gjengi
gjengi -velse(se også gjengivelse)1 gi tilbake: medgangen gjengav ham selvtilliten 2 gi en fremstilling (ordrett el. med andre ord) av noe som før er fremstilt referere: gjengi en samtale | gjengi grunntankene i en fremstilling | 'Festina lente' kan gjengis (oversettes) med 'Skynd deg langsomt' 3 reprodusere: platen gjengir orkesterklangen godt avbilde vise: bysten gjengir hans ansiktstrekk

gjengifte
gjengifte subst. -tdet å gifte seg om igjen annen gangs gifte til gifte I

gjengivelse
gjengivelse subst. -n, -r1 det å gjengi: en god, nøyaktig gjengivelse av noe 2 fremstilling som gjengir noe reproduksjon: gode gjengivelser av originalen vbsubst. til gjengi

gjengjeld
gjengjeld subst. -endet å gjengjelde vederlag: gjøre gjengjeld (yte vederlag, hevne seg) for noe | kreve noe til (som) gjengjeld (som motytelse) for noe (med svekket bet.) han er ikke stor, men til gjengjeld (på den annen side) kraftig

gjengjelde
gjengjelde v. -dte-else(se også gjengjeldelse)lønne besvare: gjengjelde ondt med godt | gjengjelde ens kjærlighet eg. 'betale tilbake'; 2. ledd norr. gjalda, se gjelde I

gjengjeldelse
gjengjeldelse subst. -n, -rdet å gjengjelde straff hevn: gjengjeldelsens time er kommet

gjengjeldelsesaksjon
gjengjeldelsesaksjon raidet var en gjengjeldelsesaksjon etter geriljaangrepene

gjengjeldelsesevne
gjengjeldelsesevne lands, våpensystems evne til motangrep

gjengjeldelsesprinsipp
gjengjeldelsesprinsipp (jur.) det (nå forlatte) prinsipp at straffen skal påføre gjerningsmannen et onde som tilsvarer den straffbare handling

gjenglans
gjenglans (eg. 'glans som blir kastet tilbake fra noe belyst') gjenskinn avglans minnelse: en gjenglans av Guds herlighet

gjenglemme
gjenglemme -ingel. -else; gjenglemte saker

gjengrodd
gjengrodd adj. såret var nesten gjengrodd (vanligere: grodd) | gjengrodde hager, stier

gjengs
gjengs adj. -vanlig alminnelig: gjengse ord og uttrykk | den gjengse oppfatning | de nye skikkene er blitt gjengs avl. med genitivs-s til norr. gengr gangfør

gjenhør
gjenhør subst. -et, -(især brukt i kringkasting) på gjenhør neste torsdag | konserten ble et hyggelig gjenhør med N. N. dannet e. gjensyn

gjeninnføre
gjeninnføre v. -ing-else(jf. innføre 3)

gjeninnsette
gjeninnsette -else; bli gjeninnsatt i sin stilling (etter suspensjon)

gjeninnta
gjeninnta -gelse; gjeninnta en festning | gjeninnta formannsstolen bli formann på ny | gjeninnta avskjedigede arbeidere

gjeninntre
gjeninntre gjeninntre i en stilling, i en komité

gjeninntreden
gjeninntreden hans gjeninntreden i regjeringen etter to år som stortingsrepresentant

gjenkalle
gjenkalle -ingel. -else(særl. i uttr.) gjenkalle noe i erindringen

gjenkjenne
gjenkjenne -else; jeg gjenkjente ham straks | nikke gjenkjennende

gjenkjennelsesmerke
gjenkjennelsesmerke merke som bæres av militære i krig og skal tjene til identifikasjon

gjenkjøpsrett
gjenkjøpsrett rett til å kjøpe tilbake noe man har solgt

gjenkjøpsverdi
gjenkjøpsverdi den sum et livsforsikringsselskap er villig til å betale tilbake for en livsforsikring før forfallstidens utløp (innbetalt premie fratrukket selskapets omkostninger)

gjenklang
gjenklang resonans (jf. etterklang)i dette skuespillet merker vi en gjenklang av freudske synsmåter | finne, vekke, vinne gjenklang ɔ:tilslutning, bifall, respons

gjenklebet
gjenklebet adj. -edeen gjenklebet konvolutt

gjenklistret
gjenklistret adj. -edeen gjenklistret (gjenklebet) konvolutt | gjenklistrede øyne ɔ:opphovnet slik at øyeeplene skjules

gjenkommen
gjenkommen, -kommetadj. -kommet-komne, den gjenkomne Kristus

gjenkomst
gjenkomst subst. -enKristi gjenkomst avl. av foreld. gjenkomme

gjenlegg
gjenlegg det å gjenlegge 2: gjenlegg til eng (med tanke på resultatet) raigress gir godt gjenlegg

gjenlegge
gjenlegge -elseel.(især i bet. 2) -ing (mest i pass. og perf. pt.) 1 gjenglemme: hente en gjenlagt veske 2 la (åker) gå over til å bli gressmark: åkeren skal gjenlegges

gjenlevende
gjenlevende adj. eldste gjenlevende sønn | det er ikke mange gjenlevende i familien

gjenlyd
gjenlyd lyd som kastes tilbake ekko: rope så det gir gjenlyd talen gav gjenlyd i verdenspressen

gjenlyde
gjenlyde gi gjenlyd klinge: luften gjenlød av klokkeklang | skogen gjenlød av fuglesang avskjedsordene gjenlød i hans ører under hele reisen

gjenløse
gjenløse frelse forløse: Herren har gjenløst oss (eg. 'løse ut av fangenskap')

gjenløser
gjenløser subst. -en, -e(om Kristus)

gjenmure
gjenmure (mest i pass. og perf. pt.) en gjenmur(e)t åpning

gjenmæle
gjenmæle subst. et (bare i uttr.) ta til gjenmæle mot (imøtegå) noe (n) til mæle I

