dykke
dykke v. -et-ing(jf. dukke II B 2)1 (med spesialutstyr og i en viss hensikt) la seg synke under vannflaten: dykke etter gamle vrak | endene dykket etter mat | dykkende fugler | ubåten dykket 2 (tekn.) plassere, anlegge under vannflaten: dykkede konstruksjoner 3 drive inn spiker så hodet kommer innenfor overflaten av materialet; jf. dore nty., sideform til dukke II

dykker
dykker subst. -en, -e1 person med dykking som yrke el. hobby 2 fugl som kan dykke til dykke

dykkerdrakt
dykkerdrakt drakt for dykkere jf. tørrdrakt, våtdrakt

dykkerklokke
dykkerklokke kammer til å senke dykkere i

dykkersyke
dykkersyke jf. trykkfallssyke

dykkert
dykkert subst. -en, -erstift (spiker) med lite hode som kan bankes helt inn i treet nty., avl.; ○dykke

dykkstil
dykkstil høydehoppstil hvor listen passeres med hodet først og brystet ned

dyktig
dyktig adj. -1 som (ut fra evner, ferdighet) utfører et arbeid el. en prestasjon godt flink: en dyktig håndverker, musiker, idrettsmann, lærer | han er dyktig i sløyd (om prestasjon) et dyktig arbeid | manøvren var dyktig gjennomført | forfalskningen var så dyktig utført at bare ekspertene kunne se det 2 drabelig kraftig: få en dyktig overhaling | ta en dyktig slurk | han smurte dyktig med smør på brødskiven | bli dyktig sliten mnty., avl. av ducht dyktighet, avl. av dogen sm. ord som duge

dyktiggjøre
dyktiggjøre -elseel. -ing(mest refl.) dyktiggjøre seg for et arbeid, en stilling

dyktighet
dyktighet subst. -enutføre noe med stor dyktighet se -het

dylle
dylle subst. -n, -rkurvplante i slekten Sonchus norr. dylla

dyn
dyn en , - målenhet for kraft i CGS-systemet (den kraft som gir en masse på 1 gram en akselerasjon på 1 cm/sek²) forkortet form av gr. dynamis kraft

dynameter
dynamẹter subst. -et, -treapparat til måling av kikkertforstørrelse se -meter

dynamiker
dynạmiker subst. -en, -edynamisk person

dynamikk
dynamịkk subst. -en1 kraft energi: en person(lighet), et vesen som utstråler dynamikk forandrings-, utviklingskraft bevegelighet: utviklingens, systemets, skuespillets dynamikk 2 læren om legemers bevegelse under kraftpåvirkning (gren av mekanikken) 3 læren om styrkegradene i musikk måte å bruke disse på av gr. dynamikos adj. til dynamis kraft

dynamisere
dynamisẹre v. -te-inggjøre (mer) dynamisk

dynamisk
dynạmisk adj. -1 som har, angår, regner med bevegende kraft el. virkning som har karakter av bevegelse (mots. statisk): dynamisk elektrisitet, geologi, meteorologi, psykologi | dynamisk aksent trykkaksent (jf. aksent 1) 2 energisk initiativrik handlekraftig: en dynamisk industrileder | dynamisk ledelse, politikk e. gr. dynamikos, se dynamikk,, se -isk 2

dynamisme
dynamịsme subst. -nfilosofisk lære som gjør kraft (og ikke bevegelse el. masse) til grunnbegrep se -isme

dynamitt
dynamịtt subst. -ensprengstoff med nitroglyserin som hovedbestanddel jf. sprengstoffdannet av stoffets oppfinner Alfred Nobel til gr. dynamis kraft

dynamittgubbe
dynamịttgubbe dynamittpatron

dynamo
dynạmo subst. -en, -ermaskin som omsetter mekanisk energi til elektrisk forkortet form av dynamo-elektrisk maskin; 1. ledd av gr. dynamis kraft

dynamometer
dynamomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av kraft el. arbeid se -meter

dynast
dynạst subst. -en, -er(mest hist.) hersker makthaver gr.

dynasti
dynastịsubst. -et, -errekke regenter av samme slekt fyrstehus: dynastiet Habsburg magnatfamilie:dynastiet Rotschild gr. 'makt', besl. med dynamis kraft

dynastisk
dynạstisk adj. -se -isk

dyne
dyne Ⅱ subst. -n, -rsammenblåst sandhaug (mest i sms. sand-) nty.

