dr.dr. 1 fork. av doctor: dr. agric., med., odont. osv., jf. cand. | dr. art. (artium) doctor i humanistisk vitenskap etter nyere ordning | dr. h. c. |honọris causa| æresdoktor | dr. ing. doctor i ingeniørvitenskap, lavere doktorgrad ved tekniske høyskole | dr. juris doctor ved det juridiske fakultet | dr. philos. [filạ̊ss] |philosọphiae| doctor ved det historisk filosofiske, matematisk-naturvitenskapelige el. samfunnsvitenskapelige fakultet etter eldre ordning | dr. scient. |skiẹnt| |scientiạrum| doctor i matematisk-naturvitenskapelige fag | dr. techn. |rerum technicạrum| doctor i tekniske vitenskaper 2 fork. av doktor 2, bare brukt foran navn: dr. Ås
dradra droel. drog, drattel.v. dradddras (jf. bet. B 2;) -ingse også dragelse, dragning)A ((i alm. bruk)) 1 (med en viss anstrengelse) føre noe især etter seg el. i retning mot seg: dra (noen på) en kjelke | dra (betalings)kortet | dra en i håret | vi halte og dro | gå og dra (bære) på en tung koffert | dra med seg noe | dra fisk | dra noten | dra sverdet | med dragen kårde, draget sverd – (om muskelbevegelse) han drar litt på det ene benet | dra på skulderen, smilebåndet, smilet (idr., om skihopper i svevet) ligge og dra utnytte luftmotstanden og tøye seg til maksimal lengde (om roterende bevegelse) dra slipesteinen | en motor dro treskeverket (om frem- og tilbakegående bevegelse) dra belgen se belg 1 | dra pusten | dra et lettelsens sukk – (med omtydning av subj.) bilen dro opp bakken på høygear 2 (overf.) det er hun som må dra lasset ɔ:bære byrdene, få det hele til å gå; (om løper e. l.) ligge foran og dra | det ene drar det andre med seg | alle monner drar | (mest fam.) 500 kroner dagen skattefritt – det drar (godt) ɔ:monner, hjelper | eksotiske strøk virker dragende og lokkende på nordboere | se dradd ut i ansiktet | dra på det svare nølende | dra på svaret | dra på årene (begynne å) bli gammel – (i visse faste uttr.) dra noe i tvil | dra en til ansvar for noe | dra en slutning | dra nytte, fordel av, dra kjensel på noe(n) | dra omsorg for noe 3 risse opp markere: dra en grense | dra en parallell 4 (fam., fra sv., jf. dra (opp) under C) foredra fremføre: dra en skrøne, en sak | jeg vil ikke dra hele den historien her og nå 5 (fam.) slå kraftig: dra til en 6 reise: han er (har) dratt til utlandet | dra på tur | dra dit pepperen gror! | dra i krigen dra til felts mot noe(n) 7 (i upers. uttr. med grunnbet. 'bevege seg, gå') det drar i retning av … omstendighetene ser ut til å gi (det el. det utfall) | alt drar i samme retning alle tegn tyder på det samme B 1 (refl.) dra deg unna! | uværet drog (seg) nordover | klokken drar seg ɔ:fortner seg | han går, ligger og drar seg (dovner seg) hele dagen 2 (med pass. form, høytid. drages, mindre høytid. dras ) drages mot fjerne land | drages (kjempe) med døden | ha sitt å drages med (fam.) det er ingen vei utenom, vi får dras (plages, slite) med ham C ((med adv.)) 1 av dra av en motspiller se dragning 2 2 etter det dro etter med ham noe gikk opp for ham (så han fikk betenkeligheter) 3 for dra gardinene for (dra for gardinene) 4 fra dra portierene fra | han dro (i)fra på oppløpssiden 5 gjennom dra (i)gjennom et stykke under øvelse (prøve) spille tvers igjennom (uten å bry seg med detaljene) 6 inn dra inn årene | dra inn frisk luft 7 innpå dra innpå (konkurrentene) 8 ned dra ned rullegardinet | dra en ned i skitten 9 opp dra en opp av myra | dra opp fisk | dra opp retningslinjer (fam.) dra (opp) en vals på trekkspillet 10 på (mest dial., fam.) vi må dra på (skynde oss) hvis vi skal rekke det 11 sammen dra (i)sammen kvist og kvas til et bål 12 til dra tauet til ɔ:stramme det 13 unna se under B 1 14 ut dra ut tiden | møtet dro (lenge) ut ɔ:ble langvarig (el. det dro (lenge) ut før møtet var ferdig) norr. draga
drabant
drabạnt subst. -en, -er1 (ofte spøkef. el. nedsett.) trofast medhjelper, tilhenger 'ridder': N.N. og hans drabanter 2 biplanet måne mnty., tsjekkisk; eg. 'livvaktssoldat'; uviss oppr.
drabantby
drabạntby bymessig bebyggelse i utkanten av større by, især med boliger og forretninger, serviceinstitusjoner o. l.
