er-
er- (i ty. lånord, særl. vb.) erfare, erholde o. fl., se nedenf. parallellform til ur-
erakte
erạkte v. -et-ning1 (i eldre jur. spr.) avgi kjennelse 2 (litt., arkais.) mene betrakte (som) ty.
erbium
erbium subst. -etmetallisk grunnstoff av lantanoidene, kjem. symbol Er fork. form av Ytterbium avl. av Ytterby sted utenfor Stockholm hvor lantanoidmineraler først ble funnet
ereksjonereksjọn subst. -en, -eroppsvulming og reisning av organ (især penis) pga. blodtilstrømning: få, ha ereksjon lat. vbsubst.; ○erigere
erektil
erektịl adj. -t1 som gjelder ereksjon: erektil dysfunksjon manglende evne til å få/beholde tilstrekkelig ereksjon 2 (om organ) som kan svulme og reise seg når blod strømmer til
eremitasjeeremitạsje subst. -n, -r(utenl.) lite jaktslott avsidesliggende hagehus fr. avl.; ○eremitt, eg. 'eremittbolig'
eremitt
eremịtt subst. -en, -ereneboer norr. heremita, ermiti, lat., gr. avl. av eremos ensom
eremittiskeremịttisk adj. -se -isk
eremittkreps
eremịttkreps krepsdyr i gruppen Anomura, som gjemmer bakkroppen i tomme sneglehus
eretiker
erẹtiker subst. -en, -eoverfølsom, sterkt irritabel person av gr. eretgein opphisse, pirre
eretiskerẹtisk adj. -se -isk
eretismeeretịsme subst. -nsjelelig overfølsomhet sterk irritabilitet se -isme
erfarbarerfạrbar adj. -tse -bar
erfareerfạre v. -te-ing(se også erfaring)1 få opplysning om: etter hva NTB erfarer, er to omkommet 2 føle merke: du skal få erfare at jeg har sagt sant (filos., med overgang til bet. 1) motta og oppfatte inntrykk erkjenne gjennom iakttagelse erverve kunnskap: det erfarende subjekt ty.; eg. 'få tak i, få vite ved å reise igjennom'
erfaren
erfạren adj. -t-rne, øvet og dyktig som har el. beror på erfaring:en erfaren seiler | et erfarent råd eg. perf. pt. av erfare
erfaringerfạring subst. -en-er1 det å erfare(s): vite noe av (bitter, dyrekjøpt) erfaring | jeg taler av erfaring | vi har brakt i erfaring at … ɔ:fått vite 2 det som erfares, som er erfart: vinne ny erfaring | det er min erfaring at … | det stemmer med erfaringen | bli en erfaring rikere | vi har dårlige erfaringer med denne bilmodellen | høste, utveksle erfaringer øvelse praksis: han er helt uten erfaring | ha erfaring i noe vbsubst. til erfare
erfaringsbakgrunn
erfạringsbakgrunn en bred, omfattende erfaringsbakgrunn
erfaringsmessigerfạringsmessig adv. og adj. ifølge erfaring: omsetningen av TV-apparater stiger erfaringsmessig foran olympiske leker se -messig
erfaringsområde
erfạringsområde utvide sitt erfaringsområde
erfaringsvitenskaperfạringsvitenskap vitenskap som bygger på innsamling og bearbeidelse av erfaringer (t. forskj. fra formalvitenskap)
erg
erg en, -enhet for arbeid og energi i CGS-systemet (= 10⁻⁷ joule) av gr. ergon arbeid
ergerligergerlig adj. -1 som man ergrer seg over irriterende: det var ergerlig at vi kom for sent 2 som ergrer seg irritert: være ergerlig for (over) noe | en ergerlig mine ty.; avl. av ergre
ergo
ergo adv. (i logisk slutning) altså følgelig lat.
