EP
EP subst. EP-en, EP-erEP-plate
epagoge
epagọge subst. -n, -r1 trylleord formel til fremmaning av onde ånder 2 (log.) induksjon 1 gr. 'frembringelse'
epagogiskepagọgisk adj. -1 tiltrekkende lokkende (med.) selvlegende 2 (log.) induktiv 1 se -isk
epagomener
epagomẹner pl. årlige skuddager når det brukes 30 dagers måneder
epakter
epạkter pl. antall dager fra nymåne til nyttårsdag (dvs. månens alder 1. januar) gr. 'hitbrakt'
epark
epạrk subst. -en, -erbysantinsk stattholder av epi- og gr. arkhein herske
eparki
eparkịsubst. -et, -ereparks stilling og provins
epi-
epi- etter på ved (siden av) gr.
epidemiepidemịsubst. -en, -erutbrudd av et stort antall tilfeller av en sykdom innenfor et kort tidsrom farsott (jf. farsott)det gikk en epidemi av selvmord i vekkelsens kjølvann gr., av epi- og demos folk
epidemiologepidemiolọg subst. -en, -erse -log
epidemiologiepidemiologịsubst. -enlæren om sykdomsutbredelse se -logi
epidemiologiskepidemiolọgisk adj. -se -isk
epidemiskepidẹmisk adj. -som har karakter av epidemi: epidemiske sykdommer se -isk
epiderm
epidẹrm subst. -en, -er, epidẹrmissubst. en overhud hos dyr og planter av epi- og gr. derma hud
epidiaskop
epidiaskọp subst. -et, -erlysbildeapparat til både ugjennomsiktige og gjennomsiktige bilder av epi-, dia gjennom, og -skop
epidot
epidọt subst. -etgrønt monoklint mineral fr., visstn. av gr. epidotos gitt i tillegg
epidural
epidurạl adj. -tsom ligger utenpå den harde hjernehinnen (dura mater) av epi- og en avl. av lat. durus hard
epifania
epifanịa subst. en Kristi åpenbaring senlat., gr. 'åpenbaring'
epifaniafest
epifanịafest helligdagsfest 6. januar til minne om Kristi åpenbaring for hedningene (representert ved de hellige tre konger) i Norge: Kristi åpenbarings søndag (1. søndag etter nyttår)
epifenomenepifenomen (filos.) bifenomen til epi-
epifor
epifọr subst. -en, -ergjentagelse av ord i slutten av flere setninger el. ledd (f. eks. far smilte, mor smilte, alle smilte; jf. anafor) gr., av epi- og phoros bæring
epiforiskepifọrisk adj. -se -isk
epifytt
epifỵtt subst. -en, -erplante som lever, vokser på en annen uten å snylte av epi- og gr. phyton plante
epifyttiskepifỵttisk adj. -se -isk
epiglottis
epiglọttis subst. en strupelokket av epi- og gr. glottis tunge
epigon
epigọn subst. -en, -erperson (særl. kunstner) som uoriginalt etterligner eldre retninger gr. 'senerefødt, etterkommer'
epigoneriepigonerịsubst. -etse -eri
epigraf
epigrạf subst. -en, -er1 innskrift 2 motto anbrakt i begynnelsen av en bok el. foran et kapittel av epi- og en avl. av gr. graphein skrive
epigrafiker
epigrạfiker subst. -er, -einnskriftforsker
epigrafikk
epigrafịkk subst. -envitenskapen om innskrifter
epigrafiskepigrạfisk adj. -se -isk
epigram
epigrạm subst. -mmet, -mmerkort, fyndig dikt som (ofte satirisk) gir uttrykk for en tanke gr., av epi- og gramma skrift; eg. 'innskrift (på gravmæle)'
epigrammatiker
epigrammạtiker subst. -en, -eepigramforfatter
epigrammatiskepigrammạtisk adj. -epigrammatisk diktning | et fyndig, nesten epigrammatisk språk se -isk
epikard
epikạrd subst. -et, -erhjertets ytterhinne av epi- og gr. kardia hjerte
epiker
epiker subst. -en, -eepisk dikter
epikkepịkk subst. -enepisk diktning av gr. epikos, se episk
epiklese
epiklẹse subst. -n(i katolsk og ortodoks liturgi) bønn (med påkallelse av Den Hellige Ånd) ved innvielsen av nattverdselementene av epi og en avl. av gr. kalein kalle
epikrise
