dudu Ⅱ pron. ; avhengighetsform deg(se også din)1 (i tiltale til enkeltperson som man ikke sier De til) har du hørt det? | hallo, er det deg (du)? | det er deg vi venter på | jeg er større enn, like stor som deg (du) | i dag meg, i morgen deg se dag I B | si du til hverandre; (i utrop) ja du Per, du Per! | du store verden! | men du å du, hvor vi moret oss! | nei reis du til …! (i tiltale og bønner) du Inger, skal vi gå på kino i kveld? | vi bønnfaller deg, Gud, som kjenner våre innerste tanker 2 (især i muntlig, livlig fremstilling) man: og før du vet ordet av det, så sitter du der norr. þú
dudu Ⅰ subst. -et(filos.) et 'jeg' som ikke er en selv: et 'jeg', et 'du' og et 'det' substantivering av du II
dual
duạl Ⅰ subst. -endet at en sjakkoppgave har to løsninger dobbeltspill substantivering av lat. dualis
dualduạl Ⅱ adj. -tto- dobbelt (mat.) dual sats setning som uttrykker det samme som en annen, men som har et annet utgangspunkt av dualis
dualis
duạlis subst. en (gram.) totall, som i visse språk finnes ved siden av entall og flertall lat. adj. 'som angår to'; avl. av duo to
dualismedualịsme subst. -ndobbelthet filosofisk lære som hevder uforenligheten av to motsatte prinsipper (t. forskj. fra monisme), f. eks. av det sjelelige og det legemlige, av det gode og det onde nylat. avl. av lat. dualis, se -isme
dualistdualịst subst. -en, -ertilhenger av dualismen se -ist
dualistiskdualịstisk adj. -1 som grunner seg på dualisme: et dualistisk filosofisk system 2 dualistisk (delt) regnskap regnskap hvor forretnings- og driftsbokføring holdes adskilt se -isk
dualitetdualitẹt subst. -endobbelthet (mat.) dualt forhold avl. av dual II
dubbe
dubbe Ⅰ v. -et-ingduppe II 1
dubbe
dubbe Ⅱ |dubbe døbbe|v. -et-ingerstatte talen i en film med en tilsvarende på et annet språk: en dubbet versjon av filmen eng. dub; fork. form av double doble
dubiosadubiọsa pl. (merk.) usikre krav substantivering av lat. dubiosus, se dubiøs
dubitativdubitativ Ⅰ subst. -endubitativ konjunktiv substantivering av dubitativ II
dubitativ
dubitativ Ⅱ adj. -tsom uttrykker tvil: dubitativ konjunktiv lat. avl. dubium tvil
dubiøs
dubiø̣s adj. -ttvilsom usikker: dubiøse kreditorer fr., lat. dubiosus, avl. av dubium tvil
dublédublẹ́subst. -en, -er1 det å drepe to stykker vilt ved dublering 2 (i biljard) støt som man dublerer en kule med 3 metall overtrukket med et tynt lag finere metall: et ur i gull dublé fr. perf. pt.; ○dublere
dublere
dublẹre v. -te-ing1 besette (teaterrolle) med to skuespillere: to av stykkets roller er dublert spille samme rolle som: han dublerte en annen skuespiller kjøre to togsett samtidig på samme rute: på grunn av trafikken ble fjerntogene dublert 2 avfyre begge geværløp raskt etter hverandre uten å forandre anlegg 3 støte motstanderens biljardkule mot vantet så den kommer tilbake i motsatt retning 4 overtrekke et metall med et lag finere metall fr. 'fordoble'
dublettdublẹtt subst. -en, -er1 dobbelteksemplar (av mynt, frimerke, nøkkel o. a.) 2 dobbeltløpet gevær fr., besl. med dublere
dublon
dublọn subst. -en, -er(hist.) spansk gullmynt sp. 'dobbeltmynt'
duc
duc |dykk|subst. en fransk adelsmann av høyeste rang hertug fr., lat. dux (hær)fører; jf. duks
duc d'albe
duc d'albe |dykdạlb|subst. -n, -rknippe grove, nedrammede pæler (en loddrettstående, støttet av skråpæler) til fortøyning av skip fr., eg. 'hertugen av Alba'
duchesse
duchesse |dysjẹss|subst. -n1 art glansfullt (silke)tøy, særl. brukt til selskapskjoler 2 belgisk blonde fr. 'hertuginne'
dudaim
dudaim |dụ- -daịm|subst. -en, -erfrukt av alrune 'kjærlighetseple' hebr.
