dø
dø subst. -de, -dd1 opphøre å leve: han døde nå nylig | blomstene døde i tørken | være døende | legge seg til å dø | folk døde som fluer | her vil jeg leve og dø ɔ:være så lenge jeg lever – (med prep.) dø av kreft | (fam.) jeg holdt på å dø av latter, kjedsomhet, skrekk | dø for egen hånd begå selvmord | dø (ofre livet) for fedrelandet | han døde fra kone og to små barn | dø i ung alder – (med indre obj.) dø en naturlig, en voldsom død | dø sottedøden de lot ham ikke dø i synden de lot ham straks få unngjelde (eg. 'dø midt i et syndig liv', jf. Joh. 8.21) (spøkef.) ingen har noengang dødd (tatt skade) av litt frisk luft | hans navn vil aldri dø ɔ:glemmes –miste levende organismer, livgivende elementer: innsjøer som dør | forsvinner turistene, vil byen dø 2 opphøre å være til: et døende språk, folk | slekten, språket døde ut på 1600-tallet | lyden, tonene døde bort, hen | flammene døde ut norr. deyja
døble
døble v. -et-ingsammenføye med døbling: døblede bjelker avl. av ty. Döbel
døbling
døbling subst. -en, -ertapp som forbinder to parallelle trestykker (f. eks. laftestokker)
døddød Ⅰ |død| -en(se også dødsens)A (i uttr. med subst., vb. og adj.) 1 opphør av liv (med varig stans av alle hjernefunksjoner) livets avslutning: se døden rolig i møte | ønske død over en | det gjelder liv eller død | sveve mellom liv og død | da ambulansen kom frem, var døden allerede inntrådt | legemsbeskadigelse med døden til følge | være døden nær | ta sin død av noe | få en lett, pinefull død | dø en naturlig død (poet., høytid.) han fant sin død, fant døden (døde) i de skummende bølger | å gå over fjellet i slikt vær er den visse død undergang:kulturens, ideologienes død 2 (mer el. mindre tydelig personifisert) døden herjer på landeveiene | dødens rike | døden gjør alle like | blek som døden | se ut som døden fra Lübeck se blek og dårlig ut (eg. om fremstillingen av dødningdansen i Mariakirken i Lübeck) 3 (i eder) det er guds død det verste jeg har hørt | død og pine / død og plage B (i uttr. med prep.) 1 etter tro på et liv etter døden 2 for ligge for døden 3 i gå i døden (ofre livet) for en sak | jeg er din i liv og død | han har vært langt inne i døden 4 inntil være tro inntil døden 5 med forbrytelsen ble straffet med døden | kjempe med døden 6 på kamp på liv og død | han skal på død og liv være best i allting 7 til dømme en til døden | tro til døden | arbeide, spise, sulte seg til døde (g. gen. pl. etter til) | plage en til døde 8 ved N.N. er avgått ved døden | foreningen er avgått ved en stille død ɔ:har opphørt å eksistere uten å være formelt oppløst norr. dauðr
død
død Ⅱ |oftest: dø|adj. -t1 som har opphørt å leve: falle død om | den savnede ble funnet død i et skogholt | de døde kvistene nederst på treet | rømlingen skal gripes, død eller levende | da han ble funnet, var han mer død enn levende | være død og begravet, død og borte | (filos. slagord) Gud er død (brukt substantivisk |utt. døde|) den døde ble båret ned i likkjelleren | fem døde og åtte sårede | stå opp, vekke en opp fra de døde |utt. døde |(i fotball) legge ballen død ɔ:stanse den idet den tar bakken | hunden lærte å ligge død ɔ:ubevegelig 2 (overf.) armen er fullstendig død ɔ:følelsesløs | motoren, radioen, telefonen var (helt) død ɔ:gav ikke lyd fra seg, virket ikke | han er ikke legemlig, men åndelig død | etter korrupsjonsskandalen var han en politisk død mann | beskyldningene ble kjent døde og maktesløse | latin er et dødt språk ɔ:tales ikke lenger | døde ting (ofte mots. levende vesener) | død natur | et dødt (goldt, ufruktbart) landskap | i gatene var det dødt og stille | en død by ɔ:forlatt, uten menneskelig virksomhet | seilene hang dødt (slapt) ned | stirre dødt frem for seg | død (unyttig, uutnyttet) kapital, lærdom (idr.) dødt løp løp hvor to el. flere kommer samtidig i mål (fam.) det ble dødt løp mellom regjeringspartiet og opposisjonen ved valget | dødt kast, hopp ɔ:ugyldig fordi det ikke utføres på reglementert måte norr. dauðr, avl. av dø