gjennom
gjennom prep. og adv. (jf. igjennom)A (som prep.) 1 med bevegelse el. retning fra den ene side (ende) til den annen: de reiste gjennom Tyskland | gå gjennom døren, isen | gå gjennom ild og vann for en | et skrik som gikk gjennom marg og ben | le gjennom tårer | se gjennom fingrene med noe | gjennom hele boken går en strøm av medmenneskelighet | gjennom all usikkerheten merket man likevel et talent | komme seg (i)gjennom (bli ferdig med, få en avgjørelse på) noe | streve seg (i)gjennom en tung artikkel 2 (om tid) gjennom alle år | gjennom hele oldtiden | ned (opp) gjennom århundrene | mye er blitt forandret opp gjennom årene 3 (om middel el. mellomledd) få vite noe gjennom avisene | han oppnådde sin suksess gjennom hardt arbeid | jeg kjenner ham gjennom min bror B (som adv.) (brukt forsterkende til adj.) helt ut fullstendig: en gjennom kultivert, gjennom hederlig person norr. gegnum

gjennomarbeide
gjennomarbeide -elsebearbeide grundig: stoffet, avhandlingen var godt gjennomarbeidet

gjennombarket
gjennombarket adj. -ede(om person) barket garvet

gjennombløt
gjennombløt (mest fam.) jf. bløt II 3

gjennombløte
gjennombløte (mest i perf. pt.) jorden var gjennombløtt av regnet

gjennombore
gjennombore veggen var gjennomboret av kulehull gjennombore en med sitt blikk

gjennombrudd
gjennombrudd det å bryte igjennom gjennomslag: gjennombrudd i en tunnel (om stedet) det ble anlagt skinnebane inn til gjennombruddet ideen, forfatteren, idrettsmannen fikk sitt gjennombrudd ɔ:ble alminnelig anerkjent, manifesterte seg som en av de ledende | det nasjonale gjennombrudd betegnelse for nasjonalromantikken i norsk åndshistorie; alle ventet på et gjennombrudd i forhandlingene ɔ:et gunstig vendepunkt etter stillstand

gjennombrutt
gjennombrutt adj. (om kunstnerisk utført arbeid) hvis mønster dannes av hull el. åpninger

gjennomdiskutere
gjennomdiskutere jf. gjennomdrøfte

gjennomdrøfte
gjennomdrøfte drøfte grundig: gjennomdrøfte en sak

gjennomfart
gjennomfart det å reise gjennom (noe): okkupantene garanterte fri gjennomfart gjennom byen gjennomgangstrafikk

gjennomfrossen
gjennomfrossen (jf. frossen 2)jeg er gjennomfrossen

gjennomførbar
gjennomførbar adj. -tsom kan gjennomføres; gjennomførlig se -bar

gjennomføre
gjennomføre -ingel. -elseutføre fullstendig drive igjennom: foretagendet ble gjennomført etter planen | gjennomføre reformer | gjennomføre sine ideer, planer (idr.) han gjennomførte løpet ɔ:fullførte det med stil og teknikk i behold | arbeidet krever en gjennomført (konsekvent, utpreget) ordenssans

gjennomførlig
gjennomførlig adj. -som lar seg gjennomføre: planen er ikke gjennomførlig se -lig

gjennomgang
gjennomgang 1 det å gå, bevege seg gjennom (noe): gjennomgang forbudt! døden er en gjennomgang til nytt liv 2 gjennomgåelse: en gjennomgang av sakens dokumenter 3 passasje: finne en gjennomgang

gjennomgangsbillett
gjennomgangsbillett billett til flere transportmidler på en reise billett til flere forestillinger, arrangementer e. l.

gjennomgangsbolig
gjennomgangsbolig midlertidig bolig: kommunen bygget gjennomgangsboliger for skoleelever og fremmedarbeidere

gjennomgangsfigur
gjennomgangsfigur en som opptrer i forskjellige sammenhenger: bokseriens gjennomgangsfigur | han var en gjennomgangsfigur i debattene

gjennomgangslodd
gjennomgangslodd lodd som deltar i en serie trekninger

gjennomgangsmelodi
gjennomgangsmelodi (f. eks. i operette, revy o. l.) ledende melodi som ofte vender tilbake kravet om større bevilgninger var gjennomgangsmelodien i debatten

gjennomgangstema
gjennomgangstema jf. gjennomgangsmelodi

gjennomgangstog
gjennomgangstog gjennomgående tog

gjennomgangstrafikk
gjennomgangstrafikk trafikk gjennom et område av reisende som skal annetsteds hen

gjennomgløde
gjennomgløde (litt.) gjøre glødende helt igjennom en fedrelandskjærlighet som gjennomgløder folket

gjennomgripende
gjennomgripende adj. omfattende drastisk: en gjennomgripende forandring | reformen fikk gjennomgripende følger e. ty.

gjennomgå
gjennomgå -elseel. -ing(se også gjennomgåelse)1 (bare i pres. pt.) gjennomgående tog (fjern)tog som ikke stanser ved mellomstasjoner | en gjennomgående sovevogn ɔ:som følger toget/togene og derved sparer de reisende for å skifte tog | gjennomgående dekk ɔ:som strekker seg gjennom hele skipet 2 gjennomleve undergå: han har gjennomgått mye i sitt liv | gjennomgå en forvandling, krise, en operasjon | jeg skal si han fikk gjennomgå! ɔ:fikk kritikk, skjenn e. l. –delta i: gjennomgå et kurs 3 undersøke kontrollere: gjennomgå regnskaper, dagens post studere: gjennomgå en tekst (med en) | gjennomgå (forklare) neste lekse for klassen 4 (bare i pres. pt.) gjennomgående som gjelder for noe i sin helhet karakteristisk: en gjennomgående tendens i hans forfatterskap (som adv.) undersøkelsen gav gjennomgående (stort sett) godt resultat

gjennomgåelse
gjennomgåelse subst. -n, -rdet å gjennomgå 3: en grundig gjennomgåelse

gjennomgående
gjennomgående adj.; se gjennomgå 1 og 4

gjennomhegle
gjennomhegle v. -et-ing(litt.) skjelle grundig ut e. ty. durchhecheln, eg. 'hekle (lin) helt igjennom'

gjennomhulle
gjennomhulle veggen var gjennomhullet av kuler (spøkef.) svekke (ved unntaksbestemmelser) uthule

gjennomillustrere
gjennomillustrere illustrere rikelig: boken er gjennomillustrert av kjente kunstnere

gjennomkjøring
gjennomkjøring 1 det å kjøre igjennom: gjennomkjøring forbudt 2 (idr.) han tok løpet som en gjennomkjøring ɔ:som hard trening, men uten å ta seg helt ut

gjennomkjørsel
gjennomkjørsel 1 gjennomkjøring 1: gjennomkjørsel forbudt 2 sted, passasje hvor man kan kjøre igjennom