duedue Ⅰ subst. -n, -r1 fugl i ordenen Columbiformes: holde duer | være blid, from som en due | (om forelsket par) sitte som kjælne, kurrende duer | leke hauk og due jf. brevdue, fredsdue, turteldue (e. eng., mots. hauk) fredsvennlig person (især om politiker, offiser)2 Duen et stjernebilde 3 skyteskive som slynges opp i luften (jf. lerdue) norr. dúfa
duecento
duecento |duetsjẹnto|1200-tallet i italiensk kunsthistorie og litteratur ital. '200', kortform for mil duecento 1200
dueholder
dueholder det å holde duer (privat)
duell
duẹll subst. -en, -eravtalt våpenkamp mellom to: utfordre en til duell konkurranse mellom to: skøytestevnet bød på mange spennende dueller lat. duellum eldre form av bellum krig
duellantduellạnt subst. -en, -erperson som duellerer til duellere
duellereduellẹre v. -te-ingdelta i våpenduell mlat. avl.; ○duell
duelus
duelus feilaktig betegnelse for fuglemidd
duenna
duẹnna subst. -en, -er(utenl., især sp.) anstandsdame sp. 'dame', av lat. domina
dueslag
dueslag duehus 2. ledd slag i bet. 'noe som er slått opp'
dueslipp
dueslipp, -sleppsubst. -et, -utslipning av brevduer (fam., hist.) hushjelpenes friettermiddag, da de ble 'sluppet' ut i byen
duestegg
duestegg hann av due
duettduẹtt subst. -en, -ersang av to: synge duett sangstykke, arie for to stemmer komposisjon for to instrumenter av samme slag (jf. duo) ital. avl. av duo to
duettere
duettẹre v. -te-ingsynge sammen med en annen synge duett
du-formdu-form (t. forskj. fra De-form)
duft
duft subst. -en, -er(behagelig) lukt: en duft av roser | å, hvilken duft! (fint) preg: en duft av en fjern fortid norr. dupt støv;bet. fra ty.
dufte
dufte subst. -etgi duft: det duftet av vår | nykokt kaffe dufter herlig | duftende sjasminer
duftløs
duftløs en duftløs blomst
duftorgan
duftorgan (hos visse dyr)
duge
duge -devære brukbar være til virkelig nytte monne: hjelp som duger | denne skruen får duge (gjøre nytten) så lenge være dyktig nok: vise hva man duger til | han duger ikke til noenting | en dugende kar norr. duga
dugeligdugelig adj. -1 jevnt dyktig: en dugelig arbeidskar | han er lite dugelig (lite skikket) til tungarbeid 2 som det er forslag i svær: en dugelig niste | det kom dugelig med regn se -lig
dugg
dugg Ⅰ subst. -enutskilt luftfuktighet som avsetter seg på kalde gjenstander: dugg på ruten, brilleglassene | morgenens dugg | han forsvant som dugg for solen da. form;norr. dǫgg
dugg
dugg Ⅱ subst. et (fam., bare i uttr.) vi forstod ikke (d)et dugg ɔ:ikke det grann e. sv.; eg. 'ikke en duggdråpe'
duggedugge v. -et-ingfalle dugg: det dugger på ruten dekkes av dugg: brilleglassene dugget (poet.) han så hennes øyne dugges ɔ:vætes av tårer avl. av dugg I
duggetdugget, duggeteadj. -etefull, dekket av dugg: rutene var duggete avl. av dugg I
duggfrisk
duggfrisk frisk og kjølig av (el. som) dugg
duggpunkt
duggpunkt temperatur hvor luftens fuktighet begynner å fortette seg (og avsette seg som dugg)
dugnaddugnad subst. -en, -erfrivillig og vederlagsfri innsats (av naboer, foreningsmedlemmer e. l.) for å få utført et bestemt arbeid: det meste av samfunnshuset ble reist på dugnad avl. av duge, se -nad
dugong
dugọng subst. -en, -ersjøku i Det indiske hav malayisk
dugurd
dugurd subst. -en, -erformiddagsmåltid på landet (ca. kl. 10): spise dugurd | like før dugurd norr. dǫgurðr, dagverðr dagmåltid (jf. nattverd)
duk
duk subst. -en, -er1 (tett)vevet stoff (særl. i sms. flagg-, presenning-, seil-, telt- o. fl.) 2 stykke tøy til pryd el. beskyttelse: ha duk på bordet (foreld. el. litt., jur. formelspr.) holde disk og duk ha egen husholdning (om kledningsstykke e. l., i sms.) bryst-, lomme-o. fl. 3 (fag.) finmasket metalltrådnett: messingduk, asbestduk norr. dúkr, mnty., uviss oppr.