ergo-
ergo- arbeids- av gr. ergon arbeid
ergografergogrạf subst. -en, -erapparat til måling av muskelarbeid se -graf
ergografiskergogrạfisk adj. -se -isk
ergologiergologịsubst. -enlæren om fysisk arbeid og dets virkning på organismen se -logi
ergologiskergolọgisk adj. -se -isk
ergometerergomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av utført muskelarbeid se -meter
ergometri
ergometrịsubst. -enmåling av utført arbeid
ergonom
ergonọm subst. -en, -erfagmann i ergonomi
ergonomi
ergonomịsubst. -enlæren om samspillet mellom mennesket og arbeidet, især om tilpasning av arbeidsredskaper og arbeidsforhold 2. ledd av gr. nomos lov
ergonomiskergonọmisk adj. -se -isk
ergotamin
ergotamịn subst. -etmedisinsk virksomt stoff i meldrøye 1. ledd fr. ergot meldrøye
ergoterapeut
ergoterapeut person fagutdannet i ergoterapi
ergoterapi
ergoterapi behandling av pasienter og handicappede med vekt på arbeid og egeninnsats for å gjøre dem i stand til å gjenoppta normalt samfunnsliv
ergotin
ergotịn subst. -etmeldrøyeekstrakt avl. av fr. ergot meldrøye
ergotismeergotịsme subst. -nforgiftning av meldrøye el. av overdose av visse medikamenter se -isme
ergreergre v. -et-ing(se også ergrelse)fremkalle ergrelse hos gjøre arg: det ergrer meg at jeg lot den sjansen gå fra meg | ergre seg over noe(n) | det er til å ergre seg grønn, ergre seg ihjel over (fam.) de ungene kan ergre livet av en ty., avl. av arg
ergrelseergrelse subst. -n, -rmisnøye, utilfredshet fordi noe går på tverke, slår feil: en kilde til stadig ergrelse | til sin store ergrelse måtte han se sitt forslag nedstemt | ergrelse over et uhell noe som fremkaller slik misnøye: ergrelser og bekymringer vbsubst. til ergre
erholde
erhọlde -else(litt., mest arkais.) få oppnå e. ty.
erholdeligerhọldelig adj. -se -lig
erigereerigẹre v. -te-ing(især om kjønnslem) svulme opp og reise seg (jf. ereksjon) lat., av ex ut av, og regere rette, styre
Erin
Erin poetisk navn på Irland: Erins grønne ø av g. irsk Eireann gen. av Eriu Eire
erindreerịndre v. -et-ing(se også erindring)huske: jeg kan ikke erindre at noe slikt har funnet sted | som De vil erindre, … –skrive ned det man minnes skrive erindringer: i sine bøker har han erindret meget | en erindrende forfatter ty., avl. av innere indre, jf. være inne i noe
erindring
erịndring subst. -en, -er1 det å erindre minne I 1: bringe noe i erindring | jeg skal ha det i erindring | takk, jeg har det i frisk erindring | fremkalle, fastholde, bevare, gjenoppleve noe i erindringen 2 det som erindres forestilling om noe tidligere opplevet: ha en god erindring om noe | filmen vakte mange erindringer fra krigstiden (i pl.) skildring av det man har opplevet memoarer: utgi sine erindringer 3 minnegave: smykket var en erindring fra hennes tante
erindringsforskyvning
erịndringsforskyvning (til dels spøkef., iron.) tilfelle av feilerindring feilhusk
erinnye
erịnnye subst. -n, -rgresk hevn- og straffegudinne gr.
eristikk
eristịkk subst. -endebattkunst (med oratoriske knep) avl. av gr. eris uenighet, splid
eristiskerịstisk adj. -se -isk
eritreer
eritrẹer subst. -en, -einnbygger av, person fra Eritrea i Øst-Afrika
eritreiskeritrẹisk adj. -se -isk
erke-
erke- 1 (brukt for å uttrykke høy rang) erkebis(ko)p, erkeengel, erkehertug 2 (brukt forsterkende) erkefiende, erkefjols, erkesludder o. fl. | erkekonservativ, erkereaksjonær norr. erki-, ags., oppr. gr. arkhi- over-; avl. av arkhein herske
erkebiskop
erkebiskop 1 høy kirkelig embetsmann i den ortodokse kirke og i den katolske (med rang under kardinal) 2 overordnet el. fremste biskop i England, Sverige og Finland
erkjennbarerkjẹnnbar adj. -tsom kan erkjennes se -bar
erkjenneerkjẹnne v. -kjente-else(se også erkjennelse)1 særl. filos., jf. erfare 2nå til sikker, mer el. mindre objektiv viten om:vi erkjenner verden gjennom tenkning og sansepåvirkning oppfatte noe som det det er 2 innrømme: erkjenne sin skyld, feiltagelse, avmakt | tiltalte erkjente forholdet | erkjenne mottagelsen av noe erklære at man har mottatt det ty.
