et
et Ⅱ og (i firmanavn oftest skrevet &): Jensen & Co. (i lat. uttr.) et cetera, pro et contra o. a. lat.
et.
et. etasje
eta
eta subst. -en, -ersyvende bokstav i det greske alfabet (tilsv. lang e)
etablere
etablẹre v. -te-ingopprette grunnlegge starte: etablere kontakt | etablere et samarbeid | etablere en forretning (refl.) han har etablert seg (startet egen virksomhet, skaffet seg en posisjon) som advokat | en etablert (grunnfestet) posisjon | etablerte kunstnere fr., av lat. stabilire fastgjøre
etablerer
etablẹrer subst. -en, -eperson som etablerer noe
etableringsfase
etablẹringsfase være i etableringsfasen
etableringskontroll
etablẹringskontroll 1 godkjenningsordning for ny næringsvirksomhet, brukt som distriktspolitisk virkemiddel 2 privat konkurranseregulering hvor nye forretninger må oppfylle visse betingelser før varelevering fra bransjeforeningsmedlemmer kan finne sted
etablissementetablissement |-mạng|subst. -et, -er(bygning(er) for) større virksomhet (særl. om fornøyelsessted o. l.) fr. vbsubst.; ○etablere
et al.
et al. 1 og andre (o. a.) 2 og andre steder (o. a. st.) fork. for lat. et alii og andre
etalasjeetalạsje subst. -n, -rvindusutstilling utstilte varer fr. avl.; ○etalere
etalere
etalẹre v. -te-ingvise frem, utstille (varer) fr.
etamin
etamịn subst. -et1 garn av fin ull 2 åpent, tynt stoff til bl. a. gardiner fr., lat. avl. av stamen tråd, rennegarn
etanetạn subst. -ethydrokarbongass til eter II
etanoletanọl subst. -end. s. s. etylalkohol avl. av etan
etappeetạppe subst. -n, -rstrekning mellom to steder hvor det gjøres holdt, veksles i stafettløp e. l.: bli best på sin etappe | tilbakelegge en etappe delstrekning: veien skal bygges i flere etapper trinn, fase i utvikling e. l. markert ved et skille:arbeidet faller i tre etapper fr., av germ. oppr., sm. ord som stabel, eg. 'opplagsplass'
etappeseier
etạppeseier (idr.)
etappevisetạppevis adv. og adj. en etappevis utvikling se -vis
etasje
etạsje subst. -n, -r1 del av bygning, som omfatter rom i samme høyde: de bor i annen etasje | (i sms.) kjeller-, lofts-, underetasje (fam.) plan: en bro, tunnel med to etasjer (sl.) øverste etasje hodet (med tanke på forstand, vett) 2 underavdeling av geologisk formasjon fr., besl. med lat. stare stå, oppholde seg
etasjepike
etạsjepike hotellpike som gjør i stand værelsene i en etasje
etasjere
etasjere |-sjæ̣r|subst. -n, -rlite møbel med hyller over hverandre til noter, aviser e. l. fr. étagère avl. av étager anbringe i etasjer, trinnvis
etasjeskiller
etạsjeskiller subst. -en, -ebygningsdel som utgjør skillet mellom to etasjer
etasjevisetạsjevis adv. og adj. se -vis
etatetạt subst. -en, -er1 forvaltningsgren: politietaten, postetaten | de kommunale etater | ytre etater se ytre II 2 personer som tilhører en etat fr., sm. ord som status
etatsråd
etạtsråd subst. -en, -er(hist.) dansk tittel tildelt av kongen
etatsskole
etạtsskole skole som utdanner til en (stats)etat: Postskolen og Jernbaneskolen er etatsskoler
et cetera
et cetera |etsẹtera|(fork. etc.) og så videre lat. 'og de øvrige (ting)'
ete
ete åt, v. ett-ing1 (om dyr) spise: hesten stod og åt høy (om menneske) spise grådig: han gjør ikke annet enn å ete | gjestene åt dem ut av huset (bib.) spise: ete usyret brød | et, drikk og vær glad 2 fortære: rusten åt opp, åt seg inn i, gjennom bilskjermen (i løp) han åt seg (halte langsomt) innpå konkurrentene (om langsom vekst, utvikling) byene eter seg utover norr. eta
eten
etẹn subst. -etetylen
etereter Ⅰ subst. -en, -e(mest i sms.) storeter avl. av ete
etereter Ⅱ subst. -en, -e1 (poet.) de høyere luftlag: himmelen og eteren (i alm. spr.) hypotetisk stoff som tenktes å fylle verdensrommet: radiobølgene forplanter seg gjennom eteren | sendingen går på eteren (nå vanligere: luften, lufta ) klokken 20 2 meget flyktig organisk (alkoholisk) forbindelse (oftest væske; jf. dietyleter): bedøve med eter gr. 'de øvre luftlag'; bet. 2 fra eng.