drabelig
drabelig adj. -veldig kraftig: en drabelig porsjon | de kjempet drabelig mnty. 'fortreffelig, betydelig', eg. 'treffende', jf. sv. drabba ramme, hjemsøke
draftdraft subst. -et, --er(ikke fagspr.) sjøkart eng., besl. med draw tegne, risse, sm. ord som dra
dragdrag Ⅰ subst. -et, -1 trekkende bevegelse tak: ro med lange, seige drag | puste i dype drag | ta et drag av sigaretten | tømme hele glasset i ett drag ɔ:i en eneste stor slurk nyte livet i fulle drag ɔ:i fullt mål (idr., om løper e. l.) ha drag(et) på konkurrenten ligge bak og kunne ete seg innpå (fam.) ha drag (øve tiltrekningskraft) på jentene | få (ha) drag(et) på noe få noe til på rett måte, få el. ha den rette teknikken 2 dra-arm(er) på kjerre, slede e. l.: slingre i dragene (også overf. fam.) være sliten, ustø på bena 3 bevegelse, vannstrømning, vindpust i en viss retning: orienteringsløperen forsøkte med et drag østover | strømdrag | det var et nordlig drag i luften, i været 4 langstrakt terrengformasjon (mest i sms.): høyde-, elve-, vass-o. fl. 5 ansiktsuttrykk, -trekk: et stramt drag om munnen | triste, slitne drag 6 slag: gi en et drag over nakken vbsubst. til dra
drag
drag Ⅱ |drægg|subst. dragshow
dragbenk
dragbenk slagbenk
dragedrage subst. -n, -r1 grusomt gift- og ildspyende fabeldyr i form av en øgle el. slange med vinger; Dragen stjernebilde (spøkef.) meget striks kvinne 2 leketøy (ramme av trespiler med utspent vindtett stoff) til å sende opp i luften med vinden 3 større hærskip fra vikingtiden (ofte med dragehode) jf. drakeda. form (jf. norr. dreki), mnty., oppr. gr. drakon
drageblod
drageblod rødfarget harpiks
dragehode
dragehode vikingskip med dragehode
dragelinje
dragelinje skjæringslinje mellom månebanens og ekliptikkens plan 'knutelinje'
dragelsedragelse subst. -n, -r(spøkef.) kraftig irettesettelse vbsubst. til dra
dragendragen adj. dragetdragne, se dra A 1
drager
drager subst. -en, -estørre bærebjelke mnty. avl. av dragen bære
dragesdrages subst. droges, har drages, (mindre høytid.) drassubst. dro(g)s, har dras se dra B 2
dragestil
dragestil stil fra slutten av det 1800-tallet med etterligning av eldre norsk trearkitektur og dyreornamentikk
dragkamp
dragkamp styrkekonkurranse hvor to lag trekker i hver sin ende av et tau tautrekning: arrangere dragkamp det ble dragkamp om plassene i komiteen
dragkiste
dragkiste stort kistelignende møbel med skuffer
dragkjerre
dragkjerre håndkjerre med to hjul
dragningdragning subst. -en, -er1 tiltrekning (mystisk) trang el. lyst: føle en dragning mot noe(n) 2 (idr.) utfinting i en taklingssituasjon ved at man (rygger og) "drar seg" forbi motspilleren vbsubst. til dra
dragnot
dragnot not som settes i runding og dras til land
dragoman
dragomạn subst. -en, -erorientalsk tolk, fremmedfører arab., tyrk.
dragon
dragọn subst. -en, -erryttersoldat kavalerist ty. el. fr., lat. draconarius avl. av draco drage; eg. om soldat med drage som felttegn
dragse
dragse |drakse|v. -et-ing(mest dial.) drasse, bale: komme dragsende med noe norr. dragsa avl. av draga dra
dragshow
dragshow |drægg-|opptreden hvor skuespillerne er kledd som det motsatte kjønn (især) grovkornet imitasjonsshow av menn i dametøy eng.; visstn. til drag slepe (om kjole)
dragster
dragster |drægster|subst. -en, -espesialbygget bil for hastighetsløp over ¹/₄ engelsk mil (dragracing) amer.-eng. avl. av drag (sl.) bil, 'vogn'
dragsug
dragsug sugende bevegelse, særl. sug i vann etter tilbakegående bølge el. synkende legeme: bli med i dragsuget (mest fam.) alle pengene gikk (ble) med i dragsuget
drahjelpdrahjelp (idr.) hjelp til å 'dra' (jf. dra A 2) lokale tiltak trenger ofte drahjelp fra staten
drakedrake subst. -n, -rmoderne seilbåttype med 20 m² seilføring jf. drageno. form av drage, jf. norr. dreki
drakme
drakme subst. -n, -rgresk myntenhet gr.; i oldtiden sølvmynt av verdi som en romersk denarius
drakonisk
drakọnisk adj. -overordentlig streng: drakoniske (lov)bestemmelser e. den gr. lovgiver Drakon ca. 620 f.Kr.
drakt
drakt subst. -en, -er1 (utenom sms. mest om kvinneklær, særl.) spaserantrekk av jakke og skjørt i samme stoff: sy seg ny drakt antrekk til spesielt bruk: landslaget stilte i nye drakter (i sms.) bade-, landslags-, nasjonal-, rom- o. fl. haren, Norge i vinterdrakt 2 (litt.) omgang porsjon: en drakt pryl (eg. 'så mye en kan bære') mnty., avl. av dragen bære
draktpose
draktpose pose til beskyttelse av tøy mot møll
draktreklame
draktreklame reklame på (idretts)utøveres drakter
dralon
dralon subst. -enart akrylfiber: gardiner av dralon ty., reg. varemerke; e. nylon, orlon o. l.
dramdram Ⅰ subst. -mmen, -mmer(liten porsjon) brennevin (særl. akevitt): kan jeg by deg en dram? | øl og dram til maten (fam.) han er litt for glad i en dram ɔ:i 'flasken' | han tar seg en dram ɔ:drikker en del, er ikke avholdsmann (fam.) det var langt mellom drammene ɔ:lyspunktene, 'godbitene' gjennom fr. og eng. apotekerspr. fra lat. drachma, gr. drakhme, sm. ord som drakme
dramdram Ⅱ |dræmm|subst. -mmen, -sbritisk vektenhet (1,772 g = ¹/₁₆ ounce el. (som medisinalvekt) 3,888 g = ¹/₈ ounce) sm. ord som dram I
drama
drama subst. -et, -er1 skuespill: Shakespeares, Ibsens dramaer (om skolefaget) fem timer drama i uken 2 rystende opptrinn (som ender med mord, død, katastrofe): det utspilte seg forleden et nattlig drama i en leilighet i Oslo 'stor' og dramatisk hendelse: et naturens drama gr. 'handling, skuespill'
dramatikerdramạtiker subst. -en, -eskuespillforfatter til drama
dramatikkdramatịkk subst. -en1 skuespilldiktning: fransk dramatikk 2 dramatiske begivenheter: møtet forløp ikke uten dramatikk avl. av drama
dramatiseredramatisẹre v. -et-ing(se også dramatisering)1 gi dramatisk form bearbeide for scenen: dramatisere en novelle 2 gjøre dramatisk fremstille som (mer) dramatisk (enn det er): han pleier å dramatisere selv de mest ubetydelige hendelser | la oss ikke dramatisere det som er skjedd fr. avl.; ○drama
dramatisering
dramatisẹring subst. -en, -er1 det å dramatisere 2 (om produktet) stykket er en dramatisering av N.N.'s roman
dramatiskdramạtisk adj. -1 som har form av skuespill: Peer Gynt er et dramatisk dikt | dramatisk, episk og lyrisk diktning | dikteren formår å gi personene dramatisk liv | ha dramatisk virkning | en dramatisk tenor ɔ:egnet for opera, dramatisk musikk (t. forskj. fra lyrisk) 2 spennende rystende: et dramatisk opptrinn | begivenhetene, saken tok en dramatisk vending kraftig og følelsesladet: taleren kom med en dramatisk appell om hjelp til de nødlidende (e. eng.) sterk og plutselig: en dramatisk økning, reduksjon av gr. dramatikos, se -isk
dramaturg
dramatụrg subst. -en, -erteater- og skuespillteoretiker konsulent ved et teater gr.