dødballdødball |dø-|ball-lek av type som stikkball, hvor de spillere som løper over banen er 'døde' hvis de befinner seg utenfor visse felter når ballen returneres til død II
dødballsituasjon
dødballsituasjon (i fotball o. l.) situasjon hvor ballen settes i spill ved innkast, hjørnespark el. frispark (frikast, frislag)
dødbrent
dødbrent |dø-|adj. (om kalk, gips) brent for sterkt
dødbringendedødbringende |død-|adj. et dødbringende skudd | en dødbringende gift til død I
døddrukkendøddrukken sanseløs av alkoholberuselse til død II
dødedøde v. -et-ing(rel., litt.) undertrykke: døde sine lyster (i ed) han er Gud døde meg det verste jeg har møtt avl. av død II
dødedagdødedag |døde-|han bodde der til sin dødedag ɔ:så lenge han levde 1. ledd av død II
dødekult
dødekult, dødekultus |døde-|dyrkelse av avdøde mennesker
dødeligdødelig adj. -1 som innebærer el. volder (kan volde) døden: hans dødelige avgang ɔ:død | sykdommen fikk dødelig utgang | et dødelig sår | være dødelig såret dødelig angst, skrekk | være dødelig forelsket, fornærmet 2 som er døden underkastet: vi er alle dødelige ɔ:skal engang dø | (fam.) dette er for innviklet for alminnelige dødelige ɔ:alminnelige mennesker avl. av død I og II,, se -lig
dødelighetdødelighet subst. -en1 det å være dødelig: sykdom med høy, stor dødelighet 2 antall døde i et år pr. 1000 levende mortalitet: underutviklede land har høy dødelighet blant spedbarn se -het
dødfødsel
dødfødsel |dø-|fødsel av dødt barn abort
dødfødtdødfødt |dø-|adj. et dødfødt barn forslaget, planen var dødfødt ɔ:på forhånd bestemt til ikke å føre til noe til død II
dødgang
dødgang |dø-|virkningsløs bevegelse av maskindel slark: dødgang på rattet (om lav kapasitetsutnyttelse) ved å kjøre med tre skift unngår man dødgang
dødhetdødhet subst. -endet å være død 2 se -het
dødlinje
dødlinje |dø-|(i fotball o. l.) banelinje hvor målet ligger: ballen gikk ut over dødlinjen
dødløft
dødløft |dø-|styrkeløftøvelse hvor skivestangen løftes fra gulvet og opp til lårene (idet knær og rygg rettes) markløft e. eng.
dødmannsknapp
dødmannsknapp |dø-|sikkerhetshåndtak i enmannsbetjent togsett som hvis det slippes (f. eks. ved at føreren besvimer) kobler inn bremsene e. eng.
dødningdødning subst. -en, -ergjenferd spøkelse: blek som en dødning avl. av død II,, se -ing 2
dødningaktigdødningaktig adj. -se -aktig
dødninghode
dødninghode 1 kranium 2 nattsommerfuglen Acherontia atropos med kraniumlignende tegninger på ryggen
dødningskalle
dødningskalle dødninghode 1
dødningur
dødningur borebillen Anobium pertinax, som forårsaker tikkelyd i veggen
dødperiode
dødperiode |dø-|periode med uvirksomhet, lav aktivitet
dødpunkt
dødpunkt |dø-|punkt hvor en frem- og tilbakegående maskindel skifter bevegelsesretning fase uten fremdrift punkt uten interesse el. viktighet: foredraget var uten dødpunkter
døds-
døds- i sms. med død I
dødsbo
dødsbo avdød persons bo
dødscelle
dødscelle celle hvor en dødsdømt tilbringer den siste tiden før henrettelsen
dødsdag
dødsdag hans dødsdag var den 3. februar 1999 | han besøker gravstedet hvert år på farens dødsdag
dødsdans
dødsdans 1 dans med døden personifisert som benrangel 2 dans som volder ens død
dødsdom