eterisere
eterisẹre v. -te-ingbehandle med eter 2
eterisketẹrisk adj. -1 (om visse flyktige, velluktende væsker) eteriske oljer 2 overjordisk 'himmelsk': hennes eteriske skjønnhet se -isk
etermediumetermedium (om massemediene radio og fjernsyn, t. forskj. fra pressen) til eter II 1
eternell
eternẹll subst. -en, -erevighetsblomst fr., lat. 'evig'
eternit
eternịt subst. -enplate av asbest og sement reg. varemerke
etiker
etiker subst. -en, -efilosof som særl. beskjeftiger seg med etikk
etikettetikẹtt subst. -en, -ermerkelapp: etiketten på syltetøyglasset han fikk etiketten 'streber' fastklebet på seg sm. ord som etikette
etiketteetikẹtte subst. -n, -ralminnelige regler for dannet opptreden i selskapslivet (særl. innen hoffet og diplomatiet): brudd på etiketten fr. dim. til et ord lånt fra germ., tilsv. stikke I
etikettere
etikettẹre v. -te-ingforsyne med etikett
etikketịkk subst. -enmorallære moralfilosofi (til dels med overgang til bet. 'moral': lege-etikk; jf. etisk) av gr. ethikos sedelig, avl. av ethos sedvane, seder
etiologetiolọg subst. -en, -erfagmann med etiologi som spesiale se -log
etiologietiologịsubst. -enårsakslære, især læren om sykdomsårsaker 1. ledd av gr. aitia, se -logi
etiologisketiolọgisk adj. -se -isk
etiopier
etiọpier subst. -en, -einnbygger av, person fra Etiopia
etiopisketiọpisk adj. -se -isk
etisketisk adj. -som angår, stemmer med etikken moralfilosofisk (også: moralsk 1):en etisk livsholdning, handling | etiske grunnverdier | en etisk vurdering av et dikterverk (ofte t. forskj. fra estetisk) av gr. ethikos ( jf. etikk),, se -isk
etle
etle v. -et-ing(mest dial., litt.) esle (især i bet. 1) norr. ætla, atla
etnark
etnạrk subst. -en, -er(hist.) stattholder i romersk provins vasallfyrste gr., av ethnos folk, og arkhein herske
etnarki
etnarkịsubst. -et, -eretnarks maktområde og verdighet
etnisismeetnisịsme subst. -ndet at nasjonalkirken tilpasser seg, identifiserer seg med nasjonaliteten avl. av etnisk, se -isme
etnisitet
etnisitẹt subst. -enetnisk identitet, tilhørighetsforhold: innbyggere av forskjellig etnisitet
etnisk
etnisk adj. -rasemessig og kulturelt eiendommelig for et folk: etnisk særpreg | etnisk rensning fordrivelse el. utryddelse av etniske grupper fra en annen gruppes side | etniske grupper folkegrupper av gr. (jf. etnografi)
etnografetnogrạf subst. -en, -ervitenskapsmann el. student med etnografi som fag se -graf
etnografi
etnografịsubst. -envitenskapen om folkenes levesett og samfunnsformer av gr. ethnos folk, og -grafi
etnografisketnogrạfisk adj. -se -isk
etnologetnolọg subst. -en, -ervitenskapsmann el. student med etnologi som fag se -log
etnologi
etnologịsubst. -envitenskapen om folkenes kulturelle uvtikling sammenlignende, historisk etnografi folkelivsgransking av gr. ethnos folk, og -logi
etnologisketnolọgisk adj. -se -isk
etnomusikk
etnomusikk (fag.) folkemusikk
etnosentrisitet
etnosentrisitẹt subst. -enetnosentrisme
etnosentrisketnosẹntrisk adj. -preget av etnosentrisme se -isk
etnosentrismeetnosentrịsme subst. -nden innstilling at ens egen kultur er andre overlegen 2. ledd avl. av sentrum
etologetolọg subst. -enperson med etologi som spesiale se -log
etologi
etologịsubst. -en1 studium av seder og skikker 2 (i paleontologi) studium av dyrs adferd i forhold til miljøet av etos og -logi
etologisketolọgisk adj. -se -isk
etos
