foajé
foajẹ́subst. -en, -errom for skuespillerne bak scenen forhall i teater e. l. hvor publikum kan oppholde seg i pausene også om resepsjonsrom i hotell, forhall i festlokale o. l. fr. foyer, lat. besl. med focus ild(sted); eg. 'oppvarmet rom'
fob
fob |fåbb|adv. varen leveres fob ɔ:fritt ombord i skip el. lastet på jernbanevogn slik at kjøper overtar risikoen når varen er innlastet eng. fork. av free on board fritt ombord
fobi
fobịsubst. -en, -ernevrotisk frykt for en situasjon, en handling e. l.: lide av fobier gr. 'frykt'
fobiskfobisk adj. -fobisk angst, skrekk | fobiske tilstander se -isk
focacciafocaccia |fåkạtsja|subst. -en, -eritaliensk, flatt porsjonsbrød bakt over ildsted ital. avl.; ○fokus
fogd
fogd subst. -en, -er1 (hist.) lokal betjent hos lensherre embetsmann med politi- og oppebørselsmyndighet i landdistrikt 2 (i sms.) offentlig tjenestemann med ansvar for innkassering: bidrags-, skatte-, under- sen norr. fógutr, fóguti, mnty., lat. (ad)vocatus (til)kalt (som juridisk rådgiver), jf. advokat
fogderi
fogderi subst. -et, -erfogds embetsdistrikt omdannet av foreld. fogedi
fokalfokạl adj. -tsom angår fokus (jf. bifokal)
fokallengde
fokạllengde linses brennvidde
fokkfokk Ⅱ subst. -etsnø som fyker: fokket stod som en vegg norr. fok; avl. av fyke
fokk
fokk Ⅰ subst. -en, -er(på seilskute) underste seil på forreste mast (på seilbåt) trekantet seil mellom masten og baugen nederl. el. mnty.
fokkemast
fokkemast (på seilskute)
fokksand
fokksand flyvesand
fokksnø
fokksnø sammenføket snø
fokometerfokomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av brennvidde 1. ledd avl. av fokus; se -meter
fokus
fokus subst. -et, --er1 brennpunkt: en linses fokus bringe, sette, komme, stå, være i fokus ɔ:i sentrum for folks oppmerksomhet 2 sete for sykelig prosess 3 jordskjelvsentrum lat. 'ildsted'
fokusere
fokusẹre v. -te-inginnstille (linse el. øye) riktig, så bildet blir skarpt bringe i fokus samle (oppmerksomheten) om: den siste tids hendelser har fokusert problemene | interessen har vært fokusert på miljøvernspørsmål
fol.
fol. fork. av folio 1 og 2
folafola kjælende tiltale til hest: kom da! fola, fola! av fole
foldfold Ⅲ subst. -en, -er(foreld.) innhegning kve (nå bare overf.) være tilbake i folden ɔ:i den gruppe (f. eks. menighet, parti) hvor man egentlig hører hjemme muligens besl. med fold I, eg. om det omgivende gjerde av flettverk
foldfold Ⅱ subst. -et, -grødeutbytte av samme størrelse som utsæden: kornet gav 10 fold ɔ:10 ganger så mye som utsådd (i sms.) tifold o. l. avl. av folde I; eg. 'noe sammenfoldet'
foldfold Ⅰ subst. -en, -er1 buktning (især på hengende tøy): tøyet hang i rike folder | slå folder | (som pynt) folder og rynker brett: brette en fold på et papirark legge ansiktet i de rette folder anta det ansiktsuttrykk som passer for anledningen | bringe noe, komme ut av de vante (vanlige) folder ɔ:forhold 2 geologisk formasjon som består av en oppbøyd og en nedbøyd del norr. faldr ( jf. fald), avl., av folde I
foldbarfoldbar adj. -tsom kan foldes se -bar
foldefolde Ⅱ v. -et-ing(om vekst) gi utbytte (uttrykt i fold): kornet vil folde godt avl. av fold II
foldefolde Ⅰ v. -et-ing(se også foldning)1 legge i fold(er) I 1: folde sammen et klede | folde et ark | folde hendene og be 2 (refl.) slå folder: kjolen foldet seg | fallskjermen foldet seg ut (jf. utfolde) norr. falda
foldedør
foldedør skyvedør som foldes under skyvingen
folderfolder subst. -en, -esammenfoldet trykksak eng. avl.; ○folde I
folderik
folderik folderike gevanter
foldet
foldet, foldeteadj. -etefull av folder
foldningfoldning subst. -en, -er(dannelse av) fold I 2 vbsubst. til folde I
folefole subst. -n, -runghest (fra ca. 1 års alder; jf. føll): sprek som en fole norr. foli
foliantfoliạnt subst. -en, -erbok i folioformat meget stor bok nylat. (liber) folians (bok) i helt blad; folians pres. pt.; ○foliere
foliasjonfoliasjọn subst. -en, -erskiferlignende parallellstruktur i bergart vbsubst. til foliere; eg. 'bladning'
folie
folie subst. -n, -rbladmetall (f. eks. aluminium, tinn) lignende produkt av annet materiale (særl. plast) lat. folium blad
folierefoliẹre v. -te-ing1 nummerere en boks blad (t. forskj. fra paginere), i bokføring slik at to sider som vender mot hverandre, får samme nummer 2 foliert glass glass belagt med speilende metallfolie nylat. avl.; ○folie
foliofolio subst. -en1 bokformat hvor hvert ark (jf. ark III 2) er brettet én gang bok- og papirformat med høyde 36–45 cm 2 nummerert blad i protokoll 3 foliokonto: ha penger på folio lat. (in) folio (i) helt blad;jf. folie
foliokontofoliokonto konto (med lav rentefot) hvor innskyteren kan heve penger uten varsel jf. brukskonto
folkfolk subst. -et, -(se også folkens)1 (koll., pl.) mannskap ansatt underordnet: folkene ombord | han behandler sine folk godt | få tak i folk til et arbeid | kong Sigurds folk 2 slekt familie: komme av godt folk | de er av samme folket 3 (i pl.) mennesker innen en gruppe, stand e. l.: lærde folk | næringslivets folk | gamle folk husker at … | fattige folk | (særl. i sms.) avholds-, høyre-, skole-, sjø- o. fl., (i sg., jf. bet. 4) bilfolket, fotballfolket o. fl. –mennesker i sin alminnelighet: det var mange folk til stede | bo langt fra folk | komme ut blant folk | det er mye penger blant folk | folk flest | folk og fe (med bet. grensende til ubest. pron. man, de) folk sier at … | la folk snakke! –skikkelig(e) menneske(r): kan du ikke oppføre deg som folk? | det blir nok folk av ham 4 mennesker forenet ved rase, nasjonalitet, språk el. kultur (jf. nasjon): det norske folk | land og folk | det jødiske folk (med overgang til bet. 3) folket i bygda 5 de brede lag: en mann av folket | prinsen giftet seg med en pike av folket | folkets røst | Folkets hus 6 det kommer folk ɔ:fremmede, besøkende e. l. norr. folk
folke
folke subst. -et(refl.) han har begynt å folke seg ɔ:få folkeskikk
folkeavstemningfolkeavstemning avstemning blant alle stemmeberettigede i et land, en kommune e. l. om et (politisk) spørsmål: avgjørende eller rådgivende folkeavstemning e. lat. plebiscitum, se plebisitt
folkebibliotek
folkebibliotek offentlig bibliotek drevet av en kommune
folkeboksamling
folkeboksamling mindre folkebibliotek
folkedemokrati
folkedemokrati østeuropeiske og asiatiske kommuniststaters politiske system bortsett fra Jugoslavias og Sovjetunionens stat med slikt system lansert av det finske kommunistparti (folkedemokratene) under 2. verdenskrig
folkediktning
folkediktning anonym diktning som er muntlig overlevert i folket (f. eks. eventyr, viser, sagn)
folkedomstol
folkedomstol (i antikken og i germ. middelalder) domstol av det forsamlede folk selv (i nyere tid) domstol av legfolk opprettet av et totalitært og/el. revolusjonært regime
folkedrakt
folkedrakt dagligdrakt for de brede lag i eldre tid
folkedyp
folkedyp folkets skjulte, lavere lag: de tanker som rører seg i folkedypet
folkeeie
folkeeie diktet er blitt folkeeie
folkeetymologi
folkeetymologi omdannelse av et fremmed ord etter et hjemlig ord fremkommet ved slik dannelse (f. eks. 'sukkerlade' for sjokolade)
folkeferdfolkeferd |-fær|subst. -et, -gruppe mennesker med et eller annet særpreg: sunnmøringene er kjent som et driftig folkeferd | et underlig folkeferd 2. ledd ferd i bet. 'skare, følge', ferd 3
folkefest
folkefest fest hvor især de brede lag deltar: 17. mai om kvelden var det folkefest på Rådhusplassen Holmenkollsøndagen er en folkefest
folkeflytning
folkeflytning, -flyttinghel folkegruppes tvangsmessige flytting
folkeforlystelse
folkeforlystelse ekteparets høylytte samtaler på bussen var en alminnelig folkeforlystelse
folkeforsamling
folkeforsamling folkemøte politisk forsamling med representanter fra folket: oldtidens folkeforsamlinger
folkefront
folkefront (motstands)gruppe med bred oppslutning
folkehav
folkehav stor menneskemasse: et bølgende folkehav
folkehelse
folkehelse almen helsetilstand
folkehjelp
folkehjelp 1 hjelp av folk (i bet. 1): ha liten folkehjelp 2 (til folk i bet. 5) organisasjonen Norsk Folkehjelp
folkehøyskole
folkehøyskole fri, almendannende skole for voksen ungdom
folkekarakter
folkekarakter nasjonalt særpreg: et trekk i den norske folkekarakter
folkekirke
folkekirke kirkesamfunn som prinsipielt omfatter hele folket, men som ikke behøver å være statskirke
folkekjær
folkekjær 1 glad i mennesker: en rev som var ualminnelig folkekjær 2 elsket av et folk: Haakon VII var en folkekjær konge
folkekomedie
folkekomedie komedie beregnet på de brede lag
folkekommissær
folkekommissær fra 1917 til 1946 betegnelse for departementssjef i Sovjetunionen
folkekommune
folkekommune økonomisk og sosial enhet i den kinesiske folkerepublikk
folkekultur
folkekultur de brede lags kultur
folkelesning
folkelesning boken er blitt folkelesning ɔ:alle leser den
folkeligfolkelig adj. -1 (mest fam.) som passer for mennesker rimelig: ut på dagen ble været litt mer folkelig | fare folkelig frem 2 som kjennetegner, er naturlig for folkets brede lag: folkelig språk | en folkelig roman | han er grei og folkelig avl. av folk, se -lig
folkelighetfolkelighet subst. -ense -het
folkeliv
folkeliv 1 de brede lags liv: utforske folkelivet i et land 2 ferdsel av mange mennesker: det var et yrende folkeliv i Holmenkollbakken
folkelivsgransking
folkelivsgransking, folkelivsgranskningstudiet av folkekulturens materielle og sosiale sider
folkelivsskildring
folkelivsskildring (i litteratur og malerkunst)
folkemedisin
folkemedisin lære om sykdommer, deres årsaker og behandling på folkelig, ikke-vitenskapelig grunnlag
folkemelodifolkemelodi (mest om nordiske forh.) jf. folkemusikk
folkemengde
folkemengde 1 mengde av mennesker: en stor folkemengde var samlet 2 innbyggertall: landets folkemengde
folkemening
folkemening folkets mening uttrykt ved valg, avstemning o. a.: regjeringen bøyde seg for folkemeningen
folkeminne
folkeminne samnavn på folkediktning, overtro, skikker o. l. som er overlevert fra gammel tid
folkemord
folkemord systematisk utryddelse av en hel nasjon el. en folkegruppe med f. eks. rasemessig særpreg e. eng. genocide
folkemunne
folkemunne subst. komme, være på folkemunne være gjenstand for folks omtale, for sladder g. dat. sg. etter prep.
folkemuseum
folkemuseum museum som viser folkets daglige liv i eldre tid
folkemusikk
folkemusikk musikk overlevert i folkets brede lag
folkemålfolkemål de brede lags (dialektale) dagligtale (t. forskj. fra skriftspråk, standardtalespråk) dialekt(er) visstn. først brukt av Wergeland i 1832, jf. sv. folkmål dialekt
folkens
folkens subst. pl. (fam., i jovial tiltale) ta i, folkens! avl. av folk; nty. pl.-endelse kommet inn gjennom sjømannsspr.
folkeopinion
folkeopinion folkemening
folkeopplysning
folkeopplysning opplysning av el. hos de brede lag: arbeide for folkeopplysning | folkeopplysningen stod lavt
folkeparti
folkeparti parti med (bred) oppslutning fra mange samfunnsgrupper: han omformet partiet fra et klasseparti til et folkeparti (i navn) Kristelig Folkeparti
folkeregister
folkeregister fortegnelse over innbyggerne i en kommune
folkereisning
folkereisning krigersk reisning av et folk el. av dets brede lag bred folkebevegelse mot noe
folkerepublikk
folkerepublikk (om visse kommunistiske republikker) Folkerepublikken Kina
folkerett
folkerett rettsregler som regulerer samkvemmet mellom selvstendige stater
folkeskikk
folkeskikk lære seg, vise alminnelig folkeskikk | (fam.) bo langt utenfor folkeskikken ɔ:langt fra siviliserte strøk, avsides
folkeskole
folkeskole fra 1889 til 1969 offisiell betegnelse for grunnskole
folkeslagfolkeslag (jf. folk 4)fremmede folkeslags levevis | et lyshåret folkeslag
folkesnakk
folkesnakk folks snakk om andre(s privatliv) sladder: bli gjenstand for folkesnakk
folkespråk
folkespråk nasjonalspråk, især om de europeiske som motsetning til latin
folkestemningfolkestemning (jf. folkemening)lodde folkestemningen
folkestue
folkestue -nel. -stua(hist.) stuebygning for tjenestefolkene
folkestyre
folkestyre styre gjennom folkevalgte representanter demokrati 1
folkestyrt
folkestyrt adj. en folkestyrt stat
folkesuverenitet
folkesuverenitet det at folket gjennom sine valgte representanter har den øverste makt i staten
folkesykdom
folkesykdom vanlig (alvorlig) sykdom: kreft er en folkesykdom
folketaler
folketaler taler på folkemøte: Bjørnson var en stor folketaler
folketall
folketall byens, landets folketall
folketannrøkt
folketannrøkt offentlig tannpleie (særl. av barn og ungdom)
folketing
folketing Folketinget Danmarks nasjonalforsamling
folketom
folketom gaten lå folketom
folketone
folketone folkemelodi: religiøse folketoner
folketro
folketro overtro i folkets brede lag
folketrygd
folketrygd 1 samlet obligatorisk trygdeordning for hele folket 2 penger utbetalt ved slik ordning
folketrygde
folketrygde han er folketrygdet
folkeutgave
folkeutgave billig utgave av bokverk, beregnet på menigmann
folkevalgt
folkevalgt adj. valgt av hele folket i frie valg: folkevalgte representanter (substantivert) de folkevalgte
folkevandring
folkevandring folkeslags flytting fra et landområde til et annet: folkevandringene i det 4.-6. århundre vandring av mange mennesker: det var rene folkevandringen til ulykkesstedet
folkevett
folkevett menneskevett: det kunne se ut som hunden hadde folkevett sunt vett: alminnelig folkevett
folkevisfolkevis kan du ikke oppføre deg på folkevis? 2. ledd vis I
folkevisedans
folkevisedans nordisk (i tradisjon bare færøysk) (kjededans) til folkeviser
folkeviseleik
folkeviseleik folkevisedans
folkevittighet
folkevittighet hun het Rakel, og folkevittigheten hadde døpt henne Mirakelet
folkevond
folkevond en folkevond stut
folklore
folklore |fålklår|subst. -n1 folketradisjoner 2 folkeminneforskning eng.; eg. 'folkelærdom'
folkloristfolklorịst |-or-|subst. -en, -erfolkeminneforsker se -ist
folkloristikk
folkloristịkk subst. -enfolkeminnevitenskap
folkloristiskfolklorịstisk adj. -se -isk
folksomtfolksomt adv. det var folksomt (det var mange folk) i lokalet se -som
follikkel
follịkkel subst. -en, -iklerliten blære- el. sekkformet dannelse i legemet lat. dim. av follis sekk
follikulær
follikulæ̣r adj. -tsom angår follikler
folne
folne v. -et-ing(dial.) visne norr. fǫlna blekne, visne
folungefolunge fole: vilter som en folunge til fole
fomle
fomle v. -et-ingvære klosset og famlende: han stod og fomlet med bukseselene avl. av dial. fume gjøre famlende forsøk
fommelfommel subst. -en, fomler(fam.) klosset person: du da, fommel'n! avl. av fomle
fonfon Ⅰ subst. -en, -erspråklyd betraktet som fysisk størrelse uten hensyn til dens funksjon i språkstrukturen (jf. fonem) gr. phone lyd, stemme
fon-fon-, fono-, -foni gr. ord og ord dannet e. gr. mønster, f. eks. fonetikk, fonologi, telefon se fon I
fonasteni
fonastenịsubst. -enstemmesvikt pga. overdreven el. feilaktig bruk av taleorganene prestesyke av fon- og asteni
fonasteniker
fonastẹniker subst. -en, -eperson som lider av fonasteni
fonasteniskfonastẹnisk adj. -se -isk
fondfond Ⅱ |fånn|subst. -et, -1 fast, urørlig kapital som skal sikre et foretak el. hvis renter skal benyttes til bestemte formål: opprette et fond | Fondet for svensk-norsk samarbeid kapital som et selskap har spart ved avsetting av overskudd (ofte i sms.: amortisasjons-, reserve- o. fl.): bygge, legge opp fond 2 stor mengde overflod rikdom: et fond av kunnskaper, livsvisdom 3 (bare i pl. i formen fonds) eg. sm. ord som fond I
fond
fond Ⅰ |fån(g)d|subst. -en, -erbakgrunn (særl. av scene): fonden var dekket av et sort teppe fr., lat. 'grunn, bunn'
fondant
fondant |fångdạng|subst. -en1 konfektmasse med bl. a. smeltet sukker 2 bløt sjokolade fr. 'smeltende', jf. fondue
fondere
fondẹre v. -te-ing1 avsette i fond 2 sikre ved hjelp av fond: pensjonsrettigheter, pensjoner bør fonderes sv.
fondsfonds |fåns|subst. pl. rentebærende verdipapirer pl. av fond II
fondsavdeling
fondsavdeling bankens fondsavdeling
fondsoppleggfondsopplegg til fond II
fondssjeffondssjef til fonds
fondy
fondy |fån(g)dỵ|subst. -n, -r, (vanl.) fonduerett av (brød-, kjøtt-, sjokolade)terninger som dyppes i en kokende saus i kjele over varmebluss fr. fondue, av fondre smelte
fonemfonẹm subst. -et, -erspråklyd (i ord) minste lydenhet som ved å byttes ut med en annen lydenhet gir ordet en annen betydning: ordparet 'sil : sik' viser at k og l er fonemer gr. phonema, avl. av phon se fon I; først brukt i språkvitenskap i 1879
fonemikkfonemịkk subst. -enlæren om språklydenes funksjoner til fonem
fonemiskfonẹmisk adj. -som angår fonemer, fonemikk: fonemisk skrift lydskrift med ett tegn for hvert fonem se -isk
fonetiker
fonẹtiker subst. -en, -evitenskapsmann med fonetikk som fag
fonetikk
fonetịkk subst. -enlæren om språklydene og deres dannelse av gr. phonetikos lydlig, avl. av phone lyd, stemme
fonetiskfonẹtisk adj. -lydlig: de fonetiske forhold i et ord som angår fonetikk: fonetisk skrift lydskrift | det internasjonale fonetiske alfabet se -isk
foniskfonisk adj. -(sprv.) lydlig avl. av fon, se -isk
fonn
fonn subst. -en, -ersammenføket snøhaug: en diger fonn (mindre) snøbre norr. fǫnn
fonne
fonne v. -et-ing(mest refl.) danne fonn: snøen fonnet seg
fonograf
fonogrạf subst. -en, -erapparat (oppfunnet av Edison i 1877) til opptak og avspilling av lyd (forløper for grammofon og magnetofon) av fono- og -graf
fonografifonografịsubst. -en1 lydskrift 2 kortskriftsystem se -grafi
fonografiskfonogrạfisk adj. -se -isk
fonogramfonogrạm subst. -mmet, -mmer1 skrifttegn for språklyd 2 lydopptak se -gram
fonologi
fonologịsubst. -endels om fonemikk, dels som fellesbetegnelse for fonemikk og fonetikk lydlære av fono- og -logi
fonologiskfonolọgisk adj. -se -isk
fonometerfonomẹter subst. -et, -trelydstyrkemåler se -meter
fonotek
fonotẹk subst. -et, -erlydbibliotek lydarkiv e. bibliotek
font
font Ⅱ subst. -en, -ersett av skrifttegn av en bestemt type skrifttsnitt eng.; fr. avl. av fondre smelte, støpe
font
font Ⅰ subst. -en, -erdøpefont lat. fons (gen. fontis) kilde
fontaktometerfontaktomẹter subst. -et, -treapparat til undersøkelse av radioaktivitet i vann 1. ledd avl. av lat. fons kilde; se -skop, -meter
fontanamast
fontạnamast mast av rør som kan skyves inn i hverandre uviss oppr.
fontanellfontanẹll subst. -en, -eruforbenet del av kraniet hos foster og spedbarn ital. dim.; ○fontene
fontenefontẹne subst. -n, -r(kunstnerisk utsmykket) brønn el. springvann: Vigelands fontene fr., ital. avl.; ○font I
forfor prep. adv. og konj. A (som prep.) 1 (med grunnbet. 'foran') stå for alteret | det svartnet for øynene | skyve slåen for døren | vi har tiden for oss (med adv.) stirre hen for seg | det skjedde rett for øynene våre – (med svekket bet.) til høyre for (på høyre side av) porten (jf. bet. 4) | dumme seg ut for (i nærvær av) hele forsamlingen | saken kom for retten | komme, bringe, legge for dagen | ta for seg et emne til behandling | ha, være for hånden se hånd 2 | ligge for døden | stå for tur, fall | vike for en | bøye av for overmakten – (i eder) fy for pokker! (e. ty.) dag for dag | skritt for skritt –fremfor: foretrekke vin for øl | isteden (i stedet) for se istedenfor 2 (tid) nå for tiden | for nærværende, for øyeblikket akkurat nå | han er ansatt for to år ɔ:(fra nå og) to år fremover | venner for livet | for alltid | for to dager siden | for en tid siden (også: tilbake) 3 (i uttr. for kjøp, salg, gjengjeldelse, vederlag) rundstykker for 20 kroner | jeg vil ikke for noen pris, ikke for alt i verden | lønne en for noe (jf. bet. 8) | øye for øye, tann for tann istedenfor: gi stener for brød | én gang for alle | han spiser for to ɔ:like mye som to 4 i henseende til i forhold til når det gjelder o. l.: være stor for alderen | bilen gikk tom for bensin | være i nød for noe | være ledig for oppdrag | egne seg for noe | det er ikke noe for meg | lesebok for (beregnet på) folkeskolen | ord for dagen | være leder, sjef for noe | være mann for (greie) noe | ha lett for det | han ligger for det meste | for en stor del | jeg for min del | for så vidt se vid A 2 /, se også for øvrig | befri en for noe | få fred for noe(n) | gjøre, forklare, skjule noe for en | hurra for 17. mai! | ha noe å leve for | ha interesse for noe | det blir ikke lett for ham | han kom bort for henne i folkemengden ɔ:hun mistet ham av syne | ha bruk for noe | sitte for seg selv | i og for seg 5 (trykksterkt) til fordel for i favør av: diskutere for og imot en sak | være for noe | være for seg ɔ:være fremmelig, oppvakt | det har ikke noe for seg ɔ:fører ikke frem 6 (art) jeg undres på hva for tanker han kan ha | (fam.) hva for en bil liker du best? (i utrop) for en dag! 7 (omstendighet, måte) sove for åpent vindu | båten lå for anker | for full fart | forkleet er sydd for hånd (foran ordenstall) for første gang 8 (årsak) hun kunne ikke for sin samvittighet | bli straffet for en forbrytelse | grue for noe | det blir ikke noe bedre for det ɔ:likevel | …, ikke for det (skjønt,) jeg kunne jo prøve | jeg gjør det for din skyld 9 (mål, hensikt) bestrebe seg for noe | løpe for livet (særl. foran inf.) alle kom for å se | for å si det enkelt: … 10 (foran predik. ledd) som til: vi regner det for avgjort | ta noe for gitt | finne for godt | for visst se viss 1 | ha for vane | for eksempel (jf. bet. 7) for det første …, for det annet | gjøre noe for spøk B (som adv.) 1 både for og bak | fra for til akter | gardinene, slåen er for | det var ikke annet for ɔ:ingen annen mulighet | holde for, se, spørre seg for o. l., se under de enkelte vb. 2 (om grad) det er for sent | dette går for vidt C (som konj.) 1 sideordnende, jf. fordi vi var sultne, for vi hadde ikke spist på lenge 2 (hensikt) han kjørte fort for at han ikke skulle komme for sent norr. fyr(ir)
for-
for- Ⅱ trykklett, bortsett fra i suffiksløse vbsubst. som forbud, forsvar uttrykker 1 (fjernelse) fordrive, fortrekke o. fl. (avsluttet handling) forbruke, forsvinne o. fl. 2 (hindring, nektelse) forby, forsverge 3 (ødeleggelse, høy og el. skadelig grad) fordreie, forblø, forspise seg o. fl. 4 (forskjellig slags forandring, i avl. av subst. og adj.) fordampe, forgylle, forpeste o. fl. | forfalske, fornorske o. fl. de fleste ord er mnty. ord på vor- el. ty. på ver-
for-for- Ⅰ |oftest trykksterkt|uttrykker 1 (sted) forord, forside, forværelse o. fl. (med bet. 'dekke, stengsel') forheng, forkle o. fl. 2 (tid) formiddag, forkunnskaper, forhistorisk o. fl. 3 (betydning, verdi) forrang, fortrinn o. fl. (ledelse) formann, forsanger o. fl. (mønster) forbilde, forskrift 4 (interesse o. l.) forbønn, forkjemper o. fl. sa. ord som for
forakselforaksel aksel mellom forhjul se for- I
forakt
forạkt subst. -endet å forakte: være full av, nære (dyp, den dypeste) forakt for noe(n) | han avviste forslaget med forakt, hadde bare forakt til overs for forslaget mnty.
forakte
forạkte subst. -etse sterkt ned på ringeakte: jeg forakter ham (dypt) | folkets mening skal man ikke forakte ɔ:skal man ta hensyn til | kokt laks og nypoteter er ikke å forakte mnty., eg. 'ikke akte'
forakteligforạktelig adj. -1 som bærer preg av forakt: snøfte foraktelig | en foraktelig mine | tale foraktelig om noe 2 som fortjener forakt: en foraktelig person se -lig
forakterforạkter subst. -en, -e(mest i uttr. som) han er ingen forakter av livets goder (jf. kostforakter)
foraktfull
forạktfull et foraktfullt blikk
foraminifer
foraminifẹr subst. -en, -erencellet havdyr av ordenen Foraminifera av slimdyrenes klasse lat. foramen hull (e. hullene i dyrets kalkskall), og ferre bære
foran
foran adv. og prep.; om stilling (lengst) fremme, ved forsiden 1 (adv.) sitte foran i bilen | det er omtalt foran i boken | de kjørte inn i bilen foran | gå foran i en strid, gå foran med et godt eksempel 2 (prep.) stå foran speilet | jeg sitter med Deres brev foran meg | ligge et hestehode foran de andre | sannheten foran alt | gå foran en inn døren | skyve problemene foran seg (om tid) ved innledningen til før: vi står foran en viktig periode | tanker foran valget ty.
foranderlig
forạnderlig adj. -1 som kan forandres: foranderlige og uforanderlige størrelser 2 skiftende: lykken er jo så foranderlig avl. av forandre, e. ty.
forandreforạndre v. -et-ing(se også forandring)1 forandre (gjøre om) en dress | det forandrer (ikke) saken | han er blitt helt forandret, har forandret seg helt | tidene forandrer seg 2 forandre (få, anta, innta ny(tt)) mening, navn, stilling mnty.
forandring
forạndring subst. -en, -erdet å forandre(s): gjøre, foreta forandringer i (med, ved) noe | det er skjedd en forandring med ham | en forandring til det bedre, til det verre | ingen store forandringer | i dag har jeg fri, til en forandring ɔ:avveksling | (e. lat. variatio delectat) forandring fryder
forankreforạnkre 1 legge for anker: forankre en båt 2 sammenbinde med bolt el. jernkonstruksjon: forankre en mur, en bjelke undervisningen er fast forankret (har fast forankring) i kristen tro ty., se for- II
foranledigeforanledige v. -et-else(se også foranledning)være, gi årsak til: det som er skjedd, foranlediger ingen ytterligere tiltak fra vår side | kjenne seg foranlediget til å gripe inn avl. av foreld. anledige (eldre:anlede lede til)e. ty. veranlassen
foranledningforanledning subst. -en, -ertilskyndelse: saken ble tatt opp på vår foranledning årsak: han gikk løs på politimannen uten noen som helst foranledning | foranledningen til noe vbsubst. til foranledige
forannevnt
forannevnt adj. nevnt tidligere i boken, brevet e. l.: de forannevnte saker
foranstalteforanstalte v. -et-ning(se også foranstaltning)(litt.) få i stand sette i verk: foranstalte en innsamling e. ty., se for- II og, anstalt
foranstaltning
foranstaltning subst. -en, -erforberedende tiltak (for å møte en eventualitet): treffe (de nødvendige) foranstaltninger til noe (litt.) legatet ble opprettet på (etter) foranstaltning av N.N.
foranstilt
foranstilt adj. i uttrykket 'den hvite mann' er 'den' foranstilt bestemt artikkel (t. forskj. fra etterhengt bestemt artikkel)
foranståendeforanstående adj. 1 (mest substantivert) de foranstående de som står foran 2 jf. forannevnt, ovenstående
forarbeidforarbeid forberedende arbeid: forarbeidene til en lov | det ligger et enormt forarbeid bak dette se for- I
forarbeide
forarbeide v. -et-elseel. -inglage (håndverksmessig el. industrielt): forarbeide smykker | et vakkert forarbeidet skrin mnty.
forargeforạrge v. -et-elsevekke anstøt hos krenke sterkt: forarge det gode borgerskap (mest som adjektivisk perf. pt. og som vbsubst.) folk var forarget over det nye forbudet | det nye forbudet vakte forargelse hos folk | til sin store forargelse ble han ikke rådspurt mnty., eg. 'gjøre arg', se for- II
forargeligforạrgelig adj. -egnet til å vekke forargelse: en forargelig oppførsel (mest fam.) ergerlig: det var da forargelig også! se -lig
forarme
forạrme v. -et-elseel. -ingutarme: landet var forarmet gjøre fattig: forarmelse av et språk mnty.
forband
forbạnd subst. -et, - (fag.) 1 måte som teglsteinene i en mur er plassert på i forhold til hverandre 2 (mil.) sammensatt, større avdeling: avdelingen gikk inn i et høyere forband e. ty.; eg. 'forbindelse'
forbanneforbạnne -et(i bet. 1) -else(se også forbannelse)1 (bib.) nedkalle høyere makters straff over: forbanne sine foreldre (i alm. spr., refl.) forbanne seg på at man skal greie det 2 banne og sverge over: han forbannet den elendige bilen 3 (fam., i adjektivisk perf. pt. i kraftuttr.) denne forbannede tåken! (med svekket bet.) de hadde forbannet (sterk) lyst til å prøve | (som adv.) han er forbannet dyktig | – det er bare din forbannede (selvfølgelige) plikt | … og like forbannet (like fullt) kommer han her og er misfornøyd | bli forbannet (fam., forbanna) ɔ:sint mnty.
forbannelse
forbạnnelse subst. -n, -r1 ord som man forbanner med: utøse forbannelser over en | eder og forbannelser 2 (opprinnelse til) tung skjebne (eg. 'tilstand som skyldes forbannelse' (i bet. 1)): fattigdom er en forbannelse | pengene ble slektens forbannelse
forbarme
forbạrme subst. -et; -else(refl.) forbarme seg over en ha medlidenhet med en og tilgi, hjelpe | å Gud forbarme seg, for et vær! mnty., jf. barmhjertig
forbasketforbạsket adj. -ede(fam., svakere enn forbannet,jf. forbanne 3 ) det forbaskede fiskesnøret! | (som adv.) det var forbasket ergerlig sv., avl. av baska baske, slå;eg. 'forbanket, forslått'
forba useforbạụse subst. -et; -else(se også forbauselse)(især om det uventede) forundre (sterkt og plutselig): hans uttalelser forbauser meg | det forbauser meg (er forbausende) å høre dette | det forbauser meg ikke det tror jeg så gjerne | en forbausende tålmodighet | bli forbauset over noe mnty. 'forvirre, forskrekke'
forba uselse
forbạụselse subst. -ndet å være forbauset (sterk) forundring: vekke forbauselse | forbauselsen var stor, da … | det er med forbauselse vi konstaterer at … | til min store forbauselse
forbeder
forbeder subst. -en, -e(rel.) person som ber for, går i forbønn for en avl. av foreld. forbede, e. mnty.