dødsdom felle, underskrive en dødsdom | få dødsdom den som gir en slik sensurlov, underskriver dødsdommen over pressefriheten
dødsdrift
dødsdrift drift til å søke døden
dødsdømt
dødsdømt adj. dødsdømte fanger | de dødsdømte han er dødsdømt av legene etter legenes utsagn står ikke hans liv til å redde | planen, foretagendet er dødsdømt ɔ:(på forhånd) dømt til å mislykkes
dødsensdødsens ub. adj. stans, ellers er du dødsens ɔ:ellers dreper jeg deg, ellers er du sikker på å miste livet | (om høy grad) dette er dødsens alvor | (som adv.) dødsens trett, alvorlig eg. g. gen. best. form av død I
dødsesongdødsesong sommertiden er en dødsesong for kulturlivet til død II
dødsfall
dødsfall det er skjedd et dødsfall i familien | ved sykdom eller dødsfall
dødsfelle
dødsfelle farlig sted som kan forårsake dødsulykke: dødsfellene på veiene
dødsfiende
dødsfiende uforsonlig fiende
dødsflekk
dødsflekk blåaktig flekk på lik, som skyldes at blodet samler seg i de lavtliggende områder
dødsforakt
dødsforakt likegyldighet for døden (ofte med svekket bet.) uforferdethet: gå på med dødsforakt
dødsformodningsdom
dødsformodningsdom dom som erklærer en person for å være død, når han har vært savnet i lengre tid
dødsgave
dødsgave (jur.) gave som skal oppfylles etter giverens død el. som gis på dødsleiet
dødsgjeng
dødsgjeng gjeng av fandenivoldske karer, av voldsmenn e. l. (fam.) gruppe av spesialopplærte kontrollører, politifolk e. l.: tollvesenets dødsgjenger
dødshjelp
dødshjelp hjelp til å dø eutanasi: gi dødshjelp | aktiv dødshjelp forholdsregler for å fremskynde døden hos en håpløst syk | passiv dødshjelp det å avslutte el. ikke sette i gang behandling av en håpløst syk
dødskamp
dødskamp (refleks)bevegelser og sjelelig uro forut for dødens inntreden: en tung dødskamp | være i dødskampen
dødsleie
dødsleie ligge på dødsleiet
dødsmaske
dødsmaske avstøpning tatt av et liks ansikt
dødsmerke
dødsmerke 1 merke på at døden nærmer seg el. er inntrådt 2 (mil.) identitetsmerke
dødsmerket
dødsmerket adj. -edehan har lenge vært en dødsmerket mann
dødsmesse
dødsmesse messe over en avdød rekviem
dødsoffer
dødsoffer ulykken krevde 10 dødsofre
dødsonedødsone |dø-|(skjermet) sone hvor en viss virkning, et visst fenomen uteblir: dødsoner i fjernsynsoverføringen | dødsonen rundt en bil den del av veien man ikke kan se fra førerplassen til død II
dødsprosent
dødsprosent prosent av døde, av dødsfall av en viss gruppe
dødsrike
dødsrike sted hvor døde el. deres sjeler tenkes å befinne seg
dødssalme
dødssalme salme som handler om døden begravelsessalme
dødsseiler
dødsseiler 1 (i overtro) spøkelsesskip (f. eks. den flyvende hollender) som menes å varsle død 2 fartøy som det er livsfarlig å seile med
dødsseng
dødsseng sitte ved ens dødsseng
dødsskvadron
dødsskvadron gruppe, avdeling med oppdrag å likvidere en motstander
dødssprang
dødssprang livsfarlig sprang (f. eks. av akrobat)
dødsstille
dødsstille helt (og uhyggelig) stille
dødsstivhet
dødsstivhet muskelstivhet som inntrer etter døden
dødsstøt
dødsstøt avslaget på lånesøknaden gav hans planer dødsstøtet eg. om det siste, drepende kårdestøt e. l.
dødssynd
dødssynd (kat.) utilgivelig synd – de syv dødssynder hovmod, vrede, misunnelse, tungsinn, gjerrighet, fyll, vellyst det er da ingen dødssynd å spise med kniven
dødstrett
dødstrett segneferdig av tretthet
dødtiddødtid tid som ikke utnyttes til død II
dødvann
dødvann (farvann med) ferskt el. brakt vann ovenpå salt vann slik at det oppstår styringsvanskeligheter for skip: skipet tok dødvann stillstandsperiode: forretningen har i mange år ligget i dødvanne (g. dat. etter i) | komme ut av dødvanne e. eng.
