gal
gal Ⅲ adj. -t(jf. galen, gæren)1 sinnssyk sinnsforvirret: det er gal manns verk | han er splitter gal, spikende gal | te seg som en gal | er du gal? (med svekket bet.) ustyrlig vill: jeg tror jeg blir gal av dette bråket, maset | hun var gal etter å danse (med overgang til bet. 4) det er da for galt 2 sint rasende ustyrlig: se seg gal på noe | skape seg gal 3 uriktig feilaktig: et galt svar | en gal avgjørelse | uret går galt | vi har kjørt galt | riv ruskende galt | det må være noe galt et sted når … 4 uheldig dårlig ille: gjøre galt verre | det går den gale veien, bærer galt av sted | (ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noe | jo galere, jo bedre | når galt skal være | han kom på gale veier norr. galinn perf. part. av gala; eg. 'påvirket av trolldomssang'; se galder I

gal
gal Ⅰ en, -enhet for akselerasjon (= 1 cm/s²) e. den ital. fysiker og astronom G. Galilei 1564–1642

galakse
galạkse subst. -en, -erstjernesystem som f. eks. Melkeveien gr. avl. av gala melk

galaktisk
galạktisk adj. -det galaktiske system melkeveisystemet se -isk

galakt-
galạkt-, galạkto-melke- (jf. lakt(o)-)

galaktometer
galaktomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av fettinnhold i melk se -meter

galaktose
galaktọse subst. -nsukkerart som inngår i melkesukker e. glukose

galan
galạn subst. -en, -er(især hist.) (gift) kvinnes lettsindige elsker fr., sp.

galant
galạnt adj. -1 oppmerksom og forekommende (overfor damer) verdensmannsmessig: en galant kavaler | et galant bukk 2 galante eventyr elskovseventyr 3 (mus.) den galante stil rokokkostilen (ca. 1720–70) fr., eg. 'livlig, i godt humør'

galanteri
galanterịsubst. -et, -erdet å være galant fr.

galanterivarer
galanterịvarer små, billige pynte- og prydgjenstander

galantine
galantine |-tịn|subst. -nrett av farsert kjøtt (el. fisk) i gelé fr.; visstn. omdannet av gelatin

galater
galạter subst. -en, -eperson av en oppr. keltisk stamme i det gamle Hellas og Lilleasia gr. 'kelter'

galder
galder Ⅰ subst. -en, -dre(r)1 (norr.) trolldomssang, formodentlig foredratt med skingrende røst 2 trolldom norr. galdr, eg. 'galing'

galder
galder Ⅱ -ethestesykdom med væskeansamling i ledd el. seneskjede visstn. besl. med galle II

galdre
galdre v. -et-ingfremføre, drive galder avl. av galder I

gale
gale -teel.v. gol-ing1 (om visse fugler) frembringe en viss melodisk, karakteristisk lyd: gjøken gol | gale som en hane (om menneske fam., nedsett.) synge og gale 2 (norr.) galdre synge trolldomssang 3 forhekse ved galder: (nå bare i eden) faen gale meg norr. gala; eg. 'frembringe en høy lyd'

galeas
galeạs subst. -en, -erlite seilskip med to master og gaffelseil på dem begge fr., ital. avl. av galea se galei; bet. fra nederl.

galehus
galehus (hist., fam.) sinnssykehus: komme på galehus (med svekket bet.) her ser jo ut som (i) et galehus! ɔ:forferdelig, med alt i virvar e. l.

gale i
galẹịsubst. -en, -er1 (hist.) smalt, gruntgående krigsskip som ofte ble rodd av slaver 2 hva ville du på den galei? hvorfor var du så lettsindig å gi deg ut på dette? (e. replikk i Molières Fourberies de Scapin om en mann som er gått ombord på en galei og blitt tatt til fange) | (fam.) i kveld skal vi ut på galei ɔ:fest, rangel | gå på galeien norr. galeið oppr. ital. og mlat. galea skip;sa. ord som mgr. galia en fisk

gale islave
galẹịslave krigsfange el. forbryter brukt til rorskar på galei: slite som en galeislave

galen
galen adj. -tgalne, gal: vill og galen se gal III,, jf. gæren

galenisk
galẹnisk adj. -som går tilbake til den gresk-romerske lege Galenos (129–199) galenisk farmasi | galenisk preparat bruksferdig legemiddel, f. eks. tablett, salve se -isk

galenskap
galenskap subst. -ense -skap

galfrans
galfrans subst. -en, -erlystig person spilloppmaker galning av gal III og navnetFrans

galge
galge subst. -n, -r1 stillas til å henge dødsdømte i (jf. henge II 2): dingle i galgen | dømme en til galgen ɔ:til å henges 2 innretning som i form minner om en galge, f. eks. skiltstativ, bøyle til å henge især klær på, underlagsbjelke for redningsbåt, lossebom o. a. norr. galgi, eg. 'bøyelig gren'

galgebakke
galgebakke sted hvor det er el. har vært en galge 1 henrettelsessted

galgedekk
galgedekk (sjøu.) jf. galge 2

galgenfrist
galgenfrist kort, nytteløs utsettelse av noe ubehagelig ty., eg. 'utsettelse med hengningen'

galgenfugl
galgenfugl skøyer spøkefugl ty., eg. 'person som risikerer å ende i galgen'

galgenhumor
galgenhumor (påtatt) lystighet i en vanskelig situasjon ty., eg. 'fortvilet lystighet hos en som er dømt til galgen'

galileer
galilẹer subst. -en, -eperson fra Galilea i best. form brukt om Kristus

galileisk
galilẹisk Ⅰ adj. -; som angår, skriver seg fra Galilease -isk

galileisk
galilẹisk Ⅱ adj. -som angår, skriver seg fra den italienske fysiker og astronom G. Galilei (1564–1642)

galimatias
galimatịas subst. et (fam.) meningsløst snakk, påfunn e. l. vrøvl: dette er det rene galimatias fr.; av lat. gallus hane, disputerende kandidat, og gr. matheia viten

galla
galla subst. -en1 høytidelig fest: galla på slottet | grand galla 2 drakt til høyeste fest: antrekk galla | være kledd i galla fr., ital.

gallaforestilling
gallaforestilling forestilling hvor publikum møter i gallaantrekk

galle
galle Ⅱ subst. -n, -rparasittfremkalt misdannelse på planter ty., lat.

galle
galle Ⅰ subst. -ngulgrønn, bitter væske som utskilles fra leveren: det smakte beskt som galle utøse sin galle over en ɔ:la sin bitterhet få fritt utløp | spy edder og galle norr. gall, jf. ty. Galle; av sa. rot som gul

galleblære
galleblære blære som samler opp gallen fra leveren

galleple
galleple galle (II) på bladene hos eik og andre planter ty.