forbedreforbẹdre -ing(se også forbedring)gjøre bedre: forbedre metodene i jordbruket | en bok i ny og forbedret utgave | forbedre en rekord | forbedre en historie overdrive den el. pynte på den for å gjøre den mer interessant (refl.) han har forbedret seg ɔ:har tatt seg sammen, er blitt dyktigere, et bedre menneske avl. av bedre II e. mnty.
forbedring
forbẹdring subst. -en, -er1 det å forbedre: en forbedring av produksjonsresultatet 2 (mer konkret, om forbedrende tiltak, ordning, innretning) innføre forbedringer
forbehandle
forbehandle -ingbehandle et materiale med tanke på fremtidig anvendelse el. videre behandling
forbeholdforbehold subst. -et, -innskrenkende betingelse reservasjon: gjøre, ta (visse) forbehold | uttale seg uten forbehold, under sterkt forbehold | med forbehold om (under forutsetning av) Stortingets godkjennelse til forbeholde
forbeholdeforbeholde -elsebetinge reservere: han forbeholdt seg 20 % av bruttooverskuddet | jeg forbeholder meg rett til å protestere | rett til endringer i programmet forbeholdes | goder som er forbeholdt de velstående ɔ:som bare de velstående kan oppnå | det er forbeholdt oss å … det er (blitt gjort til) vår oppgave å … mnty., eg. 'beholde forut, ikke gi tilbake', se for- I
forbeholden
forbeholden adj. -t-dne, reservert tilbakeholden: han var meget forbeholden overfor planen | en forbeholden uttalelse g. perf. pt. av forbeholde
forbeholdenhetforbeholdenhet subst. -ense -het
forben
forben (hos firbent dyr) hundens forben
forbeneforbẹne v. -et-ingforbene (seg) bli omdannet til ben (mest som adjektivisk perf. pt.) forbenet (forstokket, urokkelig) konservatisme avl. av ben I e. ty.
forberedeforberede v. -dte-else(se også forberedelse)1 gjøre forarbeid til: forlaget forbereder en ny utgave av leksikonet | møtet var dårlig forberedt | befinne seg, være på et forberedende stadium 2 gjøre skikket: forberede seg til konfirmasjonen, til eksamen | møte godt forberedt | forberedende prøver ved universitetet prøver som må være bestått før man melder seg opp til embetseksamen | (med overgang til bet. 1) forberedende statsråd (uformell) regjeringskonferanse før ordinært statsråd hos Kongen 3 innstille (på noe uventet, skjebnesvangert e. l.): jeg forbereder deg, du kan forberede deg (du kan være forberedt) på det verste | …, bare så du er forberedt e. ty.
forberedelse
forberedelse subst. -n, -rmøtet er under forberedelse | gjøre, treffe forberedelser til noe
forberedende-studentforberedende-student jf. forberede 2
forberg
forberg 1 høy og bratt odde som skyter ut i havet 2 fremspring i bekkeninngangen mellom nederste bukhvirvel og korsbenet
forbiforbịadv. og prep. (om bevegelse mot, fremom og videre, bort fra) A (som adv.) 1 (om sted) han bare kjørte rett forbi (jf. forbikjøre) det er ikke til å komme forbi det er man nødt til å ta hensyn til | det meste av det han sa, gikk meg (hus) forbi ɔ:oppfattet jeg ikke 2 (i mer el. mindre tydelige tidsuttr.) det er forbi med de tider da … | det er forbi med ham det er intet håp for ham, han er dødsens | det er forbi døden er inntrådt | det er forbi mellom dem kjærlighetsforholdet, forlovelsen er slutt | gjøre det forbi med en B (som prep.) vi kom forbi en veikro | han gikk forbi konkurrenten på oppløpssiden | gå forbi en i sammendraget, på resultatlisten | snakke forbi hverandre tro at man snakker om det samme, men i virkeligheten snakke om forskjellige ting, slik at man misforstår hverandre mnty.
forbifart
forbịfart vi vekslet noen ord i forbifarten
forbigå
forbịgå -else(i substantivert pres. pt.) de forbigående forbigå noe i taushet ɔ:unnlate å nevne det | bli forbigått ved stillingsbesettelse bli urettferdig satt ut av betraktning (i adjektivisk pres. pt.) en forbigående misstemning | (substantivert) i forbigående i farten e. (mn)ty.
forbikjøre
forbịkjøre -ing(mest i pt.) en forbikjørende bil (især om å innhente og kjøre forbi) han ble forbikjørt av en motorsykkel | i trafikkfagspråk kalles det forbikjøring, når man etter å ha skiftet kjørebane kjører forbi et annet kjøretøy - ellers taler man om passering
forbilde
forbilde mønster: opptøyer etter forbilde av utenlandske gateuroligheter | ordningen kan tjene som forbilde for lignende ordninger andre steder noe (fullkomment, især person) som (bør) etterlignes: Nansen var hans store forbilde | ta en til (sitt) forbilde e. ty.
forbilledligforbilledlig en forbilledlig fremstilling, utførelse se -lig
forbindeforbịnde i bet. 1 -ing(se også forbinding), i bet. 2 -else(se også forbindelse)1 legge forbinding om: forbinde en arm, et sår 2 knytte sammen danne bindeledd mellom: de to øyene er forbundet med en bro jeg forbinder ingenting med det ordet | det er forbundet med store vanskeligheter det er meget vanskelig 3 (mest foreld., i pt.) forbindende (forpliktende) underskrift | jeg ville være Dem meget forbunden, hvis De … mnty.
forbindelseforbịndelse subst. -n, -r1 det å forbinde 2 det å være forbundet (med), delvis med overgang til konkret bet.: dalen er uten forbindelse med omverdenen | forbindelsen (f. eks. over telefon) ble brutt | N.N. bes sette seg i forbindelse med sine pårørende (fast, regelmessig) kontakt: stå i forbindelse med en | stø vestlending ønsker forbindelse med dame fra Østlandet | ekteskapelig, diplomatisk, forretningsmessig forbindelse –sammenheng: i forbindelse med sistnevnte sak, i den forbindelse, i denne forbindelse vil jeg gjerne si at … | ordet brukes bare i visse faste forbindelser 2 (konkret) kjemisk forbindelse stoff dannet av to el. flere grunnstoffer –person man har forbindelse med: han fikk lån gjennom en av sine forbindelser i banken vbsubst. til forbinde
forbindelseslinje
forbịndelseslinje trafikk- og tilførselslinje: ødelegge fiendens forbindelseslinjer | forbindelseslinjene til fortiden
forbindelsesoffiser
forbịndelsesoffiser offiser som fungerer som bindeledd mellom styrker (oftest av forskjellig nasjonalitet) liaisonoffiser
forbinder
forbịnder subst. -en, -e(gram.) ord el. ledd som 'forbinder' to enheter (ved å angi forholdet mellom dem) konnektiv: preposisjoner og konjuksjoner er forbindere
forbindingforbịnding subst. -en, -er1 det å forbinde 1: forbinding av en arm, et sår 2 (konkret) tøybind, gas el. ferdiglaget bandasje som legges over sår: legge på forbinding vbsubst. til forbinde
forbindtligforbịndtlig adj. -imøtekommende og elskverdig på en formell måte diplomatisk forekommende: han takket forbindtlig ty., eg. 'som gjør en forbunden', se forbinde 3; muligens e. fr.obligeant
forbindtlighetforbịndtlighet subst. -en(merk.) vi tilbyr Dem uten forbindtlighet å ta Deres gamle bil i bytte ɔ:uten forpliktelse til å stå ved tilbudet ut over øyeblikket se -het
forbipasserende
forbịpasserende adj. forbipasserende biler (ofte substantivert) han ropte ukvemsord til (de) forbipasserende ɔ:folk som gikk forbi
forbistret
forbịstret adj. -ede(med sm. bet. som forbasket, fordømt o. l.) den forbistrede kulden! perf. pt. av foreld. forbistre gjøre sint, bister
forbitre
forbịtre v. -et -else1 gjøre bitter og smertefull ødelegge forsure: forbitre livet, tilværelsen for en 2 (i adjektivisk perf. pt.) være forbitret (inderlig sint) på en | han kjempet forbitret, gjorde forbitret (hårdnakket, seig) motstand mnty.
forbittforbịtt adj. skadet ved bitt skambitt: bli stygt forbitt av en hund perf. pt. av foreld. forbite, jf. for- II 3
forbladforblad blad på blomsterstilken like under blomsten til for- I
forblende
forblẹnde dekke murvegg med et lag tegl- el. annen stein for utseendets el. beskyttelsens skyld mnty.
forbli
forblịfortsette å være: huset forble i familiens eie | vi forble ensomme | brevet er forblitt ubesvart ɔ:er ubesvart til denne dag | det må forbli med det det må bli med det, det kan ikke gjøres noe ved det mnty.
forblinde
forblịnde v. -et-elsela seg forblinde (forvirre, blende) av noe | han er forblindet av sine teorier | forblindet snakk mnty., eg. 'gjøre blind'
forblivende
forblịvende subst. et (litt., foreld.) la noe ha sitt forblivende med (være avgjort, endelig i og med) noe substantivert pres. pt. av forbli
forblommet
forblọmmet adj. -ededunkel tvetydig: komme med forblommede hentydninger, uttalelser, trusler perf. pt. av foreld. forblomme eg. 'smykke med blomster'; mnty.
forblø
forblø -dningdø av blodtap: hjelp! han forblør! landet forblør ɔ:ødelegges, tappes for verdier og går til grunne avl. av blø e. mnty.
forbløffe
forblø̣ffe -elsebringe ut av fatning forbause sterkt: ikke la seg forbløffe | en forbløffende fingerferdighet | bli forbløffet mnty., eg. 'skremme'
forblåstforblạ̊st adj. medtatt av, sterkt utsatt for vind: nakne og forblåste øyer se for- II 3
forbokstav
forbokstav første bokstav i ord: egennavn skrives med stor forbokstav | signere med forbokstavene ɔ:første bokstav i fornavn og etternavn (fam.) … er bare forbokstaven... er et svakt uttrykk, er bare en bagatell (sammenlignet med …)
forborgen
forbọrgen adj. -t-gne, (litt.) hemmelighetsfull: et forborgent smil mnty. perf. pt. av vorbergen skjule
forborgenhetforbọrgenhet subst. -ense -het
forbrenneforbrẹnne -ing(se også forbrenning)1 (med pret. forbrant; intrans.) brenne til aske brenne opp: tørt tre forbrenner lett (trans. el. intrans.) omdanne(s) ved en oksidasjonsprosess: næringsstoffene forbrennes (forbrenner) i organismen (med pret. forbrente) forbrenne søppel 2 (med pret. forbrente; trans., refl.) skade ved brenning: bli stygt forbrent | forbrenne seg avl. av brenne e. mnty.
forbrenner
forbrẹnner subst. -en, -eapparat hvor noe forbrennes forbrenningsovn
forbrenningforbrẹnning subst. -en, -er1 det å forbrenne(s) 1: stoffenes forbrenning i organismen 2 forbrenningsskade: han pådro seg annen grads forbrenning vbsubst. til forbrenne
forbrenningsanlegg
forbrẹnningsanlegg (til brenning av søppel)
forbrenningsmotor
forbrẹnningsmotor varmekraftmaskin hvor brennstoffet forbrenner inne i motoren
forbrenningsovn
forbrẹnningsovn (til brenning av søppel)
forbrukforbruk |el. -brụk|subst. -etdet å forbruke(s): forbruket av elektrisk strøm anskaffelse og bruk (jf. konsum): forbruket av dagligvarer | beskatte forbruk istedenfor inntekt (jf. forbruksavgift) | (i sms.) alkohol-, bensin-, tobakks- o. fl. | ha et stort personlig forbruk bruke mange penger på seg selv (med bibet. av 'sløsing, hensiktsløs bruk' |utt. -brụk|) et forbruk av krefter avl. av forbruke
forbruke
forbrụke bruke opp og utnytte: bedriften forbruker 1 000 m³ vann pr. time | forbruke ressursene (e.)mnty.
forbruker
forbruker |el. -brụker|person som forbruker varer og tjenester: fabrikken selger både til kjøpmenn og direkte til forbruker
forbrukerdepartement
forbrukerdepartement Forbruker- og administrasjonsdepartementet (til 1991)
forbrukerombud
forbrukerombud Forbrukerombudet institusjon som fører kontroll med markedsføringen av forbruksvarer
forbrukersamfunn
forbrukersamfunn samfunn med høyt forbruk pr. innbygger
forbrukerspenning
forbrukerspenning nettspenning hos strømabonnent (i Norge vanligvis 230 volt)
forbruksavgift
forbruksavgift toll og moms er forbruksavgifter
forbryte
forbrỵte 1 begå noe ulovlig: sone hva man har forbrutt (refl.) forbryte seg | (ofte om seksualforbrytelse) forbryte seg mot et barn 2 ha sitt liv forbrutt ɔ:mistet retten til å beholde det | ha forbrutt (ødelagt) sine venners tillit avl. av bryte e. mnty.
forbrytelseforbrỵtelse subst. -n, -r1 ugjerning: å gjøre noe slikt er en forbrytelse mot menneskeheten 2 (jur.) grovere straffbar handling (jf. forseelse): begå en forbrytelse | skal det da være en forbrytelse (skal man (ved beskatning) 'straffes' for) å tjene penger? vbsubst. til forbryte
forbryter
forbrỵter subst. -en, -eperson som har gjort seg skyldig i en forbrytelse
forbryteralbum
forbrỵteralbum populær betegnelse for politiets fotoregister
forbryterbane
forbrỵterbane komme inn på forbryterbanen bli forbryter
forbryterskforbrỵtersk adj. -en forbrytersk handling | tiltalte har vist et særlig forbrytersk sinnelag se -sk
forbryterverden
forbrỵterverden han har kontakter i forbryterverdenen
forbrødre
forbrø̣dre v. -et-ing (refl., pass.) (litt.) slutte (seg) sammen i broderlig vennskap: de forbrødret seg | (mest som vbsubst.) olympisk forbrødring | toppmøtet stod i forbrødringens tegn e. ty. el. sv.
forbudforbud Ⅱ det å forby bestemmelse som forbyr noe: nedlegge, utstede forbud mot noe | overtre et forbud | forbud mot nytelse av alkoholholdige drikkevarer | forbudet i Norge ble opphevet i 1927 avl. av forby
forbudforbud Ⅰ (litt., sj.) forhåndsbeskjed forvarsel av for- I 2 ogbud
forbudenforbụden se forby
forbundforbund subst. -et, -1 avtale om samarbeid, hjelp o. l.: statene inngikk (sluttet) forbund med hverandre 2 sammensluttede stater, foreninger e. l.: Det tyske forbund 1815–66 | Norges Fotballforbund/ jf. fagforbund mnty. avl.; ○forbinde
forbundsdag
forbundsdag Forbundsdagen det folkevalgte kammer i den tyske nasjonalforsamling e. ty. Bundestag, oppr. om fellesrepresentasjon av tyske staters regjeringer 1815–66
forbundsfelleforbundsfelle den man har sluttet forbund med: Tysklands forbundsfeller i den annen verdenskrig e. ty., om 2. ledd se felle I
forbundskansler
forbundskansler tittel for regjeringssjefene i Tyskland og Østerrike
forbundsrepublikkforbundsrepublikk (jf. forbundsstat)Forbundsrepublikken Tyskland
forbundsstat
forbundsstat stat som består av en sammenslutning av flere stater: USA er en forbundsstat
forbundsvisforbundsvis adv. og adj. (mht. fagforbund) forbundsvis megling, lønnsoppgjør se -vis
forbuskeforbụske v. -et-ing(refl., om vekst) forbuske seg bli til busk se for- II
forby
forbỵ-bød, v. -budt-bysikke tillate nekte ved påbud, befaling: jeg forbyr deg å tale med ham | det bør være forbudt å sykle på fortauet | adgang (strengt) forbudt | hjemmebrenning er forbudt ved lov (ordtak) forbuden frukt smaker best det man ikke har lov til, er gjerne mest tiltrekkende (litt.) (måtte) Gud forby(de) at jeg skulle få mer med ham å gjøre (i alm. spr.) min samvittighet forbyr meg (hindrer meg i) å gjøre det | det forbyr seg (av seg) selv ɔ:er umulig pga. selve sakens natur norr. fyrirbjóða, eg. 'bybefale mot noe'
forbyggeforbỵgge -ing(se også forbygning)1 støtte, stive opp med tømmer-el. murkonstruksjoner 2 (refl.) forbygge seg bygge dyrere enn man har råd til bet. 1e. mnty.
forbygningforbỵgning 1 det å forbygge 1 2 støtteverk: forbygninger mot flom og erosjon avl. av forbygge 1
forbytteforbỵtte -ingel. -bytningbytte ved feiltagelse: hanskene ble forbyttet e. mnty., se for- II
forbønnforbønn bønn, henvendelse til fordel for en annen: han ble sluppet fri på vår forbønn | gå i forbønn for en e. ty., se for- I
force majeureforce majeure |fårs masjø̣r|subst. en tvingende omstendighet som berettiger en til å unnlate å oppfylle sin forpliktelse fr., om 1. ledd se forse I, 2. ledd f. avmajeur større
force maje ure-klausul
force majẹụre-klausul (i f. eks. forretningskontrakt)
fordakning
fordạkning subst. -en, -erkort gesims over vindu el. dør e. ty. Verdachung avl. av Dach tak
fordampefordạmpe -ningel.(mest i bet. 2) -ing1 gå over i gassform dunste bort: væsken fordampet 2 få til å fordampe (i bet. 1): fordampe sjøvann ty., se for- II
fordanskefordạnske v. -et-(n)inggjøre (språk) dansk(ere) se for- II
fordekk
fordekk 1 forreste del av skipsdekk 2 forhjulsdekk
fordekt
fordẹkt adj. fordekte kort spillkort som ligger med billedflaten ned forstilt underfundig: det var noe fordekt ved ham perf. pt. av foreld. fordekke skjule;mnty.
fordektig
fordẹktig adj. -mistenkelig suspekt: et fordektig utseende ty. avl. av Verdacht mistanke
fordelfordel Ⅱ 1 (mots. ulempe)god side fortrinn: denne bilen har den (store) fordel at den er billig i drift | det er mange fordeler ved å bo i en by 2 gagn nytte utbytte: dra, ha fordel av noe | (idr.) fordel av ballen se fordelsparagraf | han tenker bare på egen fordel | skaffe seg (økonomiske) fordeler | handle, gripe inn til fordel for en | (med svekket bet.) han ble satt ut av landslaget til fordel for N.N. ɔ:ble erstattet med N.N. | det taler (det må sies) til hans fordel at han avslo tilbudet | ta seg ut til sin fordel | konserten kunne med fordel ha vært kortere 3 (i tennis o. l.) ledelse med én ball i situasjon hvor man må vinne med to for å avgjøre gamet, settet e. l.: fordel inn ɔ:for serveren | fordel ut ɔ:for den som ikke server mnty., se for- I
fordelfordel Ⅰ (mots. bakdel)forreste del av noe
fordelaktigfordelaktig adj. -gunstig god: et fordelaktig tilbud | gjøre et fordelaktig inntrykk | ha et fordelaktig ytre e. mnty., se -aktig
fordelefordẹle -ing(se også fordeling)1 dele (ut) mellom to el. flere: fordele en arv (mellom arvingene) | kostnadene ble fordelt over flere regnskapsår 2 spre: fordele vekten av last | ujevnt fordelt (refl.) gjestene fordelte seg i de tilstøtende rom | feilene fordeler seg jevnt på de enkelte elever mnty., se for- II
fordeler
fordẹler subst. -en, -eapparat som (f. eks. i bilmotor) fordeler elektrisk strøm (til tennpluggene) (om person som fordeler noe) lagets forsvar trenger en god ballfordeler
fordelerarm
fordẹlerarm (i strømfordeler)
fordelingfordẹling subst. -en, -er1 det å fordele(s): en rettferdig fordeling av godene, arbeidsbyrdene 2 spredning: befolkningens fordeling etter alder | statistisk fordeling vbsubst. til fordele
fordelingsnøkkelfordẹlingsnøkkel se nøkkel 2
fordelingsskjema
fordẹlingsskjema koblingsskjema for elektriske ledninger
fordelsparagraf
fordelsparagraf (idr.) regel hvoretter en dommer kan la være å blåse av for frispark/-kast når laget som skulle hatt det, likevel beholder ('har fordel av') ballen
fordemme
fordẹmme tildekke sprengladning el. borehull e. ty.
fordervfordẹrv subst. -et, -ødeleggelse skade: fremskynde, volde sitt eget forderv | det er bare til forderv til forderve
fordervefordẹrve v. -et-elseødelegge skade: slike bøker forderver (virker fordervende på) folks moral, smak (i adjektivisk perf. pt.) slå, le seg fordervet | være moralsk fordervet (som vbsubst.) spre, lukte død og fordervelse sen norr. fordjarfa, mnty., om 2. ledd se bederve
forderveligfordẹrvelig adj. -ødeleggende forkastelig: en fordervelig skikk se -lig
forderver
fordẹrver subst. -en, -eødelegger: en smaksforderver
fordervetfordẹrvet -ede, adj.; se forderve
fordevind
fordevind adv. seile fordevind ɔ:med vinden inn fra akter (t. forskj. fra bidevind) nty. el. nederl. vo(o)r de wind foran vinden
fordifordịkonj. i årsaksbisetn., jf. for C 1av den grunn at: vi ble ergerlige fordi han ikke kom tidsnok (fam., fordi at han …) (mest fam., som adv. i forb. med konj. om; især når hovedsetn. inneholder et nektende uttr.) man er ikke utlært fordi om (selv om) man har tatt eksamen norr. fyrir því at; 2. ledd dat. av þat det
fordoblefordọble gjøre dobbelt så stor: landet har fordoblet sitt folketall på 20 år | landets folketall ble fordoblet (fordoblet seg) | fordoble sine anstrengelser ɔ:øke dem sterkt e. ty., se for II
fordom
fordom subst. -mmen, -mmerforutfattet mening inngrodd vaneforestilling: være full av fordommer | ha, nære religiøse, sosiale fordommer mot noe | frigjøre seg fra gamle fordommer e. ty. Vorurteil som er dannet e. lat. praejudicium
fordomsfri
fordomsfri fri for fordommer: en fordomsfri vurdering | se fordomsfritt på en sak
fordrafordrạ-droel. -drog, -dratt(i nektende uttr.) like utstå: jeg kan ikke fordra ham | jeg fordrar ikke denslags oppførsel mnty., se for- II
fordrageligfordrạgelig adj. -omgjengelig tolerant: vær nå litt fordragelig! eg. 'som kan fordra andre'; se -lig
fordragelighetfordrạgelighet subst. -envise fordragelighet | leve sammen i fred og fordragelighet se -het
fordrefordre v. -et-ing(se også fordring)1 forlange kreve: du fordrer for meget av meg | saken fordrer den aller største oppmerksomhet 2 transportere utbrutt malm i gruve mnty. avl. av vorder forrest;eg. 'forlange å bli forrest';bet. 1 påvirket av ty. fordern, bet. 2 av ty. fördern, jf. befordre
fordre iefordrẹịe -ningvri, strekke i en unaturlig stilling: ansiktet var fordreid av smerte fordreie hodet på en gjøre en forelsket i seg | fordreie sin håndskrift, stemme ɔ:gjøre den ukjennelig | fordreie sannheten | han fordreide hvert ord jeg sa ɔ:gjengav dem på en gal måte se for- II
fordrerfordrer subst. -en, -etil fordre 2
fordringfordring subst. -en, -er1 det å fordre 1: gjøre fordring på noe | stille store fordringer | ha små fordringer | den ideale fordring se ideal II –tilgodehavende krav som kan inndrives med rettens hjelp: utestående fordringer | prioriterte og uprioriterte fordringer 2 det å fordre 2: horisontal og vertikal fordring vbsubst. til fordre
fordringsfull
fordringsfull kravstor krevende: han er svært fordringsfull
fordringshaver
fordringshaver subst. -en, -ekreditor
fordringsløs
fordringsløs være beskjeden og fordringsløs
fordringsløshetfordringsløshet subst. -ense -het
fordrinkfordrink aperitif se for- I
fordriste
fordrịste -else(litt., i uttr.) fordriste seg til noe våge å gjøre noe (som strider mot rett el. sømmelighet) mnty.
fordrivefordrịve -elsedrive, jage bort: troppene ble fordrevet fra sine stillinger | fordrive et foster se fosterfordrivelse (ordtak) med ondt skal ondt fordrives (jf. tidsfordriv) fordrive tiden få den til å gå | vi fordrev noen timer med å gjøre oss kjent på stedet mnty., se for- II
fordriverfordrịver subst. -en, -e1 middel til å fordrive noe med fjerner (mest i sms.) se angstfordriver, fuktighetsfordriver2 bred, flat pensel til utjevning av maling
fordrukken
fordrụkken drikkfeldig ødelagt, preget av drikk: han er temmelig fordrukken | et fordrukkent ansikt
fordrømt
fordrø̣mt adj. (litt.) fortapt i drømmerier drømmende
fordrøye
fordrøỵe v. -ning1 få til å inntreffe på et senere tidspunkt forsinke luftfuktighet kan fordrøye tørking av maling 2 vente med utsette vedtaket ble fordrøyd i to måneder 3 forlenge sykdomsforløpet ble fordrøyd på grunn av en infeksjon sv.
fordrøyningsbasseng
fordrøỵningsbasseng oppsamlingsbasseng som skal regulere avrenning av overflatevann, flomvann o. l.
fordufte
fordụfte (fam.) forsvinne sporløst: pengene var forduftet stikke av: nå er det best vi fordufter ty. 'fordampe, forsvinne'; eg. 'bli til duft'
fordum
fordum adv. (litt.) før i gamle dager: minnene fra fordum norr. forðum muligens g. dat. med bet. 'før dette'
fordummefordụmme v. -et-elsegjøre dum(mere): rutinearbeidet fordummet ham, virket fordummende på ham se for- II
fordums
fordums ub. adj. (mest litt.) i fordums tid, dager | fordums venner av fordum med -s som f. eks. i gammeldags
fordundre
fordụndre ub. vb. (fam., brukt forsterkende): han skal fordundre meg få høre hva han er for en!
fordunklefordụnkle v. -et-inggjøre dunkel, uklar: fordunkle begrepene for en | (litt.) hans ry ble fordunklet (stilt i skyggen) av brorens e. ty., se for- II
fordunstefordụnste -ning(om væske) fordampe ved lavere temperatur enn kokepunktet: bensin fordunster lett (om fast stoff) gå over i gassform (mest fam.) forsvinne bli borte: hans språkkunnskaper var fordunstet i tidens løp se for- II
fordypefordỵpe v. -et-else(se også fordypning)gjøre dypere: fordype en tone | utvikle og fordype en virksomhet, fellesskapet, demokratiet (jf. dyp II 2) | fordype seg i et problem ɔ:helt samle sine tanker om det | sitte fordypet i sine tanker se for- II
fordypningfordỵpning subst. -en, -er1 fordypelse 2 senkning søkk: en fordypning i terrenget vbsubst. til fordype
fordypningsfag
fordỵpningsfag (i videregående skole)
fordyrefordỵre v. -et-elsegjøre dyrere: lang transport fordyrer en vare se for- II
fordølge
fordø̣lge v. -et, adjektivisk perf. pt. -dulgt-else(foreld., arkais.) legge skjul på fortie dølge: jeg fordølger ikke at … (litt.) fordulgt (hemmelig, fordekt) hat
fordømme
fordø̣mme -else1 (om Gud) dømme til evig straff: de fordømte (mots. de salige) (som vbsubst.) være hjemfallen til evig fordømmelse (med svekket bet., refl., i kraftuttr.) han fordømte seg på at han hadde rett | jeg tror fordømme meg han har glemt hele møtet (i adjektivisk perf. pt.) det var en fordømt historie | din fordømte (folk. fordømmede, fordømmade) skurk! (som adv.) fordømt ergerlig | det skulle vel ikke være så fordømt (folk. fordømmede, fordømmade) vanskelig å holde fred i fem minutter? 2 klandre skarpt: FNs sikkerhetsråd fordømte angrepet sen norr. fyrirdæma, fordæma mnty.
fordømmeligfordø̣mmelig adj. -som bør fordømmes forkastelig: en fordømmelig og stor synd se -lig
fordørfordør forreste dør (el. enhver av de forreste dørene) på kjøretøy e. l. se for- I
fordø yefordø̣ỵe v. -et-elsespalte (næring) i maven: fordøye maten (som vbsubst.) ha god fordøyelse fordøye (oppta i seg, tilegne seg helt) kunnskaper | flere og sterkere inntrykk enn vi kan fordøye (med bet. innflytelse fra døye) det er visst meg han ikke kan fordøye ɔ:tåle mnty., eg. 'få til å smelte'; 2. ledd besl. med tø
fordø yeligfordø̣ỵelig adj. -lett eller tungt fordøyelig se -lig
fordø yelseskanal
fordø̣ỵelseskanal mave og tarm
fore
fore |fåre|adv. har du noe fore (noe å gjøre) i kveld? | ha en sak (til behandling) på et møte | han satte seg fore (bestemte seg for) å undersøke saken | gjøre seg fore med noe gjøre seg umake sideform til for
fore-
fore- |fåre|brukt i vb. (og verbalavl.), oftest e. mnty. el. ty. ord på vor- sa. ord som fore grunnbet. 'foran'
forebringe
forebringe -elsefremlegge (for) meddele: forebringe en meddelelse | saken ble forebrakt ham e. mnty., ty.
forebygge
forebygge -et; -elsehindre at noe skjer: forebygge en ulykke, misforståelse | drive forebyggende arbeid (som vbsubst.) til forebyggelse av … (mht. medisin o. l.) virke hindrende overfor: sunn kost forebygger sykdom | et forebyggende middel, middel med forebyggende virkning e. ty.
forechecking
forechecking |får-tsjekking|subst. -en, -er(i ishockey) fremrykning for å bryte et angrep eng.
foredleforẹdle v. -et-ing1 gjøre edlere, mer verdifull: sorgen foredlet henne | en foredlende innflytelse | foredle en dyrerase | foredle frukttrær 2 bearbeide (til ferdigvare): treets foredling fra stokk til kunstsilke se for- II
foredlerforẹdler subst. -en, -e(til foredle 2)de private foredlere i matvaresektoren
foredlingsgrad
forẹdlingsgrad produkters foredlingsgrad
foredra
foredra -droel. -drog, -drattfremføre: foredra et dikt, et musikkstykke | foredra en sak e. ty.; eg. 'bære frem'
foredragforedrag subst. -et, -1 det å foredra fremførelse: statsrådens foredrag av en sak tekst som fremstilles slik (jf. bet. 3): (det som nevnes i) foredraget til den kongelige resolusjon 2 personlig fremførelsesmåte (ved tale, sang, musikkutøvelse): sangeren la følelse i foredraget 3 (lengre) muntlig fremstilling: holde foredrag om noe han holdt et lengre foredrag (la ut i det vide og det brede) om sine betenkeligheter e. ty.; avl. av foredra
foredragstegn
foredragstegn (mus.) tegn el. ord som angir foredrag
forefalle
forefalle det som kan forefalle ɔ:hende, inntreffe | (mest i forb.) forefallende arbeid forskjellig slags arbeid som det til enhver tid er nødvendig å utføre (mn)ty.
forefinnes
forefinnes subst. -finnes, -fantes, subst. -funnesfinnes: de mangler som måtte forefinnes (mn)ty.
foregangsmann
foregangsmann mann som går i spissen for en utvikling: en foregangsmann på sosialmedisinens område 1. ledd foreld. foregang det å gå forut, fremskritt
foregi
foregi opplyse noe usannferdig (som grunn, unnskyldning): han foregav å være den ettersøkte | foregi at man er syk eg. 'fremføre, fremlegge'
foregivende
foregivende subst. -t, -rhan uteble under foregivende av sykdom | falske foregivender eg. pres. pt. av foregi
foregripe
foregripe -elsela noe skje tidligere enn naturlig utvikling skulle tilsi: foregripe utviklingen (især i muntlig og skriftlig fremstilling) foregripe begivenhetenes gang nevne noe før det ellers kunne ventes å bli nevnt e. ty.
foregå
foregå 1 være til forbilde (for): foregå (en) med et godt eksempel 2 finne sted: første akt foregår i havestuen | det foregår litt av hvert i den familien skje: det er foregått en forandring med ham | være med der noe foregår norr. fyrirganga sørge for; nåværende bet. fra (mn)ty.
foregående
foregående adj. (den) foregående dag dagen før (i substantivisk bruk) i det foregående har vi behandlet … pres. pt. av foregå i bet. 'gå foran'
forehandforehand |fårhæn(d)|subst. -en, -er(i tennis o. l.) slag utført med håndflaten vendt mot nettet (mots. backhand) eng.
