fall
fall Ⅱ subst. -et, -1 det å falle 1: et fall i dypet | fritt fall se fri I 2 (konkret) rettighetene til fallene (fossefallene) i elven; se også fall I 2 det å falle 2: det var mange stygge fall under hopprennet | han tok med seg en annen i fallet | (i bryting) jf. fallseier –skred ras (især i sms.) jord-, leir-huset står for fall ɔ:må rives knall og fall se knall; det å bli erobret: Warszawas fall tvungen avgang: regjeringens fall | hovmod står for fall en som er hovmodig, er særlig utsatt for å miste sin anseelse e. l. | Evas fall (jf. syndefall) 3 det å falle 3: fall i temperaturen, prisene | stigning og fall 4 helning nedover: terrengets fall 5 (e. ty.) tilfelle: i alle fall (iallfall) | i hvert fall | i så fall | i verste fall | i motsatt fall | ikke i noe fall jf. i fall, nødsfall6 (sjøu.) tau el. talje til å heise el. låre seil, bom o. l. med 7 undervannsskjær avl. av falle II

falldør
falldør dør som lukker en åpning ved å falle loddrett

falle
falle Ⅰ subst. -n, -r(i dørlås) avskrånet metallstykke som beveger seg når vrieren dreies (t. forskj. fra reile) også om fjærbelastet stykke i hengelås og om rullformet stykke i dørlås med tilsv. funksjon ty. avl.; ○falle II

falle
falle Ⅱ v. falt -ing(se også fallen)A (i alm. bruk) 1 bevege seg ovenfra og nedover: snøen falt tett | det er falt 5 mm nedbør siste døgn | teppet faller | la ankeret falle | gardinene, håret falt vakkert ɔ:hang, lå vakkert nedover han lot falle (kom med) en bemerkning om hennes frisyre | jeg husker ikke nøyaktig hvordan ordene falt; | dom i saken faller (på) mandag (jur.) falt arv arv som er gått over til arvingen(e), jf. arvefall 2 styrte overende: falle og slå seg falle (bli drept) i krigen | regjeringen falt på (måtte gå av på grunn av) forsvarspolitikken | festningen falt etter tre ukers beleiring forslaget falt ɔ:ble ikke vedtatt | påstanden faller på sin egen urimelighet | alt står og faller med (er avhengig av) deg 3 avta: fallende priser, temperatur, hastighet, sjø | barometeret er falt | potetene er falt (i pris) 4 helle: terrenget falt 'ei' er en fallende diftong, 'ie' en stigende | i fallende rytme kommer den trykktunge stavelse først i versefoten 5 skaftet faller godt i (passer godt til) hånden 6 (om det som blir slik el. slik, det som inntreffer) det faller naturlig, dyrt, lett, vanskelig | det falt ham tungt for brystet | tiden falt lang falt i det fri se fri I 4 | det falt seg slik at de ble sittende ved siden av hverandre | ta det som det faller seg | bakhun i fallende lengder 7 om bakholdsangrep, svikefull opptreden, jf. anfalle vennene falt ham i ryggen B (med prep. el. adv.) 1 av håret faller av | falle av hesten | falle av lasset | falle av (sjøu.) styre unna vinden (mots. loffe I) | løperen falt av mot slutten ɔ:greide ikke å holde samme tempo 2 bort den planlagte reisen faller bort ɔ:blir ingenting av 3 for falle for egen hånd ta sitt liv | falle for aldersgrensen | falle for fristelsen | alle pikene falt (pladask) for (ble betatt av, forelsket i) ham | jeg falt (fullstendig) for en rød chiffonkjole 4 fra stolen falt fra hverandre | det ble vanskelig med økonomien da far falt fra ɔ:døde | ikke én av vennene falt fra ɔ:sviktet 5 i falle i staver, søvn, tanker, trance | falle i unåde | falle i fisk se fisk I 3 | det faller ikke i min smak | det er falt i min lodd å meddele dette 6 igjennom han falt igjennom ved valget ɔ:nådde ikke opp, greide ikke hevde seg 7 inn falle inn under (regnes til, høre hjemme under) en kategori, en paragraf | solisten falt inn på galt sted | sollyset falt inn gjennom vinduet | det falt inn (satte inn) med regn | det falt meg ikke inn at han kunne bli fornærmet for noe slikt | gjøre det som faller en inn 8 med stå og falle med se A 2 9 mellom falle mellom to stoler se stol 10 ned lysekronen falt ned | vi falt ned på (bestemte oss til slutt for) en løsning ingen var fornøyd med 11 om falle død om | falle om halsen på en 12 over la hvilen, roen falle over seg | det falt over ham en merkelig trang til å gjøre noe vanvittig 13 på mørket, natten falt på | valget falt på ham man valgte ham | julaften falt på en torsdag | hvordan kunne du falle på noe slikt! 14 sammen stillaset falt sammen | han falt sammen ɔ:sank sammen av tretthet, fortvilelse e. l., mistet sin holdning og kraft pga. alder e. l. | hans syn faller sammen med mitt | 17. mai og pinsen falt sammen 15 til falle til jorden bli upåaktet, uten virkning 16 tilbake etter siste øvelse falt han tilbake to plasser på resultatlisten | spare for å ha noe å falle tilbake på når man blir eldre | falle tilbake til sine gamle synder 17 ut radiostasjonen falt ut | falle ut av stilen, rollen (jf. utfall 2) | forsøket falt ikke heldig ut 18 utenfor falle utenfor ikke komme med, ikke kunne regnes med (i) norr. falla

falleferdig
falleferdig som når som helst kan falle ned, sammen: et falleferdig skur

fallelås
fallelås dørlås med falle I og uten reile

fallen
fallen adj. -tfalne, 1 (jf. falle II 2)drept: 500 falne og 2000 sårede detronisert: en fallen storhet 2 (bib., arkais.) en fallen (forført, prostituert) kvinne eg. perf. pt. av falle II

fallent
fallẹnt subst. -en, -erperson som har gått fallitt ital. pres. pt.; ○fallere

fallera
fallerạinterj. (brukt som innskudd el. omkved i vise) hei hopp fallera, bom fallera o. l. av tonenavnene fa og la

fallere
fallẹre v. -te -ing1 gå fallitt 2 tape seg mht. utseende, fysikk forfalle legemlig: han har fallert i de senere år ital., lat. 'svikte, skuffe'

falleri
fallerịinterj. (brukt som innskudd el. omkved i vise) falleri og fallera | bom falleri fallera o. l. jf. fallera

fallesyk
fallesyk epileptisk: en fallesyk person

fallesyke
fallesyke epilepsi

fallgruve
fallgruve skjult vanskelighet: det var mange fallgruver i oversettelsesteksten eg. 'dyregrav'

fallhammer
fallhammer maskinhammer til smiing

fallhøyde
fallhøyde stor fallhøyde

fallisk
fallisk adj. -som gjelder fallos(dyrkelse): et fallisk symbol se -isk

fallitt
fallịtt Ⅱ adv. og ub. adj. erklære seg, gå, være fallitt med den boken har han spilt fallitt ɔ:ødelagt sin anseelse | systemet har spilt fallitt ɔ:vist seg ubrukbart ital. perf. pt.; ○fallere

fallitt
fallịtt Ⅰ subst. -en, -erkonkurs: være på fallittens rand av fallitt II

fallitterklæring
fallịtterklæring det å vise at man ikke makter sin oppgave: å gi opp nå ville være en fallitterklæring

fall-lem
fall-lem, fallem(gulv)lem som kan falle rett ned el. senkes og heves el. som er hengslet slik at den svinger ned

fall-lodd
fall-lodd, falloddlodd i fallverk

fallos
fallos |fallås|subst. -en, -er(gjengivelse av) det (erigerte) mannlige kjønnsorgan, i visse kulturer symbol på fruktbarhet og kraft gr.

