EM
EM subst. -et, - europamesterskap

em.
em. fork. fork. for emeritus: prof. em.

emalje
emạlje subst. -n, -r1 gjennomfarget glassmasse til overtrekk på metall: et smykke i sølv og emalje (om gjenstand med slikt overtrekk) gi emalje som gave 2 hardt, glassaktig stoff som dekker kronen på en tann fr. émaille, av ital. smalto; av germ. oppr., besl. med smelte

emaljelakk
emạljelakk lakk som gir emaljelignende overflate

emaljere
emaljẹre v. -te-ingbekle med emalje: en emaljert gryte fr. avl.; ○emalje

emaljør
emaljø̣r subst. -en, -erfagarbeider som utfører emaljearbeid sølvemaljør fr. avl.; ○emalje

emanasjon
emanasjọn subst. -en, -er(især filos., fys.) utstrømning utstråling: læren om skapelse ved emanasjon fra Gud | emanasjon av gass lat. vbsubst.; ○emanere

emanere
emanẹre -testrømme, stråle ut lat. 'flyte ut'

emansipasjon
emansipasjọn subst. -en, -erfrigjøring(sbestrebelser): jødenes, kvinnenes emansipasjon lat. vbsubst.; ○emansipere

emansipatorisk
emansipatọrisk adj. -som angår emansipasjon se -isk

emansipere
emansipẹre v. -te-ingfrigjøre (særl. fra innskrenkninger i ens selvbestemmelsesrett, fra fordommer og hevdvunne forestillinger): emansiperte kvinner lat., av ex ut av, og mancipare gi eiendomsrett over

emballasje
emballạsje subst. -n, -rinnpakningsmateriale gjenstand som en vare er innpakket i fr. avl.; ○emballere

emballere
emballẹre v. -te-inginnpakke (spøkef.) han var emballert i en kjempemessig vinterfrakk fr., av en i, og en avl. av balle I

embargo
embạrgo subst. -en, -erbeslagleggelse, tilbakeholdelse av handelsskip e. l. fra en fremmed nasjon regjeringsforbud mot eksport av visse varer (f. eks. våpen) til bestemte nasjoner sp. avl. av embargar sperre

embarkere
embarkẹre v. -te-ing1 innskipe ta ombord: embarkere tropper 2 innskipe seg gå ombord (for å gjøre sjøforsvarstjeneste) fr., av en i, og en avl. av barque båt, jf. bark II

embarras de richesse
embarras de richesse |ambarạ dø-risjẹss|subst. enforlegenhet, vanskeligheter pga. overflod el. for mange valgmuligheter fr.; 1. ledd avl. av embarraser bringe i forlegenhet, 2. ledd 'rikdom'

embete
embete subst. -t, -r1 høyere statsstilling hvis innehaver utnevnes av Kongen i statsråd: tiltre et embete | opptre på embets vegne | gjøre noe i embets medfør (også med svekket bet.: i forbindelse med stilling el. verv; se medfør) (ordtak) den Gud gir et embete, gir han også forstand 2 det kirkelige embete det oppdrag og den fullmakt til tjenesten som prestene ved ordinasjonen mottar av biskopen norr. embætti, besl. med ambátt tjenestekvinne, fra keltisk

embetsbror
embetsbror (mannlig, ofte geistlig) embetskollega

embetsdrakt
embetsdrakt drakt el. uniform som skal brukes av visse embetsmenn: dommerkappe er en embetsdrakt

embetseksamen
embetseksamen universitetseksamen (el. tilsvarende eksamen fra andre læreanstalter) som kreves for en rekke stillinger og embeter

embetsforsømmelse
embetsforsømmelse han stod tiltalt for grov embetsforsømmelse

embetskvinne
embetskvinne (uoffisiell) betegnelse for kvinne som innehar et embete jf. embetsmann

embetslig
embetslig adj. -som angår, er typisk for et embete: embetslig verdighet se -lig

embetsmann
embetsmann person (mann eller kvinne) som innehar et embete: militære og sivile embetsmenn | geistlige embetsmenn

embetsmannsstyre
embetsmannsstyre styre hvor embetsmenn dominerer, og kongemakt el. folkevalgte organer tilsidesettes

embetsplikt
embetsplikt for visse betrodde personer er taushet en embetsplikt

embetsverk
embetsverk forvaltnings- og organisasjonssystem med embetsmenn

emblem
emblẹm subst. -et, -ersymbolsk figur (oftest reglementert kjennetegn, merke) spes. om gullbrodert merke på befalslue i Sjøforsvaret fr., gr., av emballein kaste el. legge inn; eg. 'innlagt arbeid'

emblematikk
emblematịkk subst. -enemblemsystem, -regler

emboli
embolịsubst. -enåretilstopning ved blodpropp (embolus) avl. av gr. embolos propp, kile

embolisk
embọlisk adj. -se -isk

embolisme
embolịsme -nemboli se -isme

embonpoint
embonpoint |ambångpoẹng|subst. -et(litt.) korpulense mave fr., av en bon point i god stand

embouchure
embouchure |ambosjỵr|subst. -nmunn- og leppestilling hos blåsere (med tanke på teknikken) miste embouchuren fr. avl. av emboucher sette for munnen

embrasure
embrasure |ambrasỵr|subst. -n, -rskyteskår veggåpning som vider seg mot rommet fr.