dramaturgi
dramaturgịsubst. -enlæren om dramaet gr., eg. 'oppførelse, komposisjon av skuespill'; 2. ledd besl. med ergon arbeid
dramaturgiskdramatụrgisk adj. -se -isk
drambuie
drambuie |dræmbjụi|subst. -nskotsk whiskylikør tilsatt urter og honning reg. varemerke
dramme
dramme v. -et-ing(fam.) drikke drammer
drammeglassdrammeglass 1. ledd dram I
drammenser
drammẹnser subst. -en, -einnbygger av, person fra Drammen
drammesluker
drammesluker subst. -en, -e(fam.)
drank
drank subst. -enbiprodukt ved brennevinsbrenning, brukt som storfefôr nty. 'drikk'
dranker
dranker subst. -en, -eperson som er henfallen til drikk alkoholmisbruker e. mnty.
drapdrap subst. -et, -det å ta et annet menneskes liv: begå et drap | uaktsomt, forsettlig, overlagt drap | (i sms.) kniv-, økse- o. fl. norr. drap,besl. med drepe
drapédrapẹ́subst. -enfint (sort, blåsort) kamgarns- el. kardegarnsstoff til selskapsantrekk fr. perf. pt.; ○drapere
draperedrapẹre v. -te-ing(se også drapering)bekle, dekke med draperi: talerstolen var drapert med norske flagg | drapere (hylle) seg i et sjal (fag.) tilpasse et plagg direkte på en person el. en byste (i stedet for at fasongen først skjæres ut i snittmønster) fr. avl.; ○drapp
draperidraperịsubst. -et, -ertøy som henger i folder fr. avl.; ○drapp
draperingdrapẹring subst. -en, -er1 det å drapere 2 draperi vbsubst. til drapere
drapp
drapp subst. -en(lyst, gråbrunt) kamgarnsstoff fr., mlat. drappus klede; jf. valdrapp
dr. art.dr. art. se dr. 1
drasdras subst. dro(g)s, dras, (mer høytid.) dragessubst. droges, drages se dra B 2
drasjé
drasjẹ́nøtt, mandel e. l. med sukkerovertrekk sukkerovertrukket pille fr., visstn. oppr. gr. tragema dessert
drasjeredrasjẹre v. -te-ingovertrekke med sukker avl. av drasjé
drasjistdrasjịst subst. -en, -erdrasjeringsarbeider se -ist
drassdrass subst. -et(slit med) noe man drasser el. må drasse på: drikke i pappemballasje sparer en for alt drasset med tomflasker | tomflasker er noe drass til drasse
drassedrasse v. -et-ingbære, slepe (på): vi måtte gå og drasse på bagasjen helt fra stasjonen til hotellet | komme drassende med noe sm. ord som dragse
drastikumdrastikum subst. -et, -kasterktvirkende avføringsmiddel nylat., gr., se drastisk
drastiskdrastisk adj. -sterkt virkende: et drastisk middel kraftig voldsom krass: en drastisk prisforhøyelse | en drastisk fremgangsmåte | gå drastisk til verks | et drastisk eksempel av gr. drastikos handlende, virkende, se -isk; besl. med, drama
dratte
dratte v. -et-ingfalle (plutselig og på en komisk måte): komme drattende ned trappen | dratte nedover på statistikken | han kom drattende (dukket plutselig opp) midt under foredraget norr. dratta gå tungt og langsomt
draug
draug subst. -en, -er (i folketro) 1 dødning 2 gjenferd av en druknet, tenkt som hodeløst vesen som ror i en halv båt og varsler dødsulykke til sjøs norr. draugr, besl. med ty. Trug bedrag
drav
drav -etbunnfall ved brygging el. brenning mask av malt norr. draf avfall
dravat
dravạt subst. -en, -er1 (foreld.) voldsom kastevind til sjøs voldsomt, plutselig uvær 2 kraftig overhaling støt som får en til å vakle nederl., portug.