etos subst. en et menneskes karakter, moralholdning gr. ethos sedvane
etrusker
etrụsker subst. -en, -eperson av et oldtidsfolk i Nord- og Mellom-Italia av lat. etruscus, avl. av Etruria
etruskisketrụskisk adj. -se -isk
etsbaretsbar adj. -tse -bar
etseetse v. -et-(n)ing(se også etsning)1 (om syre o. l.) få til å gå i oppløsning tære: syren etset hull i metallet | etsende middel fornærmelsen, angsten etset seg inn i ham 2 behandle (metall) med slik væske for å fjerne overflatelaget: etse stål ty., sa. ord som norr. etja gi å ete
etser
etser subst. -en, -ebetegnelse for visse fagarbeidere i kjemigraf-, litograf- og trykkerifagene
etserietserịsubst. -et, -erse -eri
etskalk
etskalk brent kalk kalsiumoksid
etsningetsning subst. -en, -er1 det å etse 2 form for radering bilde fremstilt ved slik prosess vbsubst. til etse
etsskade
etsskade (av hud, slimhinne)
etteretter prep. og adv. A (som prep.) 1 bak, senere enn (i stilling, rang, tid): s kommer etter r i alfabetet | marsjere etter hverandre | den ene etter den annen (andre,) én etter én på rekke og rad, én og én | mil etter mil | lukke døren, rydde etter seg | (nest) etter rådhuset er skolen den største bygningen i byen | årene etter krigen | et liv etter døden | år 183 etter Kristi fødsel | time etter time | gang etter gang | litt etter litt/ se også etter hvert | etter å ha hørt på foredraget gikk han hjem | det var ingenting (å arve) etter ham | spor etter elg | en traverhoppe etter Scott Protector (med tanke på årsaken) han var trett etter reisen 2 i samme retning som langsmed bortover (jf. bortetter, innetter osv.):gå etter veien | bevege seg etter en rett linje | drakten sluttet tett etter kroppen | dra en etter håret 3 (om målrettet bevegelse, virksomhet) lete etter noe | ringe etter lege | det er spørsmål etter deg | stå en etter livet | lengte, være ivrig, nysgjerrig etter noe (trykksterkt) være etter en stadig passe på en | legge seg etter se legge B (med mer el. mindre svekket bet.) hva står du der og koper etter? (ofte:) hvorfor står du … 4 (om noe som tjener til mønster, modell, rettesnor e. l.) arbeide etter en plan | etter de fastsatte regler | seile etter kompass | spille etter noter | ape etter en | ha navn, oppkalles etter en | rette seg etter en | etter min mening er det unødvendig | etter hva jeg har hørt | etter omstendighetene | alt etter hvor gammel man er | etter beste evne | etter måten forholdsvis B (som adv.) 1 (jf. A 1) bli etter sakke akterut, bli igjen | komme etter ɔ:bak, senere | følge etter | velkommen etter! | han døde kort (tid) etter | bedre føre var enn etter snar | henge, ligge, være etter i noe | gutten leser jo så det står etter ɔ:er jo riktig flink til å lese (eg. om støvsky, vannsprut e. l. etter noe i fart) 2 (jf. A 3) sette etter jf. sette A 3 | gå noe etter i sømmene | se, høre, regne, tenke etter | slå etter i en bok | fylle etter se etterfylle 3 (jf. A 4) ta etter | ingen gjør ham det etter C (sammen med andre ord, som konj.) 1 (med at) han kom hjem etter at brannen var brutt ut 2 (med som, se også ettersom) etter hvert som: etter som tiden går i samme forhold el. rekkefølge som: barna ble sendt i seng etter som de var store til | lett eller vanskelig, alt etter som man tar det | etter som (ifølge det) hun sa, skulle han komme ved syvtiden norr. eptir, eftir
etteranmelde
etteranmelde anmelde etter fristens utløp: han startet som etteranmeldt