erkjenneligerkjẹnnelig adj. -erkjennbar se -lig
erkjennelse
erkjẹnnelse subst. -n, -r1 (særl. filos.) det å erkjenne 1: læren om erkjennelsen resultat av tankemessig bearbeidelse kunnskap forståelse: komme til sannhets erkjennelse 2 det å erkjenne 2: erkjennelse av feil
erkjennelsesteori
erkjẹnnelsesteori 1 (filos.) læren om erkjennelsens natur og gyldighet 2 kunnskapsteori
erkjentlig
erkjentlig adj. -(litt.) som føler seg forpliktet til å vise takknemlighet; takknemlig: vise seg erkjentlig
erkjentligheterkjẹntlighet subst. -en(litt.) takknemlighet: vise sin erkjentlighet avl. av erkjentlig, ty avl.; ○erkjenne
erkjentlighetsgave
erkjẹntlighetsgave de ansatte får en erkjentlighetsgave etter 25 år
erklæreerklæ̣re v. -te-ing(se også erklæring)si åpent og bestemt formelt fastslå: han erklærte at han ville stille seg til valg | herved erklærer jeg denne bro for åpnet | bli erklært sinnssyk, profesjonell | erklære krig mot noe(n) | England erklærte Tyskland krig | erklære seg enig, uenig med en i noe | erklære seg skyldig, ikke skyldig (som adjektivisk perf. pt.) være en erklært motstander av noe | publikums erklærte yndling ty. avl. av klar, eg. 'gjøre klar'
erklæring
erklæ̣ring subst. -en, -er1 det å erklære 2 (mer el. mindre konkret) avgi erklæring, skrive under på, lese opp en erklæring om noe | komme med en erklæring
erkyndige
erkỵndige v. -et-else(foreld., spøkef., refl.) skaffe seg underretning forhøre (seg): erkyndige seg om noe ty.
erle
erle subst. -n, -rspurvefugl i familien Motacillidae norr. ertla
erlegge
erlegge -elsebetale utrede: avgiften erlegges hvert halvår e. ty. erlegen nedlegge
ermeerme subst. -t, -rplaggdel som omslutter armen: sy ermer i en jakke | korte, lange, halvlange, vide ermer | oppbrettede ermer binde en noe på ermet innbille en noe | han formelig ryster gode ideer ut av ermet ɔ:har gode ideer i mengdevis | ha en trumf i ermet norr. ermr, avl. av arm I
ermeforkle
ermeforkle forkle med ermer
ermeløs
ermeløs en vest er et ermeløst plagg
ernæreernæ̣re v. -te-ing(se også ernæring)1 tilføre næring (især refl.) gnagerne ernærer seg (lever) av plantekost 2 underholde skaffe livsopphold: han greide ikke å ernære familien (refl.) ernære seg som håndverker | ernære seg ved kriminelle handlinger ty.
ernæring
ernæ̣ring subst. -en1 det å ernære 1: kunstig ernæring av spedbarn 2 (konkret) mat kost: ernæringen skal inneholde de stoffer organismen trenger
erobreerọbre v. -et-ing(se også erobring)komme i besittelse av med (våpen)makt: soldatene erobret byen | erobre tilbake et område (med svekket bet.) skaffe (seg) oppnå vinne: vi fikk erobret (oss) en plass på en av de bakerste benkene | partiet erobret tre mandater | erobre første premie | erobre en kvinne, en mann ty.; eg. 'få overtaket'
erobrer
erọbrer subst. -en, -eperson som erobrer: Vilhelm erobreren | kvinne-erobrer
erobringerọbring subst. -en, -er1 det å erobre: Hitlers erobringer 2 (konkret, spøkef.) kom, skal du få hilse på min siste erobring vbsubst. til erobre
erodere
erodẹre v. -te-ing(om vind og vann) gnage bort, bryte ned (jordoverflaten): jorden ble erodert (bort) | en elv med stor eroderende virkning (fag., også om lignende (mekanisk) avsliting på gjenstand, legeme) lat., av ex og rodere gnage
erogen
erogẹn adj. -terogen sone del av kroppsoverflaten som gir seksuell lystfølelse ved berøring av. gr. eros og -genes født, av en viss art
ErosEros |erås|gr. kjærlighetsgud (jf. Amor) se eros
eroseros subst. en 1 sanselig kjærlighet (t. forskj. fra agape) elskovsdrift 2 (i platonismen) menneskets higen mot det gode, høye, skjønne gr. 'kjærlighetsdrift, elskovsguden'
erosiv
erosiv adj. -teroderende erosjons-
erosjonerosjọn subst. -en1 det å erodere(s), især om den nedbrytende virksomhet som vann og vind utøver på jordoverflaten 2 sårdannelse i slimhinne fr. avl.; ○erodere
eroterọt subst. -en, -ererosfigur amorin til eros
erotika
erọtika subst. -enerotisk litteratur nylat.
erotikererọtiker subst. -en, -e1 sterkt erotisk anlagt person 2 forfatter av elskovsdikt av gr. adj. erotikos som angår kjærlighetslivet; avl. av eros
erotikkerotịkk subst. -ensanselig kjærlighet elskov: flere av filmens scener var spekket med erotikk jf. erotiker
erotiskerọtisk adj. -som har med den sanselige kjærlighet å gjøre: erotiske opplevelser | erotisk litteratur e. gr. erotikos ( se erotiker),, se -isk
erotismeerotịsme subst. -n(psykisk) disposisjon for erotisk utfoldelse seksuelt begjær: genital erotisme/ jf. alloerotisme, autoerotisme se -isme
erotoman
erotomạn Ⅱ adj. -tsykelig erotisk
erotoman
erotomạn Ⅰ subst. -en, -er1 person med sykelig sterk kjønnsdrift 2 person med sykelige forestillinger om å være elsket av en bestemt (uoppnåelig) person av eros og -man
erotomanierotomanịsubst. -ense -mani
erratisk
errạtisk adj. -som finnes her og der som er flyttet fra sitt opprinnelige sted: erratiske steinblokker e. lat. erratus perf. pt. av errare fare vill
erratum
errạtum subst. -et, -ta(trykk)feil lat.