epikrịse subst. -n, -rskriftlig, avsluttende fremstilling (og drøftelse) av sykdomstilfelle på grunnlag av journal av epi- og krise
epikureer
epikurẹer subst. -en, -etilhenger av den greske filosof Epikur(os), som lærte at lykken bestod i nytelse person som lever for å nyte av gr. epikoureios adj. til Epikouros
epikureiskepikurẹisk adj. -se -isk
epikureismeepikureịsme subst. -nse -isme
epilasjon
epilasjọn subst. -en, -erhårfjerning fr.; av lat. ex og pilus hår
epilepsi
epilepsịsubst. -enhjernelidelse med periodiske krampe- og bevisstløshetsanfall fallesyke gr., eg. 'anfall, angrep'
epileptiker
epilẹptiker subst. -en, -eperson som lider av epilepsi
epileptiskepilẹptisk adj. -en epileptisk person | epileptisk anfall av gr., se -isk
epileptoid
epileptoịd adj. -disponert for epilepsi siste ledd av gr. eidos utseende
epilereepilẹre v. -te-ingfjerne hår fr. avl.; ○epilasjon
epilogepilọg subst. -en, -eretterord slutningstale, -dikt avsluttende del gr., jf. -log 2
epinglé
epinglé |-englẹ|subst. -ennålestripet møbelstoff, især med uoverskårne løkker i renningen fr. 'nål'
epinikion
epinịkion subst. -et, -iergresk seiershymne gr.
episentrum
episẹntrum, episẹnterpunkt på jordoverflaten rett over et jordskjelvs utgangspunkt (hyposentrum) av epi- og sentrum, senter
episkepisk adj. -fortellende (t. forskj. fra lyrisk, dramatisk): episk diktning | en episk dikter av gr. epikos, avl. av epos, se -isk
episkop
episkọp subst. -et, -erlysbildeapparat til ugjennomsiktige bilder av epi- og -skop
episkopalepiskopạl adj. -tbiskoppelig høykirkelig; – den episkopale kirke navn på den anglikanske kirke i Amerika lat. avl. av gr. episkopos sm. ord som biskop
episkopalismeepiskopalịsme subst. -nretning i den katolske kirke som hevder biskopens rett (t. forskj. fra papalisme) se -isme
episkopat
episkopạt subst. -et, -er1 bispeembete biskopverdighet 2 lands el. kirkesamfunns biskoper bispekollegium
episode
episọde subst. -n, -r1 bihandling i dikterverk 2 mer el. mindre ubetydelig og tilfeldig hendelse av kort varighet: vi ble vitner til en morsom, kjedelig, pinlig episode | det utspilte seg en episode | han ble bare en episode i hennes liv kortvarig krigshandling: det meldes om episoder på grensen 3 del av radio el. fjernsynsserie: et kriminalhørespill i fem episoder | neste episode fr., av epi- og eisodos inngang; eg. om partier innskutt mellom korsangene i en tragedie
episodiskepisọdisk adj. -(i skuespill o. l.) som er løst tilknyttet hovedhandlingens gang som har preg av løst sammenknyttede episoder (om hendelse, fenomen) tilfeldig forbigående se -isk
epistelepistel subst. -en, -tler1 apostelbrev avsnitt av slikt brev anvendt som gudstjenestetekst (jf. evangelium 1): denne hellige epistel står skrevet hos … 2 kortere prosastykke (i mer el. mindre tydelig brevform): Nils Kjærs epistler rimbrev (spøkef.) brev; skriftlig redegjørelse: jeg fikk en lengre epistel fra ham gr., avl. av epistellein tilsende
epistemiskepistẹmisk adj. -(filos.) som angår den sikre viten som må være tilfellet avl. av gr. episteme velbegrunnet viten; se -isk
epistemologepistemolọg subst. -en, -erse -log
epistemologiepistemologịsubst. -en1 erkjennelses-, kunnskapsteori 2 vitenskapsteori se -logi
epistemologiskepistemolọgisk adj. -se -isk
epistolar
epistolạr Ⅰ subst. -en, -erepistelskriver mlat. epistolarius, avl. epistola epistel
epistolar
epistolạr Ⅱ subst. -et, -erbok med kirkeårets episteltekster mlat. epistolarium