dukat
dukạt subst. -en, -ereldre europeisk gullmynt ty., mlat. ducatus hertugdømme (det siste ord i innskriften på de egentlige dukater fra Venezia)
dukeduke Ⅰ |djuk|subst. en engelsk adelsmann av høyeste rang hertug eng., fr.; sm. ord som duc
dukeduke Ⅱ v. -et-ing1 legge duk på, dekke bordet det var duket (alt lå til rette) for norsk seier i landskampen 2 (sjøu.) duke opp (på) et seil ɔ:fange det inn og legge det jevnt på rå el. bom avl. av duk
dukkdukk subst. -et, -(enkelt) dukking til dukke II, jf.dukken
dukkedukke Ⅱ v. -et-ingA (trans.) 1 bøye: dukke hodet | (refl.) dukke seg (særl. av skamfølelse, sjenerthet) 2 senke (levende vesen) i vann: guttene dukket ham (under) mange ganger | dukke hodet under han ble kraftig dukket ɔ:satt på plass, gjort flau B (intrans.) 1 bøye seg raskt: dukke for et slag 2 (jf. dykke)forsvinne under vannflaten:hvalen, ubåten dukket | dukke under dukke ned (fordype seg) i problemene 3 (om plutselig tilsynekomst) dukke frem fra et gjemmested | etter noen års omflakking dukket han opp i New York | det kan dukke opp vanskeligheter mnty.
dukkedukke Ⅰ subst. -n, -r1 figur i liten størrelse, som forestiller et menneske: leke med dukker | dukkene i et dukketeater (jf. marionett) (om figur i legemsstørrelse) ved innspilling av livsfarlige filmscener brukes ofte dukker | utstillingsdukke pike, dame som er liten og vever, forfinet, overdrevent pyntet e. l. 2 liten garnbunt da. form;norr. dokka, fra mnty., nederl. 'halmbunt'
dukkefilm
dukkefilm film (især animasjonsfilm) hvor dukker beveger seg
dukkehus
dukkehus dukkestue 1
dukkeklinikk
dukkeklinikk reparasjonsverksted for dukker
dukkemann
dukkemann dukke som forestiller en mann (spøkef.) liten, nett mann
dukken
dukken subst. (fam., bare i uttr.) gå dukken ødelegges, gå til grunne, gå nedenom og hjem best. form av dukk
dukkertdukkert subst. -en, -er(raskt) bad i friluft: ta seg en dukkert han fikk seg en kraftig dukkert ɔ:ydmykende tilrettevisning avl. av dukke II
dukkestell
dukkestell lite leketøyservise dukkesaker
dukkestue
dukkestue 1 miniatyrhus til dukker 2 lite hagehus til å leke (med dukker) i
dukketeater
dukketeater teater hvor skuespillerne er erstattet av dukker marionett-teater
duknakketduknakket adj. -edelut i nakken: han er høy, men litt duknakket av dukke II og en avl. [, av nakke]
duks
duks subst. -en, -er(mest hist.) flinkeste elev (i klassen) lat. dux fører
dukt
dukt subst. -en, -erbunt garn snodd til kordel i tauverk mnty.