etterape
etterape etterligne kritikkløst
etterarbeid
etterarbeid arbeid etter hovedarbeid (for å finpusse, fullstendiggjøre, utdype): en lakk som ikke krever noe etterarbeid | kurset forutsetter et visst etterarbeid fra deltagernes side
etterbehandle
etterbehandle -ingbehandle etter den egentlige behandling: etterbehandling av pasienter | lakkerte flater kan etterbehandles med poleringsmiddel
etterbetale
etterbetale utbetale på etterskudd: lønnstillegget for mai måned ble etterbetalt i juni
etterbevilge
etterbevilge bevilge i tillegg til det som er bevilget tidligere
etterblitt
etterblitt adj. (litt.) som er blitt tilbake som er kommet til å ligge etter
etterblomstring
etterblomstring blomstring (også fig.) etter den normale el. egentlige
etterblødning
etterblødning blødning etter operasjon el. fødsel (etterbyrdsblødning)
etterbrenner
etterbrenner innretning som øker turbojetmotors skyvekraft ved at eksosgassen tilføres brennstoff
etterbruk
etterbruk subst. -enbruk av noe etter at det har gjort tjeneste i den funksjon det primært var beregnet på: etterbruk av OL-anleggene på Lillehammer
etterbyrdetterbyrd det som utstøtes av moren etter barnets fødsel (morkake, navlesnor og fosterhinner) se byrd
etterdanne
etterdanne -elsedanne etter mønster av noe annet imitere
etterdatere
etterdatere gi brev, dokument o. l. et senere datum enn utstedelsesdagen postdatere
etterdønn
etterdønn avtagende dønn (med ekko) etter smell
etterdønning
etterdønning avtagende dønning ettervirkning av voldsom urotilstand e. l.: krigens, børskrakkets etterdønninger
etterforske
etterforske -(n)ingundersøke for å bringe klarhet i: etterforske en forbrytelse | etterforskningen pågår for fullt
etterforsker
etterforsker politiets dyktigste etterforsker
etterfylle
etterfylle fylle på når en del er brukt: etterfylle olje på bilen
etterfølge
etterfølge -else1 følge, komme etter: etterfølge en i en stilling, et embete | tiden omkring dødsfallet og den etterfølgende tid 2 (litt.) følge rette seg etter (som vbsubst.) et eksempel til etterfølgelse
etterfølger
etterfølger subst. -en, -eperson som kommer etter ettermann: hans etterfølger i embetet
ettergi
ettergi -velse; 1 ettergi en hans gjeld, straff ɔ:la ham slippe å betale, sone den 2 (bare i pres. pt.) føye seg: være ettergivende
ettergivendeettergivende 1 se ettergi 22 (fag.) som gir etter el. er bøyelig ved sterk belastning (om master, oljeplattformer og andre bygningskonstruksjoner); (også alm.) myk, bløt: en ettergivende mast | strukturen i strekkstagplattformene er ettergivende | ettergivende sandbunn
ettergivenhetettergivenhet subst. -endet å være ettergivende føyelighet: vise ettergivenhet overfor en se -het
ettergjøre
ettergjøre lage noe etter mønster av noe annet (mest som (adjektivisk) perf. pt.): dokumentet var godt ettergjort | ettergjort stas, prakt
etterglemt
etterglemt adj. gjenglemt: etterglemte saker
etterhengt
etterhengt adj. (bare i forb.) etterhengt bestemt artikkel (f. eks. -en i 'mannen') t. forskj. fra foranstilt bestemt artikkel
etterhugst
etterhugst opprydningshugst etter tømmerhugst
etter hvert
etter hvert adv. litt etter litt gradvis: han kom seg etter hvert | det blir bedre etter(hvert) som tiden går
etterhånd
etterhånd (bare i uttr.) komme, være i etterhånd (med noe) ligge etter, være på etterskudd
etterhånden
etterhånden adv. etterhvert e. mnty.
