fy
fy interj. (brukt til å uttrykke avsky, avstandtagen) fy, for en lukt! | fy da! | fy (skam(me)) deg! (foran banneord) fy faen! | fy (for) pokker! lydord, eg. gjengivelse av spyttelyd
fykfyk subst. -en, i bet. 2 -et1 fykende fart: det gikk i en fyk og en fei 2 noe som fyker snøfokk: han stod ute i fyket (fam.) få fyken få sparken til fyke
fyke
fyke føk, v. føket-ing1 (om småpartikler) drive, fare gjennom luften: snøen, sanden, støvet fyker | de sloss så busta, fillene føk (fam. også føyk) (med adv.) skisporene føk igjen (til) | det var føket sammen store skavler (også oppfattet som bet. 2) fykende vind, storm 2 (om person, gjenstand e. l.) fare: de kom fykende ned trappen | i fykende fart | prisene føk i været | fyke opp i sinne | bli fykende sint norr. fjúka
fykologfykolọg subst. -en, -eralgeforsker se -log
fykologifykologịsubst. -enalgevitenskap 1. ledd gr. phykos sjøgress, tang, se -logi
fykologiskfykolọgisk adj. -se -isk
fyldefylde subst. -n1 svulmende mengde overflod: boken inneholder en sann fylde av stoff svulmende form, tilstand: barmens fylde 2 sterk og rund klang: stemmens velklang og fylde 3 tidens fylde det tidspunkt da tiden for noe er inne (jf. Gal. 4.4) til full
fyldigfyldig adj. -1 (noe) korpulent rund og svulmende: han er litt fyldig | fyldige former 2 et fyldig (rikholdig) utvalg | fyldige opplysninger | fyldig reportasje, dekning, deltagelse 3 klangfull: en fyldig stemme | en fyldig vin ɔ:med kraftig og rikt sammensatt smak til fylde
fyldighetfyldighet subst. -ense -het
fyle
fylẹsubst. -n, -ravdeling av stamme el. stat i det gamle Hellas gr. 'stamme'
fyletiskfylẹtisk adj. -avstamnings- se -isk
fylgjefylgje subst. -n, -r(i norr. mytol.) kvinnelig skytsånd som tenktes å følge ætten el. det enkelte menneske gjenopptatt fra norr. fylgja, avl. av følge III
fylkefylke Ⅰ subst. -t, -rforvaltningsdistrikt i Norge: Hedmark fylke (om forvaltningsenheten) skoler som drives av fylket norr. fylki landsdel; avl. av folk
fylkefylke Ⅱ v. -et-ing(se også fylking)(norr.) stille opp i slagorden: kongen fylket hæren | fylke seg til strid de fleste fylket (samlet) seg om statsministeren norr. fylkja, avl. av folk
fylkesarbeidskontor
fylkesarbeidskontor arbeidsformidlingskontor ledet av fylkesarbeidssjef
fylkesgrense
fylkesgrense grense mellom fylker
fylkeskommunal
fylkeskommunal som administreres av fylkeskommunen
fylkeskommune
fylkeskommune fylke som administrativ (økonomisk og forvaltningsmessig) enhet, inndelt i herreds- og bykommuner, styrt av fylkestinget
fylkeskonservator
fylkeskonservator leder av kulturvernet i et fylke
fylkeslege
fylkeslege øverste offentlige lege i et fylke
fylkesmann
fylkesmann øverste sivile forvaltningsembetsmann i et fylke
fylkesordfører
fylkesordfører ordfører for en fylkeskommune
fylkesrådmann
fylkesrådmann administrativ sjef i en fylkeskommune
fylkesskatt
fylkesskatt skatt direkte til fylket
fylkesskolesjef
fylkesskolesjef sjef for de fylkeskommunale skolene i et fylke
fylkesting
fylkesting øverste styre i fylkeskommune
fylkesvei
fylkesvei vei vedlikeholdt av fylke(skommune)
fylkesvisfylkesvis adv. og adj. se -vis
fylkingfylking subst. -en, -er (om norr. forh.) 1 oppstilling av en hær i slagorden 2 fylket hær: kongen red fremst i fylkingen den radikale fylking vbsubst. til fylke II
fyllfyll Ⅱ -adrukkenskap beruselse: bli innbrakt for fyll | gå, komme på fylla | kjøre i fylla avl. av fylle I
fyllfyll Ⅰ -etel. -ennoe som brukes til å fylle i el. på noe: fyllet i en kake | bruke dun til fyll i dyner | plass for henleggelse av avfall og fyll fyllekalk avl. av fylle I
fyllefylle Ⅰ v. fylte-ing(se også fylling)1 gjøre full: fylle en beholder med vann | brottsjøen fylte båten | fylle en tann | fylte drops | kinosalen tok til å fylles | vinden fylte seilene | fylle maven | fylle seg med mat og drikke ɔ:proppe i seg | avhandlingen fyller 50 sider – (med adv., jf. bet. 3) fylle etter fylle for å erstatte det som er brukt | fylle igjen en grøft | han fyller opp hele huset med alt han samler på | møblene fyller godt opp ɔ:tar stor plass, ruver fam., jf. opp 5 fylle opp bensintanken | fylle ut et skjema luften var fylt av blomsterduft | fylle livet, tiden med noe | det fyller meg med gru, avsky, forundring | være fylt av glede; det blir ikke lett å fylle hans plass når han engang trekker seg tilbake | den nye svømmehallen fyller (dekker, tilfredsstiller) et behov 2 nå en viss alder: fylle 70 år | fra fylte 70 år | fylle år ha fødselsdag 3 (med prep.) helle øse: fylle vin på (i) en karaffel | fylle bensin (på tanken) | fylle grus på en vei | skal jeg fylle på? (jf. påfyll) avl. av full
fyllefylle Ⅱ v. -et-ing(fam.) drikke og svire til fyll II
fyllearrestfyllearrest bli satt i, måtte overnatte i fyllearresten til fyll II
fyllefant
fyllefant (fam.)