forehavende
forehavende subst. -t, -rdet man har fore: jeg kjenner ikke til alle hans forehavender | avstå fra, oppgi sitt forehavende | hindre en i hans forehavende avl. av ha fore (foreld. foreha) e. mnty.
foreholde
foreholde -elsefremholde (for en det uheldige i noe): vi foreholdt ham hvilke konsekvenser det ville få e. ty.
forekomme
forekomme 1 hende: det har forekommet at … | slikt kan forekomme 2 finnes være i bruk: uttrykket forekommer hos Holberg | alkohol forekommer ikke der i huset | en alminnelig forekommende plante 3 ta seg (slik el. slik) ut for 'synes': det forekommer meg at jeg har sett ham før | det forekom oss (å være) naturlig jf. norr. koma fyrir 'synes';bet. 1 og 2 påvirket av mnty.
forekommende
forekommende adj. elskverdig imøtekommende og hjelpsom: han var svært forekommende da vi spurte ham pres. pt. av forekomme i foreld. bet. 'komme en i møte'; e. ty. zuvorkommend, fr. prévenant
forekommenhetforekommenhet subst. -ense -het
forekomstforekomst subst. -en, -er1 det å forekomme: et ords, en dyrearts forekomst 2 noe som forekommer: store forekomster av malm avl. av forekomme 2
foreldelseforẹldelse subst. -nvbsubst. til foreldes
foreldelsesfrist
forẹldelsesfrist frist innen hvilken en rettslig fordring må gjøres gjeldende, en straffbar handling påtales el. idømt straff fullbyrdes preskripsjon
forelderforẹlder subst. -en, -dreperson i forholdet til sønn el. datter: aleneforelder (især i pl.) miste sine foreldre | ha unge foreldre dannet analogisk til pl. foreldre, norr. forellrar (koll. forellri), til for- I; eg. 'de eldre før en'
foreldesforẹldes (jf. elde II)bli for gammel el. utidsmessig (og gå av bruk): datamaskiner foreldes etter få år | et foreldet ord | foreldede anskuelser | kravet er foreldet ɔ:har tapt sin rettskraft fordi foreldelsesfristen er overskredet ty., se for- II
foreldreløs
forẹldreløs hjem for foreldreløse barn
foreldremyndighet
forẹldremyndighet foreldres rett til å bestemme for og plikt til å vise omsorg for barnet: de ble fratatt foreldremyndigheten over sitt barn
foreldrepenger
forẹldrepenger stønad til foreldre som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med fødsel eller adopsjon
foreldrepermisjon
forẹldrepermisjon permisjon som foreldre har rett til i forbindelse med fødsel eller adposjon
foreldreråd
forẹldreråd råd av foreldrene til elevene ved en grunnskole (som velger et arbeidsutvalg som igjen velger to representanter til skolens samarbeidsutvalg)
foreleggforelegg subst. -et, -1 noe som forelegges til vedtagelse e. l. (særl. om bøtestraff i mindre saker): utferdige forelegg | han vedtok politiets forelegg | forenklet forelegg (standardbot til) bøteleggelse på stedet 2 manuskript (om eldre forh.: håndskrift) som det skrives av etter til forelegge
forelegge
forelegge -elsefremlegge (for): få seg forelagt noe | saken har ikke vært forelagt Stortinget (til avgjørelse) | vi forela saken for dem jf. norr. leggja fyrir, mnty. vorlegen
foreleseforelese -ing(se også forelesning)holde forelesning: professoren foreleste over (om) norsk lyrikk i det 20. århundre
foreleser
foreleser subst. -en, -een dyktig foreleser
forelesningforelesning subst. -en, -erforedrag (for studenter) om vitenskapelig emne: holde forelesning over (om) et emne | følge forelesninger vbsubst. til forelese
forelesningsplikt
forelesningsplikt en forelesningsplikt på fem timer pr. uke
foreligge
foreligge eksistere: nærmere opplysninger foreligger ikke | det må foreligge en misforståelse | boken foreligger nå i nytt opplag | i den foreliggende situasjon vente på behandling stå på dagsordenen: det foreligger tre saker (til behandling) på kveldens møte e. ty.
forelskeforẹlske -else(se også forelskelse)(refl.) gripes av kjærlighet: han har gått hen og forelsket seg | han har forelsket seg (er blitt forelsket) i henne | ung og forelsket | ulykkelig forelsket | et forelsket øyekast | forelske seg i et maleri e. ty., se for- II
forelskelse
forelskelse subst. -n, -r1 det å være forelsket: deres forelskelse er tydelig for alle | flyktige forelskelser | den første forelskelse 2 (om person) han var hennes siste forelskelse
foreløpig
foreløpig adj. -som gjelder (gjaldt) inntil videre: komme til en foreløpig overenskomst | foreløpige overslag, beregninger (som adv.) mer er det ikke å si om denne saken foreløpig ɔ:inntil videre e. ty., eg. 'som går ('løper') forut for noe annet'
forende
forende forreste del av noe (især mots. akterende)
foreneforẹne -etel.v. -te-ing(se også forening)1 slå sammen: armeene forenet (forente) seg ved X | et forenet folk | De forenede (forente) stater | med forenede (forente) krefter, anstrengelser | forene i ekteskap vie 2 kombinere: gruppeekteskap lar seg ikke forene med den gjengse moral | forene det nyttige med det behagelige | han forener (har på én gang) de fleste menneskelige dyder 3 forlike: forene motsetningene | (refl.) forene seg om en løsning mnty., se for- II
forenligforẹnlig, forẹneligadj. -som kan forenes: fengsling uten lov og dom er ikke foren(e)lig med demokratiske prinsipper se -lig
foreningforẹning subst. -en, -er1 det å forene(s) det å være forenet: Norges forening med Danmark | alvor og spøk i skjønn forening 2 (konkret) stifte, være medlem av, melde seg inn i en forening vbsubst. til forene
foreningsliv
forẹningsliv delta i foreningslivet
forenkleforẹnkle v. -et-ing1 gjøre til én, ett: dobbeltkonsonant forenkles etter visse regler 2 gjøre, fremstille som mindre innviklet: det forenkler problemet betraktelig | han har en tendens til å forenkle | grov forenkling | forenklet forelegg se forelegg 1 se for- II
forenom
forenom prep. og adv. (sjøu.) (i bue omkring) på forsiden av: skipet passerte forenom (vårt skip) | vinden inn forenom tvers dannet i analogi med ovenom, nedenom o. l.
forensiskforẹnsisk adj. -(jur.) som angår rettergangen, domstolene: forensisk kjemi rettskjemi e. lat. forensis, avl. av forum, se -isk
foresatt
foresatt adj. som har myndighet over, oppsyn med (mest substantivert) han samarbeidet godt med sine foresatte | foreldre eller andre foresatte perf. pt. av foresette i foreld. bet. 'ansette som leder'
foresetteforesette (refl.) bestemme (seg til) sette (seg i hodet): gjøre det man har foresatt seg (jf. fore) e. mnty., eg. 'sette foran'
foresi
foresi fremsi, lese opp for en (for gjentagelse el. nedskrivning): foresi en edsformular eg. 'si i forveien, spå'
foreskriveforeskrive bestemme befale: jeg lar meg ikke foreskrive noe av deg | i foreskreven (reglementert) stand ordinere: legen foreskrev en slankekur (jf. forskrive) e. ty. vorschreiben som igjen er dannet e. lat. praescribere, se preskribere
foreslå
foreslå nevne, fremføre noe man mener bør gjøres, vedtas e. l.: foreslå noe for en | det foreslås bevilget 3 millioner kroner | han foreslo meg å søke på nytt | Hansen ble foreslått som (til) formann e. ty.; eg. 'slå frem'
forespeile
forespeile inngi (falske) forhåpninger om: man forespeilet ham en direktørstilling e. ty.; eg. 'vise en noe som i et speil'
forespørre
forespørre spørre på formell måte: han ble forespurt om å være med i komiteen
forespørselforespørsel subst. -en, -sler(formelt) spørsmål for å oppnå el. få vite noe: rette en forespørsel til en om noe | vi har hatt mange forespørsler | på forespørsel (når vi er blitt spurt) har vi svart at … avl. av forespørre
forestilleforestille v. -stilte-ing(se også forestilling)1 presentere: må jeg få forestille Dem for herr Ness 2 vise gjengi: det var umulig å se hva bildet forestilte (på teaterscene) en kasse forestilte (var, fungerte som) tronstol | det er ikke rare greiene, men det skal nå liksom forestille (være) en hytte 3 (med refl. hensynsledd) danne (seg) et bilde av tenke (seg): det var vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg | kan du forestille deg henne i miniskjørt? (mn)ty., eg. 'stille frem'
forestilling
forestilling subst. -en, -er1 fremførelse av teaterstykke el. annet sceneprogram offentlig fremvisning av film: forestillingen begynner kl. 20 | gi forestillinger | Nationaltheatrets «Brand» ble en god forestilling (iron.) seremoni 'seanse': premieutdelingen ble en langtekkelig forestilling 2 (litt., til forestille i foreld. bet. 'foreholde') henstilling: på våre forestillinger avstod han fra å reise | gjøre forestillinger komme med innvendinger, vegre seg – forslag, innstilling (overfor høyere myndighet instans) 3 det man forestiller seg bevissthetsinnhold idé tanke: danne, gjøre seg forestilling om noe | jeg har ingen forestilling om hvordan jeg skal greie det | falske, klare, uklare forestillinger (psykol.) erindrings-el. fantasibilde e. ty.
forestillingsevne
forestillingsevne evne til å forestille seg noe
forestillingskrets
forestillingskrets en snever forestillingskrets
forestre
forẹstre v. -et-ingundergå forestring avl. av ester II, se for- II
forestring
forẹstring subst. -en, -erkjemisk reaksjon mellom en alkohol og en syre, som gir en ester og vann
forestå
forestå 1 stå i spissen for lede besørge: Røde Kors forestod utdelingen av ulltepper til de skadelidte 2 være i vente være nær: vi gruer for det som nå forestår | den forestående høytid e. (mn)ty.
foresveve
foresveve stå uklart for ens bevissthet: det foresvever meg at jeg har hørt det før | det foresvever meg noe om … e. ty.
foreta
foreta (la) utføre gjøre: foreta en undersøkelse, reise | fjorden forurenses, og de ansvarlige foretar seg ingenting
foretagende
foretagende subst. -t, -r1 noe man utfører handling affære: et risikabelt foretagende 2 enhet som driver virksomhet med økonomisk formål bedrift firma: han startet et foretagende i malingbransjen eg. pres. pt. av foreta
foretak
foretak subst. -et, -foretagende 2 e. sv.
foretaksomforetaksom adj. -t-mme, energisk driftig: en foretaksom bonde initiativrik mht. mer el. mindre gale streker: noen foretaksomme gutter hadde helt blekk i svømmebassenget e. sv., se -som
foretaksomhetforetaksomhet subst. -ense -het
foretaksregister
foretaksregister offentlig register over foretagender som driver næringsvirksomhet (tidligere kalt firma- el. handelsregister)
foreteelse
foreteelse subst. -n, -rnoe som skjer hendelse fenomen: et kometbesøk er en sjelden foreteelse | komiteen skulle granske visse foreteelser i popverdenen | engangsforeteelse sv.; eg. 'noe som viser seg'
foretrede
foretrede subst. et søke foretrede hos (søke om å bli mottatt av) en ambassadør | kongen har gitt foretrede for sorenskriver N.N. sv.
foretrekke
foretrekke like bedre enn heller ville (ha): jeg foretrekker sigarer for (fremfor) sigaretter | takk, jeg foretrekker å vente | en omlegging av veien er (langt, absolutt) å foretrekke | være den foretrukne e. ty.; eg. 'trekke noe frem foran noe annet'
forevigeforẹvige v. -et-elseuttrykke fremstille: Welhavens syn på landets kulturelle utvikling er foreviget i diktet Norges Dæmring (mest spøkef., i uttr. som) la seg forevige ɔ:fotografere | NRK fjernsynet var til stede og foreviget prisutdelingen e. ty., se for- II; eg. 'gjøre udødelig'
forevise
forevise -ningvise (til kontrollør): forevise sitt legitimasjonskort | forevise en karakterbok ɔ:vise den til den foresatte for undertegnelse
foreviser
foreviser subst. -en, -eperson som foreviser: foreviseren av en veksel
forfader
forfader (mest i pl.) forfedre avdøde slektninger i rett oppadstigende linje (om tidligere generasjoner) våre forfedre vikingene sen norr. forfaðir, mnty.
forfallforfall Ⅰ subst. -et, -(grunn som berettiger til) uteblivelse fra møte e. l.: melde forfall til et idrettsstevne | foredragsholderen hadde fått forfall | ha lovlig forfall norr. forfall, mnty. avl.; ○forefalle
forfallforfall Ⅱ subst. -et, -1 det å forfalle 1 materiell el. åndelig oppløsning: forfallet var kommet langt | gården, landet er i forfall | moralsk, sedelig forfall 2 det å forfalle 3 forfallsdag: avgiften ble betalt ved forfall, to dager etter forfall til forfalle
forfalleforfạlle 1 ødelegges pga. manglende vedlikehold: huset er (har) forfalt | la kroppen forfalle gå tilbake forringes: litteraturen forfalt 2 forfalle til (bli slave av) drikk og spill 3 skulle betales: kontingenten forfaller (til betaling) den 31. januar mnty., se for- II 3
forfallen
forfạllen subst. -t, -falne, adj, 1 et forfallent hus 2 han er helt forfallen (til drikk e. l.) 3 forfalne renter eg. perf. pt. av forfalle
forfalskeforfạlske v. -et-(n)ing(se også forfalskning)lage noe uekte (el. ringere) og utgi det for å være ekte: forfalske en underskrift, et dokument, en vare | forfalskede pengesedler se for- II
forfalsker
forfạlsker subst. -en, -eperson som forfalsker: forfalskere av kunst
forfalskning
forfạlskning subst. -en, -er1 det å forfalske: forfalskning av mynter 2 noe som er forfalsket: maleriet er en forfalskning
forfare
forfạre v. -te-ing1 (foreld. el. dial.) gå etter undersøke reparere 2 (sjøu.) flytte (blokk, trosse) så man kan hive el. hale videre mnty. og (bet. 2) ty.
forfaren
forfạren adj. -t-farne, erfaren, dreven (særl. på det erotiske område) eg. perf. pt. av forfare
forfarenhetforfạrenhet subst. -ense -het
forfatningforfạtning subst. -en, -er1 (til)stand: huset var i en elendig forfatning 2 grunnleggende regler for et samfunns styring og ordning konstitusjon: fri forfatning e. ty.; vbsubst. til forfatte
forfatteforfạtte -elseskrive dikte: forfatte en roman, et brev mnty., se for- II
forfatter
forfạtter subst. -en, -e1 person som har forfattet noe: forfatteren av artikkelen, boken, brevet 2 person som forfatter skjønnlitteratur (oftest om prosaist): en berømt forfatter | forfatteren N.N. (med tanke på verk) han har oversatt flere tyske forfattere e. ty.
forfatteriforfatterịsubst. -etdilettantisk forfatterskap se -eri
forfatterinneforfatterịnne subst. -n, -rforfatterinnen Selma Lagerlöf se -inne
forfatterskapforfạtterskap subst. -et1 virksomhet som forfatter: han vedkjente seg forfatterskapet til den anonyme boken | hun har et langt forfatterskap bak seg 2 (om verkene): jeg har bare lest første del av forfatterskapet se -skap
forfedredyrkelse
forfedredyrkelse dyrkelse av forfedrenes ånder som guddommelige vesener anekultus
forfe ileforfẹịle subst. -etforfeile (ikke oppnå) sin hensikt, virkning | et forfeilet (mislykket) liv, arbeid e. ty.; se for- II
forfeit
forfeit |fårfit|subst. -en, -er, (vanl.) -sbot som eier av påmeldt hest betaler løpsarrangøren når hesten ikke starter eng., oppr. mlat. avl. av forisfacere overtre
forfekteforfẹkte -ingforsvare med ord hevde: forfekte en mening, et standpunkt mnty., se for- II
forfengelig
forfẹngelig adj. -1 tom ugrunnet: et forfengelig håp | ta Guds navn forfengelig ɔ:misbruke det (i eder o. l.) 2 som trakter etter ytre, tom ære selvopptatt: en forfengelig streber | foreldre som er forfengelige på sine barns vegne opptatt av sitt utseende pyntesyk omdannet av gda. faa-fængelig eg. 'som bare får litt' (jf. fåfengt);e. forgjengelig el. av forfengelig i bet. 'hindrende'
forfengelighetforfẹngelighet subst. -en, -er1 tomhet forgjengelighet: alt er forfengelighet (jf. Pred. 1.2, eldre overs.) 2 det å være forfengelig 2: smigre, såre ens forfengelighet se -het
forferdeforfẹrde v. -et-elsegjøre skrekkslagen ryste: hans oppførsel forferder meg | det er forferdende å høre slikt | bli forferdet over noe – (i pass., med bøyning forferdedes, har forferdes) (litt.) man forferdes over at … | og engelen sa til dem: "forferdes ikke!" (Luk. 2.10) – (som vbsubst.) til min store forferdelse | det kan ende med forferdelse ɔ:ende med en ulykke, gå galt e. l. mnty. vorveren, 2. ledd besl. med fare I
forferdeligforfẹrdelig adj. -forferdende grusom: en forferdelig ulykke | et forferdelig vær | det var da forferdelig så lang tid det tar (som adv.) oppgaven var forferdelig vrien (fam.) det vil jeg forferdelig gjerne se -lig
forferdelighetforfẹrdelighet -en(litt.) gru grusomhet se -het
forferdige
forfẹrdige v. -et-else(arkais.) fremstille fabrikkere mnty., eg. 'gjøre ferdig'
forfilm
forfilm kort film som vises før hovedfilmen
forfineforfịne v. -et-elsegjøre finere: smaken forfines med ens åndelige utvikling (i adjektivisk perf. pt.) forfinede metoder | en forfinet teknikk (av og til med bibet. 'halvt bløtaktig') et forfinet utseende e. ty., se for- II
forfjamseforfjạmse v. -et-else(mest som adjektivisk perf. pt. og vbsubst.) gjøre forvirret: han ble så forfjamset at han glemte å takke | i forfjamselsen glemte han å takke avl. av dial. fjamse bringe ut av fatning, se for- II
forfjor
forfjor subst. i forfjor året før i fjor
forflateforflạte -ninggjøre platt, 'flat': man forflater en god roman ved å presentere den forkortet som tegneserie | en forflatet smak e. ty., se for- II
forflereforflẹre v. -te-inggjøre tallrikere: eksemplene kunne forfleres se for- II
forflyktige
forflỵktige v. -et-else(litt.) få til å forsvinne (mest i pass.) gleder, inntrykk som forflyktiges ɔ:svinner e. ty.; eg. 'gjøre flyktig, få til å fordampe'
forflytteforflỵtte -ingel. -flytning1 bevege til et annet sted: avdelingen forflyttet seg 2 km i østlig retning; jf. masseforflytning | (fam.) skal vi forflytte oss inn i baren? 2 (mht. embets- og tjenestemann) overføre: bli forflyttet til et annet tjenestested se for- II
forflø yenforflø̣ỵen adj. -t-fløyne, (litt.) ustadig lettsindig: et forfløyent pikebarn | en forfløyen idé ɔ:'vill', fantastisk e. mnty., eg. 'bortfløyet'; se for- II
forfordeleforfordele 1 ved fordeling gi en mindre enn han har krav på: kjenne seg forfordelt 'skjevfordele': det er skjedd en forfordeling 2 (uheld.) gi en mer enn han har krav på e. eldre ty. vervorteilen, avl. av Vorteil fordel, med prefikset for- II 3fordele
forforsterker
forforsterker enhet i musikkanlegg som bl. a. forsterker inngående signaler og korrigerer frekvenser
forfra
forfra adv. 1 fra forsiden: han ble fotografert både forfra og bakfra 2 fra begynnelsen: begynne forfra (igjen)
forfremmeforfrẹmme -elsegi høyere rang ansette i høyere embete el. stilling: inspektøren ble forfremmet til overinspektør | søke om forfremmelse se for- II
forfriskeforfrịske v. -et-ing(se også forfriskning)friske opp: et forfriskende bad leske: kjøpe litt å forfriske seg med | en forfriskende drikk (i pres. pt. som forsterkende adv.) boken virker så forfriskende naturlig se for- II
forfriskning
forfrịskning subst. -en, -ermat el. drikke som man forfrisker seg med: kjøpe, innta forfriskninger
forfrossen
forfrọssen adj. -frosset, -frosneplaget, merket av frost: en forfrossen finger eg. perf. pt. av forfryse
forfryseforfrỵse -ning(se også forfrysning)(få) skade(t) ved frost: han forfrøs (fikk forfrosset) en tå (refl.) så kaldt at man kan forfryse seg se for- II
forfrysning
forfrỵsning subst. -en, -erdet å forfryse: forfrysning av en finger frostskade på legemsdel: han ble brakt til legevakten med forfrysninger
forfuskeforfụske fuske med og ødelegge: hele planen er forfusket se for- II
forfylletforfỵllet adj. -ede(fam.) fordrukken perf. pt. av foreld. forfylle, se for- II
forfølgeforfø̣lge -else, i bet. 3 -ning1 følge etter jage: forfølge fienden, viltet | (som vbsubst.) oppta forfølgelsen følge og plage hjemsøke: uhellet forfølger oss | forfølge en med sladder | føle seg forfulgt 2 stadig ha for øye: forfølge et mål | forfølge suksessen ɔ:utnytte den fullt ut (særl. ved å handle på lignende måte som da man oppnådde suksess) 3 forfølge en sak ɔ:bringe den for retten, (i alm. spr.) undersøke, ta seg av den i det videre forløp | være under rettslig forfølgning være gjenstand for strafferettslig behandling mnty., se for- II
forfølgelsesmani
forfø̣lgelsesmani |-lg-|sykelig lyst til å skade medmennesker med sladder og ondsinnethet
forfølgelsesvanvidd
forfø̣lgelsesvanvidd |-lg-|sykelig sinnstilstand som består i at man tror seg forfulgt
forfølger
forfø̣lger |-lg-|subst. -en, -eperson som forfølger (jager): skjule seg for, unnslippe sine forfølgere
forføreforfø̣re -elselokke til å gjøre noe moralsk uriktig, særl. på det erotiske område: hun ble forført av sin stefar | jeg lot meg forføre til å si ham opp | en forførende (fascinerende, meget fristende) tanke mnty., se for- II;eg. 'føre vill'
forfører
forfø̣rer subst. -en, -eperson som forfører erotisk
forførerisk
forfø̣rerisk adj. -bedårende besnærende: en forførerisk skjønnhet e. ty., se -(i)sk
forførerskeforfø̣rerske subst. -n, -rse -ske
forfø yeforfø̣ỵe v. -et-else(se også forføyning)1 bestemme råde disponere: forføye over noe 2 (litt.) (nødt og tvunget) begi (seg dit el. dit): De har å forføye Dem hjem e. mnty., se for- II
forfø yning
forfø̣ỵning subst. -en, -er1 bestemmelse forholdsregel ordning: treffe forføyninger 2 rådighet: ha noe til sin forføyning
forgangen
forgạngen adj. -t-gangne, svunnen: forgangne tider | det forgangne (litt.) forgangen (nærmest foregående) høst perf. pt. av forgå i foreld. bet. 'forløpe' (om tid)
forgangenhetforgạngenhet subst. -en(litt.) svunnen tid se -het; jf. ty.Vergangenheit
forgapeforgạpe v. -te-else(spøkef., litt.) forelske (seg) heftig: forgape seg i en | guttene var helt forgapt i henne e. ty.; eg. 'gape, glo for meget', se for- II
forgasseforgạsse omdanne til gass se for- II
forgasser
forgạsser subst. -en, -einnretning i motors luftinnsugningsrør, hvor brennstoff og luft blandes
forgaveforgave (i sjakk) fordel som den sterkere spiller gir den svakere ved spillets begynnelse e. ty., se for- I
forgiforgịgi en for mye av noe, så han blir lei det: vi ble forgitt med smultringer e. mnty., se for- II
forgifteforgịfte v. -et-(n)ing(se også forgiftning)1 gjøre giftig: forgiftet mat | forgiftede piler | kloakkutslippene forgiftet innsjøen 2 skade med gift: han ble forgiftet forderve: hans ideer forgiftet ungdommen | en debattform som forgifter den politiske atmosfære, det politiske miljø se for- II
forgiftning
forgịftning subst. -en, -erdø av forgiftning
forgjeldeforgjẹlde v. -et-ingsette i gjeld: forgjelde seg | en forgjeldet adelsmann se for- II
forgjellesnegl
forgjellesnegl snegl i underklassen Prosobranchia
forgjengelig
forgjẹngelig adj. -som må forgå som ikke varer (evig): skjønnhet er forgjengelig | forgjengelig materiale mnty.
forgjengelighetforgjẹngelighet subst. -ense -het
forgjengerforgjenger subst. -en, -e(mots. etterfølger)hans forgjenger i embetet ty., se for- I
forgjeves
forgjẹves adv. og ub. adj. uten resultat til ingen nytte: de som falt i krigen, døde ikke forgjeves | alle anstrengelsene, alle rop om hjelp var forgjeves | et forgjeves forsøk mnty., gen. av perf. pt. av vorgeven; eg. 'gitt som gave'
forgjære
forgjære -ing(mest som vbsubst.)
forgjæring
forgjæring gjæringsprosess forut for den egentlige, langvarige gjæring
forgjøreforgjø̣re skade, ødelegge ved trolldom: trollet hadde forgjort ham | det var da som forgjort også! norr. fyrirgera, se for- II
forglemmeforglẹmme (se også forglemmelse)1 glemme (mest i uttr. ikke å forglemme): aldershjemmet har mottatt 50 000 kroner fra enkeltpersoner og ikke å forglemme 80 000 kroner fra menigheten (litt.) gamle, forglemte ord 2 (refl.) forglemme seg komme til å si (gjøre) noe man ellers passer seg for se for- II
forglemmegei
forglẹmmegei subst. -en, -erplante av slekten Myosotis e. ty.