gjennomkjørsspor
gjennomkjørsspor jernbanespor som bøyer av fra og kommer inn på hovedsporet igjen

gjennomkoke
gjennomkoke (mest i pass. og perf. pt.) potetene er ikke helt gjennomkokt

gjennomkomponere
gjennomkomponere komponere melodi til en tekst slik at hver strofe får sin melodi

gjennomkultivert
gjennomkultivert adj. jf. gjennom B

gjennomlese
gjennomlese lese igjennom: manuskriptet er gjennomlest og godkjent

gjennomleve
gjennomleve -elseleve igjennom (noe) utholde: gjennomleve en krise | etter alt hva han har gjennomlevet (-levd) …

gjennomlide
gjennomlide gjennomleve under (store) lidelser: folket gjennomled 10 års tyranni

gjennomlyse
gjennomlyse -ning1 lyse (helt) igjennom (mest i perf. pt.): en gjennomlyst glassvegg 2 undersøke med røntgenstråler: gjennomlyse lungene

gjennomløpe
gjennomløpe subst. -løp, -løp(e)tbevege seg igjennom: Jorden gjennomløper sin bane på ett år | utviklingen har gjennomløp(e)t flere faser

gjennommarsj
gjennommarsj (særl. om tropper) det å marsjere gjennom en annen stats territorium: kreve fri gjennommarsj | tropper på gjennommarsj

gjennomprøve
gjennomprøve -etel.v. -de-(n)ingprøve i alle enkeltheter utprøve: preparatet må gjennomprøves før det sendes ut på markedet | et gjennomprøvet produkt

gjennomreflektert
gjennomreflektert adj.; (jf. reflektere 2)han er en gjennomreflektert natur | ha et gjennomreflektert forhold til noe

gjennomreise
gjennomreise jeg har bare vært der på gjennomreise

gjennomruste
gjennomruste -ing; bilen har fem års garanti mot gjennomrusting

gjennomse
gjennomse se igjennom for å undersøke el. rette: manuskriptet må gjennomsees av en konsulent

gjennomsiktig
gjennomsiktig adj. -(om stoff) som man kan se gjennom: vannet var klart og gjennomsiktig gjennomsiktige (åpne, overskuelige) forhold e. ty.

gjennomskinnelig
gjennomskinnelig adj. -(om stoff) som slipper igjennom lys: matt glass er gjennomskinnelig, men ikke gjennomsiktig se -lig

gjennomskjære
gjennomskjære (mest i pass. og perf. pt.) landskapet gjennomskjæres av dype daler

gjennomskrift
gjennomskrift (maskinell) kopiskrift

gjennomskue
gjennomskue -elseel. -ingbli klar over, forstå (andres hemmelige planer el. virkelige sinnelag): planen var lett å gjennomskue | han følte seg gjennomskuet

gjennomskuelig
gjennomskuelig adj. -som kan gjennomskues: hensiktene var lett gjennomskuelige se -lig

gjennomskuelighet
gjennomskuelighet subst. -ense -het

gjennomslag
gjennomslag 1 det å slå, bryte igjennom: tunnelen vil få sitt gjennomslag på dette stedet få gjennomslag for sine synspunkter –elektrisk utladning gjennom en isolator: strømstansen skyldtes gjennomslag i en transformator –misfarging i malt el. lakkert flate ved at noe underliggende (f. eks. kvae) slår igjennom 2 maskinskrevet kopi som tas ved hjelp av karbonpapir

gjennomslagskraft
gjennomslagskraft et prosjektils kraft til å gjennombore et mål kraft, evne til å gjøre seg gjeldende: argumentet, ideen hadde stor gjennomslagskraft

gjennomslagsspenning
gjennomslagsspenning (elektr.)

gjennomsnitt
gjennomsnitt middeltall middelverdi (sum dividert med antall): 15 er gjennomsnittet av 10 og 20 (10+20 dividert med 2) | besøket har ligget på 560 pr. dag i gjennomsnitt | gjennomsnittet ligger på 560 middelnivå: han hever seg ikke over gjennomsnittet | årets resultat ligger under gjennomsnittet e. ty., eg. 'snitt tvers igjennom noe'

gjennomsnittlig
gjennomsnittlig adj. -regne ut det gjennomsnittlige antall (for flere grupper, perioder) | (som adv.) prisen er gjennomsnittlig ti kroner kiloet | den gjennomsnittlige student vet lite om dette se -lig

gjennomsnittsalder
gjennomsnittsalder befolkningens gjennomsnittsalder

gjennomsnittsmenneske
gjennomsnittsmenneske et menneske som folk flest

gjennomsnittsverdi
gjennomsnittsverdi middelverdi

gjennomspill
gjennomspill (i fotball o. l.) pasning gjennom motstanderens forsvar: han scoret på et fint gjennomspill

gjennomspilling
gjennomspilling gjennomspilling av en grammofonplate

gjennomsteke
gjennomsteke biffen var gjennomstekt

gjennomstreife
gjennomstreife gjennomstreife et land på kryss og tvers

gjennomstrømme
gjennomstrømme -strømning; sterke følelser gjennomstrømmet ham | troen på at en guddommelig kraft gjennomstrømmer universet | gjennomstrømningen av studenter ved et universitet

gjennomstrømningsovn
gjennomstrømningsovn varmeovn basert på oppvarming av luft som strømmer forbi varmelegemet (t. forskj. fra f. eks. stråleovn)

gjennomsvett
gjennomsvett han, skjorten var gjennomsvett

gjennomsyn
gjennomsyn det å se igjennom (noe, for å orientere seg el. kontrollere): få et manuskript, en sak til gjennomsyn | ved gjennomsyn finner vi at …

gjennomsyre
gjennomsyre prege sterkt, i alle enkeltheter: samfunnet var gjennomsyret av et puritansk moralsyn eg. 'gjøre sur helt igjennom'; især om surdeig

gjennomsøke
gjennomsøke politiet gjennomsøkte huset

gjennomtenke
gjennomtenke forslaget virket vel gjennomtenkt

gjennomtrekk
gjennomtrekk -en, i bet. 2 også -et1 lufttrekk (gjennom rom): det var en kraftig gjennomtrekk i værelset 2 skifte av folk: det var stor(t) gjennomtrekk (av folk) i de dårligst betalte stillingene | et lag, styre med stor(t) gjennomtrekk