fallrep
fallrep (på skip) åpning i skansekledning el. rekke på fallrepet idet noe opphører, idet man tar avskjed e. l. (eg. 'idet man forlater skipet') nederl., eg. 'rep som kastes ned langs skipssiden og som man kan holde en jolle fast i'

fallrettighet
fallrettighet rett til å utnytte vannfall

fallseier
fallseier (i bryting) seier ved at man presser motstanderens skuldre i matten

fallskjerm
fallskjerm hoppe ut i fallskjerm | fallskjermen åpnet seg (gyllen) fallskjerm (klekkelig) godtgjørelse som en ansatt i ledende stilling tilbys el. sikrer seg i tilfelle oppsigelse avskjedslønn

fallskjermjeger
fallskjermjeger fallskjermsoldat

fallskjermpakker
fallskjermpakker person (soldat) med oppgave å pakke og klargjøre fallskjermer

fallskjermsoldat
fallskjermsoldat soldat som slippes ut i fallskjerm (ofte bak fiendens linjer for å spionere og sabotere)

fallskjermtropper
fallskjermtropper se fallskjermsoldat

fallsmål
fallsmål (jur.) bot som stevnet vitne ilegges for ikke å møte: innkalle, stevne under fallsmåls straff 1. ledd fall, jf. forfall I, messefall o. l.

fallstøping
fallstøping støping hvor den flytende massen strømmer direkte ned i formen

falltall
falltall mål for (stivelses)kvalitet i brødkorn

fallverk
fallverk maskineri hvor et tungt lodd heises og slippes, brukt i bl. a. nedrammingsarbeid

fallvilt
fallvilt forulykket (f. eks. påkjørt) vilt

fallvind
fallvind kald (og sterk) vind fra høyereliggende strøk

fallvindu
fallvindu vindu hengslet i overkant

falløks
falløks apparat hvor et tungt økseblad faller giljotin

falme
falme v. -et -ing1 miste sin farge: stoffet falmet i solen | stjernene falmet en falmet skjønnhet 2 (trans.) få til å falme bleke: sollyset falmet møblene norr. fǫlna, avl. av fǫlr blek

fals
fals Ⅰ subst. -en, -er1 ombøyd kant 2 innsnitt, fordypning i plate, treverk, takstein e. l. som tjener som feste el. anslagsflate ved sammenføyning ty. avl.; ○false

fals
fals Ⅱ subst. svik bedrag falskhet: fals slår sin egen herre på hals falskhet hevner seg | fusk og fals mnty., lat.; sm. ord som falsum

falsbar
falsbar adj. -tsom kan falses se -bar

falsbarhet
falsbarhet subst. -ense -het

falsben
falsben (ben)redskap til å false papir e. l. med

false
false v. -et-ing1 danne fals sammenføye ved hjelp av fals 2 brette papirark til riktig format ty. 'legge sammen';besl. med folde I

falsett
falsẹtt subst. -enforholdsvis svak stemmetone i høyeste leie, dannet ved at stemmebåndene ikke svinger i sin fulle tykkelse: synge i falsett ital. dim. av falso (lat. falsus) falsk

falsettist
falsettịst subst. -en, -erfalsettsanger se -ist

falsifikasjon
falsifikasjọn subst. -en, -er1 falsifisering 2 (jur.) forfalskning vbsubst. til falsifisere

falsifikat
falsifikạt subst. -et, -er(jur.) noe som er forfalsket

falsifikator
falsifikạtor subst. -en, -er |-tọrer|(jur.) (dokument)forfalsker

falsifiserbar
falsifisẹrbar adj. -tse -bar

falsifisere
falsifisẹre v. -te -ingpåvise som feilaktig (mots. verifisere): falsifisere en påstand nylat. avl. av lat. falsus, se falsk II

falsk
falsk Ⅰ subst. en svik med forfalskede dokumenter: begå, bli straffet for falsk mnty., substantivering av falsk II

falsk
falsk Ⅱ adj. -t1 uriktig: falske premisser | en falsk analogi | gi et falskt bilde av noe | avgi falsk forklaring (mus.) uren uharmonisk: synge, spille falskt | skjærende falsk 2 bedragersk svikefull uærlig: falske profeter | sverge falsk ed | falskt vitnesbyrd | han er falsk (i kortspill) spille falskt | – falsk luft i forgasseren ɔ:luft som ikke skal være der 3 ettergjort imitert: falske penger | falskt pass | falske perler | falskt hår –tilgjort: falsk beskjedenhet – (om noe som ligner det ord adjektivet bestemmer) falsk frukt frukt dannet ikke bare av fruktemnet, men også av blomsterbunnen el. andre deler av blomsten | falsk krupp åndedrettsbesvær pga. betennelse i strupehodets slimhinne | falske mandler som gir seg ut for noe annet enn det er: falske messiaser og falske profeter mnty., av lat. falsus perf. pt. av fallere

falskelig
falskelig adv. (litt., arkais.) falskt 2

falskmyntner
falskmyntner subst. -en, -ee. ty.

falskmyntneri
falskmyntneri subst. -etfabrikasjon av falske penger se -eri

falskner
falskner subst. -en, -ebedrager (særl. i pengesaker) mnty.

falskneri
falsknerịsubst. -et, -erbedrageri (med pengefalsk): begå falskneri avl. av falskner, se -eri

falskspiller
falskspiller (om kortspiller)

falsum
falsum subst. -et, -sabest. form pl. -saene1 uriktig påstand: det er et falsum at … 2 forfalsket dokument e. l. lat., eg. n. av falsus falsk II

falukorv
falukorv art varmrøkt pølse sv., e. byen Falun

fama
fama subst. et (litt.) ry rykte lat.; jf. Fama ryktets gudinne

familiaritet
familiaritẹt subst. -en, -erdet å opptre overfor en som om man stod vedkommende nær påtrengende fortrolighet utslag av slik fortrolighet: de underordnede tillot seg familiariteter fr., lat. avl., ○familiær

familie
famịlie subst. -n, -r1 husholdning med to el. flere medlemmer, især om (gifte) foreldre og barn: familien Nilsen | forsørge familien | de holder sammen og er gode venner - er som en stor familie | bare den nærmeste familie | stifte familie gifte seg og grunne eget hjem | en familie på tre elger 2 personer knyttet sammen ved blodets bånd (slekt) el. via ekteskap skyldfolk pårørende: være i familie med en | være av god familie | han har familie i Sverige | hun har ingen familie 3 (bot., zool.) undergruppe av en orden, omfattende flere slekter ty., lat. 'husstand, familie', avl. av famulus tjener

familiebedrift
famịliebedrift bedrift (privateid el. aksjeselskap) som eies av en familie

familiebibel
famịliebibel (større prakt)bibel som (gjennom lengre tid) er i en families eie

familiebil
famịliebil romslig, praktisk bil som passer til en familie

familiedrama
famịliedrama oppskakende hendelse i en familie

familieforøkelse
famịlieforøkelse (om barnefødsel) vente familieforøkelse

familiegjenforening
famịliegjenforening sammenføring av familiemedlemmer som har levd i tvungen adskillelse

familienavn
famịlienavn d. s. s. etternavn

familieplanlegging
famịlieplanlegging systematisk arbeid for å redusere barnetallet

familierådgivning
famịlierådgivning organisert rådgivning for familier i vanskelige situasjoner

familietillegg
famịlietillegg tilleggsgodtgjørelse for utskrevne menige og korporaler med forsørgelsesbyrde og for offiserer som tjenestegjør i utlandet eller av andre årsaker må føre to husholdninger

familievennlig
famịlievennlig en familievennlig skattepolitikk | et familievennlig turterreng

familievern
famịlievern jf. familierådgivning

familiær
familiæ̣r adj. -t1 som hører til, regnes med til en familie: au-pair-piker har familiær status som angår ens familie: familiære grunner, forhold, hensyn 2 (påtrengende) fortrolig anslå en familiær tone 3 uformell familiært språk fr., lat. avl.; ○familie

famille
famille se en famille

famle
famle v. -et -inggjøre usikre, søkende bevegelser med armer og hender føle (seg frem) fingre: famle etter fyrstikker for å tenne lys | famle seg frem gjennom mørket | famlende bevegelser | famle med, ved noe det første famlende forsøk | famle etter ordene nty., besl. med fomle

famulus
famulus -en, -er(hist., utenl.) 1 væpnet tjener i middelalderen 2 professors medhjelper biskops tjener lat. 'tjener'

famøs
famø̣s adj. -tberømt som har vakt pinlig oppsikt: alle husker hans famøse uttalelse under skattedebatten fr., lat. avl. av fama

fan
fan |fænn|subst. en, -sperson som er overdrevent interessert i et el. annet ivrig beundrer: filmstjerner får brev fra fans over hele verden (ofte i sms.) film-, jazz-o. fl. (fam., koll.) han ville ikke skuffe fansen eng., fork. av fanatic fanatiker

fa'n
fa'n se fanden

fanakofte
fanakofte strikket kofte (genser), ofte mørkeblå med hvite lus, stjerner o. a.