forglemmelseforglẹmmelse subst. -n, -rdet å glemme å gjøre noe glemsomhetsfeil: det skyldes en forglemmelse vbsubst. til forglemme
forgnagetforgnạget -edeadj. altfor hyppig fremført forterpet se for- II
forgodtbefinnendeforgọdtbefinnende subst. et handle etter eget forgodtbefinnende ɔ:som det passer en av uttr. (be)finne for godt se finne IV 2
forgremmetforgrẹmmet adj. -edepreget av sorg, lidelse, bekymring: et forgremmet ansikt perf. pt. av foreld. forgremme, e. ty., se gremme
forgreneforgrẹne v. -et-ing(se også forgrening)treet har forgrenet seg ɔ:skutt sideskudd fjorden, veien forgrener seg | en vidt forgrenet slekt; | organisasjonen har forgrenet seg til flere land e. ty., se for- II
forgrening
forgrẹning subst. -en, -er1 det å forgrene seg: forgrening av stengler 2 sideløp gren: fjordens mange forgreninger | en forbryterorganisasjon med forgreninger i (til) mange land
forgreningsboks
forgrẹningsboks elektrisk koblingsboks
forgripe
forgrịpe -else; (refl.) forgripe seg på (ulovlig ta) fremmed eiendom | forgripe seg på (øve (seksual)vold mot, forulempe) mindreårige e. mnty., eg. 'gripe feil'
forgroveforgrọve v. -et-ingel. -elsegjøre grov, plump forsimple: smaken forgroves se for- II
forgrunnforgrunn forreste del av scene, bilde (mots. bakgrunn) (mht. person, sak) stå, være, komme, tre i forgrunnen spille en fremtredende rolle e. ty., se for- I
forgrunnsskikkelse
forgrunnsskikkelse fremtredende person
forgråttforgrạ̊tt adj. merket av (langvarig) gråt: et forgrått ansikt | se forgrått ut se for- II
forgubbeforgụbbe v. -et-ing(i pass.) preges av, få et økende antall eldre medlemmer: foreningsstyrer har lett for å forgubbes (mest som vbsubst.) førtidspensjonering kan hindre forgubbing (nemlig ved at det da kan ansettes yngre folk) sv.; avl. av gubbe, se for- II
forgudeforgụde v. -et-elseelske og beundre blindt: hun forgudet ham e. ty.; eg. 'gjøre til en gud', se for- I
forgylleforgỵlle -gylteel.v. -et-ing(se også forgylling)overtrekke med et tynt lag av gull: forgylle en ramme | et forgylt smykke solen forgyllet åskammen | prøve å forgylle (forskjønne) de elendige forholdene mnty., se for- II;eg. 'gjøre til gull'
forgyller
forgỵller subst. -en, -ehåndverker med forgylling som fag
forgyllingforgỵlling subst. -en, -er1 det å forgylle: forgylling av en ring 2 forgyllingslag: forgyllingen er gått av vbsubst. til forgylle
forgåforgạ̊i bet. 2 -else(se også forgangen, forgåelse)1 gå til grunne ødelegges: vår kjærlighet skal aldri forgå | vi holdt på å forgå ('dø') av tørst, varme, kjedsomhet osv. | ukrutt forgår ikke så lett se ukrutt 2 (refl.) handle upassende el. moralsk forkastelig: han forgikk seg mot en 12 års pike mnty., se for- II
forgåelse
forgạ̊else subst. -n, -rdet å forgå seg forseelse: forgåelser mot skikk og bruk
forgårdforgård 1 bygning foran en annen bygning (ut mot gaten): de bor i forgården 2 gårdsplass foran en bygning: tempelets forgård 3 inngang til visse av legemets hulrom (ørelabyrint, vagina) se for- I; bet. 3e. lat., vestibulum,, se vestibyle
forgårsforgårs subst. i forgårs dagen før i går | i forgårs kveld av for- I og gen. av går
forhageforhage hage på fasadesiden av hus forreste del av hage se for- I
forhakkende
forhạkkende adv. (forsterkende, mest fam.) jeg kan bli så forhakkende sint at … eg. pres. pt. av foreld. forhakke hakke i stykker
forhaleforhạle -teel.subst. -et1 flytte (skip) ved hjelp av trosser og vinsj 2 forsinke: forhale en sak, avgjørelse nty. el. nederl., se for- II
forhallforhall hall (ofte med hvelvtak) innenfor inngangen i (større) bygning: tempelets forhall (i moderne bygning ofte større enn vestibyle) stasjonsbygningens forhall se for- I
forhandleforhạndle -ing(se også forhandling)1 søke å komme til enighet ved drøftelse: forhandle med fienden om våpenhvile | de forhandlende parter | forhandle seg frem til en løsning trans., jf. ferdigforhandle, fremforhandle, reforhandle forhandle frem en avtale ɔ:få den i stand ved forhandlinger 2 selge for egen el. andres regning: firmaet forhandler japanske biler mnty., se for- II
forhandler
forhạndler subst. -en, -e1 person som forhandler 1: motpartens forhandlere | LO-formannen er kjent som en dyktig forhandler 2 person el. firma som forhandler 2: prisen er kr 500 fra produsent til forhandler
forhandlerrabatt
forhạndlerrabatt forhandlerens fortjeneste i form av den rabatt han får av produsent/oppdragsgiver
forhandlingforhạndling subst. -en, -er1 det å forhandle 1: striden ble løst ved forhandlinger | føre, innlede, oppta, være i, ligge i forhandlinger med en | et ufravikelig krav, ikke gjenstand for forhandlinger | Stortingets forhandlinger 2 salg for egen el. andres regning: ha en vare til forhandling vbsubst. til forhandle
forhandlingsbord
forhạndlingsbord gå til, sette seg ved, møtes ved forhandlingsbordet innlede forhandlinger, forhandle
forhandlingsposisjon
forhạndlingsposisjon de var i en vanskelig forhandlingsposisjon | partene er i forhandlingsposisjon ɔ:er i forhandlinger, står ikke lenger fra hverandre enn at forhandlinger kan innledes
forhandlingsrett
forhạndlingsrett (især om fagorganisasjons rett til lønns- og arbeidsvilkårsforhandlinger)
forhasteforhạste -else(refl.) forhaste seg skynde seg for mye | han forhaster seg ikke han tar seg svært god tid (i adjektivisk perf. pt.) en forhastet beslutning ɔ:fremkommet for tidlig, overilet | trekke forhastede slutninger mnty., se for- II
forhattforhạtt adj. sterkt hatet: okkupantene var forhatt av hele folket perf. pt. av foreld. forhate, mnty., se for- II
forhekseforhẹkse -else bringe trolldom over forgjøre: kongssønnen kom til et forhekset slott | stirre som forhekset trollbinde: hun forhekset ham ved sin skjønnhet se for- II
forhengforheng subst. -et, -teppe e. l. hengt foran noe (for å beskytte, skjule): trekke forhenget til side e. mnty. el. ty., se for- I
forhenværende
forhenværende adj. som tidligere har vært det som substantivet uttrykker: hennes forhenværende mann | (foran tittel ofte fork. fhv.) fhv. banksjef N.N. (spøkef.) han er høyst forhenværende ɔ:passé til foreld. adv. forhen (e. ty.) i tidligere tid
forherdeforhẹrde -else(mest rel.) forherde sitt hjerte, forherde seg gjøre seg hård og ikke angre sine synder (i adjektivisk perf. pt.) en forherdet (uforbederlig) synder e. mnty. el. ty., se for- II
forherligeforhẹrlige v. -et-elselovprise fremstille noe som vakrere, bedre e. l. enn det er: litteratur som forherliger krig og vold e. ty., se for- II
forhindreforhịndre -ing(se også forhindring)hindre: være forhindret fra å møte | … men det forhindrer ikke at … (med bibet. av 'forebygge') ulykken kunne vært forhindret mnty., se for- II
forhindringforhịndring subst. -en, -er1 hindrende omstendighet: en reise med forhindringer | han hadde lovet å komme, men fikk forhindringer 2 (konkret) støte på en forhindring (jf. forhindringsløp)
forhindringsløpforhịndringsløp terrengløp med forskjellige slags hinder (jf. hinderløp)
forhippenforhịppen adj. -t-hipne, (mest fam.) være forhippen (meget oppsatt) på noe til for- II, , se hippen
forhistorieforhistorie 1 (vitenskap om) forhistorisk tid 2 rekke av forutgående begivenheter: saken har en lang forhistorie se for- I
forhistorisk
forhistorisk forhistorisk tid tiden forut for historisk tid (spøkef., om noe latterlig gammeldags) en forhistorisk skrivemaskin
forholdforhold subst. -et, -1 adferd oppførsel vandel: soldatens tjenstlige forhold er det ingenting å utsette på | et straffbart forhold 2 tilstand: ordnede forhold | en stor bedrift etter norske forhold | de faktiske forhold | landsens forhold –kjensgjerning sak: forholdet er det at … 3 ytre vilkår omstendighet: arbeide under vanskelige forhold | legge forholdene til rette | det er flere forhold som spiller inn | en etter forholdene, etter dagens forhold bra inntekt | under ellers like forhold … (i sms.) vind-, vær-, føre-, samfunns-o. fl. 4 innbyrdes stilling, forbindelse: forholdet mellom de to landene er spent | det hersket et godt forhold mellom lærer og elever | han stod i et inderlig forhold til kristendommen (i sms.) avhengighets-, gjelds-o. fl. –(erotisk) forbindelse utenfor ekteskap (jf. partnerskap, samboerskap): ha, innlede et forhold, stå i forhold til en | få et nytt forhold | gå inn i, ut av et forhold | gjøre slutt på et forhold | han har to barn fra et tidligere forhold 5 (om sammenligning i grad og størrelse) forholdet mellom tilbud og etterspørsel | fortjenesten er god (sett) i forhold til hva den har vært | være stor i forhold til alderen | resultatet står ikke i forhold til, står i omvendt forhold til innsatsen | han er to meter høy, så hun virker liten i forhold –kvotient: forholdet mellom 1 og 2 er lik forholdet mellom 2 og 4 | blanding av sement og sand i forholdet 1:5 til forholde
forholdeforhọlde i bet. 1 -else1 (urettmessig) nekte å gi en noe: presten forholdt ham nattverden | (litt.) forholde en hans rett | skal det være en forholdt å si sin mening? 2 (refl.) instruks for hvordan man skal forholde seg (opptre, handle) ved mobilisering | (i pass.) … hvordan det skal forholdes | forholde seg avventende, passiv, rolig, taus –ta stilling (til noe) og handle ut fra det: det er ikke nok å registrere det, vi må forholde oss (til det) –henge sammen være tilfellet: det forholder seg helt annerledes, det forholder seg slik at … 3 refl., jf. forhold 5 3 forholder seg til 6 som 1 til 2 e. mnty., ty.; eg. 'holde tilbake, holde fast på'
forholdsmessigforholdsmessig adj. -samsvarende med et forhold: han fikk sin forholdsmessige del av utbyttet se -messig
forholdsmessighetforholdsmessighet subst. -ense -het
forholdsordre
forholdsordre instruks (til militærpersonell) om hvordan man skal forholde seg i en gitt situasjon
forholdsregel
forholdsregel forberedende skritt til å møte en vanskelig situasjon: ta sine forholdsregler | ta, treffe de nødvendige forholdsregler mot noe
forholdstall
forholdstall tall som angir hvor mange ganger en tallstørrelse inneholder el. inneholdes i en annen tallstørrelse
forholdstallsvalg
forholdstallsvalg valg hvor mandatene fordeles i forhold til antall avgitte stemmer
forholdsvisforholdsvis adv. Norge har forholdsvis størst produksjon av elektrisk kraft ɔ:i forhold til folketallet | det står forholdsvis bra til med ham ɔ:etter forholdene, ganske | forholdsvis rimelig se -vis
forhud
forhud hudfold som dekker penishodet
forhudning
forhụdning subst. -en, -er1 det å forhude: forhudning av en skute 2 kledning av planker el. metallplater under vannlinjen på treskip
forhudningspapp
forhụdningspapp impregnert bygningspapp brukt under ytterste bordkledning
forhugning
forhụgning subst. -en, -er(mil.) sperring laget av felte trær vbsubst. til foreld. forhugge
forhutlet
forhụtlet adj. -edeelendig forkommen: en forhutlet tilværelse perf. pt. av foreld. forhutle, e. ty.; eg. 'forkludre'
forhyreforhỵre -etel.v. -te-ingansette som skipsmannskap: bli forhyr(e)t (refl.) forhyre seg ta hyre e. mnty., ty.; se for- II
forhørforhør subst. -et, -det å forhøre 1: holde forhør over en | ta en i forhør | tredje grads forhør se tredje til forhøre
forhøreforhø̣re 1 utspørre grundig (ikke politispr.) avhøre: han ble forhørt i tre timer 2 (refl.) spørre for å få vite: jeg har forhørt meg om mulighetene for å få lån e. mnty. el. ty., se for- II
forhørsdommer
forhørsdommer dommer i forhørsretten
forhørsrett
forhørsrett laveste rettsinstans i straffesaker, med en dommer og et rettsvitne
forhø yeforhø̣ỵe v. -et-else(se også forhøyelse, forhøyning)gjøre høyere: tårnet ble forhøyet med 8 meter | et kryss foran en note forhøyer den med et halvt trinn | forhøye prisene, takstene gjøre større forsterke: forhøye virkningen, nytelsen av noe e. mnty., se for- II
forhø yelse
forhø̣ỵelse subst. -n, -r1 det å forhøye: forhøyelse av tollen 2 det som noe forhøyes med: en forhøyelse på 10 prosent eller 150 kroner
forhø yning
forhø̣ỵning subst. -en, -ernoe som er høyere enn omgivelsene: en forhøyning i terrenget | taleren stod på en forhøyning innerst i salen
forhåndforhånd 1 (kortsp.) (plass som gir) rett til melding el. utspill: sitte i, være i, ha forhånd (om spilleren) du er forhånd 2 det kunne jeg ha sagt deg på forhånd ɔ:i forveien, før det inntraff | på forhånd takk! se for- I
for håndenfor hạ̊nden adv. se hånd 2
forhåndenværende
forhạ̊ndenværende adj. (litt.) som er for hånden: mer kan vi ikke utrette med de forhåndenværende hjelpemidler i den forhåndenværende (foreliggende) situasjon dannet som pres. pt. til være for hånden
forhånds-
forhånds- som finner sted på forhånd
forhåndskarakter
forhåndskarakter standpunktkarakter gitt før en eksamen
forhåndsomtale
forhåndsomtale Ⅱ bli forhåndsomtalt
forhåndsomtale
forhåndsomtale Ⅰ boken fikk god forhåndsomtale
forhåndssalg
forhåndssalg salg før produktet foreligger
forhåndsselge
forhåndsselge det er forhåndssolgt 1500 eksemplarer av boken
forhåndsstemme
forhåndsstemme Ⅰ (ved stortings- og kommunevalg) avgi forhåndsstemme
forhåndsstemme
forhåndsstemme Ⅱ ca. 15 000 hadde forhåndsstemt
forhåndsutfylt
forhåndsutfylt adj. en forhåndsutfylt Lotto-kupong
forhåneforhạ̊ne v. -et-else(se også forhånelse)håne sterkt: han forhånet og bespottet Gud og religionen e. mnty., ty., se for- II
forhånelse
forhạ̊nelse subst. -n, -r1 det å forhåne 2 forhånende utsagn: være utsatt for forhånelser | slynge forhånelser i ansiktet på en
forhåpentlig
forhạ̊pentlig adv. det tar forhåpentlig (får man håpe) ikke så lang tid avl. av foreld. forhåpe, e. ty.
forhåpentligvisforhạ̊pentligvis adv. forhåpentlig: 'blir du ferdig i tide?' 'forhåpentligvis' se -vis
forhåpning
forhạ̊pning subst. -en, -erhåp forventning: vi gjør oss, har, nærer ingen forhåpninger om noen anerkjennelse vbsubst. til foreld. forhåpe, e. ty.
forinnforinn adv. (især i sjøu.) forfra og innover: vinden er rett forinn se for- I
forintforịnt subst. -en, -erungarsk mynt (= 100 filler) av ital. fiorino, se florin
forivreforịvre -else(refl.) forivre seg bli så ivrig at man gjør el. sier noe uoverlagt se for- II
forjaget
forjạget adj. -ederastløs urolig: være nervøs og forjaget | forjagede tanker perf. pt. av foreld. forjage, eg. 'jage bort'; mnty. el. ty.
forjetteforjẹtte v. -et-else(se også forjettelse)(litt., mest i pres. pt.) love (noe gledelig): forjettende fremtidsutsikter | det lyder forjettende (bib., i perf. pt.) det forjettede land Palestina (som Gud hadde lovet jødene) (om noe man lengter etter å komme til el. å få del i) diktningens forjettede land av for- II og norr.ját(t)a si ja
forjettelse
forjẹttelse subst. -n, -r(guddommelig) løfte
fork
fork subst. -en, -er1 tykk kjepp med forgrening, tidligere brukt til f. eks. høygaffel 2 (dial.) kjepp uten forgrening 'lurk' norr. forkr båtshake, lat. furca
forkalkeforkạlke -ning(se også forkalkning)forkalkes være gjenstand for forkalkning (mest fam.) han er helt forkalket ɔ:alderssløv (jf. åreforkalket) se for- II
forkalkning
forkạlkning subst. -en, -er1 omdannelse til kalk (f. eks. under bendannelsen i legemet) avleiring av kalksalter i pulsårer, ledd o. a. 2 forkalket sted: ha en forkalkning i hoften
forkammerforkammer rom, kammer foran et annet (særl. om de to øverste rom i hjertet, foran hjertekamrene) se for- I
forkamp
forkamp kamp foran hovedkampen (i boksing, fotball o. l.)
forkant
forkant forreste kant, del av noe: i forkant av lasteluken være i forkant av (forut for, (litt) foran) utviklingen | i forkant av møtet
forkasteforkạste i bet. 1 -else(se også forkastning)1 ikke godta: forkaste et tilbud, forslag | tre stemmer, stemmesedler ble forkastet | innstille et forslag til forkastelse avvise (transplantert organ) 2 (fag.) forkaste seg, forkastes (om jordskorpe) forskyve seg vertikalt, slik at sammenhengen i laget brister 3 (refl., kortsp.) han forkastet seg i hjerter ɔ:kastet hjerterkortet som han burde ha beholdt e. mnty., ty., se for- II
forkasteligforkạstelig adj. -som bør fordømmes: en forkastelig metode | slikt er helt forkastelig se -lig
forkastelsesreaksjon
forkạstelsesreaksjon avvisningsreaksjon ved transplantering
forkastningforkạstning subst. -en, -ersted hvor jordskorpen har forkastet seg vbsubst. til forkaste 2
forkavetforkạvet adj. -edeoppkavet utmaset se for- II
forkileforkịle v. -te-ing(refl.) forkile seg komme i beknip, sette seg fast avl. av kile II,, se for- II
forkimforkim første stadium i sporeplantes utvikling se for- I
forkisleforkịsle |-k-|v. -et-ing1 avleire kiselsyre i plantevev: skavgress er den sterkest forkislede planten i norsk flora 2 impregnere bergarter med kiselsyreløsning avl. av kisel, se for- II
forkjemperforkjemper subst. -en, -eperson som kjemper for (el. forsvarer) noe: være forkjemper for en sak | saken har mange forkjempere e. ty., se for- I
forkjetreforkjẹtre v. -et-ingforvrenge på en ondsinnet måte rakke ned på: en forkjetret lære e. ty., se for- II; eg. 'erklære for kjetter, fremstille som kjettersk'
forkjæleforkjæ̣le -teel.v. -et-ingel. elseskjemme bort ved overdreven omsorg: bli forkjælet av sine foreldre se for- II
forkjærlighetforkjærlighet spesiell kjærlighet el. interesse: ha, nære en forkjærlighet for noe e. ty., se for- I
forkjært
forkjæ̣rt adj. bakvendt ubeleilig gal: alt gikk forkjært for ham | trå forkjært og vrikke foten | en forkjært måte å se, angripe saken på | et forkjært svar perf. pt. av eldre da. forkere, eg. 'fordreie'; ty. verkehren
forkjøleforkjø̣le subst. -etgjøre utilpass el. syk pga. avkjøling: forkjøle maven (refl.) forkjøle seg (mest i adjektivisk perf. pt.) være sterkt forkjølet e. mnty., eg. 'avkjøle for meget'; se for- II
forkjølelseforkjø̣lelse subst. -n, -rakutt betennelse i de øvre luftveier en kraftig forkjølelse vbsubst. til forkjøle
forkjølelsessår
forkjølelsessår sårblærer (herpes) på leppene, som kan opptre ved forkjølelse
forkjøletforkjø̣let -ede, adj.; se forkjøle
forkjøpforkjøp 1 forhåndskjøp 2 kjøp ifølge forkjøpsrett: kommunalt forkjøp av eiendommer (mest i uttr.) komme en i forkjøpet gjøre (eg. kjøpe) noe før en annen rekker å gjøre det e. mnty., se for- I
forkjøpeforkjø̣pe (refl.) forkjøpe seg (på noe) kjøpe noe for en høyere pris enn man har råd til se for- II
forkjøpsangrep
forkjøpsangrep (mil.) angrep hvor man kommer fienden i forkjøpet
forkjøpsrett
forkjøpsrett ha forkjøpsrett(en) til noe
forkjørsrettforkjørsrett (mots. vikeplikt)biler som kjører på riksvei, har vanligvis forkjørsrett | vei med forkjørsrett av eldre forkjørselsrett
forkjørsvei
forkjørsvei vei el. gate med forkjørsrett
forklareforklạre Ⅱ v. -et-else(mest rel.) gjøre lysende (mest i adjektivisk perf. pt. og som vbsubst.): et forklaret blikk, åsyn ɔ:lysende av overjordisk, opphøyet glans | ha forklarelsens skinn over sitt ansikt sm. ord som forklare I
forklareforklạre Ⅰ v. -te-ing(se også forklaring)gjøre forståelig: forklar (nærmere) hva du mener | forklare noe for en | forklare en noe | han ble forklart at … | et forklarende tillegg | bilder med forklarende tekst | hans overlegne vesen forklarer den antipati man nærer mot ham (refl.) forklar deg nærmere | forklare seg for retten mnty., eg. 'gjøre klar'; se for- II
forklaringforklạring subst. -en, -er1 det å forklare: forklaring av et problem 2 noe som tjener til å forklare: be om, få, gi en forklaring på noe | du skylder meg en forklaring | Luthers forklaring (til katekismen) | det har sin naturlige forklaring i … | avgi forklaring for retten | skriftlig forklaring vbsubst. til forklare I
forklaringskraft
forklạringskraft evne til å forklare at noe forholder seg slik el. slik: en teoris, teses forklaringskraft
forklarligforklạrlig adj. -misforståelsen er (lett) forklarlig ɔ:kan (lett) forklares se -lig
forkleforklẹⅡ ; -dning(se også forkledning)han forkledde seg, opptrådte forkledd som politimann se for- II
forkleforkle Ⅰ subst. -et, -klær(om forskjellige slags plagg (anbrakt foran) til beskyttelse el. pynt) husmorens forkle (i sms.) erme-, skole-, slakter-o. fl. se for- I
forkledning
forklẹdning subst. -en, -er1 det å forkle (seg) 2 drakt man er forkledd i: han er lett å kjenne igjen i alle forkledninger
forkle ineforklẹịne v. -et-elsegjøre ringere nedvurdere: jeg vil ikke forkleine hans innsats | det ligger ikke noe forkleinende i det jeg sa (mest som vbsubst.) dette være sagt uten forkleinelse for N.N. e. ty.; eg. 'forminske', se for- II
forkludre
forklụdre -ingbringe uorden i, ødelegge ved klossethet, ukyndighet: planen ble forkludret
forknappetforknappet adj. -edesom har knapping foran: en forknappet kjole se for- I
forknyttforknỵtt adj. forsagt nedtrykt: sitte, være stille og forknytt | en forknytt stemning perf. pt. av forknytte
forknytteforknỵtte (litt., bare i uttr.) ikke la seg forknytte ikke la seg skremme, ikke bli nedslått eg. 'knytte sammen', se for- II
forknytthetforknỵtthet subst. -ense -het
forkobreforkọbre v. -et-ing(jf. forgylling)overtrekke med et lag av kobber e. ty., se for- II
forkokseforkọkse subst. -et; -(n)ingomdanne (kull) til koks (ved å drive ut flyktige bestanddeler) se for- II
forkomme
forkọmme gå til grunne; bli ødelagt: det var ille at dyret skulle gå der og forkomme mnty., jf. norr. fyrirkoma ødelegge
forkommen
forkọmmen adj. -t-komne, sterkt medtatt: han ble funnet i en temmelig forkommen tilstand eg. perf. pt. av forkomme
forkommenhetforkọmmenhet subst. -ense -het
forkorkeforkọrke v. -et-ing(om plante) avleire korkstoff i celleveggen se for- II
forkorteforkọrte -ing(se også forkortelse, forkortning)1 gjøre kortere: tunnelen vil forkorte veien, forkorte reisen mellom de to byene med 20 km, med 1/2 time | forkorte tiden ved å lese | oppnå forkortet (vanligere: nedsatt) arbeidstid | boken utkommer på nytt i forkortet utgave | forkorte sitt liv begå selvmord 2 gi kortere el. forenklet skrivemåte: 'og så videre' forkortes 'osv.' | forkorte en brøk dividere teller og nevner med samme tall (slik at f. eks. ⁴/₆ skrives ²/₃ mnty., se for- II
forkortelse
forkọrtelse subst. -n, -r1 det å forkorte: broen betyr en forkortelse av reisetiden med 10 minutter 2 forkortet skrivemåte: 'evt.' er en forkortelse av (for) 'eventuelt' | en liste over forkortelser
forkortningforkọrtning subst. -en, -eravbildning av et legeme sett i perspektiv: perspektivisk forkortning til forkorte
forkrenkeligforkrẹnkelig adj. -(litt.) forgjengelig: denne forkrenkelige verden avl. av foreld. forkrenke mnty., avl. av krank II
forkrenkelighetforkrẹnkelighet subst. -en(litt.) all skapningens forkrenkelighet se -het
forkrommeforkrọmme v. -et-ingel. -kromning(jf. forgylling)overtrekke med et lag av krom: bilens forkrommede deler se for- II
forkropp
forkropp (på dyr, fly o. l.)
forkrøpleforkrø̣ple v. -et-ing(mest i pass. og som adjektivisk perf. pt.) hindre i veksten misdanne: dette treet kommer til å forkrøples | en forkrøplet arm et forkrøplet liv e. ty., eg. 'gjøre til krøpling', se for- II
forkrøppe
forkrø̣ppe v. -et-krøpning1 føre gesims el. profilert list i (rett) vinkel om et hjørne slik at profilen beholdes 2 bøye stang e. l. i to knekk, så endestykkene blir parallelle nty., ty.
forkueforkụe -else(mest i perf. pt.) se forkuet ut se for- II
forkulleforkụlle v. -et-ingforbrenne(s) til kull: tre forkuller (forkulles) lett | forkullede rester på branntomten (om langsom karboniseringsprosess i naturen) torv dannes ved forkulling se for- II
forkunnmat
forkunnmat (dial.) delikat, fristende mat 1. ledd norr. forkunni lysten på
forkunnskapforkunnskap kunnskap nødvendig for videre opplæring el. utdannelse: kurset krever forkunnskaper i matematikk se for- I
forkvakleforkvạkle v. -et-ingskakk-kjøre ødelegge: de unge forkvakles ved en dårlig oppdragelse | et forkvaklet sjeleliv (jf. forkludre) | forkvakle ens begreper e. ty.; 2. ledd besl. med kvaksalver, se for- II
forkvinne
forkvinne (valgt) kvinnelig leder e. formann
forkynneforkỵnne v. -kynte-elseel.(i bet. 1) -ing1 kunngjøre (i høytidelige el. visse lovbestemte former): dommen ble forkynt i går | (med svekket bet.) han forkynte at han hadde tenkt å gifte seg bære bud om innvarsle: revolusjonen forkynte en ny tid 2 preke: forkynne evangeliet, Guds ord | forkynne nye ideer | debattinnlegget hadde preg av forkynnelse mnty., eg. 'gjøre kjent'; se for- II
forkynnerforkỵnner subst. -en, -eperson som forkynner; jf. prediker
forladerforlader subst. -en, -emunnlader se for- I
forladning
forladning pakningsskive mellom krutt og prosjektil i skytevåpen lignende pakning i borehull
forlagforlag Ⅱ subst. -et, -firma som utgir bøker: starte et forlag | boken utkommer på N.N.'s forlag | utgi noe på eget forlag ɔ:for egen regning mnty. avl. av forlegge 3; eg. 'utlegg til utgivelse av bok'
forlag
forlag Ⅰ subst. -et, - (fag.) 1 (tannhjuls)utveksling 2 beholder til oppsamling av destillasjonsprodukt e. ty. Vorlage
forlagsredaktørforlagsredaktør jf. redaktør
forlagsvirksomhet
forlagsvirksomhet drive forlagsvirksomhet
forland
forland land (øy) foran annet land land som stikker ut i havet uten havner og bukter
forlangeforlạnge -tekreve: jeg forlanger at du tar tilbake det du sa | forlange det umulige | hva mer kan man forlange? | at han skal innrømme noe, er vel for mye forlangt! | forlange ens hode på et fat se fat 1 | han forlangte (ville ha) 40 000 kroner for bilen –bestille på restaurant: han forlangte to rekesmørbrød mnty., se for- II
forlangendeforlạngende subst. -t, -rkrav ønske: fremsette, innvilge et forlangende | prisliste sendes på forlangende vbsubst. til forlange
forlateforlạte i bet. 3 -else(se også forlatelse)1 gå, reise, fjerne seg fra: han var edru da jeg forlot ham | tre av delegatene forlot møtet i protest | forlat rommet slik du ønsker å finne det! | forlate kone og barn | gaten så øde og forlatt ut | forlate det synkende skip se rotte I 2 slutte med oppgi: forlate tjenesten | la oss forlate dette emnet | forlate det gamle systemet 3 (rel.) tilgi: forlate en hans misgjerninger | (Matt. 6.12) forlat oss vår skyld 4 (refl.) det kan du forlate deg (være sikker) på! mnty.; eg. 'la fare', se for- II
forlatelse
forlatelse subst. -n1 (rel.) det å forlate 3 tilgivelse, absolusjon: få syndenes forlatelse 2 unnskyldning: be om forlatelse for noe | om forlatelse! unnskyld!
forleddforledd forreste del, ledd (f. eks. av et ord, t. forskj. fra etterledd )
forledeforlẹde -elselokke, lede (til å gjøre noe uriktig): la seg forlede til en løgn mnty., 'føre bort', se for- II
forledenforlẹden ub. adj. og adv. forleden dag for noen dager siden | forleden uke, år (som regel ikke om det nærmest foregående) (som adv.) jeg traff ham (her) forleden perf. pt. av foreld. forlide,mnty., se for- II, li II
forlegenforlẹgen adj. -t-gne, 1 (mest foreld.) være forlegen (i forlegenhet) for noe 2 sjenert brydd: han er alltid forlegen i selskap med fremmede | et forlegent smil ty., eg. 'som har tatt skade av å ligge', se for- II
forlegenhetforlẹgenhet subst. -en1 være i forlegenhet (være opprådd) for kontanter | sette en i forlegenhet 2 det å være forlegen 2: rødme av forlegenhet se -het
forleggeforlẹgge -elseel. -ing(se også forlegning)1 flytte, stasjonere militærstyrker: troppene ble forlagt til, i byen 2 legge noe på et sted hvor man ikke kan finne det igjen: jeg har forlagt nøklene mine 3 sørge for utgivelse av en bok e. l.: boken er forlagt av (hos) N.N. mnty. 'legge bort', se for- II
forleggerforlegger Ⅱ subst. -en, -eperson som driver forlag II bokutgiver: dikteren fant ikke forlegger til sin diktsamling avl. av forlegge 3
forleggeriforleggeri subst. -etforleggervirksomhet se -eri 2
forlegningforlẹgning subst. -en, -ersted, bygning hvor det er forlagt (militær)personell eg. vbsubst. til forlegge 1
forlemforlem subst. -mmet, -mmerethvert av de forreste lemmer hos hvirveldyr se for- I
forleneforlẹne v. -et-ing(hist.) gi i len: forlene en med et område | gi en et område i forlening (arkais.) skjenke utstyre (med): han er ikke forlenet med synderlig intelligens mnty., se for- II
forlengeforlẹnge v. -et-else(se også forlengelse)gjøre lengre: forlenge en vei, et hus | den forlengede (rygg)marg hjernens nederste del, som går over i ryggmargen organisasjonen ble betraktet som statens forlengede arm øke varigheten av: forlenge en frist, kontrakt, et engasjement | (ordtak) en god latter forlenger livet mnty., se for- II
forlengelse
forlẹngelse subst. -n, -r1 det å forlenge: diskusjonen om Nordlandsbanens forlengelse 2 det som noe forlenges med: en forlengelse på tre dager, tre meter (tekn.) blivende eller elastisk forlengelse | bruddforlengelse (konkret) veiens forlengelse blir nå asfaltert | huset ligger i forlengelsen av Utsiktsveien
forlengsforlengs adv. og ub. adj. (om bevegelse med forsiden, brystet først) hoppe forlengs | kunne leksen både forlengs og baklengs (som adj.) forlengs salto e. ty. el. dannet i analogi med baklengs
for lengst
for lengst adv. han skulle ha vært her for lengst ɔ:for lenge siden | jeg har for lengst gjort meg ferdig med det ty., 1. ledd sa. ord. som for
forleseforlẹse (refl.) forlese seg (på noe) lese så mye (av noe) at man tar skade (blir ensidig preget av det) (som adjektivisk perf. pt.) se blek og forlest ut se for- II
forlibeforlịbe v. -te-else(spøkef.) forlibe seg forelske seg (flyktig) | være forlibt i noe(n) ty., se for- II
forlibthetforlịbthet subst. -ense -het
forligforlig adj. - (sjøu.) 1 fremst i fartøyet 2 som har retning forover (fra fartøyet): vinden er forlig se -lig
forlik
forlik Ⅰ forreste lik II
forlikforlik Ⅱ |el. fårlịk|subst. -et, -det å forlikes avtale som man forlikes med: det er kommet i stand (et) forlik | slutte forlik | inngå et forlik til forlike
forlikeforlịke -teel.v. -et-elsefå til å oppgi strid: forlike de stridende parter | de forlikte seg (forliktes) med hverandre om en erstatning | han kunne ikke riktig forlike seg med tanken på å skulle flytte (i adjektivisk perf. pt.) bli forlikt(e) (enige) om noe | de var gode venner og vel forlikte mnty., se for- II; eg. 'gjøre like'
forlikeligforlịkelig adj. -forlikelige motsetninger (ved transplantasjon o. l.) som ikke avviser: forlikelige organer | forlikelig blod | det er ikke forlikelig (forenelig) med god takt og tone avl. av forlike, se -lig
forlikelighetforlịkelighet subst. -ense -het
forliksklage
forliksklage ta ut forliksklage bringe en sak inn for forliksrådet
forliksråd
forliksråd subst. -et, -domstol hvor det megles mellom partene i sivile saker
forlis
forlịs subst. -et, -det å forlise (i bet. 2): han omkom ved et forlis ekteskapelig forlis mnty.
forliseforlịse -te1 (fam.) tape: forlise penger på noe | du kommer til å forlise en uke 2 skipet forliste ɔ:gikk under mnty., se for- II; sa. ord som ty.verlieren tape
forloddforlodd subst. -en, -er(jur.) arvelodd som tas ut av et bo på forskudd se for- I
forlodds
forlodds adv. og ub. adj. (jur.) slik at man får tildelt noe (av en sum e. l.) på forhånd forskuddsvis
forlokkende
forlọkkende adj. lokkende fristende: et forlokkende tilbud pres. pt. av foreld. forlokke
forlorenforlọren adj. -t-rne, 1 moralsk forkommen: et forlorent subjekt 2 forlorne egg egg som er kokt uten skall 3 ettergjort kunstig: spise forloren hare, skilpadde uekte; falsk hul: forloren sentimentalitet | forlorent snikksnakk mnty. perf. pt.; ○forlise
forlovforlov (foreld., spøkef.) med forlov om det må være meg tillatt 2. ledd lov II
forloveforlọve v. -et-else(se også forlovelse)1 forlove seg inngå avtale om ekteskap | være forlovet med en | min forlovede | ugifte og forlovede | (som substantivisk perf. pt.) ektefeller og forloveder (mest fam.) hun kom sammen med forloveden 2 (refl.) love for mye, noe en ikke kan holde: jeg har nok forlovet meg mnty. 'love høytidelig'; se for- II
forlovelseforlọvelse subst. -n, -rinngå, deklarere, heve en forlovelse vbsubst. til forlove 1
forlover
forlover subst. -en, -e1 (jur.) person som avgir forløfte kausjonist 2 person som avgir erklæring om at visse betingelser for ekteskap er til stede
forlydeforlỵde bli sagt fortelles: det forlyder at … | la seg forlyde med noe ytre, la forstå noe mnty. el. ty., se for- II; eg. 'bli kjent'
forlydende
forlỵdende subst. -t, -rrykte: et forlydende sier at han er død eg. pres. pt. av forlyde
forlysteforlỵste v. -et-else(se også forlystelse)(mest litt., iron.) more: barna forlystet seg med å dra katten i halen e. mnty., se for- II
forlystelse
forlỵstelse subst. -n, -r(mest i pl.) lettere fornøyelser: offentlige forlystelser
forløfteforløfte Ⅰ subst. -t, -r(jur.) kausjon i forbindelse med gjeldsforpliktelser se for- I
forløfteforlø̣fte Ⅱ v. -et-elseel. -ing(refl.) forløfte seg på tunge kasser ɔ:skade seg ved å løfte dem han har forløftet seg på oppgaven ɔ:makter den ikke se for- II
forløpforlø̣p |el. fạ̊rr-|(om tid) gang: etter en tids, noen dagers forløp måte noe forløper på utvikling: forløpet av en kjemisk prosess | møtet fikk et dramatisk forløp til forløpe
forløpeforlø̣pe subst. -løp, -løp(e)t; i bet. 2 -else(se også forløpning)1 (om tid, utvikling) gå: noen år var forløp(e)t arte, utvikle seg (slik el. slik): utviklingen, sykdommen forløp normalt 2 (refl.) handle el. tale overilet: forløpe seg i en diskusjon e. mnty., se for- II
forløpenforlø̣pen, forlø̣petadj. -løpet-løpne, det forløpne år året som gikk perf. pt. av forløpe
forløperforløper 1 person som ved sin virksomhet baner veien for andres virksomhet el. for en sak: Rousseau var en forløper for romantikerne, for romantikken (om gjenstand, skikk, praksis o. l.) ballongene var forløperne for luftskipene 2 (sjøu.) tau e. l. i forreste ende av et annet tau se for- I
forløpning
forløpning -en(i IT, typ.) gradvis ovegang fra en farge til en annen vbsubst. til forløpe
forløseforlø̣se -ning(se også forløsning)1 (litt.) fri frelse: forløse en fra angst, synd (i alm. spr.) det forløsende ord ord, uttalelse som gir det befriende og rette uttrykk for en almen stemning 2 (litt.) hun ble forløst (nedkom) med en sønn (i alm. spr.) jordmoren forløste henne la komme til uttrykk 'frigjøre': her er evner og krefter som skal forløses e. mnty., se for- II
forløser
forlø̣ser subst. -en, -ebefrier frelser (særl. om Kristus)
forløsningforlø̣sning subst. -en, -er1 befrielse, frelse fra synd og onde makter: forløsningens time 2 (kunstig) avslutning av fødsel vbsubst. til forløse
forlø yetforlø̣ỵet subst. -, -løyneel.adj. -løyedetvers igjennom løgnaktig: en forløyet person | denne forløyne propaganda avl. av lyve e. ty., se for- II
formform subst. -en, -er1 tings ytre rombegrensning skikkelse figur: et bord med oval form | en gjenstand av form som en kule | (med overgang til bet. 3) jeg får ikke form på dette brevet | planene begynner å ta form (i pl.) kvinnekropps linjer: hennes yppige former 2 (i platonsk filosofi) vesen idé (t. forskj. fra materie): stoff og form (i Kants filosofi) erkjennelsesform anskuelsesform 3 måte som enkeltheter er sammensatt på: samarbeidet har nå funnet sin form | et kunstverks form | innhold og form | han utgav sine erindringer i romans form | en henvendelse i form av et brev (mat.) skrive et uttrykk på produkts form –måte å uttrykke seg på: han har en ironisk form –tilstandsform: stoffer i fast flytende, form –art type: en ny form for undervisning | det var da en besynderlig form for … | dyreverdenens titusener av former botanisk underart 4 (korrekt) måte å opptre på: han mangler form | overrekkelsen skjedde i høytidelige, korrekte, enkle former | forhør i rettslige former | bringe et forhold inn i lovlige, faste former | han holder på formene 5 utseende et ord får etter sin grammatiske funksjon: et substantiv i bestemt form flertall | verbet 'trives' har passiv form, men aktiv betydning 6 (god) fysisk tilstand: løperen var i (god) form | (idr.) finne formen (om almentilstand) jeg er ikke helt i form for tiden ɔ:ikke helt opplagt, frisk 7 hult legeme: former til støping, kakebaking sjablong modell ikke alle er støpt i samme form ikke alle er like sen norr. form, lat. forma; bet. 6 fra eng.
