feie
feie -deel.v. -et-ing1 fjerne rusk og småpartikler (fra) med kost e. l.: feie gulvet, pipen | feie smulene vekk med albuen | feie opp etter seg feie under teppet se teppe I (ordtak) nye koster feier best nye folk er ivrigst og mest effektive i tjenesten | enhver får feie for (sin) egen dør ɔ:rette sine egne feil før man kritiserer andres –skyve voldsomt drive: han feide henne vekk | feie all motstand til side | feie en av se avfeie 2 fyke fare: vinden feide gjennom dalen | han feide forbi oss | komme feiende | det gikk feiende | orkesteret spilte en feiende marsj mnty., besl. med norr. fægja gjøre ren, klar

feielist
feielist smal list nederst på fotlist

feieluke
feieluke luke nederst i pipestokk, hvor soten tas ut etter feiing

feier
feier subst. -en, -e1 skorsteinsfeier: svart som en feier (fam.) 'fyr': en flott feier 2 hurtig folkedans i todelt takt musikk til slik dans

feiervesen
feiervesen det kommunale feiervesen

feig
feig adj. -t1 (dial.) som snart skal dø: hun gamlemor er feig 2 umandig redd: han var for feig til å ta på seg skylden | din feige usling! norr. feigr; bet. 2 fra ty.

feige
feige v. -et-ing(fam., i uttr.) feige ut trekke seg ut av noe (på en feig måte) resignere, velge den minste motstands vei: han feiget ut før det ble alvor visstn. e. eng.chicken out

feighet
feighet subst. -ense -het

feiging
feiging subst. -en, -erumandig person se -ing 2

feil
feil Ⅰ subst. -en, -1 dårlig egenskap mangel: tross alle sine feil er han … | alle har sine feil | en bil med skjulte feil | ulykken skyldtes en teknisk feil | varer med feil | konstruksjons-, materialfeil 2 uriktig handling noe som ikke stemmer med de gitte regler: begå, gjøre en feil | det var en feil av ham å gjøre dette | det er din egen feil du har selv skylden | det er to grove feil i besvarelsen mnty., av eldre fr. faille, jf. feile I

feil
feil Ⅱ adv. og ub. adj. 1 huske, skrive, trå feil | være feil underrettet | fisket slo feil ɔ:gav lite utbytte, mislyktes | det slår aldri feil ɔ:holder alltid stikk | ta feil gjøre seg opp en gal mening | jeg har altså tatt feil av deg | de er så like at selv de nærmeste tar feil av dem | det er ikke til å ta feil av det er uomtvistelig slik 2 (som adj., utviklet av den adverbielle bruk) komme på feil hylle | være på feil spor | slå feil nummer | bemerkningen har feil adresse utviklet av feil I i uttr. somslå feil

feilaktig
feilaktig |el. -ạkti|adj. -uriktig: en feilaktig oppfatning se -aktig

feilaktighet
feilạktighet subst. -ense -het

feilbedømme
feilbedømme -else; han hadde feilbedømt situasjonen

feilbruk
feilbruk (av ord)

feile
feile Ⅱ -tevære i veien med (særl. med tanke på sykdom): det feiler meg ingenting (også med personlig subj.) han må jo feile et eller annet nty. feilen el. ty. fehlen; sm. ord som feile I

feile
feile Ⅰ v. -et-ing1 handle uriktig begå feiltrinn: det er menneskelig å feile 2 ta feil: der feiler du | læring ved prøving og feiling mnty., av eldre fr. faillir feile; sm. ord som fallere

feilernære
feilernære -ing(mest som perf. pt. og vbsubst.) barn som har vært feilernært gjennom lengre tid

feilfinning
feilfinning (tekn., i reparasjons-, kontrollprosedyre o. l.)

feilfri
feilfri en feilfri besvarelse | han snakker (et) feilfritt engelsk, snakker engelsk feilfritt | ingen er feilfri

feilgrep
feilgrep uriktig, uheldig handling: gjøre et feilgrep

feilhørsel
feilhørsel det å høre feil

feilkilde
feilkilde forhold som kan bli årsak til feil i beregninger, slutninger e. l.

feillære
feillære (mat.) læren om feil ved målinger

feilmargin
feilmargin sannsynlig el. akseptabelt avvik fra det riktige: målemetoder som gir en feilmargin på 3 %

feilmelding
feilmelding melding om (teknisk) feil: ringe feilmeldingen ɔ:kontoret som tar seg av slike meldinger

feilparkere
feilparkere feilparkerte biler

feilpasning
feilpasning (idr.)

feilretter
feilretter subst. -en, -ehan var ansatt som feilretter i Televerket

feilskjær
feilskjær skøyteløperen fikk et feilskjær (fam.) feiltrinn uriktig (især ubetenksom) handlemåte

feilskrift
feilskrift -en1 det å skrive noe feil 2 noe som er feilskrevet

feilslag
feilslag det å slå feil: feilslag på skrivemaskinen, pianoet | feilslag i prognosene

feilslagen
feilslagen subst. -t, -slagne, feilslåttadj. feilslagne forhåpninger | et feilslått fiske av slå feil se feil II 1

feilslutning
feilslutning logisk uriktig slutning

feilstilling
feilstilling (av tenner, hvirvler)

feiltagelse
feiltagelse |el. -tạgelse|subst. -n, -ruriktig oppfatning, antagelse: det skyldes en feiltagelse vbsubst. til ta feil, se feil II 1

feiltilpasning
feiltilpasning svikt i (evnen til) å tilpasse seg sosiale forhold

feiltilpasset
feiltilpasset adj. -edefeiltilpasset ungdom

feiltrinn
feiltrinn moralsk uriktig handling: han angret sine feiltrinn | begå et feiltrinn eg. 'det å trå feil'

feiltrykk
feiltrykk subst. -et, -1 feilaktig trykk 2 frimerke med trykkfeil

feilvare
feilvare feilvare selges billig

feinschmecker
feinschmecker |fainsjmekker|subst. -en, -ekresen kjenner av noe (f. eks. mat, drikke, litteratur, kunst) ty. 'finsmaker'

feire
feire v. -et-ing1 høytideligholde: feire jul, fødselsdag, 17. mai | skal du feire (dagen)? | feire minnet om noe(n) 2 hylde: en feiret kunstner ty., lat.; sm. ord som feriere

feisel
feisel subst. -en, -slergrov hammer til å slå på minebor med ty.

