fuga
fuga subst. -en, -erfuge II
fugato
fugạto adv. i fugestil fugert ital.
fugefuge Ⅲ v. -et-ing1 kanthøvle og lime sammen bord sammenføye 2 fylle fuger i murverk avl. av fuge I
fuge
fuge Ⅰ subst. -n, -rsted hvor to deler (f. eks. av tre el. stein) er sammenføyd: fugene mellom mursteinene | løsne i fugene ty., besl. med føye
fuge
fuge Ⅱ subst. -n, -rkomposisjon(sform) hvor et karakteristisk tema gjentas (imiteres) og bearbeides selvstendig i de forskjellige stemmer ital., lat. 'flukt'
fugertfugẹrt adj. fugert sats ɔ:komponert som fuge perf. pt. av et vb. fugere, avl. av fuge II
fuglfugl |ful|subst. -en, -erhvirveldyr med vinger og fjærkledning (klassen Aves): fugler, pattedyr, krypdyr og fisker | fri som fuglen | jakte på fugl | fugl føniks se føniks benløse fugler se benløs | det er hverken fugl eller fisk ɔ:ikke noe helstøpt og skikkelig, hverken det ene eller det andre | det smaker av fugl ɔ:ser riktig bra ut, er svært lovende | en fugl i hånden er bedre enn ti på taket man vet hva man har, men ikke hva man får | jeg har hørt en fugl synge om at … ɔ:har hørt rykter – (om person) enhver fugl synger med sitt nebb (e. lat.) han er en sjelden fugl (er sjelden å se) på disse kanter | gatens løse fugler | da politiet kom, var fuglen (den man ville ha tak i) fløyet norr. fugl
fuglebergfugleberg (jf. fuglefjell)folk satt tettpakket som (fugl) på et fugleberg
fuglebryst
fuglebryst sterkt fremstående bryst
fuglefjell
fuglefjell bratt fjellvegg hvor store mengder sjøfugl ruger
fuglehund
fuglehund hund til fuglejakt: støtende, stående, apporterende fuglehunder
fugleinfluensa
fugleinfluensa smittsom virussykdom hos fugl, som kan overføres til mennesker
fuglekikking
fuglekikking observering av fugler og fugleliv (som hobby)
fuglekonge
fuglekonge spurvefugl i slekten Regulus
fugleleikfugleleik se leik
fugleperspektivfugleperspektiv se noe i fugleperspektiv ɔ:(høyt) ovenfra (mots. froskeperspektiv)
fuglerede
fuglerede Ⅰ subst. -t, -r, -reirsubst. -et, -fugls rede
fuglerede
fuglerede Ⅱ subst. -n, -rorkideen Neottia nidus-avis i marihåndfamilien
fugleskremsel
fugleskremsel sette et fugleskremsel i hagen | han ser ut som et fugleskremsel ɔ:ser forferdelig lurvete ut
fugleværfuglevær 2. ledd vær II
fuksfuks |-u-|subst. -en, -er1 (i ridespr.) rød hest 2 (foreld.) dårligste elev i klassen (mots. duks) 3 (sjøu.) snor av sammensnodde tråder, brukt til å lage matter og seisinger av ty. 'rev'
fuksia
fuksia subst. -en, -erplante i slekten Fuchsia av nattlysfamilien e. den ty. botaniker Fuchs d. 1566
fukt
fukt subst. -enfuktighet: fukt og råte | impregnere mot fukt mnty. substantivering av adj. vucht fuktig
fuktefukte v. -et-inggjøre fuktig væte (lett): fukte en klut | fukte leppene | (spøkef.) nå må vi ha litt å fukte strupen med (om alkoholholdige drikkevarer) avl. av fukt
fukter
fukter subst. -en, -eapparat e. l. som (produserer og) sprer fuktighet: luftfukter
fuktigfuktig adj. -lett våt på overflaten el. helt igjennom: støvlene var fuktige inni | fuktig luft, klima | fuktige øyne (spøkef.) han er temmelig fuktig ɔ:drikkfeldig, beruset avl. av fukt
fuktighetfuktighet subst. -en1 luftens absolutte og relative fuktighet ɔ:vanndampinnhold 2 veggene var dekket av fuktighet se -het