fanatiker
fanạtiker subst. -en, -efanatisk person: politiske og religiøse fanatikere av lat. adj. fanaticus, avl. av fanum tempel; eg. 'gudinnviet', dernest 'gudsinspirert, begeistret'

fanatisere
fanatisẹre v. -te -inggjøre fanatisk (særl. i sms. opp-) e. ty., avl. av fanatisk

fanatisk
fanạtisk adj. -full av, preget av fanatisme glødende rabiat: en fanatisk avholdsmann | fanatiske demonstranter ty., se -isk

fanatisme
fanatịsme subst. -nlidenskapelig, ensidig og intolerant iver for en sak: politisk fanatisme fr., se -isme

fanbrev
fanbrev |fænn-|beundrerbrev

fanclub
fanclub se fanklubb

fancy
fancy |fænsy|ub. adj. (fam., om mote(produkt)) preget av oppsiktsvekkende detaljer uten praktisk formål: en fancy dress | fancy karosseridetaljer eng.; eg. 'fantasipreget'

fandango
fandango |-ạnggo|subst. -en, -er1 gammel spansk nasjonaldans musikk til slik dans 2 norsk turdans musikk til slik dans sp.

fanden
fanden |i dagligspr.: faen, fa-an|, faensubst. en (se også fandens)1 djevel(en): eventyret om gutten og fanden | mane fanden | sånt hører fanden til | stygg som (selve) fanden | reis fanden i vold! | det bor en liten faen i ham | han er full av faen ɔ:fandenskap – (i munnhell og faste uttr.) fanden og hans oldemor se oldemor | fanden er løs nå går det riktig galt | stå opp før fanden har fått sko på ɔ:svært tidlig | male fanden på veggen se male II 1 | gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden gir en først litt etter, må en snart gjøre flere innrømmelser | har man tatt fanden på ryggen, må man bære ham frem har man påtatt seg en vanskelig oppgave, må den fullføres | han leste boken som fanden leser Bibelen ɔ:med bevisst misforståelse, med helt negativ innstilling | fandens fødselsdag 11. juni og 11. desember, som i eldre tid var faste forfallsdager for pantelånsrenter 2 (i eder og kraftuttr.) om han er til å stole på? ja, faen vet! ɔ:det er ikke godt å vite | det vet da faen | han er faen så stor på det | det ville være faen så merkelig hvis … | gi faen i noe | han gav seg faen på at han skulle være med | det kan du gi deg faen på! | bry seg faen om noe ɔ:slett ikke bry seg om | bruke penger – ja det kan du nok faen | faen og(så)! | fy (for) faen, som det lukter! | du må da for faen forstå at … | det var da som (bare) faen! | han skrek som bare faen | hva faen er dette? | ikke faen om jeg står der og fryser i to timer! | du skal faen heller det skal du slett ikke | jeg skal faen i meg ta og banke deg opp – (med følg. vb. i (optativ) konjunktiv, idet man ønsker at fanden skal utføre vedkommende handling) faen brenne, gale, skjære, tute, hakke (meg)osv. – (med foranstilt adj.) for salte faen | for svarte faen 3 ondskapsfull person: han er en slu faen (med svekket bet. 'person') skattene tar snart livet av en fattig faen | stakkars faen! sen norr. fendinn, visstn. fra fris. med oppr. bet. 'den fristende'

fandenivoldsk
fandenivoldsk adj. -respektløs og løssluppen vill: fandenivoldsk humor eg. 'som fører fanden i vold'

fandenivoldskhet
fandenivoldskhet subst. -ense -het

fandens
fandens, faensub. adj. å, den faens bilen! eg. gen. av fanden

fandenskap
fandenskap, faen- -enel. -et(jf. djevelskap)han gjorde det på (ren og skjær) fandenskap | pønske på fandenskap se -skap

fane
fane Ⅱ subst. -n, -r1 flagg e. l. symbol (oftest på horisontal tverrstang) brukt som samlingsmerke for militæravdeling, forening, skole e. l.: med flyvende (vaiende) faner og klingende spill stille seg under fanene slutte seg til (en bevegelse) | reise frihetens fane innlede kamp for friheten; | holde ideens fane høyt leve etter sine idealer | han sverger til den røde fane ɔ:er kommunist 2 glatt flate på fuglefjær 3 oppstikkende del av skillekort i kartotek 4 skråstrek på note mnty. (jf. norr. gunnfani kampduk); eg. 'tøystykke'

fane
fane Ⅰ subst. -n, -rfonn sideform til fann sm. ord som fonn

faneflukt
faneflukt det å svikte en sak, et standpunkt, parti e. l.

fanejunker
fanejunker eldre betegnelse for underoffiser av høyeste grad

fanekort
fanekort til fane II 3

fanerogam
fanerogạm Ⅰ subst. -en, -erblomsterplante (nemlig med tydelig utviklede bestøvningsorganer) av gr. faneros tydelig, og gamos ekteskap

fanesak
fanesak merkesak

fanevakt
fanevakt æresvakt omkring en fane

fanfare
fanfạre subst. -n, -r1 festlig hornsignal, tradisjonelt i treklang Nansen-navnet lyder som en fanfare 2 kortere, signalaktig musikkstykke til seremonielt bruk fr., visstn. lydord

fang
fang subst. -et, -1 rom mellom armer, ben og kropp hos en som sitter: han satt med gutten på fanget | den gang han ennå satt på morens fang | sitte med hendene i fanget være passiv 2 fange II: et fang ved 3 (i sms.) tilfang, vindfang, vingefang avl. av få II

fangarm
fangarm blekksprutens fangarmer ha sine fangarmer ute

fange
fange Ⅱ subst. -t, -rså mye som man kan bære i fanget: et fange ved, høy sideform til fang

fange
fange Ⅰ subst. -n, -r1 person som er fanget i krig: de ble tatt til fange av fienden 2 person som sitter i fengsel: besøke fangene | føle seg som fange i sitt eget hus sen norr. fangi, mnty. vangene avl. av perf. pt. av vb. vangen, se fange III

fange
fange Ⅲ v. -et -ing(se også fangen)få i sin vold og berøve friheten: bli fanget av fiendtlige tropper | holde en fanget | fange hval (jf. fangst) | fange fluer | fange levende dyr –få tak i: sentrumspartiene fanget opp de fleste av dem som forlot venstrepartiene jf. oppfange, innfange bli fanget i sitt eget garn, nett | hun forsøkte å fange hans blikk | fange ens interesse, oppmerksomhet | bordet fanger se bord II 1 mnty., besl. med få II

fangehull
fangehull et mørkt fangehull

fangen
fangen subst. fangne1 fanget: de fangne soldatene 2 (ub.) holde oppmerksomheten fangen | ta fornuften fangen bruke fornuften og ikke gjøre det en har mest lyst til perf. pt. av fange III

fangenskap
fangenskap subst. -etdet å være fange; tilværelse som fanget: være i fangenskap | dyr som lever i fangenskap avl. av fange III (jf.fangen og ty. Gefangenschaft), se -skap

fangline
fangline -nel. -linafortøynings- og slepetau til mindre båter

fangskinn
fangskinn skinnstykke som visse håndverkere bruker for å beskytte fanget under arbeidet

fangsnor
fangsnor prydsnor på uniform (i Norge bare brukt av kavalerister) eg. om snor som holdt hodebekledningen på plass