feitved
feitved, fetvedjf. fet 1

fekal
fekạl adj. -tsom angår ekskrementer avførings- avl. av lat. faeces eg. pl. av faex bunnfall

fekte
fekte v. -et-ing(se også fektning)1 kjempe med blanke våpen (nå især som idrett med sabel, kårde, florett): verdensmester i fekting 2 slå i luften (med armer, gjenstand): fekte vilt med armer og ben | han gikk og fektet med en pistol 3 (fam.) tigge 'bomme': fekte seg frem fra dag til dag | fekte juling opptre utfordrende, 'be om juling' mnty., sa. ord som eng. fight, se fighte

fekter
fekter subst. -en, -e(idr.)

fektning
fektning subst. -en, -er1 (sj.) det å fekte 1 2 trefninger: spredt fektning vbsubst. til fekte

fele
fele -nel.subst. fela, -rfiolin som bygdemusikkinstrument (fam.) glad som en fele norr. fiðla,mlat., besl. med fiolin

felegnikk
felegnikk -et(nedsett.)

felemaker
felemaker subst. -en, -ese -maker

feleslått
feleslått lyd, musikk fra fele

felespiller
felespiller (især om norsk utøver i folkemusikktradisjonen)

felg
felg subst. -en, -erhjulring som (slange og) dekk sitter rundt: med bilen følger ni nye dekk på felg | sykkelen gikk på felgen ɔ:det var lite el. ikke noe luft i ringene (fam.) han var helt på felgen ɔ:utslitt, nedbrutt mnty.

felgbrems
felgbrems (på sykkel)

fell
fell subst. -en, -er1 pels på levende dyr 2 pels brukt som overbredsel: krype under fellen norr. feldr

fellah
fellah subst. -en, -eregyptisk bonde arab., avl. av falaha pløye, dyrke jorden

fellatio
fellatio |-ạtsio|subst. en innføring av penis i seksualpartnerens munn stimulering av penis med munnen falloskyss nylat. vbsubst. til fellare suge

fellatorisk
fellatọrisk adj. -se -isk

felle
felle Ⅲ v. felte-ing1 hugge (ned) få til å falle overende: felle tømmer | felle et tre | han ble felt i scoringsposisjon skyte under jakt: det ble felt to elger regjeringen ble felt ɔ:styrtet | fingeravtrykkene felte ham ɔ:var det avgjørende skyldsbevis | et fellende bevis 2 miste la falle: felle tenner | trærne feller blader | hunden feller (hårene) | saltet i oppløsningen ble felt (skilt) ut (utfelt) | han felte ikke en tåre ɔ:gråt ikke | felle en dom avsi en dom, bedømme endelig 3 sammenføye ved innsnitt: felle en bjelke inn i en annen | felle sammen to arbeidsstykker | bilsete med rygglene som kan felles ned (også oppfattet som bet. 1) | felle (en maske) strikke to masker sammen til én kausativ avl. av falle; eg. 'få til å falle'

felle
felle Ⅰ subst. -n, -r(mest i sms.) person som man har el. gjør noe sammen med: ekte-, lidelses-, menings-, reise- o. fl. norr. félagi, av fé eiendom, penger, og en avl. av legge; eg. 'en som man har lagt sin eiendom sammen med'

felle
felle Ⅱ subst. -n, -rfangstinnretning (oftest med fall-lem el. fjærbelastet arm som dreper dyret): sette opp felle | fange mus i felle legge en felle for en | ha, lokke en i fellen | gå like i fellen norr. fella, avl. av fall II

felles
felles ub. adj. som has, brukes, utføres e. l. av to el. flere sammen, av alle: vår felles venn N.N. | ha felles interesser | gjøre noe til felles beste | det voldsomme temperamentet er felles for dem | ha noe (til) felles med en | de har det til felles at … | gjøre felles sak med en slå seg sammen med en (særl. for å kjempe noe igjennom) | minste felles multiplum | største felles mål av norr. (til) félags, jf. felle I

fellesantenne
fellesantenne antenne som er felles for flere husstander

fellesareal
fellesareal felles ute- el. inneareal for boliger, husstander

fellesbarn
fellesbarn pl. barn man har med sin ektefelle, samboer barn med samme far og mor (t. forskj. fra særkullsbarn, sammenbrakte barn)

fellesbeite
fellesbeite sambeite (især i bet. 1)

fellesbetegnelse
fellesbetegnelse betegnelse som omfatter to el. flere gjenstander el. begreper rentefond er en fellesbetegnelse på pengemarkeds- og obligasjonsfond

felleseie
felleseie 1 (jur.) formue som skal deles (likt) mellom ektefellene ved ekteskapets opphør jf. særeie 2 det man "eier" sammen med andre: mange av de mest kjente salmene er Danmarks og Norges åndelige felleseie

fellesferie
fellesferie bedriften tok fellesferie | midt i fellesferien

fellesfjøs
fellesfjøs fjøs som drives av flere gårdbrukere i fellesskap: et fellesfjøs for geit

fellesforsvar
fellesforsvar (om f. eks. NATO-forsvaret): Norges bidrag til fellesforsvaret

fellesgermansk
fellesgermansk felles for germansk språk el. kultur: 'mann' er et fellesgermansk ord

felleshavari
felleshavari forsettlig skade som tilføyes skip og last for å redde fra en fare som truer begge grosshavari

felleskjønn
felleskjønn bøyningsklasse, kjønn oppstått ved sammenfall av oppr. hankjønn og hunkjønn, f. eks. den felles bøyning av en båt - båten, en bok - boken

fellesklasse
fellesklasse klasse hvor gutter og piker undervises sammen

fellesliste
fellesliste valgliste som to el. flere partier har slått seg sammen om: en borgerlig fellesliste

felleslitteraturen
felleslitteraturen litteraturen i Danmark og Norge under foreningstiden

fellesmarked
fellesmarked tollunion for varehandel mellom to el. flere land

fellesnavn
fellesnavn substantiv som betegner gjenstand, begrep, vesen e. l. (t. forskj. fra egennavn) appellativ

fellesnevner
fellesnevner brøknevner som en rekke andre nevnere går opp i forhold som uttrykker fellesskap, enhet: man kan stille opp troen på et liv etter døden som en fellesnevner for de fleste religioner | finne en fellesnevner for de enkelte organisasjoners hjelpearbeid