duktil
duktịl adj. -t(om metall) strekkbar formbar lat. avl. av ducere trekke
duktilitet
duktilitẹt subst. -enstrekkbarhet formbarhet
dulcian
dulciạn subst. -en, -er1 (foreld.) fagott 2 fagottlignende orgelstemme ty., ital. avl. av dolce bløt
dulcin
dulcịn subst. -etkunstig søtstoff avl. av lat. dulcis søt
dulere
dulẹre v. -te-ingrense garvingshud på kjøttsiden lat. dolare tilhugge
dulle
dulle v. -et-ingvise overdreven omsorg for: dulles det for mye med ungdommen? eg. 'pusle, småspringe, dingle'; avl. av dial. dull klesbylt
dulmedulme subst. -etmildne lindre: dulme sorg og smerte | virke dulmende besl. med dvale
dultdult subst. -en, -ervennskapelig puff (særl. som en påminnelse): gi en en dult i siden avl. av dulte
dultedulte v. -et-inggi en dult: dulte (til) en i ryggen avl. av dulle
dum
dum adj. -t-mme, 1 som har el. vitner om liten forstand tåpelig uvitende: han må være temmelig dum | jeg var dum nok til å gå med på det | vær nå ikke dum! | gjøre seg dum, dummere enn man er | et dumt fjes | et dumt spørsmål | se dumt på en | det var dumt av meg | det var ingen dum idé | d e n var ikke dum den var fin, smart e. l. (fam.) han er dum (lite flink) i matematikk 2 (fam., barnespr.) vemmelig ekkel elendig: æsj, den dumme neglesaksen! norr. dumbr stum;eg. 'uklar, omtåket'
duma
duma subst. -en, -er1 rådsforsamling i tsartidens Russland 2 dumaen den folkevalgte del av den russiske nasjonalforsamling (fra 1993), eg. statsdumaen russ.
dumdristig
dumdristig |el. -drịsti|dristig inntil det ubetenksomme: en dumdristig flyver | et dumdristig foretagende
dumdumkule
dumdụmkule geværkule som deformeres når den treffer målet, og som derfor forårsaker svære sår e. eng., visstn. til Dum Dum by nær Calcutta, hvor det er ammunisjonsfabrikker
dumhetdumhet subst. -en, -er1 det å være dum 1: det skyldes dumhet | (e. ty. (Schiller)) mot dumhet(en) kjemper selv gudene forgjeves 2 dum ytring, handling: si, begå, gjøre dumheter se -het
dummedumme subst. -et(refl.) vise seg dum: dumme seg (ut) overfor en avl. av dum
dummenikkdummenikk subst. -en, -er(fam.) dumrian til dum
dummepeter
dummepeter, dummepettersubst. -en, -eklovn dumrian: agere, spille dummepeter
dummingdumming subst. -en, -ertosk: han er ingen dumming avl. av dum, se -ing 2
dummydummy |dømmy|subst. -en, -ernaturtro modell i full størrelse naturtro markerings-el. narregjenstand blindemann eng. 'stum person', besl. med dum
dumpdump Ⅱ subst. -et, -(lyd av) tungt fall avl. av dumpe I
dumpdump Ⅰ -enel.subst. -a, -erfordypning (jf. hump I): en dump i veien, løypa (fam.) overgang mellom unnarenn og slette i hoppbakke: hoppe i dumpa besl. med dyp
dumpdump Ⅲ adj. -t(om lyd) dyp, hul og dempet: et dumpt drønn, smell | en dump (ubestemmelig) smerte ty., eg. 'tåket, uklar', visstn. besl. med damp, dempe
dumpe
dumpe Ⅰ v. -et-ingA (intrans.) 1 (la seg) falle tungt (og plutselig): han dumpet ned i sofaen han kom dumpende (kom plutselig (og ikke særlig diskret)) (inn) midt under foredraget | dumpe opp i noe ufrivillig komme opp i noe (ubehagelig) | vi dumpet på hverandre (traff hverandre tilfeldigvis) midt i London 2 (fam.) stryke til eksamen (og måtte gå om igjen): han har dumpet to ganger 3 riste på grunn av ujevnheter i veien: det humpet og dumpet B (trans.) slippe ned, overbord:spritkannene ble dumpet (på sjøen) | dumpe avfall tømme større mengde (avfall), især på ureglementert måte: industriavfallet ble dumpet i en myr norr. dumpa slå, støte;eg. lydord
dumpedumpe Ⅱ |dømpe|subst. -etselge til dumpingpris: landet dumpet sine overskuddslagre av korn dannet av dumping
dumper
dumper Ⅰ |dømper|subst. -en, -egrovt tippkjøretøy brukt i anleggsarbeid eng.