galler
galler subst. -en, -e1 innbygger i det gamle Gallia 2 (litt.) franskmann lat. gallus

galleri
gallerịsubst. -et, -er1 overdekket gang, oftest åpen på den ene siden: rundt salen gikk et galleri | galleriet i en kirke 2 rekker av de øverste og billigste plassene i teater e. l.: sitte på galleriet publikum på disse plassene spille for galleriet appellere til godtfolk, ta popularitetshensyn og se mer el. mindre bort fra kvalitet, saklighet 3 kunstsamling kunstmuseum: Nasjonalgalleriet lokale hvor billedkunst utstilles og selges: Galleri superbe rekke av skikkelser i litteratur(verk): forfatterens galleri av kvinneskikkelser fr., ital.

galleriskog
gallerịskog smalt skogbelte

gallerist
gallerịst subst. -en, -ereier av galleri 3 se -ist

gallesten
gallesten sykelig stendannelse i galleblæren eller dens utførselsgang

gallestensknuser
gallestensknuser ultralydapparat til fjerning av gallesten uten operativt inngrep

gallesur
gallesur som inneholder gallesyre

gallesyre
gallesyre syre som forekommer i gallen

gallhveps
gallhveps, -vepsinsekt hvis larver ofte fremkaller galle (II) på vertsplanten

gallikanisme
gallikanịsme subst. -ndet kirkepolitiske syn at den katolske kirke i Frankrike har en viss selvstendighet overfor paven se -isme

gallikansk
gallikạnsk adj. -den gallikanske kirke den katolske kirke i Frankrike e. lat., se -sk

gallion
galliọn subst. -en, -er1 mindre galei stort spansk krigs- el. handelsfartøy 2 utbygning forrest i baugen oppunder baugsprydet på seilskip fr. avl.; ○galei

gallionsfigur
galliọnsfigur utskåret prydfigur på gallionen person i fremskutt stilling uten tilsvarende makt: presidenten var bare en gallionsfigur

gallisere
gallisẹre v. -te-ingforbedre sur vin ved å tilsette vann og sukker e. den ty. kjemiker L. Gall 1791–1863

gallisisme
gallisịsme subst. -n, -rfransk ord el. vending i et annet språk fr.; se -isme

gallisk
gallisk adj. -1 (hist.) som vedrører Gallia el. gallerne: Cæsars galliske krig 2 fransk: gallisk esprit av lat., se -sk

gallium
gallium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Ga)

gallmygg
gallmygg liten mygg i familien Cecidomydiae, hvorav mange arter gjør skade på planter til galle II

gallofil
gallofịl frankofil

gallon
gallon |gællen|en, -s(fork. gal) britisk hulmål, i England = 4,546 l, i USA = 3,785 l eng.

gallup
gallup subst. -en, -er1 meningsmåling (etter Gallups metode): gallupen viste fremgang for partiet | foreta en gallup 2 (fam.) oppslutning om noe, slik den viser seg i gallupundersøkelse(r): partiet ligger høyt på gallupen forkortet form av gallupundersøkelse; e. den amer. sosiolog G. Gallup 1901–84

gallupdemokrati
gallupdemokrati den tilstand at politikken påvirkes av gallupresultater

gallussyre
gallussyre syre (trihydroksybenzosyre) som bl. a. forekommer i te 1. ledd av lat. galla galleple

galmannsferd
galmannsferd uvettig fremferd: dette er galmannsferd

galneheie
galneheie se gærneheie

galning
galning subst. -en, -erustyrlig person vågehals jf. gærningavl. av gal II,, se -ing 2

galon
galọn subst. -en, -erbånd el. snor til pynt, f. eks. på uniformer for å angi grad fr.

galonere
galonẹre v. -te-ingutstyre med galoner: en galonert uniform | en galonert dørvakt fr. avl.; ○galon

galopp
galọpp subst. -en, -er1 gangart hos hest: ri i galopp | samlet, kort, øket galopp hurtig, hoppende løp: barna satte av gårde i galopp være, følge med i galoppen ɔ:i (den hurtige) utviklingen | prisgaloppen 2 hurtig dans i todelt takt musikk til slik dans fr. avl.; ○galoppere

galoppade
galoppạde subst. -n, -r(foreld.) galopp 2 fr. avl.; ○galoppere

galoppere
galoppẹre v. -te-ingløpe el. ri i galopp: hesten galopperer | rytteren galopperte bort (om mennesker) løpe hurtig, i sprang: komme galopperende galopperende tæring tuberkulose med voldsomt forløp | galopperende prisstigning | inflasjonen gikk over i den galopperende fase fr., visstn. fra germ. wala hlopen løpe vel

galoppløp
galọppløp hesteveddeløp hvor det rides i galopp

galskap
galskap subst. -en, -ervanvidd forrykthet: dette ville være den rene galskap | der er metode i galskapen ufornuftighet yrhet: ungdom og galskap gal strek: være oppsatt på galskaper avl. av gal III,, se -skap

galte
galte subst. -n, -rhanngris især om den kastrerte, jf. råne I norr. gǫltr, galti

galvanisere
galvanisẹre v. -te-ingbelegge elektrolytisk med metall, især sink: galvanisert jern fr.; e. den ital. lege Galvani (1737–98), som påviste kjemisk elektrisitet

galvanisk
galvạnisk adj. -som vedrører kjemisk frembrakt elektrisk strøm: galvanisk element se element 4 | galvanisk strøm se -isk

galvanisme
galvanịsme subst. -nkjemisk frembrakt elektrisitet se -isme

galvanisør
galvanisø̣r subst. -en, -eryrkesutøver med overflatebehandling av metall som arbeidsområde til galvanisere

galvanokaustikk
galvanokaustịkk subst. -enbortbrenning med galvanokauter

galvanoka uter
galvanokạụter subst. -en, -ekirurgisk instrument med glødetråd

galvanometer
galvanomẹter subst. -et, -treapparat til måling av lav elektrisk strømstyrke på basis av strømmens magnetiske virkning se -meter

galvanoplastikk
galvanoplastịkk elektrolytisk metode til forkobring (av sinkklisjéer) og til fremstilling av klisjédubletter (galvanotypi)

gamasje
gamạsje subst. -n, -rbekledningsgjenstand til å spenne over vristen (og den nederste del av leggen) fr., ty., fra arab. gadamasi, eg. 'lær fra byen Ghadames i Libya'

