fiks
fiks adj. -t1 'fast' (jf. fiksstjerne) forskrudd og fastgrodd: en fiks idé (foreld.) betale fiks kontant ɔ:kontant ved varemottagelsen 2 flink rask og behendig: han er fiks til å reparere klokker | være fiks med fingrene | filmen var fikst laget 3 nett elegant: en fiks drakt | hun er alltid fiks på håret 4 fullstendig: han overtok huset fiks(t og) ferdig | fiks ferdige meninger ty., lat. 'fast'

fiksativ
fiksatịv subst. -et, -ervæske som hindrer at kull- og blyanttegninger smitter av el. utviskes avl. med lat. endelse av fiksere

fikse
fikse v. -et-ing (fam.) 1 ordne klare: det skal jeg fikse | veddeløpet var fikset ɔ:utfallet var avtalt på forhånd | fikse (innlede forbindelse med) jenter 2 sette i stand pusse opp reparere: han kjøpte en gammel bil som han fikset på | sykkelen kan fikses opp for en billig penge (refl.) fikse seg opp pynte seg avl. av fiks

fiksérbad
fiksẹ́rbad bad hvor fotografisk film el. kopi gjøres holdbar 1. ledd fiksere

fiksérbilde
fiksérbilde bilde, tegning hvor en figur er skjult i linjene til foreld. fiksere narre, av lat. vexare narre, plage

fiksere
fiksẹre v. -te-ing1 feste i en viss stilling feste linjer med fiksativ gjøre holdbar ved en viss behandling feste et tydelig bilde av noe i øyet se skarpt på: han fikserte henne | være fiksert på noe ɔ:sterkt konsentrert om, opptatt av | kroppsfiksert 2 fastsette bestemme: fiksere en pris, sum lat. avl.; ○fiks

fiksfakseri
fiksfakserịsubst. -et, -er(mest i pl.) knep omsvøp dikkedarer nty., avl. av fikfakken bevege frem og tilbake, drive ap med, se -eri

fikshet
fikshet subst. -en, -er1 det å være fiks 2 fikst påfunn e. l. se -het

fiksjon
fiksjọn subst. -en, -ernoe oppdiktet innbilning: det er en ren fiksjon | forfatteren greier å holde leseren fast i fiksjonen lat., besl. med fingere

fiksjonalisme
fiksjonalịsme subst. -nfilosofi som lærer at (vitenskapelige) begreper er fiksjoner (men likevel nyttige) fr., ty.; se -isme

fiksjonslitteratur
fiksjọnslitteratur skjønnlitterær, diktet litteratur (t. forskj. fra dokumentarisk) jf. science fiction

fikspunkt
fikspunkt 1 (mat.) punkt som er fast, uforandret ved transformasjon 2 (fys., tekn.) utgangspunkt på måleskala el. ved målinger

fiksstjerne
fiksstjerne stjerne som tilsynelatende ikke forandrer sin stilling i forhold til andre stjerner (t. forskj. fra planet) e. lat. stella fixa fast stjerne

fiktiv
fiktịv adj. -tsom ser ut til, tenkes å være virkelig, men som ikke er det opptenkt innbilt: det var mange fiktive poster i regnskapet | fiktive verdier nylat. avl.; ○fiksjon

fil
fil Ⅲ subst. -en, -er(folk.) knekt i kortspill (f. eks. i 'hundreogen') fork. form av Pamphilius kløverknekt i spillet lanter

fil
fil Ⅰ subst. -en, -erhåndverktøy til finbehandling av overflate (jf. rasp I ): grove og fine filer mnty., uviss oppr.

fil
fil Ⅱ subst. -en, -er1 kjørefelt, især på flerfeltsvei: ligge i høyre fil | skifte fil 2 (e. eng. file) ordnet datamengde i IT, evt. inndelt i poster datasett sv., fr.; oppr. lat. filum tråd

fil-
fil-, filo-, -fili greske ord el. ord dannet e. gresk mønster med bet. 'som er venn, elsker av', f. eks. filantrop, filosof, bibliofil gr. philos venn

filament
filamẹnt subst. -et, -er1 gløde- el. varmetråd kunstfiber(tråd) el. silketråd 2 trådlignende struktur på bilder av solskiven lat.

filamentær
filamentæ̣r adj. -ttrådformet

filantrop
filantrọp subst. -en, -erperson som driver velgjørenhetsarbeid menneskevenn gr. (adj.), av fil- og anthropos menneske

filantropi
filantropịsubst. -envelgjørenhetsarbeid menneskekjærlighet gr.