formalformạl adj. -tsom angår formen: formal logikk | formale strukturer | formale fag, vitenskaper logikk, matematikk o. l. hvor våre begreper er avgjørende (t. forskj. fra 'reale' fag) lat. avl.; ○form;, sm. ord som formell
formaldehydformaldehỵd subst. -etgiftig gassart med stikkende lukt (oksidasjonsprodukt av metanol) jf. formalin1. ledd av lat. formica maur (stoffet ble opprinnelig utvunnet av maur), om 2. ledd se aldehyd
formalia
formạlia subst. pl. formaliteter: alle formalia var i orden lat., eg. n. pl. av formalis formal
formalin
formalịn subst. -etvandig løsning av formaldehyd, brukt til bl. a. desinfeksjon
formalingsgradformalịngsgrad grad av finmalthet jf. formale
formalisereformalisẹre v. -te-ingbringe i faste former: formalisere et samarbeid, en fremgangsmåte, praksis avl. av formal
formalismeformalịsme subst. -noverbetoning av ytre form og detaljer med tilsidesettelse av det reale innhold fr. avl.; ○formal,, se -isme
formalistformalịst subst. -en, -erperson som er tilbøyelig til formalisme se -ist
formalistiskformalịstisk adj. -se -isk
formaliterformạliter adv. (litt.) etter formen formelt (mots. realiter) lat.
formalitetformalitẹt subst. -en, -ervedtatt ytre form, regel formsak: det gjenstår bare noen formaliteter | de fikk passere grensen uten formaliteter mlat. avl.; ○formal
formalprosedyre
formalprosedyre, formalitetsprosedyreprosedyre som omhandler det formelle ved en sak
formalvitenskapformạlvitenskap se formal
formaneformạne v. -te-ing(se også formaning)oppfordre inntrengende (til): han formante dem å være stille | formane en til lydighet mnty., se for- II
formaning
formạning subst. -en, -er1 det å formane 2 formanende tale: jeg er lei av disse formaningene
formannformann 1 forgjenger: hans formann i embetet 2 valgt leder: være formann i en forening 3 leder for et antall arbeidere, for et arbeidslag se for- I
formannskapformannskap subst. -et, -1 funksjonstid som formann (i bet. 2) formannsverdighet: under hans formannskap 2 del (fjerdedelen) av kommunestyre, som særlig forbereder saker for det samlede kommunestyre se -skap
formasjonformasjọn subst. -en, -er1 militæravdelings form under marsj og strid: skifte formasjon fra lukekolonne til marsjkolonne | flyene fløy i formasjon militæravdelings organisasjonsmessige sammensetning (særl. i sms. reserve-) 2 geologisk lag som skiller seg ut fra de omgivende: kvartærtidens formasjoner 3 form kontur: fjellenes fantastiske formasjoner lat. vbsubst.; ○formere II
formaste
formạste v. -et-else(refl., litt., spøkef.) være respektløs nok (til): han formastet seg til å tale nedsettende om hennes nye kjole til eldre da. formastig overmodig, under påvirkning av mnty. sik vormeten eg. 'måle seg for høyt'
formasteligformạstelig adj. -(spøkef., rel.) frekk overmodig gudløs: formastelig tale av eldre formastig ( se formaste), avl. av eldre da.mastig mektig, fra ty.
formatformạt Ⅱ subst. -et, -er1 (arks el. boks) størrelse: film av format 6 X 9 | papir av A4-format en kunstner av virkelig format | han har ikke format til å bekle en slik stilling omfang: i stort, i beskjedent format 2 representasjon og ordning av data på et medium, f. eks. diskett lat. (liber) formatus formet (bok); perf. pt.; ○formere II
formatformat Ⅰ subst. -enførste av to måltidsretter (t. forskj. fra ettermat) se for- I
formatereformatẹre subst. -te; -inggi noe et visst format klargjøre (datamedium) for lagring: formatere en diskett avl. av format II 2
formativformativ adj. -tsom er med på å skape, gi form formende dannende: formativ virksomhet | de formative barneår avl. av lat. perf. pt.; ○formere II
formbarformbar adj. -tsom kan formes plastisk: formbart materiale se -bar
formbarhetformbarhet subst. -ense -het
formbestandig
formbestandig som har stabil form: formbestandig materiale
formeforme v. -et-ing(se også forming)gi en viss form tildanne: forme figurer i leire | en dikter med en utpreget formende evne | forme en setning, et spørsmål, innlegg | en gipsbandasje former seg etter kroppen | et dørhåndtak formet som et løvehode | talen formet seg som en hyldest til N.N. avl. av form
formedelst
formẹdelst prep. (foreld., spøkef.) på grunn av mnty., 2. ledd eg. gen. av middel
formelformel subst. -en, formler1 fast uttrykk, setning (f. eks. i forretningsspråk rettsspråk) 2 sammentrengt uttrykk (i særskilt tegnspråk): en kjemisk formel | formelen for sirkelens flateinnhold er πr² | sette noe på formel fast metode, praksis: finne frem til en formel for hjelpearbeidet 3 Formel I, Formel II osv., se formelvogn lat. dim.; ○form
formelaktigformelaktig adj. -se -aktig
formeligformelig adv. (brukt fremhevende) likefrem nesten faktisk: jeg formelig skvatt (jeg skvatt formelig) avl. av form, se -lig; eg. 'formell'
formellformẹll adj. -elt1 som angår ytre form (og som er i samsvar med reglementer og bestemmelser): jeg skal ordne alt det formelle | formelt har han rett, reelt urett | partene har hatt sitt første formelle møte (gram.) formelt subjekt se subjekt 2 2 som holder strengt på formene stiv og korrekt: han er svært formell | et formelt bukk vedtektsmessig: avlegge en formell visitt fr. avl.; ○form;, sm. ord som formal
formelløp
formelløp race for formelvogner
formelspråk
formelspråk matematikkens formelspråk
formelvogn
formelvogn racerbil bygget etter internasjonalt vedtatt reglement
formeneformẹne Ⅱ (litt.) anta: ca. 150, skulle jeg formene mnty., se for- II
formeneformẹne Ⅰ v. -te-ing(litt., foreld.) nekte (en retten til noe) til foreld. mene skade, avl. av men I
formeningformẹning subst. -en, -ermening oppfatning: være av den formening at … | gjøre noe i den formening at … | jeg har ingen formening om når jeg blir ferdig vbsubst. til formene II
formentlig
formẹntlig adj. -antatt påstått: hans formentlige tungnemhet (som adv.) rimeligvis formodentlig: han er formentlig bortreist avl. av formene, e. ty.
formerformer subst. -en, -e1 person som former noe: vi er formere av fremtiden 2 fagarbeider som fremstiller støpeformer avl. av forme
formereformẹre Ⅱ v. -te-ing(se også formering)1 danne (en viss) formasjon: formere kolonne (refl.) avdelingen formerte seg 2 (fag.) skjære til bokpermer lat. avl.; ○form
formereformẹre Ⅰ v. -te-ing1 (refl.) gi opphav til ny generasjon: planter og dyr formerer seg | kjønnet og ukjønnet formering 2 (trans.) planter som det er lett å formere mnty., se for- II; 2. ledd besl. medmer
formering
formẹring subst. -en, -er1 det å formere 2 (fag.) den delen av bindet el. omslaget som går ut over bokblokkens format formeringskant
formerke
formẹrke (arkais., dial.) merke: ingen bedring var å formerke mnty.
formessingeformẹssinge subst. -etvbsubst. formessing overtrekke med et lag av messing se for- II
formfast
formfast (især om kunstverk)
formfullendt
formfullendt adj. fullkommen mht. formen: et formfullendt dikt, byggverk
formgi
formgi -vninggi hensiktsmessig el. vakker form designe: produktet er formgitt av N.N. tilbakedannet av formgiver el. formgivning
formgiver
formgiver subst. -en, -ekunstner som utarbeider modeller for maskinelt fremstilte bruksgjenstander el. som forestår utforming av kunstindustriprodukter designer
formiat
formiạt subst. -et, -ersalt av maursyre avl. av lat. formica maur
formidabel
formidạbel adj. -t-ble, kjempestor veldig: en formidabel bommert, suksess fr., lat. avl. av formidare grue for; eg. 'fryktinngydende'
formiddag
formiddag tiden fra morgenen el. fra frokost til kl. 12el. til middagsmåltidet: tidlig på, midt på, langt ut på formiddagen | i morgen formiddag | i formiddag
formiddagsantrekk
formiddagsantrekk festantrekk til bruk før kl. 18
formiddagsmat
formiddagsmat måltid omtrent midt på dagen: spise formiddagsmat
formidleformịdle v. -et-ing(som mellommann) besørge utført, videresendt e. l.: kjøpet er formidlet av en utenlandsk bank | formidle kontakt med en | formidle arbeid, nyheter | en lærer formidler kunnskaper | et formidlende ledd | skuespilleren formidler dikterens budskap mnty., se for- II
formidler
formịdler subst. -en, -een formidler av fremmed kultur
formildeformịlde subst. -etgjøre mild (mindre hård, streng) blidgjøre: formilde ens vrede | han lot seg ikke formilde (i pres. pt., mots. skjerpende) i formildende retning tok man hensyn til tiltaltes unge alder | formildende omstendigheter se for- II
formingforming subst. -en1 det å forme 2 formingsfag vbsubst. til forme
formingsfag
formingsfag fellesbetegnelse for almenskolefagene tegning, sløyd og håndarbeid
forminskeformịnske -elsegjøre mindre: gjengi noe i forminsket målestokk | (mus.) et forminsket intervall | forminsket septimakkord firklang av små terser se for- II
forminskelsesord
formịnskelsesord ord avledet av et annet ord ved hjelp av et suffiks som angir at ordet betegner en liten form av det som grunnordet betyr diminutiv
formkake
formkake kake stekt i form
formkurveformkurve han har passert toppen av formkurven | beregne formkurven til form 6
formlæreformlære læren om arkitektoniske stilarter, om formene i musikken, om ordenes bøyningsformer (jf. morfologi)
formløs
formløs en formløs masse | et formløst dikt
formodeformọde -et (se også formodning)holde for sannsynlig anta: jeg formoder at du allerede har hørt det | det må formodes at … | jeg formoder (venter, går ut fra) at du nå tar deg sammen mnty., se for- II; 2. ledd avl. [, av mot I]
formodentligformọdentlig adv. etter det man kan formode sannsynligvis: han er formodentlig blitt syk avl. av formode, se -lig
formodningformọdning subst. -en, -erdet man formoder antagelse: hvis jeg mot formodning skulle være hjemme … | løse formodninger vbsubst. til formode
formonnformonn -etel.subst. -enforsprang, fordel (f. eks. i konkurranse): ha formonn fremfor en se for- I
formrikdom
formrikdom det latinske språks formrikdom
formsakformsak noe som er nødvendig for formens skyld (jf. form 4): det er jo bare en formsak
formskrift
formskrift type håndskrift med rundaktige bokstaver uten løkker
formspråk
formspråk kunstnerisk form som uttrykksmiddel: klassikkens formspråk
formstreng
formstreng streng i sine krav til formen: en formstreng lyriker
formsystemformsystem system av bøyningsformer i ordklassene (morfologien) i et språk (t. forskj. fra lydsystem)
formtre
formtre 1 tremel i deigform med bindemiddel, brukt til tetting av sprekker o. l. 2 pryd- el. frukttre som er beskåret, oppbundet e. l. for å gis en annen form enn den naturlige
formue
formue subst. -n, -røkonomisk verdi av det man eier: en formue på 900 000 kroner | han tjente en formue på tomtespekulasjon | skape seg en formue | leve av sin formue | har han formue? | kjolen har kostet en formue ɔ:svært mye mnty., eg. 'det man formår'
formuendeformuende |el. -mụ-|adj. som har (forholdsvis stor) formue velhavende: formuende enke søker bekjentskap med dannet herre pres. pt. av foreld. formue, sm. ord som formå
formuerett
formuerett (jur.) rettighet av økonomisk verdi (f. eks. eiendomsrett, opphavsrett) rettsregler for slike rettigheter
formuesbeskatteformuesbeskatte (t. forskj. fra inntektsbeskatte)bli formuesbeskattet
formuesfellesskap
formuesfellesskap ektefellers formuesforhold når det ikke er opprettet ektepakt
formular
formulạr -enel.subst. -et, -er1 formel: formularer for edsavleggelse 2 skrevet mønster blankett: fylle ut en formular lat., eg. n. av adj. formularis, avl. av formula formel
formuldeformụlde v. -et-ingomdanne(s) til muld se for- II
formulereformulẹre v. -te-ing(se også formulering)gi en viss språklig form: brevet var dårlig formulert | formulere sine krav (refl.) regjeringen formulerte (uttrykte) seg forsiktig | han er flink til å formulere seg lat. avl.; ○formel
formulering
formulẹring subst. -en, -er1 det å formulere: formulering av krav 2 måte noe er formulert på 'versjon': forslaget foreligger i flere formuleringer | det er et par formuleringer (uttrykksmåter) i brevet som jeg ikke er helt tilfreds med | runde formuleringer
formummeformụmme v. -et-ingmaskere (nesten bare i adjektivisk perf. pt.): formummede skikkelser ty., se for- II; 2. ledd besl. medmumle; eg. 'gjøre utydelig'
formverk
formverk språks bøynings- og orddannelsesformer formsystem: formverk og lydverk
formynderformỵnder subst. -en, -e1 verge (jf. overformynder) 2 han elsket å opptre som formynder for søsteren ɔ:å bestemme over henne mnty.; 2. ledd besl. med myndig
formynderiformynderịsubst. -et(nedsett.) ukallet innblanding det å ville bestemme over andre: et plagsomt, uverdig formynderi se -eri
formynderskapformỵnderskap subst. -et, -1 det å være formynder: stå under ens formynderskap 2 gruppe som utfører formyndergjerning, især regjerer for umyndig konge: et formynderskap på tre medlemmer se -skap
formynderstat
formỵnderstat (nedsett.) stat hvor det (ved reguleringer) er satt snevre grenser for den enkeltes muligheter til å bestemme over sitt eget liv
formæleformæle |-mẹle|v. -te-ing(om fyrstelige personer) bli formælt gifte seg, bli gift ty., se for- II; 2. ledd besl. medgemal
formørkeformø̣rke v. -et-elsegjøre mørk(ere): himmelen ble formørket av uværsskyer | formørke tilværelsen for en | sol- og måneformørkelse se for- II
formåformạ̊v. -dde formås1 greie evne: jeg skal hjelpe deg så godt jeg formår | ta til takke med hva huset formår ɔ:med det traktement huset kan by på | en formående (innflytelsesrik) mann 2 (litt.) formå (få, bevege) en til å gjøre noe e. mnty., se for- II; 2. ledd av norr.mega, se måtte
formålformål mål som er oppstilt for noe (især for virksomhet): foreningens formål | loven har som formål å regulere byggevirksomheten | samle inn penger til veldedige formål, til et godt formål –hensikt: hva er formålet med dette? | bekjentskap ønskes med dame i 40-årene – formål ekteskap av for- I og, mål II
formålsparagraf
formålsparagraf paragraf (ofte den første) som angir det overordnede mål: skolens formålsparagraf
formålstjenlig
formålstjenlig hensiktsmessig: jeg fant det ikke formålstjenlig
forn
forn |fårn|adj. -t(litt.) gammel fortids-: forne tider norr. forn
fornaldarsaga
fornaldarsaga sagn- og eventyraktig islandsk saga med stoff fra tiden før ca. år 800 til norr. forn ǫld gammel tid
fornavnfornavn navn man har fått i dåp el. lignende navngivning døpenavn: fornavn, mellomnavn og etternavn | være på fornavn med en kjenne en så godt at man tiltaler vedkommende med fornavn se for- I
fornedrefornẹdre v. -et-elsegjøre ringere i anseelse nedverdige: de søkte å fornedre ham | et fornedrende arbeid (refl.) hvem ville fornedre seg til å gjøre noe slikt? | (Matt. 23.12) den (den som) seg selv fornedrer, skal opphøyes (som vbsubst.) skam og fornedrelse mnty., se for- II
fornektefornẹkte -else1 nekte å kjenne ikke ville vedkjenne seg: Peter fornektet Jesus | fornekte sin fortid, sin tro | fornekte (skjule) sin natur 2 (refl.) hans gode humør fornektet seg ikke ɔ:viste seg som vanlig se for- II
fornekter
fornẹkter subst. -en, -esærl. om gudsfornekter
fornemfornem adj. -t-mme, 1 betydningsfull fin: en av våre fornemste lyrikere 2 av høy byrd el. samfunnsstilling: en fornem familie forfinet aristokratisk: et fornemt utseende, ansikt | fornem nød økonomiske vanskeligheter hos overklassefolk | han er blitt så fornem ɔ:'fin', overlegen –edel: bøker i fornemt, gyllenbrunt skinnbind mnty. el. ty., se for- I; eg. 'som bør tas før andre'
fornemhetfornemhet subst. -ense -het
fornemmefornẹmme -etel.(mest folk.) fornam, -et; -else(se også fornemmelse)føle merke: vi fornemmet ingen misstemning | jeg fornam ikke annet enn at alt var som det pleier mnty. el. ty., se for- II; eg. 'gripe, oppfatte'
fornemmelig
fornẹmmelig adv. (litt.) især først og fremst mnty.
fornemmelsefornẹmmelse subst. -n, -rsanseinntrykk følelse: en isnende fornemmelse | en sviktende fornemmelse i knærne | ha fine fornemmelser; jf. vårfornemmelse; | ha fornemmelsen av noe, ha noe på fornemmelsen
forniklefornịkle v. -et-ing(jf. forgylling)overtrekke med et lag av nikkel: forniklet messing e. ty., se for- II
fornminnefornminne fortidsminne se forn
fornorskefornọrske v. -et-(n)inggjøre norsk(ere): fornorske skrivemåten av fremmedord ( jf. norvagisere) | fornorske språket (også med tanke på tilnærming til nynorsk) se for- II
fornorskingsordbok
fornọrskingsordbok, fornọrskningsordbokordbok som oversetter fra riksmål/bokmål til nynorsk el. (sjeldnere) som foreslår norske avløsere til fremmedord
forntidforntid (fjern) fortid oldtid se forn
fornuftfornụft subst. -en1 tenkeevne sunn dømmekraft: bruk nå fornuften! | det strider mot (all) sunn fornuft | ta fornuften fangen | komme til fornuft igjen | tale en til fornuft begrepsmessig, logisk tenkning: tro og fornuft 2 (det som det er) sunn sans (i) resong: preke fornuft for en | ta imot fornuft | det er ikke fornuft i slikt mnty. avl.; ○fornemme; eg. 'evne til å fornemme'
fornuftigfornụftig adj. -1 stemmende med (sunn) fornuft vettug: vær nå fornuftig! | et fornuftig svar | jeg fikk ikke et fornuftig ord ut av ham 2 tenkende: lever det fornuftige vesener på andre kloder? avl. av fornuft
fornuftigvisfornụftigvis adv. ifølge fornuften: det går fornuftigvis ikke an se -vis
fornuftsekteskap
fornụftsekteskap ekteskap inngått av hensiktsmessighetsgrunner
fornuftmessigfornụftmessig, fornụftsmessigadj. -se -messig
fornuftstridig
fornụftstridig, fornụftsstridigadj. -en fornuftstridig påstand
fornuftstro
fornụftstro religiøs tro som mener å hvile på fornuften
fornuftsvesen
fornụftsvesen vesen utstyrt med fornuft tenkende vesen: mennesket er et fornuftsvesen
fornybarfornỵbar adj. -tsom kan fornyes: fornybare ressurser, energikilder se -bar
fornyefornỵe v. -et-else1 gjøre (som) ny igjen: et anlegg som fornyer luften i et værelse –kjøpe nytt bytte ut: fornye møblementet, garderoben 2 gjøre kraftig, opplagt igjen: føle seg fornyet | ta fatt med fornyede krefter | etter fornyet (ny) overveielse | ta opp en sak til fornyet behandling (om straffesak pådømt i by- og herredsrett, som under visse betingelser får ny behandling i lagmannsrett) | en kunstner må stadig fornye seg ɔ:utvikle seg, ikke stivne i en uttrykksform e. l. 3 gi ny el. forlenget gyldighet: fornye førerkortet | fornye en kontrakt, veksel se for- II
fornyer
fornỵer subst. -en, -eperson som fornyer noe: Bjørnson var en stor fornyer i norsk litteratur
fornyrdislag
fornyrdislag subst. -etnorrønt versemål norr. fornyrðislag eg. 'oldtidsversemål'
fornærmefornæ̣rme v. -et-else(se også fornærmelse)1 (mest i substantivert perf. pt.) (den) fornærmede i en rettssak den hvis rett er krenket 2 krenke støte: han fornærmet henne | opptre fornærmende overfor en | bli, være fornærmet på en for (over) noe | spille fornærmet se for- II eg. 'gå en for nær'
fornærmeligfornæ̣rmelig adj. -fornærmende: en fornærmelig ytring | du tar det vel ikke fornærmelig opp? se -lig
fornærmelsefornæ̣rmelse subst. -n, -rdet å fornærme fornærmende ytring: oppfatte noe som en fornærmelse | en utsøkt fornærmelse vbsubst. til fornærme
fornøden
fornø̣den adj. -t-dne, nødvendig: ha den fornødne erfaring | han har ikke fornøden(t) (behøver ikke) å be noen om lov | han gikk bak en busk for å gjøre sitt fornødne omdannet av mnty. van noten, ty. vonnöten nødvendig, eg. 'av nød'
fornødenhetfornø̣denhet subst. -en, -er(mest i pl.) det man trenger (til livets opphold): matvarer og andre fornødenheter se -het
fornø ydfornø̣ỵd adj. 1 tilfreds: si seg fornøyd med noe | de er fornøyd med lite | fornøyde kunder | være, leve glad og fornøyd 2 (mest dial.) han var fornøyd (hadde fått nok) av fotturer for i år perf. pt. av fornøye
fornø yefornø̣ỵe -et v. -else(se også fornøyd 1, fornøyelse)(litt.) glede more: det fornøyer meg | gå ut og fornøye seg mnty., se for- II; eg. 'stille tilfreds'
fornø yeligfornø̣ỵelig adj. -som setter en i godt humør morsom: et fornøyelig opptrinn se -lig
fornø yelsefornø̣ỵelse subst. -n, -r1 glede: 'vil De gjøre meg en tjeneste?' 'det skal være meg en fornøyelse', 'med (største) fornøyelse' | ikke nekte seg fornøyelsen av … | jeg har den fornøyelse å introdusere … | en blandet fornøyelse | god fornøyelse! ha det hyggelig! | gjøre noe for sin fornøyelses skyld 2 adspredelse (mest i pl.): stedet hadde ingen fornøyelser å by på vbsubst. til fornøye
fornøyelsesliv
fornøyelsesliv samlebetegnelse for steder for offentlig underholdningbyen har et rikt fornøyelsesliv
forordforord 1 (e. ty.) forfatterens el. utgiverens innledende bemerkninger i en bok 2 (bare i ordtaket) forord bryter trette ved forutgående avtale unngår man trette se for- I
forordneforọrdne -ing(se også forordning)(særl. om lege) foreskrive, ordinere: forordne en kur | det ble forordnet kalde omslag e. ty., se for- II
forordning
forọrdning subst. -en, -er1 det å forordne: forordning av medisin 2 lovbestemmelse (særl. gitt av enevoldshersker): forordningene fra dansketiden | Quisling utstedte forordninger
foroverforover adv. med retning fremover: helle, bøye seg, falle forover | skipet gikk med full fart forover | slå forover i maskinen til for- I
foroverbøyd
foroverbøyd, -bøyetadj. sitte, stå foroverbøyd
forpakning
forpakning subst. -en, -erinnpakning emballasje sv., ty.
forpakteforpạkte v. -et-(n)ing(se også forpaktning)1 leie bruksrett (især til jord og skog): forpakte en gård i eldre tider var det geistligheten som forpaktet ('hadde monopol på') skrivekunsten 2 forpakte bort (leie ut) en gård mnty., se for- II; eg. 'overdra ved pakt'
forpakter
forpạkter subst. -en, -eperson som forpakter en gård
forpaktningforpạktning subst. -en, -er1 det å forpakte: ha en eiendom i forpaktning 2 forpaktningsavgift: han skulle betale 45000 kroner i forpaktning vbsubst. til forpakte
forpartforpart forreste del av noe (særl. av dyrekropp) se for- I
forpesteforpẹste v. -et-inggjøre illeluktende: luften, værelset var helt forpestet forpeste ('forgifte') et miljø | forpeste livet for en se for- II
forpigg
forpigg subst. -en, -er(sjøu.) rom mellom baug og kollisjonsskott, vanligvis brukt som vanntank e. eng. forepeak
forpikket
forpịkket adj. -edeoppsatt forhippen: han var så forpikket på å være med e. nty. verpikt, eg. 'fastlimt med bek'
forpintforpịnt adj. sterkt plaget kuet og knuget: være forpint av bekymringer, smerte | et forpint uttrykk i ansiktet | forpint av latter lattersprengt perf. pt. av foreld. forpine, se for- II
forpinthetforpịnthet subst. -en, se -het
forpjusket
forpjụsket adj. -ede(meget) pjusket 2: av blomstene var det bare noen forpjusketde rester igjen | være i en forpjusket tilstand
forpjuskethetforpjụskethet subst. -ense -het
forplanteforplạnte -ning1 (særl. om mennesker og dyr) forplante (formere) seg | forplante slekten | adferd som står i forplantningens tjeneste 2 (mest refl.) bre: lyd forplanter seg (forplantes) hurtigere gjennom vann enn gjennom luft | vanskelighetene i industrien forplantet seg til andre næringer eg. 'omplante';bet. fra foreld. fortplante, se fortløpende
forplantningshastighetforplạntningshastighet (til forplante 2)
forplantningslæreforplạntningslære (især skolespr.) læren om (menneskets) forplantning jf. samlivsundervisning
forplateforplate fremre plate på komfyr se for- I
forple ieforplẹịe -etel.v. -de-ning(se også forpleining)sørge for mat og drikke for (især mil.) bespise personell el. fôre dyr: soldatene ble godt forpleiet mnty. el. ty., se for- II
forple iningforplẹịning subst. -en, -er1 det å forpleie: forpleining av soldater | ta en i forpleining 2 (om mat og drikke) få full forpleining vbsubst. til forpleie
forplikteforplịkte -else(se også forpliktelse)pålegge noe som plikt pålegge plikter: adel forplikter se adel | avtalen forplikter firmaet til å levere 50 000 tonn malm årlig | han forpliktet seg til å betale innen tre måneder | føle seg, være forpliktet til noe | moralsk forpliktet | forpliktende underskrift, avtale, samarbeid o. a. | et forpliktende (kjærlighets)forhold | en forpliktende politikk mnty. el. ty., se for- II
forpliktelse
forplịktelse subst. -n, -rdet å være forpliktet: vi sender Dem et prøveeksemplar, uten forpliktelse for Dem | påta seg, overta en forpliktelse | føle forpliktelse, ha forpliktelser overfor en | løpe fra sine forpliktelser bindende (økonomisk) forhold gjeldspost: oppfylle, dekke sine forpliktelser
forplittforplitt se plitt
forplumre
forplụmre v. -et-ing(litt.) forkludre ødelegge nty., eg. 'gjøre væske uklar, grumse til'
forpostforpost eldre betegnelse for fremskutt vaktavdeling misjonsstasjonen lå der som en sivilisasjonens forpost se for- I
forpostfektning
forpostfektning subst. -en, -erkamphandling(er) mellom fremskutte avdelinger sonderende forhandling(er), diskusjon
forprosjektforprosjekt se for- I
forpuffe
forpụffe v. -et-pufningforbrenne raskt (men ikke eksplodere) e. ty.
forpuppeforpụppe v. -et-ingel. -pupning(refl. el. pass.) bli til puppe: larven forpupper seg (el. forpuppes) ty., se for- II
forpurreforpụrre hindre at noe blir utført el. finner sted: den planen fikk vi heldigvis forpurret nty., se for- II; eg. 'stoppe til et hull under forsøk på å rense det'
forpustetforpụstet adj. -ede(meget) andpusten: han var helt forpustet etter å ha løpt den lange veien se for- II
forpøbleforpø̣ble v. -et-inggjøre pøbelaktig forsjofle: forpøble den offentlige debatt avl. av pøbel, se for- II
forrangforrang rang foran andre prioritet: ha forrangen se for- I
forrangletforrạnglet adj. -edeutranglet se for- II
forreforre adj. komp. (sjøu., mots. aktre) forre mers komp. til for B;jf.forrest
forregneforrẹgne -else(refl.) regne feil: han forregnet seg på fem kroner (særl.: regnet feil slik at han fikk fem kroner for lite) ta feil: han trodde han kunne leke seg til en eksamen, men der forregnet han seg stygt e. mnty., se for- II
forrenteforrẹnte v. -et-(n)ing1 betale rente av: lånet skal forrentes med 6 % p. a. | overskuddet forrentet ikke (var ikke stort nok til å dekke renter av) aksjekapitalen | foretagendet vil neppe forrente seg ɔ:lønne seg 2 (refl.) trekke renter: la pengene stå og forrente seg mnty., se for- II
forrest
forrest adv. og adj. superl. stå forrest i køen | i forreste rekke mnty. el. ty.; jf. forre
forresten
forrẹsten adv. (brukt i utsagn som har preg av tilføyelse under ny synsvinkel, med en ny tanke e. l.) hva synes du forresten om ham? | jeg har enda en ting å klage over, og det er … – det kan forresten være det samme av for og rest; eg. 'hva det øvrige angår'
forretningforrẹtning subst. -en, -er1 offisiell handling embetshandling: juridiske forretninger | skifteforretning 2 gjøremål (særl. knyttet til økonomisk virksomhet): fullmektigen besørget de løpende forretninger | være ute i, snakke forretninger enkelt handel, pengetransaksjon: avslutte en forretning | gjøre en god forretning | bruktbilsalg kan være god forretning ɔ:innbringende | gjøre forretning (tjene penger) på noe 3 butikk(firma): starte, åpne, drive en forretning | gå i forretninger vbsubst. til forrette
forretningsbank
forrẹtningsbank bank som i større grad enn sparebanker gir forholdsvis kortsiktige lån til næringslivet
forretningsbrev
forrẹtningsbrev brev skrevet til forretningsforbindelse
forretningsdrivende
forrẹtningsdrivende adj. (særl. substantivert) en forretningsdrivende
forretningsforbindelse
forrẹtningsforbindelse 1 ha forretningsforbindelse med en 2 (om person) ha konferanse med en forretningsforbindelse
forretningsfører
forrẹtningsfører person som besørger de løpende forretninger for en sammenslutning e. l.