fyllekalk
fyllekalk ord, setninger som bare tjener til å fylle ut og dekke over mangel på virkelig innhold: to tredjedeler av foredraget var fyllekalk eg. 'kalk til å fylle i rommet mellom mursteinene'
fyllekjørefyllekjøre kjøre i beruset tilstand: fyllekjøre med en lånt bil | bli tatt for fyllekjøring til fyll II
fyllerifylleri subst. -etdrikking fullskap se -eri
fyllesjuk
fyllesjuk (fam.) uvel, syk etter en rus
fyllest
fyllest subst. en gjøre fyllest (for seg) oppfylle de krav som stilles, fylle sin plass | rettferdigheten er ikke skjedd fyllest det er ikke blitt ytet full rettferdighet mnty. avl. av vulleisten hjelpe, eg. 'utrette til fulle'
fyllestemme
fyllestemme (fam.) stemme som bærer preg av stadig fyll: en rusten fyllestemme
fyllestgjørende
fyllestgjørende adj. tilfredsstillende fullt tilstrekkelig: gi en fyllestgjørende forklaring | svare fyllestgjørende pres. pt. av foreld. fyldestgjøre
fyllikfyllik subst. -en, -er(fam.) dranker avl. av fyll II
fyllingfylling subst. -en, -er1 det å fylle(s): fylling av en beholder 2 (konkret) materiale til å fylle med: legge fylling i en tann plate som utfyller (ramme)mellomrom: dør med fylling 3 voll av fyllmasse: veien krysser dalsøkket på en fylling | søppelfylling | den sykkelen kan kastes på fyllingen ɔ:skraphaugen vbsubst. til fylle I
fyllitt
fyllịtt subst. -enleirglimmerskifer avl. av gr. phyllon blad
fyllmassefyllmasse (jf. fyll I )kjøre på fyllmasse på tomten
fyllort
fyllort sted i gruvesjakt hvor ort munner ut og heisekurvene fylles
fyllstoff
fyllstoff drøyingsmiddel, oftest i pulverform fyllekalk
fylogenese
fylogenẹse subst. -n(læren om) plante- og dyregruppers utvikling gjennom tidene av gr. phylon slekt (jf. fyle) og genesis opprinnelse
fylogenetiskfylogenẹtisk adj. -se -isk
fylogeni
fylogenịsubst. -enfylogenese
fynbofynbo subst. -en, -erinnbygger av Fyn se -bo
fynd
fynd subst. en vekt virkningsfullhet: tale med fynd (mest i uttr.) med fynd og klem med stor kraft parallellform til funn; eg. 'det som finnes' (i bet. 'føles, synes')
fyndig
fyndig adj. -knapp og rammende: et fyndig svar e. mnty. vundich oppfinnsom, ty. fündig malmholdig; påvirket av fynd
fyndighetfyndighet subst. -ense -het
fyndord
fyndord kort, slående uttrykk sentens: det gamle norske fyndord 'med lov skal land bygges, og ikke med ulov ødes'
fyndspråk
fyndspråk fyndord
fynskfynsk adj. -som angår Fyn se -sk
fyntefynte subst. -n, -r(dial.) puss III; (især i pl.) spillopper; ablegøyer muligens blandingsform av fynd, og finte I
fyord
fyord (fam.) tabuord
fyrfyr Ⅲ subst. -et, -lys (tårn) til veiledning for skipstrafikk: Skomvær fyr (i sms. også for luft- og veitrafikk) luft-, trafikk- sm. ord som fyr II
fyr
fyr Ⅰ subst. -en, -er(fam.) mann: han er en flink fyr (ofte noe nedsett.) en merkelig, underlig fyr | en fæl, skummel fyr visstn. fork. av nty. firburs svenn uten arbeid, jf. fyrabend
fyr
