føle
føle v. -te-ing(se også følelse, føling)1 berøre undersøkende med hendene: legen følte på den sykes panne | det er til å ta og føle på ɔ:konkret, håndgripelig føle noe(n) på pulsen, føle en på tennene, se puls, tann (med dels overf. bet.) føle seg frem | føle seg for 2 kjenne fornemme: føle varme, sult, smerte | hvordan føles det? det føles omtrent som når man … | det har ofte føltes tungt | føle hat, sorg, savn | avhjelpe et lenge følt savn | føle (kjærlighet, sympati) for noen | føle med en jf. medfølelse | varme, (dyp)følte ord (refl.) føle seg ensom, frisk, skamfull, vel | føle seg hjemme | føle seg forpliktet til noe | føle seg som en greve | nå kan du tro han føler seg ɔ:føler seg stolt –ha på følelsen: jeg føler at du har rett | føle (det) på seg at noe er i veien –merke erfare: du skal få føle hvem som har makten her | den som ikke vil høre, får føle | han fikk føle krigen på kroppen mnty.

følehorn
følehorn føleorgan, sanseorgan hos bl. a. insekter og krepsdyr (spøkef.) ha følehornene ute på en forsiktig og lur måte skaffe seg rede på noe el. undersøke mulighetene for noe | trekke følehornene til seg

følelig
følelig adj. -følbar (på en smertelig, ubehagelig måte): lide et følelig tap se -lig

følelse
følelse subst. -n, -r1 følesans føleevne: syn, hørsel, smak, lukt og følelse | miste følelsen i benet 2 (om forskjellige sanseinntrykk og bevissthetstilstander) en følelse av smerte, trygghet, glede (ofte om det ikke forstandsmessige) det man føler sans: ha følelse for, være uten følelse for noe | (ikke) vise sine følelser | sterke følelser | såre, krenke ens følelser | det var følelser med i spillet | han eier ikke følelser | appellere til ens følelser | musisere med følelse og innlevelse | budskapet ble mottatt med blandede følelser 3 anelse fornemmelse: jeg har en følelse av (har på følelsen) at noe vil skje vbsubst. til føle

følelsesbetonet
følelsesbetonet -ede, -betontadj. følelsespreget lite rasjonell: følelsesbetonte argumenter

følelseskald
følelseskald følelsesløs 2

følelsesladet
følelsesladet adj. -edefølelsesladede ord, argumenter

følelsesløs
følelsesløs 1 foten var følelsesløs av kulde 2 være kald, avvisende og følelsesløs

følelsesmenneske
følelsesmenneske (t. forskj. fra forstandsmenneske)

følelsesmessig
følelsesmessig adj. -se -messig

følelsessak
følelsessak det blir en følelsessak det kommer an på hvordan man føler det

følemåte
følemåte måte å føle på (jf. tenkemåte, synsmåte)

føleorgan
føleorgan sanseorgan (for berøringsinntrykk) hos visse dyr

føler
føler subst. -en, -e1 føleorgan (særl. hos hvirvelløse dyr) 2 forsiktig fremstøt som man foretar for å 'føle seg frem': sende en diplomatisk, politisk føler | ha følere ute avl. av føle

føleri
føleri subst. -et, -erforloren, overdreven følsomhet: det føleriet man får servert i så mange romantiske dikt se -eri

følesans
følesans evne til å fornemme trykk, temperatur og berøring

følge
følge Ⅲ |følle, jf. bet. 3|v. fulgte-ing1 ferdes el. være sammen med ledsage: følge en hjem | følge en til graven | følg med meg inn på kontoret | de gikk så fort at han ikke greide å følge med | det følger en slik lun stemning med ham | må hell og lykke følge deg på alle hav! (sagt ved skipsdåp) | ungdom og dårskap følges ofte ad | vedlagt følger en sjekk på kr 150.- | dokumentene følger saken – (med bibet. av 'tilslutning, støtte') følge opp se bet. 4 | følge en i døden | følge en i tykt og tynt | det resonnementet kan jeg ikke følge ham i 2 forflytte, strekke seg langs: følge en vei, sti | følge sporene (se også fotspor) | veien følger dalbunnen | følge (med) strømmen se strøm 1 3 gå, kjøre, komme o. l. (etter): følge hakk i hæl | følge etter en på gaten | følg på innover i vognen! | Harald Hårdråde fulgte etter Magnus den gode | hva som siden fulgte, det vet du vel | fortsettelse følger i neste nummer |utt. følg-|han sa som følger … – (i pres. pt. |utt. følg-|) (den) følgende uke | to på hinannen følgende dager | i det følgende skal vi ta for oss … | jeg foreslår følgende: … 4 (om oppmerksomhet) iaktta observere: følge en med øynene | begivenheten ble fulgt av millioner fjernsynsseere | jeg har fulgt diskusjonen med interesse | taleren, foredraget var vanskelig å følge (jf. bet. 1, slutten) | følge (være til stede ved) forelesninger – (med adv.) følge skarpt med | følge med i tiden, i det som skjer (e. eng.) følge opp en sak ɔ:ta seg av den og drive den frem til en ønskelig avslutning | det kan bli vanskelig å følge opp teoriene i praksis | følge opp (forfølge) en suksess | avisene laget reportasjer om saken, og NRK fulgte opp med et debattprogram 5 adlyde rette seg etter: følge kallet | følge et råd | følge ens eksempel | følge spillets regler, vanlig praksis 6 være det logiske resultat: derav, herav, av det(te) følger at … | og da følger jo resten av seg selv norr. fylgja

