frase
frase subst. -n, -r1 tom, høyttravende talemåte: kom ikke med slike fraser! 2 fast uttrykk, vending i et språk (jf. fraseologi); (gram.) gruppe av ett hovedord og ett el. flere underordnede når gruppen har samme funksjon i setningen som hovedordet alene: 'bedriftene' er hovedordet i frasen 'de to største bedriftene på stedet' 3 (mus.) naturlig avgrenset del av periode (i tradisjonell musikk oftest på 2, 4 el. 8 takter) gr. '(retorisk) uttrykk'

fraseflom
fraseflom (til frase 1)

frasefylt
frasefylt adj. en frasefylt syttendemaitale

fraselge
fraselge (mest i pass. og perf. pt.) frasolgte tomter

frasemaker
frasemaker subst. -en, -eperson som henfaller til bruk av talemåter se -maker

fraseologi
fraseologịsubst. -en, -er(læren om) et språks faste uttrykk og vendinger se frase 2, -logi

fraseologisk
fraseolọgisk adj. -se -isk

fraseparert
fraseparert adj. (jf. separere 2)herr N.N. og hans fraseparerte hustru

frasere
frasẹre v. -te-ing(til frase 3)1 gjengi fraser med musikalsk forståelse 2 poengtere talen ved hjelp av trykk, pauser, tonegang o. a.

frasi
frasi -gelse(refl.) frasi seg retten til tronen | frasi seg gjenvalg

fraskille
fraskille -else; tomten ble fraskilt hovedbølet | en fraskilt mann, kvinne (substantivert) gifte seg med en fraskilt ɔ:en som er skilt

fraskjære
fraskjære (især i pass. og perf. pt.) fett og trevler fraskjæres | fraskårne rester

fraskjøte
fraskjøte v. -et-ingfraskille ved skjøte: fraskjøte en parsell jf. skjøte II

fraskrive
fraskrive -else; (refl.) (skriftlig) gi avkall på: fraskrive seg retten til noe fralegge: jeg fraskriver meg ethvert ansvar

fraspark
fraspark (i f. eks. skøyteløp)

frastjele
frastjele (i pass.) bli frastjålet sin lommebok

frastøte
frastøte støte vekk: like magnetiske poler frastøter hverandre vekke uvilje hos: hans egoisme frastøtte meg, virket frastøtende på meg | føle seg frastøtt av noe(n)

frata
frata -gelseta fra (ved formell handling): politiet fratok ham førerkortet | bli fratatt kommandoen, myndigheten over noe | frata en ordet, ledelsen, seieren

frater
frater subst. -en, -e-tres(fork. fra Fra) medlem av munkeorden ordensbror lat. 'bror';eg. sm. ord som bror

fraternal
fraternạl adj. -tsom har karakter av brodersamfunn: fraternale grupper nylat. avl. av frater

fraternisere
fraternisẹre v. -te-ingomgåes 'broderlig', fortrolig (oftest med motpart, underordnede e. l.): okkupasjonssoldatene fikk forbud mot å fraternisere med befolkningen fr. avl. av lat. fraternus broderlig, avl. av frater

fraternitet
fraternitẹt subst. -enbroderskap fr., lat.

fratre
fratre -delsetrekke seg tilbake (fra): han fratrådte sin stilling som generalsekretær | når skal han fratre?

fratreden
fratreden subst. -endet å fratre: ved hans fratreden markeres slutten på en epoke vbsubst. til fratre

fratrekk
fratrekk reduksjon fradrag: få, gi fratrekk for noe, i noe

fratrekke
fratrekke beløpet fratrekkes salgssummen

fratri
fratrịsubst. -en, -er1 slektskapsgruppe i det gamle Hellas, som var del av en stamme 2 sosial gruppe av to el. flere klaner gr. 'brorskap'

fratricid
fratricịd subst. -et, -erbrodermord lat.; 2. ledd avl. av caedere drepe

fratrukken
fratrukken, -trukketadj. -trukket-trukne, fratrukne gardiner

frau
frau -en(dial.) 1 skum fråde 2 gjødsel norr. frauð fråde

fraudasjon
fraudasjọn subst. -ensvik bedrageri lat. vbsubst. til fraudare svike; jf. fraus

fraukjeller
fraukjeller (dial.) gjødselkjeller

fraunhofersk
fraunhofersk adj. -(i uttr.) fraunhoferske linjer mørke linjer på tvers av solspekteret e. den ty. optiker J. Fraunhofer 1787–1826

fraus
fraus lat. subst. bedrag: fraus optica synsbedrag | pia fraus fromt bedrag, se from

fravendt
fravendt adj. stå med fravendt ansikt (i gymnastikk) fravendt sprang over kasse ɔ:med ryggen mot kassen (mots. motvendt)

fravike
fravike -else; i bet. 2 også -ing1 unnlate å følge: bestemmelsene kan ikke fravikes | fravike praksis, prinsippene 2 (jur.) avstå fra å erverve el. besitte: fravike en eiendom i en odelssak

fravikelig
fravịkelig adj. -som kan fravikes (jf. ufravikelig) fravikelige rettsregler se -lig

fravikingskjennelse
fravikingskjennelse jf. fravike 2

fravokst
fravokst adj. fravokste klær

fravriste
fravriste de fravristet ham nøkkelen fravriste en en hemmelighet

fravær
fravær subst. -et, -det å ikke være til stede: han er tilbake etter en tids fravær | N.N. vil lede bedriften under sjefens fravær | glimre med (ved) sitt fravær (gjøre seg bemerket ved å) utebli, ikke finnes vbsubst. til være (borte) fra el. kortform av fraværelse

fraværende
fraværende adj. to representanter var fraværende | være fraværende fra skolen åndsfraværende tankespredt: et fraværende ansiktsuttrykk pres. pt. av være (borte) fra

freak
freak se frik

freakete
freakete se friket(e)

fred
fred subst. -en1 (mots. strid, uenighet) leve i fred med sine naboer | han er en fredens mann – (indre) ro uforstyrrethet: ha fred i sjelen | fred hviler over land og by | hold nå fred da, unger! | sitte og arbeide i fred og ro | vi ante fred og ingen fare | la meg (være) i fred! | han fikk ikke gå i fred på gaten | jeg får ikke fred for ham han lar meg ikke være i fred (også: jeg er urolig for ham, jf. jeg får ikke fred for den talen jeg skal holde) | ha noe i fred for en – (i velsignelse) fred være med deg! | lyse fred over ens minne 2 (mots. krig)arbeide for fred | drømme om evig fred –fredsavtale: slutte fred | bryte freden fredsslutning: freden i Roskilde norr. friðr kjærlighet, fred;besl. med fri II

fredag
fredag ukens femte dag: vi reiser (på) fredag | fredag morgen | førstkommende fredag | fredag om fjorten dager | sist fredag | fredag den 13. regnes som ulykkesdag | i år faller 17. mai på en fredag norr. frjádagr, dels fra ags.; 1. ledd av navnet på kjærlighetsgudinnen, tilsv. norr. Frigg, Freyja; e. lat. dies Veneris Venus' dag

frede
frede v. -et-ningved straffebestemmelser beskytte mot ødeleggelse, kommersiell utnyttelse e. l.: ørnen er fredet i Norge | frede skog, gravhauger, bygninger o. a. | fredet område la være å kritisere el. motarbeide; la være i fred: opposisjonen ville ikke frede regjeringen i denne saken; (i adjektivisk perf. pt.) fredet fredfull fredelig: en fredet plett midt i storbyen (litt.) frede (verne) om sine minner avl. av fred

fredfull
fredfull fredelig 1: en fredfull stillhet

fredhellig
fredhellig (norr.) hellig og ukrenkelig: kongen var fredhellig sikret mot fredsbrudd: fredhellig sted, tid

fredkjøp
fredkjøp (norr.) det å kjøpe seg fri fra fredløshet beløp man kjøpte seg fri med

fredlyse
fredlyse -ningfrede: et fredlyst sted

fredløs
fredløs Ⅰ subst. -en, -erplante i slekten Lysimachia av nøkleblomfamilien substantivering av fredløs II

fredløs
fredløs Ⅱ adj. (hist., om person) satt utenfor samfunnet og ubeskyttet av rettsordenen: bli lyst fredløs

fredsavtale
fredsavtale avtale om fred mellom stater som har ført krig

fredsbevarende
fredsbevarende adj. FNs fredsbevarende tiltak

fredsdommer
fredsdommer (især i England) ikke-jurist som dømmer i småsaker og som har befatning med straffesaker på et forberedende stadium e. fr. el. eng.

fredsdue
fredsdue duen som symbol på fred

fredselskende
fredselskende adj. fredselskende nasjoner

fredsengel
fredsengel engel (med palmegren) som symbol på fred

fredsforskning
fredsforskning forskning som særlig søker å avdekke og analysere årsakene til konflikter mellom nasjoner og menneskegrupper

fredsforstyrrer
fredsforstyrrer subst. -en, -eperson som ikke kan la folk i fred (ofte om en som ødelegger en idyll) bråkmaker urostifter: så kommer da den fredsforstyrreren og sier at …

fredsfot
fredsfot (mots. krigsfot)sette en hær på fredsfot ɔ:bringe den tilbake til den tilstand som er bestemt for fredstid

fredskorps
fredskorps organisasjon av frivillige som yter assistanse i utviklingsland ved egen innsats e. eng.

fredsoffensiv
fredsoffensiv diplomatisk fremstøt for å skape fred

fredsommelig
fredsọmmelig adj. -fredelig godmodig: et stillferdig og fredsommelig menneske av eldre fredsom, se -lig

fredspipe
fredspipe pipe tobakk røkt blant nordamerikanske indianere som tegn på fred røke fredspipe(n) forsone seg e. eng.

fredspris
fredspris prisbelønning for fredsskapnede virksomhet: Nobels fredspris se nobelpris | Folkets fredspris

fredsstyrke
fredsstyrke 1 styrke som et land har inne til tjeneste i fredstid 2 fredsbevarende styrke: FNs fredsstyrker

fredstid
fredstid det sterkeste forsvar landet har hatt i fredstid

fredstraktat
fredstraktat fredsavtale

fredsæl
fredsæl |-sel|adj. -t1 (især i sagastil) som lever i fred, og som det følger fred med: Olav Kyrre var en fredsæl konge 2 fredsommelig gjenopptatt fra norr. friðsæll, jf. sæl

free alongside ship
free alongside ship |fri ælạ̊ngsaid sjipp| se fas II

freelance
freelance, freelancerse frilans

free on board
free on board |fri-ånn-bạ̊rd| se fob

free on rail
free on rail |fri-ånn-rẹịl| se f. o. r.

