fjagg
fjagg, fjeggsubst. -en, -er(dial.) mannlig kjæreste eg. 'smågutt, bylt'; av fagg, av sm. rot pak- som i pakke
fjas
fjas subst. -ettomt, tøvete snakk narrestreker jåleri: fare med fjas | fjas og fanteri | stas og fjas av omstridt oppr.
fjasefjase v. -et-inghun stod og fjaset med noen jevnaldrende gutter avl. av fjas
fjedfjed subst. -et, -(poet., foreld.) fotspor skritt trinn (jf. hanefjed) da. form; norr. fet,besl. med fot
fjel
fjel subst. -en, -er, fjøl -enel.subst. -a, -erbordstykke (tildannet for en bestemt bruk): skjære brød på en fjel (fam.) komme rekende på en (ei) fjøl dukke opp uten at noen vet hvorfra | over hele fjøla (også skrevet fjæla) over det hele, hos alle o. l. norr. fjǫl
fjelebod
fjelebod (mest hist.) gjøglerbod på markedsplass
fjelg
fjelg adj. -t(dial.) ren og pen flidd norr. fjalgr; eg. 'varm og lun'
fjelge
fjelge v. -et-ing(dial.) stelle fli
fjell
fjell subst. -et, -1 topp el. område over tregrensen: Mount Everest er verdens høyeste fjell | 30 % av kommunens areal er fjell | reise på fjellet, til fjells i påsken | gå i fjellet 2 berggrunn: de grov seg ned på bare fjellet | fast, stø som fjell norr. fjall
fjellarve
fjellarve nellikplanten Cerastium alpinum
fjellbandfjellband overgangsbelte mot snaufjellet 2. ledd band I
fjellbjerkfjellbjerk, -bjørkbjerketreet Betula pubescens ssp. tortuosa (t. forskj. fra dvergbjerk, hengebjerk)
fjellbonde
fjellbonde bonde i fjellbygd
fjellbufjellbu Ⅰ subst. -en, -er(litt.) en som bor i fjellet se -bu
fjellbu
fjellbu Ⅱ subst. -a, -erbu i fjellet
fjellbygd
fjellbygd bygd som ligger opp mot fjellet
fjellbygg
fjellbygg subst. -en, -erfjellbu I
fjelldronning
fjelldronning bergfrue
fjellflokkfjellflokk planten Polemonium caeruleum i fjellflokkfamilien 2. ledd flokk II
fjelljofjelljo høyfjellsfuglen Stercorarius longicaudus se jo II
fjellovergang
fjellovergang vei over fjellet
fjellplan
fjellplan (detalj)plan for utnyttelse av fjellområde til turist- og rekreasjonsformål
fjellplatå
fjellplatå flatt, høytliggende fjellområde
fjellregel
fjellregel fjellvettregel
fjellrev
fjellrev polarrev
fjellrypefjellrype (t. forskj. fra lirype)
fjellsame
fjellsame same som bor i fjellstrøk, og som særlig lever av reindrift (t. forskj. fra bl. a. sjøsame)
fjellsikringstjeneste
fjellsikringstjeneste i påsken etableres det fjellsikringstjeneste
fjellskole
fjellskole skole for kunnskap om fjellet
fjellsmør
fjellsmør type saltet smør (oppr. av melk fra kuer på fjellbeite): fjell- og gårdssmør
fjellsport
fjellsport tindesport og høyfjellsskiløping
fjellstrøk
fjellstrøk distrikt med fjell
fjellstue
fjellstue -nel.subst. -stua, -rlosjihus ved fjellovergang
fjellstyre
fjellstyre kommunalt utvalg som administrerer utnyttelsen av statsalmenning
fjellstø
fjellstø stø som fjell: et fjellstøtt nedslag i hoppbakken
fjellstøvel
fjellstøvel støvel til fottur i fjellet
fjellvann
fjellvann 1 vann fra fjellet: friskt fjellvann 2 vann 2 i fjellet: fiske i fjellvannene
fjellvant
fjellvant vant til å ferdes i fjellet
fjellvett
fjellvett fornuft(ig oppførsel) ved ferdsel i fjellet
fjellvåkfjellvåk haukefuglen Buteo lagopus se våk II
fjerdefjerde |fjære|num. ordenstallet til fire: den 4. mai | Christian den fjerde (Christian IV) | den fjerde verden se verden 2 se ellers eks. under annen A og tredje norr. fjórði
fjerdedel
fjerdedel 1 2 er fjerdedelen av 8 2 fjerdedelsnote