dyne
dyne Ⅰ subst. -n, -rsengeklede i form av tøyhylster fylt med dun el. kunststoff (jf. sommerdyne): krype under dynen | han kommer seg aldri tidsnok opp av dynene ɔ:opp av sengen komme fra dynen i halmen komme i en (enda) verre situasjon enn før norr. dýna, avl. av dun

dynejakke
dynejakke jakke av dynestoff

dyneløfting
dyneløfting (spøkef.) snusing i folks intimeste privatliv e. da.; eg. om det offentliges kontroll av at enslige mødre virkelig er enslige, og dermed trygdeberettiget

dynestoff
dynestoff type dobbelt stoff med innlegg av skumplast e. l.

dynevar
dynevar subst. -et, -se var II

dynge
dynge Ⅱ subst. -etkaste, hope sammen (i haug): søppelet dynget seg opp under renovasjonsstreiken | dynge sammen penger, argumenter, adjektiver, rim | de ble dynget ned med arbeidsoppgaver (jf. neddynge) avl. av dynge I

dynge
dyngeⅠ , dunge |-o-| -n(bet. 2 også -ga,) -r1 haug (hvor noe er hopet sammen): det lå dynger av papir på skrivebordet | en dynge med gjødsel 2 søppeltømmingssted avfallshaug: kaste noe på dynga | kjør det på dynga! kassér det! norr. dyngja

dyngevis
dyngevis adv. se -vis

dynke
dynke v. -et-ingfukte ved å skvette vann e. l. på: dynke tøyet før rulling | dynke en kake | dynke en med snø (i snøen) kaste mengder av løs snø på en (el. dytte og rulle en i løs snø) besl. med eng. dank fuktig, og visstn. med dokk II

dynn
dynn subst. -et(mest foreld.) mudder gjørme (litt.) moralsk elendighet da. dynd avl. av dy I

dyp
dyp Ⅱ adj. -t1 (om loddrett utstrekning) en dyp dal, elv | dyp snø | en dyp stol, tallerken, utringning | bukke dypt | fartøyet stikker 20 fot dypt våge seg ut på dypt vann ta en risiko, våge seg inn på f. eks. (diskusjons)emner man ikke føler seg hjemme i | han har kikket for dypt i glasset ɔ:drukket for mye | gripe (grave) dypt i lommen, pungen se gripe A 1; – (om mer el. mindre vannrett utstrekning) et dypt hull i veggen | et dypt sår | dypt inne i skogen 2 (overf.) det rørte seg noe i dypt i hans bevissthet, sjel | de dypere lag av bevisstheten, folket | så dypt er han sunket! | se dypt (alvorlig og granskende) på en | den dypere årsak, sammenheng | han er ikke religiøs i dypere forstand | dypest sett | det stikker ikke dypt | gå i dype tanker (om person) han er ikke noen dyp (alvorlig, sannhetssøkende) natur 3 dype toner toner i det lavere leie | en dyp stemme 4 (om farge) mørk: dyp blå, rød | han rødmet dypt | dypt (tett) mørke | dype skygger 5 (om grad) intens stor sterk: puste, sukke dypt | gjøre et dypt inntrykk | dyp bekymring, sorg, uvilje, forakt, respekt, dypt alvor | jeg er dypt rystet, skuffet | vi beklager dypt at … | være dypt uenig med en | dyp nød, fattigdom | dyp taushet, stillhet, søvn, hypnose | dyp (inderlig) glede | avreisen foregikk i dypeste hemmelighet norr. djúpr

dyp
dyp Ⅰ subst. -et, -avgrunn: tauet røk, og fjellklatreren forsvant ned i dypet | se, stirre ned i dypet dypt vann: svømme på dypet | vraket ligger på 50 meters dyp våge seg ut på dypet d. s. s. ut på dypt vann, se dyp II 1 –dypeste, innerste del av noe: i dalens dyp | skogens dyp et skrik fra dypet av hans sjel | glemselens dyp; folkedypet substantivering av dyp II

dypblå
dypblå mørkeblå (jf. dyp II 4)