freesia
freesia se fresia

freestyle
freestyle |fristail|subst. -nskidisiplin med akrobatiske øvelser (hopp, ballett og kulekjøring) eng. 'fristil'

fregatt
fregạtt subst. -en, -er1 tremastet, fullrigget krigsseilskip 2 hurtiggående bevoktnings- og eskortefartøy fr., uviss oppr.

fregne
fregne subst. -n, -rliten pigmentflekk: rødt hår og fregner jf. norr. freknóttr, fregnet; av en ieur. rot *(s)phreg-, besl. med spraglet

freidig
freidig adj. -modig og optimistisk: han gikk freidig i gang med oppgaven dels sjarmerende, dels irriterende frekk: han spaserte ganske freidig forbi dørvakten | en freidig løgn, påstand | frekk og freidig mnty.

freidighet
freidighet -en(jf. frekkhet 1)han hadde den freidighet å … se -het

frekk
frekk adj. frektsom ikke skammer seg som ikke tar hensyn: han var så frekk å påstå at … uforskammet: er du frekk, gutt? | et frekt svar (med bibet. av 'dristig') frekt tyveri fra politistasjonen ty., eg. 'modig, dristig'

frekkas
frekkas subst. -en, -er(fam.) frekk person til frekk

frekkhet
frekkhet subst. -en, -er1 det å være frekk: en frekkhet uten grenser | makeløs, uhørt, toppmålt frekkhet | han hadde den frekkhet å kalle meg … 2 frekk bemerkning: jeg er lei av frekkhetene hans se -het

frekkis
frekkis subst. -en, -er (fam.) 1 grovis 2 frekk handling sv.

frekvens
frekvẹns subst. -en, -er(antall) svingninger, omløp, vekslinger e. l. pr. sekund: en tones frekvens | radiostasjonen sender på flere frekvenser hyppighet: voldsforbrytelser har vist en økende frekvens ty. el. fr., lat. avl.; ○frekvent

frekvensmodulasjon
frekvẹnsmodulasjon, frekvensmodulering(radiotekn., fork. FM) metode til endring av en bærebølges frekvens i takt med tale- og lydsvingningene slik at man oppnår bedre lydkvalitet

frekvensomformer
frekvẹnsomformer (elektr.) apparat som omformer vekselstrøm med én frekvens til strøm med en annen frekvens

frekvent
frekvẹnt adj. -hyppig lat.

frekventere
frekventẹre v. -te-ingbesøke regelmessig (og ofte): frekventere en restaurant | han frekventerte juridiske forelesninger | et livlig frekventert badested | frekventere (ferdes i) dårlig miljø lat. avl.; ○frekvent

frelse
frelse Ⅱ v. -te-ing1 (litt.) befri fra fangenskap redde (fra fare e. l.): frelse ens liv; Askeladden frelste kongsdatteren som var tatt i berg av trollet 2 (rel.) gi frelse I 2: frels oss fra det onde | frels meg, Herre! (i frikirkelig spr.) gjøre troende omvende: han ble frelst på et vekkelsesmøte (spøkef.) se (ny)frelst ut jf. frelst 2avl. av frjáls, se frelse I

frelse
frelse Ⅰ subst. -n1 befrielse fra fangenskap, fare e. l.: alle tenkte på sin egen frelse 2 befrielse fra synd og død forløsning: sjelens frelse | de som finner frelse i Jesus Kristus | verdens frelse norr. frjálsi, frelsi, avl. av adj. frjáls ( av fri I oghals), eg. 'som har halsen fri'

frelser
frelser subst. -en, -eredningsmann (særl. om Kristus) Frelseren

Frelsesarmeen
Frelsesarmeen religiøst samfunn med militær organisasjonsform, som driver misjon og sosialt arbeid e. eng. Salvation Army

frelst
frelst adj. 1 (rel.) de frelste de kristne, de som tilhører menigheten 2 (fam.) som nærer en (nyvakt) altoverskyggende interesse for noe entusiastisk (opptatt av): han er (helt) frelst når det gjelder gammeljazz | (i sms.) fotballfrelst, helfrelst o. l. se frelse II

frem
frem adv. 1 (om bevegelse, retning forover) baske seg frem i dyp snø | spørre seg frem | stirre frem for seg | hjelpe en, komme seg frem i verden | frem for et rusfritt samfunn! | fare, gå frem o. l., se under de enkelte vb. | snakke frem og tilbake om noe – (om tid) frem gjennom årene | litt lenger frem i tiden | stille klokken en time frem (f. eks. fra 6 til 7) | utviklingen frem til 1990 | ha noe å se frem til – (med tanke på sluttpunktet for bevegelsen) møte frem | kjempe frem noe | det er langt frem | komme frem til en løsning (med overgang til bet. 2) den skadede greide å ta seg frem til folk 2 (om bevegelse e. l. fra noe lukket, mørkt, skjult e. l.) sette frem maten | finne, ta frem noe | blåveisen tittet frem | stå åpent frem | fritt frem se fri I 1 | det kom frem at han hadde vært på åstedet | si frem et vers | legge frem bevismateriale (jf. fremlegge) norr. fram(m); e skyldes påvirkning fra da., hvor den skriver seg fra fremre

frem-
frem- se også fram-

fremad
fremad adv. (litt.) fremover: det går fremad (i kommandorop): avdeling fremad marsj! | retning fremad! om 2. ledd se ad I

fremadgående
fremadgående adj. (mots. tilbakegående)en fremadgående bevegelse

fremadrettet
fremadrettet adj. -edesom tar sikte på fremtiden fremsynt: fremadrettet arbeid

fremadskridende
fremadskridende adj. jf. skride

fremadstrebende
fremadstrebende adj. en fremadstrebende ung mann

frembringe
frembringe -else(se også frembringelse)produsere skape: lyd frembringes når et legeme svinger | frembringe et resultat, en virkning | frembringe et kunstverk

frembringelse
frembringelse subst. -n, -r1 det å frembringe(s): frembringelse av støy 2 noe som er frembrakt: kunstneriske frembringelser

frembringermekanisme
frembringermekanisme (i skytevåpen) mekanisme som fører prosjektilet dit det skal være tilbringer

frembrudd
frembrudd vårens frembrudd | før, ved, etter mørkets frembrudd

frembud
frembud 1 det å fremby 1 (især til salg el. servering), jf. tilbud, utbud 2 mengde som frembys

fremby
fremby -delse1 by frem: fremby en vare til salg 2 oppvise by på: den økonomiske side av saken frembød ingen vanskeligheter

frembære
frembære (litt.) frembære en hilsen, unnskyldning

fremdatere
fremdatere gi (brev, kontantsjekk) en senere dato enn avfattelses-/utskrivningsdagen

fremdeles
fremdẹles adv. (om det som har vart og som ennå varer) stadig vekk fortsatt: han er fremdeles syk (syk fremdeles) omdannet av mda. framledæs (norr. framleiðis), 2. ledd avl. av led i bet. 'vei'

fremdrift
fremdrift 1 det å drive frem: et kjøretøy med motorkraft til fremdrift | prosjektets fremdrift går etter programmet 2 trang til å arbeide seg frem fremferd 1

fremdriftsmaskin
fremdriftsmaskin (f. eks. om skips hovedmaskin)

fremdriftsplan
fremdriftsplan (tids)plan for gjennomførelsen av et prosjekt

fremelske
fremelske hjelpe frem til utvikling og trivsel: fremelske planter | fremelske kunst og vitenskap | sivilisasjonens goder fremelsker (fører til) en viss passivitet hos folk

fremetter
fremetter prep. og adv. fremover frem langs: de gikk fremetter (veien)

fremfall
fremfall (særl. mht. organ, organdel) forandring av leie og fremtrengning gjennom en åpning prolaps: fremfall av livmor, endetarm

fremfaren
fremfaren adj. -t-rne, (arkais.) svunnen: fremfarne tider henfaren avdød: de forlengst fremfarne konger

fremferd
fremferd 1 trang til å arbeide seg frem arbeidslyst og initiativ tiltaksevne: det er ingen fremferd i ham 2 måte å fare frem på fremgangsmåte opptreden oppførsel: jeg har aldri sett maken til fremferd

fremfor
fremfor prep. foran: plutselig så han haren rett fremfor seg | foretrekke noe fremfor noe annet | biltransport har flere fordeler (frem)for togtransport | husk fremfor alt å ikke la deg overtale

fremforhandle
fremforhandle (jf. forhandle 1)fremforhandle en avtale

fremfot
fremfot forben

fremfus
fremfus pågående ivrig norr. framfúss se fus II

fremfusende
fremfusende adj. voldsomt pågående omdannet e. fuse frem av fremfus

fremføre
fremføre -else; i bet. 3 -ing1 komme med meddele: fremføre sine argumenter, sine lykkønskninger, sin takk 2 spille foredra: skuespillet, romansen ble glimrende fremført 3 (økon.) overføre underskudd fra et regnskapsår til et følgende, slik at det kan trekkes fra i overskuddet da

fremgang
fremgang være i fremgang øke, bli bedre e. l. | det er fremgang å spore | gallupen viser fremgang for … medgang suksess: fienden hadde fremgang i begynnelsen | saken hadde liten fremgang avl. av fremgå, gå frem

fremgangsmåte
fremgangsmåte måte å gå frem på: bruke riktig fremgangsmåte | vanlig fremgangsmåte

fremgangsrik
fremgangsrik rik på fremgang: en fremgangsrik tid som har fremgang: en fremgangsrik ung kunstner

fremgå
fremgå vise seg som resultat (av): det fremgår av undersøkelsen at …

fremherskende
fremherskende adj. som er særlig alminnelig el. fremtredende dominerende: den fremherskende vindretning | det nasjonale er et fremherskende motiv i hans diktning pres. pt. av foreld. fremherske, e. ty.