fyr Ⅱ subst. -en, -er1 ild: sette, tenne fyr på noe | oljen tok fyr (det tok fyr i oljen) avfyring av skudd: gi fyr! (fam., med overgang til konkret bet.) har du fyr? (til å tenne sigarett e. l.) han var straks fyr og flamme ɔ:svært ivrig og begeistret 2 forbrenningsrom fyrrom ildsted: arbeide i fyren norr. fýrr
fyrabend
fyrabend subst. en fritid (etter dagens normale arbeidstid): gjøre noe på fyrabend mnty. viravent, jf. ty. Feierabend; eg. 'aften før helligdag'
fyrbøter
fyrbøter subst. -en, -eperson med yrke å passe fyren under større kjele e. l. mnty., eg. 'den som forbedrer (bøter på) ilden'
fyrefyre v. -te-ing1 (brenne for å) varme opp: de hadde fyrt, så det var lunt og godt | fyre rundt | fyre med koks, olje, elektrisitet | fyre for kråka ɔ:slik at det meste av varmen trekker ut | de fyrte (brente) opp to favner ved | fyre (tenne) opp på peisen tiltak som fyrer opp under inflasjonen ɔ:forsterker den – (fam.) drikke på forhånd (før fest): de hadde fyrt opp | fyre seg ned ta beroligende narkotikum etter å ha tatt sentralstimulerende (f. eks. for å få sove) 2 brenne (av) skyte: fyre av en rakett, en kanon, et skudd | fyre løs angrepsspilleren fyrte av et skudd | fyre av en bredside avl. av fyr II
fyrhus
fyrhus beboelseshus ved fyr III
fyrigfyrig adj. -full av liv, glød og temperament ildfull: en fyrig spanjol | en fyrig hest | et fyrig temperament mnty., avl. av fyr II
fyrighetfyrighet subst. -ense -het
fyringsolje
fyringsolje olje av varierende viskositet, brukt til fyring: lett fyringsolje (fyringsolje nr. 1 og 2) | tung fyringsolje (fyringsolje nr. 3–6, med destillasjonsrest)
fyropfyrop forsamlingen kom med fyrop til taleren til fy
fyrsetning
fyrsetning (hist.) oppheting av fjell(vegg) med bål, så steinen sprakk og kunne brytes
fyrskip
fyrskip forankret fartøy som gjør tjeneste som fyr
fyrstbiskop
fyrstbiskop (hist.) biskop som samtidig var tysk fyrste e. ty.
fyrstefyrste subst. -n, -r (foran navn: fyrst) 1 (tittel for) statsoverhode i monarkisk stat regent: den myndighet som tilligger fyrsten mørkets fyrste djevelen 2 mannlig hersker i mindre stat: fyrsten av Monaco | de tidligere tyske fyrster (i visse land) medlem av høyadelens øverste klasse: fyrst Bismarck | vi levde som fyrster ɔ:i luksus mnty., eg. 'den første', e. lat. princeps, se prins
fyrstedømmefyrstedømme subst. -t, -rland styrt av fyrste 2: fyrstedømmet Liechtenstein se -dømme
fyrstehus
fyrstehus (utenl.) fyrsten og hans familie herskerætt dynasti
fyrstekake
fyrstekake kake av makrondeig
fyrsteligfyrstelig adj. -en fyrstelig familie | en fyrstelig (overdådig) oppdekning, betaling | more seg fyrstelig (jf. kongelig) se -lig
fyrstikkfyrstikk subst. -en, -erliten, tynn trestikke med tennsatshode til å stryke mot en ripe: tenne en fyrstikk | gjerdesprossene knakk som fyrstikker 2. ledd stikke I
fyrstinnefyrstịnne subst. -n, -rfyrstes hustru kvinne med fyrstelig rang se -inne
fyrtøyfyrtøy 1 gammeldags redskap til å slå ild med 2 sigarettenner om 2. ledd se tøy II 1
fyrtårn
fyrtårn tårn med fyr III
fyrverker
fyrverker subst. -en, -emarinebefalingsmann med ansvar for ammunisjon og fyrverkerisaker e. ty.