fangst
fangst subst. -en, -er1 det å jakte på vilt, hval, sel o. l.: drive fangst | fiske og fangst tollvesenet gjorde storfangst 2 (mengde av) fanget vilt, fisk o. l.: komme hjem med fangsten | fiskerne meldte om gode fangster nty., avl. av fange III

fangste
fangste v. -et -ing(fag.) drive fangst: skuter som fangster ved Øst Grønland

fangstgrav
fangstgrav grav som i eldre tid ble brukt til fangst av større dyr, især rein og elg dyregrav

fanken
fanken, fanker(e)ni eder, jf. fanden 2omdannelse av fanden, visstn. med nty. dim. suffiks -ken

fanklubb
fanklubb |fænn-|beundrerklubb se fan

fans
fans |fæns| se fan

fant
fant subst. -en, -erlandstryker: se ut som en fant | farende fant | gjøre som fanten gå straks man har fått mat | gjøre en til fant ruinere en | bygge, spille seg til fant | (fam.) raka fant (med svekket bet.) fyr: han var en vrien fant (jf. skøyerfant) norr. fantr, mnty., ital. 'tjener, soldat', jf. infanteri

fantasere
fantasẹre v. -te -ing1 gi sin fantasi fritt spillerom drømme: fantasere om fremtiden 2 tale i villelse: den febersyke lå og fantaserte 3 spille noe som man komponerer i øyeblikket: sitte og fantasere ved pianoet | fantasere over en melodi mlat. avl.; ○fantasi

fantasi
fantasịsubst. -en, -er1 forestillingsevne innbilningskraft: bruk fantasien! | tar vi fantasien til hjelp, ser vi at fjelltoppen ligner en hesterygg | noe som setter fantasien i sving | ha en livlig fantasi | det skal ikke store fantasien til for å … | kunstnerens skapende fantasi | borddekorasjonen vitnet om smak og fantasi 2 virkelighetsfjern forestilling drøm: det hele er fri fantasi | ikke i sin villeste fantasi kunne han forestille seg noe slikt | oppleve noe i fantasien | feberfantasier 3 musikkstykke i fri form: Bachs kromatiske fantasi musikkstykke som komponeres idet man spiller det musikkstykke bygget over én el. flere melodier: fantasi over Gubben Noah gr., eg. 'utseende, forestilling';avl. av vb. phainein vise

fantasiflukt
fantasịflukt dikterens fantasiflukt

fantasifoster
fantasịfoster resultat av (sykelig) fantasi: sjøormen i Loch Ness er muligens et fantasifoster

fantasifull
fantasịfull en fantasifull utsmykning | en fantasifull forklaring, skildring (ofte: gitt med slik fantasi at man ikke kan tro den)

fantasmagori
fantasmagorịsubst. -en, -er1 scenebilde med spøkelsesaktige figurer, fremstilt ved hjelp av optiske illusjoner (speilanordninger) 2 fantasibilde blendverk av fantasme og gr. agora forsamling

fantasmagorisk
fantasmagọrisk adj. -fantastisk spøkelsesaktig se -isk

fantasmatisk
fantasmạtisk adj. -se -isk

fantasme
fantạsme subst. -n, -r1 fantasibilde drømmesyn synsbedrag blendverk 2 (i pl.) syner fantasier gr.

fantast
fantạst subst. -en, -erperson som helt beherskes av sin fantasi, og som søker å realisere sine selsomme (ofte storslagne) planer utopist svermer 1 gr. 'skryter', besl. med fantasi

fantasteri
fantasterịsubst. -et, -erubehersket fantasering tåpelig forestilling (3) se -eri

fantastikk
fantastịkk -enbruk av fantasi i litteratur og kunst fr. substantivering; ○fantastisk

fantastisk
fantạstisk adj. -1 som vitner om livlig fantasi usannsynlig: fantastiske drømmer | et uhyre av fantastisk størrelse 2 (mest fam.) fenomenal: en fantastisk forestilling | (som gradsadv.) han er fantastisk dyktig av gr., se -isk

fantasy
fantasy |fæntesi|subst. -enlitteratur, film- og tegneseriegenre med fantastisk handling eng.

fante
fante v. -et -ing(mest dial., i uttr.) fante bort sløse, søle bort avl. av fant

fantegå
fantegå 1 dra omkring som en fant 2 bli borte fra tjenesten uten å si ifra rømme

fanteri
fanteri subst. -et1 uhederlighet slyngelstreker: fare med fusk og fanteri 2 noe ubehagelig, dårlig e. l.: forkjølelse er noe fanteri avl. av fant, se -eri

fantespråk
fantespråk taterspråk omstreiferspråk

fantesti
fantesti komme på fantestien bli ruinert

fantestrek
fantestrek (mest i pl.) fare med fantestreker

fantom
fantọm subst. -et, -er1 fantasiforestilling spøkelse 2 (fag.) avstøpning av legemsdel el. organ til undervisningsbruk kunstig hundyr som man lar hannen parre seg med for å skaffe sæd til kunstig sædoverføring 3 (fam., som siste sms.-ledd om noe utrolig, fantastisk) motorsykkelfantom fr., av gr. phantasma; se fantasme

fantombilde
fantọmbilde datakonstruert bilde (av ettersøkt person)

fantomløp
fantọmløp (fam., idr.) fenomenalt løp

fantomredning
fantọmredning (fam., i fotball o. l.) utrolig redning

fantomsmerter
fantọmsmerter smerter som synes å komme fra et amputert lem

fantord
fantord (mest i pl.) ubehagelige, fornærmende ord: gi en fantord for noe

FAO
FAO FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri fork. av Food and Agriculture Organization

far
far Ⅱ subst. -et, -tråkk etter mennesker el. dyr spor: farene etter en rev jf. bekkefaravl. av fare II

far
far Ⅰ subst. -en, fedre(se også fader)1 mann i forholdet til sitt barn: far og sønn | bli far | være en god far | han var som en far for dem | være sin fars sønn se sønn (fam.) jeg skal lære deg hvem som er far din, gutt! familiefar: være far i huset | syvende far i huset se syvende 2 (om dyr, mest barnespr., i sms.) hane-, spurve-o. l. 2 (i pl.) forfedre: det land som våre fedre har ryddet og bygd | fedrenes jord | på våre fedres vis | (bib.) fedrenes synder | høvdingen gikk til sine fedre ɔ:døde 3 (om Gud el. religiøst overhode) kjære Gud, himmelske far | paven, alle katolikkers far (i eldre tid brukt om presten) han far (i pl.) ledende menn: byens (vise) fedre 4 (fam., ofte litt nedlatende i tiltale til mann) å nei, far, det er nok ikke så lett 5 opphavsmann: Nordlandsbanens far | ideens far | djevelen er en løgner og løgnens far (Joh. 8.44) sammentrukket av fader

farad
farad en, -(symbol F) målenhet for elektrisk kapasitans (kapasitet) e. den eng. fysiker Faraday 1791–1867

faradayeffekt
faradayeffekt |færedei-|magneto-optisk effekt hvorved polarisasjonsplanet dreies når planpolarisert lys går igjennom stoff i et magnetfelt

farandole
farandole |-dạ̊ll|subst. -n, -rgammel provençalsk dans i 6/8 takt fr., oppr. sp.; muligens omdannet av ty. fahrende Leute farende folk

farang
farang subst. -en, -erliten epidemi (især om omgangssyke) avl. av fare II

farao
farao subst. -en, -er1 konge i det gamle Egypt: faraos palass 2 et hasardkortspill egyptisk, eg. 'det store hus'

faraohund
faraohund myndehund

faraoisk
faraọisk adj. -1 som angår faraoene 2 faraoisk omskjæring form for omskjæring av kvinner se omskjære 2se -isk

faraorotte
faraorotte desmerdyret Herpestes ichneumon

faraoslange
faraoslange kvikksølvforbindelse som ved antennelse omdannes til bevegelig dampmasse

farbar
farbar adj. -tveien blir farbar i slutten av mai | forhandling er den eneste farbare vei e. ty., se -bar

