ge-ge- |g-|brukt i (mn)ty. lånord av germ. *ga-, muligens besl. med kon-
geberde
gebẹrde Ⅰ subst. -n, -rbevegelser, fakter til understrekning og forklaring av noe man vil meddele el. som uttrykk for en sinnsstemning: vi måtte bruke mange geberder for å bli forstått av utlendingene | tale med store geberder ty.
geberde
gebẹrde Ⅱ subst. -et(refl.) oppføre seg bære seg ad (på en underlig måte): geberde seg som en gal ty.
gebet
gebẹt subst. -et, -eremneområde hvor man er spesialist: dette ligger utenfor mitt gebet | hans egentlige gebet er historie nty., eg. 'befaling, maktområde'
gebiss
gebịss subst. -et, -er-kunstig tannsett: han har gebiss i overmunnen ty., eg. 'det man biter med'
gebrekkelig
gebrẹkkelig adj. -skrøpelig som ser ut til å kunne falle sammen: den gamle virket svak og gebrekkelig | en gebrekkelig stol ty.
gebrokken
gebrọkken adj. -tgebrokne, (om taling av fremmed språk) tale gebrokkent ɔ:ubehjelpelig og feilaktig ty., eg. perf. pt. av brechen bryte
gebursdaggebursdag |jebụrsdag gebụrsdag| jf. bursdag(fam.) fødselsdag ty. Geburtstag
gebursdagsbarn
gebụrsdagsbarn (fam.) fødselsdagsbarn
gebyr
gebỵr subst. -et, -er1 avgift (pris for tjeneste) til det offentlige el. til privat institusjon, især bank 2 beløp som betales for visse mindre lovovertredelser, men som juridisk sett ikke er bot: gebyr for feilparkering ty.
gedigen
gedịgen adj. -tgedigne, (om metall) ekte lødig: gedigent sølv utmerket verdifull: boken hadde et gedigent utstyr | et gedigent arbeid (fam.) stor: en gedigen rangel | gedigent tøv, sludder ty.
gefalle
gefạlle subst. -falt, -falt(arkais., spøkef.) behage ty.
gefirt
gefịrt subst. -en, -er(typ.) kvadratisk blindtype (som var grunnenhet for mellomromstypens størrelse) ty. Geviert 'firkant'
gefundenes fressen
gefundenes fressen |gefọnd-|subst. et noe som man kommer over nettopp da man har bruk for det (i sin argumentasjon): avtalen mellom regjeringen og den sydamerikanske diktaturstaten om våpensalg var gefundenes fressen for opposisjonen ty., eg. 'funnet mat'
gefühlen
gefụ̈hlen subst. (fam.) ta noe på gefühlen utføre, måle, tilsette e. l. noe mer el. mindre på slump, slik man 'føler' at det skal være ty. Gefühl følelse
gehalt
gehạlt subst. -en, -er1 bergarts, malms metallinnhold: en jernmalm av god gehalt legerings innhold av fint metall blandings innhold av den angitte (hoved)bestanddel: alkoholgehalt 2 åndelig innhold kvalitet: bøker av ujevn gehalt | indre gehalt ty. avl. av halten holde
gehe imeråd
gehẹịmeråd Ⅱ subst. -et, -(hist.) råd (også kalt geheimekonseil) som bistod (enevolds)konge i regjeringsspørsmål, opphevet i Danmark-Norge i 1770 og fra 1772 kalt geheimestatsråd
gehe imeråd
gehẹịmeråd Ⅰ subst. -en, -er(hist.) høy ærestittel, eg. 'medlem av geheimerådet' 1. ledd ty. geheim fortrolig, hemmelig
geheng
gehẹng subst. -et, -uniformsbelte med bærestropper for sabel e. l. ty.
Gehenna
Gehẹnna (bib.) helvete hebr. ge-hinnom Hinnoms dal (syd for Jerusalem, med avfalls- og likbrenning)
gehør
gehø̣r subst. -et1 evne til å oppfatte (og gjengi) toner og musikk: mangle gehør | ha absolutt gehør kunne bestemme en tones absolutte høyde ved hjelp av øret | ha relativt gehør kunne bestemme toners relative høyde | spille etter gehør ɔ:etter 'øret', uten å ha sett notene 2 forståelse oppmerksomhet: vinne gehør (hos noen) for sine synspunkter ty.
geigerteller
geigerteller |gaiger-|subst. -en, -eapparat bl. a. til måling av radioaktivitet eg. Geiger-Müller-teller, e. de ty. fysikere Geiger og Müller (1928)
geil
geil Ⅱ |g-|adj. -tbrunstig seksuelt opphisset ty.
