esbouquet
esbouquet |esbokẹ-bukẹ|subst. -en, -erparfymeessens fr., eg. essence de bouquet
eschato-
eschato- se eskato-
escudo
escụdo subst. -en, -sportugisisk og eldre spansk myntenhet sp., eg. 'skjold', av lat. scutum
ese
ese v. -te-ingsvulme opp: deigen este | salgsavdelingen este ut til en rot *jes- med bet. 'syde, skumme'
eselesel subst. -et, eslerhestedyret Equus asinus, brukt som ride-, trekk- og bæredyr i varmere land: sta som et esel dum person: ditt esel! mnty., av en sideform til lat. asinus, se asen
eselhode
eselhode// (sjøu.) jernbeslag (oppr. svær eikekloss) om mastetopp el. ende av baugspryd
eselspark
eselspark// (e. fabelen om eselet som torde sparke en døende løve) lumpent angrep, hån mot en overmann som tilfeldigvis er forsvarsløs
eseløre
eseløre langt øre ombøyd bladhjørne i en bok (sjøu.) øyebolt i eselhode
esingesing subst. -en, -ertykk list på innersiden av øverste bordgang i båt båtripe avl. av ås I
eskadre
eskạdre subst. -n, -rselvstendig opererende flåtestyrke fr., ital. squadra eg. 'troppeavdeling oppstilt i firkant', jf. skvadron
eskadrille
eskadrịlle subst. -n, -r(utenl.) flyvåpens el. marines minste taktiske og administrative enhet dim. av eskadre
eskadroneskadrọn subst. -en, -erkavaleriets taktiske enhet (tilsv. et kompani): stridsvogn-, oppklarings-, panserverneskadron fr., sm. ord som skvadron
eskalere
eskalẹre v. -te-ing1 stige øke konflikten, prisene eskalerte 2 opptrappe provokasjonen eskalerte hatet mellom gruppene eng.
eskamotasjeeskamotạsje subst. -ntaskenspillerkunster hokuspokus fr. avl.; ○eskamotere
eskamotere
eskamotẹre v. -te-ingmanøvrere bort uten at noen merker det smugle unna la forsvinne fr., sp. avl. av escamar ta skjell av fisk
eskamotøreskamotø̣r subst. -en, -ertaskenspiller fr. avl.; ○eskamotere
eskapade
eskapạde subst. -n, -rdet å stikke av for å rangle og slå seg løs erotisk eventyr løssluppen handling fr., sp. avl. av mlat. excappare (under flukt) frigjøre seg fra kappen
eskapereeskapẹre v. -te-ingkomme seg unna, især flykte inn i en fantasiverden (jf. eskapisme)
eskapismeeskapịsme subst. -nvirkelighetsflukt fr. avl. av gfr. escaper unnslippe (jf. eskapade) se -isme
eskapisteskapịst subst. -en, -erperson som flykter fra virkeligheten se -ist
eskapistiskeskapịstisk adj. -se -isk
eskarpeeskạrpe indre gravskråning ved festning (t. forskj. fra kontreskarpe) fr., ital.; sm. ord som skarp II
eskatokoll
eskatokọll subst. -en, -eravslutningsformel i diplom 1 gr., til eskhatos sist
eskatologieskatologịsubst. -en(teol.) læren om de siste ting (Kristi gjenkomst, dommedag osv., t. forskj. fra protologi) se -logi
eskatologiskeskatolọgisk adj. -se -isk
eskeeske Ⅰ subst. -en, -rmindre, bærbar innretning med lokk, brukt til oppbevaring av gjenstander og faststoffer: en eske fyrstikker, snus | skoeske | kinesisk eske se kinesisk II | troll i eske se troll norr. eski, avl. av askr; eg. 'beholder av ask'
eske
eske Ⅱ v. -et-ing(litt.) uteske: eske ens mening (arkais.) eske lyd be om stillhet, oppmerksomhet i forsamling mnty.
eskemakereskemaker subst. -en, -ese -maker
esker
esker subst. -en, -e(geol.) lang og smal grusrygg el. rullesteinsås 'geiterygg' eng., irsk
eskimoeskimọsubst. -en, -er1 person av et folk som særl. hører hjemme på Grønland og i det nordligste av Nord-Amerika; jf. inuitt2 art tykt bomullstøy med lang lo kledelignende tykt ulltøy fr., eg. et indiansk ord med bet. 'de som eter rått kjøtt'
eskimoiskeskimọisk adj. -eskimoisk språk | tale eskimoisk se -isk
eskimosving
eskimọsving vending med kajakk, 360° om båtens lengdeakse
eskorte
eskọrte subst. -n, -r(væpnet) følge: seile under eskorte | politi-, motorsykkeleskorte fr., ital. avl. av scorgere, mlat. excorrigere ledsage, tilrettevise
eskortereeskortẹre v. -te-inggi eskorte fr. avl.; ○eskorte
esleesle v. -et-ing(jf. etle)1 tenke ha til hensikt: det jeg hadde eslet å si | han eslet seg til byen | være eslet til noe stort 2 tiltenke: bestemoren eslet henne et armbånd 3 la være (igjen): du får esle (igjen) litt til meg norr. ætla, atla
esoteriker
esotẹriker subst. -en, -eperson som er innviet i høyere el. hemmelig viten
esoteriskesotẹrisk adj. -(om undervisning, viten) som er forbeholdt en utvalgt krets (mots. eksoterisk) e. gr.; eg. 'innadvendt'; se -isk
ESP
ESP ekstrasensorisk persepsjon
espada
espạda subst. -en, -ermatador i tyrefektning sp. 'kårde'; oppr. gr.