fellesreise
fellesreise selskapsreise, gruppereise

fellesseter
fellesseter jf. fellesfjøs

fellesskap
fellesskap subst. -et, -eie, utføre noe i fellesskap (med en) | betydningen av fellesskap i religion og språk (med mer konkret bet.) det som tjener fellesskapet ɔ:'samfunnet' | det europeiske økonomiske fellesskap se -skap

fellesspråk
fellesspråk 1 språk som er felles for flere nasjoner 2 språk som er felles kulturspråk i et folk riksspråk

fellesstart
fellesstart samlet start: et sykkelritt med fellesstart

fellesstartritt
fellesstartritt sykkelritt med fellesstart

fellingskvote
fellingskvote (jf. felle III 1)

fellingstillatelse
fellingstillatelse det ble gitt fellingstillatelse for åtte dyr

fellow
fellow se oddfellow

feloni
felonịsubst. -en(hist.) troskapsbrudd i forholdet vasall/lensherre fr., eg. 'ondskap, forræderi'

felpel
felpel subst. -enlanghåret fløyel, brukt til bl. a. flosshatter ty., oppr. ital. felpa

felsitt
felsịtt subst. -eneruptivbergart av kvarts og feltspat avl. av ty. Fels stein, berg

felsittisk
felsịttisk adj. -se -isk

felt
felt Ⅰ subst. -enkampområde: tjenestegjøre i felt(en) | dra, være i felten dra, gå til felts mot (rette et angrep mot) uretten mnty. '(slag)mark'

felt
felt Ⅱ subst. -et, -erel. -1 avgrenset (ofte kvadratisk el. rektangulær) del av flate: oppstillingsplassen, kjørebanen var inndelt i felter | kontinentalsokkelen inndeles i felter som igjen inndeles i blokker (om område av ubestemt form, hvor det drives en virksomhet) fiskerne drog hjem fra feltet | misjonærer i arbeid ute på feltet (i sms.) fiske-, kjøre-, malm-, olje-, skudd-, syns-o. fl. (idr.) straffefelt: målmannen rykket ut i feltet | (fys.) elektrisk, magnetisk felt rom hvor elektriske, magnetiske krefter virker (gram.) del av setning, jf. feltanalysefagområde: være kyndig på flere felter | over, på et bredt, vidt felt | (i sms.) arbeids-, forsknings-o. fl. 2 samtlige deltagere i kappløp, sykkelritt e. l.: feltet lå samlet deltagere som ligger samlet: rykke fra (hoved)feltet ty.; sm. ord som felt I

feltanalyse
feltanalyse (gram.) analyse av setningsbygning ut fra de steder (felter) i setningen hvor leddene står

feltantrekk
feltantrekk militær bekledning til bruk i felt

feltarbeid
feltarbeid vitenskapsmanns innsamling av data arbeid i marken e. eng.

feltartilleri
feltartilleri våpenart i Hæren som gir hæravdelinger ildstøtte med kanoner og raketter

feltfot
feltfot leve på feltfot ɔ:primitivt og omvankende som en feltsoldat

feltherre
feltherre hærfører general: landets mest berømte feltherre e. ty.

feltkjøring
feltkjøring til felt II 1

feltlinje
feltlinje linjer som tenkes trukket i kraftfelt, og hvis tetthet er mål for feltstyrken: elektriske og magnetiske feltlinjer

feltmarskalk
feltmarskalk høyeste militære grad i visse land e. ty.

feltmessig
feltmessig adj. -feltmessig utstyr, opptreden se -messig

feltort
feltort ort II som følger malmforekomstens strøkretning

feltpost
feltpost militær postorganisasjon ved mobilisering og i krig

feltprest
feltprest prest tilknyttet Forsvaret

feltrop
feltrop passord brukt i felten

feltseng
feltseng seng til å slå sammen e. ty.; 1. ledd omtydning av falt- av falten folde

feltskjær
feltskjær subst. -en, -er(hist.) militær sårlege e. ty.

feltskyting
feltskyting skyting under feltmessige forhold (med varierende blinktyper og over varierende og ukjente avstander)

feltspat
feltspat subst. -ennavn på en gruppe meget vanlige mineraler ty.

feltstyrke
feltstyrke jf. feltlinje

felttegn
felttegn (mest foreld.) militær fane

felttog
felttog samtlige krigsoperasjoner i (del av) en krig: general Rommels felttog i Nord-Afrika innlede et felttog mot drikkeondet

felttøymester
felttøymester se tøymester, generalfelttøymester

felukk
felụkk subst. -en, -erseilfartøy (lite kjøpmannsskip) i Middelhavsområdet fr. el. ital., oppr. arab. feluka skip

felæger
felæger se læger

fem
fem num. tallet 5 antall av 5: for fire-fem år siden | ta seg fem minutter ɔ:en kort (ca. fem minutters) pause | ikke være ved sine fulle fem (sanser) være fra forstanden, ikke være riktig klok | den er ikke verd(t) fem øre | fem flate øre jf. flat 1 (fam.) jeg tar ikke fem øre (viker ikke tilbake) for å jule ham opp (fam.) ikke respekt for fem øre total mangel på respekt; (fam.) klokken er fem på tolv se tolv (fam.) (e. et uttrykk i kortspillet Rauskjegg) der gikk han fem på der mislyktes han norr. fim(m)

femakter
femakter subst. -en, -escenestykke i fem akter

femarmet
femarmet adj. -edeen femarmet lysekrone

fembøring
fembøring subst. -en, -er(hist.) 12-året nordlandsbåt med fem rom når masten var oppe (ellers seks) omdannet av femrøming e. norr. byrðingr handelsskip, lastebåt

femdagers
femdagers ub. adj. et femdagers opphold | femdagers arbeidsuke

femdagersritt
femdagersritt (især om sykkelritt)

femdagersuke
femdagersuke (om arbeidsuke)

femdele
femdele dele i fem (mest som adjektivisk perf. pt. i uttr.) femdelt takt taktart med fem (hoved)slag i takten

femdobbelt
femdobbelt jf. tredobbelt

feme
feme subst. -n, -rfemedomstol

femedomstol
femedomstol tysk straffedomstol på 1300–1500-tallet e. ty. Femgericht, til Feme straff

fememord
fememord politisk mord begått av tyske høyreekstremister under Weimarrepublikken (1920-årene)