geilgeil Ⅰ |j-| -enel.subst. -a, -er(dial.) fegate smug smal gang smalt rom norr. geil; besl. med gjel II
geile
geile v. -et-inggeile opp ɔ:opphisse kjønnsdriften hos
geilhetgeilhet subst. -ense -het
gein
gein |j-| -enel.subst. -a, -er(sjøu.) svær fem-el. seksskåren talje nederl. el. nty., fra eng. gin fork. av engine motor
geinblokk
geinblokk treskivet blokk 5
geine
geine subst. -n, -rinnretning til regulering av taulengde på not
geipgeip -enel.subst. -et, -erdet å geipe (en enkelt gang): sette opp en geip ansiktsuttrykk som når man er på nippet til å gråte sur mine: dra på geipen | henge med geipen (fam.) hånlig bemerkning: foredragsholderen kom med et (en) geip til regjeringen til geipe
geipe
geipe -etel.v. -te-ingfortrekke munnen til et hånlig grin el. som en begynnelse til å gråte; rekke tunge: et par av guttene geipet etter ham | geipe til (av) noe gjøre narr, håne noe (fam.) herme ape: geipe etter noe(n) norr. geipa
geipetgeipet, geipeteadj. -eteflåsete utekkelig avl. av geipe
geirfugl
geirfugl |g- j-|den ikke flyvedyktige alkefuglen Alca (Pinguinus) impennis, utryddet på 1800-tallet 1. ledd norr. geirr spyd (på grunn av nebbets form)
geisfuss
geisfuss |g-|subst. -en, -er1 støttehakk i sperrekonstruksjon 2 treskjærerverktøy med V-formet egg ty. Geissfuss eg. 'geitefot'
geisha
geisha |geisja|subst. -en, -erprofesjonell selskapsdame i japansk tehus el. restaurant japansk
geist
geist |g-|subst. -en, -er1 (foreld.) ånd inspirasjon: geisten kom over ham 2 vins bouquet ty.
geistlig
geistlig adj. -kirkelig prestelig: den geistlige stand | geistlige ordener munke- el. nonneordener (substantivert) person av presteskapet: en geistlig mnty., eg. 'åndelig'
geistlighetgeistlighet subst. -enpresteskap: landets geistlighet se -het
geit
geit -enel. -a1 klovdyr i slekten Capra: klatre som en geit | skinn av afghansk geit (fam.) geitete person, især kvinne: hun er en ordentlig geit 2 bakslede i geitdoning norr. geit
geitdoning
geitdoning tømmerdoning av forslede (bukk) og bakslede (geit)
geite
geite subst. -nløsved utenpå kjerneved i gran og furu visstn. e. geitenes blågrå farge
geitebukk
geitebukk hann av geit (fam.) geitet mann el. gutt
geitehams
geitehams subst. -en, -erhvepsen Vespa crabro (nå sjelden i Norge) 1. ledd hentyder til følehornene som minner om geitehorn; 2. ledd muligens av -(h)vams og besl. med eng. dial. whame klegg, brems
geiterams
geiterams, geitramssubst. -en, -erplanten Epilobium angustifolium i nattlysfamilien 2. ledd visstn. besl. med gr. kromyon løk
geiterygg
geiterygg skarp rygg av grus og rullestein
geiteskjegg
geiteskjegg Ⅱ -enel.subst. -et, -er-kurvplanten Tragopogon pratensis
geiteskjegg
geiteskjegg Ⅰ subst. -et, -geits skjegg
geitet
geitet, geiteteadj. -ete(fam.) jålete, tøysete og samtidig vrang og nykkete
geitost
geitost ost av geitemelk (ekte geitost)el. av en blanding av ku- og geitemelk (blandingsost)
gekko
gekko |g-|subst. -en, -erøgledyr i familien Gekkonidae malayisk, eg. lydord
gelgel |g-|subst. -en, -erkolloid løsning som (under en viss temperatur) kan størkne geléaktig (jf. sol III) dannet av lat. gelare fryse
gelassen
gelạssen adj. -t-lasne, (litt.) likesæl makelig ty.
gelassenhetgelạssenhet subst. -ense -het
gelatin
gelatin |sjelatịn|subst. -en, -errenset lim, laget av ben og brukt bl. a. i matlagning fr., av lat. gelatus frosset, stivnet
gelatinere
gelatinẹre |sj-|v. -te-inggjøre gelatin- el. geléaktig
gelé
gelé |sjelẹ|subst. -en, -ersterkt væskeholdig gel halvfast, elastisk masse som f. eks. fåes ved inndamping av fruktsaft: spise gelé til dessert | føle seg som gelé i knærne ɔ:matt, skjelvende, segneferdig fr., lat. perf. pt. av gelare stivne, fryse
geléaktiggelẹ́aktig adj. -en geléaktig masse se -aktig
geledd
gelẹdd subst. -et, -er-personer oppstilt på linje el. rekke: stille opp på (i) geledd | tre ut av geleddet (om organisasjon, partiapparat e. l.) orden, uro i geleddene nty.
gele idegelẹịde v. -et-ingledsage føre: den berusede ble geleidet til nærmeste politistasjon nty.; besl. med lede II
gelender
gelẹnder subst. -et, -drerekkverk (langs trapp el. på avsats) ty.; avl. av mhty. lander stakitt
gelenk
gelẹnk subst. -en, -eroppsvinget del av fot el. skosåle ty.