dødvektdødvekt 1 (fork. dv., jf. d. w.) mål for et skips bæreevne (i tons à 2240 lbs = 1016 kg) 2 ekstravekt på veddeløpshest (i tillegg til rytter, sadel og tilbehør)el. i roing (hvis coxen veier under 50 kg) unyttig vekt: det man tar med seg for mye av mat på tur, er bare dødvekt noe unødig tyngende, hemmende:arbeidssky individer er en dødvekt for samfunnet e. eng. dead weight
dødvinkeldødvinkel især mil., jf. dødsone
døgenikt
døgenikt subst. -en, -erdoven og udugelig person nty. dögeni(ch)t, av dögen duge, og nicht(s) ingenting
døgn
døgn subst. -et, -tidsrom som omfatter en dag og en natt 24 timer: året har 365 døgn | Jorden dreier seg om sin akse på ett døgn | arbeide 16 timer i døgnet, døgnet rundt, til alle døgnets tider, hele døgnet | vakt 24 timer i døgnet (i best. form) øyeblikket nuet:boken har ingen interesse utover døgnet; (i gen.) øyeblikkets hverdagens: døgnets gjøremål | han var en døgnets mann norr. dægr, dægn halvdøgn;besl. med dag
døgndrift
døgndrift sammenhengende drift døgnet rundt
døgnflue
døgnflue insekt i ordenen Ephemeroptera, som lever bare et par dager noe som bare interesserer i øyeblikket, og som snart er glemt: melodien viste seg å være en av de vanlige døgnfluene
døgngammel
døgngammel døgngammel is | en døgngammel kalv
døgnkontinuerlig
døgnkontinuerlig fabrikken har døgnkontinuerlig drift ɔ:døgndrift
døgnkort
døgnkort kort (f. eks. fiskekort) som gjelder for et døgn
døgnparkering
døgnparkering parkering hele døgnet
døgnpris
døgnpris (ved f. eks. hotell)
døgnproduksjon
døgnproduksjon produksjon pr. døgn
døgnrytme
døgnrytme ((fast) orden av gjøremål forbundet med) vekslingen mellom natt og dag:komme ut av døgnrytmen
døgnsirkel
døgnsirkel dagsirkel
døgnvakt
døgnvakt vakt hele døgnet: apotek med døgnvakt
døgnvill
døgnvill være døgnvill være i villrede om hvilken tid det er på døgnet, el. om hvilken ukedag det er (jf. dagvill)
døgnvillhetdøgnvillhet subst. -ense -het
døldøl subst. -en, -erperson fra en større (østlands)dal, ofte brukt spes. om gudbrandsdøl (som siste sms. ledd) halling-, øster- o. fl. (jf. -ing 2) avl. av dal I
dølehest
dølehest hest av østlandsk rase
dølge
dølge -et, adjektivisk perf. pt.v. dulgt-ing(litt.) skjule holde hemmelig: prøve å dølge noe for en (mest som adjektivisk perf. pt.) et dulgt smil | dulgt misunnelse | dulgte hentydninger, trusler norr. dylja
dølgsmåldølgsmål subst. (bare i forb.) i dølgsmål i all hemmelighet, i det skjulte 1. ledd foreld. dølg skjulthet, avl. av dølge, 2. ledd mål I i bet. 'sak'
dølskdølsk adj. -som skriver seg fra en dal, fra dalene: det dølske blod se -sk
dømmedømme v. dømte-ing1 avsi dom over: dømme en for noe | dømme en til straff | han ble dømt skyldig i overlagt drap, dømt til å betale erstatning | dømme en fra livet (jf. fradømme) | den dømmende makt domstolene som en av de tre statsmaktene (t. forskj. fra den utøvende og den lovgivende) | landets dømmende myndigheter | den dømte ble transportert til fengslet – (ikke-rettslig) dømme mellom noen (om Gud) dømme levende og døde (jf. dommedag) | være dømt til undergang ɔ:av skjebnen, omstendighetene bestemt til undergang | dømt til å mislykkes 2 (især idr.) være dommer i: dømme en fotballkamp | god og myndig dømming bestemme som dommer: dommeren dømte frispark | dømme bort en skihopper, turner e. l. ɔ:gi altfor lav karakter 3 (med svekket bet.) danne seg en mening: slike saker er det ikke lett å dømme om | dømme sine medmennesker | etter alt å dømme vil han snart bli frisk norr. dœma
dømmekraftdømmekraft (til dømme 3)en vel utviklet dømmekraft
dønn
dønn Ⅰ subst. -et, -sterk, hul lyd med kraftig gjenlyd drønn norr. dynr
dønn
dønn Ⅱ adv.; (fam.) 1 fullstendig helt: dønn umulig | han kjørte seg dønn fast 2 tvers lukt: kjøre dønn igjennom stakittet eng. done perf. pt. av do gjøre i bet. 'avgjøre, bestemme'