dravid
dravịd subst. -en, -erperson som taler dravidisk
dravidiskdravịdisk adj. -dravidiske språk stor (syd)indisk språkgruppe se -isk
dravle
dravle subst. -nrett av ostemasse og myse, fløte e. l. norr. drafli avl. av draf avfall
drawback
drawback |dråbækk|-et, i bet. 2subst. -en, -1 ulempe hemsko: det burde ikke være noe drawback å tilhøre en minoritet | tollforhøyelsen betydde et drawback for eksportnæringen 2 (ved utførsel av ferdigvare) tilbakebetaling av innførselstoll som er betalt for råvarer brukt i fremstillingen av ferdigvaren eng., av draw trekke, og back tilbake
dreadnought
dreadnought |drednåt|subst. -en, -ereldre betegnelse for slagskip med flest mulig kanoner av groveste kaliber eng. 'fryktløs', e. navnet på den første båt av denne typen, sjøsatt i England 1906
dreggdregg subst. -en, -erlett, oftest firearmet småbåtanker nty., besl. med dra
dregge
dregge Ⅱ v. -et-ing(om fartøy) drive for ankeret slepe ankeret med seg eng. drag
dregge
dregge Ⅰ v. -et-ing1 kaste dreggen 2 slepe en dregg langs bunnen for å finne en sunken gjenstand
dreggtaudreggtau, dreggetautil dregg
dreidrei subst. -en, -erdreining: en ganske liten drei i retning av … til dreie
dreibardreibar adj. -tse -bar
dreiedreie -deel.v. -et-(n)ing(se også dreining)A trans. 1 sette i bevegelse om en akse: dreie et hjul | han stod og dreide hatten i hånden | dreie (på) hodet, telefonskiven | dreie om nøkkelen (refl.) dreie seg rundt på hælen samtalen dreiet seg (handlet) om skattene | det er det det hele dreier seg om det er det som er spørsmålet, saken, sakens kjerne | det dreier seg om sekunder; | vi trenger penger, det kan dreie seg om 10 000 kroner 2 gi en ny retning: dreie samtalen inn på et annet emne 3 bearbeide, fremstille med dreiebenk: en stol med dreiede ben (jf. veldreid) 4 (fag.) ta opp (film), jf. dreiebok: de fleste scenene ble dreiet i studio B (intrans.) 1 bevege seg om en akse: hjulet dreier | en dreiende bevegelse hyren dreier ɔ:løper 2 ta en ny retning: dreie til høyre, venstre | dreining til høyre | han dreide inn i en sidegate | vinden dreier | dreie av (til) svinge fartøyet fra (opp mot) vinden | dreie bi se bi I 3 bruke dreiebenk: lære å dreie, dreiing (m)nty.
dreiebenk
dreiebenk verktøymaskin hvor et arbeidsstykke roterer mens det bearbeides med et skjærestål
dreiebok
dreiebok filmmanuskript opptaksbok eg. 'det manuskript kameraet dreies etter'
dreieldreiel subst. -endiagonalvevet lintøy, især til duker, laken, servietter og håndklær nty. drell(e) tretrådet lerretsvev, e. lat. trilix tretrådet; sm. ord som drill IV
dreieledd
dreieledd 1 ledd hvor møtende akser kan dreies frem og tilbake: pipenøkkelhåndgrep med dreieledd 2 (anat.) ledd med sylinderformede leddflater i knoklenes lengderetning (f. eks. leddet mellom albuben og spoleben)
dreiemoment
dreiemoment produktet av en dreiende kraft og dens arm
dreiemuskel
dreiemuskel muskel som beveger et dreieledd
dreierdreier |i bet. 1: dreiˊer|subst. -en, -e1 fagarbeider utdannet i dreiing (jf. dreiebenk) 2 (sjøu.) spiss stokk brukt under pålegging av bendsler o. l. til dreie
dreiescene
dreiescene dreibart scenegulv som kan romme flere sceneoppstillinger
dreieskive
dreieskive roterende skive som pottemaker former arbeidsstykket på dreibar brokonstruksjon hvor lokomotiver og jernbanevogner kan svinges helt rundt
dreiestål
dreiestål skjærestål brukt i dreiebenk
dreiesyke
dreiesyke sykdom hos husdyr og fisk, som angriper likevektsorganet
dreiningdreining subst. -en, -erdet å dreie: dreining om en akse (jf. omdreining) | dreining til høyre det er skjedd en dreining (av virksomheten, interessene) bort fra det tradisjonelle, (over) til nye områder vbsubst. til dreie
dreiningssirkel
dreiningssirkel sirkel som fartøy gjennomløper når det dreier 360°
dreisdreis subst. -en(fam.) få dreis (fart) på sakene lag teknikk sving: han har en egen dreis med ljåen avl. av dreie
drektigdrektig adj. -1 (om hunpattedyr) svanger: en drektig ku 2 (om fartøy) som har den el. den drektighet: skipet er 1000 tonn drektig nty. 'bærende'; avl. av drakt
drektighetdrektighet subst. -en1 det å være drektig: en elgkus drektighet varer i 9 måneder 2 fartøys kubikkinnhold målt i registertonn se -het
drendren subst. -et, -(med.) avløpsrør (jf. drenere 2) eng. drain, besl. med dry tørr
drenasjedrenạsje subst. -ndet å drenere i bet. 2 fr. avl.; ○drenere
drenere
drenẹre -te; især i bet. 1: -ing1 lede bort vann (fra myr, jordstykke, grunn omkring bygning e. l.) gjennom grøft el. rør: drenere en myr | sand og grus er drenerende materialer 2 lede bort væsker fra sår ved hjelp av rør (drenrør) fr., eng.