fremheve
fremheve -elsegjøre særlig tydelig: den mørke bakgrunnen i bildet fremhever den lyse skikkelsen i forgrunnen gjøre særlig oppmerksom på: fremheve fordelene ved, betydningen av noe

fremhjelp
fremhjelp tiltak til fremhjelp (utvikling) av et steds næringsliv

fremhjelpe
fremhjelpe fremhjelpe kunst og vitenskap

fremhjul
fremhjul forhjul

fremholde
fremholde -else(stadig) fremheve understreke: fremholde nødvendigheten av noe

fremkalle
fremkalle -else; i bet 2 og 3 -ing1 kalle frem: skuespilleren ble fremkalt gjentatte ganger (for å motta publikums hyldest) | han oppnådde ti fremkallelser 2 få noe (skjult) til å bli nærværende el. synlig: fremkalle noe i sin erindring | fremkalle film få (det negative) bildet frem ved hjelp av kjemikalier 3 føre til bevirke: reguleringsplanen fremkalte en rekke protester

fremkaller
fremkaller subst. -en, -ekjemikalier til filmfremkalling

fremkaste
fremkaste bringe frem: fremkaste en tanke, et spørsmål

fremkjøre
fremkjøre (bare i pass.) få veden fremkjørt

fremkomme
fremkomme 1 komme (med): fremkomme med et forslag 2 komme (frem): det er ikke fremkommet protester 3 bringes i stand oppstå: den lysvirkning som fremkommer ved en solnedgang

fremkommelig
fremkọmmelig adj. -veien var ikke fremkommelig | det var ikke fremkommelig på veien avl. av komme frem, se -lig

fremkomst
fremkomst 1 det å komme frem til bestemmelsesstedet: alle var slitne ved fremkomsten 2 (litt.) det å komme frem for offentligheten: ved sin fremkomst ble boken sterkt diskutert avl. av komme frem, fremkomme

fremkomstmiddel
fremkomstmiddel sykkel er et greit fremkomstmiddel

fremlabb
fremlabb forlabb

fremlegg
fremlegg 1 (idr.) pasning fremover fremspill 2 sak som fremlegges (til behandling og vedtak)

fremlegge
fremlegge -else; fremlegge bevis, kvittering for noe

fremleie
fremleie Ⅰ subst. -nutleie til andre av noe man selv leier: fremleie av en leilighet | bo på fremleie 2. ledd leie I

fremleie
fremleie Ⅱ -etel. -deleie videre til andre: leiligheten kan ikke fremleies 2. ledd leie III

fremleier
fremleier person som leier ut noe (særl. hus, leilighet) som han selv leier

fremleietager
fremleietager subst. -en, -eperson som leier av fremleier

fremlengs
fremlengs adv. og ub. adj. forlengs

fremlut
fremlut adj. fremoverbøyd lut(ende): være, gå fremlut

fremlyd
fremlyd (stilling som) første lyd i ord el. (som) første stavelse i ord, ordgruppe, setning (t. forskj. fra innlyd, utlyd): i ordet 'bok' står b i fremlyd

fremlån
fremlån utlån av noe man selv har lånt

fremmane
fremmane (i eg. bet. bare i adjektivisk perf. pt.) en fremmanet ånd fremkalle for bevisstheten: diktet fremmante (fremmanet) en romantisk stemning

fremmarsj
fremmarsj fremrykning (i marsjtempo): troppestyrkenes fremmarsj ideer på fremmarsj ɔ:i fremgang

fremme
fremme Ⅱ subst. -et1 hjelpe frem gi fremgang: fremme landets interesser | tiltak som virker fremmende på næringslivet 2 fremsette: fremme forslag om noe norr. fremja; avl. av fram se frem

fremme
fremme Ⅰ subst. det å fremme: en forening til fremme av byens musikkliv avl. av fremme II

fremme
fremme Ⅲ adv. 1 i den forreste delen foran: sitte langt fremme (på kino e. l.) | være langt fremme (for sin alder) | vi er snart fremme ɔ:ved målet 2 (jf. frem 2)stå fremme på gulvet | kortstokken lå fremme | hans navn har vært sterkt fremme i det siste norr. frammi; avl. av fram, se frem

fremmed
fremmed adj. -1 utenlandsk: fremmede språk | fremmede land og folk | spionasje til fordel for en fremmed makt | ute i det fremmede 2 hjemmehørende annetsteds ukjent: jeg er fremmed her | den fremmede herren der | vilt fremmede mennesker (substantivert) han er sjenert når han er sammen med fremmede | ha fremmede (på besøk) ɔ:gjester | dyrke fremmede guder | – fremmed (annenmanns, andres) eiendom 3 de er blitt fremmede for hverandre ɔ:forstår ikke lenger hverandre | stå, være fremmed (uforstående) overfor noe | tanken er ikke (helt) fremmed for meg jeg kunne godt tenke meg det mnty., besl. med frem; eg. 'borte, fjernet fra'

fremmedarbeider
fremmedarbeider person som tar arbeid i et fremmed land (i Norge ofte om personer med ikke-nordisk el. ikke europeisk) statsborgerskap

fremmedartet
fremmedartet adj. -edeet fremmedartet utseende 2. ledd avl. av art I

fremmedbok
fremmedbok bok hvor besøkende (særl. hotellgjester) skriver seg inn

fremmedfolk
fremmedfolk personer man ikke kjenner eller som hører hjemme annetsteds: er det fremmedfolk ute og går?

fremmedfrykt
fremmedfrykt jf. fremmedhat

fremmedfølelse
fremmedfølelse følelse av å stå fremmed overfor noe

fremmedfører
fremmedfører person som viser turister severdigheter guide

fremmedgjorthet
fremmedgjorthet subst. -ense -het

fremmedgjøre
fremmedgjøre -ingel. -else1 gjøre fremmed: det som fremmedgjør kunsten for folket (mest i pass. og som vbsubst., e. Marx) være fremmedgjort føle seg fremmed, ubetydelig og maktesløs overfor samfunnet og (som produserende el. skapende individ) uten kontroll over egne frembringelser 2 (i teater, bl. a. hos Brecht) fremstille det velkjente som noe fremmed og overraskende, så tilskueren undrer seg og vekkes til ny og kritisk vurdering e. ty. entfremden, i bet. 2 også verfremden

fremmedhat
fremmedhat hat mot alt fremmed (særl. utlendinger) xenofobi

fremmedkapital
fremmedkapital den kapital i et foretagende som ikke er eiernes egen (mots. egenkapital)

fremmedkulturell
fremmedkulturell jf. fjernkulturell

fremmedlegeme
fremmedlegeme noe som ikke hører organisk til: røntgenbildet viste et fremmedlegeme i muskelen som tilhenger av militærallianse med Sovjetunionen var og ble han et fremmedlegeme i norsk forsvarspolitikk

fremmedlegion
fremmedlegion fransk militæravdeling i Afrika med vervede, utenlandske soldater

fremmedlosje
fremmedlosje (i teater) losje tett ved scenen eg. om losje med dyre plasser for fremmede, f. eks. diplomater

fremmedord
fremmedord lånord som går mindre godt inn i språkets lyd-, rettskrivnings- el. bøyningssystem og derfor fortsatt (kan) føles fremmed: 'gelé' og 'nachspiel' er fremmedord

fremmedprotein
fremmedprotein protein (i stoff) som blir tilsatt

fremmelig
fremmelig adj. -som vet å hevde seg, holde seg frempå: skal man skaffe seg et landsted ved sjøen, må man være både fremmelig og velstående | et fremmelig barn ɔ:langt fremme for sin alder, oppvakt norr. framarliga,besl. med frem

fremmelighet
fremmelighet subst. -ense -het

fremmenfor
fremmenfor prep. og adv. fremme foran på forsiden (av)

fremmøte
fremmøte det å møte frem: fremmøte (skjer) kl. 9 | det var stort fremmøte ved valget

fremmøtt
fremmøtt adj. OL-troppen kom med et senere tog, til stor skuffelse for de fremmøtte

fremom
fremom prep. og adv. frem forbi: de kjørte fremom (huset)

fremover
fremover prep. og adv. 1 (som prep.) i retning frem og bortover: de ruslet fremover veien 2 (som adv.) bøye seg fremover | arbeidet går raskt fremover | det går fremover med ham han friskner til | tenke fremover (i tiden) | vi har arbeid i tre år (fremover) | det kommer til å skje mye i tiden fremover

fremoverbøyd
fremoverbøyd adj. stå fremoverbøyd

frempant
frempant panthavers pantsettelse av sin panterett

fremprovosere
fremprovosere fremkalle (en viss reaksjon) ved mer el. mindre sterk påvirkning presse frem: fremprovosere en avgjørelse

frempå
frempå prep. og adv. 1 utpå: frempå dagen 2 snakke, slå frempå om noe begynne å snakke, gjøre hentydninger om noe 3 bøyd, strukket (med tyngden) fremover: hopperen kom for mye frempå i svevet ligge, holde seg, være frempå (frampå) være ivrig, pågående for å sikre seg noe

fremragende
fremragende adj. usedvanlig dyktig: en fremragende forsker særdeles god: medalje for fremragende innsats | fremragende egenskaper | han løp en fremragende 5000-meter eg. 'som rager frem foran andre'

fremre
fremre ub. adj. (jf. fremst)som er lenger fremme enn (noe annet): de fremre (mots. bakre)tennene (mil.) fremre lag, stilling norr. framarri, fremri, komp. til fram, se frem

fremreise
fremreise reise til et sted hvorfra man senere reiser tilbake: på fremreisen | frem- og tilbakereise

fremrykket
fremrykket adj. -edeen fremrykket (temmelig høy) alder perf. pt. av foreld. fremrykke; bet. e. ty., fr.

fremrykning
fremrykning subst. -endet å rykke frem, især mil.: laget øvet fremrykning (med bibet. av 'fremgang'): i 1943 ble tyskernes fremrykning stanset vbsubst. til foreld. fremrykke, jf. rykke B

fremsende
fremsende 1 (litt.) sende (skrivelse, søknad) til rette vedkommende 2 sende helt frem til adressaten:store pakker kan ikke fremsendes, de må hentes på postkontoret

fremsette
fremsette -elsebringe frem (i vedtatte former): fremsette forslag | fremsette et krav om noe | fremsette en påstand

fremsi
fremsi -gelse; fremsi et dikt

fremside
fremside forside: fremsideen av et hus, skjold

fremskaffe
fremskaffe -else; fremskaffe bevis for noe

fremskreden
fremskreden adj. -t-dne, sykdommen er nå så vidt fremskreden (så sterkt utviklet) at … | han ønsket å selge forretningen på grunn av fremskreden alder | et fremskredent (sent) tidspunkt perf. pt. av foreld. fremskride

fremskritt
fremskritt han har gjort fremskritt ɔ:er blitt dyktigere | barnevernsloven betydde (betegnet) et stort sosialt fremskritt | tro på fremskrittet avl. e. ty. av foreld. fremskride

fremskrittsvennlig
fremskrittsvennlig en fremskrittsvennlig politikk

fremskrive
fremskrive -ning(i statistikk og prognoser) tenke seg (nåværende situasjon og tendens) ført fremover i tiden: fremskrive en trend

fremskynde
fremskynde v. -et-elsebevirke at noe skjer tidligere enn planlagt: fremskynde avgjørelsen, avreisen

fremskyte
fremskyte -(n)ing1 (i pt.) en fremskytende hake | soldater i fremskutte stillinger ɔ:stillinger foran hovedstillingene | han inntar en fremskutt plass, stilling i samfunnet 2 fastsette til et tidligere (foreld.: senere) tidspunkt enn bestemt: fremskyte et møte fra tirsdag til mandag (også: fra tirsdag til onsdag)