dypboring
dypboring dypboring etter vann, mineraler, olje

dyperegående
dyperegående adj. mangle dyperegående forståelse av noe

dypereliggende
dypereliggende adj. de dypereliggende årsaker

dypestliggende
dypestliggende adj.; jf. dypereliggende

dypetse
dypetse etse dypt, så figurene synes godt

dypfryse
dypfryse v. -te-ingfryse ned og oppbevare matvarer i en temperatur på ca. –20 °Cel. lavere: dypfryse kjøtt | dypfryste grønnsaker

dypgjødsle
dypgjødsle radgjødsle

dypgående
dypgående subst. et avstand fra et fartøys vannlinje til underkant av kjøl: skipet har et dypgående akter på 17 fot

dypharv
dypharv harv for bearbeiding til stor dybde nybrottsharv

dyphav
dyphav hav med dybde over 200 meter: ute på dyphavet

dyphet
dyphet subst. -en, -erdypsindighet 2 se -het

dypkultur
dypkultur jordbearbeiding til større dybde enn vanlig

dyplastelinje
dyplastelinje vannlinje ved største tillatte lasting

dyplastemerke
dyplastemerke se lastemerke

dyplende
dyplende lende med dyp jord

dyppe
dyppe v. -et-ingstikke (for kort tid) ned i væske, slik at noe av den blir hengende ved: dyppe pennen (i blekkhuset) fremstille på denne måten: dyppe lys | hånddyppede lys (sjøu.) dyppe flagget ɔ:fire og heise det én el. flere ganger som hilsen nty., besl. med duppe

dyprenne
dyprenne djupål

dypsagn
dypsagn subst. -en, -er(foreld.) jukse I forvanskning av norr. djúpshǫfn (hǫfn redskap)

dypsens
dypsens (arkais., rel. i uttr.) av (fra) dypsens nød fra den dypeste nød g. gen. av dyp I

dypsindig
dypsịndig dypt- og klokttenkende: en dypsindig person som vitner om dyp tenkning: en dypsindig bok, avhandling | en dypsindig (tankefull) mine e. ty.

dypsindighet
dypsịndighet subst. -en, -er1 det å være dypsindig: vise dypsindighet 2 (ofte iron.) dypsindig ytring: diktet er fullt av dypsindigheter se -het

dypsinn
dypsinn tankedybde dypsindighet

dyptgripende
dyptgripende adj. omfattende inngripende radikal: dyptgripende forandringer

dyptgående
dyptgående adj. et dyptgående fartøy | dyptgående undersøkelser

dyptliggende
dyptliggende adj. dyptliggende øyne | dyptliggende årsaker

dyptloddende
dyptloddende adj. som går i dybden: en dyptloddende avhandling

dyptpløyende
dyptpløyende adj. dyptloddende

dyptrykk
dyptrykk subst. -ettrykkemetode hvor det som skal trykkes, blir etset inn i en plate, og hvor fargen ligger i fordypningene

dyr
dyr Ⅰ subst. -et, -1 levende vesen (organisme) som (t. forskj. fra plante I) forbrenner ferdig næring,, jf. dyrerike, planterike (spøkef., også oppfattet som bet. 2) skapning vesen:forelskede mannfolk er noen underlige dyr 2 (i dagligspr. ikke om menneske) høyere- og laverestående dyr | ville og tamme dyr | stå ikke der som et umælende dyr! | behandle en som et dyr | rase som et vilt dyr | bøndene sluttet med dyr (husdyrhold) og gikk over til korndyrking (fam.) få dyr (utøy) på seg (med tanke på menneskets lavere instinkter, det dyriske) da våknet dyret i ham; (ofte som skjellsord) lavtstående, dyrisk menneske: ikke rør meg, ditt stygge dyr! norr. dýr

dyr
dyr Ⅱ adj. -t1 som man må betale forholdsvis mye for: dyre billetter, varer | det er dyrt å leve i dag | selge, kjøpe dyrt | (munnhell) det er dyrt å være fattig den som har lite å rutte med, har liten økonomisk bevegelsesfrihet (og må betale full pris etc.) | et dyrt kjøp | dyre penger, lån ɔ:som man må betale høy rente for | i dyre domme se dom I 3 | dyr (høy) husleie | han er dyr ɔ:tar høye priser | ha dyre vaner | bo på de dyreste hotellene | dyre tider se dyrtid det ble ham en dyr lærepenge | han fikk betale dyrt for sin glemsomhet | (litt.) det skal komme ham dyrt å stå, det skal koste ham dyrt; | selge seg dyrt ikke gi seg uten innbitt motstand 2 som det er knapphet på: her er gode råd dyre her er det vanskelig å vite hva man skal gjøre (for å berge seg e. l.) (mest poet., høytid.) verdifull kostelig: en ring av det dyreste gull | friheten er folkets dyreste eie 3 hellig: sverge høyt og dyrt norr. dýrr