farbror
farbror (mest dial.) fars bror

fare
fare Ⅰ subst. -n, -rmulighet for at noe ondt el. skadelig vil ramme en: faren er over | en truende, overhengende fare | utsette seg for fare | trosse, avverge faren | jeg ante fred og ingen fare | den syke er utenfor fare | gripe inn med fare for sitt eget liv ɔ:utsette seg for å miste livet | med fare for å bli misforstått vil jeg hevde at … (om tilstand) stå i fare for å bli utslettet | det er (har) ingen fare med ham, han er bare litt forkjølet – (med svekket bet.) utsikt (til): det er fare for at vi må si nei mnty., eg. 'forfølgelse', besl. med fare II

fare
fare Ⅱ for, v. fart -ing(se også faring)1 reise dra: fare til sjøs | han, skipet for på Østen i mange år | farende folk folk som reiser mye | en farende svenn omreisende håndverkssvenn | far vel se farvel II | fare til jorden, fare den siste ferd bli begravet | la alt håp fare ɔ:oppgi det | fare vill gå seg bort, ha gal (religiøs) oppfatning, synde – (med overgang til bet. 3) fare med sladder, løgn | ha lite, ikke ha mye å fare med ikke ha overbevisende fakta el. argumenter å komme med, ikke kunne mye 2 bevege seg raskt springe renne: toget for forbi | komme farende | hun for løs på ham | fare i synet på en | det for en djevel i ham se djevel 2 (med adv. og prep.) fare opp i sinne | fare sammen av skrekk | fare over noe ɔ:undersøke, behandle raskt og løselig | fare med hånden gjennom håret | fare gjennom avisen ɔ:lese den flyktig 3 bære seg ad opptre: fare hardt frem mot en | uværet hadde fart stygt med skogen 4 se også farenhan for ille (skadet seg stygt) da han klatret i fjellet | hun for ille (med barnet) ɔ:aborterte norr. fara

faredag
faredag (jur.) fast flyttedag (14. april) for leiere av hus og jord på landet dag da odelsberettiget som regel tiltrer sin eiendom

farefull
farefull en farefull ekspedisjon

fareklasse
fareklasse 1 risikogruppe i ulykkesforsikring 2 giftighetsklasse: plantevernmidler inndeles i fire fareklasser

faremoment
faremoment nedslitte biler er et faremoment i trafikken

faren
faren adj. -tfarne, være vel, ille faren ɔ:godt, dårlig stilt eg. perf. pt. av fare II

faresignal
faresignal flyalarmsignalet er et av Sivilforsvarets faresignaler tegn på at noe uønsket el. farlig kan inntreffe:faresignaler i utenriksøkonomien

fareskilt
fareskilt jf. trafikkskilt

faresone
faresone 1 krigssone (f. eks. om havområde) være i faresonen være utsatt for fare, stå i fare for ikke å lykkes 2 (i bridge) være i faresonen være ferdig med en utgang i robberen og dermed være utsatt for høyere satser i tilfelle av bet

faretruende
faretruende adj. det knaket faretruende i bjelken | det svenske landslaget virker faretruende sterkt

farfar
farfar norr. fǫðurfaðir fars far

farge
farge Ⅰ subst. -n, -r1 kvalitet ved det lys som virker på øyet: spektrets farger | i alle regnbuens farger | rød farge | lyse og mørke farger | klare, rene, duse, rolige, skrikende farger | han har frisk farge ɔ:ansiktsfarge | skifte farge blekne el. rødme (idr., særl. med tanke på flaggfargene) en triumf for de norske farger ɔ:for Norge, for det norske landslaget; – preg: aviser med en bestemt politisk farge | fremstillingen har tatt farge av forfatterens sympatier 2 fargestoff sverte: stryke på farge orkesteret satte farge på festen | male, skildre med sterke farger ɔ:i sterke ord, med sterke uttrykksmidler 3 enhver av korttypene spar, hjerter, ruter, kløver: melde en farge | følge farge | bekjenne farge se bekjenne 3 mnty.

farge
farge Ⅱ v. -et-ing1 gi farge: farge håret | farge tøy | solen farget himmelen rød | tøy som farger (av) i vask prege: hans oppfatning er farget av den siste tids hendelser | gi en farget (delvis uriktig og tendensiøs) fremstilling av noe | se tingene gjennom fargede briller 2 (i perf. pt.) fargede folkeslag, de fargede folkeslag som ikke er av hvit rase (især om svarte)

fargebilde
fargebilde fargefotografi

fargeblind
fargeblind som helt el. delvis mangler evnen til å skjelne farger fra hverandre

fargebruk
fargebruk subst. -enkunstnerens fargebruk

fargebånd
fargebånd (på skrivemaskin) til farge I 2

fargefotografi
fargefotografi til fotografi I og II

fargeglad
fargeglad som har friske (og varierte, brogede) farger: fargeglade dekorasjoner, klær

fargehørsel
fargehørsel det at lydinntrykk fremkaller fargeforestillinger e. fr.

fargeklatt
fargeklatt klatt, flekk av (sterk) farge noe som liver opp: en fargeklatt i det politiske bildet, i bybildet

fargelegeme
fargelegeme celle(del) som inneholder fargestoff

fargelegge
fargelegge -ingel. -legningfargelegge en tegning

fargeløs
fargeløs være blek og fargeløs | en fargeløs stil ɔ:uten særpreg

fargenøkling
fargenøkling se nøkling 2

fargeprakt
fargeprakt høstens fargeprakt

farger
farger subst. -en, -ehåndverker utdannet i garn- og klesfarging

fargeri
fargerịsubst. -et, -erfabrikkanlegg for tekstilfarging se -eri

fargerik
fargerik fargerike drakter | en fargerik personlighet en som merker seg ut ved sin mangesidighet og originalitet

fargesans
fargesans evne til å oppfatte farger

fargeskala
fargeskala hele fargeskalaen alle spektrets farger (mest fam.) den politiske fargeskala (fra 'rød' til 'mørkeblå')

fargesprakende
fargesprakende adj. som har mange og gilde farger: en fargesprakende parasoll

fargestoff
fargestoff 1 stoff til farging av fibermateriale 2 stoff som gir huden farge

fargestrålende
fargestrålende adj. jf. fargesprakende

farget
farget se farge II 2

fargetone
fargetone nyanse innenfor en fargekvalitet

farin
farịn subst. -enfinkrystallisert, løst sukker lat. 'mel'

faring
faring subst. -en, -ertransport av arbeidere i gruveganger vbsubst. til fare II

faringstid
faringstid tid som går med til faring

fariseer
farisẹer subst. -en, -e(på Jesu tid) jøde som holdt seg strengt til Moseloven selvrettferdig el. skinnhellig person hebr. parusch 'avsondret'

fariseisk
farisẹisk adj. -selvrettferdig skinnhellig se -isk

fariseisme
fariseịsme subst. -nse -isme

fark
fark subst. -en, -er(mest dial.) landstryker fant avl. av dial. farre, norr. farri landstryker, avl. av fare II

farken
farken (dial., i eder, jf. fanden 2) omdannet av fanden

farkost
farkost subst. -en, -erbefordringsmiddel til sjøs (særl. om mindre båt av forskjellig slag): kajakken er en utrygg farkost for uøvede norr., eg. 'anledning til å fare'

farled
farled subst. -ense led I

farlei
farlei subst. -ase led I

farlig
farlig adj. -1 forbundet med fare: en farlig, sykdom, gift, situasjon | et farlig yrke | legemsbeskadigelse med farlig redskap | et farlig veikryss | en farlig forbryter | han ser farlig ut | det er ikke så farlig (med det) det gjør ikke noe, det er ikke så viktig en løper som er farlig (meget sterk) i spurten 2 (mest fam.) han holdt et farlig (forferdelig) spetakkel mnty., avl. av fare I

farlighet
farlighet subst. -en(litt.) se -het

farlighetsgrad
farlighetsgrad rusmidlers farlighetsgrad

farløs
farløs farløse barn barn som har mistet sin far el. er uten far av andre årsaker; jf. faderløs

farm
farm Ⅱ subst. -en, -er1 (om forh. i engelsktalende land) bondegård gårdsbruk: en farm i Midt-Vesten 2 (om no. forh. bare i sms.) mink-, reve- o. fl. eng., besl. med lat. firmus fast; eg. 'forpaktning'

farm
farm Ⅰ subst. -en, -er(mest dial., arkais.) (båt)last norr. farmr

farmakodynamikk
farmakodynamịkk læren om legemidlenes virkning om 1. ledd se farmakon

farmakolog
farmakolọg subst. -en, -erse -log

farmakologi
farmakologịsubst. -envitenskapen om legemidlenes egenskaper og virkning se -logi

farmakologisk
farmakolọgisk adj. -se -isk

farmakon
farmakon, -kumsubst. -et, -kalegemiddel gr.