fuktighetsfordriver
fuktighetsfordriver middel, stoff som fordriver (luft)fuktighet
fuktighetsgrad
fuktighetsgrad relativ luftfuktighet
fuktighetskrem
fuktighetskrem krem som bevarer hudens fuktighet
fuktsperre
fuktsperre (f. eks. i vegg)
fulful adj. -t1 lur og slu listig: et fult blikk; jf. bondeful 2 (dial.) ondskapsfull sint vrien brunstig m. m. norr. fúll; eg. 'stinkende, uren'
fulhetfulhet subst. -ense -het
fulingfuling subst. -en, -er(fam.) ful person se -ing 2
fullfull adj. -t1 fylt (til randen): en sekk full av poteter | kjelleren rant full av vann | konserten, pianisten trakk fullt hus (se også hus 1) være full av beundring, forventning, forakt | ha hendene fulle (med arbeid) | ha fullt opp å gjøre; | ta munnen for full se munn A (fam.) for fulle mugger i full fart, for fullt 2 fullstendig hel: i full bredde | med full tyngde | fullt medlemskap | hva er Deres fulle navn? | i full stas, uniform | et skoleskip for fulle seil ɔ:med alle seil satt | trafikkskilt som påbyr full stopp | dommeren blåste for full tid | full kvote, pott, klaff | (fam.) full pakke se pakke I | han sa det i fullt alvor | være ved full bevissthet, ved sine fulle fem – (litt.) det har vi til fulle fått bevis for ɔ:fullt og helt (jf. nedenfor) | månen er full i kveld – (med overgang til bet. 3) festen var i full gang | det er full vinter ute | full storm vind med hastighet 24,5–28,4 m/sek | gi full gass – (som adv.) jeg tror fullt og fast på det han sier | vi er fullt på høyde med utlandet | det er fullt forsvarlig | stole fullt ut (fullt og fast, fullt og helt) på en | antallet er ikke stort, men like fullt (likevel) oppsiktsvekkende | fullt så galt som du sier, er det vel ikke 3 (så) sterk, kraftig (som det er mulig): i full fart | for full musikk | nyte livet i fulle drag | blomstene stod i fullt flor | synge av full hals | radioen stod på for fullt | satse for fullt 4 beruset: drikke seg full | komme full hjem | god og full | (ordtak) av barn og fulle folk skal man høre sannheten norr. fullr
fullbefaren
fullbefaren adj. -t-rne, en fullbefaren sjømann ɔ:fullt utlært, med lang fartstid
fullbeskjeftigelse
fullbeskjeftigelse full sysselsetting
fullblods
fullblods ub. adj. hesten er fullblods ɔ:av ren engelsk veddeløpsrase | en fullblods indianer han er fullblods ('rendyrket') idealist av sms. med fullblods-
fullbooke
fullbooke notere så mange bestillinger at det er fullt: hotellet, flyet er fullbooket fulltegne: turen er fullbooket
fullbrakt
fullbrakt adj. ført til ende og avsluttet fullbyrdet: det er fullbrakt (Joh. 19.30) perf. pt. av foreld. fullbringe, mnty.
fullbyrdefullbyrde v. -et-else(se også tvangsfullbyrdelse)1 utføre bringe til ende: stille en overfor en fullbyrdet kjensgjerning | en fullbyrdet forbrytelse | fullbyrde en dom, en straff virkeliggjøre en doms innhold 2 fullføre: fullbyrde et verk e. mnty., 2. ledd besl. med bære, jf. fullbåren
fullbåren
fullbåren adj. -t-bårne, et fullbårent barn, foster ɔ:født ved avslutningen av normal svangerskapstid 2. ledd perf. pt. av bære i bet. 'føde'
fullende
fullende -elsegjøre ferdig fullføre: fullende et kunstverk | (ordtak) vel begynt er halvt fullendt | en fullendt (fullkommen) verdensmann e. mnty.