dreng
dreng subst. -en, -ergårdsgutt norr. drengr (ung) mann; eg. 'stokk, stang'
drengestue
drengestue -nel. -stuabygning el. rom for tjenestekarer
drengskapdrengskap subst. -en(litt., arkais.) mannsmot mandighet se -skap
drenke
drenke v. -et-ing(i matlagning) gjennomvæte ved å legge i (især alkoholholdig) væske: kirsebær drenket i 60 % sprit sv. 'drukne'
drenrør
drenrør rør til drenasje
drepedrepe v. -te-ing1 ta livet av myrde: han er mistenkt for å ha drept sin onkel | bli drept (vanligere: omkomme) ved en ulykke | et drepende skudd | skogen var drept av giftutslipp (i substantivisk perf. pt., bare om myrdet) den drepte var 25 år gammel 2 ødelegge tilintetgjøre: pugg kan drepe (virke drepende på, være drepende for) interessen for et fag | drepe følelseslivet, livsgleden i en (e. eng.) drepe (kvele) en (olje)brønn jf. brønndreping – (i adjektivisk pres. pt.) et drepende tempo | drepende kritikk (som forsterkende adv.) filmen var drepende kjedelig norr. drepa støte, slå, drepe;eg. sm. ord som treffe
drependrepen subst. best. form sg. (fam., om noe som er drepende (kjedelig ubehagelig e. l.)) å sitte der i tre timer er rene drepen, tar nesten drepen på meg avl. av drepe
dreperdreper subst. -en, -eperson el. omstendighet som dreper jf. brønndreperavl. av drepe
dresin
dresịn subst. -en, -erlett skinnevogn brukt ved inspeksjon av banelegeme fr. draisine, e. oppfinneren, tyskeren Karl von Drais 1785–1851
dressdress subst. -en, -erherrejakke og -bukse (og ofte med vest) i samme stoff eng., av vb. dress kle seg, sm. ord som dressere
dresse
dresse subst. -etdresse seg opp kle seg opp, ta på seg pen dress | være vel dresset
dresseredressẹre v. -te-ingvenne (dyr) til lydighet el. til å utføre arbeidsoperasjoner el. kunster: dressere en hund | et sirkus med dresserte bjørner spøkef. mht. menneske, jf. dressur inneksersere lydighet el. rutine hos: barna var dressert til å sitte rolig i bilen fr., eg. 'gjøre i stand, ordne'
dressing
dressing subst. -en, -ersaus el. ferdiglaget krydret majones, særl. brukt til salat eng. avl. av dress kle på
dressmann
dressmann subst. -en, -mennmannlig mannequin eng., av dress kle på, og man mann
dressurdressụr subst. -endressering: dressur av hester og hunder | hunden eier ikke dressur (om menneske) han vil ha godt av å komme under dressur ty. avl.; ○dressere
dressurhalsbånd
dressụrhalsbånd halsbånd som gir hunden smerte hvis den sliter i det
dressurridning
dressụrridning konkurranseridning hvor bestemte øvelser skal utføres innen en viss tid
dressør
dressø̣r subst. -en, -erperson som dresserer dyr
drett
drett subst. -et, -1 (foreld.) garnfangst av fisk 2 (dial.) drag strekk: senedrett parallellform til drått
drette
drette subst. -et(bare i forb.) drette opp ale opp, oppdrette
drevdrev subst. -et, -1 jakthunds el. jegers driving av viltet: elg i drev 2 tannhjul i maskin 3 opptrevlet, tjæret tauverk brukt til tetting av tredekk og bordkledning 4 snø, sjøsprøyt, sand e. l. som driver i luften avl. av drive III
dreve
dreve v. -et-ingtette med drev 3
drevende
drevende adj. seig og enstonig treg: en drevende stemme pres. pt. av foreld. dreve nøle
drevenhetdrevenhet subst. -ense -het
dreverdrever subst. -en, -ejakthund av svensk rase jf. drev 1
dr. h. c.dr. h. c. se dr. 1
dribledrible v. -et-ing(i fotball) føre ballen med små spark forbi en motspiller: han driblet (av) tre mann eng., besl. med dryppe
dribler
dribler subst. -en, -ehan er en god dribler
driftdrift subst. -en, -erA ((jf. drive III A)) 1 det å drive: sønnen overtok driften av gården | billig i innkjøp, men dyr i drift | to maskiner er ute av drift | legge om til elektrisk drift (jf. bet. 3) arbeid med tømmerdrift: skogeierne satte i gang en rekke større drifter 2 indre tilskyndelse: gjøre noe av egen drift medfødt trang: de menneskelige drifter | (i sms.) kjønns-, selvoppholdelses-o. fl. 3 dyreflokk som drives: en drift av sauer tømmer under fremdrivning 4 (fra eng.) horisontal gruvegang B ((jf. drive III B)) (utilsiktet) bevegelse pga. naturkrefter: skipet kom i drift | det er drift i skyene ungdom i drift avl. av drive III
drifte
drifte v. -et-ing(især i fangst- og fiskerspr.) drive være i virksomhet: den tid på året da båtene ikke drifter
driftekardriftekar omreisende kveghandler til drift A 3
drifter
drifter subst. -en, -e1 person (fisker, fangstmann) el. skute som drifter 2 tung (tunnel)boremaskin på slede
driftig
driftig adj. -foretaksom som 'driver' godt: en driftig forretningsmann, forening avl. av drift i bet. A 1
driftighetdriftighet subst. -ense -het
driftkompass
driftkompass kjølvannspeiler til måling av avdrift
driftsbygningdriftsbygning bygning hvor industriell virksomhet foregår (t. forskj. fra administrasjonsbygning) større uthusbygning med rom for avling, redskaper, fôr og dyr
driftsingeniør
driftsingeniør ingeniør som er ansvarlig for drift, produksjon og teknisk utvikling leder av den daglige drift
driftskapital
driftskapital kapital til å drive en virksomhet: midlene var gått med til anleggsomkostninger, og man hadde ikke driftskapital
driftskreditt
driftskreditt (kasse)kreditt til næringsdrivende til dekning av driftsutgifter
driftsplan
driftsplan (især for jord- og skogbruk)
driftsregnskap
driftsregnskap regnskap for selve driften (t. forskj. fra bl. a. kapitalregnskap)
driftssenter
driftssenter IT-basert senter for driftskontroll i (større industriell) virksomhet
driftssikker
driftssikker en driftssikker maskin, bil
driftsstans
driftsstans (i produksjonsarbeid, kollektivtransport o. a.)