dyreart
dyreart se art I 2

dyrebar
dyrebar adj. -t(mest arkais., spøkef.) kjær og verdifull kostelig: å, mine dyrebare smykker! | en dyrebar (høyt skattet) venn mnty. avl.; ○dyr II,, se -bar

dyreforsøk
dyreforsøk vitenskapelig medisinsk forsøk med dyr

dyregrav
dyregrav fangstgrav

dyrehage
dyrehage zoologisk hage

dyrehund
dyrehund elghund 1. ledd i (dial.) bet. 'hjortedyr'

dyrekjøpt
dyrekjøpt adj. som man har måttet 'betale dyrt' for (jf. dyr II 1): dyrekjøpt erfaring 1. ledd dyre foreld. adv. til dyr II

dyrekjøtt
dyrekjøtt kjøtt av elg, rein, dåhjort, hjort og rådyr

dyrekrets
dyrekrets Dyrekretsen himmelbelte hvor solen, månen og de største planetene beveger seg, dannet av 12 stjernebilder hvorav noen har navn etter dyr Zodiak

dyreliv
dyreliv Afrika har et rikt dyreliv

dyrendal
dyrendal subst. -en(spøkef.) (stort) sverd fr. Durandal navn på Rolands sverd i heltediktet Chanson de Roland

dyreornamentikk
dyreornamentikk prydkunst med motiver fra dyreriket

dyrepark
dyrepark større innhegnet område hvor visse dyr (særl. viltarter) ferdes mer el. mindre fritt

dyrepasser
dyrepasser subst. -en, -edyrepasserne i en zoologisk hage

dyrerike
dyrerike (i best. form) samnavn på mennesket og alle dyr, også utdødde (t. forskj. fra mineralriket og planteriket)

dyrestek
dyrestek stek av dyrekjøtt

dyrestup
dyrestup stup hvor vilt ble drevet utfor og avlivet

dyretemmer
dyretemmer dyretemmerne på sirkus

dyrisk
dyrisk adj. -1 som er egen for dyr: dyrisk varme som stammer fra dyreriket animalsk: dyrisk føde 2 (om menneske) brutal rå primitiv: han er dyrisk i ansiktet | dyrisk brutalitet, sanselighet avl. av dyr I,, se -isk

dyriskhet
dyriskhet subst. -ense -het

dyrkbar
dyrkbar adj. -tsom kan dyrkes: dyrkbar jord | dyrkbare arealer se -bar

dyrke
dyrke v. -et-(n)ing; i bet. 1 -else1 tilbe: dyrke fremmede guder | popstjerner blir gjenstand for den rene dyrkelse | han elsket og dyrket sin kone 2 bearbeide jord: gården er på 300 mål dyrket mark | dyrke opp nye områder avle: dyrke korn og grønnsaker 3 pleie og utvikle arbeide med: dyrke sine talenter | forfatteren har dyrket sitt språk drive med: dyrke en hobby ivrig omgåes, delta i: dyrke sine bekjentskaper | dyrke selskapeligheten norr. dýrka gjøre dyr, avl. av dyr II

dyrker
dyrker subst. -en, -edyrkere av de skjønne kunster (i sms.) jord-, avguds- o. fl. til dyrke

dyrkingsbruk
dyrkingsbruk, dyrkningsbrukjordbruk med gjødsling og jordbearbeiding (t. forskj. fra høstingsbruk)

dyrkingsland
dyrkingsland, dyrkningslanddyrket el. dyrkbar jord

dyrlege
dyrlege se veterinær I

dyrskue
dyrskue husdyrutstilling fesjå

dyrtid
dyrtid tid, økonomisk tilstand med vareknapphet og (meget) høye priser: krig og dyrtid til dyr II

dys-
dys- mis- van- u- gr. dys- om noe sykelig, mangelfullt

dysartri
dysartrịsubst. -entaleforstyrrelse pga. muskel- og nervesykdommer 2. ledd av gr. arthron ledd