fullender
fullender subst. -en, -eBach og Händel var barokkmusikkens fullendere
fullerjord
fullerjord jordprodukt brukt til regenerering av smøreoljer og avfarging av fett og oljer blekejord eng. fuller's earth, 1. ledd avl. av full rense, valke
fullfartsprøve
fullfartsprøve (med nybygget skip)
fullfasjonert
fullfasjonert adj. (om trikotasje) fremstilt slik at tilskjæring er unødvendig e. eng. full fashion
fullføre
fullføre -ingel. -elsegjøre ferdig: fullføre et løp, et arbeid | han rakk ikke å fullføre setningen, tankegangen e. ty.
fullgjødsel
fullgjødsel om forskjellige typer kunstgjødsel med nitrogen, fosfor og kalium som hovedbestanddeler, spes. om type produsert av Norsk Hydro
fullgod
fullgod helt god: det var vanskelig å finne en fullgod erstatning for ham helt tilstrekkelig fullstendig god nok: bombingen var et fullgodt bevis for at landet ikke ønsket å forhandle
fullgyldig
fullgyldig helt gyldig fullgod: et fullgyldig bevis
fullklaff
fullklaff (fam.) full klaff
fullkommen
fullkommen adj. -t-komne, 1 (mest som adv.) fullstendig hel(t): nå er jeg fullkommen lykkelig, frisk 2 best tenkelig feilfri: pianisten har en fullkommen teknikk | ingen er fullkommen perf. pt. av foreld. fullkomme fullende, e. mnty.
fullkommenhetfullkommenhet subst. -enbeherske noe til fullkommenhet se -het
fullkornbrød
fullkornbrød d. s. s. helkornbrød
fullmakt
fullmakt subst. -en, -er1 det at en person får myndighet til å handle for en annen bemyndigelse: gi en fullmakt til noe | tre delegater møtte på generalforsamlingen med fullmakt | gå ut over sine fullmakter 2 (om dokument e. l. som godtgjør slik bemyndigelse) utstede, vise fullmakt mnty., e. lat.
fullmaktsgiver
fullmaktsgiver den som gir fullmakt
fullmektigfullmẹktig subst. -en, -er1 (jur.) den som får fullmakt 2 funksjonær som selvstendig utfører forretninger på sine overordnedes vegne: være fullmektig på et advokatkontor (se også advokatfullmektig, dommerfullmektig) kontorfunksjonær i statsadministrasjonen: stillingen lønnes som fullmektig I; se også politifullmektig substantivering av foreld. adj. med bet. 'som har fullmakt'
fullmoden
fullmoden fullmodne frukter | stå frem som fullmoden kunstner
fullmåne
fullmåne månen når hele skiven sees lysende: det er fullmåne i kveld (om tidspunktet) ved fullmåne
fullpakke
fullpakke (i perf. pt.) salen var fullpakket
fullriggerfullrigger subst. -en, -eseilskip med tre el. flere fullriggede master (spøkef.) svær og kraftig (og oppstaset) kvinne: hun er en ren fullrigger 2. ledd avl. av rigge
fullrigget
fullrigget adj. -edeen fullrigget mast mast bestående av undermast, mersestang og bramstang med tilhørende rigg | et fullrigget fartøy
fullrose
fullrose jeg kan ikke få fullrost ham
fullsette
fullsette (i perf. pt.) salen var fullsatt (av folk)
fullskapfullskap subst. -enberuselse: gjøre noe i fullskap | fullskapen gikk av ham til full 4,, se -skap
fullskrevet
fullskrevet adj. -skrevet-skrevne, fullskrevne ark
fullstappet
fullstappet adj. -edeen fullstappet veske
fullstendig
fullstẹndig adj. -som ikke mangler noe hel uttømmende komplett: fullstendig adresse | opplysningene var ikke fullstendige | han er fullstendig idiot | du har fullstendig rett | jeg har fullstendig glemt det ty.