forretningsklasse
forretningsklasse avdeling i fly hvor billettpris, komfort og service ligger høyere enn på turistklasse; businessklasse reise på forretningsklasse
forretningskonvolutt
forrẹtningskonvolutt hvit, ufôret standardkonvolutt
forretningsliv
forrẹtningsliv forretningslivets folk
forretningsmessigforrẹtningsmessig adj. -forretningsmessig drift drift basert på lønnsomhet | opptre saklig og forretningsmessig se -messig
forretningsministerium
forrẹtningsministerium midlertidig, politisk nøytral regjering som ivaretar de 'løpende forretninger'
forretningsorden
forrẹtningsorden regler for behandlingen av saker i en forsamling med besluttende myndighet saksbehandlingsmåte: Stortingets forretningsorden | komme med bemerkninger til forretningsordenen
forretningsskikkforrẹtningsskikk (til forretning 2)en slik fremgangsmåte strider mot god forretningsskikk
forretningsspråk
forrẹtningsspråk språk som er karakteristisk for forretningsbrev
forretningsstand
forrẹtningsstand forretningsstanden de som driver butikkvirksomhet
forretningstid
forrẹtningstid den tid da forretninger normalt holder åpent
forrettforrett Ⅰ rettighet som man har fremfor andre privilegium e. ty., se for- I
forrettforrett Ⅱ rett som serveres før hovedretten se for- I
forretteforrẹtte -else(se også forretning)utføre (kirkelig handling): forrette en brudevielse | sogneprest N. N. forrettet ved begravelsen (i visse faste uttr.) utføre gjøre: forrette sitt ærend | forrette sin nødtørft gjøre sitt fornødne mnty., se for- II; eg. 'gjøre riktig, bringe i orden'
forrettighetforrettighet forrett I se for- I
forrevenforrẹven adj. -revent-revne, forrevetadj. --revne, revet i flenger: forrevne klær forrevne skyer, fjell | et forreve(n)t landskap perf. pt. av foreld. forrive rive i stykker, se for- II
forriderforrider subst. -en, -eperson som rider forrest i høytidelig opptog til for- I
forrigeforrige ub. adj. nærmest foregående siste: i forrige århundre | forrige gang vi møttes | hans forrige kone (om det som går forut for det nærmest foregående) ikke sist søndag, men forrige søndag (fam., folk.) jeg snakket med dem her forrige dagen ɔ:iforgårs, forleden dag mnty. avl.; ○for
forrigleforrịgle v. -et-ingsperre (maskiner, teknisk anlegg) mot uønsket manøvrering, feilkobling o. l. ty. avl.; ○rigel,, se reile
forringeforrịnge v. -et-elsegjøre mindre verdifull, ringere: forringe kvaliteten av noe | prøve å forringe en (i andres omdømme) mnty., se for- II
forrom
forrom forreste (del av) lasterom i skip
forrykende
forrỵkende adj. voldsom: en forrykende kuling, storm | et forrykende sinne | et forrykende tempo perf. pt. av foreld. forryke forsvinne som en røyk
forrykkeforrỵkke -ingel. -elsebringe ut av den riktige stilling forstyrre: forrykke tyngdepunktet, (makt)balansen | forrykke perspektivet, proporsjonene, rekkefølgen, tidspunktet mnty., se for- II
forrykt
forrỵkt adj. sinnssvak vanvittig: du må jo være aldeles forrykt | en forrykt idé eg. perf. pt. av forrykke
forrykthetforrỵkthet subst. -ense -het
forræderforræder |-rẹder|subst. -en, -eperson som begår forræderi: være forræder mot sitt land | forræder mot en god sak mnty., besl. med forråde
forræderiforræderịsubst. -et, -erdet å forråde forrædersk handling: begå forræderi | 'et forræderi mot arbeiderklassen' jf. høyforræderise -eri
forræderskforræ̣dersk adj. -1 forrådende svikefull: en forrædersk handling | en forrædersk offiser som rommer en skjult fare e. l.; som røper, avslører noe: et forrædersk smil 2 lumsk: en forrædersk vannpytt i veien, som viste seg å være et dypt hull se -sk
forrådforråd subst. -et, -lagret, oppspart mengde av noe: store forråd av korn og poteter | bruke av eget forråd han har et uuttømmelig forråd av vitser | kunnskapsforråd e. mnty., se for- I; eg. 'noe man har rådighet over'
forrådeforrạ̊de -dteopptre troløst overfor svike (sitt land under krig): forråde sitt land til fienden | bli forrådt av sine egne røbe: ikke en trekning forrådte hva han innerst inne følte sen norr. forráða,mnty., se for- II, eg. 'råde falskt'
forråeforrạ̊e v. -et-elseel. -inggjøre rå, brutal: krig er forrående se for- II
forråtnelse
forrạ̊tnelse subst. -nliket begynte å gå i forråtnelse ɔ:råtne vbsubst. til foreld. forråtne råtne opp
forråtnet
forrạ̊tnet adj. -edeforråtnet løv
forsagerforsạger subst. -en, -e(mil.) patron, bombe e. l. som har klikket avl. av forsage
forsagtforsạgt adj. engstelig beskjeden forknytt: han var så stille og forsagt | forsagt fremtreden (mest foreld.) motløs redd jf. uforsagtperf. pt. av foreld. forsage tape motet;ty.
forsakeforsạke, forsạgev. -et-elsegi avkall på (noe man har lyst på): en toppidrettsmann må forsake mye | venne seg til å forsake | forsake djevelen ɔ:si nei til hans fristelser (som vbsubst.) leve i savn og forsakelse mnty., se for- II; eg. 'oppgi en rettsstrid'
forsalgforsalg (billett)salg på forhånd: det var fem dagers forsalg til teaterforestillingen se for- I
forsalteforsạlte salte for sterkt se for- II 3
forsamleforsạmle -ing(se også forsamling)samle til møte, samvær: vi forsamlet oss i salongen | til slutt var alle forsamlet mnty., se for- II
forsamling
forsạmling subst. -en, -er1 folk samlet til møte: han liker best å tale i små forsamlinger | er forsamlingen enig i at vi tar et kvarters pause? 2 (om institusjonalisert folkesamling) Stortinget er Norges lovgivende forsamling | nasjonal-, bedrifts-, generalforsamling
forsanger
forsanger person som leder allsang
forsantholden
forsạntholden en (litt., sj.) det å holde noe for sant: vi må skjelne mellom tro og forsantholden
forsatsforsats de blader i en bok som forbinder den med bindet ty., se for- I
forsatslinse
forsatslinse linse som settes foran objektiv
forse
forse Ⅰ subst. -n, -r1 styrke sterk side: han har sin forse i språkfag 2 (kortsp.) lengre rekke kort av samme farge (særl. fra og med esset og nedover): sitte med en forse av hjerter fr. force 'styrke'
forseforsẹⅡ (refl.) 1 forse seg på noe se så mye på noe at man blir blind for andre ting 2 forsynde: han har forsett seg grovt e. mnty., el. ty., se for- II
forseelseforsẹelse subst. -n, -rmindre forsyndelse straffbar lovovertredelse av mindre alvorlig art: juridisk skilles det mellom forbrytelser og forseelseer vbsubst. til forse II 2
forseggjort
forseggjort adj. utarbeidet, laget med omhu: brevet, stolen var meget forseggjort
forsegleforsẹgle v. -et-ing(se også forsegling)lukke med segl plombere: forsegle et brev, en konvolutt | politiet forseglet værelset under etterforskningen | forseglet vindusrute flerlagsrute hvor lagene er smeltet sammen e. l. langs kanten mnty. el. ty., se for- II
forsegling
forsẹgling subst. -en, -er1 det å forsegle: forsegling av et brev 2 segl: forseglingen var brutt
forsendelseforsẹndelse subst. -n, -r1 det å sende: forsendelse av varer 2 vare som sendes sending: forsendelsen ble mottatt den 16. ds. vbsubst. til foreld. forsende, mnty., se for- II
forsenkeforsẹnke -(n)ing(se også forsenkning)senke (ved å bore, grave, innfelle e. l.) under den omgivende flate: forsenke en skrue jf. senkhodee. ty., se for- II
forsenkning
forsẹnkning subst. -en, -er1 det å forsenke 2 hull til å forsenke i fordypning
forsereforsẹre v. -te-ing1 påskynde sterkt: forsere arbeidet, tempoet | forsere frem en sak | han forserte (satte tempoet opp) mot slutten av løpet | et vidd som virker litt forsert ɔ:anstrengt 2 tiltvinge seg passasje gjennom greie å passere: angriperne prøvde å forsere hovedporten | forsere en hindring forsere et chiffertelegram ɔ:tyde det når man ikke kjenner vedkommende system fr. avl.; ○forse I
forseteforsete 1 forreste sete: bilens forseter 2 føre forsetet under (ved) (lede) forhandlingene se for- I
forsetningforsẹtning Ⅱ 1 det å forsette(s) 2 lyssats foran drivsatsen i rakett vbsubst. til forsette
forsetningforsetning Ⅰ leddsetning (bisetning) foran den hovedsetning den hører til se for- I
forsettforsett subst. -et, -ernoe man har foresatt seg plan: fullføre sitt forsett | ha skumle forsetter | brolagt med gode forsetter se brolegge (jur.) handle med forsett ɔ:med klar hensikt og med bevissthet om følgene mnty., avl. av foresette (seg)
forsetteforsẹtte -setning(se også forsetning II) (fag.) 1 tilsette iblande: forsette med tinn 2 sette, innstille med mellomrom (f. eks. i en viss vinkelavstand) mnty.
forsettligforsẹttlig adj. -gjort med forsett: en forsettlig handling jur., jf. forsett forsettlig drap (t. forskj. fra overlagt, uaktsomt drap) se -lig
forsideforside 1 forreste side (hoved)fasade: forsiden av huset enkelte ser bare forsiden av medaljen (jf. bakside) 2 første side i blad, avis (jf. førsteside) se for- I
forsidepike
forsidepike ung kvinne som figurerer på forsiden av ukeblad e. l. covergirl
forsikreforsịkre -ing(se også forsikring)1 tegne forsikring for assurere: innboet var ikke forsikret | forsikre seg mot innbrudd | den forsikrede den som har tegnet en forsikring | er du forsikret? 2 hevde som sikkert garantere: jeg kan forsikre (deg) at du skal få pengene igjen i neste uke | men jeg forsikrer deg, jeg har aldri sagt noe slikt! | forsikre seg om (få fastslått, kontrollere) at alt er i orden mnty. el. ty., se for- II; eg. 'gjøre sikker'
forsikring
forsịkring subst. -en, -er1 avtale hvor den ene part mot vederlag (premie) overtar en risiko forsikringsavtale: tegne en forsikring | forsikringen (forsikringssummen) beløp seg til … | arbeide i forsikring ɔ:i forsikringsbransjen 2 det å forsikre 2: avgi forsikring om noe | forsikring på ære og samvittighet | jeg stoler ikke på hans forsikringer
forsikringsmatematikk
forsịkringsmatematikk matematikk brukt til forsikringstekniske beregninger
forsikringssum
forsịkringssum den sum selskapet skal utbetale når forsikringstilfellet er inntruffet (ved skadeforsikring) det høyeste beløp selskapet kan plikte å betale i erstatning
forsikringsteknikk
forsịkringsteknikk tilretteleggelse og beregning av forsikringer
forsikringsteknisk
forsịkringsteknisk forsikringsteknisk eksamen del av aktuareksamen | forsikringsteknisk kandidat
forsikteforsikte sikteinnretning foran på våpen se for- I
forsiktigforsịktig adj. -1 som ser seg vel for og ikke tar risiko varsom: kjøre forsiktig | være (ytterst) forsiktig med alkohol bruke lite | et forsiktig svar | en forsiktig holdning 2 tilbakeholden: man skal være forsiktig med å dømme andre mnty., eg. 'forutseende', se for- I
forsiktighetforsịktighet subst. -enbehandle noe med forsiktighet vise forsiktighet se -het
forsiktighetsregel
forsịktighetsregel foranstaltning for å forebygge: ta sine forsiktighetsregler
forsiktigvisforsịktigvis adv. for å være forsiktig: vi undersøkte forsiktigvis om det var noen lekkasje se -vis
forsimpleforsịmple v. -et-ing1 gjøre simpel: dårlig omgang forsimpler en | pornografien forsimpler kjærlighetslivet 2 gjøre (især livsmiljø) dårligere se for- II
forsinkeforsịnke Ⅰ v. -et-else(se også forsinkelse)oppholde noe så det inntreffer el. kommer for sent: streiken forsinket byggingen | toget var en halv time forsinket | en forsinket fødselsdagshilsen av for- II og, sinke II
forsinkeforsịnke Ⅱ v. -et-ing(jf. forgylling)overtrekke med et lag av sink galvanisere se for- II
forsinkelseforsịnkelse subst. -n, -rdet å forsinke: en forsinkelse av arbeidet det at noe er forsinket: det oppstod store forsinkelser på togrutene | kjøre inn en forsinkelse vbsubst. til forsinke I
forsireforsịre v. -et-ing(se også forsiring)utsmykke (særl. med ornamenter): forsirede bokstaver ty., se for- II
forsiring
forsịring subst. -en, -er1 det å forsire(s) 2 utsmykkende detalj: en håndskrift, et språk med mange forsiringer (mus.) forsiringer samnavn på forskjellige triller og forslag
forskaleforskạle v. -et-ing(se også forskaling)sette opp forskaling (2) (rundt): grave, forskale og støpe | forskale en betongvegg e. ty., se for- II; eg. 'forsyne med skall'
forskaler
forskạler subst. -en, -eforskalingssnekker
forskaling
forskạling subst. -en, -er1 det å forskale: forskaling av en mur 2 støttevegg av bord el. plater ved sementstøping: snekre forskalinger | sette opp, ta ned forskalingene
forskalingssnekker
forskạlingssnekker snekker som er spesialist i å forskale
forskanseforskạnse v. -et-(n)ing(se også forskansning)dekke med forskansninger: forskanse en leir (refl.) røverne forskanset seg i et trangt pass gjøre (seg) utilnærmelig isolere (seg): forskere som forskanser seg bak skrivebordet jf. skrivebords- | forskanse seg bak et ubevegelig ytre mnty. el. ty., se for- II
forskansning
forskạnsning subst. -en, -er1 det å forskanse: forskansning av en stilling 2 befestningsanlegg: bygge forskansninger
forskeforske v. -et-ning(se også forskning)undersøke (vitenskapelig): forske etter opprinnelsen, årsaken til noe | han har forsket i den gresk-romerske kultur | forske på insekter | et forskende (granskende) blikk ty.
forsker
forsker subst. -en, -eperson som forsker vitenskapsmann tittel for vitenskapelig ansatt utenfor universiteter og høyskoler
forskerblikk
forskerblikk se på noe med forskerblikk
forskerteam
forskerteam forskergruppe
forskinetforskịnet adj. -ede(om åker) tørkeskadet 2. ledd eg. perf. pt. av skinne II
forskipforskip forreste del av skip se for- I
forskjellforskjell subst. -en, -erulikhet det som en ulikhet består i: kan du forklare meg forskjellen mellom en kamel og en dromedar? | det er forskjell på å slå seg løs og å skeie ut | til forskjell fra sin bror har han ingen forstand på penger | de er begge høyremenn, med den forskjell at … | det er forskjell på folk ikke alle er like, har samme rang e. l. | jeg kan ikke se, høre, kjenne forskjell på dem | forskjellen er den, at … | foreldrene gjorde forskjell på barna | forskjellen (differansen) i pris tilsvarte ikke kvalitetsforskjellen | tre års forskjell i alder, aldersforskjell | gradsforskjell mnty., se for- II; om 2. ledd, se skjell II
forskjelligforskjẹllig adj. -1 ikke identisk ulik: de er vidt forskjellige | klimaet i innlandet er (høyst) forskjellig fra kystklimaet 2 (i pl.) noen visse; diverse: det er forskjellige ting som ikke stemmer | medlemmene i de forskjellige (enkelte) utvalg – (substantivert) jeg har snakket med forskjellige om det | (i sg.) han har drevet med forskjellig se -lig
forskjellsbehandle
forskjellsbehandle behandle ulikt, slik at det oppstår urettferdighet diskriminere (især som vbsubst.): forskjellsbehandling på grunn av kjønn, rase
forskjertse
forskjẹrtse v. -etingforspille skusle bort: forskjertse sitt livs lykke ty., eg. 'ødelegge, sette over styr ved spøk og lettsindighet'
forskjære
forskjæ̣re blande vin- el. brennevinssorter for å frembringe en viss kvalitet (især om tilsetting av sprit til druebrennevin): forskårne brennevinssorter e. ty., fr.
forskjærer
forskjærer subst. -en, -e1 person som skjærer for ved bordet 2 forskjærkniv
forskjærknivforskjærkniv større kniv, særl. til å skjære opp stek med; jf. skjære II B
forskjønneforskjø̣nne v. -et-elsegjøre vakrere: den gamle brakken forskjønner ikke nettopp strøket | forskjønnende omskrivninger | en forening til byens forskjønnelse se for- II
forskningforskning subst. -endet å forske vitenskapelig virksomhet: universitetene skal drive både undervisning og forskning | drive forskning i, omkring et emne, på et område | grunnforskning og anvendt forskning vbsubst. til forske
forskningsfront
forskningsfront forskningsemner som har særlig stor betydning for utviklingen innen en vitenskap et prosjekt som er i forskningsfronten
forskningspark
forskningspark område (ved universitet el. høyskole) med flere mer el. mindre selvstendige forsknings- og utviklingsinstitusjoner
forskningsråd
forskningsråd subst. -et, -offentlig institusjon som skal fremme forskningen: Norges forskningsråd
forskningsstasjon
forskningsstasjon (for jord- og hagebruk, tidligere kalt forsøksgård)
forskningsstipendiat
forskningsstipendiat forsker med stipendium fra (Norges) forskningsråd
forskningstermin
forskningstermin professoren har forskningstermin dette året ɔ:er fritatt for undervisning for å konsentrere seg om forskning
forskole
forskole skole som forbereder til videre utdannelse
forskrekkeforskrẹkke subst. -etskremme (mest i perf. pt.): bli forskrekket over noe | han så seg forskrekket omkring mnty., se for- II
forskrekkeligforskrẹkkelig adj. -forferdelig: et forskrekkelig vær (som gradsadv.) han var forskrekkelig grov i munnen se -lig
forskrekkelseforskrẹkkelse subst. -n, -rplutselig skrekk støkk: få seg en ordentlig forskrekkelse | til min store forskrekkelse | vi slapp med forskrekkelsen vbsubst. til forskrekke
forskremtforskrẹmt adj. engstelig meget sky: han krøp forskremt opp i en krok | et forskremt blikk | fare omkring som forskremte høns perf. pt. av foreld. forskremme, se for- II
forskreveforskrẹve v. -et-ing(refl.) forskreve seg skreve slik at man skader seg (f. eks. forstrekker en muskel); også: ta for lange skritt se for- II
forskriftforskrift subst. -en, -er1 mønster som man lærer å skrive etter 2 bestemmelse som man må rette seg etter: en spiseskje tre ganger daglig eller etter legens forskrift | forskrifter for elektriske anlegg (jur.) forskrifter utfyllende bestemmelser til en lov | departementet kan gi nærmere forskrift(er) avl. av foreskrive
forskriftsmessigforskriftsmessig adj. -være i forskriftsmessig stand se -messig
forskriveforskrive -ning(se også forskrivning)1 avstå ved skriftlig kontrakt: forskrive seg, forskrive sin sjel til fanden 2 (med.) bestille (oppr. skriftlig); skrive resept på: legen forskriver medikamenter på apoteket mnty., se for- II
forskrivning
forskrịvning subst. -en, -er1 det å forskrive (seg) 2 dokument som man inngår en forpliktelse med
forskruetforskrụet -ede, forskrụddadj. halvgal rar: en forskruet person | forskruede (forskrudde) meninger perf. pt. av foreld. forskrue,eg. 'skru for sterkt' se for- II
forskudd
forskudd 1 betale noe på forskudd ɔ:før det etter avtalen skulle ha vært betalt | ta ikke sorgene på forskudd bekymre deg ikke unødig på forhånd 2 (om beløp) be om forskudd | ta opp (ut) forskudd på lønnen avl. av forskyte, e. ty.
forskuddsvisforskuddsvis adv. og adj. leien betales forskuddsvis hver måned | forskuddsvis betaling se -vis
forskusleforskụsle (litt.) skusle bort se for- II
forskuttereforskuttẹre v. -te-ingutbetale på forskudd: kan du forskuttere meg beløpet? avl. av forskudd
forskyldeforskỵlde 1 gjøre seg fortjent til (mest i uttr.): få lønn som forskyldt 2 (foreld., arkais.) ha å takke for skylde 3 (dial.) gi til vederlag gjøre gjengjeld for e. mnty.; se for- II
forskyteforskỵte (litt.) støte fra seg ikke lenger ville vite av: keiseren forskjøt sin gemalinne e. mnty., se for- II
forskyveforskỵve -(n)ing(se også forskyvning)bringe ut av stilling forandre: skipets last forskjøv seg | tidspunktet ble forskjøvet | interessene ble forskjøvet til andre områder se for- II
forskyvning
forskỵvning subst. -en, -erdet å forskyve(s): forskyvning av skipslast | forskyvninger i velgermassen | det ble registrert en forskyvning på 5 cm
forskåneforskạ̊ne -elseskåne: slike tilstander er vi heldigvis forskånet for e. mnty., se for- II
forslag
forslag Ⅰ 1 det å foreslå: det at noe foreslås: det ble gjennomført på vårt forslag | fremme, fremlegge, fremsette forslag om noe | (mest foreld.) bringe noe i forslag foreslå noe 2 det som foreslås:gå med på, godkjenne, vedta, stemme over, avvise et forslag | trekke et forslag tilbake | (er det) flere forslag? utkast: et forslag til hvordan noe kan gjøres avl. av foreslå, e. ty.
forslagforslạg Ⅲ det er ikke forslag i pengene lenger ɔ:de monner ikke avl. av forslå 2
forslagforslag Ⅱ (mus.) en el. flere (korte) toner foran en hovedtone (jf. forsiring) note(r) som angir dette se for- I
forslagen
forslạgen adj. -t-gne, frekk og utspekulert: han er sannelig en forslagen knekt, fyr e. mnty. perf. pt. av sik vorslan skjule seg
forslagenhetforslạgenhet subst. -ense -het
forslagsrett
forslagsrett representanter med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett
forslagsstiller
forslagsstiller subst. -en, -eden som fremmer forslag om noe el. som foreslår en person valgt
forslagsvisforslagsvis adv. som et forslag for eksempel: man kunne anvende pengene bedre, forslagsvis sette dem på høyere rente se -vis
forslittforslịtt adj. så ofte gjentatt at det blir uinteressant, pregløst, banalt: forslitte uttrykk, fraser | en forslitt melodi perf. pt. av foreld. forslite slite ut, se for- II
forslukeforslụke (refl.) forsluke seg sluke maten så man tar skade av det e. mnty., se for- II
forsluken
forslụken adj. -t-kne, meget grådig: fuglemor strever med å finne mat til sine forslukne unger | være forsluken etter (på) noe
forslukenhetforslụkenhet subst. -ense -het
forslummeforslụmme v. -et-inggjøre slumpreget: husene forfaller og strøket forslummes påføre storbyulemper: trafikken vil forslumme dalen se for- II
forslåforslạ̊1 skade ved fall, støt e. l. (mest som adjektivisk perf. pt.): han ble funnet blodig og forslått 2 være (så el. så) tilstrekkelig; monne: det forslår ikke det minste | de fikk hjelp, og det var hjelp som forslo e. mnty., se for- II
forsmakforsmak fornemmelse på forhånd: den varme maidagen gav oss en liten forsmak på sommeren eg. 'forutgående smaksinntrykk', se for- I
forsmedeligforsmẹdelig adj. -som er til skam nedverdigende: en forsmedelig behandling | en lang rekke forsmedelige nederlag (med svekket bet.) det var da forsmedelig å bomme på så kort hold avl. av foreld. forsmede, se forsmedelse
forsmedelse
forsmẹdelse subst. -n, -r(litt.) vanære(nde tilstand); skam: han måtte tåle den forsmedelse å bli bortvist fra restauranten vbsubst. til foreld. forsmede håne, krenke; e. ty., jf. smededikt
forsmekteforsmẹkte v. -et -elseforgå omkomme: vi holdt på å forsmekte av tørst e. mnty., se for- II
forsmåforsmạ̊v. -dde-småsikke ville ta imot avvise: du forsmår vel ikke en liten gave? | en forsmådd frier | forsmådd kjærlighet e. mnty., se for- II; besl. med, forsmedelig
forsnakkeforsnạkke -else(refl.) forsnakke seg si noe annerledes el. si noe annet (mer) enn man tilsikter (som vbsubst.) det var bare en forsnakkelse | unnskyld forsnakkelsen! se for- II
forsnevreforsnẹvre v. -et-ing(se også forsnevring)(mest fag.) gjøre snever innsnevre: et forsnevret spiserør se for- II
forsnevring
forsnẹvring subst. -en, -er1 det å forsnevre(s) 2 sted med forsnevring
forsoffenforsọffen adj. -t-sofne, (spøkef.) fordrukken utranglet: hans forsofne venner | han ser temmelig forsoffen ut ty., 2. ledd besl. med supe;, se for- II
forsommerforsommer første del av sommeren se for- I
forsoneforsọne 1 mildne motsetninger forlike: det er et forsonende trekk ved ham at … | ektefellene ble forsonet | preke fred og forsoning (refl.) du må forsone (avfinne) deg med at du ikke lenger er helt ung 2 (rel.) forsoningen Kristi offerdød mnty., se for- II
forsoner
forsọner subst. -en, -e(nesten bare om Kristus)
forsonligforsọnlig adj. -medgjørlig fredelig: være forsonlig stemt | det rådet en mild og forsonlig ånd avl. av forsone, se -lig
forsonlighetforsọnlighet subst. -ense -het
forsorenforsọren adj. -t-rne, (litt.) kynisk fandenivoldsk: han er en forsoren fyr | forsoren humor eg. perf. pt. av forsverge, jf. forsvoren
forsorgforsorg subst. -eneldre betegnelse for sosialhjelp: leve, komme på forsorgen e. ty., se for- I; 2. leddsorg i foreld. bet. 'omhu'
forsoveforsọve -else(refl.) sove for lenge: han kom for sent fordi han hadde forsovet seg se for- II
forspannforspann trekkdyrene som er spent for en vogn e. l. e. ty., se for- I,, spann III
forspenneforspẹnne i bet. 2 -ing1 (bare i perf. pt.) |også utt. fạ̊rspent|en vogn forspent med fire hester (fam.) mange synes at vi er godt nok forspent (forsynt) med byråkrater 2 (fag.) forspenne betongarmering ɔ:stramme den i lengderetningen under støpingen slik at det i den herdede massen oppstår trykkrefter som motstår belastning | forspent betong se for- I
forspillforspill innledning til et drama innledende (takter til) musikkstykke: et fire takters forspill | forspill til operaen Faust // noe som går forut for noe annet forspillet til den annen verdenskrig | det erotiske forspill se for- I
forspilleforspịlle Ⅱ -elsela gå unyttet fra seg ødelegge: et forspilt liv | forspille sine sjanser, sitt rykte e. mnty., se for- II og, spille III
forspilleforspille Ⅰ spille uriktig: forspille seg | forspille sine kort e. mnty.; se for- II og, spille II
forspinne
forspinne (grov)spinne før finspinning
forspiseforspịse -ning (refl.) spise for mye (så man skader seg): forspise seg på karameller (i adjektivisk perf. pt.) se forspist ut e. ty., se for- II
forsprangforsprang det å ligge foran konkurrent: ha forsprang | ta igjen, innhente et forsprang det man ligger foran med: USA har mange års teknologisk forsprang på Europa | han fikk starte med 10 meters, 10 sekunders forsprang se for- I
forsprengtforsprẹngt adj. sprengt: være forsprengt av latter perf. pt. av foreld. forsprenge; e. ty., se for- II
forspørreforspø̣rre (refl.) spørre for mye: man kan aldri forspørre seg se for- II
forst-
forst- som angår dyrket og drevet skog ty. 'skog'
forstadforstad subst. -en, -stederbydel i utkanten av storby tettbygd strøk med tilknytning til større by: Londons forsteder e. ty., se for- I; eg. 'bydel foran bymuren'
forstadiumforstadium se for- I
forstadsbane
forstadsbane skinnebane, sporvei (av en viss standard) mellom by og forstad
forstageforstạge v. -et-ingstøtte, avstive med stag se for- II
forstandforstạnd subst. -en1 evne til å forstå og tenke (riktig) fatteevne: ha en god, klar forstand | bruk forstanden! | vett og forstand | det går over min forstand (og langt inn i prestens) | lykken var bedre enn forstanden | (ordtak) den Gud gir et embete, gir han også forstand | miste, gå fra forstanden –forståelse innsikt: en bok til å få forstand av | handle med forstand | ha forstand på noe 2 måte som noe forstås på betydning: han er ikke bonde i egentlig forstand, i ordets egentlige forstand | i lovens forstand | i videre, strengere, bokstavelig forstand | uheldig i mer enn én forstand, i dobbelt forstand avl. av forstå
forstander
forstạnder subst. -en, -eleder tilsynsmann: være forstander for en menighet avl. av forestå, e. mnty.