etterisolere
etterisolere isolere noe (især bygning) som fra før er uisolert el. dårlig isolert
etterkant
etterkant (i uttr.) i etterkant (av): problemene som oppstår i etterkant (av) (etter) en større omstilling | nå i etterkant (etterpå) må vi erkjenne at …
etterklang
etterklang den (ofte ekkolignende) klang som høres (i et lokale) etter at strømmen av lydbølger er brutt lignende effekt produsert i høyttaleranlegg svak ettervirkning, gjenklang: etterklang av (etter) fordums storhetstider
etterklangstid
etterklangstid varigheten av etterklangen i et lokale, som er bestemmende for akustikken
etterklok
etterklok d. s. s. etterpåklok
etterkomme
etterkomme -elserette seg etter oppfylle: etterkomme en anmodning, henstilling, bønn
etterkommer
etterkommer subst. -en, -eslektning i rett nedstigende linje: skaffe seg etterkommere | folket i landet er etterkommere av (nedstammer fra) gamle indianerstammer (om fremtidens mennesker) våre etterkommere
etterkontroll
etterkontroll (detalj)kontroll etter et arbeid, en prosess
etterkrav
etterkrav 1 krav som fremsettes etter det egentlige krav 2 oppkreving av det beløp en forsendelse skal betales med ved utlevering av denne: pakken bes sendt mot etterkrav
etterkrigstid
etterkrigstid tid etter en krig (om nåv. europeiske forh.: tid etter 2. verdenskrig): i, gjennom hele etterkrigstiden
etterlate
etterlate late etter (seg) la bli igjen: boken etterlot et forvirrende inntrykk | tyven kom seg inn uten å etterlate fingeravtrykk, spor | han etterlot sine barn en formue | den omkomne etterlater seg hustru og to barn | etterlatte skrifter (særl.) skrifter som utgis etter forfatterens død (substantivert) de etterlatte avdødes pårørende
etterlaten
etterlaten subst. -t, -tne, etterlatendeadj. forsømmelig
etterlatenhetetterlatenhet subst. -enforsømmelighet se -het
etterlatenskaperetterlatenskaper subst. pl. noe som er blitt igjen, som en avdød etterlater seg (spøkef.) hundens etterlatenskaper ɔ:ekskrementer se -skap
etterlattepensjon
etterlattepensjon pensjon, trygd til enke(mann) el. til barn som en avdød forsørget
etterledd
etterledd siste ledd annen del av en toleddet forbindelse (f. eks. et ord): forledd og etterledd
etterlengtet
etterlengtet adj. -edesom man lengter, har lengtet etter: en etterlengtet reform
etterleve
etterleve -else1 leve etter ens død (mest i pres. pt.): etterlevende ektefelle | de etterlevende 2 rette seg etter: etterleve et påbud, en forskrift, dom
etterligger
etterligger subst. -en, -esubst. en (f. eks. elev) som ligger etter, som ikke kan følge med
etterligneetterligne i bet. 1 -ingel. -else(se etterligning), i bet. 2 -ing1 ta som forbilde: han prøvde å etterligne broren imitere: etterligne en annen stemme 2 skatteligne etter at den ordinære ligning er foretatt: han ble etterlignet for fem år
etterlignelsesverdig
etterlignelsesverdig forbilledlig
etterligner
etterligner subst. -en, -e(oftest nedsett.) person som etterligner (1) noe uoriginal person plagiator: han er bare en etterligner
etterligning
etterligning subst. -en, -er1 det å etterligne 1: etterligning av et maleri 2 (om produktet) billige etterligninger 3 det å etterligne
etterlyseetterlyse -(n)ing(se også etterlysning)ved offentlig kunngjøring søke å komme på sporet av rømt el. savnet person, tapte saker e. l.: han ble etterlyst i forbindelse med et ran (med svekket bet.) sjefen etterlyste et brev ɔ:spurte hvor det befant seg | taleren etterlyste et initiativ fra departementet
etterlysning
etterlysning subst. -en, -er1 det å etterlyse: etterlysning av noe forsvunnet 2 bekjentgjørelse hvor noe etterlyses: etter dagsnytt ble det lest opp to etterlysninger
ettermann
ettermann etterfølger: være ens ettermann i en stilling
ettermat
ettermat siste rett i måltid dessert: kjøttkaker først og rødgrøt til ettermat
ettermiddag
ettermiddag tiden fra kl. 12 (el. fra middagsmåltidet) til aftenen: i morgen ettermiddag
ettermiddagssol
ettermiddagssol en leilighet, et værelse med ettermiddagssol
ettermæleettermæle |-mele|få et godt ettermæle ɔ:en god dom av ettertiden 2. ledd mæle I