fullstendighetfullstẹndighet subst. -entilstrebe oppnå fullstendighet for fullstendighetens skyld vil jeg opplyse at … se -het
fulltakke
fulltakke jeg kan ikke få fulltakket ham for det
fulltalligfulltallig adj. -som har sitt fastsatte, fulle antall: en fulltallig forsamling | møte fulltallig frem e. ty., 2. ledd avl. av tall II
fulltegne
fulltegne (mest i perf. pt.) listen, turen, aksjekapitalen er fulltegnet
fulltid
fulltid, fulltidsheltid(s)
fulltonende
fulltonende adj. som lyder med fyldig tone: en fulltonende røst gi et fulltonende (kraftig, uttømmende) uttrykk for noe
fulltreff
fulltreff (fam.) helt riktig svar 'full pott'e. l.
fulltreffer
fulltreffer subst. -en, -eprosjektil el. slag som med full virkning treffer sitt mål: kulen, skuddet var en fulltreffer | han fikk inn et par fulltreffere mot motstanderens kjeve blinkskudd: utstillingen viste seg å være en fulltreffer e. ty.
fullverdiforsikringfullverdiforsikring forsikring for den til enhver tid virkelige verdi (jf. nyverdiforsikring)
fullverdigfullverdig (jf. fullgod)fullverdig kost fullt verdig: landet er et fullverdig medlem av organisasjonen
fullvoksen
fullvoksen helt voksen: en fullvoksen jente svær og kraftig; velvoksen: det var en fullvoksen kar
fulskapfulskap subst. -enfulhet se -skap
fundfund subst. (foreld., i uttr.) komme under fund med komme under vær med, (tilfeldigvis) få rede på e. mnty. to vunde komen; sm. ord som funn
fundamentfundamẹnt subst. -et, -ernederste, bærende del av byggverk: støpe fundamenter til en bro grunnlag: samarbeidet hviler ikke på noe solid fundament | det økonomiske fundament for en virksomhet lat. avl.; ○fundere
fundamentalfundamentạl adj. -tgrunnleggende gjennomgripende: være av fundamental betydning | en fundamental forandring, forskjell avl. av fundament
fundamentalismefundamentalịsme subst. -nretning som kjemper for grunnleggende dogmer ('fundamenter'): islamsk fundamentalisme | kristen fundamentalisme teologisk retning fra ca. 1910, som hevder jomfrufødselen og Jesu fysiske oppstandelse, og som regner Bibelen som ufeilbar autoritet dogmatisk holdning i sin alm. eng., se -isme
fundamentalistfundamentalịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for fundamentalismen person med dogmatisk holdning se -ist
fundamentalistiskfundamentalịstisk adj. -se -isk
fundamenterefundamentẹre v. -te-inglegge fundament til: bygningen var dårlig fundamentert avl. av fundament
fundasfundạs subst. -en, -er(hist.) statutter gitt av staten, særl. for stiftelser lat. fundatio, vbsubst. ○fundere
fundatorfundạtor subst. -en, -er |-tọrer|grunnlegger lat. avl.; ○fundere
funderefundẹre v. -te-ing(se også fundering)1 underbygge: påstanden var løst fundert | faglig funderte konklusjoner | fundert seddelutstedelse ɔ:dekket av gullbeholdning | fundert gjeld særlig langsiktig gjeld (f. eks. pantegjeld uten betalingsfrist) | fundert inntekt inntekt som ikke skyldes arbeid (f. eks. renteinntekt) 2 (med bet.-innflytelse fra grunne V, fam.) spekulere studere: jeg står og funderer på om jeg kanskje skulle gå meg en tur | fundere over tilværelsen | fundere ut noe lat. avl. av fundus bunn, sm. ord som fond I
fundering