gelere
gelẹre |sj-|v. -te-inggjøre geléaktig avl. av gelé
geliker
gelịker subst. -en, -e(arkais, spøkef.) like likemann kumpan: du og dine gelikere mnty.
gelpunktgelpunkt punkt hvor konsistensen går over fra væske (jf. sol III) til gel
geläufig
geläufig |-ạ̊ị-|adj. -(litt.) alminnelig,- gjengs-, kurant ty.
gemgem adj. -t (fam.) 1 real fair 2 være game for noe ɔ:opplagt til, villig til å være med på noe eng., av game I
gemakk
gemạkk subst. -et, -er(prektig utstyrt) værelse: de kongelige gemakker | de indre gemakker nty.
gemal
gemạl subst. -en, -erfyrstelig ektemann (spøkef.) ektemann i sin alm. ty.
gemalinnegemalịnne subst. -n, -rse -inne
gemen
gemẹn adj. -t1 felles: (nå bare i uttr.) det gemene beste –som hører til de brede lag av folket alminnelig: (mest i uttr.) den gemene mann | den gemene hop 2 simpel tarvelig sjofel: en gemen løgn | oppføre seg gement nty.
gemenhetgemẹnhet subst. -en, -er1 det å være gemen (i bet. 2) 2 gemen handling el. ytring: si gemenheter se -het
gemensliggemẹnslig adj. -tlikefrem gemyttlig jovial: en gemenslig kar avl. av gemen
geminasjongeminasjọn subst. -en, -erfordobling (forlengelse) av konsonant lat. vbsubst.; ○geminere
geminat
geminạt subst. -en, -erdobbeltskrevet språktegn som gjengir lang konsonant (sjeldnere vokal)
geminere
geminẹre -te; en geminert (forlenget, dobbelt) konsonant lat. 'fordoble'
gemme
gemme subst. -n, -r(halv)edelsten, især med utskårne figurer lat. 'edelsten'
gemmologgemmolọg subst. -en, -erperson som er fagkyndig i gemmologi se -log
gemmologigemmologịsubst. -enlæren om edelstener se -logi
gemmologiskgemmolọgisk adj. -se -isk
gemse
gemse |g-|subst. -n, -rantilopen Rupicapra rupicapra, som lever i Alpene og andre europeiske fjellstrøk sveitsisk-ty.
gemsekule
gemsekule stendannelse i gemsers og andre drøvtyggeres mave
gemytt
gemỵtt subst. -et, -ersinn sinnelag følelsesliv: ha et følsomt, vanskelig gemytt | en hund, hest med et godt gemytt | berolige, dempe gemyttene roe ned folk som har hisset seg opp i kamp, ordstrid e. l. person av et visst sinnelag: han var et urolig gemytt ty.
gemyttliggemỵttlig adj. -godmodig jovial: han var svært så gemyttlig | en gemyttlig prat se -lig
gemyttlighetgemỵttlighet subst. -enen prat i all gemyttlighet se -het
gen
gen subst. -et, -ercelleelement (del av DNA-molekyl) som arveanleggene er knyttet til: (anlegg til) fedme ligger i genene dannet til gr. gennan avle, danne
genbank
genbank samling, lager med arvestoff
gendarm
gendarm |sjangdạrm|subst. -en, -er(utenl.) politimann i militært organisert korps fr., eg. gens d'armes bevæpnede folk
gendarmerigendarmerịsubst. -etmilitært organisert politikorps se -eri
genealoggenealọg subst. -en, -erperson som er kyndig i genealogi slektsgransker se -log
genealogi
genealogịsubst. -en, -erlæren om og undersøkelse av avstamnings- og familieforhold mellom mennesker slektsforskning gr., av genea slekt, og -logi
genealogiskgenealọgisk adj. -se -sk
genegen
genẹgen adj. -t-gne, (litt.) tilbøyelig av ty. geneigt; av neigen bøye (sa. ord som neie)
generalgenerạl Ⅰ subst. -en, -eroffiser av høyeste grad i Hæren og Luftforsvaret verdensleder for Frelsesarmeen leder for jesuitterordenen være en forsiktig general gå forsiktig og veloverveiet frem; (fam.) leder sjef: general for innsamlingsaksjonen, festivalen fr., eg. capitaine général kaptein med uinnskrenket myndighet, jf. general II
general
generạl Ⅱ adj. -t1 (i sjøu.) general distanse, general kurs rettlinjet distanse mellom to posisjoner, kursen mellom disse 2 (i sms. med bet. 'altomfattende, uinnskrenket') -forbud, -direktør, -streik o. fl., se nedenfor lat. 'alminnelig', avl. av genus
generaladvokat
generạladvokat juridisk embetsmann som bistår den militære påtalemyndighet og fører tilsyn med krigsadvokatenes arbeid
generalagent
generạlagent hovedagent
generalauditør
generạlauditør (hist.) sjef for mil. rettsvesen
generalbass
generạlbass (akkompagnement etter) en bass-stemme med besifring som angir akkordenes posisjon
generaldebatt
generạldebatt debatt om en saks hovedsynspunkter
generalfelttøymester
generạlfelttøymester sjef for Hærens forsyningskommando
generalforsamling
generạlforsamling møte i en forening, et aksjeselskap e. l. hvor alle medlemmer er innkalt: ordinær og ekstraordinær generalforsamling
generalfullmakt
generạlfullmakt ubegrenset fullmakt
generalinnegeneralịnne subst. -n, -r(hist.) generals hustru se -inne
generalinspektør
generạlinspektør (siden 1970) sjef for forsvarsgren
generalisasjongeneralisasjọn subst. -en, -erdet å generalisere fr. vbsubst.; ○generalisere
generaliseregeneralisẹre v. -te-inganta at en regel el. et prinsipp er almengyldig (og trekke slutninger ut fra dette): man må være forsiktig med å generalisere på et spinkelt grunnlag fr. avl.; ○general II