fyrverkerifyrverkerị |el. fỵr-|subst. -et, -er(brenning av) lett brennbare stoffer (eksplosiver) for å oppnå knall- og lyseffekter: festen ble avsluttet med fyrverkeri | sende opp fyrverkeri (om noe effektfullt, livlig) et fyrverkeri av farger | hun er et fyrverkeri (av temperament) av eldre fyrverk, e. ty.; se -eri
fyrvesen
fyrvesen etat som administrerer fyr og sjømerker: Fyr- og merkevesen
fysakfysak subst. -en, -er(spøkef., nedsett.) fyr: hva er nå det for en fysak? muligens omdannelse av mlat. phisicus listig fyr, med tilknytning til fy og -sak ( jf. tykksak)
fysefyse -te(dial.) ha lyst: fyse på noe avl. av fus II
fysenfysen adj. -tfysne, (dial.) lysten på god mat besl. med fus II
fysikalskfysikạlsk adj. -som angår det fysiske: fysikalsk kjemi i noe eldre terminologi t. forskj. fra organisk og uorganisk kjemi | fysikalsk behandling fysioterapi | fysikalsk institutt avl. av fysikk 1
fysikerfysiker subst. -en, -estudent el. vitenskapsmann med fysikk som fag til fysikk
fysikk
fysịkk subst. -en1 vitenskapen om den livløse naturs fenomener (med uskarpe grenser til f. eks. kjemi, astronomi): teoretisk og eksperimentell fysikk | faste stoffers fysikk | atomfysikk 2 legemsbeskaffenhet konstitusjon: ha en god fysikk gr. physike (tekhne) naturlære, avl. av physis natur, legemsbeskaffenhet
fysio-
fysio- natur- legems- gr., av physis natur
fysiognomi
fysiognomịsubst. -et, -erutseende, særl. ansikt: et merkelig fysiognomi gr., 2. ledd av gnome erkjennelse; eg. 'læren om ut fra et menneskes ansikt å lese seg til dets karakter'
fysiognomikk
fysiognomịkk subst. -enlæren om ansiktstrekkene som uttrykk for sjelelige egenskaper
fysiognomiskfysiognọmisk adj. -se -isk
fysiokjemiker
fysiokjẹmiker bioingeniør
fysiokrat
fysiokrạt subst. -en, -ertilhenger av en lære (fysiokrati(sme), 1700-tallet) om jordbruket som grunnlaget for all verdiskaping 2. ledd avl. av gr. kratos makt
fysiokratiskfysiokrạtisk adj. -se -isk
fysiologfysiolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med fysiologi som fag se -log
fysiologifysiologịsubst. -envitenskapen om hvordan levende organismer fungerer: plante- og dyrefysiologi | cellefysiologi, muskelfysiologi gr. 'naturlære', se -logi
fysiologiskfysiolọgisk adj. -se -isk
fysioplastikk
fysioplastịkk 1 naturlig formdannelse 2 erstatning av tapte kroppsdeler
fysioterapeut
fysioterapeut person utdannet i fysioterapi
fysioterapi
fysioterapi (læren om) sykdomsbehandling med ytre, 'fysikalske' midler (f. eks. massasje, sykegymnastikk, varme, elektrisitet)
fysiskfysisk adj. -1 som angår, skyldes naturen: landets fysiske beskaffenhet | fysisk kart (t. forskj. fra politisk, økonomisk) | det er fysisk (helt) umulig (eg. 'umulig ifølge naturlovene') 2 legemlig: fysisk kjærlighet | fysisk sett er han velutrustet | fysisk alder, styrke, arbeid, handicap, fostring, vold | jeg får fysisk vondt av å høre slik musikk | fysisk stengning av vei ɔ:med bom e. l. (t. forskj. fra lys-, skiltregulering) | fysisk person menneske som rettssubjekt (t. forskj. fra juridisk person) 3 som angår fysikken som vitenskap: et fysisk laboratorium e. gr., se -isk
fysjfysj interj. fysj, noe så grisete! | fysj og fysj! jf. fy og, æsj
fyto-
fyto- plante- av gr. phyton plante
fytofag
fytofạg adj. -tplanteetende 2. ledd avl. av gr. phagein spise
fytogen
fytogẹn Ⅱ adj. -toppstått av planter 2. ledd av roten i gr. gignesthai bli til, besl. med genos kjønn
fytogen
fytogẹn Ⅰ subst. -etplantestoff
fytogeografi
fytogeografịplantegeografi
fytopatologi
fytopatologịlæren om plantesykdommer
fytoplankton
fytoplạnkton planteplankton (hovedsakelig encellede alger)
fytterakkernfytterạkkern interj. brukt i kraftuttrykk med bet. som 'fy': fytterakkern som det lukter! eg. 'fy til rakkeren', se rakker