embryo
embryo subst. -et, -er1 foster i de åtte første svangerskapsuker 2 (bot.) kim 3 utviklingsstadium før larvestadiet gr. 'foster'; av en i, og bryein svulme

embryogenese
embryogenẹse utvikling av det menneskelige embryo

embryolog
embryolọg subst. -en, -erse -log

embryologi
embryologịsubst. -enlæren om fosterutviklingen se -logi

embryologisk
embryolọgisk adj. -se -isk

embryonal
embryonạl -t, embryọniskadj. -som befinner seg på fosterstadiet uutviklet se -isk

embryonert
embryonẹrt adj. (om egg) som har utviklet seg til foster

emendanda
emendạnda subst. pl.; tekstfeil som (bør) rettes lat. pl. av emendandum det som skal forbedres

emendasjon
emendasjọn subst. -en, -erdet å emendere forbedret lesemåte lat. vbsubst.; ○emendere

emendere
emendẹre -teforbedre, rette en tekst der det er åpenbare feil i håndskriftgrunnlaget lat. emendare; av ex ut av, og menda feil

emeritus
emẹritus pl. adj. -ti(fork. em.) (mest i forb.) professor emeritus (pl. professores emeriti) avgått professor | (substantivert) professor emeritiene fra Universitetet i Oslo lat. 'uttjent'

emetikum
emẹtikum subst. -et, -kabrekkmiddel lat., gr.; til emein kaste opp

emetisk
emẹtisk adj. -som fremkaller brekning breknings- se -isk

emfase
emfạse subst. -nsterk betoning ordstilling som tjener til å fremheve gr. 'retorisk ettertrykk', av emfainein vise

emfatisk
emfạtisk adj. -fremhevende: emfatisk trykk | emfatisk ordstilling se -isk

emfysem
emfysẹm subst. -etunormal, sykelig luftansamling i vev jf. lungeemfysemgr., av emfysan blåse opp

emigrant
emigrạnt subst. -en, -erutvandrer politisk flyktning til fremmed folk fr. pres. pt.; ○emigrere

emigrantkultur
emigrạntkultur kultur skapt av emigranter

emigrasjon
emigrasjọn subst. -en, -erutvandring fr. avl.; ○emigrere

emigrere
emigrẹre v. -te-ingutvandre (især frivillig) fr., lat., av ex og migrare vandre; jf. migrere

eminens
eminẹns subst. -endet å være eminent

eminense
eminẹnse subst. -n, -rtittel for høye katolske geistlige grå eminense person som øver sterk innflytelse fra tilbaketrukket hold (oppr. brukt om Richelieus medhjelper, pater Joseph, som tilhørte kapusinerordenen, hvis kapper er grå) fr., lat. avl. av eminere se eminent

eminent
eminẹnt adj. -fremragende: en eminent begavelse | eminent dyktighet lat. pres. pt. av eminere rage frem

emir
emịr subst. -en, -ermuslimsk fyrste, høvding, befalingsmann arab. amir høvding;besl. med admiral

emirat
emirạt subst. -et, -eremirs maktområde muslimsk 'fyrstedømme': de arabiske emirater

emisjon
emisjọn subst. -en, -er1 utstedelse av ihendehaverobligasjoner, aksjer, pengesedler 2 utsendelse, utstråling, f. eks. av elektroner fr., lat. vbsubst. til emittere

emisjonskurs
emisjọnskurs subst. -entil emisjon 1

emisjonsspektrum
emisjọnsspektrum spektrum av lys fra lysende legeme utstrålingsspektrum

emissær
emissæ̣r subst. -en, -eromreisende predikant 'evangelist' fr., lat. 'utsending'; avl. av emittere

emittans
emittạns subst. -enstrålingsstyrke målt i watt pr. m² avl. av emittere

emittent
emittẹnt subst. -en, -erbank, konsortium som emitterer lat. pres. pt. av emittere

emitter
emịtter subst. -en, -estrålingskilde transistorelektrode som sender ladningsbærere eng. avl.; ○emittere

emittere
emittẹre v. -te-ing1 utstede ihendehaverobligasjoner, aksjer, pengesedler 2 sende ut f. eks. elektroner lat., av ex ut av, og mittere sende

emmen
emmen adj. -temne, ubehagelig kvalmende: en emmen smak, lukt avl. av em sm. ord som eim

emmentaler
emmentaler subst. -ensveitsisk ost ('ekte sveitserost') ty., e. stedsnavnet Emmental

emne
emne Ⅱ v. -et-ing1 gi et arbeidsstykke den første behandling: han satt og emnet (på) knivskaft | (med trykksterkt til) emne til noe | emne på (begynne, forberede) noe 2 han er emnet (bestemt) til noe stort 3 (som vbsubst.) være i emning være under utvikling, utarbeidelse avl. av emne I