følge
følge Ⅰ |følle|subst. -t, -r1 det å følge(s): takk for følget | få følge hjem | gi seg i, være i, slå følge med en | de kom i flokk og følge | de er ikke forlovet, men har fast følge | holde følge med en ɔ:gå, kjøre e. l. like fort 2 én el. flere ledsagende personer: kongens følge | (i sms.) brude-, lik-o. fl. | hennes faste følge (jf. bet. 1) flere personer sammen (underveis): der kommer det et følge norr. fylgi,vbsubst. til følge III

følge
følge Ⅱ |følge|subst. -n, -r1 (foreld.) rekkefølge: i riktig følge (mat.) rekke 2 klagen ble tatt til følge ɔ:ble godtatt, etterkommet 3 resultat konsekvens virkning: alvorlige katastrofale, uheldige, vidtrekkende følger | følgen var (ble) at … | forholdet fikk følger | du får ta følgene (av det du har gjort) | uttalelsen hadde til følge at … | legemsbeskadigelse med døden til følge | økonomien ble vanskelig som følge av krigen avl. av følge III under innflytelse av ty.Folge

følgebisetning
følgebisetning bisetning, leddsetning, som uttrykker en følge av hovedsetningens verbalhandling, f. eks. han snorket 'så (så høyt 'at) hun ikke fikk sove'

følgebrev
følgebrev |også følle-|dokument som følger en forsendelse, og hvor sender, mottager, vareslag m. m. er angitt adressekort fraktbrev

følgekonjunksjon
følgekonjunksjon konjunksjon som innleder en følgebisetning (så, så at)

følgelig
følgelig adv. (om logisk følge) altså ergo: vi har ennå ikke hørt noe, følgelig kan vi ikke vite noe avl. av følge III e. ty.;, se -lig

følgende
følgende se følge III 3

følgeriktig
følgeriktig logisk konsekvent: trekke følgeriktige slutninger | en følgeriktig handling e. ty., til følge II

følgertjeneste
følgertjeneste (idr.) ledsagertjeneste (f. eks. under sykkelritt)

følgeseddel
følgeseddel |også følle-|d. s. s. pakkseddel

følgesetning
følgesetning se følgebisetning

følgeskap
følgeskap -et(litt.) det å følge ledsagelse

følgeskrivelse
følgeskrivelse, (adm.) -skriv |også følle-|forklarende skrivelse som følger med dokumenter, tegninger el. andre forsendelser

følgesmann
følgesmann (litt.) følgesvenn ledsager

følgestreng
følgestreng konsekvent: et følgestrengt resonnement

følgesvenn
følgesvenn |følle-|ledsager (eg. om fornem persons væpnede svenn)

følgesykdom
følgesykdom sykelig tilstand som resultat av forutgående sykdom

føling
føling subst. -en, -er1 det å føle, 1 2 det å føle 2 fornemmelse: styrkene fikk føling med fiendens fortropper | byfolk får sjelden føling med utkantproblemene ubehagfølelse hos sukkersyk når blodsukkeret er for lavt vbsubst. til føle

føljetong
føljetọng subst. -en, -er(del av) fortsettelsesroman i ukeblad e. l. fr. dim. av feuille blad; eg. om tilleggsblad til en avis

føljetonisme
føljetonisme |-ånịsme|subst. -nkåserende, anekdotisk forfatterskap viet tidens litterære og kunstneriske liv se -isme

