordel som i opphetet tilstand antenner motordrivstoffet
glødelampe
glødelampe lampe som gir lys ved at en metalltråd gløder ved elektrisk strøm
glødeskall
glødeskall lag som dannes på overflaten av jern ved gløding
glødetråd
glødetråd (i f. eks. lyspære)
glødhete
glødhete den temperatur som noe gløder ved
gløgg
gløgg Ⅰ subst. -en, -ervarm (jule)drikk av vann og konjakk, sprit el. vin med sukker, rosiner, mandler og forskjellig krydder ekstrakt til slik drikk sv.; av glödg avl. av glödga gløde (i bet. 3), også med bet. 'gjøre mindre alkoholholdig ved brenning'
gløgg
gløgg Ⅱ adj. gløgtskarp og rask i oppfatningen intelligent: en gløgg elev norr. gløggr skarpsynt
gløgghetgløgghet subst. -ense -het
gløtt
gløtt Ⅰ subst. -en, -erliten åpning: dørgløtten | døren stod på gløtt
gløttgløtt Ⅱ subst. -et, -1 flyktig blikk: et gløtt inn i nye og fremmede forhold 2 glimt skimt: se et gløtt av blå himmel | få et gløtt av noe besl. med glette
gløtte
gløtte v. -et-ing1 åpne (lite og) forsiktig for å kikke inn: gløtte (litt) på stuedøren 2 kikke (gjennom en åpning): gløtte ut av vinduet | gløtte opp (fra det man har foran seg)
glåmdøl
glåmdøl subst. -en, -erperson fra Glåmdalen (Solør- og Odalsbygdene)