dumper
dumper Ⅱ |dømper|subst. -en, -een som selger til dumpingpriser
dumpetdumpet, dumpeteadj. -etefull av dumper: en dumpet(e) vei avl. av dump I
dumphetdumphet subst. -ense -het
dumpingdumping |døm-|subst. -envaresalg i utlandet til vesentlig lavere priser enn i hjemlandet eng., vbsubst. til dump sm. ord som dumpe I og lånt fra nordisk
dumrian
dumrian subst. -en, -erdum person tosk fe nty. dummerjan eg. 'dumme Jan'
dumskalle
dumskalle (fam.)
dumsnill
dumsnill overdrevent, tåpelig snill
dun
dun -et(koll. -en,) -1 bløt fjær som sitter under dekkfjærene på fugl: fuglene tetter redene med dun | dunen i en dyne 2 myke hår dunaktig hårvekst (skjeggvekst): han har fått dun på haken norr. dúnn
dunder
dunder Ⅱ subst. -et, -dundrende lyd: huset falt sammen med dunder og brak mnty. dunner, donder torden
dunderdunder Ⅰ subst. -en1 surrogatdrikk av parafin, mandelolje, rigabalsam og denaturert sprit 2 folkelig femkortspill høyeste melding (5 stikk) i slikt spill avl. av dundre under påvirkning av dunder II
dundrabeis
dundrabeis subst. -en, -er(fam.) noe stort og tungt visstn. e. stabeis
dundredundre Ⅱ v. -et-ing1 gi en kraftig rungende lyd: slå i bordet så det dundrer | skuddene dundret | han dundret (fyrte) løs (også om skudd i idr.) | dundre inn et frispark uttrykke seg i kraftige ordelag: prestene dundret mot umoralen | kritikerne dundret løs; – dunke kraftig: dundre på døren 2 (i adjektivisk pres. pt.) dundrende (voldsom, durabelig) hodepine | dundrende fiasko, suksess, underskudd mnty. dunnern, påvirket av dunder II
dundredundre Ⅰ -nel.subst. dundra, -r(fam.) tykk og svær kvinne til dundre II
dundrebørse
dundrebørse gammelt gevær muskedunder
dundyne
dundyne dyne fylt med dun (t. forskj. fra bl. a. fjærdyne)
dunet
dunet, duneteadj. -ete1 kledd med dun: en dunet(e) andunge 2 dunlignende: mykt, dunet(e) hår
dunge
dunge subst. -ndynge I
dunitt
dunịtt subst. -enolivinbergart e. fjellet Dun Mountain på New Zealand
dunjakke
dunjakke (kanalsydd) utenpåjakke fylt med dun
dunkdunk Ⅱ subst. -et, -dunkende lyd: falle i gulvet med et dunk slag: det lød taktfaste dunk i veggen til dunke
dunkdunk Ⅲ interj. fiskeskøytenes dunk-dunk-dunk jf. dunke
dunk
dunk Ⅰ subst. -en, -er(blikk)beholder: en dunk til avfall kagge: spritdunk (fam.) det gikk rett på dunken (ad undas, nedenom og hjem) med hele foretagendet muligens av mnty. tunneke, dim. av tunne tønne
dunke
dunke v. -et-ing1 slå, banke så det gir en kraftig hul lyd: dunke i veggen til en | dunke hodet mot veggen | en dunkende lyd (om slag med svak el. ingen lyd) hjertet, pulsen dunket | dunke en i ryggen (fam.) slå, sende med stor kraft: han dunket inn tre mål på ti minutter 2 (i basketball) sende ballen gjennom kurven ovenfra visstn. avl. av norr. duna dønne, brake
dunkel