forstanderinneforstanderịnne subst. -n, -rse -inne
forstanderskapforstạnderskap subst. -et, -, -ertilsynsråd se -skap
forstandigforstạndig adj. -som har, preges av god forstand fornuftig: han er da en forstandig mann | et forstandig svar avl. av forstand
forstavelseforstavelse stavelse, partikkel som stilles foran et ord prefiks: 'for-' i 'fortjene' og 'hyper-' i 'hypermoderne' er forstavelser se for- I
forstavnforstavn 1 bjelke i baugen som danner kjølens forlengelse oppover 2 forreste del av fartøy se for- I
forste ineforstẹịne subst. -et; i adjektivisk perf. pt. har bm. også v. forstenet-ing(se også forsteining)gjøre til stein: forsteinede planter | sitte som forstenet et forstenet (stivnet) ansiktsuttrykk | forstenet konservatisme se for- II
forste ining
forstẹịning subst. -en, -er1 det å forsteine(s) 2 levning el. avtrykk av dyr el. plante oppbevart i fjell og løsavleiringer fossil
forstellforstell forreste del av vogn el. bil se for- I
forstemmendeforstẹmmende adj. som setter en i misstemning nedslående: filmen gjorde et forstemmende inntrykk pres. pt. av foreld. forstemme, e. ty., se for- II
forstemt
forstẹmt adj. nedslått i dårlig humør perf. pt. av foreld. forstemme
forstemthetforstẹmthet subst. -ense -het
forsterkeforstẹrke v. -et-ing(se også forsterkning)1 gjøre sterkere: forsterke en bærebjelke | ullsokker med nylonforsterket hæl 2 øke styrken, intensiteten, antallet av: forsterke lyden | inntrykket av uhygge forsterkes ved den dunkle belysningen | komiteen ble forsterket med to mann se for- II
forsterker
forstẹrker subst. -en, -e1 noe (særl. bygningsdel) som noe forsterkes med 2 apparat til økning av elektrisk energi: antennens, høyttalerens forsterker
forsterkningforstẹrkning subst. -en, -er1 det å forsterke 2 noe (især mannskap) som man forsterker med: politiet, generalen måtte tilkalle forsterkninger vbsubst. til forsterke
forstevn
forstevn forstavn
forstevnskne
forstevnskne kneformet bjelke som forbinder kjøl og forstevn
forstikke
forstịkke (mest refl.) brevet må ha forstukket seg (ha blitt borte) mellom de andre papirene e. mnty., eg. 'stikke til side'
forstilleforstịlle -stilte; -else(refl.) forstille seg vise andre meninger, følelser e. l. enn dem man virkelig har (i adjektivisk perf. pt.) forstilt (falsk, påtatt, hyklet) vennlighet e. ty., se for- II; eg. 'stille noe på en annen måte enn den naturlige'
forstilling
forstilling (på bil) forreste hjulpar med oppheng, styremekanisme, bremser og fjæring
forstingforsting sting hvor nålen stadig føres fremover (t. forskj. fra attersting)
forstkandidatforstkandidat skogbrukskandidat se forst-
forstligforstlig adj. -skog-, skogbruks-: forstlig utdannelse | rasjonell forstlig drift se -lig
forstmann
forstmann skogbruksutdannet mann ansatt som skogbestyrer
forstmessigforstmessig adj. -forstmessig drift se -messig
forstokket
forstọkket adj. -edeurokkelig sta: han er helt forstokket i sin oppfatning | forstokket konservatisme perf. pt. av foreld. forstokke, e. mnty. el. ty.; eg. 'gjøre stiv'
forstokkethetforstọkkethet subst. -ense -het
forstoppelseforstọppelse subst. -ntilstand med mangelfull tarmfunksjon: lide av forstoppelse vbsubst. til foreld. forstoppe, se for II
forstrekkeforstrẹkke Ⅱ -strakkel.subst. -strakte, -strukketel.v. -strakt -strekningforstrekke en med (yte en) et lån sm. ord som forstrekke I
forstrekkeforstrẹkke Ⅰ -strakk, v. -strukket -strekningforstrekke en muskel ɔ:skade den ved å strekke den for mye | forstrekke seg e. mnty. el. ty., se for- II
forstudieforstudie avhandlingen er en forstudie til hans hovedverk se for- I
forstudium
forstudium studium på forhånd: dikteren gjorde forstudier til en roman
forstueforstue Ⅰ subst. -n, -r(værelse innenfor) entré, hvorfra det er inngang til andre værelser se for- I
forstueforstụe Ⅱ v. -et-ingskade et ledd slik at leddflatene forskyves: forstue albuen, armen e. nty., se for- II; 2. ledd sa. ord somstuke
forstummeforstụmme v. -et-ing(om lyd) stanse dø hen: talen, larmen, kritikken forstummet e. ty., se for- II
forstvesenforstvesen eldre betegnelse for det statlige skogvesen se forst-
forstykkeforstykke (især til jakke, genser o. l., mots. bakstykke) se for- I
forstyrreforstỵrre v. -et-else(se også forstyrrelse)1 avbryte uroe: tillater du at jeg forstyrrer? | hysj, ikke forstyrr meg! affisere avspore: ikke la seg forstyrre 2 forvirre: gripe forstyrrende inn i utviklingen | forstyrrede individer | er du helt forstyrret? e. mnty., se for- II; 2. ledd foreld.styrre (mnty. storen) larme
forstyrrelse
forstỵrrelse subst. -n, -r1 det å forstyrre 1: unnskyld forstyrrelsen! 2 det å forstyrre 2 noe som forstyrrer: bringe forstyrrelse i noe | atmosfæriske forstyrrelser
forstøktforstø̣kt adj. (dial.) forbauset og skremt: vi ble stående rent forstøkt perf. pt. av foreld. forstøkke, se for- II
forstørreforstø̣rre v. -et-else(se også forstørrelse)gjøre større: et mikroskop som forstørrer 1000 ganger | i forstørret målestokk | forstørre et fotografi (mus.) et forstørret intervall e. ty., se for- II
forstørrelse
forstø̣rrelse subst. -n, -r1 det å forstørre: forstørrelse av fotografier | fotografier i stor forstørrelse 2 noe som er forstørret: hente forstørrelsene hos fotografen
forstøteforstø̣te -elsevise vekk fra samkvem med seg: bli forstøtt av familien (rel.) være forstøtt av Gud se for- II
forstøtningforstø̣tning subst. -en, -er1 det å forstøtte 2 støtteverk: sette opp en forstøtning vbsubst. til forstøtte
forstøtteforstø̣tte -støtning(se også forstøtning)støtte opp stive av: forstøtte en vegg, mur | forstøtte tomatplanter se for- II
forstøveforstø̣ve -(n)ingfindele til støv: forstøve en væske se for- II
forstøver
forstø̣ver subst. -en, -eforstøvningsapparat: væskeforstøver
forståforstạ̊ -else(se også forståelse)1 oppfatte meningen av begripe: jeg forstår ikke hva du sier, sikter til, hvor du vil hen | forstå det den som kan! | gjøre seg forstått | du har å lystre! (har du) forstått? | (med svekket bet.) og så, forstår du, så sa han at … | de lot ham forstå (gav til kjenne, lot det skinne igjennom) at han var uønsket 2 tolke: er det slik å forstå? | jeg forstod det på ham | forstå meg rett! misforstå meg ikke | med demokrati forstår (mener) man så meget (fam.) det forstår seg naturligvis 3 erkjenne det berettigede, nødvendige i: du må forstå at … | innta en forstående holdning ha forståelse (2) for: jeg forstår deg så inderlig godt 4 være flink til ha vett på: han forstår å innrette seg | forstå seg på noe sen norr. fyrirstanda, forstanda, mnty.; eg. 'stå foran noe for å undersøke det'
forståeligforstạ̊elig adj. -1 som (lett) kan forstås, begripes: gjøre noe forståelig for en | gjøre seg forståelig ɔ:forstått 2 rimelig: det er forståelig at han trakk seg tilbake | av lett forståelige grunner se -lig
forståelseforstạ̊else subst. -n1 det å forstå (klar) oppfatning: illustrasjonene letter forståelsen av teksten | han har ingen forståelse av hva som skjer 2 samfølelse sympati (stilltiende) enighet: leve i god forståelse med noen | komme til forståelse med en | vinne forståelse for sine synspunkter | ha, vise forståelse for noe(n) | handle i (hemmelig) forståelse med en | i beste forståelse med vbsubst. til forstå
forståelsesfullforstạ̊elsesfull slik en villstyring som han trenger en forståelsesfull kone til forståelse 2
forståsegpåer
forstạ̊segpåer subst. -en, -eperson som tror å være sakkyndig synser avl. av forstå seg på
forsulten
forsụlten sterkt sulten grådig: et forsultent blikk perf. pt. av foreld. forsulte sulte sterkt, utsulte
forsumpeforsụmpe v. -et-(n)ingbli til sump (i pass. med sm. bet.) stagnere: hele foretagendet kommer til å forsumpe (forsumpes) | han er helt forsumpet ɔ:moralsk forfallen e. ty., se for- II
forsureforsụre v. -et-inggjøre sur: jorden forsures av syreholdig nedbør | forsure tilværelsen for en mnty., se for- II
forsvarforsvar subst. -et, -1 det å forsvare(s) 1: forsvar av demokratiet | ta en i forsvar | til forsvar for en slik oppfatning taler bl. a. at … | har De noe å si til Deres forsvar? (idr.) spillerne la seg, gikk i forsvar – (konkret) spille i forsvaret (jur.) fra forsvarets side ble det hevdet at … – (psykol.) sjelelig forsvar se forsvarsreaksjon – (med.) kroppens immunforsvar 2 det å forsvare med våpenmakt: angrep er det beste forsvar | troppene måtte oppgi forsvaret av stillingene 3 (konkret) et lands militære maktmidler: et sterkt forsvar militæretat: være ansatt i Forsvaret | Forsvarets forskningsinstitutt til forsvare
forsvareforsvạre -te1 tale el. virke til fordel for, mot angrep el. kritikk: forsvare en, forsvare seg mot noe(n) | han forsvarte seg, sin handlemåte med at … | han forsvarte revolusjonen | forsvare en doktoravhandling | tiltalte ble forsvart av advokat N.N. | forsvare en mestertittel 2 verge med våpenmakt: byen er vanskelig å forsvare 3 ta ansvaret for gå god for: en slik fremgangsmåte kan jeg ikke forsvare, kan ikke forsvares se for- I; eg. 'svarebære ansvaret for'
forsvarerforsvạrer subst. -en, -e1 person som bistår en siktet el. tiltalt under straffeforfølgningen: siktede fikk oppnevnt forsvarer 2 (idr.) forsvarsspiller 3 (til forsvare 2)forsvarerne måtte overgi seg etter lang beleiring
forsvarligforsvạrlig adj. -1 som kan forsvares betryggende: bilen var ikke i forsvarlig stand | stenge døren forsvarlig 2 en forsvarlig (kraftig) omgang juling se -lig
forsvarlighetforsvạrlighet subst. -ense -het
forsvarsadvokat
forsvarsadvokat advokat som ofte virker som forsvarer: en kjent forsvarsadvokat
forsvarsattaché
forsvarsattaché offiser tilknyttet sitt lands diplomati
forsvarsdepartement
forsvarsdepartement departement for militært forsvar (om det norske) Forsvarsdepartementet (fork. FD)
forsvarsdistriktforsvarsdistrikt (fork. FDI) et av de distrikter som en distriktskommando i Sør-Norge var inndelt i fra 1962 til 1994 (jf. landforsvar)
forsvarsgren
forsvarsgren de tre forsvarsgrener Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret
forsvarskommandoforsvarskommando (fork. FK) regional militær enhetskommando, én for Nord-Norge (FKN) og én for Sør-Norge (FKS); jf. øverstkommanderende
forsvarskrigforsvarskrig krig som går ut på å forsvare (mots. angrepskrig)
forsvarsløs
forsvarsløs han var helt forsvarsløs overfor deres ondskap | landet lå forsvarsløst
forsvarsmur
forsvarsmur (i ballspill)
forsvarsposisjon
forsvarsposisjon (især i diskusjon): stå, være i forsvarsposisjon
forsvarsreaksjon
forsvarsreaksjon sinnsprosess hvor man ubevisst søker å verge seg mot angstskapende impulser: fortrengning er en forsvarsreaksjon
forsvarsspill
forsvarsspill (idr.) godt forsvarsspill
forsvarstale
forsvarstale tale i retten el. offentlig hvor en anklaget forsvarer seg: Sokrates' forsvarstale
forsvenskeforsvẹnske v. -et-inggjøre (mer) svensk se for- II
forsvergeforsvẹrge -else1 ved ed erklære å ville oppgi fornekte: forsverge et kjetteri | forsverge Gud nekte muligheten av (eg. med ed): man skal ingenting forsverge | jeg skulle (ville) ha forsverget (forsvoret) at noe slikt kunne forekomme ɔ:det er utrolig at noe slikt kan forekomme 2 (refl., sj.) sverge falskt (se forsvoren)e. mnty., se for- II
forsvinneforsvịnne -ing(se også forsvinnende)bli borte: tåken forsvant like fort som den kom | han forsvant sporløst under mystiske omstendigheter | den forsvunne | billettene forsvant (ble raskt solgt) på en halv time | forsvinn! kom deg vekk! mnty., se for- II
forsvinnende
forsvịnnende adj. meget liten ubetydelig: en forsvinnende del av noe | (især som gradsadv.) en forsvinnende liten del | utbyttet ble forsvinnende lite
forsvinningsdrakt
forsvịnningsdrakt (især mil.) kamuflasjedrakt
forsvinningsnummer
forsvịnningsnummer lage et forsvinningsnummer forsvinne (for kortere tid) eg. om tryllekunst hvorved noe forsvinner
forsvinningspunkt
forsvịnningspunkt det punkt i en perspektivtegning hvor linjene løper sammen
forsviretforsvịret adj. -edemedtatt, ødelagt av svir til for- II 3
forsvissel
forsvissel subst. -en, -islerforreste krumme del på hestesadel
forsvorenforsvọren adj. -t-rne, (sj.) mensvoren falsk: han er forsvoren | en forsvoren ed perf. pt. av forsverge, jf. forsoren
forsyn
forsyn Ⅰ subst. -etdet høyeste guddommelige vesens omsorg: Guds forsyn Gud: la forsynet råde | som sendt av forsynet | ved forsynets hjelp være forsyn for en hjelpe, dra omsorg for en på alle måter avl. av foreld. forse forutse, sørge for
forsyn
forsyn Ⅱ subst. -et, -fortom på fiskesnøre eg. 'forsynd', til norr. synda svømme
forsyndeforsỵnde -else(refl.) handle i strid (med) forse: forsynde seg mot reglene e. ty., se for- II
forsyneforsỵne v. -te-ing(se også forsyning)1 utstyre: være forsynt med nødvendige fullmakter | forsyne et dokument med påtegning | forsyne en med (skaffe en) penger | kraftverket som forsyner byen med elektrisk strøm (refl.) ta for seg (av mat og drikke): 'vær så god å forsyne deg!' 'takk, jeg er forsynt' | tyvene forsynte seg med gullur og smykker 2 anbringe på rett sted rydde vekk: kanskje du er så snill å forsyne bagasjen (refl., fam., i overrasket utbrudd) der kommer han forsyne meg igjen! eg. 'Herren ta vare på meg') avl. av forsyn; eg. 'sørge for'
forsyning
forsỵning subst. -en, -er1 det å forsyne 2 det man forsynes med: forretningen får stadig nye forsyninger | troppene hadde store forsyninger (forråd) av proviant
forsyningslinje
forsỵningslinje ødelegge fiendens forsyningslinjer
forsyningsregiment
forsỵningsregiment (fork. FR) administrativ og oppsettende avdeling i Hæren
forsynligforsỵnlig adj. -omtenksom forutseende: han hadde vært så forsynlig å hamstre tobakk før rasjoneringen avl. av forsyn, se -lig
forsynlighetforsỵnlighet subst. -ense -het
forsytia
forsỵtia, forsỵthiasubst. -en, -erplante (busk) i slekten Forsythia i oljetrefamilien gullbusk e. den eng. botaniker W. Forsyth 1737–1804
forsøkforsøk subst. -et, -1 handling hvorved man forsøker (å gjennomføre, greie) noe: ved første forsøk | (idr.) han klarte det i første forsøk | bli slått ut i forsøket ɔ:forsøksheatet, forsøksrunden | la oss gjøre et forsøk | det er et forsøk verd(t) | tyveri eller forsøk på tyveri | han gjør ikke engang forsøk på å forstå 2 eksperiment: et vitenskapelig forsøk | drive forsøk med noe | forsøk i skolen til forsøke
forsøkeforsø̣ke gjøre el. bruke (noe) for å oppnå noe el. for å vinne innsikt el. erfaring prøve: jeg har forsøkt alle utveier | vi får forsøke med en ny spiker (refl.) forsøke seg som skuespiller | forsøke seg frem | han forsøkte seg ɔ:prøvde å provosere, lage bråk e. l. | du må forsøke å ta deg sammen e. mnty., se for- II
forsøksdrift
forsøksdrift forsøksdrift med nye kornsorter
forsøksdyr
forsøksdyr dyr anvendt i vitenskapelig forsøk
forsøksheat
forsøksheat innledende heat (som kvalifiserer til mellomheat el. finaleheat)
forsøkskanin
forsøkskanin prøveklut: være forsøkskanin for en eg. 'kanin brukt som forsøksdyr'
forsøksperson
forsøksperson person som det gjøres (vitenskapelige) forsøk med
forsøksskole
forsøksskole skole hvor undervisningen er lagt opp mer el. mindre eksperimentelt
forsøksvisforsøksvis adv. som et forsøk: fast legekontroll av hjemmets pensjonærer, forsøksvis én gang pr. måned se -vis
forsømmeforsø̣mme v. -sømte-elseunnlate å gjøre, ta seg av e. l. noe man plikter: forsømme arbeidet, familien | forsømme skolen | ta igjen det forsømte | du forsømmer ingenting (går ikke glipp av noe) ved å bli hjemme (refl.) ikke passe på å benytte anledningen: vi har dessverre forsømt oss mnty., se for- II; 2. ledd mnty.sumen nøle
forsømmeligforsø̣mmelig adj. -skjødesløs: være forsømmelig med (i) sitt arbeid se -lig
forsøpleforsø̣ple v. -et-inggrise til med søppel og avfallsprodukter: naturen forsøples åndelig forsøpling se for- II
forsørgeforsø̣rge -elseel. -ingunderholde økonomisk: han tjener ikke såpass at kan kan forsørge en familie (fam., i kraftuttr.) det er (hæern) forsørge meg det verste jeg har hørt (jf. forsyne 2) e. ty., se for- I; jf.forsorg
forsørgelsesbyrde
forsø̣rgelsesbyrde 1 forsørgelsesutgifter 2 personer man er ansvarlig for å forsørge
forsørgelsesplikt
forsø̣rgelsesplikt plikt til oppfostring og underhold
forsørger
forsø̣rger subst. -en, -eperson som forsørger
forsørgerfradrag
forsø̣rgerfradrag skattefradrag som gis forsørger
forsørgertillegg
forsø̣rgertillegg (mil.) godtgjørelse til mannskaper med forsørgelsesbyrde
forsåpeforsạ̊pe v. -et-ningundergå forsåpning avl. av såpe; se for- II
forsåpning
forsạ̊pning subst. -en, -erkjemisk reaksjon hvor en blanding av estere og vann overføres i en syre og en alkohol spalting av fettstoffer
for så vidtfor så vidt adv. se vid A 2
fort
fort Ⅱ |-o-|adv. og adj. 1 (som adv.) det hender fort vekk ɔ:stadig 2 (som adv. og adj.) hurtig rask(t): løpe fort | klokken går for fort | fortere enn fortest | det kan fort skje en ulykke | små, forte bevegelser mnty. el. ty., besl. med for [ III]
fort
fort Ⅰ |-å-|subst. -et, --erselvstendig festningsverk kystfestning fr., av adj. fort sterk, kraftig
fort-
fort- |-å-|(i ty. ord) fortløpende, fortsette o. a. sa. ord som fort II i oppr. bet. 'videre, fremover'
fortafortạ(refl.) 1 smertene, sinnet fortok seg ɔ:gikk over 2 forløfte seg anstrenge seg for sterkt: den karen fortar seg ikke se for- II
fortale
fortale forord 1
fortalerfortaler person som taler ens sak: skaffe seg gode fortalere se for- I
fortannefortạnne v. -et-ing(se også fortanning)1 sammenføye med sikksakkformede innsnitt som griper inn i hverandre 2 forarbeide tenner (på hjul el. stang) se for- II
fortanning
fortạnning subst. -en, -er1 det å fortanne 2 fortannet snekkerskjøt art sikksakkformet avslutning på mur
fortapefortạpe -else1 fortape (vanligere: tape) sin rett til noe 2 (pass.) gå til grunne: forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Joh. 3.16) | fortellingen om den fortapte sønn | redde en fra fortapelsen, den evige fortapelse | dette bærer lukt i fortapelsen | vi er fortapt! 3 (refl. el. pass.) fordype seg (for) sterkt: fortape seg i grublerier, detaljer | stirre fortapt fremfor seg (mest fam.) han er helt fortapt (helt 'vekk') i henne se for- II
fortaufortau subst. -et, -er-fotgjengerbane som ligger høyere enn kjørebanen (jf. gangbane) 2. ledd norr. tá tråkk, opptråkket plass (foran huset)
fortauskant
fortauskant fortaus avslutning mot kjørebanen
forteforte Ⅲ adv. (mus., fork. f) kraftig sterkt: spille forte | forte fortissimo (fork. fff) ital., jf. fort I
forteforte Ⅰ |-o-|subst. -et(refl., fam.) skynde: fort deg litt, da! avl. av fort II
forteforte Ⅱ |får(r)te|subst. -t, -rparti som spilles forte: et mektig forte substantivering av forte III
fortegnfortegn 1 tegnet +el. ¯ foran et tall for å betegne positiv el. negativ verdi benevnelse karakter: også styret etter revolusjonen ble et diktatur, bare med motsatt fortegn 2 (mus.) tegn (♯ el. ♭) som angir at en tone skal forhøyes el. senkes et halvt trinn: faste fortegn (også om oppløsningstegn) se for- I
fortegnefortẹgne -ing(se også fortegnelse, fortegning II)fremstille, tolke uriktig, skjevt: i propagandabrosjyrer blir tilstandene aldeles fortegnet e. ty., se for- II
fortegnelsefortẹgnelse subst. -n, -rliste: oppta fortegnelse over noe vbsubst. til fortegne i foreld. bet. 'opptegne'
fortegningfortegning Ⅰ tegning som brukes til mønster for andre tegninger se for- I
fortegningfortẹgning Ⅱ noe som er fortegnet: fremstillingen er en fullstendig fortegning av de faktiske forhold vbsubst. til fortegne
fortekst
fortekst rolleliste m. m. som presenteres først i en film
fortellefortẹlle v. -talte-ing(se også fortelling)gi en muntlig, enkel fremstilling av: fortelle om sine opplevelser | fortelle skrøner | jeg har latt meg fortelle (fått høre) at … | jeg har hørt fortelle, det fortelles at … (fam.) den er min, skal jeg fortelle deg! – (om slik fremstilling i skriftlig form) en forfatter som forteller godt | et fortellende dikt (jf. episk)– | fortellende hovedsetning (t. forskj. fra spørrende, befalende) (mest skolespr.) en fortellende stil (t. forskj. fra resonnerende, skildrende) vitne om røpe: en liten detalj kan fortelle meget | ansiktsuttrykket fortalte ingenting om hans følelser | historien kan fortelle om … e. mnty., se for- II; 2. ledd besl. medtale
forteller
fortẹller subst. -en, -e1 eventyrforteller (om prosaist) han er en glimrende forteller 2 skuespiller som binder sammen (enkeltscener) med fortelling: fortelleren i stykket 3 (fag.) den som en fortellende tekst er lagt i munnen på Hamsuns Sult har en jeg-forteller
fortellerskefortẹllerske subst. -n, -r(mest i sms.) eventyr- se -ske
fortellingfortẹlling subst. -en, -er1 det å fortelle: han ble avbrutt midt under fortellingen 2 beretning historie novelle: en lang fortelling | Hans Aanruds fortellinger vbsubst. til fortelle
forteltfortelt fortelt til campingvogn se for- I
fortenkefortẹnke jeg fortenker deg ikke i (bebreider deg ikke, synes ikke det er det minste merkelig) at du sa opp | det kan ingen fortenke ham i e. mnty., se for- II; eg. 'mistenke'
fortenktfortẹnkt adj. tankefull: han ble mer og mer fortenkt | en fortenkt mine se for- I
fortepedalfortepedal |får(r)te-|demperpedal høyrepedal til forte II el. III
fortepianofortepiạno adv. (mus., fork. Fp) sterkt og så plutselig svakt jf. piano I
forteppeforteppe (på teater) se for- I
forterpetfortẹrpet adj. -edefortersket se for- II
fortersketfortẹrsket adj. -edeforslitt: en slager med de vanlige forterskede harmoniene se for- II; eg. 'tersket (tresket) for mye'
fortettefortẹtte -ingel. -tetning1 få (gass) til å gå over i væskeform (særl. refl. og pass.) når vanndamp stiger til værs og avkjøles, fortettes den 2 trenge sammen gjøre tettere: fortetninger i boligstrøkene det at bebygde tomter deles el. bebygges ytterligere fortettet (konsentrert, intens) energi, spenning e. ty., lat.; se for- II
fortfarendefortfarende |fårt-|adv. (litt.) stadig vekk fremdeles adjektivisk pres. pt. av foreld. fortfare, e. ty.; el. i moderne tid e. sv.; se fort-
fortgang
fortgang få, gjøre, sette fortgang i (fremskynde) en sak, et arbeid mnty. el. ty. 'fremgang', 1. ledd fort-
fortidfortid 1 tid som har vært periode som ligger (langt) tilbake i tiden: det hører fortiden til | levninger fra fortiden | landet har en stolt fortid | bryte med sin fortid (og begynne et bedre liv) | han har en fortid som journalist (men gjør nå noe annet) 2 (gram.) bøyningsformen preteritum (imperfektum) uttrykker fortid se for- I
fortidig
fortidig adj. -som hører fortiden til: fortidige begivenheter
fortiefortịe v. -et-elseunnlate å omtale tie stille med: saken ble fortiet | fortie sannheten se for- II
fortifikasjon
fortifikasjọn subst. -en1 festningsverk 2 det å befeste læren om hvordan man bygningsteknisk oppnår dekning mot skadevirkninger fra fiendtlige våpen befestningskunst nylat. avl. av lat. fortificare gjøre sterk
fortifikatoriskfortifikatọrisk adj. -som angår fortifikasjon befestnings- se -isk
fortil
fortil adv. på forsiden foran: fortil og baktil
fortissimofortịssimo Ⅱ adv. (mus., fork. ff) meget kraftig, sterkt: spille fortissimo | forte fortissimo se forte II ital. superl.; ø forte III
fortissimofortịssimo Ⅰ subst. -et, -erparti som spilles fortissimo: et mektig fortissimo substantivering av fortissimo II
fortjenefortjẹne være verdig til: fortjene ros, straff | få lønn som fortjent (særl. om straff o. l.) | han fikk sine vel fortjente 100 kroner | det har han ærlig fortjent | det fortjener å nevnes at … | planen hadde fortjent en bedre skjebne | gjøre seg fortjent til noe | en utmerkelse til høyt fortjente embetsmenn e. mnty., se for- II
fortjenestefortjẹneste subst. -n, -r1 det man tjener på noe (særl. økonomisk virksomhet): drive med fortjeneste | han solgte bilen med god fortjeneste (fag.) forskjell mellom salgspris (inntekt) og summen av kostnadene (selvkost), jf. avanse2 det å ha gjort seg fortjent til noe: bli verdsatt etter fortjeneste | det går ikke alltid etter fortjeneste her i verden | det må regnes ham til fortjeneste fortjenstfull handling: han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden for sine fortjenester for (av) norsk skogbruk anerkjennelse for slik handling: han har innlagt seg stor fortjeneste av vitenskapen avl. av fortjene, jf. tjeneste
fortjenesteevne
fortjẹnesteevne bedrifters fortjenesteevne
fortjenstfull
fortjẹnstfull som gjør en fortjent til anerkjennelse verdifull rosverdig: han har nedlagt et fortjenstfullt arbeid
fortjenstligfortjẹnstlig adj. -(litt.) fortjenstfull se -lig
fortjenstmedalje
fortjẹnstmedalje, fortjẹnestemedaljeH. M. Kongens fortjenstmedalje i gull (sølv) innstiftet av kong Haakon VII i 1908
fortløpende
fortløpende |fårt-|adj. som går i ett uten avbrytelse: bladene er nummerert fortløpende 1. ledd fort-
fortnefortne v. -et-ing(især om ur) gå for fort og vise tid forut for den egentlige: klokken har fortnet (seg) to minutter påskynde øke farten av: fortne sine skritt avl. av fort II
fortolkefortọlke -ning(se også fortolkning)utlegge (særl. et skriftstykke) i den el. den retning tolke: hvordan skal denne bestemmelsen fortolkes? | fortolke en tekst e. mnty., se for- II
fortolkningfortọlkning subst. -en, -er1 det å fortolke: fortolkning av en tekst 2 (konkret) han har utgitt en fortolkning til evangeliene vbsubst. til fortolke
fortollefortọlle v. -et-ingtollbehandle: få en vare fortollet | spedisjon og fortolling se for- II
fortoller
fortọller subst. -en, -eperson el. firma som besørger fortolling
fortomfortom del av fiskesnøre som kroken er festet i se for- I
fortonefortọne v. -et-ing(refl.) se ut (som): det fortonet seg helt umulig for oss nederl., se for- II og, tone III
fortoppfortopp (øverste del av) fokkemast se for- I
fortorvefortọrve v. -et-ingomdanne (planterester) til torv I 2 se for- II
FORTRAN
FORTRAN et programmeringsspråk for datamaskiner eng. fork. for Formula translator
fortrapp
fortrapp trapp på forsiden av et hus
fortredfortrẹd subst. en ubehagelighet skade: gjøre en fortred | han gjør ikke en katt fortred ɔ:er høyst ufarlig mnty., se for- II; besl. med, fortryde
fortredeligfortrẹdelig adj. -ubehagelig ergerlig: et fortredelig slit | det var da fortredelig også! se -lig
fortredelighetfortrẹdelighet subst. -en, -erergrelse: små og store fortredeligheter se -het
fortredige
fortrẹdige v. -et-else(litt.) volde fortred
fortreffelig
fortrẹffelig adj. -særdeles god utmerket: maten smakte fortreffelig | en fortreffelig visesanger ty.; eg. 'som overgår'
fortreffelighetfortrẹffelighet subst. -enbeundre sin egen fortreffelighet se -het
fortrekkefortrẹkke 1 forsvinne trekke vekk: uværet fortrakk i østlig retning | det er best vi fortrekker 2 (jf. fortrukken)trekke sammen (ansiktsmuskler): han fortrakk ansiktet (ansiktet fortrakk seg) av smerte | ikke fortrekke en mine ikke forandre ansiktsuttrykket det minste ved en (sjelelig) påvirkning 3 trekke for sterkt: uret er fortrukket e. mnty., ty., se for- II
fortrekksgardinfortrekksgardin se for- I
fortrengefortrẹnge -(n)ing(se også fortrengning, fortrengsel)trenge vekk: varmluften ble fortrengt av kjøligere luft fra nord trenge vekk fra bevisstheten: fortrengte drifter e. mnty., se for- II
fortrengning
fortrẹngning subst. -en, -er1 det å fortrenge(s) 2 lide av fortrengninger ɔ:fortrengte drifter, komplekser o. l.
fortrengningspumpe
fortrẹngningspumpe pumpe hvor væsken suges inn i og presses ut av pumpekammeret ved hjelp av et fortrengningslegeme, f. eks. et stempel
fortrengselfortrẹngsel subst. en han fikk stillingen til fortrengsel for (og fortrengte dermed) flere som var bedre kvalifisert vbsubst. til fortrenge
fortrinn
fortrinn 1 det å gå foran førsterang: gi en fortrinnet 2 god egenskap: ha mange fortrinn | ha det fortrinn (fremfor noe annet) at … e. mnty.; eg. 'skritt fremover, rett til å gå foran'
fortrinnligfortrịnnlig adj. -utmerket: en fortrinnlig sigar | han spiller fortrinnlig se -lig
fortrinnsberettiget
fortrinnsberettiget adj. -edevære fortrinnsberettiget til noe
fortrinnsrettfortrinnsrett forrett I: ha fortrinnsretten til noe | fortrinnsrett ved betaling av et tilgodehavende se prioritet
fortrinnsvisfortrinnsvis adv. helst: to værelser og kjøkken tilleie, fortrinnsvis for eldre ektepar se -vis
fortroligfortrọlig adj. -1 som man betror seg til: han er min fortrolige (venn) | komediepersonenes fortrolige tillitsfull intim: de satt i fortrolig samtale 2 som bare er el. skal være kjent av en innviet krets (mindre restriktivt enn hemmelig) konfidensiell: fortrolige opplysninger, meldinger, dokumenter | forslaget behandles fortrolig | strengt fortrolig 3 han var fortrolig med (hadde god kjennskap til) de fleste moderne diktere | jeg kan vanskelig bli (gjøre meg) fortrolig med (venne meg til) de nye forholdene avl. av foreld. fortro betro, e. mnty.; se -lig
fortrolighetfortrọlighet subst. -en1 det å være fortrolig 1 fortrolig, nært forhold: kan jeg få spørre deg om noe i all fortrolighet? 2 det å være fortrolig 3: fortrolighet med et emne se -het
fortrollefortrọlle forhekse: hesten var en fortrollet prins eg. 'gjøre til troll', se for- II
fortropp
fortropp troppeavdeling som sendes foran hovedavdelingen danne fortroppen gå, kjøre i forreste gruppe avantgarde banebrytere: den nye kunstretnings fortropp(er)
fortrukkenfortrụkken, fortrụkketadj. -trukket-trukne, et fortrukket ansikt perf. pt. av fortrekke
fortrydefortrỵde subst. -trød, -trudt; v. -else(se også fortrydelse) (arkais.) 1 bli el. gjøre ergerlig 2 angre e. mnty. vordreten lydlig påvirket av tryte
fortrydeligfortrỵdelig adj. -(litt.) ergerlig irritert: en fortrydelig mine | ta noe fortrydelig (ille) opp se -lig
fortrydelse
fortrỵdelse subst. -n(arkais.) ergrelse: til min fortrydelse så jeg …
fortrykkfortrykk noe som er trykt på forhånd (til rettledning) se for- I
fortrykksalbum
fortrykksalbum (til frimerker)
fortryktfortrỵkt adj. kuet nedtrykt: være fortrykt av nød perf. pt. av foreld. fortrykke, e. mnty., se for- II
fortryllefortrỵlle -elsebedåre trollbinde (særl. i pt.) en fortryllende ung pike | vi ble aldeles fortryllet se for- II; eg. 'forhekse'
fortrøstefortrø̣ste -ning(refl.) fortrøste seg til (stole på) Gud (mest som vbsubst.) i fortrøstning (tillit) til skjebnen se for- II
fortsattfortsatt |fårt-|adj. videre: man skal senere ta stilling til hans fortsatte deltagelse | vi håper på fortsatt velvilje (som adv.) fremdeles: det regner fortsatt | (ha) fortsatt god bedring! perf. pt. av fortsette
fortsettefortsette -else(se også fortsatt, fortsettelse)1 holde gående vare ved: han fortsatte å gråte | fortsette i det uendelige | fortsette et arbeid (ofte: etter en avbrytelse) | letingen fortsetter i morgen | fortsette slekten 2 gå, strekke seg, reise videre vedbli: veien fortsatte sydover | vi fortsatte med tog | dette kan ikke fortsette | 'og dessuten', fortsatte han, 'så …' e. mnty., ty.; 1. ledd fort-
fortsettelse
fortsettelse subst. -n, -r1 det å fortsette: fortsettelse av diskusjonen 2 det som noe fortsettes med: en bok som er en fortsettelse av en tidligere bok | fortsettelse følger i neste nummer | hva kan vi vente oss i fortsettelsen? ɔ:i det videre forløp
fortsetter
fortsetter subst. -en, -e(litt.) viderefører
fortulletfortụllet adj. -edetullete: helt fortullet av glede pres. pt. av foreld. fortulle gjøre tullete, se for- II
fortumletfortụmlet adj. -edeør forvirret: jeg blir aldeles fortumlet av denne dansingen perf. pt. av foreld. fortumle eg. 'gjøre ør av tummel', se for- II
fortuna
fortụna subst. lykken: (fru) fortuna stod ham bi Fortuna er navn på den romerske lykkegudinnen
fortungfortung (for) tung foran: båten var fortung se for- I
forturnerskapforturnerskap subst. -etse -skap
fortvilefortvịle v. -te-else(se også fortvilet)1 oppgi alt håp: det er til å fortvile over | fortvil ikke! | bringe en til fortvilelse / kjempe med fortvilelsens mot ɔ:rasende, desperat 2 gjøre fortvilet: det er fortvilende å tenke på e. mnty., se for- II
fortviletfortvịlet adj. -edesom har oppgitt alt håp ute av seg: jeg er helt fortvilet | et fortvilet rop om hjelp | kjempe fortvilet ɔ:rasende, desperat | en fortvilet (ulykkelig, håpløst vanskelig) situasjon | han følte seg så fortvilet (håpløst) ensom | denne fortvilede mistroen perf. pt. av fortvile
fortykkelse
fortỵkkelse subst. -n, -r1 det å fortykke(s) 2 fortykket sted: en fortykkelse i huden
fortynnefortỵnne -ingel. -else(se også fortynning)gjøre tynnere: fortynne en væske | fortynnet luft se for- II
fortynning
fortỵnning subst. -en, -er1 det å fortynne(s) 2 fortynnet væske oppløsning
fortyskefortỵske v. -et-(n)inggjøre (mer) tysk se for- II
fortærefortæ̣re v. -te-ing1 sette til livs: rovdyret fortærte sitt bytte | det ble fortært store mengder øl og pølser 2 tære opp ødelegge: jern fortæres av rust | ilden fortærte alt | en fortærende lidenskap | jeg kan bli så fortærende ergerlig når jeg tenker på hva jeg gikk glipp av mnty., se for- II
fortømrefortø̣mre -ing(se også fortømring)forbygge (gruvegang) med tømmerfirkanter se for- II
fortømring
fortø̣mring subst. -en, -er1 det å fortømre(s) 2 vegg, støtteverk, forkant av tømmer
fortørketfortø̣rket adj. -edeinntørket perf. pt. av foreld. fortørke, se for- II
fortørnefortø̣rne v. -et-else(mest i adjektivisk perf. pt.) være fortørnet (meget sint, oppbrakt) på en for noe mnty.; avl. av torn vrede; se for- II
fortø yefortø̣ỵe -deel. -et; -(n)ing(se også fortøyning)gjøre fast med tau e. l.: fortøye et skip, et luftfartøy nederl. el. mnty., se for- II; 2. ledd besl. [ med] tau
fortø yning
fortø̣ỵning subst. -en, -er1 det å fortøye: fortøyning av et skip 2 fortøyningstau trosse: skipet slet fortøyningene
foruleilige
foruleilige v. -et-else(litt.) uleilige
forulempeforulempe v. -et-(n)ingplage sjenere: bli forulempet av fulle folk e. ty., se for- II
forulykkeforulykke v. -et-ing1 omkomme ved ulykke: tre fjellklatrere forulykket | de forulykkede 2 (sj.) havarere: flyet forulykket e. ty., se for- II
forum
forum subst. -et, -fora, best. foraene1 (hist.) romersk torv 2 sted, forsamling hvor noe (rettelig bør) behandles: saken bør tas opp i et annet forum | Stortinget er ikke det rette forum, ikke noe egnet forum for denne saken | tidsskriftet ble et viktig forum for litterær debatt lat. 'torv'
forunderligforụnderlig merkelig selsom: det kom over meg en slik forunderlig følelse av glede (som adv.) han er forunderlig sky avl. av forundre, se -lig
forunderlighetforụnderlighet subst. -eni all sin forunderlighet se -het
forundreforụndre -ingfremkalle undring hos forbause: det forundrer meg å høre dette | det skulle ikke forundre meg, det skulle forundre meg meget om han ble valgt undre: forundre deg ikke over det (som adjektivisk perf. pt.) bli forundret over noe | se forundret (undrende, forbauset) ut e. mnty., se for- II
forundring
forụndring subst. -endet å forundre seg el. bli forundret: falle i forundring over noe | til alles forundring, til (stor) forundring for alle | til min store forundring | det har vakt forundring
forundringspakke
forụndringspakke pakke med ukjent innhold, solgt el. utdelt på en tilstelning e. l.