etternavn
etternavn slektsnavn: han heter Johnsen til etternavn | ta ektefellens etternavn
etternevntetternevnt adj. fire av de syv etternevnte steder ɔ:de steder som nevnes nedenfor (mots. førnevnt)
etternøler
etternøler subst. -en, -eperson som under marsj, fremrykking e. l. blir liggende etter de andre: vente på, samle opp etternølerne e. ty. Nachzügler, avl. av Nachzug baktropp; med tilknytning til zögern nøle
etterord
etterord boken er forsynt med en innledning og et etterord
etterpigge
etterpigge pigge (dekk) hvor pigger mangler el. er slitt
etterplapre
etterplapre uselvstendig og tankeløst gjenta hva andre sier, hevde det samme som andre gjør
etterprøvbaretterprøvbar adj. -tse -bar
etterprøve
etterprøve -etel.v. -de-(n)ingprøve (etterpå, for å kontrollere, for å få bekreftet): etterprøve en metode | en etterprøvet teori
etterpå
etterpå adv. etter noe som tidligere er hendt etter det som nå foregår: hvordan gikk det etterpå? | vent til etterpå! | det kan vi snakke om etterpå
etterpåklok
etterpåklok som etterpå innser hva som skulle ha vært gjort: det er lett å være etterpåklok
etterpålag
etterpålag (mer gemyttlig) sammenkomst etter (større) selskap (og t. forskj. fra nachspiel ikke nødvendigvis umiddelbart): holde etterpålag
etterraking
etterraking etterraking av høyrester i slåttonnen
etterrakstetterrakst subst. -en(høy som rakes sammen ved) etterraking etterarbeid (hvor de siste (uteglemte) detaljer samles inn) 2. ledd avl. av rake III
etterrenskingetterrensking, etterrenskningetterrensk(n)ing etter fløting (jf. sluttrensk)
etterretning
etterrẹtning |el. ẹtter-|subst. -en, -er1 ta noe til etterretning merke seg innholdet i en meddelelse, uten at man tar stilling til det el. foretar seg noe 2 opplysning, meddelelse om en begivenhet nyhet 3 etterretningstjeneste, -virksomhet: arbeide i etterretning | drive etterretning e. mnty.; eg. vbsubst. til 'rette seg etter'
etterretningssatellitt
etterrẹtningssatellitt overvåkningssatellitt
etterretningstjenesteetterrẹtningstjeneste (fork. E-tjeneste) organisert virksomhet som går ut på å samle (militært) viktige opplysninger
etterrett
etterrett rett som serveres etter hovedretten
etterretteligetterrẹttelig adj. 1 (i uttr.) holde seg noe etterrettelig rette seg etter, overholde noe 2 (mots. uetterrettelig)pålitelig objektiv til rette seg etter, se -lig
etterrettelighetetterrẹttelighet subst. -endet å være etterrettelig 2 se -het
etterseetterse kontrollere om noe er i orden (jf. ettersyn)
ettersende
ettersende sende etter, videre: få posten ettersendt til ny adresse
ettersetning
ettersetning hovedsetning når den står etter en bisetning
ettersig
ettersig siging (av vann, olje) som finner sted etter flom el. utslipp: ettersig fra flomregn var årsak til stigende vannstand i elven
ettersiktsveksel
ettersiktsveksel veksel som forfaller en viss tid etter sikt ɔ:etter at den er forevist
ettersittende
ettersittende adj. som sitter (tett) etter (kroppen): en ettersittende kjole
ettersjekk
ettersjekk, ettersjekkingetterkontroll
etterskjelv
etterskjelv mindre jordskjelv som kommer etter det egentlige skjelvet
etterskriftetterskrift subst. -en, -ertilføyelse til et brev el. et litterært verk e. nylat. postscriptum, se postskriptum
etterskudd
etterskudd betale noe på etterskudd ɔ:etter at det man betaler for, er mottatt | komme i etterskudd med avdragene ɔ:betale dem for sent
etterskuddsrente
etterskuddsrente 1 rente som betales ved terminens slutt 2 rente som beregnes i tiden fra forfallsdag til betaling finner sted morarente
etterskuddsvisetterskuddsvis adv. og adj. betale etterskuddsvis | etterskuddsvis betaling se -vis
etterslagetterslag (mus.) 1 avslutning av en trille 2 (taktmarkerende tone e. l. på) lett taktdel, f. eks. annen og fjerde i firedelt takt, annen og tredje i tredelt takt jf. afterbeat
etterslekt
etterslekt senere slektledd: la noe gå i arv til etterslekten
etterslengettersleng subst. -en1 (fam.) attpåsleng 2 (i fotball o. l.) benkrok satt bakfra 3 etterstev 2. ledd sleng I
etterslep