føljetonist
føljetonịst subst. -en, -erse -ist

føljetonistisk
føljetonịstisk adj. -se -isk

føll
føll subst. -et, -hest i det første leveår (også om kamel-, eselunge o. l.) norr. fyl; eg. dim. av fole

følle
følle v. -et-ingføde føll

føllhoppe
føllhoppe drektig hoppe avlshoppe

følsom
følsom adj. -t-mme, 1 (meget) mottagelig for inntrykk: øyet er et følsomt organ | et følsomt måleinstrument | ha et følsomt sinn | være følsom (over)for kritikk | sonaten ble følsomt (følelsesfullt) spilt 2 (e. eng.) sensitiv 2: følsomme opplysninger avl. av føle e. ty., se -som

følsomhet
følsomhet subst. -ense -het

føn
føn subst. -en1 varm og tørr fallvind på lesiden av fjellkjeder 2 fønbølging: ta føn ty., av lat. favonius vestenvind

fønbølging
fønbølging hårbølging med føner

føne
føne v. -et-inggi fønbølging

føner
føner subst. -en, -eelektrisk varmluftapparat til hårbehandling

føniker
fønịker subst. -en, -einnbygger av det gamle Fønikia (kysten av Syria)

fønikisk
fønịkisk adj. -se -isk

føniks
føniks subst. en gjenoppstå, reise seg (av asken) som (en) fugl føniks tre frem på nytt, i ny skikkelse (etter å være blitt tilintetgjort) gr. phoiniks (purpur)rød; i gr. myter er Føniks navn på en fugl som brente seg selv og gjenoppstod av asken

før
før Ⅱ adv., konj. og prep. A (som adv.) 1 tidligere (i forh. til nærværende tidspunkt): ingenting er som før | han spilte som aldri før | før i tiden | jeg har sett ham før, husker ham fra før | den før nevnte (førnevnte) herr N.N. (i forh. til fremtidig tidspunkt) før eller senere går det galt | nå er det like før | til neste år om ikke før | dagen før | ikke før var vi hjemme, så begynte det å regne | jo før jo heller 2 heller: bli hjemme på grunn av buss-streik? nei, før skal jeg krabbe … B (som konj.) 1 jeg tror det ikke før jeg ser det | et par uker før han døde | før vi visste ordet av det | ikke gå før jeg sier fra 2 heller enn: nei, før jeg ber ham om unnskyldning, skal jeg … C (som prep.) tidligere enn: han var fremme før meg | år 300 før Kristi fødsel (fork. f.Kr.) | bli gammel før tiden norr. fyrr, eg. komp. til for

før
før Ⅰ adj. -t1 førlig: friske og føre mennesker (mest i sms.) -dyktig: arbeids-, våpen-, van-, vedtaksfør 2 svær tykkfallen: han er blitt temmelig før norr. færr

føre
føre Ⅲ adv. (bare i ordtaket) bedre føre var enn etter snar se var IV 2 sm. ord som før II

føre
føre Ⅰ subst. -tveis, snølags farbarhet: det var et forferdelig føre på bygdeveiene etter regnværet | godt, dårlig, lett, tungt føre | det er ikke føre i dag (om snøens beskaffenhet) hardt, glatt føre | ski som glir på allslags føre norr. foeri leilighet, omstendighet, redskap