fundẹring subst. -en, -er1 det å fundere 2 spekulering grubling: sitte fortapt i triste funderinger
fungerefungẹre v. -te-ing1 utføre en virksomhet (ofte som stedfortreder): han har fungert som formann i to måneder | fungerende statsminister N.N. 2 virke (som bestemt, jf. funksjonere): systemet, hjertet har fungert tilfredsstillende | kunst som fungerer politisk | det er ikke tvil om at stykket fungerer | mennesker som ikke fungerer i et samfunn lat. fungi utrette
fungibelfungịbel adj. -t-ble, (især jur.) fungible ting ting hvis verdi beror på artsegenskapene og fastsettes etter tall, mål el. vekt: penger og poteter er fungible ting avl. av fungere
fungicid
fungicịd subst. -et, -ersoppdrepende middel av lat. fungi sopper, og en avl. av caedere drepe
funk
funk |fønk|-enblandingsfrom fra 1960-årene av jazz og (bluespreget) rock avl. av amer.-eng. funky (om jazz) enkel, jordnær, outrert; oppr. 'illeluktende'
funkefunke Ⅱ |-u-|v. -et-ing(fam.) fungere 2: det funker sv. avl.; ○funksjonere
funke
funke Ⅰ |-o-|subst. -n, -r(poet.) gnist ty.
funkis
funkis subst. -enfunksjonalistisk stil, særl. fra 1930-årene (av og til brukt nedsett. om manierte utslag av stilen) sv. fork. av funksjonalisme
funkle
funkle v. -et-ing(mest poet.) lyse glimtvis, blinkende: funklende diamanter, stjerner stråle: hennes øyne funklet ty. avl. av Funke gnist
funksjonfunksjọn subst. -en, -er1 virksomhet: være i, ute av funksjon | ordningen trer i funksjon den 1. januar | sette ut av funksjon | det nye direktoratet skulle overta visse av departementets funksjoner | hjernens funksjoner 2 oppgave misjon: undervisningens oppdragende funksjon | ordningen har ingen funksjon lenger 3 matematisk størrelse som er avhengig av en annen størrelse og forandrer seg når denne forandres: trigonometriske funksjoner disse urimelighetene er en funksjon (følge) av selve samfunnsordningen lat. avl.; ○fungere
funksjonalisere
funksjonalisẹre v. -te-inggjøre funksjonell tildele bestemte funksjoner
funksjonalismefunksjonalịsme subst. -nretning i arkitektur og brukskunst (fra ca. 1930) som legger avgjørende vekt på tingenes funksjon ɔ:på hva de skal brukes til stil med utspring i denne oppfatning avl. av funksjon, se -isme
funksjonalistfunksjonalịst subst. -en, -erse -ist
funksjonalistiskfunksjonalịstisk adj. -funksjonalistisk stil se -isk
funksjonarismefunksjonarịsme subst. -n'funksjonærvelde' se -isme
funksjonellfunksjonẹll adj. -eltsom angår, har grunnlag i, svarer til funksjonen: funksjonelle lidelser (også spesielt om nervelidelser) | funksjonell formgivning, emballasje | funksjonell analfabetisme det å ikke kunne gjøre praktisk bruk av det man leser | funksjonell analfabet | en forsamling med funksjonell representasjon ɔ:representasjon etter yrke (t. forskj. fra bl. a. geografisk representasjon) avl. av funksjon
funksjonerefunksjonẹre v. -te-ing(om maskin, system e. l.) virke (som bestemt): motoren funksjonerer ikke (som den skal) (jf. fungere 2) til funksjon
funksjonshemmet
funksjọnshemmet adj. -edesom av legemlige el. mentale årsaker har nedsatt ervervsevne og/el. er tydelig hemmet i sin sosiale tilpasning handicappet
funksjonstid
funksjọnstid stortingsmenn har en funksjonstid på ((velges for og) fungerer) fire år