filantropisk
filantrọpisk adj. -se -isk

filantropisme
filantropịsme, filantropinịsmesubst. -npedagogisk reformbevegelse på 1700-tallet i opplysningstidens ånd se -isme

filantropist
filantropịst subst. -en, -errepresentant for filantropismen se -ist

filarie
filạrie subst. -n, -r(sub)tropisk rundorm (Filaria) som snylter på mennesker og pattedyr avl. av lat. filum tråd

filateli
filatelịsubst. -eninteresse for (å samle på) frimerker frimerkekunnskap av fil- og gr. ateleia frihet for avgift

filatelist
filatelịst subst. -en, -erfrimerkesamler frimerkeekspert se -ist

filatelistisk
filatelịstisk adj. -som angår filateli: en filatelistisk sjeldenhet se -isk

file
file v. -te-ing(be)arbeide med fil I: sage og file | file av, over en jernstang | file seg gjennom et gitter | file en sag ɔ:skjerpe den med fil –fremstille, forme med fil: file nøkler | file til en åpning han satt og filte på en cello (særl. om energisk, åndløst spill) | filing spill-lyd hos tiur | file på (finpusse) et dikt avl. av fil I

filer
filer subst. -en, -efagarbeider i gruppen mekanikere avl. av file

filere
filẹre v. -te-ing1 spinne, knytte tråder sammen til et nett 2 la (sangtone) strømme jevnt: filere tonen fr. avl.; ○fil II

filerer
filẹrer subst. -en, -een som fremstiller filetarbeid

filererske
filẹrerske subst. -n, -rse -ske

filet
filet |filẹ|subst. -en, -er1 filert arbeid 2 langt, smalt kjøttstykke tatt langs dyrets ryggrad benfritt stykke kjøtt el. fisk filet mignon stykke av den smaleste delen av indrefileten av okse fr. 'trådverk', dim. av fil tråd jf. fil II

filetduk
filetduk |filẹ-|til filet 1

filetere
filetẹre v. -te-ingskjære filet (av) avl. av filet 2

filett
filẹtt subst. -en, -er1 verktøy til preging av (tverr)striper o. a. mønster i bokrygg 2 slike striper sm. ord som filet

filharmonien
filharmonịen, -filharmonịen(om filharmonisk orkester) Oslo-filharmonien

filharmoniker
filharmọniker subst. -en, -emusiker i filharmonisk orkester

filharmonisk
filharmọnisk adj. -'musikkelskende': et filharmonisk selskap | filharmonisk orkester større, profesjonelt symfoniorkester av fil- og harmonisk

filhellener
filhellẹner grekervenn (under grekernes frihetskamp 1821–29) til fil-

filhugging
filhugging det å lage egger på en fil

filial
filiạl subst. -en, -erselvstendig underavdeling av forretning, bank e. l. med lokaler på et annet sted enn hovedavdelingen nylat. (adj.) 'sønnlig, datterlig'; avl. av lat. filius sønn, filia datter

filialgenerasjon
filiạlgenerasjon generasjon etter krysning (jf. paternalgenerasjon)

filiasjon
filiasjọn subst. -enavstamningslinje forhold mellom ledd i slik linje el. i utviklingsrekke

filibuster
filibụster subst. -en, -e(utenl.) representant (f. eks. i nasjonalforsamling) som driver forhalingstaktikk, særl. ved å tale lenge eng., sp., fr.; oppr. germ.; sm. ord som fribytter

filiform
filifọrm adj. -ttrådformet av lat. filum tråd, og -form

filigran
filigrạn subst. -et, -erfint gullsmedarbeid av tynn tråd på underlag fr., av fil tråd, og grain (lat. granum) korn

filiokus
filiọkus se hokuspokus

filipens
filipẹns subst. -en, -erkvise muligens nty.

filipine
filipịne subst. -navtale som inngås med en annen når man finner en nøtt el. mandel med to kjerner, og som går ut på at den som til en avtalt tid først hilser den andre med '(god dag) filipine', har rett til en gave: spise, spille filipine fr., ty.; visstn. omdannet e. Filip av Vielliebchen lille hjertenskjær

filippika
filịppika subst. -en, -erstraffetale tordentale lat. Philippicas (orationes) Ciceros navn på sine taler mot Marcus Antonius, e. Demostenes' taler mot Filip II av Makedonia

filippiner
filippịner subst. -en, -eperson fra, innbygger av Filippinene

filippinsk
filippịnsk adj. -se -sk

filister
filịster subst. -en, -eel. -tre1 person av et semittisk folk i oldtidens Palestina 2 selvgod person spissborger ty., av hebr. pelistji; bet. 2 fra ty. studentspr., eg. 'ikke-student'

filisteraktig
filịsteraktig adj. -avl. [ av filister 2, se -aktig]

filisteri
filisterịsubst. -etspissborgerlighet se -eri

filistrøs
filistrø̣s adj. -tfilisteraktig ty. avl.; ○filister

filkjøring
filkjøring til fil II

fille
fille Ⅰ -nel.subst. filla, -r1 (avrevet) stykke tøy (til forskjellig bruk): en utslitt bomullstrøye kan brukes til filler | pussefille | binde en fille om såret | vri opp fillen | handle med flasker og filler | slåss så fillene fyker | så fillete at den ene fillen slår den andre ihjel | skjorten ble revet i filler på piggtråden | (fam.) bilen er gått i filler ɔ:i stykker snøen kom i store filler (fam.) det var ikke filla (ikke noen ting) igjen av stakittet | jeg forstår ikke filla 2 (fam. i best. pl.) klærne få på deg fillene! norr. filla (i sms.), besl. med fell

fille
fille Ⅱ ub. adj. (fam.) og alt dette bare for den fille (elendige) bilens skyld! sm. ord som fille I

fille-
fille- i sms. med sm. bet. som fille II, f. eks. -bikkje, -klokke el. med bet. 'ubetydelig': -sak