fjerdedels
fjerdedels ub. adj. tre fjerdedels flertall
fjerdedelsnote
fjerdedelsnote note med 1/4 av en helnotes verdi
fjerdegradsligning
fjerdegradsligning ligning hvor den ukjente forekommer i fjerde potens
fjerdeklasse
fjerdeklasse skolens fjerdeklasser
fjerdeklassingfjerdeklassing subst. -en, -erelev i fjerde klasse se -ing 2
fjerdemannfjerdemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann de manglet fjerdemann til bridgen
fjerdepart
fjerdepart fjerdedel
fjerdestandenfjerdestanden (især om fr. forh. på 1800 tallet) sosialisters betegnelse for eiendomsløse arbeidere (jf. tredjestanden)
fjerding
fjerding subst. -en, -er1 eldre måleenheter (1/4 tønne = 34,7 liter, 1/4 skålpund = 125 g, 1/4 mil) 2 fjerdepart av slaktet dyr 3 (hist.) fjerdedel av et administrativt område (f. eks. et fylke) distrikt del av bygd norr. fjorðungr fjerdedel
fjerdingsfyrste
fjerdingsfyrste hersker over fjerdedel av område tetrark
fjerdingskirke
fjerdingskirke (hist.) kirke i fjerding
fjerdingår
fjerdingår 1/4 år kvartal
fjern
fjern adj. -t1 (om sted) som ligger langt borte: reise til fjerne land | fjellene blånet i det fjerne | lyder fra det fjerne | det kom folk fra nær og fjern (fjern og nær) det være fjernt fra meg (det ligger meg fjernt) å hevde noe slikt | en fjern slektning | fjernt slektskap; | jeg har ikke den fjerneste idé om det | ha et fjernt (utilnærmelig) vesen –tankespredt fraværende: et fjernt blikk, smil | være fjern i blikket 2 (om lyd) som kommer langt borte fra: fjerne rop 3 (om tid) minner fra en fjern fortid | det ligger ennå fjernt i fremtiden omdannelse av eldre fjerr (norr. fjar(ri)) e. ty. fern
fjernadopsjon
fjernadopsjon pengehjelp fra en person el. familie til ett bestemt barn på et fjerntliggende sted
fjernassimilasjon
fjernassimilasjon (sprv.) assimilasjon mellom lyd som ikke står i kontakt med hverandre
fjernefjerne Ⅰ subst. -t(litt., poet.) noe som er fjernt fjernhet: fjernets blå jf. jordfjerneavl. av fjerne II
fjernefjerne Ⅱ v. -et-ingel. -elseta vekk få bort: løs maling fjernes før første strøk | fjerne vorter | fjerne en misforståelse, mistanke | han ble fjernet (avsatt) fra sin stilling i partiorganisasjonen (refl.) politiet bad ham om å fjerne seg ɔ:gå sin vei, forsvinne | med tiden kom han til å fjerne seg fra (få andre meninger enn, ikke lenger omgåes) sine tidligere venner avl. av fjern
fjernhetfjernhet subst. -endet å være fjern: fortidens fjernhet | fjernhet i blikket se -het
fjernkontroll
fjernkontroll 1 (system for) elektrisk kontroll av noe som befinner seg på et annet sted enn kontrollstedet TV med fjernkontroll 2 enhet for slik kontroll trykke på fjernkontrollen
fjernkulturell
fjernkulturell av en kultur som står den kristne/vesteuropeiske mer el. mindre fjernt
fjernlinse
fjernlinse objektiv med stor brennvidde, brukt ved fotografering av fjernt motiv
fjernlysfjernlys bilens fjernlys (t. forskj. fra nærlys, dim I)
fjernnøkkel
fjernnøkkel nøkkel med fjernkontroll sv.
fjernseer
fjernseer fjernsynsseer
fjernsjakk
fjernsjakk sjakk hvor spillerne kommuniserer ved hjelp av datamaskin, post e. l.
fjernskriver
fjernskriver apparat som kan overføre skrifttegn telegrafisk
fjernstudent
fjernstudent student som tar (nettbasert) fjernundervisning
fjernstyrefjernstyre -ing(jf. fjernkontroll)fjernstyrte fly, tog | skal selv den minste avkrok fjernstyres fra hovedstaden?