gambe
gambe subst. -n, -r1 nå lite brukt 6-strenget celloinstrument (bassfiolin) til å holde mellom knærne 2 orgelstemme med gambeklang ty., fr., ital. fork. for viola da gamba, eg. 'benfiolin', jf. bratsj

gambier
gambier subst. -en, -einnbygger av, person fra Gambia

gambisk
gambisk adj. -se -isk

gambit
gambit |-bịtt|subst. -en, -eråpning i sjakkspill hvor én el. flere brikker ofres fr., sp. el. ital.; muligens fra arab. ganbi til siden

gamble
gamble |gæmble|v. -et-ing1 (mest fam.) spille hasard 2 ta store sjanser (i forretninger, forhandlinger o. l.) eng., besl. med game I

gambler
gambler |gæmbler|subst. -en, -e1 hasardspiller 2 person som gjerne tar sjanser

game
game Ⅰ |gem|subst. -t, -spill del av omgang i tennis, badminton o. a. (jf. sett 2) el. kortspill(mest fam.) 'spill' virksomhet: være med i gamet | han er ny i gamet | det er en del av gamet eng., besl. med gammen

game
game Ⅱ |gem| se gem

gameball
gameball ball I 3 som gir seier i vedkommende game til den spiller som vinner den

gamet
gamẹt subst. -en, -erenhver av de to modne kjønnsceller (sædcelle og eggcelle) som smelter sammen under befruktningen forplantningscelle gr. gametes ektemann, og gamete hustru

gametisk
gamẹtisk adj. -se -isk

gametofytt
gametofỵtt subst. -en, -erkjønnet generasjon hos planter med generasjonsveksel 2. ledd av gr. phyton plante

gamin
gamin |gamẹng|subst. -en, -erskøyeraktig, vittig og respektløst (ungt) menneske fr.; eg. 'gategutt'

gaminaktig
gamịnaktig adj. -se -aktig

gamla
gamla subst. best. form sg. (fam., om gammel kvinne) substantivering av gammel

Gamle-Erik
Gamle-Erik folkelig betegnelse for djevelen

gamlehjem
gamlehjem aldershjem (spøkef.) forsamling av overårige forgubbet miljø: dette er ikke noe gamlehjem

gamlekar
gamlekar (mest i pl.) de eldste (f. eks. i en idrettsklubb): gamlekarene gjorde en sterk innsats

gamlekjæreste
gamlekjæreste se gammelkjæreste

gamlelandet
gamlelandet betegnelse for Norge blant norske utvandrere

gamlen
gamlen se gammern

gamlestev
gamlestev, gammel-eldste form av stev (fra før reformasjonstiden), hvor annen og fjerde linje rimer

gamling
gamling subst. -en, -ergammel person se -ing 2

gamma
gamma subst. -en, -er1 tredje bokstav i det greske alfabet 2 mål for films hardhetsgrad gr.

gammaglobulin
gammaglobulin bestanddel av blodserum

gammastråler
gammastråler elektromagnetiske stråler som oppstår ved endring i atomkjernestrukturen

gamme
gamme subst. -n, -rjordhytte, særl. brukt av samer norr. gammi

gammel
gammel adj. -tgamle eldre, eldst1 som har levd forholdsvis lenge aldrende: hans gamle foreldre lever ennå (substantivert) døden skåner hverken ung eller gammel | han ble maler på sine gamle dager ɔ:i sin alderdom (om person) merket av alder slitt medtatt: gammel og grå | bli gammel før tiden 2 (om ting, forhold) som lenge har vært til el. i bruk: gamle Norge | gammel vane er vond å vende | så sier et gammelt ord | for gammelt vennskaps skyld | vin av god, gammel årgang | gamle (uinteressante) nyheter | en gammel vits | smøret er blitt gammelt ɔ:ufriskt 3 (om person) i et forhold el. en tilstand som skriver seg fra lang tid tilbake: de var gamle venner | en gammel jomfru | være gammel i tjenesten | du er fortsatt den gamle, gode ɔ:uforandret 4 som tilhører el. knytter seg til fortiden: en mann av den gamle skole ɔ:med den forrige generasjons tenkemåte | alt ble ved det gamle ɔ:slik det hadde vært før | friske opp gamle minner | i gamle dager | fra gammel tid av | de gamle romere | det var den gamle historien om igjen ɔ:en vanlig hendelse på nytt | gammel kjærlighet ruster ikke | fortsette i det gamle sporet ɔ:på samme måte som før | gamle tomter, trakter – forhenværende: den gamle riksveien | han fikk sin gamle stilling igjen | en av skolens gamle elever 5 (i aldersangivelse) barnet er to år gammelt | man er så gammel som man kjenner seg (i relativ angivelse) Det gamle testamente norr. gamall

gammeldags
gammeldags adj. -1 preget av fortiden umoderne: gammeldagse klær | en gammeldags oppfatning | være gammeldags i sine anskuelser 2 (med positiv bet.) tilbake til god, gammeldags lekselesning!

gammeldans
gammeldans (om visse folkedanser av dels utenl., dels no. oppr.) rundvals, masurka, polka og reinlender er de vanligste gammeldansene

gammeljazz
gammeljazz især om New Orleans- og Dixieland-jazz

gammelkjent
gammelkjent kjent fra tidligere: jeg er gammelkjent her

gammelkjæreste
gammelkjæreste, gamle-tidligere kjæreste

gammelklok
gammelklok som virker for klok i forhold til alderen: et gammelklokt barn e. ty.

gammelkommunist
gammelkommunist ortodoks kommunist

gammelmannsaktig
gammelmannsaktig adj. -se -aktig

gammelmodig
gammelmodig adj. -1 foreldet umoderne: gammelmodige klær | en gammelmodig språkform, politikk 2 som minner om gamle folk: et gammelmodig barn e. ty. altmodisch

gammelmodighet
gammelmodighet subst. -ense -het

gammeln
gammeln se gammern

gammelnorsk
gammelnorsk som hører til, er frembrakt i Norge i middelalderen, spes. brukt om norsk (tidligere også islandsk) språk i perioden ca. 800–1370 (jf. norrøn): i gammelnorsk tid | gammelnorsk språk (substantivert) gammelnorsk språk: eleven strevde med gammelnorsken

gammelost
gammelost skarp norsk surmelksost eg. 'ost av den gamle typen'

gammelrosa
gammelrosa rosa med en litt gråaktig tone

gammelstev
gammelstev se gammelstev

gammeltante
gammeltante grandtante

gammeltestamentlig
gammeltestamentlig adj. -som inneholdes el. omtales i Det gamle testamente el. som er preget av dette: gammeltestamentlig kristendom gammeltestamentlig (ortodoks) kommunisme se -lig