føre
føre Ⅱ v. -te-ing(se også føring)A ((i alm. bruk)) 1 lede bringe frakte: føre sin dame til bords | han fører godt (i dans) | spilleren fører ballen | båten ble ført med strømmen nedover elven | elven førte forurenset vann | føre hånden til luen | skip som fører strategiske varer | det ble ført tre vitner i saken (om vei e. l.) en korridor førte inn til tilfluktsrommet | (ordtak) alle veier fører til Rom – (i mer el. mindre faste uttr., dels med overf. bet.) det vil føre for langt (vidt) å komme inn på dette | ordningen har ført med seg en rekke ulemper | stridighetene førte til åpen krig | henstillingene førte ikke til noe | føre en bak lyset | føre en vill | føre ulykke over en | innstillingen er ført i pennen (skrevet) av N.N. | føre noe på ens konto | du kan føre det på meg | føre gode argumenter i marken 2 ha kommandoen (over) styre: føre et skip, en hær, en avdeling | være den førende 3 håndtere: fiolinisten førte buen elegant | føre en god penn skrive godt | hva slags språk er det du fører? ɔ:bruker 4 drive holde gående: føre forhandlinger, krig, valgkamp | føre en diskusjon, samtale, rettssak | føre ordet | føre et gjestfritt hus | føre regnskap | føre bok over noe (e. ty.) føre et syndig levnet 5 (refl. om bevegelse, holdning) vite å føre seg | føre seg elegant | hun fører seg som en dronning 6 være utstyrt med ha: skipet førte ikke lanterner | føre store seil (i sms.) malmførende, fossilførende lag | føre lager (av varer) se lagerføre | forretningen fører (selger) kun førsteklasses varer B (med adv.) 1 à jour historieboken, regnskapene er ført à jour 2 an den som fører an (er den ledende) i diskusjonen, i løpet 3 bort han ble ført bort av to politimenn 4 frem føre en klasse frem (opp) til eksamen | føre en beretning frem til nåtiden | dette fører ikke frem ɔ:gir ikke noe resultat 5 hen dette fører ingensteds hen ɔ:gir ikke noe resultat, ingen avklaring 6 igjennom føre igjennom (heller: gjennomføre) en plan 7 inn føre inn rettelser i et manuskript | først kladde, så føre inn 8 opp det føres opp 20 % moms på regningen | føre opp (heller: oppføre) en bygning | føre opp til eksamen se under frem ovenfor | føre opp ved et ball ɔ:åpne det 9 sammen tilfellet førte dem sammen 10 tilbake dette (f. eks. denne innvendingen) fører oss tilbake til utgangspunktet | han kan føre sin slekt tilbake til det 15. århundre | uenigheten kan føres tilbake til noe som skjedde i fjor 11 ut (i regnskap) summen er ført ut ɔ:til høyre, i hovedkolonnen norr. færa; eg. 'få til å fare el. bevege seg'

føredugurd
føredugurd (dial.) dagens første måltid

førefall
førefall oppløsning av ski- el. sledeføre (tid med) dårlig føre, især pga. snøløsning: i førefallet

føreforhold
føreforhold gode, dårlige, vanskelige føreforhold

førekteskapelig
førekteskapelig (især med tanke på kjønnsliv) førekteskapelige forbindelser

før enn
før enn konj. (litt.) før II B

fører
fører subst. -en, -e1 (jf. føre II A 2)bilens fører leder: partiets parlamentariske fører | Quisling kalte seg fører etter forbilde av Hitler 2 i sms., jf. føre II A fremmed-, lokomotiv-, lag-, tropps-, regnskaps-, forretnings-o. fl. avl. av føre II

førerhund
førerhund førerhund for blinde

førerhus
førerhus (på lastebil o. l.)

førerkort
førerkort (jf. førerprøve)ta førerkort for bil

førerløs
førerløs en førerløs bil rullet inn gjennom et forretningsvindu | et førerløst folk

førerprøve
førerprøve prøve som avlegges for å få tillatelse til å føre motorvogn

førerskap
førerskap subst. -etledelse styre: under hans førerskap se -skap

førerskikkelse
førerskikkelse markant, typisk leder

førfortid
førfortid (gram.) tid som i forhold til fortiden er det forbigangne, uttrykt ved pluskvamperfektum

førfremtid
førfremtid (gram.) tid som i forhold til fremtiden er det forbigangne, uttrykt ved futurum exactum

førgift
førgift som har vært gift: førgifte kvinner

føring
føring subst. -en, -er1 det å føre II A ha føringen være den ledende | overta føringen (i sms.) penne-, krig-, seil-o. fl. 2 (fag.) innretning som styrer en maskindels bevegelse bestemmelse som styrer noe i en viss retning styrende retningslinje: legge føringer 3 (mest hist.) noe som transporteres: skipets føring se også vannføring vbsubst. til føre II

føringsoffiser
føringsoffiser offiser i den spionerende makt som instruerer og leder spionen

førjulstid
førjulstid i førjulstiden

førjulsvinter
førjulsvinter på førjulsvinteren

førkje
førkje subst. førkja, -r(dial., ofte nedsett.) jente kvinnfolk avl. av fork; eg. 'svær jente'

førkristen
førkristen i førkristen tid

førladen
førladen adj. -t-dne, (temmelig) før I 2 se -laden

førlig
førlig adj. -frisk og med full arbeidskraft og bevegelighet: frisk og førlig avl. av før I,, se -lig

førlighet
førlighet subst. -en1 evne til full bevegelighet: miste førligheten 2 tykkelse (på tauverk, tømmer o. l.) se -het

førnevnt
førnevnt se før II A

førpremière
førpremière forestilling før premièren

førr
førr se førti

førsel
førsel subst. -en(foreld.) det å føre; (i sms.) se innførsel, livsførsel, oppførsel, utførsel o. l. vbsubst. til føre II, se -sel