dønnedønne v. -et-ingfrembringe et dønn drønne norr. dynja avl. av dønn I
dønning
dønning subst. -en, -erlang(e), rolig(e) havbølge(r) (særl. etter at vinden har stilnet): havaristen lå og drev i dønningene ettervirkning: dønningene etter den uventede devalueringen la seg omsider nty., vbsubst. til dünen strekke, utvide
døpedøpe v. -te-ingved en bestemt seremoni oppta i de kristnes samfunn (og samtidig gi navn): mange hedninger lot seg døpe | barnet skal døpes neste søndag øse vann over, dyppe i vann under et visst seremoniell:det er en gammel skikk å døpe rekrutter, førstereisgutter og skoleelever | døpe et skip ɔ:gi det navn idet man knuser en flaske champagne mot skipssiden gi (øke)navn: han kaller seg Tom, men er døpt Thomas | enkefru Hansen, som et vittig hode hadde døpt Den glade enke | firmaet ble døpt om norr. deypa dyppe, bet. gjennom gsaks. fra gr. baptizein se baptisme
døpefont
døpefont kum til dåpsvann 2. ledd lat. fons (gen. fontis) kilde
døperdøper subst. -en, -e(bare i forb.) døperen Johannes (jf. Matt. 3.1) avl. av døpe
dørdør subst. -en, -erA åpning i vegg til å gå inn og ut igjennom; (hengslet) plate (med karm) som dekker slik åpning; lignende plate på møbel (skapdør) B (i uttr. med vb., subst., adj.) en dør førte ut i kjøkkenet | åpne, lukke døren de viste ham døren ɔ:viste ham ut | åpne alle dører for en gi en adgang overalt | holde en (bak)dør åpen sikre seg en mulighet til å trekke seg ut av noe | holde døren åpen (på klem, på gløtt) for nye forhandlinger ɔ:holde en mulighet åpen | stenge døren for nye forhandlinger (e. eng.) den åpne dørs politikk politikk hvor et land gir alle andre land like rettigheter til f. eks. handel innen et visst område | renne inn, slå inn åpne dører argumentere for, hevde noe det er full enighet om C ((med prep.)) 1 av gå inn av, ut av døren 2 for enhver får feie for (sin) egen dør ɔ:sørge for å ha orden i sine egne forhold | rettssaken ble ført for åpne dører ɔ:med adgang for alle | vinteren står for døren ɔ:er umiddelbart forestående 3 fra gå fra dør til dør og samle underskrifter, penger 4 gjennom gå (inn, ut) gjennom døren 5 i stå i døren | snu i døren (og gå hjem igjen) | bo dør i dør | smelle i, gå stille i dørene | de har gått stille i dørene med denne saken ɔ:unngått å bruke store ord el. lage oppstyr om den | møte seg selv i døren komme i konflikt med egne meninger, med sine tidligere uttalelser 6 innen (mest foreld.) holde seg innen døre (g. pl.) ɔ:innendørs 7 med falle med døren inn i huset komme uventet, plutselig 8 på banke på døren se banke II 1 | jage en på dør ɔ:ut, bort | gå, renne på dørene hos folk | kroken på døren (døra) se krok 1 9 til det går buss like til døren ɔ:helt frem | følge en til døren; se også dør-til-dør-aksjon, dør-til-dør-transport (idr.) han fulgte konkurrentene til døren ɔ:holdt følge helt til mål 10 utenfor jeg har ikke vært utenfor døren (en dør) i hele dag 11 ved lytte, tigge ved dørene (fam.) her gis det ikke ved dørene her får ingen noe gratis, her gjøres det ikke innrømmelser norr. dyrr
dørbjelke
dørbjelke bjelke over døråpning
dørbladdørblad dørplate (t. forskj. fra karm)
dørfylling
dørfylling utfylling mellom rammeverk og dørblad
dørgende
dørgende adv. helt aldeles: rommet var dørgende fullt | dørgende stille e. mnty. (al)dorgen adv. avl. av dorch gjennom
dørgløtt
dørgløtt subst. -en, -erdørsprekk
dørhale
dørhale (sjøu.) hale stramt nty., 1. ledd dör gjennom
dørhelle
dørhelle steinhelle foran dør
dørimellom
dørimellom adv. fra dør til dør: gå dørimellom over tunet
dørk
dørk subst. -en, -erskipsgulv (særl. gulv i et rom): miste noe på dørken | på dekk og dørk (fam.) gulv: bokseren gikk i dørken etter et svingslag nty., nederl.