dunkel adj. -t-kle, 1 (mest poet.) (halv)mørk: mellom de dunkle graner (i alm. spr.) dunkel (svak) belysning 2 uklar: ha en dunkel forestilling om noe | dunkel tale | et ord med dunkel betydning, opprinnelse ty., besl. med norr. døkkr mørk
dunkelhetdunkelhet subst. -ense -het
dunker
dunker |-o-|subst. -en, -eharehund av norsk rase e. Wilhelm Dunker som i 1820-årene frembrakte rasens første eksemplar ved krysning
dunkjevle
dunkjevle subst. -n, -rsumpplante i slekten Typha
dunkledunkle v. -et-ing (litt.) 1 gjøre dunkel, uklar formørke 2 det dunkles ɔ:mørkner e. ty.; avl. av dunkel
dunlerret
dunlerret tynt, meget tettvevet bomullsstoff, brukt til bl. a. hylster på dundyner
dunlett
dunlett dunlette snøfnugg
dunnasje
dunnạsje subst. -n, -rbeskyttelsesmellomlag (f. eks. bord, matter) mellom last og skipsside og mellom de enkelte kolli eng., uviss oppr.
dunst
dunst subst. -en, -er(ille)luktende damp, gass: en fæl dunst av kloakk | øldunst (m)nty.
dunste
dunste v. -et-ing1 fordampe: bensin dunster lett bort forsvinne: begeistringen, pengene dunstet bort 2 lukte (vondt) sende ut damp el. lukt: det dunstet brennevin av ham | han dunstet (av) brennevin
dununge
dununge dunkledd fugleunge som ennå ikke har fått fjær
duoduo subst. -en, -er1 musikkstykke for to instrumenter (ikke nødvendigvis av sa. slag, jf. duett): duo for fiolin og bratsj 2 to samspillende musikere to personer (f. eks. lagkamerater i idrett, jf. trio, kvartett) ital., av lat. duo to
duodes
duodẹs subst. -en, -erbokformat hvor arket er delt i tolv blader bok av dette format ty., av lat. in duodecimo i tolvdelt format
duodesim
duodesịm fjerde tonetrinn over oktaven i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til tolvte tone av lat. duodecimus tolvte
duodesimalsystem
duodesimạlsystem system med 12 som grunntall (f. eks. i regning med dusin)
duol
duọl subst. -en, -er(mus.) to like lange toner (noter) med samlet taktverdi som tre av samme slag ital. avl. av duo to
duopolduopọl subst. -et, -ermarkedssituasjon med to selgere av en viss vare (jf. monopol) nylat.; 2. ledd avl. av gr. polein selge
dupere
dupẹre v. -te-ingimponere bløffe: han duperte alle med sin selvsikkerhet | (ikke) la seg dupere av noe(n) fr. 'narre'
dupleks-dupleks- dobbelt, toveis (t. forskj. fra simpleks-), f. eks. -telegrafi telegrafering over samme linjeforbindelse i begge retninger samtidig lat. 'dobbelt'
duplekser
duplekser subst. -en, -eutstyr for duplekstelegrafi
dupleksoverføring
dupleksoverføring toveis, samtidig telekommunikasjonsoverføring
duplikatduplikạt subst. -et, -ergjenpart, likelydende eksemplar forsynt med underskrift (t. forskj. fra kopi): ta duplikat av noe lat. perf. pt.; ○duplisere
duplikatorduplikạtor subst. -en, -ereldre type mangfoldiggjøringsmaskin: spritduplikator nylat. avl.; ○duplisere
duplikkduplịkk subst. -en, -ersaksøktes annet forsvarsinnlegg som svar på saksøkerens annet innlegg (replikk) svar på replikk i avisdiskusjon o. l. fr., besl. med duplisere
duplisere