epistolariskepistolạrisk adj. -brevlig i brevstil se -isk
epistoliskepistọlisk adj. -epistolarisk se -isk
epistyl
epistỵl subst. -et, -erarkitrav gr. 'på søylen'
episykel
episỵkel subst. -en, -klersirkel hvis sentrum glir langs en annen, fast sirkel av epi- og sykel
episykloide
episykloịde subst. -n, -rkurve som beskrives av et punkt på en sirkel som selv ruller utvendig på en fast sirkel
epitafium
epitạfium subst. -iet, -ier, epitạfsubst. -et, -erminnetavle med innskrift, opphengt på kirkeveggen gr.,epi- og taphos grav
epitel
epitẹl subst. -et, -ercellevev som dekker kroppens ytre flater og fôrer indre hulrom overflatevev dekkvev av epi- og thele vorte, kvinnebryst
epitet
epitẹt subst. -et, -erkarakteriserende adjektiv el. lignende tillegg til et substantiv gr. 'tilføyelse, adjektiv'
epitetiskepitẹtisk adj. -se -isk
eple
eple subst. -t, -rfrukt av epletreet (ordtak) eplet faller ikke langt fra stammen man slekter på sitt opphav | bite i det sure eplet være nødt til å gjøre el. finne seg i noe man ikke liker | stridens eple den sak striden dreier seg om (e. det greske sagn om Hera, Pallas Athene og Afrodite som ikke kunne bli enige om hvem som skulle ha det eplet som Eris hadde tilkastet dem og som hadde påskriften 'Til den skjønneste') norr. epli
eplebladlus
eplebladlus skadeinsekt på eple o. a.: grønn, rød eplebladlus
eplekjekk
eplekjekk (sl., især brukt av piker om gutter) bråkjekk
eplemost
eplemost saft av friske epler
eplenikkers
eplenikkers (spøkef.) vid og lang nikkers
eplesidereplesider 1 leskedrikk av eplesaft 2 sider
eplesyre
eplesyre syre som forekommer i de fleste spiselige frukter og bær
epletre
epletre treet Malus i eplefamilien apal
eplevikler
eplevikler sommerfugl hvis larve graver ganger i ('markspiser') epler
epode
epọde subst. -n, -r1 sluttstrofe i gresk dikt 2 lyrisk diktform med avvekslende lange og korte strofer gr. 'ettersang, omkved'
epokal
epokạl adj. -t1 som angår, særpreger, har form av epoke 2 (sj.) epokegjørende eng. avl. av epoke
epoke
epọke subst. -n, -r1 (e. ty., fr.) tidsskille tidspunkt for begivenhet som innleder en ny tid, en ny utviklingsfase: oppfinnelsen har gjort, skapt, dannet epoke 2 tidsavsnitt: en viktig epoke i landets historie fr., gr., eg. 'stans, tilbakeholdelse'
epokegjørende
epọkegjørende adj. skjellsettende betydningsfull: en epokegjørende oppfinnelse, begivenhet, beslutning
epoksyepọksy, epọksyharpikssubst. -entermoplastisk kunstharpiks, bl. a. brukt i maling- og lakkindustri eng. epoxy, av epi- og oxide se oksid
eponym
eponỵm subst. -et, -er1 person som noe har fått navn etter: fysikeren Ampère er et eponym 2 (om selve navnet, ordet) ampère er et eponym gr. av epi- og onoma navn
eponymi
eponymịsubst. -enoppkalling
epopé
epopẹ́subst. -et, -erheltedikt episk dikt(ning) gr. 'eposdiktning'
epopeiskepopẹisk adj. -se -isk
epos
epos |epås|subst. -et, -el. -erfortellende (helte)dikt gr., eg. 'det talte'
EPEP, EP-plate(især om forh. i 1950- og 60-årene) grammofonplate (oftest med spillehastighet 45 omdreininger pr. min.) med lengre spilletid enn andre (og med mer enn én melodi på hver side, t. forskj. fra singleplate) 1. ledd fork. av eng. extended playing utvidet spilling
epsilon
epsilon subst. -en, -erfemte bokstav i det greske alfabet (tilsv. kort e) gr.
epålett
epålẹtt subst. -en, -erskulderdistinksjon, -pryd på gallauniform fr. dim. av épaule skulder