dørlukker
dørlukker innretning som lukker en dør
dørsalg
dørsalg mer el. mindre fritt (direkte) salg ved folks dører
dørslag
dørslag subst. -et, -1 (fag.) dorlignende redskap 2 kjøkkenredskap til å sile noe gjennom el. skylle noe i 3 reduksjon i tørrfisk- el. saltfiskvekt som kjøper og selger blir enige om når fisken ved omsetningen ikke er tilstrekkelig tørr el. saltmoden nty., av dör gjennom, og slag
dørsprekk
dørsprekk smal åpning mellom karm og dør når døren ikke er helt lukket
dørstokk
dørstokk tverrbjelke i bunnen av dørkarm
dørstokkmil
dørstokkmil (i ordtaket) dørstokkmilen er alltid lengst begynnelsen er alltid verst eg. 'den første milen fra dørstokken hjemme'
dørstopper
dørstopper knott som hindrer en dør i å slå mot veggen e. l.
dørtelefon
dørtelefon telefon hvor man fra leilighet el. kontor kan snakke med en som står utenfor (ytter)døren (og slippe ham inn ved å trykke på en knapp)
dør-til-dør-aksjon
dør-til-dør-aksjon (innsamlings)aksjon e. l. hvor man går fra dør til dør, oppsøker de enkelte
dør-til-dør-transport
dør-til-dør-transport transport uten omlasting
dørvakt
dørvakt dørvakten på en restaurant
dørvrier
dørvrier dørhåndtak til å vri når man åpner døren
døråpnerdøråpner innretning som åpner en dør noe(n) som åpner mulighet for noe (jf. dør A)
døråpning
døråpning stå i døråpningen
døs
døs subst. -ensøvnlignende tilstand: falle, synke hen, gå, være, ligge i en døs nty. 'søvnighet'; besl. med norr. dús vindstille
døsedøse -etel.v. -te-ingvære i en døs: ligge og døse | døse av, hen besl. med døs
døsig
døsig adj. -søvnig sløv og slapp: man blir døsig av sterk varme | en døsig småby avl. av døs, døse
døsighetdøsighet subst. -ense -het
døtte
døtte vb. (folk., bare i eden) dæven døtte dial. form av dytte
døvdøv adj. -tsom ikke kan høre (helt el. delvis) uten hørsel: han er stokk døv | døv på det ene øret ufølsom upåvirkelig: han var døv for alle unnskyldninger | vende det døve øre til ikke ville høre tale om noe | tale for døve ører norr. daufr,besl. med doven, eg. 'omtåket, uklar'
døvblind
døvblind både døv og blind
døvblittdøvblitt adj. som er blitt døv (t. forskj. fra døvfødt)
døvedøve v. -et-ingdøyve 1: døve smerten sm. ord som døyve
døvespråk
døvespråk tegnspråk brukt til og av døve og døvstumme
døvfødt
døvfødt adj. som er født døv
døvhetdøvhet subst. -entiltagende døvhet se -het
døvhørt
døvhørt adj. døv
døvstum
døvstum som på grunn av døvhet ikke har lært å snakke
døvstumhetdøvstumhet subst. -ense -het
døyedøye v. -et-inglide gjennomgå (måtte) finne seg i: han har døyet meget ondt, mange nederlag | han måtte døye mangen spydighet mnty., besl. med duge
døyt
døyt subst. en det minste grann: jeg bryr meg ikke en døyt om ham | ikke forstå en døyt nederl. duit kobbermynt med verdi 1/160 gylden
døyvedøyve v. -et-ing1 (jf. døve)lindre dempe:døyve sulten, smerten, samvittigheten 2 overgå stagge: han er ikke lett å døyve avl. av døv, eg. 'gjøre døv'