emne
emne Ⅰ subst. -t, -r1 stoff, gjenstand som skal bearbeides: et lett emne å arbeide i | finne emne til økseskaft 2 person med betingelser for å utføre noe (oftest i sms.): idretts-, professor- o. fl., jf. kongsemne 3 det som behandles i tale el. skrift tema: emnet for diskusjonen, undersøkelsen | forelesning over oppgitt emne | holde seg til emnet | vi forlater nå dette emnet, og går over til … (i visse universitetsstudier) fagområde disiplin: emnet mekanikk innen faget fysikk eg. sm. ord som evne I

emneeksamen
emneeksamen jf. emne I 3

emnehefte
emnehefte hefte (av læreverk) som behandler et enkelt emne

emnekrets
emnekrets (i pensum, studieplan): ta eksamen i en emnekrets (i alm. bruk) beslektede emner

emneord
emneord ord (i katalog, arkivnøkkel, oppslagsverk) som dekker et emne el. saksområde

emnerør
emnerør metallrør til videre bearbeidelse

emning
emning se emne II 3

emolument
emolumẹnt subst. -et, -er(hist.) embetsmanns biinntekt lat. 'fordel'

emosjon
emosjọn subst. -en, -er(fag.) følelse sinnsbevegelse fr. avl. av lat. emovere bevege

emosjonalitet
emosjonalitẹt subst. -endet å være emosjonell følelsesmessig holdning

emosjonell
emosjonẹll adj. -elt(mest fag.) følelsesmessig: det emosjonelle uttrykk for en indre opplevelse følelsesbetonet følelsesbetinget: være emosjonelt anlagt | emosjonelle vanskeligheter fr. avl.; ○emosjon

emotiv
emotiv adj. -tsterkt mottagelig for inntrykk: emotive tendenser som appellerer til, vekker visse følelser: emotive begreper som frihet og likhet | forskjellen mellom ords emotive og kognitive betydning jf. emosjon

emotivitet
emotivitẹt subst. -ensterk følelsesmottagelighet

empati
empatịsubst. -eninnlevelse i et annet menneskes situasjon og tankeliv innføling samfølelse gr.; av en i, og pathos følelse

empatisk
empạtisk adj. -se -isk

empire
empire |ampịr|subst. -nempirestil fr. style Empire 'keiserdømmestil'; se imperium

empirestil
empịrestil møbel- og bygningsstil som oppstod i Frankrike under Napoleon I

empiri
empirị |em-|subst. -en1 erfaringslære erfaringsområde 2 erfaring erfaringsmateriale: en teori basert på empiri gr.

empiriker
empịriker subst. -en, -eforsker som når sine resultater gjennom erfaring

empirisk
empịrisk adj. -som grunner seg på erfaring: empiriske vitenskaper av gr., se -isk

empirisme
empirịsme subst. -nfilosofisk retning som regner erfaringen som kilden til all erkjennelse og kunnskap avl. av empiri, se -isme

empirist
empirịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for empirismen se -ist

empiristisk
empirịstisk adj. -som angår empirismen se -isk

emploi
emploi |emplạ̊ịamplåạ|subst. -en(hist.; også dial., utt. emplåị) erverv stilling: få seg emploi | være i full emploi fr. avl.; ○employere

employé
employé |emplåajẹamplåajẹ|subst. -en, -er(foreld. el. hist.) tjenestemann funksjonær fr. perf. pt.; ○employere

employere
employere |em- amplåajẹre|v. -te-ing(foreld. el. hist.) sysselsette anvende fr., av lat. implicare vikle inn (i); sm. ord som implisere

empore
empọre subst. -t, -rgalleri over sideskipshvelv i middelalderkirke ty. substantivering Emporeav empor oppad, ghty. in bor i høyden

emporium
empọrium subst. -iet, -ierhandelsplass opplagsplass lat., gr. emporion

empyem
empyẹm subst. -et, -ermaterieansamling i kroppshule (f. eks. i bihulene) gr.; av en i, og pyon materie

empyreisk
empyrẹisk adj. -himmelsk lysstrålende se -isk

empyreum
empyrẹum subst. et 1 (i det ptolemeiske verdensbilde) den ytterste himmelsfære ('ildhimmelen') hvor fiksstjernene sitter 2 (i middelalderlig forestillingsverden) Guds og de saliges bolig 'lyshimmelen' lat., avl. av gr. empyron brennende

emsersalt
emsersalt blanding av én del koksalt og to deler natriumhydrogenkarbonat

emservann
emservann mineralvann fra Ems-kilden i Tyskland lignende vann fremstilt kunstig

emsig
emsig adj. -(foreld.) geskjeftig ty.

emu
emụ |el. ẹmu|subst. -en, -erden australske kasuarfugl (struts) Dromaius novaehollandiae portug.

emulgator
emulgạtor subst. -en, -ermiddel som holder emulsjon stabil

emulgerbar
emulgẹrbar adj. -tse -bar

emulgere
emulgẹre v. -te-ingdanne en emulsjon lat., eg. 'melke ut'

emulsjon
emulsjọn subst. -en, -erblanding av to væsker, hvor den ene er fordelt som fine (mikroskopiske) dråper i den andre: majones er en olje-i-vann-emulsjon lat. avl.; ○emulgere