filledukke
filledukke dukke av tøyfiller

fillefant
fillefant (særl. som skjellsord e. l.; eg. 'fant kledd i filler') gå kledd som en fillefant

fillefrans
fillefrans fillefant

fillegubbe
fillegubbe stor filledukke som bygningsarbeiderne setter på mønet når kranseskål ikke er gitt

fillehaug
fillehaug han forsvant som en ånd i en fillehaug

filleonkel
filleonkel (fam.) 1 fars el. mors fetter (til dels også om) mann gift med ens kjødelige tante 2 (nær) venn av familien

fillepeller
fillepeller subst. -en, -e (fam.) 1 person som lever av å samle filler 2 dobbeltrenset brennevin 2. ledd avl. av pelle, sm. ord som pille III

filler
filler subst. -en, -ungarsk mynt (1/100 forint) ung.

filleri
filleri -et(fam.) 1 noe som har liten verdi elendige greier: skal du først kjøpe stereoanlegg, så kjøp ikke noe filleri 2 noe plagsomt, smertefullt e. l.: jeg har fått noe filleri på øyet se -eri

filleriste
filleriste riste (en person, en hund) voldsomt (som om han, den var en fille)

fillern
fillern interj. fy fillern! avl. av fille e. pokkern o. l.

fillerye
fillerye smalt teppe vevet av filler

filletante
filletante (fam.) 1 fars el. mors kusine (til dels også om) kvinne gift med ens kjødelige onkel 2 (nær) venn av familien

fillet
fillet, filleteadj. -ete1 (slitt og) istykkerrevet: buksene var fillete 2 kledd i slike klær: skitne, fillete unger | gå fillet(e) kledd avl. av fille I

fills
fills subst. pl. (i jazz) (improviserte) utfyllinger til melodistemmen eng.

film
film subst. -en, -er1 celluloidstrimmel med lysfølsomt stoff til opptak av fotografier og levende bilder: sette film i apparatet | fremkalle en film 2 rekke av levende bilder: ta opp film av noe | kjøre, vise en film slike bilder som kunstverk: se film | spille inn en film | en god, dårlig, spennende film | utenlandske filmer | gå til filmen bli filmskuespiller 3 hinne: det dannet seg gul film på tennene | en beskyttende film | malingfilm eng., eg. 'hinne'

filmatisere
filmatisẹre v. -te-ingomarbeide til film: en filmatisert roman avl. av film e. dramatisere

filmatisk
filmạtisk adj. -som angår film filmmessig: filmatiske virkemidler e. dramatisk

filme
fịlme v. -et-ing1 spille filmrolle: han har både spilt teater og filmet 2 ta opp film av: begivenheten ble filmet lage film av filmatisere: boken skal filmes 3 (fam.) fable: du filmer! 4 (om ballspiller) simulere (skadet etter takling el. sammenstøt) for å få fordel av det: spilleren fikk gult kort for filming avl. av film

filmer
filmer subst. -en, -ejf. smalfilmer

filmhastighet
filmhastighet uttrykk for films lysfølsomhet

filmisk
filmisk adj. -filmatisk se -isk

filmografi
filmografịsubst. -en, -erfortegnelse over filmer (f. eks. av samme regissør) filmliste se -grafi

filmolog
filmolọg subst. -en, -erse -log

filmologi
filmologịsubst. -enfilmlære se -logi

filmologisk
filmolọgisk adj. -se -isk

filmotek
filmotẹk subst. -et, -erfilmsamling e. bibliotek

filmsats
filmsats fotosats

filmstjerne
filmstjerne se stjerne 4

filmstripp
filmstripp subst. -en, -erfilmstrimmel el. -sløyfe til bruk i f. eks. instruksjonsøyemed billedbånd eng. filmstrip

filmtrick
filmtrick jf. trikk II

filogyn
filogỵn subst. -en, -erkvinneelsker 2. ledd av gr. gyne kvinne

filogyni
filogynịsubst. -etkjærlighet til kvinnekjønnet

filolog
filolọg subst. -en, -erperson som studerer filologi el. som har avlagt historisk-filosofisk eksamen språkforsker se -log

filologi
filologịsubst. -envitenskapen om et folks språk og litteratur: klassisk, romansk, germansk, norrøn filologi fagkrets med ett el. flere språkfag (humanistiske fag): studere filologi gr., av fil- og -logi; eg. 'kjærlighet til vitenskap'

filologisk
filolọgisk adj. -som angår filologi: filologiske spørsmål | filologiske fag se -isk

filosof
filosọf subst. -en, -er1 tenker: de store filosofer | han er noe av en filosof ɔ:har gjort seg opp meninger om mangt og meget 2 person som studerer el. har tatt eksamen i filosofi gr.

filosofem
filosofẹm subst. -et, -erfilosofisk påstand, teori, læresetning gr.