espadrille
espadrille |-drịj|subst. -n, -rlett sko med såle av tauverk (oppr. av espartogress) fr., sp. espardillo
espagnole
espagnole |espanjạ̊ll|subst. -n, -rspansk dans fr. 'fra Spania, spansk'
espagnolett
espagnolett |espanjålẹtt|subst. -en, -erlukkebeslag for dør og større vindu, med et håndtak hvormed man klemmer ramme og karm sammen på flere punkter fr. dim. av espagnole
espalier
espalier, (i bet. 1) spalier |-ljẹ|subst. -et, -er1 støttestillas (gitterverk) for planter 2 mennesker oppstilt i to rekker med front mot hverandre (for å holde passasje åpen): danne espalier fr., ital., eg. 'skulderharnisk'
esparsett
esparsẹtt subst. -en, -ererteplanten Onobrychis viciifolia (fôrplante i Syd- og Mellom-Europa) fr., provençalsk
esparto
espạrto subst. -enalfagress sp., oppr. gr. sparton tau
esperantistesperantịst subst. -en, -erperson som dyrker esperanto se -ist
esperanto
esperạnto -enel.subst. -etkunstspråk, offentliggjort i 1887 av polakken Zamenhof, brukt som internasjonalt hjelpespråk sp. 'den håpende', pseudonym for språkets oppfinner
esping
esping subst. -en, -er(hist.) mindre fartøy, oppr. av asp avl. av asp
espingol
espingol |-inggọl|subst. -en, -er1 håndskytevåpen fra 1500-tallet med kjegleformet løp 2 automatvåpen fra 1800-tallet med utskiftbart løp fr. avl. av gfr. espringuer besl. med germ. springe
esplanade
esplanạde subst. -n, -rplass mellom citadell og befestet by i eldre tid åpen plass el. bred gate fr.; sp. avl. av esplanar (lat. explanare) gjøre jevn
espressivo
espressịvo adv. (mus.) uttrykksfullt ital. avl. av esprimere, lat. exprimere uttrykke
espressoesprẹsso subst. -ensterk kaffe fremstilt ved at damp presses igjennom finmalte bønner ital. perf. pt. av esprimere se espressivo
espressomalt
esprẹssomalt adj. (om finmalingsgrad for kaffe)
espritesprit |esprị|subst. -en, -eråndrikhet vidd: han er full av esprit | gallisk esprit (i fr. uttr.) esprit de corps |-dekạ̊r | korpsånd esprit d'escalier |-deskaljẹ| etterpåklokskap fr., sm. ord som spiritus
ess
ess Ⅲ subst. et (bare i forb.) være i sitt ess være strålende opplagt, trives, boltre seg som fisken i vannet nty., mlat. esse vesen, tilstand, lat. inf. esse være
ess
ess Ⅰ subst. -en, -ertonen e senket et halvt trinn
ess
ess Ⅱ subst. -et, -, -er1 ener i kortspill: hjerter ess (især idr.) topputøver:vårt sprinteress 2 (idr.) serve-ess mnty., lat. as romersk myntenhet
essay
essay |essei|subst. -et, -erel. (trad.) -skort avhandling i populær form (bevisst subjektiv og med vekt på artistisk, poengtert fremstilling) eng., fr.; eg. 'forsøk'
essayistessayịst subst. -en, -eressayforfatter se -ist
essayistikk
essayistịkk subst. -enessayskriving essaylitteratur
essayistiskessayịstisk adj. -se -isk
Ess-dur
Ess-dur toneart med ess som grunntone og ♭ for h, e og a
esse
esse subst. -n, -rildsted i smie smieavl jf. dial. esja aske med glør, ghty. essa ildsted, esse
esseer
essẹer subst. -en, -emedlem av en jødisk sekt i århundrene omkring Kristi fødsel gr., visstnok arameisk 'de fromme'
essensessẹns subst. -en, -er1 den vesentlige bestanddel av en droge ekstrakt: akevitt av sprit og essens | sitronessens hovedinnhold kjerne: trekke ut essensen av et foredrag | essensen av det hele blir … 2 (filos.) enhet av de egenskaper som utgjør noes vesen (mots. aksidens 1) lat. 'vesen, det vesentlige';avl. av esse være
essensialismeessensialịsme subst. -nfilosofisk lære som (t. forskj. fra eksistensialisme) går ut fra tingenes uforanderlige vesen se -isme
essensialistessensialịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for essensialismen se -ist
essensialistiskessensialịstisk adj. -se -isk
essensiellessensiẹll adj. -eltvesentlig; av avgjørende betydning: det essensielle i saken | dette er essensielt fr., nylat. avl.; ○essens
essess
essess subst. -en, -ertonen e senket ett trinn
ess-moll
ess-moll toneart med ess som grunntone og ♭ for h, e, a, d, g, c
est
est (foreld., arkais., særl. assosiert med Holbergs spr.) 2. person sg. pres. av være:Christian, du est en kverulantissimus!