gammen
gammen subst. et glede fornøyelse (nå mest i uttr. som) alt var fryd og gammen norr. gaman,besl. med game I

gammern
gammern, gamlensubst. best. form sg. (fam., om gammel mann) substantivering av gammel

gamofytt
gamofỵtt subst. -en, -ergametofytt

gamp
gamp subst. -en, -er(han)hest, særl. grov (kastrert) arbeidshest; jf. vallak: ha krefter som en gamp avl. av dial. gimpe vrikke med overkroppen

gampe
gampe v. -et-ing(fam.) løpe med tunge skritt: gampe av sted

gan
gan subst. -et(mest dial.) fiskegjeller, -hoder, -innvoller sa. ord som dial. gan gap, munn, jf. norr. gan skrik

gand
gand |gann|subst. -en, -ertrolldom, magi som særl. ble drevet av samene norr. gandr kjepp, tryllestav

ganda
ganda subst. -en, -ermedlem av folkegruppe i Uganda

gande
gande |ganne|v. -et-ingsette gand øve trolldom

gandfinn
gandfinn subst. -en, -ertrollkyndig same

gandflue
gandflue flue som mentes å være utsendt med gand

gane
gane Ⅰ subst. -n, -rskillevegg mellom munn- og nesehule: den hårde og den bløte gane | åpen gane medfødt misdannelse av ganen | fukte ganen drikke smak(svane) mht. mat og drikke: ha en kresen gane | en rett som er uvant for norske ganer besl. med norr. gan gaping, skrik

gane
gane Ⅱ -etel.v. -te-inggane sild ɔ:fjerne gjeller og innvoller til gan

ganelyd
ganelyd konsonant som dannes med tungen mot ganen palatal

ganeseil
ganeseil ganens bakerste, bløte del e. lat. velum palati(num)

ganespalte
ganespalte åpen gane

gang
gang subst. -en, -er1 det å gå ferd: veksle mellom gang og løp (jf. kappgang) | påskynde sin gang | han har sin daglige gang her i huset ɔ:kommer her stadig (i hoffrangreglementet) Stortingets president har gang og sete nest etter kongehuset og fremmede kongelige eller fyrstelige personer –ganglag: jeg kjenner ham på gangen (jf. gange I) gå en en høy gang (i noe) ɔ:(nesten) overgå en –bevegelse virksomhet: motoren, skipet har en stø gang | maskinen settes i gang ved at man trykker på knappen | sette, få i gang en ny bedrift | sett i gang! | han er i (full) gang med forberedelsene | gå, komme i gang med noe –forløp utvikling: livets gang | gå all kjødets gang dø | alt gikk sin vante, sin skjeve gang | huske gangen i en fortelling | saken må gå sin gang | holde samtalen i gang 2 smal sti: have- passasje korridor: en underjordisk gang | læreren sendte eleven på gangen (med., e. lat. ductus) utførselskanal for forskjellige kjertler (ofte i sms.) nese-, øre- revne i fjell fylt med en annen bergartmasse enn omgivelsene (ofte i sms.) mineral- 3 (jf. engang)hvert enkelt tilfelle av en handling (med tanke på hyppighet og tid): de ropte på ham mange ganger | gjentatte ganger | gang på gang | jeg ser ham en sjelden gang | en gang imellom (iblant) | en og annen gang av og til | nå sier jeg deg dette én gang for alle ɔ:slik at det ikke trenger gjentas | for en gangs skyld skal du få lov | én gang er ingen gang ɔ:teller ikke, danner ikke vane | alle kom på én gang ɔ:samtidig | skal vi gjøre det en gang til? | jeg skal ordne det med én gang ɔ:straks, med det samme | betenke seg to ganger (lenge og vel) før en gjør noe | ikke la seg be to ganger følge en oppfordring øyeblikkelig | vi har moret oss sammen mang en god gang ɔ:ofte | det var en gang en konge | endelig en gang ble vi ferdige | dette kommer du en gang til å angre | for første, annen gang | dette får være nok for denne gang | denne gang(en) var det du som tok feil | dette må vi vente med til en annen gang | fra gang til gang | den gang jeg var ung, var forholdene annerledes | vi gikk én av (el. om, jf. ad I) gangen | ikke lenge av gangen | har du noen gang hørt noe lignende? | den gang ei se ei 4 om gjentagelse av en viss størrelse el. mengde, jf. ganger II tre i seks går en to-gang | to ganger to er fire | en ganger fem er fem | USA er mange ganger større enn (så stort som) Norge | (fam.) en gang til så stor dobbelt så stor | et værelse på tre ganger fire meter (oftest skrevet 3 x 4) | jeg vil ti ganger heller … 5 hemverk echappement 6 sett av fire hestesko norr. gangr avl. av ganga gå

gangar
gangar subst. -en, -ernorsk bygdedans i todelt takt musikk til slik dans dial., sm. ord som ganger I

gangart
gangart måte å gå (bruke bena) på, f. eks. om hestens bevegelse i trav, galopp osv.

gangavstand
gangavstand så kort avstand at det er naturlig å gå: forretninger innen gangavstand fra boligområdet

gangbane
gangbane del av vei reservert for gående (men ikke hevet som fortau)

gangbar
gangbar adj. -t1 som kan gås: stien er gangbar 2 gyldig som betalingsmiddel: gangbar mynt et gangbart (kurant, brukelig) uttrykk | gangbare (kurante) varer ty., se -bar

gangbro
gangbro bro for fotgjengere

gangdag
gangdag (hist.) dag da folk gikk i prosesjon langs markene med kors og relikvier: store gangdagen 25. april

gangdør
gangdør dør inn til en gang ytterdør

gange
gange Ⅱ v. -et-ingmultiplisere: gange et tall med et annet nyere avl. av gang 4

gange
gange Ⅰ subst. -n1 det å gå gang: to timers gange | (om skip) etter fem timers gange i åpen sjø 2 ganglag: han har en lett gange avl. av vb. gange, se gå

ganger
ganger Ⅱ subst. -en(skolespr., fam.) multiplikasjonstabell el. -rekke: kan du gangeren? | to-gangeren, tre-gangeren osv. avl. av gange II

ganger
ganger Ⅰ subst. -en, -e1 en som går (bare i sms.): gjen-, ute- 2 (arkais., poet.) ridehest: ridderen på sin stolte ganger norr. avl. av ganga se gå

gangetabell
gangetabell multiplikasjonstabell

gangetegn
gangetegn multiplikasjonstegn

gangfart
gangfart hastighet som når man går

gangfelt
gangfelt fotgjengerfelt

gangfør
gangfør som er i stand til å gå

ganggutt
ganggutt fange som bistår fengselsbetjeningen i daglige gjøremål

gangjern
gangjern hengsel

gangklær
gangklær klær til å gå med (t. forskj. fra seng(e)klær)

ganglag
ganglag måte å gå på: hesten hadde et godt ganglag

ganglie
ganglie subst. -t, -r, ganglionsubst. -et, ganglier1 seneknute 2 knuteformet samling av nerveceller gr.