gjennomtrekke
gjennomtrekke (mest i pass. og perf. pt.) skjorten var gjennomtrukket av blod

gjennomtrenge
gjennomtrenge luften var gjennomtrengt av blomsterduft (bare i pres. pt.) gå gjennom marg og ben være skarp el. bitende: et gjennomtrengende skrik | ha en gjennomtrengende stemme | en kald, gjennomtrengende vind | hun så gjennomtrengende på ham

gjennomtrengelig
gjennomtrengelig adj. -som kan gjennomtrenges: stoffet er gjennomtrengelig for vann se -lig

gjennomtrengelighet
gjennomtrengelighet subst. -enstoffs evne til å slippe noe igjennom se -het

gjennomtrengningsevne
gjennomtrengningsevne evne til å trenge igjennom

gjennomtråle
gjennomtråle vi har gjennomtrålet hele byen for å samle inn penger

gjennomvarm
gjennomvarm fyrer man i en vinterkald hytte, tar det tid før den blir gjennomvarm | han var gjennomvarm etter løpeturen

gjennomveve
gjennomveve veve (tøy) slik at mønsteret går tvers igjennom skyene var gjennomvevet av solstråler

gjennomvåt
gjennomvåt klærne var gjennomvåte | være gjennomvåt av svette

gjenoppbygge
gjenoppbygge -ing; huset ble gjenoppbygget etter brannen

gjenoppdage
gjenoppdage oppdage på nytt (noe som har vært glemt): oppdaget eller gjenoppdaget Columbus Amerika? igjen legge merke til og se det verdifulle ved: romantikkens malere gjenoppdages

gjenoppfriske
gjenoppfriske -(n)ing; gjenoppfriske noe i erindringen | gjenoppfriske sine kunnskaper | la oss sette oss her og gjenoppfriske gamle minner

gjenoppføre
gjenoppføre -elsei bet. 1 også -ing1 gjenoppbygge: bygningen vil bli gjenoppført på Folkemuseet 2 (mht. teater) stykket skal gjenoppføres til høsten

gjenoppleve
gjenoppleve -else; (gjennom tanke, minne, ved film e. l.) gjenoppleve hendelser fra barndommen

gjenopplive
gjenopplive subst. -(n)ingel. -elsebringe til live igjen: gjenopplive en druknet gi nytt liv: forsøke å gjenopplive, forsøke med en gjenopplivelse (gjenopplivning) av gamle tradisjoner

gjenoppnevne
gjenoppnevne bli gjenoppnevnt som komitémedlem

gjenopprette
gjenopprette -else1 få i stand på nytt: gjenopprette ro og orden, enigheten ble gjenopprettet bringe i sin forrige (gode, normale) tilstand: gjenopprette sin anseelse 2 (jur.) bøte på gjøre god igjen: gjenopprette en forvoldt skade

gjenoppstå
gjenoppstå bli til, fremstå på ny: partiet vil gjenoppstå i ny skikkelse

gjenoppta
gjenoppta -gelseta opp, oppta på ny: bli gjenopptatt som medlem (etter eksklusjon, utmeldelse) | bedriften skal gjenoppta sin virksomhet | få sin sak gjenopptatt ɔ:prøvet på ny ved samme domstol

gjenopptreden
gjenopptreden ny opptreden: en gjenopptreden av den kjente skuespilleren

gjenopptrykke
gjenopptrykke boken vil ikke bli gjenopptrykt

gjenoppvekke
gjenoppvekke gjenoppvekke en fra de døde

gjenpart
gjenpart (især tidligere) avskriftskopi (nå) gjennomslagskopi el. fotografisk kopi: brevet sendes rådmannen med gjenpart til boligutvalget | ta gjenpart e. ty. Gegenpart; eg. 'motstykke, pendant'

gjenreise
gjenreise -ning; gjenreise et krigsherjet område | en gjenreisning av landets finanser | gjenreise respekten for …

gjensidig
gjensidig |el. -sịdi|adj. -som finner sted i samme grad fra begge parter, overfor hverandre: gjensidige troppereduksjoner | gjensidig hjelp, sympati, respekt | gjensidig forsikring forsikring hvor forsikringstagerne er solidarisk ansvarlige e. ty. gegenseitig

gjensidighet
gjensidighet |el. -sịdi-|subst. -ense -het

gjensitter
gjensitter subst. -en, -eskoleelev som går om igjen i en klasse

gjensitting
gjensitting det å sitte igjen etter skoletid som straff

gjenskape
gjenskape gjenopprette: gjenskape tilliten mellom menneskene

gjenskinn
gjenskinn lys, skinn som er kastet tilbake et gjenskinn av svunne tider

gjensnødd
gjensnødd adj. veien er helt gjensnødd

gjenspeile
gjenspeile avspeile gi et bilde av: ansiktsuttrykket gjenspeilet dårlig samvittighet | samfunnet gjenspeiles i kunsten (refl.) fremstå som speilbilde: meninger gjenspeiler seg i handlinger

gjenstand
gjenstand subst. -en, -er1 (mindre) ting: voldsmannen slo med en stump gjenstand | flere verdifulle gjenstander utloddes (i sms.) bruks-, museums-, nytte-o. fl. 2 noe (ting, person, sak e. l.) som en handling, følelse e. l. er rettet mot det noe dreier seg om: objekt: han var forelsket, og forelskelsens gjenstand var en ung prestedatter | diktets gjenstand | bli, være gjenstand for omtale, interesse, misunnelse, angrep, latter | gjøre et fenomen til gjenstand for vitenskapelig undersøkelse e. ty.Gegenstand; eg. 'noe som står midt imot'

gjenstridig
gjenstridig |el. -strịdi|adj. -som stritter imot: en gjenstridig arrestant tung å arbeide med: en gjenstridig materie

gjenstridighet
gjenstridighet |el. -strịdi-|subst. -ense -het

gjenstå
gjenstå stå igjen (til behandling, utførelse): det gjenstår to saker på dagsordenen | gjenstående saker | nå gjenstår det bare å si adjø

gjensvar
gjensvar svar på et svar duplikk: gi gjensvar på kritikk

gjensyn
gjensyn han gledet seg til gjensynet med sine gamle skolekamerater | på gjensyn!