fremslenging
fremslenging se framslenging

fremspill
fremspill (idr.) pasning fremover: lange fremspill

fremsprang
fremsprang (især mil.) det å springe fremover i korte etapper under fremrykning

fremspring
fremspring subst. -et, -noe (især på bygning, i naturen) som stikker frem: over vinduet var det et lite fremspring i muren

fremspringende
fremspringende adj. et fremspringende hjørne

fremst
fremst adv. og adj. superl. (jf. fremre)gå fremst i toget | stå fremst av alle | våre fremste vitenskapsmenn | den fremste blant likemenn jf. primus inter pares | først og fremst se først 2 superl. til frem, fremre

fremstamme
fremstamme fremstamme en forklaring

fremstikkende
fremstikkende adj. fremstikkende hårtuster | en fremstikkende bergknatt

fremstille
fremstille v. -stilte-ing(se også fremstilling)1 føre frem (for myndighet, til inspeksjon e. l.): den arresterte ble fremstilt i forhørsretten | fremstille seg til eksamen 2 skildre forklare: jeg har hørt det fremstilt på en annen måte | maleriet fremstiller en solnedgang | Peer Gynt ble fremstilt (spilt) av N.N. 3 lage produsere: bedriften fremstiller en rekke produkter | papir fremstilles av tre

fremstilling
fremstilling subst. -en, -er1 det å fremstille 2: kunstnerisk fremstilling | gi en kort fremstilling av et forhold (også konkret) i sin fremstilling nevner han at … 2 det å fremstille 3: fremstilling av kunstgjødsel 3 fengselspermisjon hvor den innsatte følges av politi-el. fengselstjenestemann: fangen har fremstilling fra Ullersmo

fremstillingsevne
fremstillingsevne skribentens, skuespillerens fremstillingsevne

fremstrakt
fremstrakt adj. møte en fremstrakt hånd møte sympati og få støtte | forslaget var ment som en fremstrakt hånd (til motparten) ɔ:som en imøtekommelse, som en invitt til forlik og forsoning

fremstups
fremstups, fremstupes, framstup(e)sadv. slik at man stuper fremover: kaste seg fremstup(e)s ned | gå fremstup(e)s 'gå på hodet'

fremstøt
fremstøt direkte (og plutselig) angrep: fienden foretok, gjorde et fremstøt fremadrettet, målbevisst bevegelse: klatrerne forsøkte et siste fremstøt for å nå toppen partiet gjorde flere fremstøt for å få saken igjennom

fremstå
fremstå 1 han fremstod som (viste seg å bli, ble) nasjonens redningsmann | bygningen fremstår i restaurert skikkelse | bilen fremstår som ny ɔ:er som ny å regne, så god som ny 2 (i adjektivisk pres. pt.) fremstående hake, kinnben | en fremstående politiker ɔ:som regnes blant de ledende

fremsyn
fremsyn evne til å forutse: vise fremsyn

fremsynt
fremsynt adj. som har fremsyn: det var fremsynte menn som i sin tid skaffet byen friarealer

fremsynthet
fremsynthet subst. -enfremsyn se -het

fremtenkt
fremtenkt adj. som tenker på fremtiden forsynlig

fremtid
fremtid 1 kommende tid periode som ligger (langt) frem i tiden: det vil fremtiden vise | nå og i fremtiden | i en nær, fjern fremtid | institusjonen går en dyster fremtid i møte | fremtidens mennesker | han har fremtiden for seg ɔ:er ung | husk det for fremtiden ɔ:fra nå av | skal det være slik for all fremtid? (om kommende tid med lykke og fremgang) fremtidens land | skape seg en fremtid 2 (gram.) formen futurum betegner fremtid

fremtidig
fremtidig |el. -tịdi|adj. -som hører fremtiden til: den fremtidige bebyggelse | bedriftens fremtidige virksomhet | til fremtidig bruk

fremtidsforskning
fremtidsforskning (mer el. mindre seriøs) forskning som (især ved fremskrivning av dagens tendenser) søker å tegne et bilde av tilstander i fremtiden

fremtidsmusikk
fremtidsmusikk planer som for tiden ikke kan realiseres fremtidsdrømmer: 'fred på jorden' er fremtidsmusikk e. ty. Zukunftsmusik; oppr. ironisk om R. Wagners musikk

fremtidsrettet
fremtidsrettet adj. -edeinnrettet på fremtiden og dens behov: en fremtidsrettet politikk, industridrift

fremtidsstilling
fremtidsstilling stilling med gode muligheter for lønnsstigning og avansement

fremtidsutsikter
fremtidsutsikter subst. pl. dystre, lovende fremtidsutsikter

fremtoning
fremtoning subst. -en, -erutseende apparisjon (spøkef., nedsett., om person) har du sett en slik (underlig) fremtoning? avl. av tone frem vise seg

fremtoningspreg
fremtoningspreg fenotype

fremtre
fremtre 1 vise seg (slik el. slik): en gammel idé som fremtrer i ny drakt, skikkelse 2 (som adjektivisk pres. pt.) en fremtredende (ledende, fremstående) person, skikkelse | nyheten ble slått opp på fremtredende plass i avisen

fremtreden
fremtreden subst. -en1 det å tre frem 2 måte å være på: en pen og dannet fremtreden vbsubst. til fremtre

fremtredende
fremtredende adj. se fremtre

fremtrekk
fremtrekk subst. -et, -mekanisme som man kan trekke noe (f. eks. film i fotoapparat) fremover med

fremture
fremture (litt.; ofte spøkef.) jeg har til hensikt å fremture med det ɔ:hårdnakket vedbli å gjøre det | jeg fremturer i mitt forsett

fremtvinge
fremtvinge -else; fremtvinge en tilståelse, avgjørelse

fremvei
fremvei vei fra utgangssted til bestemmelsessted (mots. tilbakevei): på fremveien

fremvekst
fremvekst utvikling fremgang

fremvise
fremvise -(n)ingoppvise by på: byen kan ikke fremvise severdigheter av betydning

fremviser
fremviser apparat til fremvisning av film o. l.

frende
frende subst. -n, -r(i sagastil) en man er i familie med slektning (ordtak) frende er frende verst folk er ofte verst mot sine nærmeste norr. frjándi, frændi; eg. pres. pt. av et vb. svarende til norr. frjá elske

frendefolk
frendefolk (litt.) 1 (i sagastil) skyldfolk 2 nær beslektet nasjon

frendeløs
frendeløs (litt.)

frendskap
frendskap -etel.subst. -ense -skap

frenesi
frenesịsubst. -endet å være frenetisk raseri avl. av gr. phren mellomgulv se freno-

frenetisk
frenẹtisk adj. -rasende vill: frenetisk bifall | han motsatte seg frenetisk enhver reform e. lat. phreneticus, se -isk; sengr. avl. avphrenetis sinnsforvirring

frenke
frenke subst. -n, -r(i sagastil) kvinnelig slektning norr. frænka, av frændkona

freno-
freno- sinns-, forstands- av gr. phren mellomgulv (som ble ansett som bevissthetens sete)

frenologi
frenologịsubst. -enforeldet lære om sammenheng mellom sjelsegenskaper og skalleform (hjernestruktur) se -logi

frenologisk
frenolọgisk adj. -se -isk

freon
frẹon subst. -et, -er(type) gass(er) el. lavtkokende væske(r) med klor og fluor, bl. a. brukt som drivgass i sprayboks eng.; eg. varemerke

fres
fres Ⅱ subst. -en, -er1 (roterende) skjæreverktøy til fremstilling av spor, tannhjultenner o. a. 2 (fam.) freser fr., eg. 'noe kruset';besl. med frisere

fres
fres Ⅰ subst. -en1 steking: gi biffen en kort fres 2 (fam.) fart: motoren gikk for full fres | få opp fresen | det er ikke noe fres i ham avl. av frese I

fresco
fresco se al fresco , fresko

frese
frese Ⅰ v. -te-ing1 gi en brusende/knitrende lyd: fettet freste i pannen (trans.) frese løk i smør | fresende varm panne (om lyd fra levende vesen) katten freste av sinne | 'forsvinn!' freste han 2 (fam.) han freste forbi i 150 kilometers fart lydord

frese
frese Ⅱ v. -te-ing1 arbeide, fremstille med fres II: frese et spor | dreiing og fresing 2 (be)arbeide med jordfreser: frese opp en gressplen avl. av fres II

freser
freser subst. -en, -e1 maskin til jordbehandling, snøfjerning e. l. (især i sms. jord-, snø-) 2 fagarbeider utdannet i fresing

fresia
fresia subst. -en, -erplanteslekt i sverdliljefamilien e. den sv. botaniker E.M Fries 1794–1878

fresk
fresk adj. -t(fam.) frisk II 3

freske
freske subst. -n, -rfresko 2 ty. el. fr., av fresko

fresko
fresko subst. -en, -er1 maling med vannfarge på våt murvegg (kalk); jf. al fresco 2 maleri fremstilt slik se al fresco

freudianer
freudianer |fråydiạner|subst. -en, -etilhenger av den østerrikske psykolog Sigmund Freuds teorier se -ianer

freudianisme
freudianịsme subst. -nse -isme

freudiansk
freudiạnsk adj. -se -sk

freudsk
freudsk adj. -freudske teorier

fri
fri Ⅱ -dde v. fris-inggjøre ekteskapstilbud: han fridde til henne politikeren fridde til de næringsdrivende ɔ:søkte å oppnå deres sympati | fri til publikum mnty., besl. med norr. frjá elske

fri
fri Ⅲ v. -ddefrisgjøre fri befri: fri seg ut av en ubehagelig situasjon | fri seg for mistanke | jeg kan ikke fri meg for å synes synd på ham | (gud) fri og bevare oss for å ha noe slikt i huset! mnty. avl.; ○fri I

