eV
eV symbol for elektronvolt
ev.
ev. eventuelt
Eva
Eva Adam og Eva
eva
eva subst. en kvinne (især med typiske egenskaper): den norske eva
evadatter
evadatter kvinne (især med typiske egenskaper)
evakuasjon
evakuasjọn subst. -en, -er(fag.) det å evakuere 3 uttømning
evakuere
evakuẹre v. -te-ing1 fjerne tropper el. sivilbefolkning fra et sted: syke og sårede ble evakuert 2 reise fra katastrofe- el. krigsrammet område: i april 1940 var det mange som evakuerte 3 rydde, tømme for folk: byen, bygningen ble evakuert 4 (fag.) frembringe vakuum i: evakuerte beholdere lat., av ex ut av, og vacuare tømme
evaluere
evaluẹre v. -te-ing1 beregne mål, vekt og myntsorters verdi i forhold til hverandre 2 verdsette (kvalitets)bedømme gi karakter for: evaluere en elevprestasjon | studenters evaluering av undervisningen, av foreleserne fr. 'vurdere', avl. av valeur verdi
evangeliarium
evangeliạrium subst. -iet, -ierevangeliene samlet i én bok lat. avl. av evangelium
evangelikal
evangelikạl adj. -tbibeltro; lavkirkelig: evangelikal tradisjon eng.
evangelisasjon
evangelisasjọn subst. -enevangelisering
evangelisere
evangelisẹre v. -te-ingutbre evangeliet 2 drive (protestantisk) misjonsvirksomhet eng. avl.; ○evangelium
evangelisk
evangẹlisk adj. -som stemmer med Jesu lære: evangelisk forkynnelse som bare anerkjenner evangeliene som trosgrunnlag protestantisk: de evangeliske kirker avl. av evangelium, se -isk
evangelisk-luthersk
evangẹlisk-lụthersk (om kirkesamfunn) som søker å hevde samme kristendomssyn som Luther
evangelist
evangelịst subst. -en, -er1 evangelieforfatter: de fire evangelister Matteus, Markus, Lukas og Johannes 2 omreisende predikant gr., se -ist
evangelium
evangẹlium subst. -iet, -ier1 ethvert av de fire skrifter i Det nye testamente som omhandler Jesu liv og lære: Lukas-evangeliet avsnitt av slikt skrift anvendt som gudstjenestetekst (jf. epistel) 2 læren om Kristus som frelser og om hans rike (ofte t. forskj. fra 'loven') lære budskap: preke fredens evangelium lat., gr.; av eu god, og en avl. av angelos sendebud (jf. engel);eg. 'godt budskap'
evaporabel
evaporạbel adj. -t-ble, som kan fordampe
evaporasjon
evaporasjọn subst. -enfordampning lat. vbsubst.; ○evaporere
evaporator
evaporạtor subst. -en, -erapparat til å lage ferskvann av saltvann med eng. avl.; ○evaporere
evaporere
evaporẹre v. -te-ing1 fordampe utdunste 2 lage ferskvann ved hjelp av evaporator lat. 'fordampe, utdunste'
evaporimeter
evaporimẹter subst. -et, -trefordampningsmåler se -meter
evasiv
evasiv adj. -tunnvikende avl. av evadere, se evasjon
evasjon
evasjọn subst. -en1 unnslippelse 2 utflukt påskudd lat. vbsubst. til evadere gå ut
eveksjon
eveksjọn subst. -enujevnhet i månens banebevegelse med en periode på 31,8 dager pga. solens tiltrekningskraft lat. vbsubst. til evehere bringe ut
Even beinlaus
Even beinlaus (folk.) vinden trekken
evenement
evenement |-mạng|subst. -et, -er(ofte spøkef.) (viktig) begivenhet, tilstelning: de som bivånet dette Grand Prix-evenementet fr.
