ei
ei adv. ikke: (poet. foreld.) jeg kan ei mer | ei blott til lyst (i alm. spr.) enten du vil eller ei | ei heller (heller ikke) er han den engel han prøver å gi inntrykk av | han ville presse seg inn fremst i køen, men dengang ei ɔ:det lyktes ikke norr. eigi (av né eigi eg. 'ikke i noen tid')jf. nei
eia
eia interj. (bare i uttr.) eia var vi der! gid vi var der! om vi bare var kommet så langt! visstn. ty., lat.
eid
eid subst. -et, -lav og smal landforbindelse mellom to fjorder, vann e. l. norr. eið
eidetiker
eidẹtiker subst. -en, -eperson med sterk evne til å danne visuelle forestillinger (dvs. til å 'se ting levende for seg')
eidetiskeidẹtisk adj. -med usedvanlig klare erindrings- og forestillingsbilder ty., av gr. eidetikos besl. med eidolon bilde; se -isk
eidsvollsmann
eidsvollsmann deltager i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
eieeie Ⅰ subst. et besittelse: ha, få noe i sitt eie | gjenstanden har vært i slektens eie i mer enn hundre år | i offentlig, privat eie | få noe til odel og eie –eiendel: ringen var hans dyreste eie eiendom: diktet er blitt hele folkets eie til eie II
eieeie Ⅱ -deel. -et1 ha (full, lovhjemlet) rådighet over: han eier en del skog | jeg ville ikke eie det for alt i verden | alt jeg eier og har | huset eies av NN | få noe til eiende (litt., poet.) ingen mann hadde ennå eiet henne ɔ:hatt samleie med henne 2 (brukt forsterkende, særl. i nektende uttr.) være i besittelse av: jeg eier ikke småpenger | han eier ikke skam (litt.) diktet eier en egen manende kraft norr. eiga,besl. med egen
eieform
eieform genitiv
eiegod
eiegod inderlig god hjertensgod omdannelse av mda. egodh, norr. eygóðr; 1. ledd 'alltid'; besl. med evig
eiegodheteiegodhet subst. -ense -het
eiendeleiendel ting som man eier: private eiendeler til eie I
eiendom
eiendom subst. -mmen, -mmer1 (jur.) det å eie 2 noe man eier: all min eiendom | pengene er min private eiendom | fast eiendom ɔ:grunn med el. uten hus (om en bestemt) han har en eiendom utenfor byen | gjerde inn en eiendom mnty.
eiendommeligeiendọmmelig adj. -1 særegen: et trekk som er eiendommelig for ham 2 merkelig: det er høyst eiendommelig avl. av eiendom e. ty.; se -lig
eiendommeligheteiendọmmelighet subst. -en, -er1 det å være eiendommelig (især: merkelig) 2 merkelig trekk: ha, fremby en eiendommelighet | det er den eiendommelighet ved saken at … se -het
eiendomsbestyrelse
eiendomsbestyrelse det å bestyre egen el. andres eiendom: advokater som driver med eiendomsbestyrelse
eiendomsfellesskap
eiendomsfellesskap sameie felleseie
eiendomsmegler
eiendomsmegler person som ifølge bevilling formidler omsetning av fast eiendom
eiendomspronomen
eiendomspronomen pronomen som uttrykker et eiendomsforhold: 'min', 'din' og 'vår' er eiendomspronomener
eiendomsretteiendomsrett full juridisk rådighet over noe i egenskap av eier (jf. bruksrett, opphavsrett): ha, miste eiendomsretten til noe | den private eiendomsrett
eiendomsskatt
eiendomsskatt kommunal skatt på fast eiendom
eiendomstomt
eiendomstomt eiertomt
eiereier subst. -en, -eden som eier noe: bilens eier | ved et slumpetreff ble han eier av en malerisamling | huset har skiftet eier avl. av eie II
eierforhold
eierforhold eierforholdet var uklart det var uklart hvem som var eier
eiergryn
eiergryn grove semulegryn e. nty. eiergorte 'egg-gryn' (e. fargen)
eierinntekt
eierinntekt driftsresultat ved bedrift
eierleilighet
eierleilighet leilighet som man har eiendomsrett til (evt. vsa. sameierett i tomt og fellesområder) selveierleilighet
eierløs
eierløs en eierløs bil | eierløse hunder
eiermann
eiermann finne eiermannen til en tapt gjenstand | den rette eiermann
eierseksjoneierseksjon eiet seksjon av (bolig)hus; jf. seksjonere
eierskapeierskap -et1 det å eie eiendomsrett: utenlandsk eierskap i norske bedrifter 2 eierforhold eierstruktur: forandring av eierskap se skap I
eiertomt
eiertomt tomt man har eiendomsretten til (t. forskj. fra festetomt)
eik
eik -enel.subst. -a, -ertre i slekten Quercus: en gammel eik materiale av dette treet: et møblement av eik | eik spisestue til salgs norr. eik
eike
eike Ⅰ -nel.subst. eika, -rpram avl. av e(i)k; eg. 'båt uthulet av eikestamme'
eike
eike Ⅱ -nel.subst. eika, -renhver av de staver som forbinder nav og felg i et hjul avl. av e(i)k, som hjuleiker oppr. ble laget av
eikegalle
eikegalle utvekst på eik, oppstått ved stikk av gallhveps
eikenøtt
eikenøtt 1 nøttefrukt av eik 2 (e. fabrikkmerke, en eikenøtt preget i bunnen av patronen) salonggeværpatron med kule
eim
eim subst. -endamp dunst: en eim av vår preg dåm:han har en eim av gammeldags folketaler over seg norr. eimr
einer
einer subst. -en, -enålebusken Juniperus communis norr. einir
einerbær
einerbær bær av nålebusken Juniperus communis
einerlei
einerlei subst. et (litt.) kjedelig ensformighet ty.
einherje
einherje subst. -n, -r(i norr. mytol.) fallen kriger som er kommet til Valhall av norr. pl. einherjar eg. 'krigere som hører til samme hær'
einstape
einstape subst. -n, -rbregnen Pteridium aquilinum i sisselrotfamilien norr. einstapi, visstn. eg. 'enslig vandrer'
einste inium
einstẹịnium subst. -etmetallisk grunnstoff, kjem. symbol Es e. fysikeren Albert Einstein 1879–1955
einstøing
einstøing subst. -en, -ereksentrisk person som gjerne holder seg for seg selv original særling avl. av norr. einstæðr som står alene
eisbein
eisbein |aisbain|subst. (om ty. forh.) saltede griselabber, kokt og servert med surkål (sauerkraut) el. kålrabistappe ty.; jf. isben
eiss
eiss |e-iss|subst. -en, -ertonen e hevet et halvt trinn
eitel
eitel subst. -en, -tlerhardere (mineral)klump i (bløt) stein norr. eitill
eitereiter -et(se også edder)dyregift (f. eks. av orm, maur samt drager o. a. fabeldyr) norr. eitr
eitermaur
eitermaur gul giftmaur med brodd i slekten Myrmica
eitrende
eitrende adv. (mest i forb.) eitrende sint eg. pres. pt. av et vb. eitre spy, blåse eiter