establishmentestablishment |estæ̣blisj-|subst. et det bestående (samfunn) eng., sm. ord som etablissement
estakade
estakạde subst. -n, -rrekke av nedrammede merkepæler i sjø el. vassdrag fr., ital. avl. av stecca pæl;besl. med stokk, stikke
estampe
estạmpe |estạmp|subst. -n, -rkobber- el. stålstikk fr., ital. stampa trykk
estampie
estạmpie |-pị|subst. -n, -rdikt el. (danse)melodi fra middelalderen fr.; avl. av gfr. estampir brøle, lyde
estancia
estạncia subst. -en, -erstørre landeiendom i Syd-Amerika argentinsk og uruguayansk kvegfarm sp., ital. stanza bolig
estanciero
estanciẹro subst. -en, -erestanciaeier
ester
ester Ⅰ subst. -en, -eestlender
ester
ester Ⅱ subst. -en, -ekjemisk forbindelse av syre og alkohol under avspaltning av vann ty., av Essigäther eddiketer
estet
estẹt subst. -en, -erperson for hvem det estetiske spiller en dominerende rolle i alle livets forhold skjønnånd fr., gr.; jf. estetikk
estetikerestẹtiker subst. -en, -e1 person som dyrker estetikk kunstskjønner person som ensidig og overdrevent anlegger estetiske synsmåter 2 kunstner som legger vekt på å fremstille det skjønne jf. estetikk
estetikk
estetịkk subst. -enlæren om det skjønne i kunsten, om kunsten og dens vesen kunstteori kunstfilosofi nylat., av gr. aisthetikos sansende
estetisere
estetisẹre v. -te-ing(ofte nedsett.) beskjeftige seg (ensidig) med estetikk slå om seg med kunstprat: en estetiserende forfatter
estetisismeestetisịsme subst. -noppfatning, retning som (over)betoner det estetiske se -isme
estetiskestẹtisk adj. -som angår estetikk som tiltaler skjønnhetssansen skjønnhetsmessig: høybygget ble redusert med fem etasjer av estetiske hensyn | ha estetisk sans ɔ:sans for skjønnhet, kunstnerisk sans | estetiske fag fag som skal fremme kunstforståelsen se -isk
estimabel
estimạbel adj. -t-ble, (litt.) aktet aktverdig
estimatestimạt subst. -et, -ernoe som er fremkommet ved sannsynlighetsberegning eng., avl. av estimere 2
estimeestịme subst. -n(litt.) aktelse anseelse: tape sin estime fr. avl.; ○estimere
estimerbarestimẹrbar adj. -tberegnelig anslagbar se -bar
estimere
estimẹre v. -te-ing1 (mest fam.) sette pris på respektere 2 anslå finne ved sannsynlighetsregning: en økning til det estimerte nivå fr., lat. aestimare verdsette, prise; bet. 2 fra eng.
estiskestisk Ⅱ adj. -som angår Estland: estisk språk finsk-ugrisk språk talt i Estland se -isk
estiskestisk Ⅰ -en el. subst. et estisk språk substantivering av estisk II
estlandskestlandsk adj. -estnisk II se -sk
estlandssvenske
estlandssvenske (hist.) svensktalende innbygger av Estland
estlender
estlender subst. -en, -einnbygger av Estland
estompeestompe |estạ̊mp|subst. -n, -rskinn- el. papirstubb til toning av kull- og krittegning fr., muligens fra nederl. stomp og i så fall sm. ord som stump I
estrade
estrạde subst. -n, -rhevet gulv for opptredende, for talerstol e. l. fr., lat. strata (via) jevnet (vei)
estragon
estragọn subst. -en, -erkrydderplanten Artemisia dracunculus fr., oppr. gr. drakontion liten drageslange
estremadura
estremadụra subst. -envin fra Estremadura i Portugal
estuarium
estuạrium subst. -iet, -ierbred, traktformet elvemunning hvor tidevannet trenger inn i den laveste del kanal hvor tidevannsstrømmen merkes avl. av lat. aestus tidevann