eventualitet
eventualitẹt subst. -en, -ermulighet: ta alle eventualiteter i betraktning | være forberedt på den eventualitet at … fr. avl.; ○eventuell
eventuell
eventuẹll adj. -eltsom kan inntreffe mulig: eventuelle forandringer i planene må godkjennes av styret (som adv.) man vil eventuelt (under visse nærmere angitte forutsetninger) fremskynde reisen (i substantivisk bruk, om (siste) post på dagsorden) ta opp saken under Eventuelt fr., mlat. avl. av lat. eventus utfall
eventyr
eventyr subst. -et, -1 spennende opplevelse merkelig hendelse: dra ut på eventyr | søke eventyr og spenning noe eventyrlig: oljeeventyret i Nordsjøen | militære eventyr | kjolen var et eventyr i silke erotisk opplevelse: han har hatt sine små eventyr | galante eventyr | kjærlighetseventyr 2 kort fortelling, ofte med overnaturlig innhold, (t. forskj. fra sagn ikke oppfattet som sannferdig): Asbjørnsen og Moes eventyr | fortelle eventyr | det lyder som et eventyr ɔ:er ikke til å tro | han så ut som han var skåret rett ut av eventyret sen norr. æfintýr, mnty., oppr. mlat. adventura hendelse
eventyrer
eventyrer subst. -en, -eperson som søker eventyr lykkeridder luftslottbygger svermer upålitelig person
eventyrerske
eventyrerske subst. -n, -rse -ske
eventyrforteller
eventyrforteller 1 person som er (så og så) dyktig til å fortelle (tradere) eventyr 2 person som nedtegner og utgir eventyr: eventyrfortellerne Asbjørnsen og Moe
eventyrland
eventyrland land som skildres i eventyr vidunderlig, eventyrlig land
eventyrlig
eventỵrlig adj. -1 dumdristig spennende: en eventyrlig rømning | et eventyrlig foretagende 2 fantastisk utrolig: et eventyrlig hell | tjene eventyrlige summer | han er eventyrlig dum se -lig
eventyrverden
eventyrverden leve i sin egen eventyrverden | komponisten tryller frem en eventyrverden
everglaze
everglaze |evve(r)gleis|subst. -nbomullsstoff med kunststoffappretur eng. (reg. varemerke); av ever alltid, og glaze glans
evergreen
evergreen |-grin|subst. -en, -seldre jazzkomposisjon, slager e. l. som stadig fremføres eng. 'eviggrønn'
evertebrat
evertebrạt subst. -en, -erinvertebrat
evidens
evidẹns subst. -endet å være evident full klarhet: de logiske setningers evidens | bevise noe til evidens fr., lat., av ex ut av, og videre se
evident
evidẹnt adj. -innlysende soleklar
evig
evig adj. -1 som varer så lenge verden består (og som har vart så lenge den har bestått, jf. evighet 1) som varer (har vart) uendelig lenge: slik skal det være til evig tid | for evig | fra evig tid | det evige liv | gå inn i den evige hvile dø | sove den evige søvn | evige sannheter, verdier | evig snø snø som aldri smelter bort | den evige jøde se jøde | den evige stad Roma | sverge evig troskap | være evig takknemlig | holde seg evig ung jf. evigung 2 (ofte fam.) som varer overordentlig lenge: det tok evig tid å bli ferdig stadig uavlatelig: denne evige uroen, kranglingen | evig og alltid (brukt forsterkende) det er evig lenge siden | hver evige dag | det er sant hvert evige ord | det har du evig rett i | vi har evig nok med oss selv mnty., besl. med norr. ævi (leve)tid
eviggrønn
eviggrønn eviggrønne planter og trær
evighet