gangren
gangrẹn subst. -en, -erkoldbrann gr.

gangrenøs
gangrenø̣s adj. -tangrepet av koldbrann

gangsperre
gangsperre, -sperrstølhet etter langvarig gang el. løping

gangspill
gangspill (sjøu.) forhalingsvinsj, oppr. drevet med muskelkraft (se spill III) nty., nederl.

gangspillvise
gangspillvise (hist.) vise som mannskapet sang under arbeid med gangspillet

gangsport
gangsport kappgang

gangster
gangster |gængster gang-|subst. -en, -emedlem av forbryterbande banditt amer.; avl. av eng. gang bande; sm. ord som gjeng

gangsti
gangsti smal sti for fotgjengere

gangstol
gangstol gåstol for småbarn som skal lære å gå

gangsyn
gangsyn ha gangsynet ɔ:syn nok til å kunne gå uten hjelp (spøkef.) de politikere som ennå har gangsynet (vurderingsevnen) i behold

gangtid
gangtid (især i arbeidslivet) tid man bruker til å gå, forflytte seg (f. eks. mellom spisesal og arbeidssted)

gangvad
gangvad line til kveitefisking 1. ledd muligens gagn

gangvei
gangvei vei forbeholdt fotgjengere

gangverk
gangverk subst. -et, -maskineri som driver og regulerer gangen i et ur (t. forskj. fra slagverk 1) jf. gang 5

gangway
gangway |gængvei|subst. -en, -erlandgang fra fly og skip eng.

ganske
ganske adv. 1 helt fullstendig: det er ganske riktig | dette er noe ganske annet | ganske enkelt | jeg er ganske alene | ganske visst er du klok, men likevel tar du nok feil (litt.) dette stemmer ikke ganske 2 temmelig: dette går jo ganske bra 3 (som adj., litt.) hel fullstendig: deltagere fra det ganske land mnty. el. ty.

gantes
gantes subst. gantedes, har gantes(litt.) spøke fjase: han er ikke til å gantes med norr. gantas(t)

gap
gap Ⅰ subst. -en, -eruvøren, flåset fyr tosk avl. av gape

gap
gap Ⅱ subst. -et, -1 (vidåpen) munn: bjørnen åpnet gapet | kaste noe i gapet på en gå like i løvens gap ɔ:like på en man vil unngå e. l. åpning som minner om en munnåpning: døren stod på vidt gap | det var et stort gap i muren | fjord- 2 kløft avgrunn avstand: gapet mellom rike og fattige nasjoner bet. 1 fra norr. gap; bet. 2 fra eng. gap

gapahuk
gapahuk se huk I

gapatrost
gapatrost (folk.) brukt som skjellsord til høyrøstet person

gape
gape v. -te-ing1 åpne munnen vidt opp: tannlegen bad pasienten gape (opp) påta seg mer enn man kan gape over ɔ:rå med, overkomme måpe glo: gape av forbauselse | hva er det du står og gaper etter? snakke høylydt skrike: gape og skrike 2 være åpen: stå med gapende munn | et stort hull gapte i veggen | et gapende sår | han følte en gapende tomhet norr. gapa

gaperi
gaperi subst. -et, -erflåset snakk el. oppførsel narrestreker avl. av gape, se -eri

gapestokk
gapestokk tidligere brukt strafferedskap (pæl hvor man ble satt fast og utstilt til spott og spe) sette, stille i gapestokken ɔ:gjøre til gjenstand for hån og forakt til gape i bet. 'glo'

gapestrek
gapestrek narrestrek skøyerstrek

gapskratt
gapskratt slå opp en gapskratt

gapskratte
gapskratte skoggerle

gar
gar adj. -t1 (om metall) noe renset (t. forskj. fra rå III 1 , raffinert, se raffinere 2) 2 (om hud) gjennomgarvet ty.; eg. 'ferdig'

garamond
garamond |-mạ̊ng|subst. -enen typografisk skrift e. den fr. skriftstøper C. Garamond ca. 1480–1561

garant
garạnt subst. -en, -erperson som garanterer, stiller sikkerhet: stå som garant for et foretagende fr. avl. av garer bringe i sikkerhet; fra germ. waron ta seg i vare

garantere
garantẹre v. -te-ingstille sikkerhet for gå god for: garantere et lån, et lands uavhengighet | garantere for en låntager | jeg tør ikke garantere det | uret er garantert i ett år | (fam.) det er garantert ekte –forsikre hevde sterkt: jeg garanterer (for) at han vil komme | det garanterer jeg deg fr. avl.; ○garant

garanti
garantịsubst. -en, -ersikkerhet 5 sikkerhetsstillelse: få skriftlig garanti | stille garanti for noe | et ur med to års garanti | vi har ingen garanti for at det går like bra neste gang | kreve garanti(er) mot noe fr. avl.; ○garantere

garantiforsikring
garantịforsikring forsikring mot tap ved underslag, bedrageri o. l. begått av en ansatt

garantimakt
garantịmakt stat som har underskrevet en garantitraktat

garantist
garantịst subst. -en, -ergarant: låntageren måtte skaffe garantister se -ist

garantitraktat
garantịtraktat folkerettslig avtale hvor visse stater garanterer en stat beskyttelse på forskjellige måter

garasje
garạsje subst. -n, -rrom el. bygning til å sette motorkjøretøy i fr. avl. av garer, se garant

garasjehus
garạsjehus bygning med garasjeplasser (og serviceanlegg)

garasjere
garasjẹre v. -te-ingsette i garasje

gard
gard |gar|subst. -en, -er(mest dial.) gjerde: husdyr som hopper gard ɔ:hopper over gjerder (i alm. spr. i sms.) -staur, ski-, tann-, mann- norr. garðr, jf. gård

garde
garde Ⅱ |garrd|subst. -n, -rgardestilling: ha garden oppe ha inntatt gardestilling fr., jf. en garde