femetasjes
femetasjes ub. adj. et femetasjes hus

femfotet
femfotet adj. -edesom har fem (verse)føtter: femfotet lysestake | femfotede jambiske vers

feminin
feminịn |i bet. 2: fẹm-|adj. -t1 kvinnelig: hennes varme, feminine vesen kvinneaktig: han har et feminint utseende 2 (gram.) av hunkjønn: feminine substantiver lat. avl. av femina kvinne

femininitet
femininitẹt subst. -endet å være feminin kvinnetypiskhet

femininum
femininum subst. -net, -ner1 hunkjønn: ordet er femininum 2 hunkjønnsord: maskuliner og femininer lat. (genus)femininum kvinnelig (kjønn)

feminisere
feminisẹre v. -te-inggjøre feminin

feminisme
feminịsme subst. -ndet at det kvinnelige element, kvinnenes synsmåter gjør seg (el. forsøkes gjort) gjeldende i samfunnslivet bestrebelser for kvinnens likestilling kvinnesak fr. avl. av lat. femina kvinne, se -isme

feminist
feminịst subst. -en, -ertilhenger av feminismen se -ist

feministisk
feminịstisk adj. -se -isk

feminitet
feminitẹt subst. -enegenskaper som kjennetegner kvinnen kvinnetypiskhet

femisk
femisk adj. -(om mineral, bergart) rik på jern og magnesium av lat. ferrum jern, og magnesium; se -isk

femkamp
femkamp mangekamp med fem øvelser: nå sj. konkurranse i fem friidrettsøvelser; moderne femkamp konkurranse i terrengritt, fekting, pistolskyting, svømming og terrengløp | militær femkamp konkurranse i skyting, hinderløp, hindersvømming, håndgranatkasting og terrengløp e. gr. pentathlon

femkant
femkant (geometrisk) figur med fem sider

femkantet
femkantet adj. -edeen femkantet pyramide pyramide med en femkant til grunnflate

femklang
femklang akkord av grunntone, ters, kvint, septim og none

femkort
femkort subst. -enenkelt folkelig kortspill hvor hver deltager får fem kort

femkrone
femkrone subst. -n, -r, femkroningsubst. -en, -erse -ing 3

femkroners
femkroners ub. adj. en femkroners sjokolade

femling
femling subst. -en, -erbarn født i samme fødsel som fire andre: få femlinger se -ing 2

femliter
femliter se -liter

femliters
femliters ub. adj. et femliters spann

femmaster
femmaster subst. -en, -eseilskip med fem master

femme fatale
femme fatale |famm fatạl|en, femmes fatalesfarlig kvinne fr.

femmer
femmer subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 5 el. kommer som den/det femte i en rekke (f. eks. buss(rute), taktslag) deltager som blir nummer 5 spillkort e. l. med verdien 5 kupong, rekke med fem rette karakteren 5 femkrone til fem

femmeter
femmeter linje i fem meters avstand fra fotballmål: han fikk stå udekket inne ved femmeteren

femmil
femmil (især om langrennsdistanse, -konkurranse) femmila i Holmenkollen

femogtyve
femogtyve se tjuefem

femogtyvende
femogtyvende se tjuefemte

femogtyvendedel
femogtyvendedel se tjuefemdel

femogtyveøre
femogtyveøre subst. -n, -r, femogtyveøringsubst. -en, -er, tjuefẹmøre, tjuefẹmøring(om eldre forh.) se -ing 3

femoral
femorạl adj. -t(med.) som angår låret lår- lat. avl. av femur lår

femrader
femrader subst. -en, -e(fam.) femraders trekkspill

femraders
femraders ub. adj. femraders trekkspill trekkspill med fem rader diskantknapper

femroms
femroms ub. adj. en femroms leilighet ɔ:med fem rom og kjøkken

femseter
femseter subst. -en, -epersonbil e. l. med plass til fem

femsifret
femsifret adj. -edeet femsifret tall | utgiftene kom opp i femsifrede beløp

femstemmig
femstemmig adj. -femstemmig sang | synge femstemmig 2. ledd avl. av stemme I

femstrøken
femstrøken adj. -strøket-strøkne, femstrøken oktav jf. enstrøken

femtall
femtall talltegnet 5

femte
femte num. ordenstallet til fem: den 5. oktober | Olav den femte (Olav V); jf. eks. under annen A og tredje | jeg var med på turen som femte hjul på vognen el. vogna ɔ:jeg var helt overflødig (fam.) jeg kunne ha lyst til å hive deg i femte veggen jeg ønsker deg pokker i vold | glo i femte veggen ɔ:ut i været norr. fimti

femtedels
femtedels ub. adj. fire femtedels flertall

femtegradsligning
femtegradsligning ligning hvor den ukjente forekommer i femte potens

femteklasse
femteklasse skolens femteklasser

femteklassing
femteklassing subst. -en, -erelev i femte klasse se -ing 2

femtekolonne
femtekolonne organisasjon som driver undergravingsarbeid i eget land til fordel for en fremmed makt fra den sp. borgerkrig 1936–39, da general Franco rykket frem mot Madrid med fire kolonner og hadde sympatisører inne i byen

femtekolonnist
femtekolonnist subst. -en, -erse -ist

femtemann
femtemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann

femten
femten num. tallet 15 antall av 15 norr. fimtán, eg. 'fem og ti'

femtende
femtende num. ordenstallet til femten: den 15. mars | Karl den femtende (Karl XV); jf. eks. under tredje avl. av femten

femtendepart
femtendepart femtendedel

femtenårig
femtenårig adj. -1 som varer, har vart i femten år: en femtenårig periode, avtale 2 femtenårs

femtenåring
femtenåring subst. -en, -erse -ing 2

femtenårs
femtenårs ub. adj. en femtenårs gutt

femtepart
femtepart femtedel

femteplass
femteplass jf. førsteplass 1

femti
femti num. tallet 50 antall av 50 (jf. fifty-fifty): sjansene var femti-femti norr. fim(m)tigi(r); eg. 'fem tiere'

femtiden
femtiden jeg kommer ved (i) femtiden

femtiende
femtiende num. ordenstallet til femti

femti-femti-basis
femti-femti-basis på femti-femti-basis slik at utgifter og fortjeneste deles likt mellom to