gjenta
gjenta -gelse(se også gjentagelse, gjentagende)utføre, fremføre, foreta seg på ny: forestillingen vil bli gjentatt | (refl.) dette må ikke gjenta seg ɔ:hende om igjen | historien (historiske hendelsestyper) gjentar seg (i perf. pt.) han har vært straffet gjentatte ganger –si om igjen: jeg vil bare gjenta at … | gjenta noe til kjedsommelighet | 'en melding til transportsjef Jensen – jeg gjentar: en melding …' | gjenta seg selv stadig si det samme

gjentagelse
gjentagelse subst. -n, -r1 det å gjenta: en slik fiasko oppmuntrer ikke til gjentagelse | gjentagelsens hemmelighet 2 noe som er gjentatt: foredraget hadde for mange trettende gjentagelser

gjentagelsesstraff
gjentagelsesstraff skjerpet straff som idømmes en tidligere straffet person

gjentagelsestegn
gjentagelsestegn tegn for at noe skal gjentas repetisjonstegn (i note : :, i tekst /: :/ ) som viser at det som står mellom tegnene, skal gjentas

gjentagelsestilfelle
gjentagelsestilfelle (mest i forb.) i gjentagelsestilfelle i tilfelle noe (en forbrytelse) gjentas

gjentagende
gjentagende adv. (litt.) gjentatte ganger: vi har gjentagende henvendt oss …

gjentjeneste
gjentjeneste tjeneste som gjøres til takk for en mottatt tjeneste

gjenutsendelse
gjenutsendelse en gjenutsendelse av et radioforedrag, en publikasjon

gjenvalg
gjenvalg det å gjenvelge(s): det ble gjenvalg av formann og sekretær | stille seg til, (mot)ta gjenvalg | frasi seg, nekte gjenvalg

gjenvei
gjenvei benvei snarvei: ta en gjenvei norr. gagnvegr; 1. ledd gagn nytte

gjenvekst
gjenvekst vekst etter høsting, hugging e. l.: god, hurtig gjenvekst

gjenvekstpleie
gjenvekstpleie (skogbr.)

gjenvelge
gjenvelge formannen ble gjenvalgt

gjenvinnbar
gjenvinnbar adj. -tsom kan gjøres nyttbar igjen: gjenvinnbart avfall se -bar

gjenvinne
gjenvinne -ingel. -else1 vinne tilbake: kongen søkte å gjenvinne kronen | genvinne fatningen, balansen 2 gjøre nyttbar igjen: gjenvinne oversvømmet land | gjenvinne søppel 3 gjenfremstille: gjenvinne råmaterialer av avfall

gjenvordighet
gjenvọrdighet subst. -en, -er(særl. i pl., litt.) motgang vanskelighet: han beholdt troen på sin sak tross alle gjenvordigheter av eldre da. adj. genvordig som vender imot, vanskelig

gjenværende
gjenværende adj. som er igjen som er blitt tilbake: de gjenværende

gjenåpne
gjenåpne kirken ble gjenåpnet etter ombyggingen

gjep
gjep se geip

gjerd
gjerd -enel.subst. -a, -er(mest dial.) fasong skikk: det er ingen gjerd på noen ting vis måte: på en annen gjerd norr. gerð, eg. 'det å gjøre'

gjerde
gjerde Ⅱ v. -et-inggjerde inn (sette opp gjerde omkring) et jordstykke | gjerde av et område ɔ:avstenge med gjerde

gjerde
gjerde Ⅰ subst. -t, -rstengsel (av f. eks. bord, sprinkelverk, nettingtråd) til beskyttelse el. som eiendomsgrense: ha plikt til å holde gjerde rive ned alle kunstige gjerder mellom samfunnsgruppene (e. eng.) sitte på gjerdet vente med å ta standpunkt (av taktiske grunner) | komme ned fra gjerdet gi sin mening til kjenne, tone flagg norr. gerði; avl. av garðr, se gard

gjerdefang
gjerdefang subst. -etmateriale til gjerde

gjerdehold
gjerdehold det å holde gjerde

gjerder
gjerder |jærrder|subst. -en, -e(sjøu.) støtte- og styringstau til gaffel el. lossebom nty. el. nederl.

gjerdeskjønn
gjerdeskjønn (jur.) skjønn i spørsmål om gjerdehold

gjerdesmett
gjerdesmett, -smuttsubst. -en, -erspurvefuglen Troglodytes troglodytes 2. ledd avl. av smette, smutte vb.

gjerdevikke
gjerdevikke planten Vicia sepium i erteblomstfamilien

gjerne
gjerne adv. (jf. heller II, helst)1 villig med fornøyelse med glede: jeg erkjenner gjerne at jeg tok feil | jeg vil ikke gjerne at … | jeg så mer enn gjerne at … | det tror jeg så gjerne | 'blir du med?' 'ja gjerne (det)' | gjerne for meg (i uttr. for ønske og vilje) jeg ville gjerne få tale med direktøren | hvor gjerne jeg enn ville (om jeg aldri så gjerne ville,) så kan jeg ikke 2 godt: det kan gjerne være | du kan like gjerne la være | du kunne gjerne gjøre meg den tjenesten vel nok: barnet kunne gjerne komme til å slå den over ende 3 som regel i alminnelighet: han sykler gjerne til arbeidet | følgen blir gjerne den at … norr. gjarna; avl. av adj. gjarn begjærlig, villig

gjerning
gjerning subst. -en, -er1 arbeid virksomhet: skjøtte sin daglige gjerning | prestelig gjerning 2 handling verk: gjøre gode gjerninger | i ord og gjerning | mørkets gjerninger | falle på sine gjerninger | bli tatt på fersk gjerning | (ordtak) gjort gjerning kan ikke endres; jf. misgjerning, ugjerning, velgjerning norr. gerning; avl. av gera gjøre

gjerningsmann
gjerningsmann den som har begått noe ulovlig: gjerningsmannen ble pågrepet

gjerningsord
gjerningsord verb

gjerningssted
gjerningssted sted hvor en forbrytelse er begått

gjerningssynd
gjerningssynd (teol.) synd i form av en viss handling (t. forskj. fra arvesynd)

gjerningsøyeblikk
gjerningsøyeblikk tidspunkt for en forbrytelse: tiltalte hevder å ha hatt nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket

gjerrig
gjerrig adj. -1 overdrevent sparsommelig påholden: være så gjerrig at man ikke unner seg maten | han er gjerrig på smøret ɔ:bruker (unner andre) lite smør (fam.) bilen er gjerrig på bensin ɔ:bruker lite 2 (bare i sms.) begjærlig, grisk (etter noe): hevn-, rov- muligens mnty.; besl. med begjærlig

gjerrigknark
gjerrigknark (fam.) gjerrig person gnier

gjertrudsfugl
gjertrudsfugl svartspett e. helgenen St. Gjertrud Gertrude av Brabant, d. 659

gjertrudsmess
gjertrudsmess, gjertrudsmesse17. mars

gjesp
gjesp subst. -en, -erel.subst. -et, -det å gjespe en enkelt gang: skjule en gjesp | et langt gjesp til gjespe

gjespe
gjespe v. -et-inguvilkårlig åpne munnen, trekke luft (hørbart) inn og slippe den hørbart ut igjen: gjespe av tretthet og kjedsommelighet | gjespe kjeven av ledd | tilhørerne gjespet seg gjennom foredraget norr. geispa, jf. gispe

gjest
gjest subst. -en, -er1 innbudt person besøkende: være gjest hos en | invitere gjester til middag | få uventede gjester | komme som gjest | storken er en sjelden gjest hos oss | her har ubudne gjester (tyver) vært på ferde (jf. snyltegjest) betalende besøkende: restaurantens gjester | (i sms.) hotellgjest, påskegjest, sommergjest o. fl. –kunstner (f. eks. scenekunstner i fremtredende rolle) som opptrer hvor han ikke er fast tilknyttet) N.N. var gjest på Nationaltheatret | aftenens gjest 2 (om norr. forh.) medlem av kongens hird brukt til vakt- og polititjeneste norr. gestr

gjeste
gjeste v. -et-ing1 besøke (som fremmed): komme på gjesting | mange turister gjester byen i år 2 (litt.) opptre som gjest i et teaterstykke e. l.: hun gjester som Nora i 'Et dukkehjem' besøke i fiendtlig hensikt: vikingene gjestet England med plyndring og rov | døden har gjestet huset

gjestearbeider
gjestearbeider fremmedarbeider e. ty.

gjestebok
gjestebok hotellets gjestebok | gjesteboken på hytta

gjestebud
gjestebud subst. -et, -(særl. om eldre el. landsens forh.) større selskap 2: holde gjestebud norr. gestaboð, eg. 'innbydelse av gjester'

gjestedirigent
gjestedirigent dirigent som leder et orkester han ikke er fast knyttet til

gjestedøgn
gjestedøgn mål for besøkshyppighet ved hoteller: hotellet har over 20 000 gjestedøgn pr. år

gjesteopptreden
gjesteopptreden det å opptre som gjest i teaterstykke, operaforestilling e. l. det å vise seg nå og da på et sted

gjesteparkering
gjesteparkering (for besøkende)

gjesterolle
gjesterolle rolle som spilles av en gjestende skuespiller gi gjesteroller vise seg nå og da på et sted

gjestespill
gjestespill forestilling av et teaterselskap på et fremmed sted: tysk gjestespill i Oslo

gjestevennskap
gjestevennskap (hist.) det at en fremmed mottas gjestfritt og får husly og mat (og derved forplikter seg til å yte gjengjeld)

gjestfri
gjestfri som gjerne ser gjester hos seg: de er gjestfrie | et gjestfritt hjem e. ty.

gjestfrihet
gjestfrihet nyte gjestfrihet | legge beslag på ens gjestfrihet

gjestgiver
gjestgiver subst. -en, -eperson som yter reisende kost og losji e. ty.; eg. 'en som gir til gjester'

gjestgiveri
gjestgiveri subst. -et, -er1 virksomhet som gjestgiver: drive gjestgiveri 2 (mest hist.) hus hvor slik virksomhet ble drevet: de tok inn på et gjestgiveri (nå) serveringssted (i gjestgiveri-stil, hvor det før har vært gjestgiveri e. l.) se -eri

gjestmild
gjestmild de mer gjestmilde (innbydende) strøk av kloden eg. 'som er mild mot gjester', jf. ugjestmild

gjet
gjet se geit

gjete
gjete v. -tte, -ing1 vokte buskap i skog og mark: gjete sauer | det var første sommeren han gjette (med adv.) han gjette bort en sau 2 gjete (på) en holde øye med en norr. gæta

gjeter
gjeter subst. -en, -etil gjete 1

gjeterhund
gjeterhund en hovedgruppe av tamhunder (hvortil schäferen hører), brukt til å holde buskapen samlet (jf. hyrdehund)

gjetning
gjetning subst. -en, -erdet å gjette: uttalelsen bygger på ren gjetning formodning som grunner seg på at man har gjettet: påstandene var nærmest gjetninger fra hans side vbsubst. til gjette

gjetord
gjetord (mest dial.) rykte: jeg har hørt gjetord om at … (i alm. spr.) store ord: det går gjetord om ham 1. ledd av norr. vb. geta få tak i, jf. gjette

gjetost
gjetost se geitost

gjette
gjette v. -et-ing(se også gjetning)søke å danne seg en mening el. finne riktig svar uten å ha (faste) holdepunkter: gjette riktig | gjette gåter | gjett en gang til! (refl.) gjette seg frem | gjette seg til noe (i utrop) gjett om jeg ble glad! | de gjettet på at han var rømt dannet ut fra fortidsformen av eldre da. gæde som svarer til norr. geta få tak i, oppnå;jf. gidde og eng. get

gjettverk
gjettverk noe som man bare har gjettet seg til løse formodninger

gjev
gjev adj. -tmeget ansett: en gjev bonde som det er stas ved: motorsykkel er det gjeveste kjøretøyet for mange unge norr. gæfr behagelig, tjenlig; eg. 'som kan gis' el. 'som gjerne gir'

gjevhet
gjevhet subst. -ense -het

gjord
gjord |jor|subst. -en, -erbred rem til å spenne under buken på hest for å feste sal, dekken, seletøy, kløv e. l. (jf. bukgjord) bånd rundt kar, bøtte e. l. norr. gjǫrð

gjorde
gjorde |jore|v. -et-inggjure (jf. omgjorde)avl. av gjord

gjure
gjure -etv. -ingspenne, binde (en gjord e. l.) omkring surre (f. eks. et lass) med tau jf. gjordenorr. gyrða