farmakopé
farmakopẹ́subst. -en, -erautorisert fortegnelse over legemidler med forskrifter for deres bruk gr., 2. ledd avl. av poiein lage, forfatte, beskrive

farmakoterapi
farmakoterapịbehandling med legemidler

farmann
farmann reisende kjøpmann i sagatiden norr. farmaðr

farmasi
farmasịsubst. -envitenskapen om fremstilling av legemidler senlat., gr. pharmakeia

farmasø yt
farmasø̣ỵt subst. -en, -erperson som er master i farmasi (tidligere cand. pharm.) el. som er reseptarutdannet gr. avl.; ○farmakon

farmasø ytisk
farmasø̣ỵtisk adj. -farmasøytisk industri | farmasøytisk embetseksamen se -isk

farmer
farmer subst. -en, -e(i engelsktalende land) gårdbruker eng., avl. av farm II

farmor
farmor norr. fǫðurmóðir fars mor

farnesisk
farnẹsisk adj. -(om antikk skulptur) som har tilhørt den romerske familie Farnese se -isk

farsdag
farsdag dag til ære for fedrene (annen søndag i november) e. morsdag

farse
farse subst. -n, -r1 hakket el. malt kjøtt el. fisk, rørt med mel, melk, egg e. l. 2 løssluppent intrigeskuespill: Wergelands farser | filmfarse rettsforhandlingene utviklet seg til en ren farse ɔ:parodi fr., lat. 'fyll'; eg. perf. pt.; ○farsere

farseaktig
farseaktig adj. -til farse 2

farsere
farsẹre v. -te -ingfylle med farse: farsert kalkun lat. 'stappe, fylle'

farsfigur
farsfigur person som fyller en farsrolle gjennom hele oppveksten savnet hun en farsfigur

farsgård
farsgård overta farsgården

farsi
farsi -enel.subst. etpersisk I eg. om språket i Fars i Iran

farskap
farskap subst. -etbli tilkjent, ta på seg farskapet til et barn se -skap

farsnavn
farsnavn 1 fars etternavn 2 patronymikon: i "Aasmund Olavsson Vinje" er 'Olavsson' farsnavn

farsott
farsott subst. -en, -erepidemi: melodien gikk som en farsott over verden eg. 'sykdom som farer fra sted til sted'

farsside
farsside fars, fedres side av slekten: vi er i familie på farssiden

farsskikkelse
farsskikkelse farsfigur

fart
fart subst. -en1 bevegelse: hoppe av toget i fart | skipet gjorde fart (mots. lå stille) tilsprang: ta fart og hoppe | være på farten (i aktivitet) sent og tidlig | han stod på farten (skulle nettopp) til å gå ut rask bevegelse fei: han kom seg ut i en fart | dødsfallet satte fart i ryktene travelhet hast: i farten glemte jeg å låse | jeg husker ikke i farten ɔ:akkurat nå, i øyeblikket 2 (fam.) 'liv': en jente med fart i | futt og fart | der var det full fart (sl.) han var fin i farten (farta) ɔ:temmelig beruset (og oppstemt) 3 hastighet: farten øker, avtar, minker | en fart av 200 km i timen | i full fart | se å få opp farten! | sette farten opp | skyte fart 4 (om skips seilas) sette et skip i fart | skipet går i oversjøisk fart (i sms.) linje-, trampfart, Østen-fart o. fl. mnty., besl. med fare II

farte
farte v. -et -ing(stadig og hektisk) reise (omkring): han har fartet verden rundt | farte omkring

fartplan
fartplan tidtabell over skips avgang og ankomst

fartsblind
fartsblind uoppmerksom på høy hastighet fordi man har kjørt fort lenge

fartsbåt
fartsbåt hurtiggående båt

fartsdemper
fartsdemper forhøyning, dump el. riller i veibanen, som skal tvinge bilister til å holde moderat fart

fartsetappe
fartsetappe rallyetappe hvor det skal kjøres fortest mulig i forhold til en maksimaltid

fartsgal
fartsgal fartsgal ungdom på motorsykler

fartsgrense
fartsgrense bryte, overtre, overholde fartsgrense

fartsholder
fartsholder (idr.) løper som i et distanseløp holder farten oppe ved å ligge i teten og "dra" en del av strekningen hare

fartskontroll
fartskontroll hastighetskontroll

fartskriver
fartskriver se fartsskriver

fartslek
fartslek (idr.) intervalltrening hvor både intensiteten og innsats- og hvileperiodenes lengde varieres sv.

fartsoppbygning
fartsoppbygning, -oppbygghoppbakkens fartsoppbygning

fartsprøve
fartsprøve 1 hastighets- og ytelsesprøve med nybygget skip 2 racebetonet innslag i rally

fartsskriver
fartsskriver apparat som registrerer og 'skriver ned' et kjøretøys fart og tilbakelagte distanse

fartssoning
fartssoning system med differensierte fartsgrenser

fartsstripe
fartsstripe (fam.) stripe (på kjøretøy el. klesplagg) med avvikende farge

fartssynder
fartssynder (fam.) en som overtrer fartsgrense

fartstid
fartstid (samlet) påmønstringstid: han har 20 års fartstid | for å komme inn på en sjømannsskole kreves det fartstid (fam.) tid i en viss virksomhet: han har laug fartstid i byggebransjen

fartøy
fartøy subst. -et, -er1 skip båt 2 se luftfartøynederl. el. nty., eg. 'redskap til å fare (ɔ:kjøre el. seile) med'; se tøy II 1

farvann
farvann sjøområde: farvannene øst for Finnmark | i fjerne farvann | urent farvann ɔ:med mange båer og skjær han ønsket seg over i politisk roligere farvann | være i farvannet ɔ:i nærheten, i anmarsj e. nederl.; eg. om seilbar del av hav, fjord e. l.

farvannsmerke
farvannsmerke 1 sjømerke som på sin måte angir grunne el. seilløp 2 (del av) lastemerke

farve
farve, farve-se farge(-)

farvel
farvẹl Ⅱ interj. (sagt ved avskjed) farvel! | farvel og på gjensyn! | si farvel til en (i mer substantivisk bruk) ta farvel med en (fam.) hvis du denne gang ikke greier eksamen, så er det takk og farvel til skolen eg. imperativ av fare vel

farvel
farvẹl Ⅰ subst. -et, --erdet å ta farvel: et hjertelig farvel | (d)et siste farvel se sist A substantivering av farvel II

faryngal
faryngạl adj. -t(med.) som angår svelget svelg- avl. av gr. pharynx svelg

faryngologi
faryngologịsubst. -enlæren om svelget se -logi

fas
fas Ⅱ |fass|adv. varen er solgt fas ɔ:med levering på kai el. i lekter eng.; fork. av free alongside ship fritt ved skipssiden

fas
fas Ⅰ subst. -en, -erskrå (høvlet) kant på trematerialer fr. 'ansikt', se fasade

fasade
fasạde subst. -n, -rytterside (særl. forside, den mest fremtredende side) av en bygning det ytre: ha fasaden i orden | det banket et varmt hjerte bak den strenge fasaden fr. avl. av face ansikt

fasadefri
fasạdefri fasadefri vei ɔ:uten utkjørsler

fasadestein
fasạdestein finere murstein, brukt til fasader

fasan
fasạn subst. -en, -erhønsefugl i slekten Phasianus gr., eg. fugl fra elven Phasis i Kolkis

fasaneri
fasanerịsubst. -et, -er(sted for) fasanoppdrett se -eri

fasces
fasces |faskes|pl. kvistknipper med øks, båret som tegn på (straffe)myndighet i antikkens Roma lat. pl. av fascis knippe

fascia
fascia |faskia|subst. -en, -er1 bånd el. bind til klesdrakt el. laurbærkrans i antikkens Roma 2 båndornament på bygning lat.