forunneforụnne unne gi: skjebnen forunte ham et langt og virksomt liv | det er ikke alle forunt å oppleve noe slikt se for- II
forurenseforurense -(n)ing(se også forurensning)gjøre uren: forurense luften, vannet med avfallsstoffer | forurenset (urent) jern miljøer som forurenses av støy | uttalelser som forurenser den politiske debatt se for- II
forurenser
forurenser subst. -en, -eden el. det som forurenser: erstatning betales av forurenseren | moderne landbruk er en betydelig forurenser
forurensning
forurensning subst. -en, -erforurensning av elver og bekker | kampen mot forurensningen | det er konstatert store forurensninger
foruretteforurette -elsegjøre urett mot: føle seg forurettet av noen e. mnty., se for- II
forurettethetforurettethet subst. -ense -het
foruroligeforurolige v. -et-elsegjøre urolig skremme alarmere: det foruroliger meg at … | et foruroligende stort antall misbrukere se for- II
forut
forut adv. 1 (om sted, særl. i sjøu.) han gikk forut og skulle holde utkikk | land i sikte rett forut! 2 (om tid) det som gikk forut for (skjedde el. ble gjort før) mordet | være forut for sin tid, alder være lenger fremme i utvikling enn sine samtidige, jevnaldrende ha noe forut for en ha et fortrinn fremfor en av for og ut
forutanelseforutanelse jf. forutfølelse:ha en forutanelse av (om) en ulykke
forutbestemme
forutbestemme det virket som det var forutbestemt at de to skulle bli mann og kone
forutbestille
forutbestille bestille en viss tid før levering
foruten
forụten prep. 1 det var tre stykker foruten (i tillegg til, bortsett fra) meg | hun vasket og stelte foruten at hun hadde ansvaret for matlagingen 2 (især etterstilt) uten: han orket ikke være det foruten av for og uten
forutfattet
forutfattet adj. -edeforutfattede meninger meninger man har gjort seg opp på forhånd uten å ha tilstrekkelig erfaringsgrunnlag for dem
forutfølelse
forutfølelse følelse en viss tid på forhånd: ha en forutfølelse av en ulykke
forutgående
forutgående adj. avstemningen og den forutgående diskusjon
forutinntatt
forutinntatt adj. være forutinntatt mot en ɔ:på forhånd uvillig stemt | forutinntatte meninger av innta (et standpunkt) forut ɔ:på forhånd
forutinntatthetforutinntatthet subst. -ense -het
forutse
forutse han forutså hva som ville skje | en klok og forutseende (fremsynt) politiker
forutseenhetforutseenhet subst. -ense -het
forutsetningforutsetning subst. -en, -er1 det å forutsette: under forutsetning av at … | under (med) den forutsetning at … noe som er forutsatt: en klar, uttrykkelig, stilltiende forutsetning | brudd på forutsetningene | bristende forutsetninger 2 muliggjørende betingelse: han har de beste forutsetninger for å mestre oppgaven | uten de nødvendige forutsetninger | hvis forutsetningene ellers er til stede vbsubst. til forutsette
forutsetningsløs
forutsetningsløs ubundet av dogmer, aksiomer o. l.: den forutsetningsløse vitenskap
forutsette
forutsette 1 gå ut fra som gitt: jeg forutsetter at … | sakens utvikling inntil i dag forutsettes kjent | forutsatt at på betingelse av at, hvis 2 være avhengig av: et godt resultat forutsetteer en viss forberedelse e. ty.; eg. 'sette noe foran noe annet'
forutsi
forutsi -gelsesi på forhånd at noe vil skje: dette kunne jeg ha forutsagt
forutsigbarforutsigbar |el. -sị-|adj. -tforutsigelig se -bar
forutsigbarhetforutsigbarhet |el. -sị-|subst. -ense -het
forutsigeligforutsịgelig adj. -som kan forutsies: et forutsigelig resultat se -lig
forutsigelighetforutsịgelighet subst. -ense -het
forutskikkeforutskikke -elsefremkomme med på forhånd: la meg forutskikke en bemerkning om … eg. 'sende i forveien'; jf. skikke 3
forvalteforvạlte v. -et-ing(se også forvaltning)bestyre ha hånd om administrere: forvalte betrodde midler | forvalte et gode | forvalte sitt pund se pund 3 ty., se for- II; 2. leddwalten herske, råde over
forvalter
forvạlter subst. -en, -eperson som bestyrer, har oppsyn med noe (på vegne av eieren) (særl. i sms.) material-, proviant- o. fl.
forvaltningforvạltning subst. -en, -er1 det å forvalte administrasjon: ha en formue i forvaltning 2 den offentlige virksomhet som ikke er lovgivning el. rettspleie offentlig administrasjon: statlig og kommunal forvaltning | arbeide i forvaltningen vbsubst. til forvalte
forvaltningsdomstol
forvạltningsdomstol (utenl.) spesialdomstol for bl. a. tvister mellom og vedtak gjort av offentlige organer
forvaltningskapital
forvạltningskapital den kapital (egen og andres) som et foretagende forvalter: en banks forvaltningskapital fremkommer som summen på aktiva- og passivasiden i status
forvaltningsorgan
forvạltningsorgan stats- el. kommuneorgan som er tillagt en bestemt del av forvaltningsmyndigheten
forvandleforvạndle v. -et-ing(totalt) omskape: vanningssystemer som forvandler ørken til hage | Zeus forvandlet seg til en svane | han er blitt helt (som) forvandlet ɔ:forandret (som vbsubst.) insektenes forvandling (e. Ibsen) stå under forvandlingens lov mnty., se for- II; 2. ledd, av vandel I
forvanskeforvạnske v. -et-ning(se også forvanskning)1 (litt.) forfalske: forvanske en underskrift 2 endre meningen av noe ved forandringer e. l.: telegrammets tekst var blitt forvansket se for- II; eg. 'bli dårligere, forderves',, jf. van-
forvanskning
forvạnskning subst. -en, -er1 det å forvanske 2 forvansket ord, sted: teksten var full av forvanskninger
forvareforvạre v. -te-ingbevare ha i sikkerhet: pengene lå vel forvart på kistebunnen | tro noe trygt (vel) forvart | ta noe i forvaring | holde en i fengslig forvaring mnty., se for- II
forvarmeforvarme subst. -etvarme opp noe på forhånd (f. eks. ventilasjonsluft, brennstoffblandingen til en motor) se for- I
forvarselforvarsel første varsel: sende ut forvarsel om noe omen: få et forvarsel om katastrofen se for- I
forvaskforvask vask før den egentlige vask se for- I
forvedeforvẹde v. -et-(n)ing(bot., mest refl. el. pass.) forvedes, forvede seg bli til ved (idet lignin innleires i celleveggene) se for- II
forveienforveien (bare i uttr.) i forveien forut (for de etterfølgende) | gå i forveien, så kommer jeg etter | dagen i forveien | lang tid i forveien se for- I
forveksleforvẹksle -ing; de fleste forveksler ham med (tar ham for) hans bror | forveksle årsak med (og) virkning | Heddal i Telemark, ikke å forveksle med Hedalen og Heidal i Oppland | de ligner hverandre til forveksling mnty., ty., se for- II
forvelleforvẹlle v. -et-inggi (grønnsaker, sopp o. l.) en rask oppheting i kokende vann, især for å redusere bakterie- og vanninnhold før frysing til for- II, jf.velle
forvendeforvẹnde -else(mest foreld.) forderve: forvende ens sinn forandre (i uheldig retning): forvende sannhet til løgn mnty., se for- II
forvenneforvẹnne -etel.v. -vente-elseskjemme bort: hun forvennet (forvente) ham med god mat | vi er ikke nettopp forvent med gode norske filmer e. ty., se for- II ogvenne
forventeforvẹnte -ning(se også forventning)regne med, vente (undertiden med bibet. av 'krav' el. 'håp'): den forventede suksess uteble | de konsekvensene dette må forventes å få | man må forvente (av ham) at … se for- II
forventning
forvẹntning subst. -en, -er1 tilstand hvor man (spent) venter på noe (særl. noe godt): salen var full og forventningen stor | spent forventning | imøtese noe med forventning 2 (positiv) forhåndsforestilling man gjør seg om noe: det gikk over all forventning (godt) | vi har store forventninger til ham | (ikke) svare til forventningene | innfri forventningene
forventningsfull
forvẹntningsfull han var meget forventningsfull | forventningsfull stillhet, glede
forverk
forverk subst. -et, -erforskansning foran festningsverk
forvernforvern forebyggende vernetiltak, t. forskj. fra ettervern se for- I
forverreforvẹrre v. -et-ingel. -elsegjøre verre, dårligere: episoden har forverret utsiktene til en fredelig løsning | tilstanden har forverret seg (er forverret) ɔ:er blitt verre se for- II
forviklingforvịkling subst. -en, -erinnviklet, vanskelig forhold: en komedies forviklinger | diplomatiske, politiske forviklinger vbsubst. til foreld. forvikle; ty., se for- II
forvilleforvịlle v. -et-else (især i (adjektivisk) perf. pt.) 1 forvillede blomster opprinnelig dyrkede blomster som nå vokser vilt | forvillet mink 2 (refl.) gå seg vill: dyrene hadde forvillet seg ut på kanten av et stup | linjalen hadde forvillet seg ned i en skuff (i adjektivisk perf. pt.) en forvillet (moralsk villfaren) sjel mnty., se for- II
forvinneforvịnne (litt.) komme over virkningene av noe (særl. av sorg, sykdom): tapet av sin hustru har han aldri forvunnet e. mnty., se for- II
forvinterforvinter første del av vinteren se for- I
forvirreforvịrre v. -et-ing(se også forvirret, forvirring)gjøre usikker, uklar: forvirre ens begreper | det forvirrer meg, virker forvirrende at … mnty. el. ty., se for- II; om 2. ledd, se virvar
forvirret
forvịrret adj. -ede1 som har tapt fatningen: han er helt forvirret, stakkar! | de løp forvirret omkring 2 uten plan, orden: forvirrede begreper, ideer | en forvirret aksjon, oppstand | en forvirret fremstilling
forvirringforvịrring subst. -en1 det å forvirre: forvirring av ens begreper 2 tilstand av uklarhet, uorden e. l.: det hersket, oppstod alminnelig, full, vill forvirring | babelsk forvirring | flykte i vill forvirring | skape, fremkalle forvirring 3 det å være forvirret 1 forfjamselse vbsubst. til forvirre
forviseforvịse -ning vise bort som straff forby el. påby et bestemt oppholdssted: Napoleon ble forvist fra Frankrike, ble forvist til Elba sykkelen ble forvist til skraphaugen | svenskens siste hopp forviste nordmannen til annenplassen mnty., se for- II
forvisseforvịsse v. -etforvissning(refl. el. i adjektivisk perf. pt.): gjøre viss: jeg har forvisset meg om at alt er i orden | du kan være forvisset om at jeg taler sant (som vbsubst.) leve, handle i forvissningen om at … mnty., se for- II
forviten
forvịten adj. -t-tne, (mest dial.) vitelysten nysgjerrig norr. forvitinn
forvitreforvịtre subst. -et, -ing(om bergarter) brytes ned under påvirkning av temperaturforandringer, luft og vann: skifer forvitrer lett gå i oppløsning smuldre opp: fagmiljøer som forvitrer ty., se for- II; 2. ledd avl. avWetter vær
forvoksning
forvọksning subst. -enabnorm legemsbygning
forvokstforvọkst adj. som har vokst for sterkt, for fort el. galt misdannet: et forvokst lem perf. pt. av foreld. forvokse, se for- II
forvoldeforvọlde -else(litt.) være årsak til volde: forvolde en ulykke | forvolde skade se for- II
forvorpen
forvọrpen adj. -t-pne, (litt.) moralsk fordervet ryggesløs: den forvorpne slyngelen! mnty., perf. pt. av vorwerpen forkaste
forvorpenhetforvọrpenhet subst. -ense -het
forvovenforvọven adj. -t-vne, (mest foreld.) (dum)dristig: en forvoven knekt vovet: en forvoven spøk mnty. el. ty.; 2. ledd besl. med veie, omdannet e. vove, se vovet
forvrengeforvrẹnge -ningfremstille el. gjengi uriktig el. skjevt: forvrenge fakta | gi et forvrengt bilde av et forhold | radiosignalene ble forvrengt se for- II
forvriforvrị -dning(skade ved å) vri, dreie for sterkt: forvri skulderen | forvridde rester av en bil | ansiktet var forvridd av smerte | ligge i en forvridd stilling en forvridd fremstilling se for- II
forvrøvleforvrø̣vle ødelegge ved vrøvl: debatten er blitt helt forvrøvlet | en forvrøvlet fyr et vrøvlehode se for- II
forværelse
forværelse værelse el. kontor foran et annet (især foran (sjefs)kontor el. mottagelseslokale): vi måtte vente i (på) advokatens forværelse
forvåketforvạ̊ket adj. -edetrett etter, preget av nattevåk: være blek og forvåket | røde, forvåkede øyne perf. pt. av foreld. forvåke, se for- II
forward
forward |få(r)verd få(r)vard|subst. -en, -er(i fotball o. l.) spiller i angrepsrekken eng. avl. av adj. forward anbrakt i forreste rekke, el. adv. forward(s) fremover
foryngeforỵnge v. -et-else1 gjøre ung, yngre gi ny livskraft: kuren virker foryngende | føle seg forynget 2 (refl., om skog) forynge (forplante) seg avl. av ung, se for- II
foryngelseshugst
forỵngelseshugst hugging av gamle trær for å gi plass for yngre
forzando
forzạndo, sforzạndoadv. (mus., fork. hhv. fz. og sf el. sfz.) sterkt og plutselig fremhevet ital.
forzato
forzạto, sforzạtoforzando
foræreforæ̣re v. -te-ing(se også foræring)gi som gave: forære en noe (mest fam.) få noe forærende | forære bort noe mnty., se for- II; eg. 'hedre med gaver'
foræring
foræ̣ring subst. -en, -er1 det å forære (med overgang til bet. 2) få noe i foræring 2 gave: ta imot foræringer | det er den rene foræring (særl. om noe man får (kjøpt) spesielt billig)
forødeforø̣de -etel. -dte(litt.) ødsle bort: forøde sin formue se for- II
forøkeforø̣ke v. -et-else(se også forøkelse)gjøre større øke: forøke sin formue, sine kunnskaper | boksamlingen er blitt sterkt forøket | ordlisten utkommer i forøket utgave se for- II
forøkelseforø̣kelse subst. -n, -r1 det å forøke(s): forøkelse av en formue | familien venter forøkelse (jf. familieforøkelse) 2 det som noe forøkes med økning: en forøkelse på 10 %
forønsketforø̣nsket adj. -edeønsket: irettesettelsen hadde ikke den forønskede virkning perf. pt. av foreld. forønske, e. ty., se for- II
forørkne
forø̣rkne v. -et-inggjøre til ørken uttørre: store områder i Afrika forørknes e. ty. el. eng.
forøveforø̣ve v. -et; -elsegjøre (noe ulovlig) begå: den som hadde forøvet hærverket, ugjerningen e. ty., se for- II
for øvrig
for ø̣vrig adv. når det gjelder det andre ellers: for øvrig har jeg ingenting å bemerke | om debatten for øvrig er det ikke mye å si (med svekket bet.) forresten: jeg er for øvrig ikke helt sikker på om vi bør gjøre det
forårforår (litt., poet.) vår e. mnty., se for- I
forårsakeforårsake subst. -etvære årsak til bevirke: regnværet forårsaket store oversvømmelser mnty., se for- II; 2. ledd avl. [, av årsak]
fosfatfosfạt |fås-|subst. -et, -ersalt av fosforsyre til fosfor
fosfor
fọsfor subst. -etselvlysende grunnstoff (kjem. symbol P): hvitt og rødt fosfor gr., til phos lys;eg. 'lysbærer'
fosforescensfosforescens |-sẹns|subst. -enikke-glødende stoffs (evne til) lysutsendelse også etter at den påvirkning som fremkaller lyset, har opphørt (jf. fluorescens) til fosfor
fosforescere
fosforescẹre v. -te-ingvise fosforescens: fosforescerende stoffer
fosgen
fosgẹn subst. -etgiftgassen karbonylklorid av gr. phos lys og gennan danne, avle
foss
foss subst. -en, -er(elve)vann i høyt, mer el. mindre loddrett fall, med skumming og brusing vannfall: Norges høyeste foss | elven gikk i foss og stryk | vannet stod inn i båten som en foss (med tanke på kraftig strøm) prate som en foss | en foss av ord norr. fors
fosse
fosse v. -et-ingstrømme som en foss: en fossende elv | regnet fosset ned | ro så vannet fosser (skummer og bruser) om baugen ordene fosset ut av ham | komme fossende komme løpende i full fart | han fosset forbi
fossegrimfossegrim subst. -en, -er(i folketro) overnaturlig vesen i fosser, særl. oppfattet som læremester for felespillere 2. ledd sm. ord som grime I
fossekall
fossekall spurvefuglen Cinclus cinclus (Norges nasjonalfugl)
fossekraft
fossekraft vannkraft utnyttbar til elektrisitetsproduksjon
fossevell
fossevell (poet.) foss
fossil
fossịl Ⅲ adj. -t(om dyre el. planterest fra eldre geologiske perioder) bevart i jorden forstenet: fossile knokler | i fossil tilstand | fossilt brensel slike fossile synspunkter tar ingen alvorlig lenger lat. avl. av fossa grav
fossilfossịl Ⅰ subst. -en, -er(fam.) eldgammel person person med håpløst foreldede synspunkter sa. ord som fossil II
fossilfossịl Ⅱ subst. -et, -erforstenet (avtrykk av) dyre- el. planterest forstening nylat., eg. n. av fossil III
fossilførende
fossịlførende adj. fossilførende lag
fossilisere
fossilisẹre v. -te-ingforstene
fossilografifossilografịsubst. -enfossilbeskrivelse se -grafi
fossilologifossilologịsubst. -enfossillære se -logi
fosskoke
fosskoke koke voldsomt
fossrofossro ro i stor fart (så det fosser om baugen) jf. ro IV (fam.) han fossror ɔ:distanserer seg kraftig fra tidligere utsagn
fostbrorfostbror (norr.) person som man har inngått fostbrorskap med gjenopptatt fra norr. fóstbróðir, 1. ledd sm. ord som foster
fostbrorskapfostbrorskap subst. -et, -pakt mellom to menn (særl. beseglet ved blodblanding) om gjensidig hjelp og støtte: sverge seg sammen i fostbrorskap se -skap
foster
foster |-o-|subst. -et, -tre-organisme på et stadium da den ennå befinner seg i morens liv el. (for eggleggende dyrs vedkommende) i egget det er bare et foster (produkt) av hans fantasi norr. fóstr foster, oppfostring besl. med føde
foster-
foster- 1 |foˋster-|oppfostrings- 2 |foˊster-|som angår foster
fosterbarn
fosterbarn barn som blir oppfostret av andre enn foreldrene
fosterdiagnostikk
fosterdiagnostikk prøvetagning for å fastslå fosters kjønn og mulige sykdommer el. misdannelser prenatal diagnostikk
fosterfordrivelse
fosterfordrivelse ulovlig svangerskapsavbrytelse
fosterhjem
fosterhjem oppfostringshjem
fosterstadium
fosterstadium på fosterstadiet
fosterstilling
fosterstilling sammenkrøket stilling som fostre har
fostervann
fostervann væske som omgir fosteret
fostrefostre v. -et-ing(se også fostring)oppfostre landet har fostret (frembrakt) mange store menn | fostre nye tanker og ideer avl. av foster
fostring
fostring subst. -en1 det å fostre 2 fysisk fostring oppøving, styrking av kroppen
fotfot subst. -en, føtter (jf. bet. 3) 1 ytterste del av ganglem hos dyr (hos menneske) ytterste del av ben I 2 (dial. også om hele benet): ha vondt i foten | reise til fots | ved foten gevær! | fri ved foten se fri I 2 | fra isse til fot(såle) – (i faste uttr., med mer el. mindre overf. bet.) jeg setter ikke min fot i det huset mer | etter 15 års utlendighet kunne han igjen sette foten på norsk jord | (e. eng.) sette foten ned (for noe) sette en stopper (for), si stopp | skyte seg selv i foten se skyte 1 | få foten innenfor (få fast fot) et sted ɔ:få innpass | kjenne fast grunn under føttene | det var så lett som fot i hose eg. 'som å få foten ned i strømpen' | det gikk som fot i hose | klamp om foten se klamp | jeg kan ikke svare på stående fot ɔ:på øyeblikket, uten betenkning | foretagendet står på svake føtter | på fri fot se frifot | kalde føtter se kald 2 | komme seg, hjelpe, bringe på fote igjen ɔ:i gode forhold | et kjent og kjært landskap bredte seg ut for våre føtter ɔ:foran, under oss | hugge ned for fote ɔ:uten skånsel – (i uttr. for overgivelse, underordning) kaste seg for ens føtter | falle til fote oppgi videre motstand, gi seg | tre (trå) andres rettigheter under fot (føtter) ɔ:krenke dem | sitte ved ens føtter være ens elev (e. Ap. gj. 22.3) 2 noe som minner om en fot nederste del: foten i en strømpe | fot til et juletre | statuens, glassets fot | ved foten av fjellet, muren | foten (fotenden) av sengen 3 (med pl. fot) lengdemål (oftest om den britiske fot på 12 tommer = 30,48 cm, oppr. lengden av en manns fot) en 15 fots sjekte 4 versefot 5 rentefot myntfot 6 tilstand forhold: leve på en stor fot leve flott | stå på god fot med en | bli behandlet på like fot med en annen norr. fótr
fotarbeid
fotarbeid traverhestens, bokserens, danserens fotarbeid
fotballfotball 1 ballspill med to lag à 11 spillere: spille fotball | det ble vist god fotball 2 ball brukt i slikt spill (munnhell) fotballen er rund se rund 1 e. eng.
fotblad
fotblad den del av foten som danner vinkel med benet
fotbrems
fotbrems brems som bringes til å virke ved trykk på en pedal
fote
fote v. -et-ing1 fote opp måle opp i fot 2 (refl.) fote seg klare å stå, få feste for foten
fotefar
fotefar fotspor
fotende
fotende fotenden av sengen den enden hvor man har føttene
fotfeste
fotfeste få fotfeste | klatreren mistet fotfestet få, vinne fotfeste innenfor (vinne innpass i) en krets
fotfolk
fotfolk 1 (hist.) infanteri (spøkef.) lavere tillitsmenn og menige medlemmer: LOs fotfolk rundt omkring på arbeidsplassene 2 (spøkef.) fotgjengere
fotfølge
fotfølge vb. følge hakk i hæl
fotgjengerfotgjenger subst. -en, -e2. ledd avl. av gå
fotgjengerbrofotgjengerbro bro for fotgjengere som skal krysse veibane (jf. gangbro)
fotgjengerfelt
fotgjengerfelt del av veibane reservert for fotgjengere
fotgjengerovergang
fotgjengerovergang fotgjengerfelt på tvers av kjørebane: han ble påkjørt i en fotgjengerovergang
fotgjengerundergang
fotgjengerundergang gangtunnel under vei el. bane
fothviler
fothviler subst. -en, -e(f. eks. på motorsykkel)
fotklut
fotklut klut som legges om foten i stedet for strømpe
fotlag
fotlag måte å bevege føttene på: en hest med godt fotlag
fotlist
fotlist list langs gulvet, nederst på veggen
fotmerke
fotmerke merke (tall) som viser et fartøys dypgående målt i fot
fotnote
fotnote note I 1 under teksten nederst på en side
foto
foto subst. -et, -erfotografi II e. eng., fork. av fotografi
foto-
foto- 1 lys- 2 fotografi- bet. 1 av gr. phos (gen. photos) lys; bet. 2 foto
fotoboks
fotoboks 1 boks 3 med fotoautomat 2 beholder (på stake) med utstyr som registrerer fartsoverskridelser i trafikken
fotocelle
fotocelle beholder (elektronrør) som ved lyspåvirkning frembringer en elektrisk strøm
fotoelektrisitet
fotoelektrisitet elektrisitet frembrakt ved lysstråling
fotofinish
fotofinish målpassering hvor det trengs målfoto for å kåre vinneren
fotogen
fotogẹn adj. -t1 lysfrembringende selvlysende: fotogene bakterier 2 (om person) som egner seg til å fotograferes, som tar seg godt ut på fotografi e. eng.; 2. ledd av gr. -genes, avl. av genos kjønn, slags
fotograffotogrạf subst. -en, -erperson som er fagutdannet i fotografering avl. av fotografi, se -graf
fotograferefotografẹre v. -te-ingta fotografi(er) (av): la seg fotografere | fotografere et motiv avl. av fotografi I
fotografi
fotografịⅠ subst. -enbilledfremstillingsmetode som bygger på lysets kjemiske virkninger fotograffag fotograferingskunst av gr. phos (gen. photos) lys, og -grafi; eg. 'lystegning'
fotografifotografịⅡ subst. -et, -erfotografisk bilde: ta et fotografi | sette inn fotografier i et album sm. ord som fotografi I
fotografikk
fotografịkk subst. -enstrektegning på grunnlag av halvtonet fotografi
fotografiskfotogrạfisk adj. -som angår fotografi: et fotografisk apparat | en fotografisk forretning fotografisk (fullstendig) likhet; han har en fotografisk hukommelse se -isk
fotogramfotogrạm subst. -mmet, -mmerkartfotografi se -gram
fotogrammetri
fotogrammetrịsubst. -enlæren om måling i fotografiske bilder utnyttelse av fotografier til karttegning 2. ledd avl. av gr. metron mål
fotogrammetriskfotogrammẹtrisk adj. -se -isk
fotogravyr
fotogravỵr Ⅱ subst. -et, -erbilde fremkommet ved fotogravyr I
fotogravyr
fotogravỵr Ⅰ subst. -en, -erreproduksjonsmåte som består i at et fotografi etses inn ned i en kobberplate og trykkes som kobberstikk
fotokjemi
fotokjemịdel av kjemien som behandler lysets innvirkning på kjemiske reaksjoner
fotokopi
fotokopi (fotografisk) avtrykk i naturlig størrelse av dokument e. l.
fotolyse
fotolỵse subst. -nkjemisk spaltning ved lysinnvirkning 2. ledd av gr. lysis (opp)løsning
fotometerfotomẹter subst. -et, -trelysmåler om 2. ledd se -meter
fotomodellfotomodell arbeide som fotomodell 1. ledd foto, jf. modell 2
fotomontasjefotomontasje sammenstilling av flere fotografier til et hele (anvendt f. eks. i reklame, på bokomslag o. a.) 1. ledd foto
foton
fotọn |el. fọtån|subst. -et, -er |-ọner|enhet for strålingsenergikvantum enhver av de elementærpartikler som lysstråling består av lyskvant avl. av gr. phos lys
fotoreportasje
fotoreportasje reportasje ved hjelp av fotografering billedreportasje
fotosafarifotosafari ekspedisjon, gruppereise (til tropiske strøk) for å fotografere dyreliv 1. ledd foto
fotosats
fotosats typografisk sats fremstilt på film hvorfra den overføres til trykkplater
fotosetter
fotosetter fotosettemaskin
fotostat
fotostạt subst. -en, -er1 apparat til fremstilling av fotokopier 2 fotokopi 2. ledd av gr. -statos (opp)stilt
fotostatere
fotostatẹre v. -te-inglage fotostat av
fotostatiskfotostạtisk adj. -fotostatisk gjengivelse, kopi se -isk
fotosyntese
fotosyntese |el. -tẹse|klorofyllholdige planters omdannelse av uorganiske stoffer til organiske, med lyset som energikilde
fotpunkt
fotpunkt punkt hvor en normal treffer linjen den står loddrett på
fotrot
fotrot knokler som danner leddforbindelsen mellom legg og fot
fotsbredd
fotsbredd subst. -en, -erde kjempet for hver fotsbredd jord av fedrelandet | vi viker ikke en fotsbredd fra vår rett til foreld. bredd bredde
fotsid
fotsid fotsid kjole ɔ:så sid (lang) at den når føttene (substantivert) hun var kledd i fotsid
fotsopp
fotsopp blemmer og sprekkdannelse mellom tærne pga. soppinfeksjon i hudens ytre lag
fotspor
fotspor fotavtrykk: følge fotsporene etter en følge, gå, tre, vandre i ens fotspor gjøre det samme som en annen har gjort, følge ens eksempel
fotstykke
fotstykke nederste del av noe (f. eks. søyle, monument)
fotsåle
fotsåle fra isse til fot(såle) fra topp til tå, øverst til nederst
fotterapeut
fotterapeut yrkestittel for fotpleiere
fottrinn
fottrinn lyd av trinn: vi hørte fottrinn
fottur
fottur gå fottur i fjellet
fottøy
fottøy sko el. støvler
fotvinkel
fotvinkel vinkel som føttene danner når man står med hælene sammen
FoU
FoU fork. for forskning(s-) og utvikling(s-)
foulardfoulard |fulạr|subst. -entynt silke-el. bomullsstoff, ofte med påtrykt mønster fr., muligens besl. med foulé
foulé
foulé |fulẹ|subst. -enfint ullstoff, brukt til smoking o. l. fr., eg. perf. pt. av fouler valke
foxfox forkortet form av foxtrot, jf. slowfox
foxterrier
foxterrier hund av britisk rase eng. 'reveterrier'
foxtrot
foxtrot subst. -en, -erselskapsdans i firedelt el. todelt takt musikk til slik dans eng. 'revetrav'
foyerfoyer |foajẹ| se foajé