funksjonærfunksjonæ̣r subst. -en, -erperson som har en – ofte forholdsvis underordnet – stilling i offentlig (jf. tjenestemann) el. (større) privat virksomhet og som hovedsakelig utfører ikke-manuelt arbeid: det er vanskelig å trekke en grense mellom arbeidere og funksjonærer | bank-, partifunksjonær fr. avl.; ○funksjon
funnfunn subst. -et, -1 det å finne det som blir funnet: gjøre et funn | arkeologiske funn | malmfunn 2 verdifull person el. ting: som håndballtrener er hun et funn | boken er det rene funn for sportsfiskere norr. fundr, avl. av finne IV
funnstedfunnsted (jf. finnested)sted hvor det gjøres funn, især hvor en forekomst oppdages
furasjefurạsje subst. -n, -r1 (mil.) hestefôr i dagsrasjoner fôrstoff 2 (fag.) villdyrmat beite I fr., avl. av det germ. ord fôr, se fôr I
furasjere
furasjẹre v. -te-ingskaffe furasje (om ville dyr) ete
furefure Ⅱ v. -et-ingdanne furer i: slitet hadde furet hans ansikt avl. av fure I
fure
fure Ⅰ subst. -n, -rpløyd renne lang og smal fordypning i jordoverflaten dyp og lang (ansikts)rynke norr. for
furérfurẹ́r subst. -en, -er(inntil 1930) nest laveste underoffiser fr., besl. med furasje
furetfuret, fureteadj. -eteet furet(e) ansikt | et furet(e) landskap avl. av fure I
furie
furie subst. -n, -r1 (i romersk mytol.) kvinnelig ond ånd hevngudinne 2 rasende kvinne 'kjeftesmelle' lat.; eg. 'raseri'
furiosofuriọso adv. (mus.) vilt stormende: finale furioso ital., lat. avl.; ○furie
furnere
furnẹre v. -te-ingforsyne forstrekke (med): furnere en med opplysninger, penger fr.
furorefurọre subst. -nstykket gjorde furore ɔ:vakte oppsikt, begeistring ital., lat. 'raseri, begeistring', besl. med furie
furt
furt subst. -en(fam.) furten person: din furt!
furte
furte v. -et-ingvise seg fornærmet surmule: står du der og furter? uviss oppr.
furten
furten adj. -t-tne, som lett furter fornærmet: han er furten | en furten mine
furu
furu subst. -en, -ernåletre i slekten Pinus: en staselig furu (om veden, trevirket) brenne furu | et bord av furu norr. fura
furubarveps
furubarveps bladveps hvis larver angriper furu
furunkel
furụnkel subst. -en, -klerbyll oppstått omkring en hårrot kong lat. 'liten tyv'
furunålsbad
furunålsbad varmt karbad hvor vannet er tilsatt furunålsekstrakt
fus
fus Ⅱ adj. -t(dial.) ivrig lysten: være fus på (etter) noe norr. fúss
fus
fus Ⅰ subst. -en, -er(bydial.) førstemann i lek: være fus sa. ord som østsv. fus kakse
fusefuse v. -te-ingfare voldsomt frem være svært pågående: du må ikke fuse på (frem) slik; jf. fremfusende eg. lydord med bet. 'strømme susende frem'
fuselfusel subst. -en1 simpelt (ikke destillert) brennevin 2 fuselolje ty. fork. form av Fuselbranntwein; muligens besl. med fuske
fuselolje
fuselolje biprodukt ved alkoholfremstilling
fusentastfusentast subst. -en, -erfremfusende person brushode visstn. av fus II ogfantast
fusentasterifusentasteri subst. -etse -eri
fusjonfusjọn subst. -en, -er1 sammenslutning, især av forretningsforetagender 2 det at to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre lat. vbsubst. til fundere utgyde
fusjonere
fusjonẹre v. -te-inggå sammen i fusjon: bedrifter, atomkjerner som fusjonerer