filosofere
filosofẹre v. -te-ing1 (sj.) dyrke filosofien tenke filosofisk 2 gruble spekulere: sitte og filosofere over noe avl. av filosofi

filosofi
filosofịsubst. -en1 vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen el. viktige sider av den filosofisk system: Kants filosofi –læren om grunnprinsippene for en vitenskap: språkets filosofi | religionsfilosofi 2 livsoppfatning: ha sin egen private filosofi syn (grunn)oppfatning: firmaets markedsfilosofi | med denne enkle filosofi trodde han å kunne … gr., av fil-, ogsophia visdom

filosofikum
filosọfikum subst. en examen philosophicum

filosofisk
filosọfisk adj. -1 som angår filosofi: filosofiske problemer | den filosofiske doktorgrad jf. doktor 1 2 uforstyrrelig (som en filosof(s)): filosofisk ro | en filosofisk mine se -isk

filsbrett
filsbrett, filsese filtsbrett, filtse

filspon
filspon til fil I

filt
filt subst. -enstoff av presset hår, ull o. l. mnty. vilt

filte
filte v. -et-ingpresse til filt (refl.) tøy kan filte seg når det vaskes for hardt ty.

filter
filter subst. -et, -tresilingsapparat el. -materiale: sigaretter med filter | fotografisk filter ensfarget glasskive som stilles foran objektivet, og som slipper igjennom visse deler av fargespekteret | elektrisk filter apparat som slipper igjennom vekselstrøm med bestemt(e) frekvens(er) | støyfilter fr., mlat.; oppr. en germ. avl. av filt

filterkaffe
filterkaffe kaffe som er filtrert og ikke kokt

filtermalt
filtermalt adj. (om kaffebønner) finmalt til filtrering (t. forskj. fra kokemalt)

filtet
filtet, filteteadj. -etefiltaktig filthåret

filthår
filthår hår hos visse planter

filtpenn
filtpenn tusjpenn med filtspiss

filtrat
filtrạt subst. -et, -erfiltrert væske avl. av filtrere

filtre
filtre v. -et-ingbringe i floke: trådene var filtret (hadde filtret seg) sammen, inn i hverandre (jf. innfiltre) avl. av filt

filtrerbar
filtrẹrbar adj. -tse -bar

filtrere
filtrẹre v. -te-ingrense gjennom filter fjerne noe overflødig el. uønsket fra: instanser som filtrerer informasjon mlat. avl.; ○filter; eg. 'sile gjennom filt'

filtrust
filtrust rustsoppen Cronartium ribicola, som angriper solbær

filtsbrett
filtsbrett filtkledd brett til finpussing av mur

filtse
filtse v. -et-ingpusse med filtsbrett ty. filzen filtbehandle

filur
filụr subst. -en, -erskøyer luring omdannet av fr. filou e. lur III

filureri
filurerịsubst. -et, -erskøyerstrek(er) se -eri

fimbulvinter
fimbulvinter lang og hard vinter norr. fimbulvetr streng vinter som skal gå forut for verdens undergang

fimre
fimre v. -et-ing (litt.) 1 dirre skjelve 2 famle avl. av dial. fim norr. fimr rask

fin
fin adj. -t(se også finfin)1 av utsøkt kvalitet meget god: fint porselen | magasin for finere damekonfeksjon | en av våre fineste lyrikere | være i fin form | fint gull, sølv se finhet | den greide vi fint (folk.) fine greier! det er fint, det er OK (spøkef.) du er meg en fin en! (sl.) være fin i farten (farta) se fart 2 –pen: fint vær | gå fint kledd | være fin på håret | fin og fjong 2 (ofte mots. simpel 2) fornem: være av fin familie | være for fin til å arbeide | fint skal det være | det heter så fint at … | eros-senter er et finere ord for horehus nobel taktfull: et helt igjennom fint menneske (med overgang til bet. 3) diskret: en fin hentydning 3 (ofte mots. grov 1 og 2) fint mel, regn, sukker, sandpapir | fin netting | fine rynker ved øyekrokene | fotnotene stod med fint trykk ɔ:små typer | ta fint korn (t. forskj. fra grovt, strøket) sikte slik at kornets topp er senket i forhold til skurets sideflater –slank: smale, fine hender | være fint bygget | en fin (edelt formet) profil (om tone) spe: den fine klangen fra en bjelle – (om stoff o. l.) glatt og bløt: fin silke lett tynn: en fin dis nesten umerkelig: fine nyanser (fam., som gradsadv.) jeg forstod fint (ytterst) lite av det 4 ytterst følsom: en fin vekt | ha en fin nese for noe nøyaktig: fine målinger, distinksjoner sen norr. fínn blank, glatt; fra rom. spr., av lat. finis ende;eg. 'avsluttet, fullendt'

fin-
fin- (i sms., til fin 1, ofte fam.) -dress o. l. (til fin 3) -male, -slipe o. l.; se også fintfølende, fintmerkende

final
finạl adj. -t(især filos.) endelig slutt- som angir en hensikt hensikts- lat. avl. av finis

finalalfabetisere
finạlalfabetisere baklengsalfabetisere

finale
finạle subst. -n, -r1 siste sats av et musikkverk i syklisk form (f. eks. en symfoni) sluttscene i operaakt 2 avsluttende kamp om et mesterskap siste konkurranse i en rekke som har vært arrangert etter utslagsmetoden 3 (lat. 'avslutningspunktum') punktum finale! slutt! ferdig! 4 (spøkef.) ende podeks ital. avl.; ○final