driftstilskudd
driftstilskudd (fra stat el. kommune til privat virksomhet)
drikk
drikk subst. -en, -er1 væske bestemt til å drikkes: kaffe er en daglig drikk i norske hjem | sterke drikker 2 nytelse, misbruk av alkohol: drikk og svir | være henfallen til drikk norr. drykkr, besl. med drikke
drikkbardrikkbar adj. -tsom kan drikkes: etter en viss lagringstid er vinen drikkbar se -bar
drikkedrikke Ⅱ drakk, v. drukket-ing1 helle el. suge i seg væske: spise og drikke | få seg noe å drikke | drikke (et glass) vann | vil du drikke kaffe hos oss i morgen? (om alkoholholdige drikker) la oss drikke en skål | drikke på ens velgående | drikke dus, kjøpskål med en (hist.) drikke (feire, holde) bryllup, gravøl, jul | det var tydelig at han hadde drukket ɔ:han var beruset (i faste uttr.) drikke en under bordet | drikke mot i (til) seg (refl.) drikke seg full, fra sans og samling – (med adv.) drikk opp melken din (jf. bet. 2) | drikke ut sitt glass | drikke en ut (jf. utdrikningslag) suge i seg: bjerken drakk grådig etter den lange tørken; (poet.) nyte intenst: drikke det styrkende solskinn (fam.) bilen drikker (bruker mye) bensin 2 (mis)bruke alkohol: han har begynt å drikke | drikke seg fra gård og grunn | han drakk seg ihjel ødelegge ved alkoholmisbruk: drikke opp pengene sine norr. drekka
drikkedrikke Ⅰ subst. et væske som drikkes (særl. til maten): gi hestene drikke | vi har hverken fått mat eller drikke | (ordtak) uten mat og drikke duger helten ikke av drikke II, jf. norr.drykkja
drikkekultur
drikkekultur hevdvunnen måte å omgås alkohol på: norsk drikkekultur (om forstand, måtehold mht. drikking) vise drikkekultur
drikkeonde
drikkeonde (litt.) kampen mot drikkeondet
drikkepenger
drikkepenger ekstrabetaling (til betjening, sjåfør, guide o. l.): gi drikkepenger | servitøren fikk femti kroner i drikkepenger e. ty., eng.; eg. 'penger til å drikke for'
drikkepress
drikkepress omgangsformenes el. miljøets press på den enkelte til å innta alkohol
drikker
drikker subst. -en, -e(mest i sms.) stor-o. l.
drikkeri
drikkerịsubst. -et(litt.) stadig drikking alkoholmisbruk
drikkeskillingdrikkeskilling (jf. drikkepenger)han fortjener en liten drikkeskilling
drikkevise
drikkevise selskapsvise om drikking el. drikker: synge en drikkevise før man skåler
drikkfeldig
drikkfẹldig adj. -henfallen til alkoholmisbruk e. ty., 2. ledd avl. av falle
drikkfeldighetdrikkfẹldighet subst. -ense -het
drikkoffer
drikkoffer gudeoffer i form av drikke
driks
driks subst. -en(fam.) drikkepenger sv., fork. av drickspengar
drikse
drịkse v. -et-ing(fam.) gi driks tipse
drilldrill Ⅳ subst. -entett og kraftig bomulls- el. lintøy eng., av eldre drilling, ty., lat. trilix tretrådet; sm. ord som dreiel
drilldrill Ⅴ subst. -en, -erape som ligner mandrill
drill
drill Ⅰ subst. -en, -erhåndboremaskin til boring av mindre hull nty. el. nederl.
drilldrill Ⅱ subst. -en(mekanisk innøving av en) fast teknikk for rutinemessig oppgave: kompani A var fremragende i våpendrill | eleven trenger drill i tysk grammatikk | korpset gav en oppvisning i drill (jf. drillkorps) eng., nederl.; sm. ord som drill I
drilldrill Ⅲ subst. -en, -ersmal jordrygg til å så el. plante i eng. 'smal fure'; muligens sm. ord som drill I og II
drille
drille Ⅰ subst. -et(foreld. el. arkais.) erte drive skøy med: drillende øyne nty., eg. 'dreie, bore'
drilledrille Ⅳ v. -et-ingradså avl. av drill III
drilledrille Ⅲ v. -et-ing1 øve noe med en på en mekanisk måte: en rekke militære ferdigheter må drilles (inn) | drille pensum inn i en | drille en i noe 2 utføre mekanisk innlærte ferdigheter (f. eks. i drillkorps) eng., jf. drill II
drilledrille Ⅱ v. -et-ingbore med drill avl. av drill I
drilling
drilling subst. -en, -erjaktgevær med to haglløp og et rifleløp ty. avl. av drei tre
drillkorps
drillkorps 1 (gutte)korps som driver eksersis o. l. (f. eks. bergensk buekorps) 2 gruppe (tamburmajor og drillpiker) som marsjerer foran musikerne i musikkkorps og sjonglerer med staver, inntar formasjoner osv.
drillmarsj
drillmarsj eksersermarsj med spesielle (kunstferdige) innslag (beregnet på oppvisning)
drillskip
drillskip (olje)boringsskip
drilltropp
drilltropp (militær) avdeling med drillmarsj som spesiale: Gardens drilltropp
drilskdrilsk adj. -(litt.) ertende skøyeraktig avl. av drille I;, se -sk
drilskhetdrilskhet subst. -ense -het
drink
drink subst. -en, -eralkoholholdig (blandings)drikk som nytes utenom måltidene (f. eks. cocktail, pjolter): ta (seg) en drink før maten (om brennevin(holdig drikk), t. forskj. fra øl og vin) regler for lørdagsservering av drinker eng.
dristedriste subst. -et(refl.) driste seg til (våge) noe | han dristet seg ikke ut på dansegulvet visstn. mnty. avl. av adj. drist(e), se dristig
dristig
dristig adj. -modig vågal: en dristig racerkjører vågsom risikofylt: en dristig plan | et dristig kupp | resultatet overtraff våre dristigste (mest optimistiske) forventninger vovet: en dristig utringning | filmen inneholdt noen dristige scener; ukonvensjonell sterkt i strid med det sedvanlige: en dristig påstand | en dristig fargesammensetning | han var dristig nyskapende i sin kunst | en dristig brokonstruksjon ɔ:som gir inntrykk av kraft og streben mnty., avl. av adj. drist(e) med sa. bet.