generalissimusgeneralịssimus subst. -en, -er(i visse land) øverstkommanderende over landstridskrefter i krig nydannet superl., se general II
generalistgeneralịst subst. -en, -erperson (f. eks. forsker) med flere arbeids- el. fagområder (t. forskj. fra spesialist) avl. av general II;, se -ist
generalitetgeneralitẹt Ⅰ subst. -endet å være generell, almengyldig fr., lat.; avl. av general II
generalitet
generalitẹt Ⅱ subst. -et, -er(hist.) betegnelse for samtlige generaler i Hæren
generalkonsul
generạlkonsul konsulattjenestemann av høyeste grad øverste konsul
generalkostnader
generạlkostnader (faste, indirekte) kostnader som ikke kan henføres til en produksjonsenhet generelle kostnader
generalkrigskommissariatgenerạlkrigskommissariat (før 1991) militært utskrivningsvesen, se Vernepliktsverket
generalløytnant
generạlløytnant (i Norge) (offiser av) høyeste ordinære grad i generalsklassen
generalmajor
generạlmajor (i Norge) (offiser av) laveste grad i generalsklassen
generalmøte
generạlmøte generalforsamling landsmøte
generalnevner
generạlnevner fellesnevner
generalnota
generạlnota samlenota for et visst tidsrom
generalnøkkel
generạlnøkkel nøkkel som passer til alle låser i et system (f. eks. i en bygning)
generalomkostninger
generạlomkostninger generalkostnader
generaloppgjør
generạloppgjør grundig oppgjør: ta et generaloppgjør, holde generaloppgjør med noe(n)
generalpant
generạlpant pant i alt hva en person eier til enhver tid (forbudt i norsk rett)
generalpause
generạlpause (mus.) pause i alle stemmer
generalplan
generạlplan tidligere betegnelse for kommuneplan
generalprevensjon
generạlprevensjon almenprevensjon
generalprøvegenerạlprøve siste prøve på teaterstykke, konsert e. l. før første forestilling (jf. førpremière)
generalstab
generạlstab stab av høyere (hær)offiserer som koordinerer spesialstabenes virksomhet (i personellsektoren, etterretnings-, sikkerhets- og operasjonstjeneste, utdannelse, transport- og forsyningstjeneste) stab som planlegger et lands forsvar (i Norge fra 1953 kalt Hærens stab som fra 1970 er inkorporert i Forsvarets overkommando)
Generalstatene
Generạlstatene Nederlands nasjonalforsamling nederl. Staten-Generaal oppr. om de enkelte provinsers felles parlament
generalstreik
generạlstreik streik som omfatter alle el. nesten alle arbeidere i et land (el. et distrikt, en by)
generaltabbe
generạltabbe stor tabbe
generasjongenerasjọn subst. -en, -er1 slektledd: den yngre generasjon | kommende generasjoner | en ny generasjon av forskere | Beatles-generasjonen tilsvarende ledd i dyre- og planteformering (jf. generasjonsveksel) –gruppe av samtidige: en ny generasjon av bilmodeller, datamaskiner 2 tidsrom som svarer til et slektsledds levetid (før formering) mannsalder: for et par generasjoner siden | det vil kreve generasjoners arbeid lat. avl.; ○generere
generasjonsbolig
generasjọnsbolig familiebolig beregnet for mer enn én generasjon
generasjonsskifte
generasjọnsskifte det foregår et generasjonsskifte i landets diktning
generasjonsveksel
generasjọnsveksel det at forplantningsmåten varierer hos forskjellige generasjoner av visse plante- og dyrearter
generativgenerativ adj. -t1 som gjelder forplantningen: en plantes generative organer 2 generativ grammatikk se transformasjonell avl. av generere
generatorgenerạtor subst. -en, -er1 maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk 2 maskin el. apparat som frembringer noe, f. eks. elektriske el. akustiske signaler (pulsgenerator, tonegenerator)el. generatorgass lat. avl.; ○generere
generatorgass
generạtorgass gass fremstilt ved ufullstendig forbrenning av karbonholdig materiale
generatrisegeneratrịse subst. -n, -r(mat.) rett linje som under bevegelse beskriver en flate beskrivende linje (jf. direktrise 2) av lat. generatrix frembringer
generellgenerẹll |sj-|adj. -eltalmen(gyldig) alminnelig (ofte t. forskj. fra spesiell):generelle retningslinjer, drøftelser | en generell regel | vi er generelt (i sin alminnelighet, i vår grunnholdning) skeptiske til slike forslag ty., lat.; sm. ord som general II
genereregenerẹre v. -te-ing(mest fag.) avle frembringe danne; skape: de partikkelstrømmer som genereres på soloverflaten | en passordkalkulator genererer passordet når du har tastet din personlige kode | generere motsetninger, misnøye lat., besl. med genus
generiskgenẹrisk adj. -som anses etter type almen generell (mots. individuell) e. fr., avl. av genus, se -isk
genesegenẹse subst. -n, -r(biol.) dannelse og utvikling av celler, vev, organer sm. ord som genesis
genesis
genesis subst. en (litt.) tilblivelse skapelse: kunstverkets genesis | Genesis navn på 1. Mosebok gr.