gjuretau
gjuretau tau til å surre lass med

gjær
gjær subst. -enstoff (gjærsopper) som spalter sukker i alkohol og karbondioksid, særl. brukt ved ølbrygging, vinlegging og baking norr. gerð, se gjerd; påvirket av nty.gere, ty. Gäre gjæring, gjær

gjære
gjære Ⅲ v. -et-ing(se også gjæring)føye endene av lister, bord e. l. sammen ved skråsnitt slik at de møter hverandre i en vinkel ty. gehren

gjære
gjære Ⅰ subst. (bare i uttr.) være i gjære være under utvikling, under (hemmelig) forberedelse, på gang eg. dat. av norr. gerð, se gjerd

gjære
gjære Ⅱ v. -et-ing1 (om stoff) spaltes ved hjelp av mikroskopiske organismer: gjødselen gjærer | gjæret fisk | sette noe til gjæring 2 (om sukkerholdig væske) spaltes i alkohol og karbondioksid (ved hjelp av gjærsopp): ølet står og gjærer være i utvikling, brytning, uro: gjærende krefter | en gjærende misnøye | det gjærer i befolkningen eg. sm. ord som gjøre (norr.gera) influert av nty. geren, ty. gären

gjæring
gjæring subst. -en, -er1 det å gjære III 2 noe som er sammenføyd ved gjæring

gjæringskar
gjæringskar subst. -et, -jf. gjære II

gjæringsprosess
gjæringsprosess det var i gang en gjæringsprosess i samfunnet

gjæringstank
gjæringstank veksttank til dyrking av mikroorganismer

gjæringsvinkel
gjæringsvinkel 1 vinkel mellom stykker som føyes sammen ved gjæring 2 verktøy til oppmerking av slik vinkel til gjære III

gjærkasse
gjærkasse renne el. smal kasse uten lokk med spor i sidestykkene som sagen kan gå i under skråsnitt til gjære III

gjærlås
gjærlås glassapparat til å sette i korken på et anker med gjærende væske for å stenge for ytre luft, men slippe gjæringsgassene ut

gjærsag
gjærsag jf. gjærkasse

gjærsopp
gjærsopp encellet, mikroskopisk sopp (især av slekten Saccharomyces) som har evne til å danne alkohol

gjø
gjø Ⅰ v. -dde-ing(om hund) gi fra seg støtvise lyder: hunden gjødde på ham (ordtak) den hund som gjør, biter ikke en som skjeller og smeller, er i virkeligheten ikke så farlig norr. geyja

gjø
gjø Ⅱ -dde v. gjøs-inggjøre fet (ved å fôre godt): gjø opp griser (fam.) mannen var godt gjødd avl. av god

gjøde
gjøde v. -et-ing(litt.) gi gjødning gjødsle: gjøde potteplanter sm. ord som gjø II

gjødning
gjødning subst. -en, -erkjemiske preparater som tilføres jorden for å skaffe plantene næring

gjødsel
gjødsel |jøssel jøtsel|subst. -enhusdyrekskrementer el. kjemiske preparater brukt til næringsstoff for jorden: kjøre gjødsel (i sms.) kunst-, natur- g. avl. med -sel av god, jf. gjø II

gjødselbille
gjødselbille tordivellignende bille (de fleste av slekten Aphodius) jf. skarabé

gjødsle
gjødsle v. -et-ingtilføre næringsstoffer: pløye og gjødsle jorden | skog kan gjødsles fra fly | gjødsle fiskevann avl. av gjødsel

gjøgl
gjøgl subst. -et1 trylle- el. komikerkunster 2 (litt.) blendverk illusjoner mnty. gokel

gjøgle
gjøgle v. -et-ing1 underholde som komiker el. (sjeldnere) som tryllekunstner holde løyer: i showet gledet han publikum med eminent gjøgling 2 (litt.) vise seg å være blendverk: gjøglende syner

gjøglebilde
gjøglebilde (litt.) blendverk

gjøgler
gjøgler subst. -en, -e1 (især hist.) taskenspiller illusjonist komediant: markedsplassen var full av gjøglere 2 komiker med evne til løssluppen improvisasjon

gjøgleri
gjøglerịsubst. -etgjøgl se -eri

gjøglersk
gjøglersk adj. -1 gjøgleraktig 2 (litt.) villedende falsk uekte

gjøgris
gjøgris gris som gjøs til slakt kjøtt av slik gris

gjøk
gjøk subst. -en, -er(jf. gauk)fuglen Cuculus canorus, som legger egg i andres reder: gå til skogs for å høre gjøken (fam.) fyr skøyer: hva er det for en gjøk? norr. gaukr, lydformen influert av da.; visstn. lydord

gjøkalv
gjøkalv kalv som gjøs til slakt kjøtt av slik kalv

gjøkemor
gjøkemor lite omsorgsfull mor haremor

gjøkesyre
gjøkesyre skogsplanten Oxalis acetosella

gjøkunge
gjøkunge gjøks unge person som trenger seg frem på bekostning av dem som fra begynnelsen har hjulpet ham

gjøkur
gjøkur ur med slag som minner om gjøkegal

gjøle
gjøle v. -te-ing(dial.) smigre: det gjølte ham smiske: gjøle for (med) en norr. gœla

gjøn
gjøn subst. -etgjøning: (mest i uttr.) drive gjøn med en til gjøne

gjøne
gjøne v. -te-ingspøke (med) gjøre narr (av): du bare gjøner | de lo og gjønte av ham muligens utviklet av norr. ginna narre, lure