error
error subst. en (i visse lat. forb.) error calculi regnefeil | error facti feiltagelse vedr. en kjensgjerning | error juris feiltagelse i juridisk spørsmål lat.
erstatningerstạtning subst. -en, -er1 noe som erstatter noe annet surrogat: i nødsårene brukte man barkemel som erstatning for rug- og hvetemel | kaffeerstatning 2 det å erstatte 2: erstatning av en forvoldt skade (mer konkret) erstatningssum: erstatningen beløp seg til kr 100 000 vbsubst. til erstatte
erstatningstomt
erstạtningstomt tomt som man får istedenfor en annen (ekspropriert) tomt som man har eid
erstatteerstạtte v. -et-ing(se også erstatning)1 tre i stedet for oppveie: ingen kan erstatte ham skifte ut bytte ut: bli erstattet med en reserve 2 godtgjøre ved pengebetaling e. l.: han måtte erstatte skaden | erstatte en et tap | få noe erstattet ty., 2. ledd avl. av statt sted
erstatter
erstạtter subst. -en, -efinne en god erstatter for en
ert
ert Ⅰ subst. -en, -er(frø av) plante i slekten Pisum: dyrke erter | gule og grønne erter | erter, kjøtt og flesk | hagl så store som erter | ordene rant ut av ham som erter (ut) av en sekk norr. ertr; muligens oppr. fra et middelhavsspr.
ertert Ⅱ subst. (fam.) de gjorde det på ert ɔ:for å erte til erte
erta
erta interj. (i forb.) erta berta brukt i erting
erte
erte v. -et-ing(for spøk el. av ondskap) søke å gjøre sint: de andre guttene ertet ham fordi han hadde rødt hår | erte en med noe | et ertende blikk norr. erta
erteblomstret
erteblomstret adj. -edede erteblomstrede erteblomstfamilien (Fabaceae Papilionaceae)
ertebrød
ertebrød flatbrød av el. tilsatt ertemel
ertekrok
ertekrok ertelysten person
erten
erten adj. -t-tne, (fam.) ertelysten
erteris
erteris de henger sammen som erteris ɔ:holder sammen i tykt og tynt
ertestikke
ertestikke subst. -stikka, -r(fam.) ertekrok
ertete
ertete adj. -ete(fam.) ertelysten
ertog
ertog, ørtugsubst. -en, -ergammelnorsk vektenhet (= 1/24 mark) og verdienhet (= 10 penninger) norr. ertog, ørtug
erts
erts subst. -enbergart el. mineral som inneholder tungt metall malmmineral ty. Erz malm
erupsjon
erupsjọn subst. -en, -er1 vulkansk utbrudd 2 (med.) utbrudd av utslett lat. vbsubst. til erumpere av ex ut av, og rumpere bryte
eruptiveruptiv Ⅱ adj. -t1 eruptiv bergart bergart dannet ved størkning av masser fra en klodes indre 2 frodig og temperamentsfull som et oppkomme: et eruptivt kunstnersinn | eruptiv kraft lat. avl. av eruptus perf. pt. av erumpere, se erupsjon
eruptiveruptiv Ⅰ subst. -et, -ereruptiv bergart substantivering av eruptiv II
erverververv |el. -væ̣rv|subst. -et, -1 inntektsgivende arbeid yrke: være uten erverv 2 ervervelse: kommunens erverv av fast eiendom ty., avl. av erverve
erverveervẹrve v. -et-else(se også ervervelse)skaffe (seg): erverve (seg) kunnskaper | bystyret besluttet å erverve (kjøpe) eiendommen | ervervede (t. forskj. fra medfødte) egenskaper, sykdommer ty.
ervervelse
ervẹrvelse subst. -n, -r1 det å erverve: ervervelse av kunnskaper, eiendom 2 (om gjenstand) museets nyeste ervervelser
ervervskommune
ervervskommune kommune hvor man har sitt arbeid
ervervsmessigervervsmessig adj. -som har form av erverv 1: ervervsmessig utukt se -messig
erysipelas
erysịpelas subst. en hudsykdommen rosen gr. av erythros rød, og -pelas hud
erytrin
erytrịn subst. -etrødt fargestoff koboltblomst
erytrocytt
erytrocỵtt subst. -en, -errød blodcelle 2. ledd av gr. kytos hulrom, celle