finalisme
finalịsme subst. -n(filos.) læren om at alt som skjer, er bestemt av et formål teleologi se -isme

finalist
finalịst subst. -en, -erdeltager i finale 2 se -ist

finalitet
finalitẹt subst. -enfilos., jf. finalismeformålsbestemthet fr. avl.; ○final

finans
finans |finạngs|subst. -en, -er1 pengevesen: bank og finans pengearistokrati 'børsadel': den høyere finans | storfinansen 2 (mest i pl.) stats el. kommunes formues- og inntektsforhold: landets, statens, kommunens finanser (ofte spøkef.) private økonomiske forhold: mine finanser er ikke de beste fr., ital. 'sum, endelig avregning', avl. av lat. finire slutte

finansanalyse
finạnsanalyse analyse av kapitalmarkedet

finansiell
finansiẹll adj. -eltpengemessig økonomisk: finansielle vanskeligheter | den finansielle side av saken fr. avl.; ○finans

finansiere
finansiẹre v. -te-ingyte kapital til: finansiere et prosjekt fr. avl. av financier person som skaffer kapital

finansieringsanalyse
finansiẹringsanalyse oppstilling som viser et foretaks kapitalkilder og kapitalanvendelse i et regnskapsår

finansieringsselskap
finansiẹringsselskap selskap som yter (kortsiktig) kreditt til næringsliv og forbrukere

finanskrise
finanskrise krise i et finanssystem, ved at det er for lite penger i omløp

finansmann
finạnsmann ledende person innen 'finansverdenen': en kjent finansmann

finansmegler
finạnsmegler en som formidler kjøp og salg av kapital og formidler lån

Finans- og tolldepartementetans- og tolldepartementet
Finans- og tolldepartementetạns- og tọlldepartementet fork. FIN

finansråd
finạnsråd subst. -en, -erdepartementsråd i Finansdepartementet

finansrådmann
finạnsrådmann jf. rådmann

finbrød
finbrød brød av finsiktet mel

fin de siècle
fin de siècle |fæng-dø-siẹkl|dekadent, overforfinet retning i fransk litteratur og kunst på slutten av 1800-tallet fr. 'slutten av sekelet'

fine
fine Ⅱ subst. -et(fam., især refl.) gjøre fin pynte stase opp: fine seg

fine
fine Ⅰ subst. (mus.) slutt (jf. al fine)ital.

finer
finẹr subst. -en, -ertynn(e) plate(r) av (finere) tre, brukt til kledning (av simplere tresorter) jf. kryssfinéravl. av finere

finere
finẹre v. -te-ingkle med finér visstn. omdannet av furnere

finerer
finẹrer subst. -en, -esnekkeriarbeider med fineringsarbeid som spesiale

finesse
finẹsse subst. -n, -r1 fint 'håndlag' (f. eks. i politikk, kunstnerisk arbeid): vise finesse | han skriver med journalistisk finesse 2 detalj som det kreves særskilt innsikt, dyktighet e. l. for å mestre: han kjenner alle teknikkens finesser | språkets finesser | juridiske finesser fr. avl.; ○fin; eg. 'finhet'

finfin
finfin, fin-finekstra fin: finfin spekesild til salgs fr.

finfølelse
finfølelse finhet i føle- og tenkemåte taktfullhet

finger
finger subst. -en, fingrerel. fingreA (i alm. bruk) 1 enhver av de ytterste deler av menneskehånden: ha ring på fingeren | sverge med tre opprakte fingre tilsvarende del av forlem hos padder, krypdyr, fugler og pattedyr 2 tilsvarende del av håndplagg: en vante har fem fingre utstikker til avgangssted på flyplass B (i faste uttr.) 1 (med prep.) se gjennom fingrene (eg. fingre) med noe unnlate å påtale noe (eg. 'holde hendene for øynene og se mellom fingrene') | han klør i fingrene etter (har sterk lyst til) å gjøre ugagn | spise med fingrene | pengene blir borte mellom fingrene på ham ɔ:han sløser dem bort | gi en et rapp over fingrene | telle på fingrene | det kan jeg på fingrene ɔ:på rams, utenat | ha et øye på hver finger overvåke alt til minste detalj, passe på at alt går riktig for seg 2 (med vb.) brenne fingrene på noe se brenne III 4 | han har fått fingrene i (fått tak i, rasket til seg) en verdifull bok | (fam.) se å få ut fingeren! se å komme i gang, slutt å somle o. l. | ha noe å henge fingrene i noe å holde på med | ha en finger med i spillet spille en tilbaketrukken, men viktig rolle i noe | holde fingrene (vekk) fra noe, fingrene fra (av) fatet la være å røre el. gripe inn i noe | krysse fingre for en (forat han skal ha hell med seg) | han la ikke fingrene imellom ɔ:var ikke skånsom (eg. om å vise skånsomhet ved å legge fingrene mellom strafferedskapet og den straffede) | ikke løfte en finger (ikke foreta seg det minste) for å hjelpe | sette fingeren på noe påpeke en mangel, en svak side ved noe | stikke fingeren i jorden og lukte hvor man er avpasse handlemåten etter omstendighetene | vise fingeren som uttrykk for forakt holde en knyttet hånd frem mot en og som et obskønt tegn rette langfingeren i været 3 (med adj.) ha lange fingre være tyvaktig (jf. langfingret) | ha grønne fingre være flink med planter norr. fingr