fjernsyn
fjernsyn 1 elektrisk overføring av levende bilder med lyd: se noe i fjernsyn(et) (med overgang til bet. 3) se på fjernsyn 2 fjernsynsapparat: kjøpe fjernsyn 3 (om sending, program) han greide å lage godt fjernsyn av radioprogrammet (om institusjonen) være ansatt i fjernsynet
fjernsynt
fjernsynt adj. (litt.) langtseende synsk
fjerntfra
fjerntfra adv. (litt.) langt borte fra
fjerntogfjerntog (t. forskj. fra lokaltog)
fjerntrafikk
fjerntrafikk (særl. om bil-, fly- og jernbanetrafikk)
fjernundervisning
fjernundervisning undervisning via brev, radio, nettforbindelse o. a.
fjernvalg
fjernvalg (tidligere) metode til å oppnå direkte telefonforbindelse mellom abonnenter fra forskjellige lokale telefonområder: ringe fjernvalg
fjernvarme
fjernvarme varme til husoppvarming o. l. fra fjerntliggende sentralanlegg
fjertfjert subst. -en, -er(fam.) tarmgass som slippes hørbart ut: slå en fjert til fjerte
fjerte
fjerte v. -et-ing(fam.) sa. ord som norr. freta, oppr. lydord
fjes
fjes subst. -et, -(mest fam.) ansikt: han har et morsomt fjes | midt i fjeset | si noe like opp i fjeset på en | det var mange kjente fjes å se eng. face, av lat. facies
fjesing
fjesing subst. -en, -erden giftige bunnfisk Trachinus draco norr. fjǫrsungr, visstn. eg. 'den stripete, piggete'
fjeskfjesk subst. -et(fam.) det å fjeske sv., besl. med fjas
fjeske
fjeske v. -et-ing(fam.) smiske krype: fjeske for en
fjetre
fjetre v. -et-ing(mest i uttr.) stå som fjetret ɔ:fasttryllet norr. fjǫtra, avl. av fjǫturr bånd, lenke
fjollfjoll subst. -et(fam.) fjolleri til fjolle II
fjollefjolle Ⅱ v. -et-ing(fam.) oppføre seg tåpelig komme med tåpelig snakk: ikke stå der og fjoll! besl. med fjols
fjolle
fjolle Ⅰ subst. fjolla, -r(fam.) fjollet kvinne
fjollebukk
fjollebukk (fam.) din fjollebukk!
fjollerifjolleri subst. -et, -er(fam.) tåpelig handling, oppførsel, tale tøys avl. av fjolle II,, se -eri
fjollet
fjollet, fjolleteadj. -ete(fam.) tåpelig tosket
fjols
fjols subst. -et, -(fam.) fjollet person visstn. omdannelse av norr. fól tosk, sa. ord som eng. fool
fjomp
fjomp subst. -en, -er(fam.) fjollet, vek, tosket person av dial. fump tykk, stiv, tung skikkelse
fjompenisse
fjompenisse fjomp (fam.)
fjong
fjong adj. -t(fam.) flott og elegant i klesveien: hun var så fin og fjong fr. (argot) fion siste finpussing
fjonge
fjonge subst. -et(refl., fam.) fjonge seg
fjorfjor subst. i fjor forrige år | i hele fjor | i fjor sommer | snøen som falt i fjor se snø I norr. í fjorð
fjordfjord subst. -en, -er1 større, og oftest smal og dyp havinnskjæring: fjordene på Vestlandet | Oslofjorden | ute på fjorden (på Østlandet, særl. i navn) større innsjø: Randsfjorden, Tyrifjorden 2 (om det omgivende land) fjordstrøk: han bor litt lenger inne i fjorden norr. fjǫrðr,besl. med fare II
fjordbotnfjordbotn se botn
fjordbåt
fjordbåt båt som går i lokaltrafikk i fjord(er)
fjordhest
fjordhest lett, blakk hest av vestlandsk rase
fjordingfjording subst. -en, -er1 person som bor ved en fjord (særl. om nordfjording og sunnfjording) 2 fjordhest se -ing 2
fjordsel
fjordsel selen Phoca vitulina, som er vanlig langs norskekysten steinkobbe
fjorgammel
fjorgammel fjorgammelt løv løv fra i fjor
fjorsommeren
fjorsommeren sommeren i fjor
fjorten
fjorten num. tallet 14 antall av 14: for fjorten dager ((ca.) to uker) siden norr. fjórtán, eg. 'fire og ti'
fjortendaglig
fjortendaglig som skjer, utkommer e. l. hver fjortende dag
fjortendefjortende num. ordenstallet til fjorten: den 14. juni | Ludvig den fjortende (Ludvig XIV) jf. eks. under tredje avl. av fjorten
fjortenårig
fjortenårig adj. -1 som varer, har vart i fjorten år: en fjortenårig periode, avtale 2 fjortenårs
fjortenåringfjortenåring subst. -en, -erse -ing 2
fjortenårs
fjortenårs ub. adj. en fjortenårs gutt
fjortisfjortis subst. -en, -er(fam., sl.) tenåring i fjortenårsalderen dette er ikke noe for fjortiser også om eldre ungdom med umoden oppførsel sv. avl.; ○fjorten
fjorvinteren
fjorvinteren vinteren i fjor
fjorår
fjorår produksjonen dette år ligger over fjorårets
fjott
fjott subst. -en, -er(mest i sms. god-) viljeløs, tåpelig person grunnbet. visstn. 'kvast, tott'
fjotte
fjotte v. -et-ingfjotte for (med) en føye seg etter en, snakke en etter munnen
fjun
fjun, fjonsubst. -et, -el. fjoner1 fnugg: det var ventet snøvær, men det kom bare noen fjun 2 enkelt lite strå el. hår av omstridt oppr.