dysartrisk
dysạrtrisk adj. -se -isk

dysbasi
dysbasịsubst. -engangforstyrrelse 2. ledd av gr. basis gang

dyse
dyse subst. -n, -rfint utstrømningsrør for væske el. gass ty., gslav. dusa, ånde, sjel

dysenteri
dysenterịsubst. -entarmsykdom som ytrer seg i bloddiaré og smerter gr., av dys- og enteron tarm

dysenterisk
dysentẹrisk adj. -se -isk

dysfagi
dysfagịsubst. -ensvelgingsbesvær 2. ledd av gr. fagein spise

dysfasi
dysfasịsubst. -enlettere grad av afasi gr., 2. ledd avl. av fanai tale, si

dysfatiker
dysfạtiker subst. -en, -een som lider av dysfasi

dysfatisk
dysfạtisk adj. -se -isk

dysfunksjon
dysfunksjọn funksjonsforstyrrelse: erektil dysfunksjon

dysgrafi
dysgrafịsubst. -enmanglende skriveevne se -grafi

dyslali
dyslalịsubst. -entalevanskeligheter 2. ledd avl. av gr. lalein å tale

dysleksi
dysleksịsubst. -enordblindhet lesesvakhet 2. ledd avl. av gr. leksis tale

dyslektisk
dyslẹktisk adj. -se -isk

dyspepsi
dyspepsịsubst. -enfordøyelsesplager 2. ledd avl. av gr. pepsis fordøyelse

dyspeptisk
dyspẹptisk adj. -se -isk

dysplasi
dysplasịsubst. -en1 vekstforstyrrelse 2 celleforandringer på livmorhalsen 2. ledd avl. av gr. plassein danne

dysplastisk
dysplạstisk adj. -se -isk

dyspné
dyspnẹ́subst. -enpustevanskeligheter åndenød 2. ledd gr. pnoe pust

dysprosium
dysprọsium subst. -etmetallisk grunnstoff, kjem. symbol Dy avl. av gr. dyspros møysommelig (idet stoffet er vanskelig å isolere)

dysse
dysse Ⅱ v. -et-ingbringe til å sovne: dysse et barn i søvn dysse sin samvittighet i søvn | skandalen ble dysset ned ɔ:man søkte å hindre at den ble kjent jf. norr. dúsa hvile, besl. med døs

dysse
dysse Ⅰ subst. -n, -rsteinaldergrav i form av fire-fem oppstående steiner og en overliggende da., jf. norr. dys steinrøys, liten gravhaug

dyst
dyst subst. -en, -eroppgjør strid: de har utkjempet mangen dyst på idrettsbanen, i avisspaltene norr. dust, mnty., gfr. juste, avl. av mlat. juxtare turnere; eg. 'nærkamp'

dyste
dyste v. -et-ing(mest dial.) riste for å få noe til å fyke utover strø: dyste med mel avl. av dust II jf.duste

dyster
dyster adj. -t-tre, mørk og trist tungsindig: et dystert landskap | en dyster stemning, spådom | dystert alvor | se dyster ut nty.

dysterhet
dysterhet subst. -engravens, mørkets dysterhet se -het

dystopi
dystopịsubst. -en, -er1 (med. unormal plassering av et organ) 2 (skildring av) (fremtidig) tenkt skrekksamfunn dys- og gr.topos sted

dystopisk
dystọpisk adj. - preget av dystopi en dystopisk roman se -isk

dytt
dytt subst. -en, -erenkelt dytting: få en dytt i ryggen til dytte II

dytte
dytte Ⅰ v. -et-ing1 tette (en sprekk) med bløtt stoff: dytte en sprekk | dytte dører og vinduer 2 (jf. dytte II) stoppe: dytte glassvatt i en åpning avl. av dott

dytte
dytte Ⅱ v. -et-ing se også døtte1 støte (lett) puffe: dytte en uti vannet | dytte til en | fotballspilleren ble dyttet i ryggen skyve: de måtte dytte bilen til nærmeste bensinstasjon 2 (jf. dutte II)dytte noe på en bebyrde en med noe (arbeid, plikter), nøde noe på en besl. med dette, jf. dutte II

dyttemateriale
dyttemateriale til dytte I

dyvelsdrek
dyvelsdrek subst. -eninntørket melkesaft av forskjellige Ferula-planter, tidligere brukt i folkemedisinen nty., eg. 'djevlemøkk' (pga. den motbydelige lukten)

dyvåt
dyvåt gjennomvåt til dy I