evighet subst. -en, -er1 (filos.) det å være evig: aksiomers, sannheters, Guds evighet 2 uendelig langt tidsrom: en Gud som er til fra evighet og til evighet | for, i tid og evighet | i all evighet (e. Spinoza) se noe under evighetens synsvinkel (fam.) ekspedere, sende en over i evigheten drepe en 3 (ofte fam.) overordentlig lang tid: vi måtte vente en hel evighet, i evigheter | aldri i evighet! se -het
evighetsblomst
evighetsblomst (plante med) blomst som beholder form og farge i død tilstand eternell immortell
evighetsgaranti
evighetsgaranti ur med evighetsgaranti
evighetsmaskin
evighetsmaskin fantasimaskin som stadig holder seg selv i gang dannet som oversettelse av perpetuum mobile
evighetssikring
evighetssikring elektrisk sikring som ikke ødelegges ved overbelastning, og som derfor ikke må skiftes
evigung
evigung den evigunge wienervals
evindelig
evindelig se evinnelig
evinnelig
evịnnelig adj. -(ofte fam.) evig: det kan da ikke vare evinnelig! | dette evinnelige regnet! (substantivert) det regnet og blåste i det evinnelige besl. med norr. ævi, se evig
evinnelighet
evịnnelighet subst. -en(fam.) se -het
evje
evje -nel.subst. evja, -r1 grunn og rolig del av elv 2 bakevje norr. efja vik i elv, gjørme, evje;besl. med ebbe I
evne
evne Ⅱ subst. -et(litt.) være i stand til formå: han evnet ikke å ta standpunkt | så godt vi evner avl. av evne I
evne
evne Ⅰ subst. -n, -r1 iboende mulighet kraft, formåen (til å handle på en bestemt måte): handle etter beste evne | etter fattig evne så godt man kan, selv om det er dårlig | han har ikke evne(n) til å omstille seg | det overstiger min økonomiske evne | leve over evne | frist meg ikke over evne! 2 (i pl.) iboende egenskap: evner og anlegg | ha gode evner være begavet norr. efni, sa. ord som emne,besl. med øve
evneløs
evneløs en evneløs person | evneløst skryt
evneløshet
evneløshet subst. -ense -het
evnemessig
evnemessig adj. -hans evnemessige utrustning se -messig
evneretardert
evneretardert adj. person som ved evnemåling viser en IQ lavere enn 85
evnerik
evnerik (især til evne I 2)
evnesvak
evnesvak som har små evner (om barn) som har små evner, men som er skikket for skolegang (d. s. s. debil), jf. evneretardert
evnukk
evnụkk subst. -en, -er(om orientalske forh.) kastrert mann, særl. brukt som haremsvokter gr., eg. 'sengevokter'
evnukoidisme
evnukoidịsme subst. -nsykdom som medfører evnukkpreg
evokabel
evokạbel adj. -t-ble, (jur.) som kan stevnes el. innkalles lat. avl.; ○evokere
evokasjon
evokasjọn subst. -en1 (hist.) utkalling til krigstjeneste 2 (jur.) innstevning (av parter til domstol som ligger utenfor deres verneting) lat. vbsubst.; ○evokere
evokere
evokẹre v. -te-ingstevne innkalle (jf. evokasjon 2) lat. 'utkalle'
evolere
evolẹre, evoluẹrev. -te-ing(sjømil.) utføre evolusjon 2 lat. 'rulle ut'
evolusjon
evolusjọn subst. -en, -er1 utvikling (innen dyre- og planteriket) trinnvis overgang fra enkle til mer sammensatte former (innen samfunnslivet) jevn utvikling (mots. revolusjon) 2 (sjømil.) manøvre (f. eks. kursforandring) av fartøyer i sluttet formering lat. vbsubst. til evolvere rulle ut
evolusjonist
evolusjonịst subst. -en, -ertilhenger av utviklingslæren se -ist
evolusjonsteori
evolusjọnsteori se utviklingslære
evolusjonær
evolusjonæ̣r adj. -tsom beror på el. er under utvikling
evolutiv
evọlutiv adj. -tsom angår evolusjon utviklings-
evret
evret subst. (foreld.) oppgi evret gi opp, gi seg eldre da. afret stubbmark; eg. 'gi åkeren fri til beite'