fri
fri Ⅰ adj. -tt1 sosialt uavhengig og med fulle (politiske) rettigheter: treller og frie menn | et fritt land ɔ:med politisk selvstyre (og demokratisk styreform) | den frie verden | en fri forfatning (med overgang til bet. 4) tale og tenke fritt | slippe fri fra fangenskap | fangene, gislene ble satt fri | han kunne forlate rettssalen som en fri mann | (i gjemsel) fritt frem (også overf., fam.) det er fritt frem for alle som har noe å bidra med 2 løs ledig: skipet kom fri av grunnen | han hadde den ene armen fri | hunden hadde lært å gå fri ved foten | sette bilen i fri ɔ:ut av gir ha ryggen fri ha retrettmuligheter, ikke kunne trekkes til ansvar | gi en frie hender, tøyler la en handle helt som han selv vil –uhindret: bevege seg fritt omkring | så, nå kan vi puste fritt igjen | fritt fall fall uten luftmotstand i vakuum, fallskjermhoppers fall før skjermen foldes ut | fri bane, høyde | et hull på 5 mm fritt jf. frihull (jf. bet. 4 og 7) stå til fri avbenyttelse, disposisjon | (fam.) fritt for det! jeg forbeholder meg retten til det, jeg vil ha det alene | ha fritt spill med noe | fritt slag | ordet er fritt ɔ:hvem som helst kan ta det | stoffer som forekommer fritt i naturen ɔ:ikke kjemisk bundet til andre | fritt oksygen 3 åpen uten stengsel: gården ligger fritt og vakkert til | fri horisont, sikt | fritt land ɔ:ubebygget og udyrket | ute i det fri, i Guds frie natur 4 ubundet av hensyn, vedtekter e. l.: jeg stiller deg fullstendig fritt | stå fritt i en valgsituasjon | være fri og frank (frank og fri) | gjøre noe av egen fri vilje | omgås i friere former | det frie liv i skog og mark | ha det fritt og godt | landets frieste talerstol | fri oppdragelse | fri handel, konkurranse | fritt næringsliv | forfattere som er falt i det fri ɔ:hvis verker det ikke lenger knytter seg opphavsrettigheter til | – (idr., jf. fristil, frisvømming) 100 m fri ɔ:frisvømming | – de frie yrker (om legeyrket, advokatyrket o. l) | fri oversettelse | fritt etter Shakespeare | det er fri fantasi | fri kjærlighet ɔ:ubundet av ekteskap | jeg er så fri (frimodig) å be om … 5 (om tillatelse el. mulighet til å slippe unna plikt, skjebne e. l., mer el. mindre substantivisk) be seg, ta seg, få fri fra arbeidet | jeg har fri i dag | epidemien var voldsom, og ingen gikk fri 6 som er uten: bilen er fullstendig fri for rust | (dial.) vi er helt fri (tom) for melk | 'er du sliten?' 'det er ikke fritt' | han er ikke helt fri for å drikke litt 7 gratis: fri bolig, sakførsel | reise fritt på jernbanen mnty.

friaksje
friaksje aksje som utstedes til aksjonær uten at det betales for den

friareal
friareal jf. friområde

fribadestrand
fribadestrand strand hvor nakenbading er tillatt

fribagasje
fribagasje fraktfri flybagasje

fribladet
fribladet adj. -ede(bot., om krone el. beger) hvis blader ikke er sammenvokst

fribord
fribord høyden av fartøys side målt midt på dets lengde fra vannlinjen til hoveddekket e. eng.

fribordsmerke
fribordsmerke lastelinjemerke

fribrev
fribrev ha fribrev (privilegium) på noe eg. 'dokument som gir privilegium'

fribryting
fribryting bryting hvor grep om og bruk av ben er tillatt; amerikansk fribryting nevekamp hvor praktisk talt alt er tillatt

fribytter
fribytter subst. -en, -eperson som i krigstid røver fiendtlige handelsskip sjørøver også om tilsv. plyndring av fiendtlig eiendom på landjorden mnty.; eg. 'en som har frihet til å ta bytte'

fribytteri
fribytterịsubst. -etse -eri

fribåren
fribåren adj. -t-rne, (hist.) født av frie foreldre en stolt og fribåren (uhildet, aristokratisk) tankegang 2. ledd perf. pt. av bære I i bet. 'føde'

fridag
fridag skolen hadde fridag | ta seg en fridag (også (fam.) om skoft)

fridans
fridans fri retning innen dans, oppstått som reaksjon mot klassisk ballett

fridykking
fridykking undervannssvømming med lett utstyr og uten hel drakt

frieksemplar
frieksemplar forfatteren av boken fikk ti frieksemplarer til fri I 7

frier
frier subst. -en, -eavl. av fri II

frierfot
frierfot gå på frierfot (frierføtter) forberede et frieri

frieri
frierịsubst. -et, -erdet å fri: han utsatte frieriet reklamens frieri til kjøpedyktig ungdom avl. av fri II,, se -eri

frifant
frifant fritalende person: en frifant i avisspaltene

frifinne
frifinne -else(se også frifinnelse)dømme skyldløs ikke ta noen del av saksøkers krav til følge: tiltalte, saksøkte ble frifunnet | blankt frifunnet, frifunnet på alle punkter til finne i bet. 'mene, dømme'

frifinnelse
frifinnelse subst. -n, -rforsvareren nedla påstand om full frifinnelse | det er få frifinnelser (frifinnelsesdommer) i promillesaker

frifot
frifot sette på frifot sette fri fra fengsel | rømlingen var på frifot i tre uker

frigang
frigang 1 (mht. fange, pasient) frihet, adgang til å oppholde seg utenfor anstalten om dagen 2 (jf. fri I 2)hunden lærte frigang ved fot 3 rille ved bunnen av oppgjenget hull

frigangshøyde
frigangshøyde bakkeklaring på kjøretøy

frigevær
frigevær (konkurranseskyting med) grovkalibret gevær av valgfri modell

frigi
frigi -velse1 sette på frifot sette fri: fangene ble frigitt (substantivert) høvdingen omgav seg med en stor flokk frigivne og treller 2 stille til fri disposisjon: tomten ble frigitt til boligbygging | opplysningene, forfatterens verker er frigitt ɔ:hvem som helst kan publisere, utgi dem

frigid
frigịd adj. -(om kvinne) som er uten evne til å oppnå seksuell tilfredsstillelse lat. 'kald'

frigiditet
frigiditẹt -enavl. av frigid

frigiven
frigiven se frigi 1

frigjorthet
frigjorthet subst. -ense -het

frigjøre
frigjøre -elseel. -ing(se også frigjøring)1 gjøre fri: frigjøre seg fra andres innflytelse | kolonien ble frigjort ved geriljakrig | han virker svært frigjort | jeg kan ikke frigjøre meg fra det inntrykk at … | tomten kunne omsider frigjøres til byggeformål 2 avgi: ved atomspaltning frigjøres det energi

frigjøring
frigjøring subst. -en, -er1 det å frigjøre(s): kvinnens frigjøring (frigjørelse) | frigjøring (frigjørelse) av koloniområder 2 (om no. forh.) helt siden frigjøringen ɔ:siden tidspunktet for Tysklands kapitulasjon i Norge i 1945

frigjøringsbevegelse
frigjøringsbevegelse 1 bevegelse, åndsstrømning som tar til orde for frigjøring 2 gruppe som kjemper militært for frigjøring: frigjøringsbevegelsene i koloniene

frihandel
frihandel 1 handel, varebytte som ikke hemmes av inngrep fra statens side 2 handel med innkjøpte varer som fritt kan drives av rikets innvånere (mots. kjøpmannshandel)

frihandler
frihandler subst. -en, -etil frihandel 2

frihavn
frihavn havn hvor utenlandske varer tollfritt kan innføres, lagres og bearbeides

friherre
friherre ty. el. sv. baron e. ty.

frihet
frihet subst. -en, -er1 det å være fri I 1 uavhengighet: landet fikk friheten igjen | frihet, likhet og brorskap | frihet under ansvar | frihet på havet | pressens, vitenskapens frihet | skjenke en slave friheten | dyr som lever i frihet 2 du har din fulle frihet til å si nei | jeg tar meg den frihet (tillater meg) å åpne vinduet | ta seg friheter overfor en | dikterisk frihet se dikterisk 3 det å være fri I 4: talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt kalles ofte 'de fire friheter' (e. eng., Atlanterhavserklæringen 1941) –privilegium: adelens friheter avl. av fri I,, se -het

frihetsberøvelse
frihetsberøvelse (jur.) fengsling innesperring

frihetsdag
frihetsdag dag som feires til minne om at landet fikk sin frihet nasjonaldag: 17. mai er Norges frihetsdag

frihetskjemper
frihetskjemper subst. -en, -eperson som kjemper for nasjonal frihet

frihetsstraff
frihetsstraff straff hvor den dømte berøves friheten innesperringsstraff

frihevd
frihevd (jur.) det at eieren av en ting hevder den fri for bruksrett som en annen person har til den

frihjul
frihjul mekanisme i sykkelhjulnav som kobler ut forbindelsen mellom tannkransen og bakhjulet når man slutter å trå på pedalen lignende mekanisme i enkelte bilmotorer

friholt
friholt subst. -et, -kort bjelkestykke brukt som fender nty., 1. ledd av wriven gni, se holt 2

frihull
frihull hull som maskinskrue e. l. kan gå igjennom uten å skrues

frihånd
frihånd tegne på frihånd ɔ:uten hjelpemidler som linjal o. l.

friidrett
friidrett idrettsøvelser som omfatter løp, hopp og kast

frik
frik subst. -en, -er1 person (især ungdom) med ukonvensjonell, hippieaktig fremferd og livsstil og med opposisjonell innstilling, ofte motstilt soss: friker og sosser (koll.) friken samler seg i byens park 2 entusiast; se datafrik eng. freak eksentrisk person, abnormt individ;besl. med frekk

frikadelle
frikadẹlle subst. -n, -r(avlang) bolle av kjøttfarse fr.