fascie
fascie |faskie|subst. -n, -rbindevevshinne om muskel(gruppe) sm. ord som fascia

fascikkel
fascikkel |-sịkkel|subst. -en, -iklerhefte av dokumenter el. av (heftevis utgitt) vitenskapelig arbeid lat. dim. av fascis knippe

fascinasjon
fascinasjọn |fasi-|subst. -en, -erdet å være fascinert spenning betatthet: fascinasjonen ved å gå nye og ukjente veier i forskningen | vår fascinasjon over(for) Sydens folkeliv vbsubst. til fascinere

fascinere
fascinẹre v. -te -ingfengsle sterkt beta: bli fascinert av utsikten | en fascinerende arbeidsoppgave lat. 'forhekse'

fascisme
fascisme |fasjịsme; også fasịsme|subst. -nnasjonalistisk, autoritær politisk bevegelse og ideologi oppstått i Italia 1919 under Mussolinis ledelse lignende ideologi i andre land ital. avl. av fascio politisk forbund, av lat. fascis; se fasces, se -isme

fascist
fascịst subst. -en, -ertilhenger av fascismen se -ist

fascistisk
fascịstisk adj. -se -isk

fase
fase Ⅱ v. -et -ing(i uttr.) fase ut la forsvinne gradvis, sette gradvis ut av funksjon

fase
fase Ⅰ subst. -n, -r1 stadium trinn: månens faser ɔ:dens skiftende utseende etter stillingen i forhold til Jorden og solen (om tilstand på et bestemt tidspunkt for periodiske svingninger, f. eks. vekselstrømmens spenning og strømstyrke) svinge i fase | være ute av fase komme i fase (takt, samsvar) med utviklingen i andre land 2 utviklingsstadium: krigens siste fase | forhandlingene er gått inn i en ny fase | i innledningsfasen, startfasen, avslutningsfasen, sluttfasen fr., gr. phasis tilsynekomst

fase
fase Ⅲ v. -et -inglage fas I skråskjære avl. av fas I

faseforskyve
faseforskyve være faseforskjøvet

faseforskyvning
faseforskyvning forskjell i fase mellom to størrelser som varierer med samme frekvens

fasett
fasẹtt subst. -en, -erliten, planslipt flate på diamant, glassprisme e. l. nyanse, form som noe fremtrer i: forskningens, tilværelsens mange fasetter fr. dim.; ○fase I; eg. 'lite ansikt, liten forside'

fasettere
fasettẹre v. -te-ingslipe fasetter en rikt fasettert (mangesidig) begavelse, skuespillkunst fr. avl.; ○fasett

fasettøye
fasẹttøye øye (hos mange krepsdyr og de fleste insekter) sammensatt av mange 'enkeltøyne'

fashøvel
fashøvel til fas I

fasilitet
fasilitẹt subst. -en, -er(oftest i pl.) lokale(r) med nødvendig utstyr bekvemmeligheter eng., oppr. lat. 'letthet, enkelhet'

fasit
fasit subst. -en, -er1 resultat av et regnestykke regnestykkesvar: finne fasit (slutt)resultat konklusjon: elgjaktens fasit ble 15 000 felte dyr | gjøre opp fasit av et langt livs erfaringer | fasiten av det hele må bli at … 2 bok med regnestykkesvar: det står i fasiten lat. pres. av facere gjøre;eg. 'det gjør'

fasitsvar
fasitsvar svar som står i fasiten objektivt riktig svar eneste riktige svar, løsning: det finnes ikke noe fasitsvar på dette

fasjonabel
fasjonạbel adj. -t-ble, som er på moten mondén elegant: være fasjonabelt kledd | et fasjonabelt hotell eng., avl. av fashion måte, skikk, mote ( sm. ord som fasong)

faskin
faskin |fasjịn|subst. -en, -ergrenbunt, særl. brukt som underlag ved anleggsarbeider på bløt grunn skytematte lat. fascina risknippe, avl. av fascis se fasces

fasle
fasleⅠ , fatlesubst. -n, -rbånd om skulderen til å bære syk arm i eg. dat. av dial. fessel sårforbinding, av norr. fetill bærerem

fasle
fasleⅡ , fatlev. -et -inglegge fasle om

fasong
fasọng subst. -en, -er(klærs) form (og snitt): kjole med gammeldags fasong, som er gammeldags i fasongen | beholde fasongen under vask forsøke å få fasong (skikk) på noe (fam.) manér væremåte: enhver i sin underlige fasong fr., av lat. factio handling, utførelse; vbsubst. til facere gjøre

fasongere
fasongere |-ånggẹre|v. -te -ing(fag.) gi fasong: fasongerte strømper, benklær fr. avl.; ○fasong

fasongsy
fasọngsy fasongsydd bilpresenning, setetrekk

faspanel
faspanel til fas I

fast
fast adj. -1 som er forbundet med noe og ikke kan flyttes: vindjakke med fast hette | fast fisk utrop under fangst, som angir at harpunen sitter i dyret | fast eiendom jordeiendommer, tomtegrunn og bygninger | bite seg, sitte, henge fast | gjøre fast (fortøye) en båt | forhandlingene har kjørt seg fast ɔ:kom ikke videre | stå fast ikke finne svar el. utvei | holde fast ved hva man har sagt | fast tilbud ɔ:bindende for tilbyderen inntil utløpet av akseptfristen | det står fast det er sikkert, kan ikke forandres | slå fast se fastslå 2 (mots. bløt, flytende, løs) faste stoffer | denaturert sprit i fast form | veier med fast dekke t. forskj. fra grusdekke | få fast grunn under føttene | være fast i musklene | fast i fisken se fisk I 1 | fast mål se fastmasse bringe virksomheten inn i fastere former (i substantivisk bruk) snakke om løst og fast 3 besluttsom sikker kraftig: ta et fast tak i noe | lede med fast hånd | en fast karakter, vilje | en fast overbevisning | tro fullt og fast på noe | være fast i troen | sove fast ɔ:dypt 4 varig regelmessig uforanderlig: ha fast følge med en | bo fast, være fast ansatt et sted | fast plass | faste utgifter | faste medarbeidere | fyret er fast rødt (med overg. til bet. 3) børsen var fast ɔ:uten tendens til kursfall 5 (sprv.) fast sammensatt verb verb hvor partikkelen er forbundet med verbet (f. eks. tilsette t. forskj. fra sette til) norr. fastr

fastback
fastback |fastbæk|subst. -en, -erjevn aerodynamisk skråning bak på personbil bil med slik skråning eng.

fastboende
fastboende adj. være fastboende et sted | de fastboende

faste
faste Ⅰ subst. -n1 avholdenhet fra mat og drikke el. fra bestemte fødemidler: holde faste | bønn og faste 2 fastetid (særl. om tiden fra onsdag etter fastelavnssøndag (askeonsdag) til påskeaften): første søndag i faste avl. av faste II

faste
faste Ⅱ v. -et -ingholde faste: faste i tre dager | være fastende ikke ha spist el. drukket noe fra morgenen av, ha tom mave | på fastende hjerte norr. fasta, avl. av fast; eg. 'fastholde religiøse forskrifter'

fastelavn
fastelạvn subst. en de siste dager (særl. søndag) før fasten mnty. (jf. ty. Fastenabend), eg. 'aftenen, dagen før fasten'

fastelavnsbolle
fastelạvnsbolle bolle bakt til fastelavn

fastelavnsris
fastelạvnsris pyntet (bjerke)ris som man som fruktbarhetsritus slo med under fastelavnsfeiring

fastepart
fastepart (sjøu.) den ende av en taljeløper som er fast i den ene blokken

faster
faster subst. -en, -tre(mest dial.) fars søster sammentrukket av fa(de)rsøster, norr. fǫðursystir

fastetid
fastetid (jf. faste I 2)tid da man faster

fastfryse
fastfryse -ing(jf. fryse fast, se fryse B) fastfrosne priser, standpunkter

fasthet
fasthet subst. -en1 (til fast 2)materiales evne til å motstå mekanisk spenning uten å briste el. deformeres: strekk- og trykkfasthet 2 (til fast 3)vise mot og fasthet se -het

fastholde
fastholde -else1 holde fast bevare: fastholde noe i erindringen 2 holde fast ved: vitnet fastholdt sin tidligere forklaring | fastholde sin overbevisning

fastkjevet
fastkjevet adj. -edefastkjevede fisker ordenen Tetraodontiformes av benfiskene, med sammenvokst over- og mellomkjeveben

fastland
fastland stort, sammenhengende landområde: folk flyttet fra øyene og inn til fastlandet | det mørke fastland se mørk 5