fingeravtrykk
fingeravtrykk tyvene hadde ikke etterlatt seg fingeravtrykk | ta fingeravtrykk av en mistenkt

fingerbøl
fingerbøl subst. -et, -beskyttelseshette for fingertuppen: sy med fingerbøl (om liten mengde) et fingerbøl konjakk 2. ledd sideform til bøle; eg. 'fingerens bolig'

fingerdukke
fingerdukke teaterdukke som beveges med fingrene (t. forskj. fra marionett)

fingerdyr
fingerdyr halvapen Daubentonia madagascariensis fra Madagaskar aye-aye

fingere
fingere |finggẹre|v. -te-ingfinne på dikte opp: opptre under fingert navn | fingere en ulykke få det til å se ut som man blir utsatt for den | fingere (hykle) sorg lat. 'danne, oppdikte'

fingerferdig
fingerferdig adj. -flink med fingrene

fingerferdighet
fingerferdighet tryllekunstneren viste en enestående fingerferdighet

fingerkyss
fingerkyss slengkyss

fingernem
fingernem adj. -t-mme, flink med fingrene (særl. til finere arbeid) se nem

fingerpek
fingerpek vink antydning: jeg fikk et fingerpek om hva jeg burde gjøre eg. 'det å peke med fingeren'

fingersetning
fingersetning metodisk, rasjonell bruk av fingrene når man spiller: bruke gal fingersetning (om angivelsen) notene er forsynt med fingersetning

fingerskjøt
fingerskjøt snekkerskjøt med utfreste 'fingre' som passer i hverandre

fingersopp
fingersopp korallaktig sopp av slekten Clavaria

fingerspiss
fingerspiss han er gentleman til fingerspissene ɔ:helt og holdent

fingerspitzgefühl
fingerspitzgefühl |-fyl|subst. -enteft intuisjon ty. 'fingertuppfølelse'

fingerspråk
fingerspråk de døve samtaler ved hjelp av fingerspråk jf. døvespråk

fingertare
fingertare brunalgen Laminaria digitata med fingeraktig oppsplittet bladdel

fingervott
fingervott vante

fingerøvelse
fingerøvelse drive, spille, øve fingerøvelser på piano

fingre
fingre v. -et-ing1 berøre, føle på med fingrene: fingre på noe tukle: fingre med noe 2 bruke fingrene under spill: fingre galt | lære seg fingringen avl. av finger

fingret
fingret, fingreteadj. -eteav form som fingrene på en hånd: et fingret(e) blad avl. av finger

finhakke
finhakke finhakket løk

finhet
finhet subst. -en, -er(især til fin 1) kunstnerisk finhet | finhet i uttrykket gull-, sølvlegerings innhold av fint (rent) gull el. sølv: stemplet sølv skal ha en finhet på minst 830 tusendedeler se -het

finholdig
finholdig adj. -(om legering, især myntmetall) fin 1 (jf. finhet)

finholdighet
finholdighet subst. -ense -het

finis
finis en (jf. final)1 slutt ende grense 2 formål lat.

finish
finish subst. -en, -er1 innspurt de aller siste meterne av et løp: han leverte en gnistrende finish 2 siste finpussing, blankpussing e. l. overflate(behandling): gi gulvet en finish med blank lakk | bilens kvalitet er god, men finishen er ikke tilfredsstillende eng., lat.

finitt
finịtt Ⅱ adj. -verbets finitte former former som kan utgjøre verbalet i en setning alene (f. eks. presens og preteritum) t. forskj. fra infinitte former lat. perf. pt. av finire avslutte, begrense

finitt
finịtt Ⅰ subst. -et, -erfinitt verbalform substantivering av finitt II

finke
finke Ⅰ subst. -n, -r1 (folk., dial.) arrest kasjott 2 brekkvogn hvorfra toget oppvarmes gods- og konduktørvogn sv., mnty.; forkortet form av vinkenbur fengsel, hvor 1. ledd er sm. ord som finke II

finke
finke Ⅱ subst. -n, -r1 fugl i familien Fringillidae av spurvefuglene 2 (ofte i pl.) rett av finhakket innmat (og kjøtt) hakkemat mnty.

finkel
finkel subst. -endårlig, fuselholdig brennevin fusel forkortet form av finkeljokum (ty. Finkeljochen); rotvelsk, av fünkeln brenne, og Jochem (hebr. jajin) vin

finkenett
finkenett (sjømil.) oppbevaringssted (oppr. nett) for hengekøyer nederl., av eldre pinckenet, av pink båt, og net nett

finkjemme
finkjemme kjemme med fin kam gjennomsøke meget nøye: området er finkjemmet, men rømlingene er som sunket i jorden

finkornet
finkornet adj. -edefinkornet snø

finkultur
finkultur (nedsett.) kultur for en elite (mots. 'folkelig kultur')

finlandisere
finlandisẹre v. -te-ing1 gjøre finsk 2 (om forh. i 1970 og 1980-årene) bringe (en stat) i et forhold til Sovjetunionen som det Finland hadde