genetiker
genẹtiker subst. -en, -earvelighetsforsker
genetikkgenetịkk subst. -enarvelighetslære av gr. adj. genetikos, avl. av genesis
genetiskgenẹtisk adj. -som angår, forklares gjennom opprinnelse og utvikling: genetisk psykologi utviklingspsykologi (om arvelighet) genetiske undersøkelser | genetiske egenskaper ɔ:egenskaper betinget av arv | den genetiske kode den kjemiske oppbygning av nukleinsyrer og proteiner, som forklarer overføringen av arvestoff avl. av genetikk, se -sk
genever
genẹver |sj-|subst. -en, -e (vanlig), sjeneverbrennevin tilsatt einerbærekstrakt nederl., av lat. juniperus einer
genfer
genfer subst. -en, -einnbygger av Genève
genigeni |sjenị|subst. -et, -er1 høy (åndelig) begavelse som gir seg utslag i original skapende virksomhet: hans geni viste seg tidlig 2 (om person) han er et matematisk geni | universalgeni fr., sm. ord som genius
genialgeniạl |g-|adj. -tsom har el. vitner om geni: en genial oppfinner | et genialt kunstverk (med svekket bet.) et genialt (meget lurt) påfunn fr., ty., lat. avl. av genius
genialitetgenialitẹt |g-|subst. -endet å være genial geniale egenskaper ty. avl.; ○genial
genierklære
genịerklære |sj-|(fam.) utrope til 'geni' e. sv. geniförklara
genistrek
genịstrek |sj-|handling som vitner om stor begavelse genialt påfunn
genitalgenitạl |g-|adj. -tsom vedrører kjønnsorganene lat., besl. med genus
genitalier
genitạlier subst. pl. kjønnsorganer lat., eg. pl. av genital
genitivgenitiv subst. -en, -erkasus(form) som nå vanligvis uttrykker eiendoms- og samhørighetsforhold eieform: i uttrykket 'mannens hatt' er s-formen genitiv | uttrykket 'til sjøs' viser at preposisjonen 'til' før styrte genitiv lat. (casus) genitivus, avl. av genus
genitiviskgenitivisk adj. -se -isk
genius
genius |g-|subst. -en, geniuser(i romersk mytol.) skytsånd skapende åndsevne: dikterens genius lat.
genkombinasjongenkombinasjon jf. gen
genmanipulere
genmanipulere genmodifisere
genmodifisere
genmodifisere forandre arveanleggene i en organisme på kunstig måte genmodifisert mat mat av dyr el. planter som er behandlet slik
genocid
genocịd subst. -et, -erfolkemord av gr. genos slekt, og lat. -cidium mord
genotypegenotype subst. -n, -rsummen av et individs arveanlegg anleggspreg (jf. fenotype)av gr. genos slekt, kjønn, og type
genoveser
genovẹser |g- dsj-|subst. -en, -einnbygger av Genova
genovesiskgenovẹsisk adj. -se -isk
genrebilde
genrebilde bilde, maleri som fremstiller situasjoner fra det daglige liv
gensergenser subst. -en, -e1 strikkeplagg (med korte el. lange ermer, jf. pullover) til å trekke over hodet 2 grønn genser noe eldre folkelig navn på portvinstypen Superior Port eng. Guernsey (shirt); eg. 'trøye fra øya Guernsey'
genspleising
genspleising kunstig sammenkobling av arveanlegg (for å oppnå el. rendyrke visse egenskaper)
genteknologi
genteknologi teknikker for å isolere, karakterisere, modifisere og innsette arvestoff i levende celler el. virus
gentest
gentest undersøkelse av DNA for å påvise en bestemt arvelig variant i et gen
gentiana
gentiạna |g-|subst. -en, -erplanteslekt i søterotfamilien lat.
gentilgentil |sjangtịl|adj. -t(mest fam.) elskverdig imøtekommende generøs: han var så gentil at han betalte hele gildet fr., lat. 'som er av god familie';besl. med genus
gentleman
gentleman |dsjentelmæn|en subst. gentlemenmann med taktfull og beleven fremtreden: en fullendt gentleman | vis deg nå som en gentleman | en gentleman i norsk presse eng.