duplisẹre v. -te-ing1 utferdige et dokument i to eksemplarer ta duplikat av mangfoldiggjøre 2 inngi duplikk lat. 'fordoble'
dupp
dupp subst. -en, -erflytelegeme på fiskesnøre sideform til dobb
duppeduppe Ⅱ v. -et-ing1 nikke slapt (særl. når man er i ferd med å sovne i sittende stilling): han, hodet duppet og duppet halvsove blunde: han rettet seg brått, han hadde visst duppet | duppe av sovne (av) 2 (særl. om flytende gjenstand) bevege seg opp og ned: båten, korken lå og duppet besl. med duve
duppe
duppe Ⅰ subst. -n(dial., om landsens forh.) saus, smeltet smør el. fett til (visse) matretter eg. 'noe man dypper i'
duppeditt
duppeditt subst. -en, -er(fam.) tingest; dings visstn. fr. tout petit bitte liten
dupper
dupper subst. -en, -e(idr., i fotball o. l.) skudd som går via tverrliggeren og i mål
duppesnøreduppesnøre, duppsnøretil dupp
durdur Ⅰ subst. -enduring: duren av en foss | bildur til dure
durdur Ⅱ subst. -en, -er1 toneart bygget over skala med stor ters (t. forskj. fra moll): første sats går i dur | A-dur, G-dur osv. 2 (påvirket av dur I) alt gikk i samme dur ɔ:på samme ensformige, trettende måte | diktet var banalt, med rimord som 'hjerte' og 'smerte' og så videre i den dur ty., av lat. durus hard
durabel
durạbel adj. -t-ble, durabelig fr., lat. 'varig'
durabeligdurạbelig adj. -svær drabelig: en durabelig niste | et durabelig slagsmål, oppgjør se -lig
durakkord
durakkord akkord med stor ters og ren kvint
duraluminduralumịn subst. -etvarmherdbar aluminiumlegering med ca. 4 % kobber og små mengder andre metaller lignende varmherdbar legering, også uten kobber 1. ledd sm. ord som dur II
durativdurativ Ⅲ adj. -tsom uttrykker varighet: durativt verb, aspekt se aspekt 3 avl. av lat. durare vare ved, bestå
durativdurativ Ⅱ subst. -et, -erdurativt verb substantivering av durativ III
durativ
durativ Ⅰ subst. -en, -er(sprv.) durativt aspekt durativform
dure
dure -teel.v. -et-inggi en jevn, dyp, brummende lyd: flyet, bilen, fossen, vedovnen durte | det gikk så det durte | ungdom som durer omkring på fjorden i passbåt | la radioen stå og dure ɔ:stå på med stor styrke (uten at noen hører på) det kreves forberedelser, man kan ikke bare dure i vei lydord
durian
durian subst. -en, -erfrukt av det sydøstasiatiske tre Durio zibethinus malayisk
durkdreven
durkdreven utspekulert lur dreven i slyngelstreker: en durkdreven svindler | et durkdrevent fjes nty. 'gjennomdreven'
durkdrevenhetdurkdrevenhet subst. -ense -het
durke
durke v. -et-ing(om hest) ikke lystre rytteren fly ut jf. ty. durchlaufen og 1. ledd i durkdreven
durksydurksy forbinde yttersåle og binnsåle ved direkte gjennomsying (t. forskj. fra randsy) om 1. ledd se durkdreven
durometerduromẹter subst. -et, -trehardhetsmåler til materialprøving 1. ledd av lat. durus hard, se -meter
durra
durra subst. -enkornslag i varme land (Sorghum vulgare el. Andropogon sorghum) arab.