frikassé
frikassẹ́subst. -en, -erkjøtt skåret i porsjonsstykker og kokt med grønnsaker fr., eg. perf. pt. av fricasser stue

frikassere
frikassẹre v. -te-ingfrikassert kjøtt

frikast
frikast jf. frispark

frikativ
frikativ Ⅱ adj. -tfrikative lyd nylat. avl. av lat. fricatus perf. pt. av fricare gni

frikativ
frikativ Ⅰ subst. -en, -erspråklyd som frembringes ved friksjon i munnkanalen (f. eks. s og f) substantivering av frikativ II

friker
friker se frik

friket
friket, friketeadj. -etefrikaktig: kle seg friket(e)

frikirke
frikirke kirkesamfunn som er uavhengig av staten

frikjenne
frikjenne -else; han ble frikjent på alle tiltalens punkter (jf. kjenne II 4)

frikjøp
frikjøp det å frikjøpe

frikjøpe
frikjøpe 1 (hist.) kjøpe fri fra fangenskap el. slavekår 2 kjøpe fri fra forpliktelse: professoren ble frikjøpt for to uketimer ved hjelp av eksterne midler

frikoble
frikoble koble (motor) fri fra drivverk sette i fri vyer som er frikoblet fra det virkelige liv

frikorps
frikorps troppeavdeling dannet av frivillige

frikort
frikort 1 kort som gir fri adgang 2 skattekort for en som ikke skal ha skattetrekk

friksjon
friksjọn subst. -en, -ergnidningsmotstand uoverensstemmelse: samarbeidet gikk ikke uten friksjon(er) lat. vbsubst. til fricare gni

friksjonfri
friksjọnfri som foregår uten friksjon, uten uoverensstemmelser

friksjonskobling
friksjọnskobling kraftoverføring mellom to aksler ved hjelp av plater (el. flater av annen form) som presses mot hverandre

frikvarter
frikvarter friminutt

frilager
frilager lager hvor varer kan oppbevares tollfritt

friland
friland dyrke planter på friland ɔ:under åpen himmel (mots. i drivhus)

frilans
frilans subst. -en, -er, frilansersubst. -en, -eperson (f. eks. journalist, skuespiller) uten fast ansettelse: arbeide som frilans eng. freelance eg. 'fri lanse', derpå om leiesoldats tjenestegjøring hos høystbydende

frilegge
frilegge avdekke; blottlegge: frilegge en svulst før operasjon

friliste
friliste Ⅰ subst. -n, -rliste over varer som kan importeres fritt: varen ble satt på friliste

friliste
friliste Ⅱ v. -et-ingvaren ble frilistet

frille
frille subst. -n, -r(hist.) gift manns elskerinne norr. friðla

friluft
friluft møtet ble holdt i friluft

friluftsliv
friluftsliv mer el. mindre målrettet virksomhet i det fri (turgåing, sportsfiske o. l.): drive friluftsliv | idrett og friluftsliv

frilynt
frilynt adj. frisinnet: de frilynte ungdomslag 2. ledd avl. av lynne

friløp
friløp del av kunstløpsprogram som utføres til musikk, tidligere kalt spesialløp

frimenighet
frimenighet menighet som står utenfor statskirken

frimerke
frimerke 1 kvitteringsmerke for forhåndsbetalt postbefordring: sette frimerke på et brev | samle på frimerker | slikke frimerker (nedsett.) utføre underordnet kontorarbeid 2 (fam.) ballspiller som hele tiden befinner seg nær ('som klistret til') en bestemt motspiller for å nøytralisere ham eg. 'merke som gjør postsendingen fri';jf. frankere

frimerkeslikker
frimerkeslikker subst. -en, -e (spøkef.) 1 svamp til å væte limsiden på frimerker med 2 underordnet kontorist

friminutt
friminutt pause mellom to skoletimer

frimodig
frimọdig 1 freidig (og glad, tillitsfull fordi man har tro på sin sak): han vandret frimodig av sted | det var nå temmelig frimodig gjort 2 åpen, fryktløs (i tale og skrift): frimodige ytringer mnty.

frimodighet
frimọdighet subst. -ense -het

frimurer
frimurer medlem av en sammenslutning som utfolder hemmelig seremoniell og arbeider for filantropiske formål e. eng.; visstn. eg. om ikke-murere som fikk adgang til visse avdelinger i murerlaugene

frimureri
frimurerịsubst. -etfrimurervirksomhet hemmelig innbyrdes forståelse el. sympati: de lærdes frimureri se -eri

friområde
friområde område som er forbeholdt lek og friluftsliv

fripass
fripass bevitnelse i vernepliktsboken om at man er fritatt for militærtjeneste pga. tjenesteudyktighet ha fripass (privilegium) på noe

fripistol
fripistol (konkurranseskyting med) finkalibret pistol av valgfri modell

friplass
friplass skolen har tre friplasser ɔ:som det ikke betales skolepenger for

fripostig
fripọstig adj. -(foreld. el. spøkef.) nesevis freidig mnty. omdannelse av friböstig som bærer brystet fritt

fripostighet
fripọstighet subst. -ense -het

fris
fris subst. -etgrovt, løst ulltøy, bruk til bl. a. sengetepper ty., uviss oppr.

frisbee
frisbee |frisbi|subst. -n, -r1 konkav plastskive til å kaste med skjenebrett skjeneskive 2 kasting med slik skive eng.; visstn. e. Frisbie bakeri i Connecticut, hvis paibunner kunne brukes til skivekasting

frisbord
frisbord vannrett bord under gesims som avslutning på stående panel

frise
frise subst. -n, -rbilled- el. ornamentparti som smykker tempelvegg, alter e. l. list el. belte med ornamenter fr. avl.; ○frisere

friser
friser subst. -en, -efrisisktalende beboer av den nederlandske provins Friesland og De frisiske øyer av omstridt oppr.

friserdame
frisẹrdame (mest fam.) kvinnelig damefrisør: gå til friserdamen

frisere
frisẹre v. -te-ingstelle og sette opp (hår): frisere seg | frisere håret, frisere en dame | friserte pudler friserte hekker (fam.) frisere et debattinnlegg, radioprogram e. l. ɔ:finpusse (også: behendig tilrettelegge ved å sløyfe og tilføye mindre avsnitt) fr. 'krølle, kruse'

frisésalat
frisẹ́salat type salat med sterkt flikete og krusede blader e. fr. salade frisée krøllet, kruset salat

frisikt
frisikt jf. fri I 3

frisinn
frisinn fordomsfri tankegang: vise frisinn e. ty.

frisinnet
frisinnet adj. -edeen frisinnet politiker | Det frisinnede venstre no. politisk parti 1909–32

frisisk
frisisk Ⅰ -enel.subst. et frisisk språk

frisisk
frisisk Ⅱ adj. -de frisiske øyer øyene utenfor Nederlands og Tysklands nordsjøkyst | frisisk hest se -isk

frisk
frisk Ⅱ adj. -t; i bet. 3 også (fam.) fresk1 ny(laget) fersk: øl friskt fra fat | frisk frukt | et friskt sår | friske (vanligere: ferske) spor se på noe med friske øyne | ha i friskt minne huske tydelig | foreningen må tilføres friskt blod ɔ:unge, nye krefter | frisk kapital nyinvestert kapital (i et foretagende som trenger den); | ta fatt med friske krefter ɔ:etter å ha hvilt | – frisk luft uteluft, uforurenset, forfriskende luft | frisk pust ɔ:uten vond lukt/smak 2 kjølig: et friskt bad | det blåste friskt ɔ:skarpt | frisk bris vind med hastighet 8,0–10,7 m/sek. | et friskt pust se pust II 3 livlig fartsfylt (og dristig): et friskt oppgjør på fotballbanen | det ble vist frisk kjøring –likefrem og frimodig uredd: en frisk kar, jente (fam.) frisk på leveren se lever 4 (mots. syk)være sunn og frisk | frisk som en fisk | frisk og rask | et friskt og et sykt ben (spøkef.) han kan ikke være riktig frisk ɔ:må være fra forstanden fri for sykdomsfremkallende organismer: friske elver og vann mnty., sm. ord som fersk

frisk
frisk Ⅰ subst. en begynne på (en) ny frisk ɔ:på nytt av frisk II

friskare
friskare frikorps

friske
friske -et jf. oppfriskning, påfriskning1 gjøre (som) ny: friske på ilden ɔ:få den til å brenne klart ved å legge på nytt brensel | friske på pjolteren | friske opp sine gamle kunnskaper gjøre friskere: en kontrasterende veggfarge frisker opp i værelset 2 det frisker på vinden øker | vinden frisker (på) avl. av frisk II

friskfyr
friskfyr (fam.) freidig, flott fyr 'sprett'

friskfyraktig
friskfyraktig adj. -se -aktig

friskhet
friskhet subst. -enluftens friskhet se -het

friskluft
friskluft tilførsel av friskluft til en tunnel

friskmelde
friskmelde (om opphør av sykemelding) friskmelde seg, bli friskmeldt anse som el. erklære for 'god' igjen: vassdraget er friskmeldt etter giftutslippet

friskne
friskne -et jf. tilfriskning1 (til frisk , II) vinden frisknet (til) 2 (til frisk II 4)han frisknet til igjen avl. av frisk II

friskole
friskole frittstående statsstøttet skole (som i pedagogisk henseende kan avvike fra offentlige skoler)

frisksport
frisksport lære, system, livsform som legger vekt på kroppsøving, friluftsliv og sunt kosthold

friskus
friskus subst. -en, -eruforferdet person 'frisk' kar: han er kjent som den store friskusen blant skihopperne avl. av frisk II 3

friskyss
friskyss gratis skyss

frislag
frislag (i bandy o. l., jf. frispark)

frislipp
frislipp, (fam.) -sleppdet at noe gis fritt spillerom, at regulering oppheves e. l.

frispark
frispark (i fotball) ekstra spark som det ene laget får når motstanderen overtrer spillereglene: direkte og indirekte frispark situasjon som gir eller burde ha gitt frispark et klart frispark | dommeren overså et frispark

frispille
frispille sende en pasning så en medspiller ved å (løpe og) motta den kommer seg fri fra oppdekning (og i scoringsposisjon)

frispråk
frispråk det å si sin mening like ut dristige uttalelser: tillate seg et frispråk

frist
frist subst. -en, -er1 tidsrom innenfor hvilket noe skal skje: de gav ham en frist på 14 dager til å få arbeidet ferdig | fristen er utløpt | oversitte en frist 2 tidspunkt innen hvilket noe skal skje: fristen er satt til 1. mars | 1. mars er siste frist norr. frest, av omstridt oppr.

fristad
fristad subst. -en, -steder(utenl.) by med en viss statsrettslig selvstendighet

fristat
fristat republikk (ofte innen rammen av større statsenhet): Den irske fristat (fra 1921 til 1937)

friste
friste Ⅱ subst. -et(oppfattet som friste I 3) friste livet oppholde livet (særl. under vanskelige forhold) norr. fresta, avl. av frist; eg. 'gi en frist'

friste
friste Ⅰ subst. -et(se også fristelse)1 (mest i uttr.) friste (prøve) lykken 2 sette på prøve lokke til å synde: Gud fristet Abraham øve tiltrekning på lokke: den turen frister meg ikke | et fristende tilbud | det er fristende å si ja | man fristes (omstendighetene får en) til å tro at … | jeg føler meg fristet til å gi opp 3 måtte utholde, tåle: friste en kummerlig tilværelse (jf. friste II) norr. freista, uviss oppr.

fristed
fristed sted hvor man er trygg for fare tilfluktssted: mange politiske flyktninger har funnet seg et fristed i London

fristelse
fristelse subst. -n, -rdet å lokkes (til å synde): falle i fristelse | led oss ikke inn i fristelse (Matt. 6.13) | jeg falt for fristelsen og kjøpte bilen (med overgang til konkret bet.) i butikkenes hyller er fristelsene mange vbsubst. til friste I 2

frister
frister subst. -en, -eperson som frister, lokker fristeren djevelen

fristerinne
fristerịnne subst. -n, -rse -inne

fristil
fristil 1 bryting i fristil (jf. fribryting) fritt valgt stil i idrettsgren, i langrenn d. s. s. friteknikk;, jf. freestyle 2 stil som ikke er bundet til tekst (t. forskj. fra diktat, gjenfortelling o. l.)