etterslep 1 det å henge etter i en utvikling: kulturelt etterslep 2 det (beløp, antall, den mengde e. l.) som man henger etter med
ettersleping
ettersleping etterslep 1
etterslettetterslett subst. -en, -er(litt.) tillegg (f. eks. til offentliggjort verk) da., sm. ord som etterslått
etterslukke
etterslukke -ingel. -slukningdrive slukningsarbeid i glørne etter brann man har fått bukt med
etterslått
etterslått annen gangs engslått
ettersmak
ettersmak smak som blir igjen etter noe man har hatt i munnen: et brennevin med en bitter ettersmak (litt.) sanseberusningens beske ettersmak
ettersnakk
ettersnakk etterplapring
ettersomettersom konj. (se også etter C 2)1 siden: ettersom du spør, så skal jeg fortelle deg det 2 (om noe i forhold til noe annet) lett eller vanskelig, alt ettersom norr. eptir (el. eftir)(því) sem
ettersommer
ettersommer siste del av sommeren
etterspill
etterspill lite skuespill som spilles etter hovedstykket avsluttende instrumentalmusikk (f. eks. klaveravslutning i en romanse) postludium ubehagelig hendelse som kommer etterpå: den ulovlige arrestasjonen fikk et rettslig etterspill e. ty. Nachspiel
etterspore
etterspore forfølge, søke å komme på spor etter søke å finne ut: etterspore opprinnelsen til noe
etterspørre
etterspørre melde seg som kjøper av: de varer og tjenester som markedet etterspør (ofte i perf. pt. pass.) den nye bilmodellen er sterkt etterspurt | etterspurte varer | en etterspurt (ettertraktet) foredragsholder
etterspørseletterspørsel subst. -en1 det å spørre etter: skjema for etterspørsel etter bortkommet postsending 2 det å etterspørre: sterk, stor, stigende, økende, fallende, synkende, liten etterspørsel etter en vare, etter arbeidskraft | la prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel vbsubst. til etterspørre
etterspørselspress
etterspørselspress det at etterspørselen er større enn tilbudet
etterstille
etterstille stille etter: (mest i perf. pt.) etterstilt (d. s. s. etterhengt) bestemt artikkel
etterstramme
etterstramme stramme etter den egentlige stramming: etterstramme en mutter
etterstrebe
etterstrebe (litt.) 1 strebe etter å få, oppnå e. l.: han er meget etterstreb(e)t 2 strebe etter å skade, ødelegge: etterstrebe ens liv 3 søke å få i stand tilstrebe
etterstående
etterstående adj. etternevnt(e) nedenstående
ettersykdom
ettersykdom sykdom som kan oppstå etter en annen
ettersynettersyn det å etterse kontroll: ettersyn av husets elektriske anlegg | ved nærmere ettersyn viste det seg at … | regnskapene var til ettersyn hos ligningsvesenet (jf. bokettersyn) | saken er utlagt til offentlig ettersyn
ettersynkronisereettersynkronisere forsyne stumfilm med lyd el. lydfilm med annen lyd enn den opprinnelige (jf. dubbe II)
ettersøk
ettersøk søk etter påskutt vilt
ettersøke
ettersøke -ning(om politi) lete etter: rømlingen ble ettersøkt i utkanten av byen
ettertankeettertanke det å tenke etter overveielse: ved nærmere ettertanke kom han til at … | bringe en til, gi en stoff til ettertanke | mane, vekke til ettertanke | han er ikke den stille ettertankes mann | ettertankens kranke blekhet se krank II evne til overveielse: mangle ettertanke
ettertenksom
ettertenksom han så ettertenksom (tankefull) ut | et ettertenksomt svar
ettertenksomhetettertenksomhet subst. -ense -het
ettertid
ettertid senere tider (og de mennesker som da lever): man ville bevare dikterens barndomshjem for ettertiden | ettertiden gav ham rett | både i samtid og ettertid | i ettertid (etterpå, når man får det på avstand) innser man at …
ettertrakte
ettertrakte -elsetrakte etter ha sterk lyst til å få, oppnå e. l. (mest i perf. pt.): et ettertraktet trofé | han var ettertraktet vilt for pressefotografer e. ty.
ettertrygdettertrygd (mil.) mindre troppeavdeling som sikrer hovedavdelingen i ryggen (t. forskj. fra framtrygd, sidetrygd)
ettertrykk
ettertrykk 1 kraft vekt: 'det kan du skrive opp,' sa han med ettertrykk 2 (om boktrykk) det å trykke opp igjen noe som en annen har trykt: ettertrykk forbudt uten forlagets tillatelse noe som er trykt på denne måten e. ty.