dristighetdristighet subst. -endet å være dristig: vise mot og dristighet | (litt.) han hadde den dristighet (den lille frekkhet) å trekke autoritetenes oppfatning i tvil se -het
drit-drit-, dritt-(sl., forsterkende, f. eks.) -full, -lekker jf. dritt-
dritadrita adv. (folk.) i høyeste grad fullstendig: drikke seg drita full | være drita lei noe av dritt I
drite
drite dretel. dreit, v. dritet-ing(folk., fam.) ha avføring: sitte og drite det driter vi i ɔ:bryr vi oss slett ikke om | drite seg ut dumme seg ut (sl. også drite en ut stille en i et avslørende lys, kompromittere en) norr. dríta
dritings
dritings ub. adj. pred.; (sl.) sterkt beruset: drikke seg, bli dritings
drittdritt Ⅰ -en(folk., fam.)1 ekskrement(er): det lukter dritt | trå i en dritt skitt smuss: få av seg all dritten på fingrene fornærmende, nedsettende snakk: slenge dritt til en | overta hele dritten! ɔ:alt sammen | (jeg forstod) ikke en dritt ɔ:absolutt ingenting | det er én dritt ɔ:ett fett 2 (om person man forakter) han er en stor dritt avl. av drite
dritt
dritt Ⅱ adv. (folk., fam.) (bare i forb.): være dritt lei (drittlei) noe av sms. som drittlei
dritt-dritt- (nedsett., f. eks.) -lei, -unge (jf. drit-)
drittel
drittel subst. -en, dritler1 (hist.) ¹/₃ tønne 2 (typ.) blindtype av ¹/₃ bredde ty. 'tredjedel'
drittkastingdrittkasting (folk., fam) jf. dritt I 1
drittsekk
drittsekk (folk., fam.) dritt I 2
drittunge
drittunge (fam., til dels med svekket bet. henimot 'pattebarn, unge') han behandler meg som jeg skulle være en drittunge
drivdriv -et(preg av) kraft og fremdrift: han spiller, løper med et herlig driv til drive III
drivanker
drivanker innretning til å holde skipets baug opp mot vinden når det ligger rolig i hardt vær
drivbardrivbar adj. -tsom kan drives drivverdig se -bar
drivbarhetdrivbarhet subst. -ense -het
drivedrive Ⅲ drev, v. drevet-ing(se også dreven, drivende, drivning)A (mest trans.) 1 (trenge noe på plass ved å) slå, hamre e. l.: drive inn en blei | drive ned en påle | drive en båt ɔ:tette den med drev i bet. 3 | drevet (hamret) sølv | hun drev til ham under nesen – (fag.) sprenge bore: drive en tunnel 2 føre jage presse: strømmen drev båten ut av kurs | hugge tømmer og drive det frem | fienden ble drevet på flukt | drivende hunder jakthunder som jager på spor under halsing (t. forskj. fra stående hunder) | drive en hest til den stuper | læreren drev elevene hardt | drive en til fortvilelse, vanvidd | prisene ble drevet i været | partiet fikk ikke drevet saken igjennom –bringe (til et visst stadium): spøken ble drevet for vidt | han har virkelig drevet det til noe | drive det langt – (om igangsetting og utnyttelse av naturprosess) drive frem grønnsaker med kunstig varme (jf. drivhus) | drivende vær | drivende medisin | drive ut verk 3 holde i gang: motoren drives med elektrisitet være den drivende kraft i et foretagende | drive forretning | drive en gård | (med underforstått obj.) han greide ikke å drive lønnsomt lenger; | skjebnen drev sitt lunefulle spill med ham 4 (trans. el. intrans., til dels vanskelig å skille fra bet. 3) gi seg av med foreta: drive dank, hor, idrett, misjon, næringsvirksomhet, studier, undersøkelser | drive ap, gjøn med en | drive rovdrift på en | arbeidet drives på tillitsmannsbasis | hva driver du (på) med for tiden? | de bad ham å slutte, men han drev på (som hjelpevb. sideordnet hovedvb., især folk.) han driver og jobber med å … B (intrans.) 1 være i jevn (langsom) bevegelse pga. naturkrefter: skodden drev | snøen drev inn i gangen | skipet drev av, på land, til havs med strømmen | drivende mine (om fare, uhygge o. l.) det driver nok over | saken har ligget og drevet et par år ɔ:er ikke blitt avgjort | redskap og kjøredoninger lå og drev utover hele tunet 2 gå omkring og drive rusle omkring uten noe bestemt mål, ikke ta seg til noe 3 vannet, svetten drev ɔ:silte 4 drive på se A 4 norr. drífa
drivedrive Ⅰ subst. -n, -rhaug av sammenblåst snø avl. av drive III
drivedrive Ⅱ |draiv|subst. -n, -sel. -r1 (i golf og tennis) langt, hardt slag med god utnyttelse av kroppstyngden 2 mus., især i jazz o. l., jf. drivdrivende, kraftig rytme liv og fart: spille med drive (mest fam.) fremdrift driv: en ung mann med drive | det er drive over laget eng., avl. av vb. drive i bet. 'drive'
drive-in
drive-in |draivinn|subst. -en, -setablissement hvor folk kjører inn og betjenes mens de sitter i bilen (ofte i adjektivisk funksjon) drive-in restaurant, drive-in kino o. l. eng. 'kjøre inn'
driveligdrivelig adj. -(især om skog) drivverdig se -lig
drivelighetdrivelighet subst. -ense -het
drivendedrivende adj. (se også drive III)1 driftig:han er en drivende kar 2 (som forsterkende adv.) en drivende god, drivende morsom bok | drivende hvit | klærne var drivende våte | han var drivende full pres. pt. av drive III
driverdriver Ⅱ |draiver|subst. -en, -e1 alkoholfri 'drink' (for bilførere) 2 golfkølle til (lange, lave) slag fra tee; jf. drive II eng. avl. av drive kjøre, drive, slå