finlandshette
finlandshette strikket plagg med lue (hette) og skjerf i ett (jf. headover) dannet i forb. med hjelpen til finnene under vinterkrigen 1939–40

finlandsk
finlandsk adj. -som gjelder Finland og finlenderne se -sk

finlandssvensk
finlandssvensk de finlandssvenske dialekter

finlandssvenske
finlandssvenske svensktalende innbygger av Finland

finlemmet
finlemmet adj. -ede(om menneske, større dyr) som har fine, spinkle lemmer

finlender
finlender subst. -en, -einnbygger av, person fra Finland (jf. finlandssvenske, finne I) 2. ledd avl. av land I

finmale
finmale finmalt kaffe

finmasket
finmasket adj. -edefinmasket netting et finmasket veinett

finmekaniker
finmekaniker mekaniker med finere instrumenter o. l. som spesialitet

finn
finn subst. -en, -er(mest dial.) same norr. finnr, uviss oppr.

finnbiff
finnbiff (gryterett med) biff av strimlet rensdyrkjøtt

finne
finne Ⅳ subst. fant, funnet; de(n), det funne1 komme over, oppdage noe som har vært skjult el. mistet: finne olje | se hva jeg har funnet! | avdeling for funne saker | finne veien | finne en løsning, utvei | han fant ikke ord for sine følelser | (med svekket bet., jf. bet. 2) i hovedrollene finner vi flere kjente skuespillere – (med adv.) han fant frem noe brød og smør | de fant ikke frem ɔ:fant ikke veien | finne frem til en selvstendig oppfatning | finne igjen noe man har mistet | finne opp skape, frembringe noe helt nytt, jf. oppfinne | finne på en unnskyldning | hva skal vi finne på (gjøre, ta oss til) i kveld? | at du kunne finne på noe slikt! | hva skal vi finne på til middag idag? | finne tilbake til sitt gamle jeg | jeg har funnet ut hva som er i veien | han fant ikke ut av det ɔ:forstod det ikke (refl.) han fant seg ikke til rette på den nye arbeidsplassen 2 (med mer uegentlig, overf. bet.) få oppnå: finne trøst, glemsel, glede i noe | finne anledning til noe | festivalen har ennå ikke funnet sin form (idr.) finne formen, stilen –møte treffe: du finner meg hjemme hvis du kommer før klokken 10 | de har funnet hverandre ɔ:er blitt venner, fortrolige | finne sted foregå, skje (høytid.) han fant sin grav, sin død i Nordsjøens bølger –anse: jeg finner det naturlig at … | finne tiden moden | han parkerte der han fant det for godt | vi finner å måtte gå til anmeldelse | bli funnet skyldig 3 (pass.) det fin(ne)s (er, eksisterer) ikke matbiten igjen | det fin(ne)s de(m) som mener at … (fam.) han fin(ne)s ikke redd ɔ:er ikke redd i det hele tatt | det fin(ne)s ikke farlig 4 (refl.) (e. ty.) (ikke) finne seg i noe ɔ:(ikke) tåle, la seg by (litt.) finne seg beføyet, foranlediget til noe norr. finna

finne
finne Ⅲ subst. -n, -rkvise mnty.

finne
finne Ⅰ subst. -n, -rinnbygger av, person fra Finland (spesielt om finsktalende) parallellform til finn

finne
finne Ⅱ subst. -n, -rsvømme- og styreorgan hos vanndyr, særl. fisker og hvaler muligens besl. med lat. pinna, penna fjær, vinge, fiskefinne

finneferd
finneferd se finnferd

finnekjøl
finnekjøl trapesformet kjøl med fortykning nede til finne II

finner
finner subst. -en, -eperson som finner noe som er mistet: den ærlige finner bes henvende seg i tlf. 21 88 65 79 jf. stifinner

finnervet
finnervet adj. -ede(bot.) et finnervet blad (om kunstnerisk prestasjon, fremførelse) nyanserik og følsom i detaljene: finnervet spill

finnes
finnes fin(ne)s, fantes(el. fans,) funnesse finne IV 3

finnested
finnested (jf. funnsted)sted hvor man finner noe som er mistet el. hvor en forekomst oppdages

finnet
finnet, finneteadj. -etesom har finner, er full av finner: finnet(e) blad blad med parvise småblad (f. eks. rogneblad) avl. av finne II

finnferd
finnferd, finneferd(norr.) ferd for å handle med og skattlegge samene (inndrive finnskatten) til finn

finngand
finngand se gand

finnhval
finnhval bardehvalen Balaenoptera physalus med lys underside og hvitt parti på underkjeven til finne II

finnjolle
finnjolle enmannsseilbåt med 10 m² seilareal, konstruert til de olympiske leker i Helsingfors 1952

finnmarking
finnmarking subst. -en, -erperson fra Finnmark se -ing 2

finnmarkslue
finnmarkslue (Hærens) vinterlue (med skygge og øreklaffer)

finnmarkspors
finnmarkspors busken Ledum palustre i lyngfamilien, brukt i folkemedisin og til ølbrygging

finnmudd
finnmudd se mudd

finnskatt
finnskatt, finne-jf. finnferd

finnskjegg
finnskjegg -enel.subst. -et, -er-, planten Nardus stricta i gressfamilien (jf. villstrå) 1. ledd eg. 'noe spisst'