fristille
fristille v. -stilte-elsestille (en) fritt: partiet fristilte representantene i avstemningen

fristund
fristund han har aldri en fristund

frisvømming
frisvømming konkurransesvømming i fritt valgt stil

frisyre
frisỵre subst. -n, -rhårfasong håroppsetning: en vakker frisyre fr. avl.; ○frisere

frisør
frisø̣r subst. -en, -erperson utdannet i bl. a. frisering og hårpleie: gå til frisøren fr. avl.; ○frisere

frita
frita -gelseløse (fra plikt): bli fritatt for militærtjeneste | be seg fritatt, søke om fritagelse for noe | at han holdt moderat fart da han kjørte ned fotgjengeren, fritar ham ikke for skyld

fritak
fritak subst. -et, -fritagelse: fritak fra noe | moms- og skattefritak

fritalende
fritalende adj. som sier sin mening like ut, ofte på tvers av konvensjoner: en fritalende prest

fritalenhet
fritalenhet subst. -ense -het

friteknikk
friteknikk (i langrenn) fritt valgt teknikk (i praksis skøyting)

fritenker
fritenker person som har frie meninger i religiøse spørsmål e. eng.

fritenkeri
fritenkeri subst. -etse -eri

fritenkersk
fritenkersk adj. -se -sk

fritere
fritẹre v. -te-ingkoke/steke i varm olje el. smult avl. av frityr

fritflue
fritflue fluen Oscinella frit, som angriper korn

fritid
fritid hva gjør du i fritiden?

fritidsfiske
fritidsfiske sportsfiske

fritidshjem
fritidshjem institusjon hvor barn (fra 7–10 år) kan oppholde seg når de er uten tilsyn av foreldre el. skole

fritidshus
fritidshus (om hytte, landsted)

fritidsklubb
fritidsklubb en fritidsklubb for ungdom

fritidsleder
fritidsleder leder for fritidstiltak ved en skole, i en kommune e. l.

fritime
fritime skoletime da man har fri

fritonal
fritonal (om musikk) hvor tonika/dominant-forholdet ikke råder, og som dermed er uten fremherskende toneart (jf. atonal, tonal)

fritte
fritte Ⅱ v. -et-ingopphete til sammensintring

fritte
fritte Ⅲ v. -et-ingfritte en ut ɔ:spørre (ivrig) for å få rede på noe norr. frétta

fritte
fritte Ⅰ subst. -nglassmasse til fremstilling av fritteporselen ital. perf. pt. (f.) av friggere bake, steke

fritteporselen
fritteporselen lavbrent, transparent porselen til fritte I

frittliggende
frittliggende adj. en frittliggende enebolig (t. forskj. fra enebolig i rekke el. kjede)

frittstående
frittstående adj. 1 frittstående øvelser turnøvelser uten apparat (substantivert) han seiret i frittstående 2 uavhengig selvstendig: en frittstående institusjon

fritt-talende
fritt-talende, frittalendeadj. fritalende

frityr
fritỵr subst. -enfett el. olje som man koker/steker i fr. 'steking'

frityrfisk
fritỵrfisk fisk til å fritere

frivakt
frivakt det å være fri fra vakten: ha frivakt om person(er), jf. vakt I tilkalle frivakten

frivillighet
frivillighet |el. -vịllihet|subst. -enad frivillighetens vei se -het

frivol
frivọl adj. -tvovet uanstendig tvetydig: en frivol bemerkning fr., lat. 'ubetydelig, banal'

frivolitet
frivolitẹt subst. -en, -er1 det å være frivol 2 frivol bemerkning e. l.: jeg har fått nok av hans frivoliteter fr. avl.; ○frivol

frk.
frk. frøken

fro
fro ub. adj. (foreld.) glad munter (jf. skadefro) mnty.

frod
frod adj. -(sagastil, om isl. forh.) vis lærd: frode menn | Are frode norr. fróðr

frodig
frodig adj. -1 rik og kraftig: en frodig vegetasjon, skjeggvekst fruktbar: et frodig landskap en frodig fantasi 2 frisk og fyldig yppig: en frodig kvinne besl. med fråde; eg. 'svulmende'

frodighet
frodighet subst. -ense -het

frokost
frokost subst. -en, -ermorgenmåltid: spise frokost formiddagsmåltid: de holdt en større frokost for ham mnty., 1. ledd sa. ord som ty. früh tidlig

frokostblanding
frokostblanding havregryn, rosiner, nøttekjerner o. a. i blanding, spist med melk el. yoghurt

frokostbord
frokostbord sitte ved frokostbordet sitte og spise frokost

from
from adj. -t-mme, 1 gudfryktig (på en ydmyk, barnlig måte): fromme munker | fromme tanker | et fromt ønske ønske som man ikke venter noen gang skal bli oppfylt 2 ydmyk og saktmodig føyelig: han satt from som et lam | en from hest (e. lat. pia fraus) fromt bedrag uskyldig, velment bedrag mnty. 'dyktig, tapper, rettskaffen, from';eg. 'gagnlig';besl. med frem

fromasj
fromạsj subst. -en, -erdessert av krem, gelatin og forskjellige smakstilsetninger fr. fromage ost

fromesse
fromesse (kat.) stille morgenmesse (jf. fropreken) om 1. ledd se frokost

fromhet
fromhet subst. -ense -het

fromhetsliv
fromhetsliv (rel.) personlig religiøst liv andaktsliv bønneliv

fromme
fromme subst. (bare i uttr.) på lykke og fromme på måfå mnty., besl. med from

frondere
frondẹre v. -te-ingdrive intrigant opposisjon fr. avl. av la Fronde oppstander i Frankrike 1648–53

frondør
frondø̣r subst. -en, -erfronderende politiker fr. avl. ○frondere

front
front subst. -en, -er1 forreste linje av (hær)avdeling i oppstilling el. slagorden (t. forskj. fra flanke, rygg): de som danner fronten | fronten sviktet | åpne en ny front | rykke frem på bred front (også overf.) | kjempe på vikende front (også overf.) | – gjøre holdt og front (om militærperson) stanse og vende seg mot den man hilser på organisasjonen har front mot (er rettet mot, har som mål å bekjempe) overklassen i landet sammensveiset gruppe motstandere: det dannet seg en front mot ham | gjøre (felles) front mot noe(n) 2 område hvor to hærer kjemper mot hverandre: bli sendt til fronten | kjempe på to fronter | seire på alle fronter –grense mellom luftmasser med ulike egenskaper: polarfront, varmfront område felt: nytt fra mange fronter; (ofte fam. i sms.) siste nytt på motefronten 3 forside: bygningens, bilens front | bilene kolliderte front mot front | i front av foran, ved forsiden av lat. frons (gen. frontis) panne

frontal
frontạl adj. -tsom hører til fronten, forsiden (med.) panne-: frontale blodkar, nerver sett forfra: frontal stilling (om statue) rett fremadvendt lat. avl.; ○front

frontalangrep
frontạlangrep angrep direkte mot fiendens front gå til frontalangrep på sine politiske motstandere

frontale
frontạle -nel.subst. -t, -rsmykket forside av alterbord substantivering av frontalis frontal

frontbalkong
frontbalkong (i teater o. l.)

fronte
fronte v. -et-ing1 stå i spissen for: fronte en kamporganisasjon 2 møte (ansikt til ansikt) stille seg overfor: politikeres måte å fronte velgerne på eng. avl. av front

frontispise
frontispise |-spịs|subst. -n, -r, frontispịssubst. -en, -er1 bygnings midtparti, ofte fremskutt el. markert med en gavl 2 illustrasjon vendt mot tittelside i bok mlat., av lat. frons panne, og specere se;eg. 'det man ser forfra'

frontkjemper
frontkjemper subst. -en, -enordmann i tysk krigstjeneste under krigen 1940–45

frontkollidere
frontkollidere bilerne frontkolliderte

frontkollisjon
frontkollisjon jf. front 3

frontlaster
frontlaster lasteapparat montert foran på traktor e. l.

frontlinje
frontlinje (i krig, debatt)

frontlosje
frontlosje teaterlosje som ligger rett mot scenen

frontlys
frontlys (på bil)

front-mot-front-kollisjon
front-mot-front-kollisjon frontkollisjon

fronton
fronton |frångtạ̊ng|subst. -en, -erliten frontispis over dører, portaler, vinduer o. a. fr., ital. forsterkelsesord til fronte front

frontsoldat
frontsoldat soldat som kjemper ved fronten

fropreken
fropreken protestantisk morgengudstjeneste ottesang om 1. ledd se frokost

frosch
frosch |fråsj|subst. -en, -er(mus.) (tre)stykke som hårene er festet til i gripeenden på strykerbue ty. 'frosk'

frosk
frosk subst. -en, -er1 padde i familien Ranidae 2 froskeskudd norr. froskr

froskemann
froskemann dykker som har med seg trykkluft- el. oksygenbeholder, og som kan operere uavhengig av lufttilførsel fra overflaten e. eng.

froskeperspektiv
froskeperspektiv mots. fugleperspektiv

froskeskudd
froskeskudd (i håndball) skudd over motstanderens mur, sendt når man hopper rett opp

frossen
frossen adj. -tfrosne, 1 (jf. fryse A 2)frossen sei | frossent kjøtt | frossen mark 2 kuldeplaget kald: jeg begynner å bli frossen på føttene (jf. frøsen 1)kuldefølsom: være frossen av seg perf. pt. av fryse

frossenpinn
frossenpinn (fam.) kuldefølsom person

frost
frost subst. -en1 temperatur under 0 °C: det kan ventes frost til natten | frost (tele) i bakken (om kuldevirkning) frosten knaket i veggene 2 frostskade: ha frost i hendene | det kom frost på potetene norr. frost,besl. med fryse

frostal
frostal adj. -t(dial.) kuldefølsom frossen: være frostal

frostblå
frostblå frostblå fingre

frostfri
frostfri sikker mot frost: en frostfri kjeller | vannrør må legges i frostfri dybde

frostknute
frostknute hevelse på steder som har vært utsatt for forfrysning

frostlendt
frostlendt adj. (om terreng, jordstykke) utsatt for (skade)frost

frostnatt
frostnatt natt med frost 1

frostrute
frostrute (særl. på kjøretøy) vindusrute hvor det ikke danner seg rimlag

frostrøk
frostrøk, frostrøyktåke som dannes i kald luft over varmere vann: det lå et belte av frostrø(y)k over elven

frostskade
frostskade frostskader på potetene

frostskadet
frostskadet adj. -edefrostskadede poteter

frostsprengning
frostsprengning forvitring ved at inntrengt vann fryser og utvider seg

frosttåke
frosttåke jf. frostrø(y)k

frostvæske
frostvæske kjølevæske som ikke fryser

frotté
frotté subst. -enbomulls- el. linstoff vevet med løkker på den ene el. på begge sider fr. avl.; ○frottere

frottere
frottẹre v. -te-inggni huden kraftig med grovt tøy e. l. fr.