gentlemanlike
gentlemanlike |dsjentelmænlaik|ub. adj. som det sømmer seg en gentleman eng.
gentlemanstyv
gentlemanstyv tyv som opptrer som en gentleman
gentlemen's agreement
gentlemen's agreement |dsjentelm(e)ns egrịment|en,, -savtale som ikke settes opp skriftlig, men hvor partene stoler på hverandres ord eng.
genuafokk
genuafokk |g-|(på lystseiler) stor bred fokk som strekker seg akterover forbi masten e. byen Genova
genuingenuịn |g-|adj. -tekte uforfalsket naturlig: tale fransk med genuin uttale lat. avl. av genus
genus
genus en el. et , generael. -1 grammatisk kjønn: ordet 'sommer' har skiftet genus fra gammelnorsk til nyere norsk | genus commune felleskjønn 2 genus verbi enhver av verbets hovedarter (i norsk aktiv og passiv) 3 botanisk el. zoologisk slekt lat. 'slekt, kjønn'
genuskjøp
genuskjøp (merk.) handel med varer av en bestemt art (f. eks. kaffe, mel) t. forskj. fra spesiekjøp
geo-
geo- jord- gr., av ge(a) jord
geodesi
geodesịsubst. -enlæren om jordklodens størrelse og form vitenskapelig landmåling gr. til daiein dele
geodet
geodẹt subst. -en, -erperson med geodesi som fag gr. nyd. til geodesi
geodetiskgeodẹtisk adj. -se -isk
geofag
geofạg Ⅱ subst. -en, -erperson som lider av geofagi
geofagi
geofagịsubst. -ensykelig trang til å spise jord (og kritt) av geo- og gr. phagein spise
geofysikk
geofysịkk læren om de fysiske krefter som virker på Jordens overflate, i dens indre, i havet og i atmosfæren
geografgeogrạf subst. -en, -erstudent el. vitenskapsmann med geografi som fag gr., se -graf
geografigeografịsubst. -en(vitenskapen om) forskjellige (f. eks. fysiske, økonomiske, kulturelle) foreteelsers nåværende utbredelse på Jordens overflate el. deler av den: studere geografi | Asias geografi (fam., fra sv.) terreng: bilen skar ut og havnet langt ute i geografien gr. 'jordbeskrivelse', se -grafi
geografiskgeogrạfisk adj. -geografisk lengde, bredde | geografisk mil 4 nautiske mil (7408 m) el. 1/15 ekvatorgrad (7420 m, sjømil) se -isk
geologgeolọg subst. -en, -erstudent el. vitenskapsmann med geologi som fag avl. av geologi, se -log
geologigeologịsubst. -en(vitenskapen om) jordklodens (særl. bergartenes) historie, bygning og forandringer se -logi
geologiskgeolọgisk adj. -geologiske undersøkelser, karter, perioder se -isk
geomagnetisk
geomagnẹtisk |el. gẹo-|jordmagnetisk
geometer
geomẹter subst. -en, -e1 person som er kyndig i geometri 2 landmåler
geometri
geometrịsubst. -en, -ergren av matematikken som beskjeftiger seg med romstørrelser (punkter, linjer, flater og legemer) geometrisk form gr., til metrein måle; eg. 'jordmåling'
geometriskgeomẹtrisk adj. -som angår geometri: en geometrisk figur | geometrisk rekke tallrekke hvor forholdet mellom to ledd som følger på hverandre, alltid er det samme (t. forskj. fra aritmetisk rekke) | geometrisk sted samlingen av alle punkter som oppfyller en viss betingelse se -isk
geopolitikk
geopolitikk læren om hvordan et lands politikk (især maktpolitikk) avhenger av geografiske forhold dannet av den sv. historiker J.R. Kjellén (1864 – 1922)
georgette
georgette |sjårsjẹtt|subst. -nfinere kjolestoff av tynn krepp fr., eg. crêpe georgette e. motekunstneren madame Georgette de la Plante
georgier
geọrgier subst. -en, -einnbygger av, person fra Georgia (Grusia)
georgine
georgịne subst. -n, -rkurvplante i slekten Dahlia dannet 1803 e. den russ. botaniker Georgij
geosentriskgeosẹntrisk adj. -som regner Jorden som midtpunkt (t. forskj. fra heliosentrisk): geosentrisk verdensoppfatning, verdensbilde (om himmellegemer) bestemt fra Jordens sentrum: et geosentrisk sted av geo og sentrum, se -isk
geostasjonær
geostasjonæ̣r |el. gẹo-|en geostasjonær satellitt ɔ:stillestående i forhold til Jorden
geoteknikk
geoteknịkk læren om de egenskaper ved jord- og bergarter som har betydning for bygningsteknikken
geotropisme
geotropịsme plantes vekstbevegelser pga. tyngdekraften 2. ledd avl. av trope vending
geovitenskap
geovitenskap samnavn på jordvitenskapene (geografi, geologi o. l.)
gepard
gepạrd subst. -en, -erdet afrikanske og asiatiske kattedyr Acinonyx jubatus jaktleopard fr.