femtikilometer
femtikilometer (idr.) jf. femmil

femtikroning
femtikroning subst. -en, -erfemtikroneseddel se -ing 3

femtilapp
femtilapp femtikroneseddel

femtiliter
femtiliter se -liter

femtimilsgrense
femtimilsgrense fiskerigrense femti nautiske mil fra kysten

femtitallet
femtitallet se tall II 1:på 50-tallet

femtiøre
femtiøre subst. -n, -r, femtiøringsubst. -en, -erse -ing 3

femtiøres
femtiøres ub. adj. et femtiøres frimerke

femtiårene
femtiårene den gang i femtiårene ɔ:1950 årene (el. 1850-årene osv., oftest skrevet 50-årene) | en mann i femtiårene ɔ:mellom 50 og 60 år

femtiårig
femtiårig adj. -1 som varer, har vart i femti år: en femtiårig periode, avtale 2 en femtiårig mann

femtiåring
femtiåring subst. -en, -erse -ing 2

femtiårs
femtiårs ub. adj. femtiårig

femto-
femto- (fork. f) ved målenhet for å betegne en tusenbilliontedel (10⁻¹⁵) av enheten avl. av femten

femtoms
femtoms ub. adj. femtoms spiker, bord 2. ledd avl. av tomme

femverdig
femverdig jf. treverdig

femværelses
femværelses ub. adj. femroms

femøre
femøre subst. -n, -r, femøringsubst. -en, -ermynt med verdien 5 øre (i Norge preget til 1982) bilen kan snu på en femøring ɔ:ta meget krappe svinger se -ing 3

femøres
femøres ub. adj. et femøres frimerke

femårig
femårig adj. -1 som varer, har vart i fem år: en femårig periode, avtale 2 femårs

femåring
femåring subst. -en, -er(om barn og dyr, særl. hest) se -ing 2

femårs
femårs ub. adj. en femårs gutt

femårsplan
femårsplan plan for utvikling (særl. av næringslivet) gjennom et tidsrom av fem år (først anvendt i Sovjetunionen 1928–32) (spøkef., om noe omstendelig, tidkrevende) det er rene femårsplanen, bare han skal et ærend i butikken

fenakitt
fenakịtt subst. -enfargeløst mineral av berylliumsilikat avl. av gr. phenax narrer (idet det kan forveksles med kvarts)

fenaknoke
fenaknoke 1. ledd norr. fénaðr (små)fe

fenalår
fenalår spekelår av småfe, særl. sau

fender
fender subst. -en, -egjenstand av tauverk, kork e. l. som henges på siden av fartøy el. på kai for å hindre støt el. skraping mot kai el. andre fartøyer eng. avl. av fend beskytte, av lat. defendere forsvare

fenderlist
fenderlist (på bil)

fenderverk
fenderverk subst. -et(på skip, brygge, i veikant)

fendre
fendre v. -et-ing(sjøu.) fendre av hindre støt el. skade ved hjelp av fender

fenge
fenge v. -et-ing1 ta fyr: kruttet ville ikke fenge han fenger lett ɔ:blir lett forelsket, begeistret e. l. 2 virke oppildnende: de gamle slagordene fenget ikke lenger | en fengende tale, marsj nty., besl. med fange

fengelig
fengelig adj. - (jf. fenge 1)han er lett fengelig se -lig

fenghette
fenghette metallhette, -hylse med tennladning for ammunisjon el. sprengstoff

fengkrutt
fengkrutt (hist.) løst krutt som antente ladning

fengsel
fengsel subst. -et, -sler1 fangenskap fengselsstraff: bli dømt til fengsel i 30 dager | livsvarig fengsel 2 (om bygning) sitte i fengsel | bli kastet, bli satt i fengsel | bak fengselets murer noe som virker stengende: han følte skolen som et sjelens fengsel norr. fangelsi, omdannet av mnty. vengnisse, vangnisse

fengselsfugl
fengselsfugl (spøkef.) en som (stadig) sitter i fengsel

fengselsår
fengselsår (hist., 1848–1900) åtte måneder, regnet som ett år for botsfengselsfanger

fengsle
fengsle v. -et-ing1 sette i fengsel: arrestanten ble fengslet for tre uker | sitte fengslet | politiet begjærte fengsling 2 vekke sterk interesse hos: hun ble fengslet av hans personlighet | en fengslende roman avl. av fengsel

fengslig
fengslig adj. (bare i uttr.) holde i fengslig forvaring avl. av fengsel

fengslingskjennelse
fengslingskjennelse dom for at anholdt person skal fengsles: avsi fengslingskjennelse

fenitt
fenịtt subst. -ensyenittisk gneis e. Fen i Telemark

fennek
fennek subst. -en, -erørkenrev ty. el. eng., arab.

fennik
fennik subst. -en, -er(hist.) militæravdeling på 100–500 fotfolk mnty. 'liten fane'

fennikel
fennikel subst. -en, -klerskjermplanten Foeniculum vulgare, hvis olje brukes som smaksstoff, f. eks. i medisiner mnty., lat. dim. av foenum høy

fennolog
fennolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med fennologi som fag se -log

fennologi
fennologịsubst. -envitenskapen om finsk språk og kultur se -logi

fennologisk
fennolọgisk adj. -se -isk

fennoskandisk
fennoskạndisk adj. -(geol.) som angår Fennoskandia, dvs. Finland, Den skandinaviske halvøy, Kola og Karelen

fennougrist
fennougrist subst. -en, -ervitenskapsmann med finsk-ugrisk språk og kultur som fag se -ist

feno
feno (landbr.) fenotype målt i poeng: griser med høy, lav feno

fenol
fenọl subst. -en, -erkjemisk forbindelse avledet av en type hydrokarboner karbolsyre avl. av gr. phanein lyse, skinne

fenolftalein
fenolftaleịn subst. -etkjemisk stoff, bl. a. brukt som avføringsmiddel av fenol og ftalein, av naftalin

fenolog
fenolọg subst. -en, -erspesialist i fenologi se -log

fenologi
fenologịsubst. -envitenskapen om klimaets innvirkning på planters og dyrs årssyklus avl. av gr. phainesthai vise seg, se -logi