garde
garde Ⅰ |garrde|subst. -n, -rmilitær eliteavdeling: H M Kongens garde | røde garder (mest hist.) livgarde: Sveitsergarden pavens livgarde den gamle garde de eldre (gode, gamle) av en viss gruppe (oppr. om Napoleons gamle garde) | den yngre garde av litterater, jf. avantgarde | byens lette garde gatepikene fr. avl.; ○gardere

gardekompani
gardekompani til garde I

gardenia
gardẹnia subst. -en, -erplante i slekten Gardenia i maurefamilien e. den amer. botaniker Garden

gardere
gardẹre v. -te-ing1 sikre: gardere seg mot uhell | være godt gardert 2 (i tipping) utfylle to el. alle tre kupongrutene for en kamp (jf. halvgardere, helgardere): jeg garderte to av kampene fr., oppr. germ. wardon vokte

garderobe
garderọbe subst. -n, -r1 rom til oppbevaring av klær for besøkende e. l. omkledningsrom: teatrets, restaurantens, idrettsbanens garderobe | betale garderoben ɔ:garderobeavgiften 2 beholdning av klær: fornye sin garderobe fr., av gardere og robe kjole

garderobeplikt
garderọbeplikt plikt for gjester til å henge yttertøy i garderoben: restauranten har garderobeplikt

garderobier
garderobier |-biẹ|subst. -en, -eren som betjener en garderobe fr.

gardestilling
gardestilling |garrd-|(i boksing og bryting) forsvarsstilling dekkstilling (under kamp med håndvåpen) utgangsstilling for angrep og forsvar se garde II

gardgutt
gardgutt mannlig arving til gårdsbruk odelsgutt

gardhard
gardhard (om husdyr) tilbøyelig til å bryte ned gjerder

gardin
gardịn -enel.subst. -et, -er(vindus)forheng til pynt el. lysdemping: et fag gardiner | trekke for gardinene det som foregår bak nedrullede gardiner ɔ:i det skjulte, strengt privat ty., mlat. 'forheng'

gardinkappe
gardịnkappe se kappe I 2

gardinpreken
gardịnpreken skjennepreken e. ty., eng. (eg. skjenn bak sengegardinene)

gardintrapp
gardịntrapp høy, flyttbar trapp

gardist
gardịst subst. -en, -ersoldat i garde: en stram gardist | røde- ty. avl.; ○garde I,, se -ist

gardjente
gardjente kvinnelig arving til gårdsbruk odelsjente

gardkjerring
gardkjerring gårdkone

gardkone
gardkone kone på gård

gardstaur
gardstaur gjerdestaur

gardstø
gardstø (om husdyr) som ikke hopper gard

gardvord
gardvord |garvor|subst. -en, -ernisse som mentes å ha tilhold på en gård og verne om den 2. ledd norr. vǫrðr vokter

gare
gare -etv. -inggjøre gar ty.

gargouille
gargouille |gargụj|subst. -n, -ravløpsrenne (fra tak på middelalderkirker) i form av et fabeldyr; vannspyer fr., lat. 'luftrør'

garkobber
garkobber eldre betegnelse for kobber av midlere renhetsgrad til gar

garn
garn subst. -et, -1 løst spunnet tråd av natur- el. kunstfiber: spinne garn | en genser strikket av grovt garn 2 fiskeredskap av trådnett: sette garn | bøte garn | fiskeren trakk svarte (tomme) garn | fisken gikk i garnet ha sine garn ute etter en ɔ:søke å få en i sin makt | få en i sitt garn | der sitter han i garnet | være fanget i sitt eget garn ha narret seg selv norr. garn

garnbinder
garnbinder en som binder fiskegarn

garnbruk
garnbruk subst. -et, -1 garnfiske 2 beholdning av garn: båten hadde et stort garnbruk

garnbåt
garnbåt fiskefartøy som bruker garn

garne
garne subst. -et; -ing(sjøu.) binde sammen med garn

garnere
garnẹre v. -te-ing(se også garnering)pynte dekorere (særl. med kanter): garnere en stek med grønnsaker | garnere en kjole, et møbel de garnerte det tunge programmet med lettere innslag fr. 'forsyne', oppr. germ.

garnering
garnẹring subst. -en, -er1 det å garnere 2 birett av grønnsaker e. l. anrettet sammen med hovedretten pynt på drakter og møbler plankekledning på innsiden av skip

garnfangst
garnfangst fisk fanget med garn

garnfiske
garnfiske drive garnfiske

garnison
garnisọn subst. -en, -ertroppebesetning på et sted: byens garnison bestod av to kompanier | ligge i garnison ɔ:ligge som fast besetning i by el. festning fr. avl.; ○garnere

garnisonere
garnisonẹre v. -te-ingligge i garnison tilhøre garnisonen: garnisonerende befal fr. avl. av garnison

garnisonsby
garnisọnsby Halden er en gammel garnisonsby

garnityr
garnitỵr subst. -et, -er1 tilbehør (f. eks. grønnsakpynt) til en rett garnering 2 sammenhørende deler sett: toalett- (typ.) alle skriftstørrelser av samme skrift sammenhørende typografiske ornamenter fr. avl.; ○garnere

garnlenke
garnlenke sammenbundet rekke av utsatte garn

garnsetning
garnsetning samling garn som er satt ut på én gang garnlenke

garnsetting
garnsetting det å sette garn

garnvinde
garnvinde vinde hvor tråd fra en hespe vindes til nøste jf. hespetre

garp
garp subst. -en, -erøkenavn på hanseatisk kjøpmann i Bergen norr. garpr hardhaus, uredd kar; dial. 'storskryter, ramp'

garpegenitiv
garpegenitiv genitiv med pron. sin (f. eks. Per sin ball,) antagelig kommet fra tysk

garrotte
garrọtte subst. -n, -r(hist., sp.) halsjern brukt til henrettelse ved kvelning sp.

gartner
gartner subst. -en, -eperson utdannet i hagebruk hage-, grøntanleggsarbeider ty.; avl. av Garten hage

gartneri
gartnerịsubst. -et, -er1 drive gartneri ɔ:planteproduksjon i veksthus og på friland 2 (om anlegget) handle i et gartneri se -eri

garve
garve v. -et-ingtilberede skinn til lær barke herde: en fisker med garvet ansikt gammel i tralten; erfaren: garvede politikere mnty., besl. med gjøre

garver
garver subst. -en, -eperson (håndverker) utdannet i garving

garveri
garverịsubst. -et, -erfabrikk(avdeling) for garving se -eri

garvestoff
garvestoff stoff til å garve med

garvesyre
garvesyre organisk forbindelse som finnes i mange slags bark, og som inngår i garvestoff

gas
gas subst. -entynt, gjennomsiktig tøy, særl. brukt til forbindinger fr., visstn. arab.