geranium
gerạnium subst. -ien, -ierplante i slekten Geranium i storkenebbfamilien (ofte brukt feilaktig om arter av slekten Pelargonium) lat.; av gr. geranos trane
geraniumolje
gerạniumolje olje som utvinnes av bladene av flere pelargoniumarter, brukt som erstatning for rosenolje
gerere
gerẹre v. -te-ing(foreld., refl.) opptre oppføre (seg): gerere seg underlig ty., lat. 'bære, virke'
geriater
geriạter subst. -en, -espesialist i geriatri av gr. geras alderdom, og iatros lege
geriatrigeriatrịsubst. -enlæren om alderdommens sykdommer jf. gerontologi2. ledd gr. iatreia helbredelse
geriatriker
geriạtriker subst. -en, -egeriater
geriatriskgeriạtrisk adj. -se -isk
gerikt
gerịkt subst. -en, -erlist til dør- el. vindusinnfatning ty.
gerilja
gerịlja subst. -en, -er1 (mest foreld.) geriljakrig: drive gerilja 2 gruppe som fører slik krig: geriljaen gikk til angrep på landsbyen sp. guerilla liten krig; dim. av guerra krig
geriljakrig
gerịljakrig krig ført av mindre enheter ved stadige og overraskende overfall
germaner
germạner subst. -en, -e1 medlem av den indoeuropeiske folkegruppe som fra forhistorisk tid har bodd i det nåværende Nord-Tyskland og Skandinavia person av et folk med germansk språk 2 (litt.) tysker e. lat. Germanus; jf. Germania romernes navn på de «tyske» områder
germaniseregermanisẹre v. -te-ingfortyske ty. avl.; ○germaner
germanismegermanịsme subst. -n, -rtysk ord el. vending i et annet språk se -isme
germanistgermanịst subst. -en, -erspråkforsker som beskjeftiger seg med tysk el. eldre germanske språk avl. se -ist
germanistikk
germanistịkk subst. -engren av språkvitenskapen som omfatter tysk el. eldre germanske språk
germanistiskgermanịstisk adj. -som angår germanistene og germanistikken: germanistiske vitenskaper se -isk
germanium
germạnium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Ge) avl. av nylat. Germania Tyskland
germanofilgermanofịl Ⅰ subst. -en, -ertyskvennlig person se fil-
germanofil
germanofịl Ⅱ adj. -ttyskvennlig
germanskgermạnsk Ⅱ adj. -som tilhører, er karakteristisk for germanerne: de germanske folk | germansk språk den indoeuropeiske dialekt som de gamle germanere talte (d. s. s. urgermansk) el. de enkeltspråk som er utviklet av de norsk og tysk er germanske språk avl. av germaner,, se -sk
germanskgermạnsk Ⅰ et el. subst. -engermansk språk substantivering av germansk II
gerontologgerontolọg subst. -en, -erspesialist i gerontologi se -log
gerontologigerontologịsubst. -enlæren om alderdommen og aldringsprosessene (jf. geriatri) av. gr. geron olding, og -logi
gerontologiskgerontolọgisk adj. -se -isk
gerundium
gerụndium subst. -iet, -ierlatinsk substantivisk form av verbet (f. eks. amandi i uttr. ars amandi kunsten å elske, elskovskunsten) lat. avl. av gerere
gerundiv
gerundịv -enel.subst. -et, -erlatinsk passivt verbaladjektiv (f. eks. amandus som bør elskes (til amare elske))
geråde
gerạ̊de v. -et-ing(litt., spøkef.) havne komme (i den el. den tilstand): geråde i ulykke, vanskeligheter, tvil, raseri e. mnty.
gesandt
gesạndt subst. -en, -ersendemann ty., eg. perf. pt. av senden sende
gesandtskapgesạndtskap subst. -et, -ersendemann med følge diplomatisk stasjon ty., se -skap
geschworner
geschwọrner subst. -en, -e(hist.) bergmesterassistent ty., eg. 'edsvoren'
gesell
gesẹll subst. -en, -er1 (hist.) øverste regnskapskyndige arbeidsformann hos kjøpmann på Tyskebryggen i Bergen 2 (hist.) håndverkssvenn: vandrende (omreisende) geseller (fam., om nåtidige forh.) løsgjenger 3 (fam.) fyr: en lystig gesell mnty.
gesims
gesịms subst. -en, -er1 listverk langs det øverste av veggen i et værelse smal hylle langs øverste kant av kamin, brystpanel e. l. 2 fremspringende kant e. l. langs det øverste av en bygnings yttervegger linje som beskrives av overgangen mellom yttervegg og tak ty.
gesimshøydegesịmshøyde gesims (til gesims 2) især i byplanlegging: gesims' høyde over havet (kotehøyde)
geskjeft
geskjẹft subst. -en, -er(fam.) virksomhet bestilling: drive en lønnsom geskjeft | en skummel, tvilsom geskjeft ty.