fuskfusk subst. -et1 dårlig arbeid: billige varer er ofte bare fusk 2 bruk av ulovlige hjelpemidler, knep: bli grepet i fusk | fare med fusk og fanteri til fuske
fuske
fuske v. -et-ing1 gjøre dårlig arbeid: fuske fra seg noe sysle med noe man ikke er fagutdannet i: han er ikke utlært urmaker, men han fusker i faget flyets ene motor begynte å fuske ɔ:gå uregelmessig og hakkete 2 bruke ulovlige hjelpemidler bruke knep: fuske til eksamen | fuske i kortspill | han hadde fusket med låsen så den kunne åpnes med falsk nøkkel ty.; eg. (om svenn) 'utføre et arbeid i smug som bare skal utføres av mesteren'
fuskearbeid
fuskearbeid dårlig utført arbeid
fusker
fusker subst. -en, -e1 en fusker i faget 2 læreren mistenkte ham for å være fusker
fuskerarbeid
fuskerarbeid fuskearbeid
fuskerverk
fuskerverk fuskverk
fuskesikring
fuskesikring hjemmelaget, ulovlig elektrisk sikring
fuskverk
fuskverk, fuskeverkfuskearbeid
fustanella
fustanẹlla subst. -en, -erhvitt, knekort skjørt i nygresk mannsdrakt gr.; ital. dim. av albansk fustan skjørt
fustasje
fustạsje subst. -n, -r(fag.) fat tønne: en fustasje vin ty. el. nederl. avl. av lat. fustis tønnestav
fustifusti pl. (merk.) (godtgjørelse el. vektfradrag for) urenhet i varen ital. pl. av fusto fat, stilk, av lat. fustis, se fustasje
futfut subst. -en, -er1 (om no., især eldre landsens forh.) fogd 2 fam., jf. skattefutskattemyndigheter kemner: det som blir igjen når futen har tatt sitt sm. ord som fogd
futhark
futhark subst. -en, -errunealfabet av navnene på de seks første runene fuþark
futil
futịl adj. -tintetsigende betydningsløs: et futilt spørsmål lat. 'ussel'
futilitetfutilitẹt subst. -en, -erintetsigende ting el. bemerkning lat. avl.; ○futil
futt
futt Ⅱ subst. -et, -lyd av plutselig utstrømmende damp e. l.: primusen gav et futt, og så sluknet den
futt
futt Ⅰ subst. -enfutt II kraft fres: det er ikke noe futt i motoren; (fam.) livlighet energi: en jente med futt i | med fut og fart | futten er gått ut av ham lydord
futte
futte v. -et-ing(om krutt e. l.) antennes med et lite knall gi fra seg futt (særl. i uttr.) futte av eksplodere, brenne opp
futteralfutterạl subst. -et, -er(stivt) hylster etui: legge brillene i futteralet ty., mlat. avl. av fotrum hylster, skjede, lånt fra germ. sm. ord som fôr II
futuriskfutụrisk adj. -som angår futurum: i setningen 'vi kommer i morgen' har presensformen futurisk betydning se -isk
futurismefuturịsme subst. -nekspresjonistisk kunstretning (ca. 1909–15) som foruten det umiddelbare synsinntrykk også søkte å fremstille de assosiasjoner og forestillinger dette fremkaller i kunstnerens sinn fr. avl. av futur fremtidig, se -isme
futuristfuturịst subst. -en, -errepresentant for futurismen se -ist
futuristiskfuturịstisk adj. -se -isk
futurologfuturolọg subst. -en, -erfremtidsforsker se -log
futurologifuturologịsubst. -enfremtidsforskning se -logi
futurologiskfuturolọgisk adj. -se -isk
futurumfutụrum subst. -et, -er-raverbalform som uttrykker fremtid: futurum simplex vanlig futurum (også kalt 1. futurum), f. eks. jeg skal gjøre det | futurum exactum (også kalt 2. futurum) f. eks. jeg skal ha gjort det (innen det og det tidspunkt), jf. førfremtid lat. 'fremtidig'