FrP-er
FrP-er subst. -en, -er, -emedlem, tilhenger av Fremskrittspartiet (FrP)

frue
frue subst. -n, -r (foran navn: fru) 1 (om jomfru Maria bare i navn som) Vår Frue Kirke o. l. 2 husmor (i forholdet til tjenerskap): fruen i huset | var det noe fruen ville? 3 (tittel for) gift kvinne, i adresser o. l. fork. fr. (også brukt til ugift og skilt kvinne og til kvinne hvis sivilstand man ikke kjenner): fru Olsen | fru Blom se Blom | herr N.N. med frue | god dag, frue (mindre høytid. enn hustru, mer formelt enn kone) har De spurt Deres frue? | er fruen hjemme? sen norr. frú, gsaks., eg. 'herskerinne'

fruentimmer
fruentimmer subst. -et, -(spøkef., nedsett.) kvinnemenneske: et biskt fruentimmer mnty., eg. 'stue for fruene, kvinnene'

fruersal
fruersal fruerstue

fruerstue
fruerstue (hist.) rom for kvinnene (på borg, slott o. l.) 1. ledd g. gen. av frue

fruestørrelse
fruestørrelse større nummer av dametøy

frugal
frugạl adj. -tet frugalt (enkelt, tarvelig) måltid lat. 'nyttig, dugelig'

frukt
frukt subst. -en, -er(kjøttfull) plantedel dannet av fruktemnet (også som falsk frukt, se falsk II 2): treet setter frukt | karten blir til frukt | planten har satt frukt (koll.) dyrke, spise frukt forbuden frukt se forby (jur.) frukter det som noe etter sitt formål regelmessig kaster av seg | fruktene tilfaller brukeren (i alm. spr.) (godt) resultat: se fruktene av sitt arbeid | anstrengelsene har båret frukt | høste fruktene av noe sen norr. fruktr, mnty., lat.

fruktbar
fruktbar adj. -t1 fruktbar jord jord som gir rik grøde | en fruktbar dyreart, plante ɔ:som formerer seg sterkt | vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden! (1. Mos. 9.1) 2 idérik: en fruktbar hjerne resultatgivende: et fruktbart samarbeid | en fruktbar idé | en fruktbar definisjon mnty., eg. 'fruktbærende', se -bar

fruktbarhet
fruktbarhet subst. -endet å være (så og så) fruktbar: en dyrearts, jordens fruktbarhet | nedsatt fruktbarhet se -het

fruktbarhetskult
fruktbarhetskult, fruktbarhetskultuskultus for å fremme fruktbarhet på åker og eng, hos folk og fe

fruktbringende
fruktbringende adj. resultatgivende: en fruktbringende diskusjon | gjøre penger fruktbringende

fruktbåt
fruktbåt lasteskip spesialinnredet for frukttransport

fruktdriveri
fruktdriveri veksthus til fruktdyrking

frukte
frukte subst. -etha resultat hjelpe: det fruktet ikke avl. av frukt

fruktemne
fruktemne den del av støvveien som blir til frukt

fruktesløs
fruktesløs som er uten resultat nytteløs: fruktesløse anstrengelser omdannet av fruktløs e. maktesløs, ørkesløs o. l.

fruktig
fruktig adj. -(om vin) med fruktlignende, noe syrlig smak

fruktighet
fruktighet subst. -ense -het

fruktknute
fruktknute den nedre, tykke del av støvveien, hvor frøemnene sitter

fruktkurv
fruktkurv kurv med frukt (f. eks. som gevinst)

fruktose
fruktọse subst. -nfruktsukker 2. ledd fr., e. glucose glukose; i betegnelser for karbohydrat el. protein

fruktsalat
fruktsalat rett av blandede oppskårne frukter med tilsetning

fruktsalt
fruktsalt blanding av natriumhydrogenkarbonat og fruktsyrer

fruktsommelig
fruktsọmmelig adj. -(høytid.) gravid; svanger (i alm. spr.) gå fruktsommelig med (ha) en plan av eldre fruktsom fruktbar, fra mnty.

fruktstand
fruktstand blomsterstand etter avblomstringen

frustrasjon
frustrasjọn subst. -en, -er(tilstand av skuffelse over) manglende tilfredsstillelse av et behov 'inneklemt aggresjon' motgangsfølelse eng., lat. 'skuffelse', avl. av frustra forgjeves

frustrere
frustrẹre v. -te-ing(mest i pass. og pt.) være frustrert ɔ:plaget av frustrasjon, skuffet, nedslått | en frustrerende opplevelse, situasjon dannet til frustrasjon

fryd
fryd subst. -en(sterk) glede: alt var fryd og glede, fryd og gammen | hvine, hikste av fryd | det er en fryd for øyet ɔ:er vakkert å se på | han sang så det var en fryd (å høre) norr. frygð herlighet, yppighet

fryde
fryde subst. -etglede (sterkt): det fryder meg at han dummet seg ut (jf. skadefryd) | han frydet seg ved tanken (e. lat. variatio delectat) forandring fryder

frydefull
frydefull (litt.) et frydefullt rop

frydesang
frydesang (litt.)

frygisk
frygisk adj. -frygisk skala skala i gammel gresk musikk og middelaldermusikk, tilsv. oktavrekkene på hhv. d og e | frygisk lue bløt, kjegleformet lue med frembøyd spiss av Frygia oldtidsnavnet på en del av det indre Lilleasia

frykt
frykt subst. -en1 engstelse (for noe ondt som truer): føle, nære frykt for noe | frykt og beven | han kjenner ikke (til) frykt | leve i frykt (for noe) | svinge mellom håp og frykt | planen ble skrinlagt av frykt for konsekvensene | uten frykt og daddel se daddel II 1 2 (jf. frykte 2)gudsfrykt mnty.

fryktblandet
fryktblandet adj. -edevi ser på det med fryktblandet glede

frykte
frykte subst. -et1 nære frykt, være redd, urolig (for): du har ingenting å frykte | man frykter (for) at han er omkommet | jeg begynner å frykte for hans forstand | vi frykter det verste (i adjektivisk perf. pt.) en fryktet kritiker, motstander | kjent og fryktet 2 (rel.) ha ærbødighet overfor: vi skal frykte og elske Gud avl. av frykt

fryktelig
fryktelig adj. -1 uhyggelig forferdelig: en fryktelig ulykke | han har en fryktelig smak, et fryktelig temperament | det er fryktelig som du ser ut (med svekket bet.) komme fryktelig tilbake ɔ:med (minst like så) stor kraft, virkning 2 (som gradsadv., mer el. mindre fam.) jeg er fryktelig trett | ha det fryktelig travelt avl. av frykt el. frykte, se -lig

fryktinngytende
fryktinngytende adj. skremmende fryktelig: et fryktinngytende syn

fryktløs
fryktløs som ikke kjenner frykt uredd

fryktsom
fryktsom adj. -t-mme, engstelig: han stanset fryktsomt | fryktsomme øyne se -som

frynse
frynse Ⅱ v. -et-inggjøre til frynser: frynse opp tøy (refl.) buksene frynset seg nederst

frynse
frynse Ⅰ subst. -n, -r1 bunt av tråder til pryd: et sjal med frynser 2 tafs fremkommet ved slit: klærne hang i frynser 3 (fam.) frynsegode mnty., lat. oppr.

frynsegode
frynsegode gode i tillegg til vanlig lønn e. eng. fringe benefit(s)

frynset
frynset, frynseteadj. -etesom har fått frynser 2: en utslitt og frynset(e) jakke slitt: frynsete nerver | tilliten, tålmodigheten begynner å bli frynset(e); (fam.) han forekommer meg noe frynset(e) i kanten(e) ɔ:moralsk tvilsom | et frynset(e) argument

frys
frys Ⅱ en (fam.) frysing frysetid: matvarer som tåler lang frys til fryse

frys
frys Ⅰ subst. -en(fam.) dypfryser fryserom: kjøl og frys | ha mat i frysen forkortet form av fryserom e. l., jf. fyr II 2

fryse
fryse subst. frøs, frosset(se også frossen); i bet. A 2 (især om dypfrysing) ogsåv. -te-ing(se også frysning)A (i alm. bruk) 1 gå over i fast form, især bli til is: vannet frøs | det fryser temperaturen er under 0 ° C bli skadet ved frost: kornet frøs | vannrøret frøs i stykker 2 (trans.) utsette for lav temperatur (for å bevare, jf. dypfryse): frosset sei, kjøtt fremstille ved slik behandling: fryse vaniljeis (plutselig) stanse en utvikling, et forløp:fryse priser, lønninger ɔ:holde dem på det nåværende nivå – stanse film midt i en scene, slik at bildet (på lerretet, skjermen) står stille en viss tid 3 ha kuldefornemmelse: hutre og fryse | jeg tror jeg fryser spent i hjel, fryser tærne av meg | fryse på fingrene | jeg fryser (på ryggen) når jeg tenker på det –få skadet ved frost: fryse (av seg) ørene B (med adv.) 1 fast bilen stod der så lenge at den frøs fast i bakken 2 igjen sundet frøs igjen 3 i hjel så kaldt at man kan fryse i hjel 4 inne skipet frøs inne i isen 5 ned (jf. bet. A 2) matvarer fryses ned til ÷20 °C 6 på det fryser på det begynner å bli frost 7 til fjorden frøs til 8 ut han ble frosset ut ɔ:behandlet så kaldt og avvisende at han trakk seg tilbake norr. frjósa

fryseboks
fryseboks (i kjøleskap el. (til utleie) i fryselager)

frysedisk
frysedisk forretningens frysedisk

frysefolie
frysefolie (aluminiums)folie til innpakning av frysemat

fryselager
fryselager lager i fryseri lager til oppbevaring i dypfrysetemperatur

fryselagre
fryselagre fryselagret kjøtt

frysemat
frysemat frosne matvarer matvarer til frysing

frysepunkt
frysepunkt temperatur hvor et stoff går over fra flytende til fast form (jf. størkningspunkt) eg. om det punkt på termometeret som angir frysetemperaturen