fjærfjær subst. -en, -, i bet. 2 og 3 -er1 hornet overhudsorgan hos fugl: bruse med, felle fjærene | lett som en fjær | fylle en pute med fjær jf. dun (koll.) plukke fjæren av en fugl smykke seg med lånte fjær (e. fabelen om kaien som smykket seg med påfuglens fjær) utgi andres prestasjoner for sine egne | det gav ham en fjær i hatten det var en liten triumf for ham | en fjær kan bli til fem høns (e. H. C. Andersens eventyr "Det er ganske vist") ryktet kan overdrive umåtelig 2 elastisk (støtdempende el. drivende) maskindel av stål: bladfjær, spiralfjær | fjærene på en bil, i en madrass | fjæren i et urverk 3 kant i smalsiden av et bord (planke) som skal passes inn i et annet bords not (se not II) norr. fjǫðr, bet. 2 og 3 fra hhv. ty. og nty.
fjærbelastet
fjærbelastet adj. -edeen fjærbelastet bolt
fjærbusk
fjærbusk dusk av fjær: hjelm med fjærbusk
fjærdrakt
fjærdrakt fugls fjærdekke
fjærefjære Ⅱ ub. adj. (bare i uttr.) ved fjære sjø når det er fjære eg. dat. av fjære I i det norr. uttr.at fjǫru sævar ved sjøens fjære
fjærefjære Ⅲ v. -et-inggi elastisk etter: madrassen fjærer godt | det er god fjæring i madrassen | hopperen fjæret i nedslaget | fjærende (spenstige) skritt (som adv.) fjærende lett avl. av fjær 2
fjærefjære Ⅳ v. -et-ingbli fjære: det fjærer | fjærende sjø avl. av fjære I
fjære
fjære Ⅰ -n, el.subst. fjæra1 fallende vann lavvann: flo og fjære 2 del av strand som er tørr ved lavvann flat strand: det lå noe drivtømmer nede i fjæren norr. fjara; eg. 'det at havet fjerner seg'
fjærekoll
fjærekoll strandnellik
fjæremark
fjæremark børsteorm i familien Arenicolidae
fjæreplytt
fjæreplytt vadefuglen Calidris maritima 2. ledd dial. '(lite, avdelt) stykke, tapp'
fjærestein
fjærestein fremmede ubåter ble observert helt oppe i fjæresteinene
fjæret
fjæret, fjæreteadj. -etedekket av fjær
fjærfe
fjærfe høns, gjess og ender er fjærfe
fjærlett
fjærlett meget lett: fjærlette skritt, vingeslag | fjærlett berøring
fjærnervet
fjærnervet adj. -ede(bot. om blad) som har kraftig midtnerve og flere finere som går ut fra den
fjærpenn
fjærpenn penn av (gåse)fjær
fjærskive
fjærskive fjærende underlagsskive
fjærsky
fjærsky cirrus
fjærstål
fjærstål stål til blad- og spiralfjærer
fjærvekt
fjærvekt 1 vektklasse i boksing (54–57 kg) 2 vekt hvor belastningen måles med en viser festet i en spiralfjær
fjærvekter
fjærvekter subst. -en, -ebokser i fjærvektklassen
fjøs
fjøs subst. -et, -rom el. bygning for storfe; jf. geitefjøs, sauefjøs norr. fjós, eg. 'fe-hus'
fjøsnisse
fjøsnisse 1 nisse som tenktes å holde til i fjøs 2 (fam.) fjompenisse