finnskog
finnskog skogområde som ble befolket av innvandrede finner: Grue Finnskog

finnskott
finnskott se skott II

finntopp
finntopp finnskjegg

finpapir
finpapir finere, oftest trefritt papir

finpuss
finpuss subst. -enmurerspr., jf. puss II grovpuss og finpuss gi noe den siste finpuss

finpusse
finpusse finpusse en mur finpusse et manuskript

finregne
finregne regne nøyaktig over: vi kan ikke svare sikkert før vi får finregnet på det

finsikte
finsikte v. vb. finsiktet hvetemel

finsk
finsk Ⅰ et el. subst. -enfinsk språk: tale et godt finsk | finskens innviklede kasussystem av finsk II

finsk
finsk Ⅱ adj. -; jf. eks. under norsk IIfinsk badstu tippe finsk tippe mot sin egen overbevisning og holde motstanderen som vinner avl. av finne I,, se -sk

finsk-ugrisk
finsk-ugrisk adj. -finsk-ugriske språk språkfamilie som bl. a. omfatter finsk, samisk, estisk og ungarsk om 2. ledd se ugrisk

finskåren
finskårenⅡ , -skåretadj. -skåret-skårne, finskåren tobakk

finskåren
finskåren Ⅰ subst. -skårent, -skårne(om ansikt) med fine trekk

finslepen
finslepen subst. -slepent, -slepne(fig.) utarbeidet, fullkommen til minste detalj: finslepen teknikk

finslipe
finslipe grovslipe og finslipe

finsprit
finsprit 96 % sprit (etanol)

finstilet
finstilet subst. -ede, adj. (om typogr afi, bok) som har små skrifttyper: finstilet skrift | en finstilet bok 2. ledd avl. av stil

finte
finte Ⅱ v. -et-ingoverrumple, lure med finte I 1: motstanderen ble fintet ut avl. av finte I

finte
finte Ⅰ subst. -n, -r1 (i boksing, fekting, fotball o. l.) villedende bevegelse 2 spydig bemerkning: gi en finter for noe fr. el. ital. 'fektestøt'; eg. perf. pt. av fingere

fintelle
fintelle fintelle stemmesedler

fintfølende
fintfølende adj. til fin 2

fintmerkende
fintmerkende adj. et fintmerkende måleinstrument til fin 4

finurlig
finụrlig adj. -snedig utspekulert 'småslu': han er en finurlig fyr | finurlige formuleringer sv., visstn. av filurlig

finurlighet
finụrlighet subst. -en1 det å være finurlig 2 finurlig ytring, trekk se -het

finvask
finvask vask av (små)plagg som krever forsiktig behandling; plagg som vaskes slik

fio
fio (merk.) free in and out fritt inn og ut, dvs. at laste- og losseomkostninger skjer for befrakterens regning eng.

fiol
fiọl Ⅱ subst. -en, -erplante i slekten Viola ty., lat.

fiol
fiọl Ⅰ subst. -en, -er(foreld. el. fam.) fiolin; la fiolen sørge gjøre seg fri fra alle bekymringer og more seg mnty., ital. viola

fiolett
fiolẹtt adj. -rødblå (mørkere enn lilla): fiolette aftenskyer | han ble fiolett i ansiktet av raseri (substantivert) aftenhimmelen gikk over fra rødt til fiolett fr. eg. 'fiolfarge'

fiolett-tre
fiolẹtt-tre, fiolẹttreamaranttre

fiolin
fiolịn subst. -en, -erdet minste av strykeinstrumentene: spille fiolin spille førstefiolin se førstefiolin ital. dim. av viola

fiolinist
fiolinịst subst. -en, -erse -ist 2

fiolinmaker
fiolịnmaker subst. -en, -ese -maker

fiolinsonate
fiolịnsonate sonate for solofiolin el. for fiolin og klaver

fiolinstreng
fiolịnstreng vibrere som fiolinstrenger

fiolonsell
fiolonsẹll |-lång-|, violoncell |-låntsjẹll|subst. -en, -ereldre betegnelse for cello

fiolstein
fiọlstein den tropiske, duftende grønnalge Trentepohlia iolithus

fioltre
fiọltre det australske tre Acacia homalophylla ved av dette treet, brukt til finere snekker- og dreiearbeider

fioringress
fiorịngress krypkvein irsk fiorthann

fipp
fipp subst. -en, -erskjeggspiss: skjegget går ut i en fipp ɔ:spiss | ha fipp på haken besl. med sv. fimp sigarettstump

fippskjegg
fippskjegg spisst tilklippet skjegg

fir-
fir- i visse sms. av fire I

firbent
firbent, firebentadj. firbente dyr

firblad
firblad -enel.subst. -et, --erplanten Paris quadrifolia i liljefamilien med fire blad som sitter i krans

fire
fire Ⅱ v. -te-ingslakke gi gradvis etter (mots. hale II): fire på skjøtene senke, ta ned ved hjelp av tau: fire flagget | redningsmannskapene måtte fires ned i kløften føye seg gi etter: når de er uenige, er det alltid hun som må fire | ikke fire en tomme på sine prinsipper | fire på kravene mnty., av fr. virer dreie