geskjeftiggeskjẹftig adj. -ivrig opptatt: han løp geskjeftig frem og tilbake (utidig) foretaksom: en geskjeftig herre ty. avl.; ○geskjeft
geskjeftighetgeskjẹftighet subst. -ense -het
gespenst
gespẹnst subst. -et, -er(litt., mest foreld.) spøkelse (fam.) underlig utseende el. påkledd person ty.
gess
gess subst. -en, -ertonen g senket et halvt trinn
Gess-dur
Gess-dur toneart med gess som grunntone og med ♭ for h, e, a, d, g og c
gessess
gessess subst. -en, -ertonen g senket ett trinn
gestgest |el. sjest|subst. -en, -er1 handling som uttrykk for velvilje (men uten særlig praktisk betydning) symbolsk handling: en tom gest | tilbudet var en smukk gest | gjøre noe som en gest overfor en 2 gestus (i bet. 1) fr., sm. ord som gestus
gestaltgestạlt subst. -en, -er1 (arkais., spøkef.) skikkelse: en underlig gestalt 2 helhet, se gestaltpsykologi ty.
gestalte
gestạlte v. -et-(n)ingforme, gi liv til (film- el. skuespillfigur): skuespilleren gestaltet hovedpersonen på en gripende måte
gestaltpsykologi
gestạltpsykologi psykologisk retning som legger hovedvekten på at vi oppfatter i helheter ('gestalter') og reagerer som helheter ty.
gestapistgestapịst subst. -en, -erperson tilknyttet Gestapo se -ist
Gestapo
Gestạpo subst. det nazistiske Tysklands hemmelige politi ty., fork. for Geheime Staatspolizei
gestapometoder
gestạpometoder rå, brutale metoder (i forhør, undersøkelser o. a.)
gestikkgestịkk (læren om) kroppsbevegelser som uttrykk for følelser, vilje o. a. avl. av gestus
gestikulasjongestikulasjọn subst. -en, -erdet å gestikulere måte å gestikulere på lat. vbsubst.; ○gestikulere
gestikulere
gestikulẹre v. -te-ingbruke fakter, særl. håndbevegelser for å uttrykke tanker el. følelser: gestikulerende bevegelser | snakke med livlig gestikulering | gestikulere vilt lat., avl. av gesticulus dim. til gestus
gestus
gestus subst. -en, gester1 gestikulerende håndbevegelse: gjøre en avvergende gestus 2 gest (i bet. 1) lat.
gesvint
gesvịnt adj. -(foreld.) hurtig rapp mnty.
gett
gett adv. (folk.) gitt II
getter
getter subst. -etmateriale til (kjemisk) binding av gassrester i lukket vakuumsystem eng. avl. av get få
getto
getto subst. -en, -er(oppr. avsondret) jødekvarter i en by (nyere bet.) bydel hvor det bor nesten bare svarte: gettoene i de amerikanske storbyer område hvor folk lever mer el. mindre isolert: universitetsområdet ble en getto i byen isolert tilstand: leve i en åndelig getto ital. ghetto, muligens av hebr. ghet avsondring
GeV
GeV symbol for gigaelektronvolt
gevaldiger
gevạldiger subst. -en, -e (hist.) 1 underoffiser som bl. a. fungerte som skarpretter 2 betjent i straffeanstalt nty.
gevaltig
gevạltig adj. -(litt.) voldsom veldig mektig ty.; avl. av Gewalt vold, makt
gevant
gevạnt subst. -et, -ersid, folderik kledning draperi: luftige gevanter | flagrende gevanter ty., eg. 'noe man vinder om seg'
gevekst
gevẹkst subst. -en, -erutvekst svulst: fjerne en gevekst ty. Gewächs med innflytelse fra vekst
gevinst
gevịnst subst. -en, -er1 utbytte fortjeneste: salget gav 1000 kroner i ren gevinst | gevinsten av aksjesalget ble brukt til nyinvestering høste politisk gevinst på noe | den nye eleven var en gevinst for (var til vinning for) klassen 2 det som kan vinnes i lotteri el. spill: den største gevinsten i Pengelotteriet | en basar med mange fine gevinster ty.
gevinstbeskatte
gevịnstbeskatte -beskatning beskatte gevinst 1
gevir
gevịr subst. -et, -erhorn, takker på hjortedyr eg. pl., fra nty. gewie
gevær
gevæ̣r subst. -et, -erlangløpet håndskytevåpen: presentere gevær gjøre honnør med gevær (ved å holde det loddrett foran seg) | på aksel gevær! | (vakt) i gevær! ɔ:under våpen ty. avl. av wehren verge; eg. 'verge, forsvarsvåpen'
geværgranat
gevæ̣rgranat granat som skytes ut med et vanlig gevær
geværkompani
gevæ̣rkompani infanterikompani
geværlag
gevæ̣rlag infanterilag
geværmann
gevæ̣rmann geværskytter i et infanterilag: første og annen geværmann
geværmunning
gevæ̣rmunning vi stirret rett inn i en geværmunning
geysir
geysir |geisir|subst. -en, -ervarm kilde som med mellomrom har utbrudd e. den islandske Geysir, avl. av geysa sette i voldsom bevegelse