gascogner
gascogner |-kạ̊njer|subst. -en, -einnbygger av landskapet Gascogne i Frankrike

gasconnade
gasconnạde se gaskonnade

gasell
gasẹll subst. -en, -erdyr i en gruppe antiloper, med smekker bygning: lett, smidig som en gasell(e) fr. gaselle, ty., oppr. arab.

gaselle
gasẹlle se gasell

gasje
gasje subst. -n, -rfast måneds- el. årslønn: ha høy gasje fr. 'pant', i pl. 'lønn'; oppr. germ.

gasjere
gasjẹre v. -te-inglønne: være høyt gasjert

gaskonnade
gaskonnạde subst. -n, -rskryt praleri karaktertrekk tillagt gascognerne

gasolin
gasolịn subst. -en, -erbrennbar væske (petroleumseter), brukt til lys og oppvarming avl. av gass og lat. oleum olje

gasometer
gasomẹter subst. -et, -tregasstank hvis volum varierer med fyllingsgraden se -meter

gass
gass subst. -en, -er1 (fys.) stoff som er luftformig ved alm. trykk og temperatur: oksygen er en gass (i alm. spr.) brennbar blanding av luftformige stoffer, bl. a. brukt i husholdnigen: koke på gass | lys-, propan- (om kjem. (strids)middel) gift-, strids-, senneps- | legge gass over et område | utrydde skadedyr med gass, jf. utgasse2 (e. amer.-eng. gas, fork. for gasoline bensin) gi motoren mere gass ɔ:øke bensingasstilførselen | gi gass ɔ:trå på gasspedalen og dermed øke kjøretøyets fart | trå på gassen ɔ:gasspedalen | (på motorsykkel) vri på gassen ordet dannet av den belgiske kjemiker van Helmont (1577–1644) som betegnelse for karbondioksid e. gr. khaos i bet. 'luft'

gassbetong
gassbetong lettbetong som er gjort ekstra porøs ved hjelp av gassdannende stoffer i tilslaget

gasse
gasse Ⅰ subst. -n, -rhann av tamgås avl. av gås

gasse
gasse Ⅲ v. -et-ing(refl.) gjøre seg til gode fråtse: gasse seg med jordbær | gasse seg i luksus uviss oppr.

gasse
gasse Ⅱ v. -et-ing1 avlive med gass: bli gasset ihjel desinfisere, fjerne ved hjelp av gass: gasse et rom | gasse ut rotter 2 (fam.) gi gass

gasser
gasser subst. -en, -einnfødt på Madagaskar madagasser

gassisk
gassisk adj. -madagassisk se -isk

gasskammer
gasskammer rom hvor folk henrettes med giftgass

gassledning
gassledning rørledning hvor det går gass

gasslegge
gasslegge dekke (et område) med giftgass

gassmaske
gassmaske maske til vern mot kjemiske angrepsmidler

gassolje
gassolje mineraloljeprodukt brukt til drivstoff og oppvarming e. eng., se gass 2

gasspedal
gasspedal pedal som regulerer bensingasstilførselen til motoren og dermed kjøretøyets fart se gass 2

gasstanker
gasstanker tankskip spesialbygget for transport av flytende gass

gassverk
gassverk subst. -et, -fabrikk til fremstilling av (lys)gass

gast
gast Ⅰ subst. -en, -er1 soldat som avtjener verneplikt i marinen orlogsgast 2 båtmann på lystfartøy ty., sm. ord som gjest

gast
gast Ⅱ subst. -en, -er(i folketro) gjenganger som viser seg i skog el. på hei og skriker uhyggelig: deilde- nty. el. fris., sm. ord som geist

gasta
gasta ub. adj. (dial.) svær prektig grepa av dial. gast stor, kraftig kar

gasthaus
gasthaus |-haos|subst. -et, -tysk gjestgiveri ty. 'gjestehus'

gastral
gastrạl adj. -tsom angår maven og tarmene

gastralgi
gastralgịsubst. -enmavesmerter 2. ledd av gr. algos smerte

gastrisk
gastrisk adj. -som angår maven og fordøyelsen: gastrisk feber lettere tyfus se -isk

gastr-
gastr-, gastro-mave- av gr. gaster mave

gastroenterolog
gastroenterolog subst. -en, -erse -log

gastroenterologi
gastroenterologi subst. -enlæren om (sykdommer i) mave og tarm 2. ledd av gr. enteron indre, tarm; se -logi

gastroenterologisk
gastroenterologisk adj. -se -isk

gastronom
gastronọm subst. -en, -erkjenner av god mat

gastronomi
gastronomịsubst. -enlæren om, kunsten å tilberede god mat matkunst gr.; 2. ledd av nomos lov

gastronomisk
gastronọmisk adj. -måltidet var en gastronomisk nydelse se -isk

gastroskopi
gastroskopịsubst. -enundersøkelse av mavesekken med et instrument (gastroskop) som føres ned gjennom spiserøret se -skopi

gastroskopisk
gastroskọpisk adj. -se -isk

gastrula
gastrula subst. -en, -erstadium i fosterutviklingen som kommer etter blastula nylat. dim. av gr. gaster mave (idet fosteret har krukke-el. begerform)

gastrulasjon
gastrulasjọn subst. -enomforming fra blastula til gastrula

gate
gate subst. -n, -r1 ferdselsvei i by, i alm. med husrekker på hver side: hvilken gate bor du i? | ha værelse mot gaten | gå over, krysse gaten | gå, springe gate opp og gate ned | på gater og streder | et ran på åpen gate | vi ble presset ut i gaten ɔ:i kjørebanen | – gatens parlament demonstrerende masser | kvinner som går på gaten ɔ:ernærer seg ved prostitusjon | sette, kaste en på gaten ɔ:gjøre husvill el. arbeidsløs | han kom rett fra gaten ɔ:(uten kvalifikasjoner, forkunnskaper e. l.) og fikk 300 000 i begynnerlønn (e. eng.) mannen i gaten ɔ:den alminnelige mann, publikum begynne i en ny (annen) gate ɔ:slå over på noe nytt | fortsette i samme gate | dette ligger ikke i min gate ɔ:er ikke noe jeg forstår meg på (om personer) hele gaten (alle som bor i gaten) var på bena | gaten (mobben, massen) tar makten fra politiet 2 veilignende passasje: gater i skogen for kraftledninger | grense- norr. gata

gateavis
gateavis avis som selges på gaten og er beregnet på den jevne mann

gatebilde
gatebilde helhetsinntrykk av en gate: live, lyse opp i gatebildet

gatedør
gatedør jeg hadde følge like til gatedøren | komme dumpende like inn av gatedøren ɔ:like inn i huset, inn på kontoret e. l.