gjøre
gjøre gjør, gjorde, gjort(se også gjøring)A (i alm. bruk) 1 lage: så skitne at man ikke kunne se hva de var gjort av | gjøre grimaser | gjøre vers | denne visen har gjort seg selv | en slik ordbok gjør seg ikke selv ɔ:krever adskillig arbeid | han har gjort to filmer | gjøre sitt fornødne | gjøre i buksen (jur.) gjort pantobligasjon 2 volde skape få i stand: gjøre en en glede | gjøre en god forretning | gjøre det godt, skarpt | gjøre kort prosess med en | gjøre et godt inntrykk | gjøre det beste ut av situasjonen | gjøre ende på noe | (fam.) gjøre kål på noe | gjøre alvor av noe | gjøre seg håp om noe | gjøre seg umak, flid med noe | gjøre unnskyldning | det gjør meg ondt å høre | det gjør vondt i øret (refl.) han falt, men gjorde seg ikke noe ɔ:skadet seg ikke | gjør det noe (sjenerer det) at jeg røker? | mindre kan ikke gjøre det ɔ:kan ikke være tilstrekkelig, ikke forslå | en hundrelapp i måneden gjør lite fra eller til | hva gjør (egentlig) det? | (fam.) det er ikke så morsomt at det gjør noe ɔ:ikke særlig morsomt –bringe (i en viss tilstand) få til å bli forårsake: det gjorde godt å få hvile seg litt | det gjør ikke saken bedre at … | det gjør (ikke) all verdens forskjell at … | gjøre en ulykkelig | øvelse gjør mester | gjøre en oppmerksom på noe | gjøre narr av en | gjøre en dårlig figur | gjøre med barn besvangre | gjøre noe i stand (vel eg. bet. 3) og dermed var det gjort dermed var det (nye) i gang, dermed var det ingen vei tilbake e. l. (refl.) gjøre seg latterlig (til latter) 3 utføre foreta (seg) (noe) utrette: han har gjort dette showet 100 ganger før | vi har fem minutter å gjøre det på | ha mye å gjøre | hva skal vi gjøre i kveld? | hva har du her å gjøre? | gjøre noe for en | det lot seg ikke gjøre | vi må gjøre en vri | gjort er gjort | det er lettere sagt enn gjort | gjøre sin plikt | vi vil gjøre hva vi kan for å … | gjøre sitt til at noe kommer i stand | gjøre bruk av noe | gjøre motstand | gjøre holdt | gjøre et vedtak | når vi ikke har varmt vann, får kaldt gjøre tjenesten, nytten | båten gjorde stor fart | han gjør det (lever) ikke lenge –handle bære seg ad: slikt gjør man ikke | enhver mor ville gjort som jeg | du får gjøre som du vil | du gjør riktig i å nekte | han er ikke lett å ha med å gjøre | hvis du ikke er snill, skal du få med meg å gjøre | det er om å gjøre (viktig) å være tidlig ute | det skal godt (hardt) gjøres å bli ferdig til fredag 4 (brukt som erstatning for et foregående vb.) 'forstår du?' 'ja det gjør jeg' | ifjor tjente jeg mer enn jeg noensinne har gjort (til en trykksterk foranstilt inf.) drikke og svire (også: drikker og svirer) gjør han til stadighet 5 (fam., e. eng. to do a country) turistene gjorde (beså) byen på to dager | (e. nederl., sjøu) gjøre land anduve 6 (refl.) gjøre seg ta seg ut, være virkningsfull: | stykket gjorde seg (godt) på scenen B (med prep. og adv.) 1 av hvor har du gjort av (lagt, forlagt) saksen? | hva (hvor) har du gjort av alle pengene? ɔ:hva har du brukt dem til? | han har gjort hallingdøl av seg ɔ:slått seg ned i Hallingdal | gjøre svenske av seg se svenske | han gjør mye av seg (er svært aktiv) på møtene | gjøre det av med en ta livet av en 2 etter ikke mange gjør ham det etter ɔ:utfører noe lignende 3 for jeg kan ikke gjøre (hjelpe) for det 4 fore (refl.) gjøre seg fore (umake seg) med noe 5 fra gjøre arbeidet raskt fra seg | hunden gjorde fra seg på teppet | gjøre fra eller til se bet. A 2 6 imot gjøre en imot 7 om arbeidet måtte gjøres om (igjen) | det som er skjedd, kan ikke gjøres om 8 opp gjøre opp ild | gjøre opp (få ende på) et mellomværende | gjøre opp med en (på tørre never) | gjøre opp for seg på en restaurant (med refl. hensynsledd) gjøre seg opp en mening 9 til (refl.) gjøre seg til søke å innynde seg, forstille seg | gjøre seg til (av noe) briske seg | gjøre fra eller til se bet. A 2 10 ut gjøre mye ut av en vanskelig materie (fam.; om småbarn) gjøre seg ut gjøre i buksen 11 ved vi må gjøre noe ved det | det er ikke noe å gjøre ved norr. gør(v)a, ger(v)a

gjøremål
gjøremål foretagende arbeid: være opptatt av utallige gjøremål e. sv., jf. mål I

gjøren
gjøren subst. en (bare i uttr.) gjøren og laden handlemåte og vesen vbsubst. til gjøre

gjøring
gjøring subst. -en, -er(skolespr.) enkel, praktisk oppgave i naturfag (mindre omfattende enn forsøk og elevøvelse) vbsubst. til gjøre

gjørlig
gjørlig adj. -jeg skal forsøke å hjelpe så langt det er gjørlig se -lig

gjørme
gjørme -nel.subst. gjørmasterkt oppbløtt jord søle mudder: fotballbanen var bare gjørme | synke ned i gjørmen noe trivielt, ubehagelig som man ikke kommer ut av (jf. hengemyr) visstn. besl. med gørr

gjørmet
gjørmet, gjørmeteadj. -etegjørmet(e) myrhull avl. av gjørme

gjørs
gjørs Ⅱ subst. (fam., bare i uttr.) gjøre noe på gjørs ɔ:med vilje av gjørs III

gjørs
gjørs Ⅲ subst. gjors, har gjors(fam., bare i uttr.) gjørs på noe gjøre noe med vilje el. uten at det er nødvendig | ungen gjørs på å skrike | du bare gjørs på eg. pass. av gjøre

gjørs
gjørs Ⅰ subst. -en, -erpiggfinnefisken Stizostedion lucioperca i abborfamilien blandingsform av *gjers (en piggfisk, av norr. geirr spyd) og gjøs (besl. med norr. gjósa strømme, velle frem; med tanke på at fisken sprøyter innsuget luft ut igjen)

gjørtler
gjørtler subst. -en, -ehåndverker som forarbeider (bl. a. støper) mindre gjenstander i metall ty. Gürtler, av Gürtel belte, avl. av Gurt sm. ord som gjord; eg. 'beltemaker, spennemaker'

gjøs
gjøs subst. -en, -erlite, kvadratisk flagg som føres i baugen på (krigs)skip når det ligger til ankers nederl. geus; av uviss oppr.

gjøsti
gjøsti sted (binge e. l.) til å fete griser el. fjærkre i før slakting av gjø II og, sti II