Fastlands-Norge
Fastlands-Norge 1 Norge uten Svalbard 2 Norge med tanke på økonomisk virksomhet i land (og ikke på olje- og gassfeltene)

fastlandssokkel
fastlandssokkel se kontinentalsokkel

fastlegeordning
fastlegeordning ordning hvor en person har sin faste lege (fastlege)

fastlegge
fastlegge -ingel. -elsefastsette: programmet, tidspunktet, reiseruten er ennå ikke fastlagt | fastlegge retningslinjer for noe

fastlån
fastlån banks lån i Norges Bank til fast rente i en fastsatt løpetid ( t. forskj. fra dagslån)

fastlåse
fastlåse fastlåse prisene ɔ:sikre at de ikke endres | en fastlåst situasjon | fastlåste standpunkter

fastmark
fastmark subst. -en(t. forskj. fra myr)

fastmasse
fastmasse fast masse (især om nettovolum av trevirke (regnet i «fast mål») t. forskj. fra det volum samme mengde virke fyller lagret el. stablet («løst mål»))

fastmerke
fastmerke utgangspunkt for (terreng)måling

fastnagle
fastnagle (mest i perf. pt.) han stod (som) fastnaglet ɔ:urørlig (av forferdelse, skrekk)

fastne
fastne v. -et -ing1 bli fast: grunnen, smeltemassen fastnet 2 sette seg fast: fiskekroken fastnet | fastne i foreldede synspunkter avl. av fast

fastnøkkel
fastnøkkel ikke innstillbar skrunøkkel

fastsette
fastsette -else; fastsette dagen, tiden, betingelsene for noe | det ble fastsatt nye priser, regler | møte til fastsatt tid

fastslå
fastslå påvise el. hevde som sikkert: det ble fastslått at han hadde brukt vold | det er for tidlig å fastslå dødsårsaken | 'du har rett', fastslo han

faststoff-fysikk
faststoff-fysikk, faststoffysikkfaste stoffers fysikk

faststoffmotor
faststoffmotor motor som anvender drivstoff i fast form

faststående
faststående adj. fiske med faststående redskap ɔ:garn o. l.

fasttømret
fasttømret adj. -edeen fasttømret overbevisning, ideologi

fat
fat subst. -et, -1 større (serverings)skål av forskjellig form og dybde: et fat med grønnsaker | vaskevannsfat (e. Matt. 14.8) forlange ens hode på et fat forlange en straffet | (fam.) fingrene av fatet! hold deg unna dette 2 tønneformet beholder: et fat olje | servere øl fra fat eldre no. rommål (= 960 potter) rommål i oljeindustrien (= 42 US gallons = 158,99 l): en oljepris på 30 dollar fatet, 30 dollar pr. fat norr. fat,besl. med fatte; eg. 'noe som omfatter noe annet'

fatal
fatạl adj. -tskjebnesvanger ulykkelig meget ubehagelig: en fatal misforståelse | noe slikt ville være fatalt lat. avl. av fatum

fatalisme
fatalịsme subst. -ntroen på skjebnens uavvendelighet se -isme

fatalist
fatalịst subst. -en, -errepresentant for fatalismen se -ist

fatalistisk
fatalịstisk adj. -se -isk

fatalitet
fatalitẹt subst. -en, -erubehagelighet viderverdighet: det er slike små fataliteter som inntreffer lat. avl.; ○fatal

fatamorgana
fatamorgạna subst. -et, -erluftspeiling ital. fata Morgana feen Morgana (som man trodde fremkalte luftspeilinger); 1. ledd avl. av fatum

fatebur
fatebur (hist.) forrådskammer, spiskammer (i egen bygning) norr. fatabúr kleskammer

fathake
fathake hake til bruk ved lasting og lossing av jernfat

fating
fating subst. -en, -eroverstell på vogn el. slede bakre del av spiss-el. bredslede besl. med fatte

fatle
fatle se fatle

fatning
fatning subst. -en1 det å gripe (jf. fatte 1): fatning om bommen 2 tapp el. hull på verktøydel, hvor andre, utskiftbare deler festes: et pipenøkkelhåndtak med 10 mm fatning 3 det å være fattet (jf. fatte 3) ro og beherskelse: miste fatningen | han tok motgangen med fatning vbsubst. til fatte

fatt
fatt Ⅰ adv. tak: han forsøkte å få fatt i en drosje | gripe fatt i se gripe B | får vi ikke drosje, må vi ta bena fatt ɔ:begynne å gå | la oss ta fatt ɔ:begynne | hun tok ham kraftig fatt ɔ:irettesatte ham strengt nty., besl. med fatte

fatt
fatt Ⅱ adv. (i upersonlige uttr.) det må være noe galt fatt | er det slik fatt? visstn. eg. perf. pt. av få II

fattbar
fattbar adj. -tmulig å fatte begripelig: fattbare årsakssammenhenger se -bar

fatte
fatte v. -etfatning(se også fattet, fatning)1 gripe og holde fast med hånden el. hendene (til dels med sammenlåsing av hendene): fatte om noe 'gripe om seg': ilden fattet det tok fyr | det fattet i kvistene; –begripe forstå: fatte ens mening | kan du fatte og begripe hva meningen er? | det er (nesten) ikke til å fatte 2 ta få: fatte en beslutning, et vedtak | fatte (nytt) mot, håp | fatte mistanke | hun fattet godhet, sympati for ham 3 (refl.) han fattet seg ɔ:fikk roen og beherskelsen igjen (jf. fatning, fattet) | fatte seg i korthet uttrykke seg med få ord mnty.

fatteevne
fatteevne det overstiger min fatteevne jeg forstår det ikke

fatter
fatter best. sg. fattern(folk., fam.) brukt av kone til el. om hennes mann el. av barn til el. om far: jeg får ikke lov av fatter(n) jf. fadern

fattes
fattes subst. fattedes, har fattes(bib., høytid.) mangle: meg fattes intet (Salme 23.1) | det fattes ham mot avl. av g. n. sg. av få I

fattet
fattet adj. -ederolig og behersket: blek, men fattet perf. pt. av fatte 3

fattethet
fattethet subst. -ense -het

fattig
fattig adj. -1 som har få midler til livsopphold: rike og fattige personer, folk, nasjoner | en fattig stakkar | det er dyrt å være fattig se dyr II 1 | Fattig-Norge preget av en slik tilstand: et fattig hjem 2 dårlig utstyrt (med): være fattig på gods og gull lite innholdsrik: dagene var fattige på hendelser | fattig malm | sopp er fattig på næring | et fattig språk språk med lite omfattende ordforråd og få uttrykksmuligheter | være fattig i ånden eg. (jf. Matt. 5.3) være ydmyk og klar over sin ringhet, (spøkef.) være enfoldig, dum 3 skarve beskjeden ynkelig: det manglet en fattig centimeter | jeg skal hjelpe etter fattig evne | en fattig trøst | ord blir fattige når jeg skal uttrykke hva han betydde … norr. fátækr, av få I og en avl. avta; eg. 'som har lite å ta av'