gategutt
gategutt skøyer som flyr om i gatene uoppdragen gutt

gatehandel
gatehandel omførselshandel på gater, brygger o. l.

gatehjørne
gatehjørne stå og henge på gatehjørnene

gatejente
gatejente gatepike

gatekamp
gatekamp (om krigshandlinger, opptøyer) det meldes om gatekamper

gatekjøkken
gatekjøkken større bod hvor det bl. a. serveres varme småretter

gatelangs
gatelangs adv. gate opp og gate ned: renne gatelangs

gatelegeme
gatelegeme gates dekke av asfalt, brolegning o. l.

gateløp
gateløp 1 løpekonkurranse på gater og veier 2 gatetrasé; se løp II 3

gatenett
gatenett byen har et godt utbygget gatenett

gatenummer
gatenummer husnummer i en gate

gatepike
gatepike prostituert kvinne som trekker på gaten

gatepris
gatepris jf. gateverdi

gatesalg
gatesalg varesalg på åpen gate

gatespråk
gatespråk 1 (nedsett.) folkemål i by 2 vulgært språk 'rampespråk'

gatetrafikk
gatetrafikk drive gatetrafikk ɔ:drive som prostituert

gatetun
gatetun gate(stump) omregulert til leke- og oppholdsområde, med strenge restriksjoner på biltrafikk

gateverdi
gateverdi verdi når det selges på gaten: narkotika til en gateverdi av 15 millioner kroner

GATT
GATT fork. for General Agreement on Tariffs and Trade internasjonal avtale om tollinnrømmelser av 1947

gatt
gatt subst. -et, -1 dyrs endetarmsåpning 2 (sjøu.) åpning hull: spy- lite rom: kabel- akterende (jf. -gattet) nty. el. nederl.

gattfinne
gattfinne finne bak gattet på fisk

gatthull
gatthull gatt 1 (især på fisk)

gaucho
gaucho |gaotsjo|subst. -en, -erkvegoppdretter og gjeter på Syd-Amerikas pampas sp.

gauda
gauda, goudasubst. -en, -erost fra den nederl. byen Gouda el. av samme type

gauder
gauder subst. -en, -e(dial.) skøyer 'slyngel' 'skurk' omdannet av nty. gaudeef, ty. Gaudieb se gavtyv

gaufrere
gaufrẹre |gåf-|v. -te-ingprege mønster i papir el. tekstil ved pressing mellom (oppvarmede) valser fr. avl. av gaufre vaffel

gauge
gauge |geidsj|subst. en, -, (fork. gg) mål for nåletettheten på en strikkemaskin (og dermed for masketettheten i strikket vare) eng., keltisk

gauk
gauk subst. -en, -erperson som selger brennevin ulovlig sm. ord som gjøk

gauke
gauke v. -et-ingselge brennevin ulovlig

gauke-
gauke- se også gjøke-

gaukemess
gaukemess, gaukemesse1. mai norr. gauksmessa muligens e. gaukmánaðr første sommermåned i førkristen tid

gaukeri
gaukerịsubst. -etbli dømt for gaukeri se -eri

gauketrafikk
gauketrafikk gauking

gaul
gaul subst. -et, -det å gaule (en enkelt gang): sette i et gaul til gaule

gaule
gaule v. -et-ingrope, skrike med ulende stemme: gaule om hjelp norr. gaula

gauleiter
gauleiter |gaolaiter|subst. -en, -edistriktsfører i Nazi-Tyskland ty., av Gau område, og Leiter leder

gaullisme
gaullisme |gålịsme|subst. -npolitisk retning og system etter den franske statsmann de Gaulles ideer (med sterk presidentmakt og nasjonalt selvstendig utenrikspolitikk) se -isme

gaullist
gaullịst subst. -en, -ertilhenger av gaullismen se -ist

gaullistisk
gaullịstisk adj. -se -isk

gaupe
gaupe subst. -n, -rrovdyret Felis lynx i kattefamilien norr. gaupa

gaur
gaur subst. -en, -erden indiske villokse Bos gaurus

gauss
gauss subst. en, -(symbol G el. Gs) enhet for magnetisk flukstetthet i CGS-systemet e. den ty. matematiker J.C.F. Gauss 1777–1855

gaussisk
gaussisk adj. -(mest i uttr.) gaussisk kurve gausskurve se -isk

gausskurve
gausskurve, Gauss-kurvekurve som viser statistisk normalfordeling

gautjuv
gautjuv subst. -en, -er(dial.) skøyer spilloppmaker jf. gaudere. ty. Gaudieb eg. 'mestertyv'

gave
gave subst. -n, -r1 noe man gir eller får uten vederlag: gi en en gave | motta noe som (i) gave | dele ut milde gaver (særl. om livsfornødenheter, materiell eiendom) ha rikelig av Guds gaver 2 anlegg, begavelse talent: han har dikteriske gaver | ha talens gave | talegaver norr. gáfa, influert av mnty. gave

gaveabonnement
gaveabonnement abonnement gitt som gave

gavebok
gavebok bok som egner seg som gave

gavebord
gavebord bord hvor gaver er utstilt

gavebrev
gavebrev skriftlig erklæring som gir en gave rettsgyldighet

gavedryss
gavedryss se dryss

gavekort
gavekort kort pålydende en viss sum som kan innløses f. eks. i varer presangkort

gavepakke
gavepakke (fam.) noe man får gratis (og ufortjent): skatteomlegningen var en gavepakke fra regjeringen

gavepakning
gavepakning ekstra fin innpakning: konfekten fås kjøpt i gavepakning

gavesjekk
gavesjekk form for bankremisse brukt som gave

gavl
gavl subst. -en, -erendevegg på hus øverste, mer el. mindre trekantede del av slik vegg: huset vender gavlen mot gaten norr. gafl

gavmild
gavmild som gjerne gir gaver rundhåndet generøs norr. gjafmildr, influert av gave

gavn
gavn -et(se også gagn)(bm. tillater gavn i uttr. som) han var leder mer i navnet enn i gavnet ɔ:nominelt, ikke i virkeligheten da. form av gagn

gavn-
gavn- se gagn-

gavott
gavott |gavạ̊tt|subst. -en, -ereldre fransk pardans i todelt takt musikk til slik dans fr. (provençalsk)

gavtyv
gavtyv (foreld.) se gautjuv