fenologisk
fenolọgisk adj. -se -isk

fenomen
fenomẹn subst. -et, -er1 (filos.) det som kommer til menneskets bevissthet gjennom sansene og erkjennelsen (ofte til forskj. fra 'tingen i seg selv'): fenomenenes verden 2 foreteelse (som tiltrekker seg oppmerksomhet): albinisme er et arvelig fenomen | astronomiske fenomener | fenomenet inntreffer hver vår oppsiktsvekkende dyktig person: han er et fenomen når det gjelder å regne i hodet gr., eg. pres. pt. av phainesthai vise seg

fenomenal
fenomenạl adj. -tfremragende usedvanlig: en fenomenal hukommelse | han er fenomenal til å regne i hodet senlat. avl.; ○fenomen

fenomenalisme
fenomenalịsme subst. -n(filos.) den lære at vi bare kan erkjenne fenomener, ikke tingene i seg selv til fenomen 1, se -isme

fenomenalist
fenomenalịst subst. -en, -erse -ist

fenomenalistisk
fenomenalịstisk adj. -se -isk

fenomenolog
fenomenolọg subst. -en, -erse -log

fenomenologi
fenomenologịsubst. -enfilosofisk retning i det 20. århundre, som særlig beskjeftiger seg med bevissthetens innhold av fenomen og -logi

fenomenologisk
fenomenolọgisk adj. -se -isk

fenotype
fenotype subst. -n, -r(biol.) iakttagbare egenskaper hos et individ fremtoningspreg (jf. genotype) av. gr. phaino- ( se fenomen) ogtype

fenrik
fenrik subst. -en, -eroffiser av laveste grad (mellom løytnant og sersjant) ty., avl. av fane; eg. 'fanebærer'

fenyl
fenỵl subst. -ethydrokarbonradikalet C₆H₅, som inngår i benzenforbindelser av gr. phainein lyse, skinne, og hyle materie

ferd
ferd |færrd|subst. -en, -er1 (lengre) reise, ekspedisjon: dra ut på en farlig ferd | Amundsens ferd til Sydpolen | Tors ferd til Utgard | fare sin siste ferd bli begravet 2 måte å handle på fremferd: være redelig i all sin ferd | han fikk imot dem fra første ferd (av) ɔ:fra begynnelsen | han var i ferd med (holdt på med) å kle av seg da det ringte på døren | gi seg i ferd med noe ɔ:begynne det har vært tyver på ferde ( |utt. fære| g. akk. pl. etter på) | han var tidlig på ferde ɔ:tidlig (oppe og) i virksomhet 'tidlig på'n' | hva er på ferde? | det er fare på ferde 3 følge av reisende (jf. brudeferd) norr. ferð, avl. av fare II

ferdafisk
ferdafisk |færa-|(mest dial.) fisk på gytevandring

ferdaskrin
ferdaskrin |færa-|(eldre landsens) skrin til reisebruk

ferde
ferde |fære|v. -et-ing(dial.) gjøre ferdig, i stand: ferde til mat | ferde på noe reparere | ferde seg til gjøre seg klar til ferd

ferden
ferden |færrden|subst. en (litt.) det å ferdes måte å ferdes på: hans ferden i de mer eleverte tankebaner vbsubst. til ferdes

ferdes
ferdes |færrdes|subst. ferdedes, har ferdesreise: han har ferdes vidt og bredt ha sin (daglige) gang vanke: dyrene, fangene kan ferdes fritt omkring | ferdes på annenmanns eiendom | han ferdes i kunstnerkretser ferdes i grenselandet mellom bevissthet og intuisjon avl. av ferd

ferdesfolk
ferdesfolk |færes-|pl. reisende folk

ferdig
ferdig |færdi|adj. -1 klar beredt: være ferdig til å reise | stå med sverdet ferdig til hugg | klar, ferdig, gå! | jeg er så sint at jeg er ferdig til å sprekke 2 (om person o. a.) som utfører noe: han blir aldri ferdig | være, gjøre seg ferdig med noe | møte med ferdige meninger ɔ:som man har gjort seg opp på forhånd | vi reiser i morgen. Ferdig med det! ɔ:det er ikke mer å diskutere | jeg er ferdig med ham jeg vil ikke ha mer med ham å gjøre | etter den skandalen er han ferdig som politiker | han er ferdig ɔ:død, dødsens | finner de oss her, er vi ferdige (fam.) han var helt ferdig (utslitt) da han kom i mål 3 (om gjenstand, arbeid e. l.) som er gjort ferdig 1 (til bruk) som er fullført: gjøre noe ferdig | bilen er ferdig (reparert) og kan hentes når som helst | kjøpe ferdige klær | hyttene leveres fullt ferdige sen norr. ferðugr, avl. av ferd, påvirket av mnty. verdich; eg. 'rede til ferd'

ferdigattest
ferdigattest attest fra bygningsmyndighetene for at et byggverk er ferdig til å tas i bruk

ferdigbehandle
ferdigbehandle saken er ikke ferdigbehandlet

ferdigbetong
ferdigbetong betong som kjøpes/leveres ferdig blandet

ferdigforhandle
ferdigforhandle ferdigforhandle en avtale

ferdighet
ferdighet |færrdihet|subst. -en, -er(oppøvet) dyktighet: skaffe, erverve seg ferdighet i noe | manuell, fysisk ferdighet kunst talent: han viste sine ferdigheter som tryllekunstner avl. av ferdig i foreld. bet. 'dyktig (til)', se -het

ferdighetsfag
ferdighetsfag skrivning og kroppsøving er ferdighetsfag

ferdighetsmerke
ferdighetsmerke merke utdelt som tegn på en viss (prøvet) ferdighet

ferdighus
ferdighus trehus som settes sammen på byggeplassen av prefabrikkerte elementer

ferdiglaget
ferdiglaget adj. -edekjøpe ferdiglaget middagsmat

ferdigmat
ferdigmat mat ferdig til oppvarming og spising

ferdigpakke
ferdigpakke (mest som adjektivisk perf. pt.) ferdigpakkede varer ferdigpakket feriereise ɔ:pakkereise

ferdigspille
ferdigspille (mest i perf. pt.) kampen er ikke ferdigspilt

ferdigstille
ferdigstille -elsegjøre (især bygge- og anleggsarbeid) ferdig: boligene ventes ferdigstilt om tre måneder e. ty.