ettertrykkelig
ettertrỵkkelig adj. -grundig kraftig: debattanten satte motparten ettertrykkelig på plass | rekorden ble slått ettertrykkelig avl. av ettertrykk (i bet. 1) e. ty.
etterutdanne
etterutdanne -elseel. -inggi (yrkesutøver) supplerende fagutdannelse det ble etterutdannet ca. 50 kjemiingeniører pr. år
ettervalgsår
ettervalgsår år etter stortings- el. kommunevalg
etterveer
etterveer velignende smerter hos barselkvinne de første dagene etter fødselen ubehagelig etterfornemmelse: kan man gjøre slikt uten å få moralske etterveer?
ettervekst
ettervekst (i plantelivet) det å vokse opp etter noe annet: god ettervekst noe som vokser opp etter noe som er hugget el. skåret bort e. l. sikre etterveksten av (unge) fagfolk
etterverden
etterverden senere tiders mennesker: etterverdenens dom om ham var forskjellig fra samtidens
ettervern
ettervern hjelpetiltak for person som er utskrevet fra fengsel, behandlingshjem, barnevernsinstitusjon e. l.
ettervinter
ettervinter siste del av vinteren
ettervirkning
ettervirkning virkning etter at den virkende faktor er borte: krisens ettervirkninger | medisinen har ingen ubehagelige ettervirkninger
ettervise
ettervise -ning(litt.) påvise: ettervise feil e. ty.
etterår
etterår (foreld.) høst
ettfagsettfags ub. adj. et ettfags vindu | et ettfags værelse ɔ:som har ett fag vinduer | ettfags gardiner ɔ:til ett fag vinduer om 2. ledd se fag 1
ettfrøsåing
ettfrøsåing såing med maskin (ettfrø(så)maskin) som legger frøene i en bestemt avstand fra hverandre)
ettkammersystem
ettkammersystem det system at nasjonalforsamlingen velges ved ett valg og alltid møter samlet
ettmål
ettmål (sjøu.) døgn regnet fra middag til middag mnty. el. nederl.; av et- tilbake igjen, og maal tid
ettpartiregjering
ettpartiregjering regjering dannet av ett parti
ettpartisystem
ettpartisystem system med bare ett tillatt politisk parti
ettroms
ettroms ub. adj. en ettroms leilighet ɔ:med ett rom og kjøkken
ettspråkligettspråklig ettspråklig eksamen eksamen med ett språkfag (jf. enspråklig)
ettstrøksmaling
ettstrøksmaling maling som dekker godt nok med ett strøk
ett-tall
ett-tall, ettalltalltegnet 1
ett-tiden
ett-tiden, ettidenjeg kommer ved (i) ett-tiden
ettværelses
ettværelses ub. adj. ettroms
ettøringettøring se enøre
ettårig
ettårig adj. -1 som varer, har vart i ett år: en ettårig periode, avtale | ettårige planter planter som dør samme sommerhalvår som de spirer el. som spirer om høsten og dør neste sommerhalvår 2 ettårs
ettåringettåring subst. -en, -er(om barn og dyr, særl. hest) se -ing 2
ettårs
ettårs ub. adj. en ettårs gutt
etui
etuịsubst. -et, -erfôret eske futteral: et etui til bestikk | brille-etui fr., av gfr. estui fengsel, av estuier lukke inne
etuimakeretuịmaker subst. -en, -ese -maker
etydeetỵde subst. -n, -rmusikkstykke for oppøving av teknisk ferdighet virtuost (klaver)stykke fr., sm. ord som studium
etyl
etyl |etỵll|subst. -etradikalet C₂H₅ av gr. aither eter, og hyle tre
etylalkohol
etỵlalkohol vanlig alkohol (C₂H₅OH)
etylen
etylẹn subst. -etgass (hydrokarbon av alken-gruppen) fremstilt av etylalkohol
etymologetymolọg subst. -en, -erspråkforsker med etymologi som spesialfelt se -log
etymologi
etymologịsubst. -en, -er1 vitenskapen om ordenes eldste form og betydning og senere utvikling 2 (forklaring av) et ords opprinnelse: lansere en ny etymologi av et ord | ordets etymologi er usikker gr., av etymos virkelig, sann, og -logi
etymologisere
etymologisẹre v. -te-ingpåvise etymologi for: ord som ikke er etymologisert
etymologisketymolọgisk adj. -etymologisk ordbok | etymologisk forklaring se -isk