dus
dus Ⅰ subst. (bare i forb.) i sus og dus ɔ:i munter selskapelighet, lystighet og svir jf. sv. dial. dus larm, susing
dusdus Ⅱ adv., adj. drikke dus med en drikke en skål med en som stadfestelse på at man for fremtiden skal si du til hverandre | jeg er dus med ham | vi er dus en bil man blir fort dus med ɔ:blir fortrolig med, føler seg hjemme i eg. sm. ord som dus I, påvirket av eldredutse si du til ( jf. dis IIIdutte)
dus
dus Ⅲ adj. -tmild fint avdempet: en dus klang | duse farger fr., f. av doux mild
dusbrordusbror bli dusbror med en e. nty. dutsbror, jf. dus II
duseduse v. -te-ing(i forb.) s. og duse svire, rangle avl. av dus I
dusementdusement |-mạng|adj. -(fam.) utilpass ute av vigør: jeg føler meg litt dusement nedslått ute av humør: du ser så dusement ut fr. doucement (adv.) rolig, avl. av doux ( se dus III)
dusin
dusịn subst. -et, -antall av tolv: et dusin nellikspiker | de har åtte barn og skal visst ha dusinet fullt | han er en av dem det går tolv av (tretten av) på dusinet ɔ:en høyst middelmådig person fr. avl. av douze tolv
dusinmenneske
dusịnmenneske middelmådig menneske
dusinvare
dusịnvare vare som selges dusinvis middelmådig vare (f. eks. klesvare)
dusinvisdusịnvis adv. selge, kjøpe noe dusinvis | han har dusinvis av slips se -vis
dusjdusj subst. -en, -er1 oversprøyting med vann el. annen væske i fine stråler: ta en dusj | gi blomstene en dusj | dusjen fra en sprayboks virke som en kald dusj se kalddusj 2 dusjinnretning dusjrom: dusjen er i stykker | leilighet med bad og dusj | etter badstuen går man ut i dusjen fr., ital. 'vannrør', avl. av lat. ducere føre, lede
dusjbad
dusjbad 1 ta dusjbad 2 installere dusjbad
dusjedusje v. -et-ing1 gi dusj: dusje blomstene, håret 2 ta dusj: dusje etter trening avl. av dusj
dusjer
dusjer subst. -en, -einnretning (f. eks. flaske) til å dusje noe med
dusk
dusk subst. -en, -ernoe (hår, fibre, snorer) som er vokst el. bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre: gallauniform med gullbånd og dusker besl. med dial. duse tett haug, kratt
duskeduske v. -et-ingduskregne avl. av et vb. dysje,besl. med dust II
duskelue
duskelue (særl. om studentlue) få duskeluen
dusket
dusket, dusketeadj. -eteforsynt med el. formet som dusk(er)
duskull
duskull, duskmyrullmyrullen Eriophorum angustifolium
duskregnduskregn fint og lett regn se duske
dust
dust Ⅱ subst. et (fam.) vi forstod ikke det dust ɔ: ikke det grann norr. dust støv
dust
dust Ⅰ subst. -en, -er(fam.) tomsing tosk tilbakedannelse fra dustete
duste
duste subst. -et, -ing(i plantevern) overstøve med pulver (dustepulver) ved hjelp av blåseapparat (dusteapparat)
dustemikkel
dustemikkel subst. -en, -mikler(fam.) dust I
duster
duster subst. -en, -edusteapparat
dustetdustet, dusteteadj. -ete(fam.) tomsete toskete avl. av dust II; eg. 'støvete'
dustingdusting subst. -en, -er(fam.) dust I se -ing 2
dusørdusø̣r subst. -en, -erfinnerlønn fr. avl.; ○dus III; eg. 'blidhet, mildhet', derpå 'høflighet, gave'
duttedutte Ⅱ subst. -et(bare i uttr.) dutte noe på en (jf. pådutte) sideform til dytte II
duttedutte Ⅰ v. -et-ingsi 'du' til (når det er upassende): han duttet meg visstn. fra nty., avl. av du II
duumvir
duumvịr subst. -en, -er(hist.) medlem av romersk tomannskollegium av embetsmenn (prester) lat., av duo to, og vir mann
duve
duve v. -et-ing(særl. om havflate, flytende gjenstand) bevege seg rolig opp og ned: havet duvet | skipet duvet på bølgene ɔ:beveget seg opp og ned i langskips retning (mots. rullet) gynge: limousinen duvet | en duvende barm | en duvende måte å gå på | duvende rytme norr. dúfa trykke ned, dyppe
duvlduvl subst. -en, -er(mest dial.) flytelegeme på fiskegarn o. l. avl. av duve