ferdigstilling
ferdigstilling soldaten stod med geværet i ferdigstilling ɔ:klar til å legge an | løpere i ferdigstilling ɔ:den stilling som inntas på starterens ord 'ferdig'

ferdigsydd
ferdigsydd adj. ferdigsydde klær

ferdigtakst
ferdigtakst takst på fullført byggearbeid: ferdigtakst på hus

ferdigvare
ferdigvare (t. forskj. fra råvare, halvfabrikat)

ferdsel
ferdsel subst. -endet å ferdes: rett til fri ferdsel på annenmanns eiendom det at det ferdes folk og kjøretøyer trafikk: ferdselen i byens gater, på elven avl. av ferdes

ferdselsvei
ferdselsvei (om gate, vei, elv, hav)

ferdselsåre
ferdselsåre jf. åre I 2

ferdsskriver
ferdsskriver apparat som kontinuerlig registrerer flyvningsdata (til f. eks. klarlegging av årsakssammenheng ved havari) e. eng. flight recorder

ferge
fergeⅠ , ferjesubst. -n, -rbåt som frakter personer, gods og kjøretøyer over relativt kort strekning: det går ferge over sundet | bil-, jernbaneferge da. form; norr. ferja, avl. av fare II

ferge
fergeⅡ , ferjev. -et-ingfrakte med ferge: bli ferget over en elv avl. av fare II

fergefri
fergefri, ferje-fergefri veiforbindelse ɔ:med broer/tunneler istf. ferger

fergeleie
fergeleie, ferje-til leie II

fergestrekning
fergestrekning, ferje-veien har flere fergestrekninger

ferie
ferie subst. -n, -r1 rekke av dager da ordinær virksomhet opphører: stengt pga. ferie | firmaet tar ferie i juli | ta seg en ukes ferie | tilbringe ferien i utlandet 2 ferieopphold: reise på ferie lat. pl. feriae religiøse festdager da man ikke drev forretninger

ferieby
ferieby 1 by hvor det er vanlig å feriere 2 bymessig konsentrasjon av feriehus og serviceinstitusjoner

feriegodtgjørelse
feriegodtgjørelse prosentfastsatt beløp av inntekt i arbeidsforhold som har vart i minst seks dager

feriehjem
feriehjem (arbeider)forenings feriested for medlemmene og deres familier

feriekoloni
feriekoloni kommunalt feriehjem for barn

feriemerke
feriemerke merke som kan omgjøres i feriepenger ved feriens begynnelse

feriepenger
feriepenger se feriegodtgjørelse

feriere
feriẹre v. -te-ingvære, reise på ferie: feriere i utlandet lat. avl.; ○ferie

ferieår
ferieår år (fra 16. mai) som ferie og ferielønn beregnes etter

ferist
ferist grov rist som hindrer fe i å komme frem

ferje
ferje se ferge I, ferge II

ferle
ferle subst. -n, -r(hist.) slagredskap brukt til avstraffelse i skolen lat. ferula kvist, ris

ferm
ferm adj. -t(om kvinne) dyktig (i husarbeid) og sunn og kraftig mnty., fr., lat. firmus fast

fermate
fermạte subst. -n, -r(mus.) (tegn for) stans som fremkommer ved at man holder en note el. en pause lenger enn etter normal taktinndeling ital. avl. av fermare stanse, besl. med ferm

ferme
ferme v. -et-ing(kat.) konfirmere norr. ferma, mnty., lat. firmare avl. av firmus, se ferm

ferment
fermẹnt subst. -et, -ereldre betegnelse for enzym noe som virker inn på (især fremmer) en utvikling: fermentene i landets kulturliv lat. avl. av fervere syde

fermentasjon
fermentasjọn subst. -en, -erfermentering

fermentere
fermentẹre v. -te-ing1 spaltes gjære 2 forbedre aromaen i f. eks. tobakk, kaffe lat. avl.; ○ferment

fermentor
fermẹntor subst. -en, -ergjæringstank til laboratoriestudier av mikroorganismer

fermhet
fermhet subst. -ense -het

fermion
fermiọn subst. -et, -erelementærpartikkel med halvtallig spinn: elektroner, protoner og nøytroner er fermioner e. den ital.-amer. fysiker E. Fermi 1901–54

fermium
fermium subst. -etradioaktivt grunnstoff, symbol Fm

fernambukk
fernambukk |-bụkk|subst. -enrødtre e. den brasilianske provins Pernambuco hvorfra treet ble innført

ferniss
fernịss subst. -en, -erovertrekksvæske (av planteoljer) som lett tørrer til en hard masse: stryke ferniss på noe under hans ferniss av dannelse skjulte det seg en rå egoist fr. vernis; muligens 'harpiks fra Berenike i Egypt' (nå Benghazi i Libya)

fernissere
fernissẹre v. -te-ingpåføre ferniss: fernissere et gulv

feromon
feromọn subst. -et, -erstoff som utskilles av dyr, og som påvirker individer av samme art signalstoff av gr. pherein bære, og hormon

ferrimagnetisme
ferrimagnetisme magnetisme som den forekommer i ferritter

ferritt
ferrịtt subst. -en, -er1 jernoksidforbindelse med visse (magnetiske og ledende) egenskaper som gjør den egnet til bruk i bl. a. antenner og magnetiske hukommelser 2 strukturelement i stål avl. av lat. ferrum jern

ferrittisk
ferrịttisk adj. -se -isk

ferro-
ferro- toverdig-jern-: -forbindelse, -legering av lat. ferrum jern

ferromagnetisme
ferromagnetisme vanlig magnetisme i jern

ferrosilisium
ferrosilịsium ferrolegering med 45–75 % silisium

ferrotypi
ferrotypịsubst. -enmetode til direkte fremstilling av positive fotografiske bilder 2. ledd avl. av gr. typos avtrykk

fersk
fersk adj. -t1 ny(laget): ferske nyheter, aviser, meningsmålinger | ferske spor | rykende ferskt brød | han er helt fersk i stillingen | bli tatt på fersk gjerning (fam. på fersken) ɔ:midt under el. like etter utførelsen av noe ulovlig 2 ikke salt(et): fersk fisk | ferskt vann sen norr. ferskr,mnty., eg. sm. ord som frisk II

ferske
ferske v. -et-ingraffinere metall (især stål) ved oksidasjon mnty. avl.; ○fersk

fersken
fersken subst. -en, -erfrukt av treet Prunus persica, med myk, fløyelsaktig overflate lat. (malum) persicum persisk (eple); påvirket av ty. Pfirschen (pl.)