førselsvei
førselsvei transportvei

førskole
førskole skole før den ordinære første klasse

førskolelærer
førskolelærer person utdannet til pedagogisk arbeid med barn under skolepliktig alder småbarnpedagog (jf. barnehage)

først
først adv. (jf. første)1 tidligst i begynnelsen: like godt først som sist (substantivert) fra først til sist | fra først av | først i uken | først på dagen | først hadde jeg ikke lyst, men så … 2 ikke før: vi reiser først om en uke | da først (først da) kan vi være sikre 3 (om rekkefølge, sted) fremst: gå først i barnetoget | stå først på listen fremfor alt annet: først (av alt) må du huske å … | først og fremst 4 (brukt uthevende) du får bli her en stund når du først er kommet norr. fyrst,eg. superl. til før II

første
første adj., ordenstall til én(jf. først)1 (om tid, rekkefølge) den 1. desember | den første i måneden | Wilhelm den første (Wilhelm I) | jeg skal være den første til å innrømme at … | den første den beste se best II 1 | de bor i første etasje (jf. førsteetasje) | første benk | i første omgang | ved første øyekast | de tre første (første tre) årene de var gift | han kommer ikke igjen på de første ukene | så snart den første begeistring var stilnet | for det første har jeg ikke lyst, og for det annet har jeg ikke tid | vi skal ta oss av saken med det aller første (gram.) 'jeg' er første1. person entall 2 fremst i rang, kvalitet, dyktighet: dronningen er landets første dame | første statsadvokat N.N. | første1. premie (jf. førstepremie) | gå i, reise på første1. klasse (jf. førsteklasse) | de siste skal bli de første (jf. Matt. 19.30) (i sms., især i stillingsbetegnelser) -maskinist, -sekretær, -styrmann o. fl. – (om laveste grad) første grads (førstegrads) forbrenning, førstegradsforbrenning norr. fyrstr (ubest. form);eg. superl. til for

førstebetjent
førstebetjent jf. første 2

førstedag
førstedag første høytidsdag: førstedag jul

førstedagsstempel
førstedagsstempel spesielt stempel som frimerker forsynes med på utgivelsesdagen av hensyn til samlere

førstedame
førstedame jf. første 2landets førstedame; førstedame i et bakeriutsalg

førstedivisjonslag
førstedivisjonslag lag i 1. divisjon

førsteeksamen
førsteeksamen (hist.) se anneneksamen

førsteelsker
førsteelsker den av teaterets (operaens) skuespillere (sangere) som er mest brukt i elskerroller

førsteetasje
førsteetasje (jf. første 1)hele førsteetasjen måtte pusses opp

førstefiolin
førstefiolin den ledende og (øverste) fiolinstemmen hjemme hos dem er det datteren som spiller førstefiolin ɔ:er den som bestemmer, angir tonen e. l.

førstefødselsrett
førstefødselsrett den førstefødtes fortrinnsrett

førstefødt
førstefødt adj. hennes førstefødte ɔ:første barn

førstegangsbehandling
førstegangsbehandling (av sak)

førstegangstjeneste
førstegangstjeneste første, lovbestemte militærtjeneste, t. forskj. fra repetisjonsøvelser, plikttjeneste o. a.: han er ferdig med førstegangstjenesten

førstegenerasjons
førstegenerasjons ub. adj. førstegenerasjons fremmedarbeidere, modeller (jf. generasjon 1)

førstegrads
førstegrads ub. adj. se første 2

førstegradsligning
førstegradsligning ligning hvor den ukjente forekommer i første potens

førstehjelp
førstehjelp første, foreløpige hjelp til syk el. skadet: gi, få førstehjelp | undervisning i førstehjelp psykisk førstehjelp | førstehjelp mot oljesøl

førstehjelpspute
førstehjelpspute pakke med enkelt førstehjelpsutstyr

førstehånds
førstehånds ub. adj. uten mellomledd direkte: ha førstehånds kjennskap til noe | førstehånds opplysninger

førstehåndsverdi
førstehåndsverdi førstehåndsverdien av oppfisket kvantum verdien idet det selges til første ledd i omsetningskjeden

førstekammer
førstekammer nasjonalforsamlings «øvre» kammer ved tokammersystem

førsteklasse
førsteklasse skolens førsteklasser

førsteklasses
førsteklasses ub. adj. (jf. første 2)en førsteklasses kupé, billett | varer av førsteklasses kvalitet | førsteklasses håndverk | alt var førsteklasses