ferskenhud
ferskenhud bløt, fin hud

ferskfrossen
ferskfrossen, -frossetadj. -frosset-frosne, (især om fisk)

ferskhet
ferskhet subst. -ense -het

fersking
fersking subst. -en, -er(fam.) en som er ny på et visst område nykomling begynner se -ing 2

ferskvann
ferskvann vann (i elv, innsjø) som ikke er salt

ferskvare
ferskvare (især om kjøtt- og fiskevare)

fert
fert subst. -enspor, lukt av vilt vær III 5: hunden fikk ferten av haren få ferten av noe ɔ:snusen i, greie på noe ty. avl. av fart

fertil
fertịl adj. -tforplantnings-, formeringsdyktig: fertile individer | individer i den fertile periode lat. avl. av ferre bære

fertilisere
fertilisẹre v. -te-inggjøre fertil

fertilitet
fertilitẹt subst. -enforplantningsdyktighet, fruktbarhet

feråk
feråk se råk II

fesjå
fesjå subst. -et, -husdyrutstilling e. eng. show

fess
fess Ⅱ se fez

fess
fess Ⅰ subst. -en, -ertonen f senket et halvt trinn

fest
fest subst. -en, -er1 religiøs minnehøytid: kirkelige fester | (i sms.) jule-, påske-, pinse- 2 privat el. offentlig høytidelighet: tusenårsfesten for slaget i Hafrsfjord (større) selskapelig sammenkomst (for å feire noe): kle seg til fest | holde fest for en | en strålende fest | gå på fest (særl. om dansemoro) | i hverdag og fest (stor) glede fryd: det er alltid en fest å høre ham fortelle 3 (folk.) drikkelag rangel: ha seg, ta (seg) en fest lat., besl. med ferie

festblankett
festblankett telegram på festblankett

festdrikk
festdrikk alkoholfrie festdrikker

feste
feste Ⅰ subst. -t, -r1 (sted med) mulighet for å festes, stå trygt: finne, få feste | skiløperen hadde god glid, men dårlig feste | bunnen gav godt feste for ankeret (i sms.) båt-, fot-, tilhenger- 2 håndtak på sverd e. l.: holde hånden på festet 3 leie (av jord, tomt): få en eiendom i feste | feste av tomt avl. av fast

feste
feste Ⅱ v. -et-ing1 holde fest: de festet til den lyse morgen 2 (folk.) svire rangle: han er svær til å feste | feste opp (bort) pengene sine avl. av fest

feste
feste Ⅲ v. -et-ing1 gjøre fast: feste noe med ståltråd sette seg fast: maling som fester på allslags underlag | plaster som ikke fester i såret feste lit til noe | feste sine tanker på papiret ɔ:skrive dem ned | (om å male) feste sine inntrykk til lerretet | (om å fotografere) feste til platen; | feste blikket på, oppmerksomheten på (ved) noe | det festet seg i minnet hans | jeg festet meg ikke ved det 2 leie (jord) bygsle: feste en tomt | feste et gravsted 3 (hist., arkais.) ansette engasjere: feste tjenestefolk (hist., arkais.) forlove seg med: han festet en jente i nabosognet norr. festa avl. av fast

festekontrakt
festekontrakt (til feste III 2)

festemøy
festemøy, festemø(hist., arkais.) hans festemø hans trolovede

festemål
festemål (hist.) trolovelsesseremoni 2. ledd mål I

festepunkt
festepunkt punkt hvor noe (f. eks. tilkoblingsutstyr) er festet

fester
fester subst. -en, -ebygsler tomteleier

festesmøring
festesmøring (til ski)

festforestilling
festforestilling teateret arrangerte festforestilling i anledning av kongebesøket

festival
festivạl subst. -en, -erfestdager (særl. med kunst på programmet): filmfestival | ungdomsfestival eng., lat. avl.; ○fest

festivitas
festịvitas -enfestlig stemning, preg: det var festivitas over åpningsseremonien lat. avl.; ○fest

festivitetslokale
festivitẹtslokale festlokale 1. ledd ty.; sm. ord som festivitas

festlighet
festlighet subst. -en, -er1 det å være festlig 2 festlig tilstelning: det var store festligheter i anledning av byjubileet se -het

festligholde
festligholde -elsefeire

festmenneske
festmenneske (fam.) menneske som trives og utfolder seg i festlige sammenkomster

festne
festne v. -et-ing(refl.) feste: inntrykkene fikk ikke tid til å festne seg blandingsform av feste III ogfastne

festning
festning subst. -en, -erstørre forsvarsanlegg: Fredriksten festning befestet område: byen var gjort til en uinntagelig festning flyvende festning se fly V 1 mnty., avl. av feste III

festningsverk
festningsverk subst. -et, -er(del av) forsvarsanlegg

festonere
festonẹre v. -te-ingsmykke med festonger fr. avl.; ○festong

festong
festọng subst. -en, -er(ornament som forestiller) nedhengende bånd av sammenflettet løvverk e. l. fr., ital.; eg. 'festprydelse'

festskrift
festskrift subst. -et, -erbok utgitt til ære for en person el. institusjon, til minne om noe e. l.

festspill
festspill årlig kulturarrangement med musikkfremførelser som hovedbestanddel: festspillene i Bergen

feststemt
feststemt adj. i festlig stemning, jf. stemme II 2: en feststemt forsamling

festtale
festtale N.N. skal holde festtalen | slikt kan sies i festtaler, men det er vanskeligere å praktisere det

fet
fet adj. -t1 som inneholder mye fettstoff: fet kost | fet, halvfet og mager ost | fete oljer | store ord og fett flesk se flesk | komfyren var fet etter stekingen ɔ:oversmurt med fett fet (tjære-, harpiksholdig) ved | fet røk, flamme; | motoren fikk for fet blanding ɔ:for mye bensin i forhold til luftmengden 2 tykk og velnæret: være fet og kvapset, tykk og fet | en fet gris det skal han ikke bli fet (rik) av | en fet lommebok | fete (store, fyldige) typer | (substantivert) trykke med fett –selvbehagelig: et fett smil | fet selvtilfredshet 3 næringsrik: fet jord | fete beiter innbringende: et fett embete | de syv magre og de syv fete år (e. 1. Mos. 41.4) | han har det ikke for fett, stakkar norr. feitr

feta
feta -enhalvhard gresk ost av geite- el. sauemelk og kumelk nygr. (tyri) feta, av ital. fetta skive