driverdriver Ⅰ subst. -en, -e1 person som driver esel, kamel, kvegflokk e. l. lærer, overordnet som driver elevene (de underordnede) hardt: han er kjent som en driver 2 (mest i sms.) dag- avl. av drive III
drivfjær
drivfjær fjær som driver urverk drivende kraft: sterk medmenneskelighet var drivfjæren i hans arbeid for de vanskeligstilte
drivgarn
drivgarn garn (ofte flere bundet sammen) som festet til fiskefartøyet driver med vind og strøm
drivgass
drivgass (gass som driver en prosess (f. eks. i sprayboks)
drivgods
drivgods tømmer, trestykker o. l. som driver i sjøen
drivhjul
drivhjul (tann)hjul som driver de andre hjulene i en maskin (på bil, lokomotiv o. l.) hjul som motorkraften overføres til
drivhus
drivhus glasshus til fremdriving av planter veksthus: på kjøkkenet var det varmt som i et drivhus
drivhuseffekt
drivhuseffekt 1 oppvarmingseffekt ved at solstråling lett slipper igjennom glass, og at strålingen fra det som derved oppvarmes, ikke slipper ut igjen 2 lignende effekt ved at solstråling til Jorden slipper igjennom CO₂ i atmosfæren, mens varmeutstråling fra Jorden ikke gjør det
drivhusplante
drivhusplante person som lever i et beskyttet miljø (og hvis utvikling er kunstig fremdrevet) sart og forfinet person
drivis
drivis større ismasser i drift på sjøen
drivjakt
drivjakt jakt med hunder
drivkraft
drivkraft kraft som driver maskin(eri)e. l.: bruke elektrisitet som drivkraft drivende kraft: være drivkraften bak et foretagende
drivmiddel
drivmiddel drivstoff
drivmine
drivmine ikke forankret sjømine
drivning
drivning subst. -enhammerarbeid i (sølv)smedkunst
drivrem
drivrem rem som overfører drivkraft
drivstoff
drivstoff brennstoff hvis energi utnyttes i motor: dieselmotoren bruker olje som drivstoff | flyet slapp opp for drivstoff
drivverdig
drivverdig som det lønner seg å drive: drivverdige malmforekomster
droddel
droddel subst. -en, drodlerdrodlefigur eng. doodle
drodle
drodle v. -et-ing(halvt i distraksjon) rable (mer el. mindre intetsigende) figur
drogdrog Ⅰ -enel.subst. -a, -er, (vanl.) drågsubst. -et, -langstrakt terrengsenkning liten dal: vi fulgte et dråg oppover mot tregrensen jf. norr. dróg stripe, spor;besl. med dra
drog
drog Ⅱ subst. -et, -ugiddelig, dorsk person besl. med dra; visstn. eg. 'en som drar seg langsomt av sted'
droge
droge |dråge|subst. -n, -ranimalsk el. vegetabilsk råstoff til fremstilling av medisiner el. til teknisk bruk fr., oppr. nederl. 'tørr'
drogeridrogerịsubst. -et, -ersted hvor det tilberedes el. selges droger se -eri
drogistdrogịst subst. -en, -erdrogeforhandler fr. avl.; ○droge,, se -ist
drolen
drolen subst. (foreld., i ed) fanden: drolen splide da., uviss oppr.
dromedar
dromedạr subst. -en, -er1 enpuklet kamel 2 (som skjellsord) tosk senlat., av gr. dromos løp(er)
dromund
dromund subst. -en, -erstort, hurtigseilende skip i norrøn tid (især brukt i Middelhavet) norr. dromundr, gr. dromon
drone
drone subst. -n, -r1 hanbie 2 førerløst fly brukt til rekognosering el. som artillerimål mnty., lydord med bet. 'brummer'
droneflue
droneflue dronelignende sveveflue i underfamilien Eristalinae
dronningdronning subst. -en, -er1 kvinnelig statsoverhode i monarki: dronning Elizabeth av England konges hustru: dronning Sonja ballets dronning den mest feirede dame | norsk films ukronede dronning | nattens dronning se natt A 3 2 eggleggende hunn i bi- og maursamfunn 3 sjakkbrikke norr. dróttning, avl. av dróttinn drott
dronningbonde
dronningbonde (i sjakk) bonde som står like foran dronningen
dronninggambitdronninggambit åpningssystem i sjakk (jf. gambit)
dronningligdronninglig adj. -verdig, majestetisk som en dronning(s): dronninglig holdning, reisning se -lig
dronte
dronte subst. -n, -rikke flyvedyktig duefugl, utryddet på 1600- og 1700-tallet nederl.
drop-in
drop-in subst. -en1 uformell sammenkomst el. tilstelning (mer tilfeldig enn treff 2) 'stikk innom-selskap' 2 ordning uten timebestilling eng. 'stikke innom'
droplerdropler subst. pl. fargespetter til dråpe
droplet
droplet, dropleteadj. -eteen droplet(e) ku
dropp
dropp Ⅰ subst. -en, -er(idr.) (situasjon med) dropping av puck: vinne, tape en dropp eng.; til droppe
dropp
dropp Ⅱ subst. -et, -nedslipp slipp II 1: dropp fra fly sa. ord som dropp I
droppedroppe v. -et-ingslippe ned: droppe noe i fallskjerm | dommeren droppet pucken ɔ:slapp den ned mellom to motspillere for å sette spillet i gang etter en avbrytelse (fam.) la falle sløyfe: saken ble droppet | vi dropper det eng.; besl. med dryppe, dråpe
drops
drops subst. -et, -(syrlig) sukkertøy; (koll.) har du spist opp all dropsen? | blandet drops (sl.) blanda drops noe tvilsom blanding, litt av hvert, hummer og kanari eng., pl. av drop dråpe
drosje
drosje Ⅰ subst. -n, -rpersonbil med sjåfør, som kan leies, vanligvis til persontransport; taxi: ta drosje | kjøre drosje (især) arbeide som drosjesjåfør polsk el. russ., dim. av russ. drogi arbeidsvogn; jf. hestedrosje
drosje
drosje Ⅱ v. -et-ing(fam.) kjøre med drosje: vi drosjet til sentrum
drosjekusk
drosjekusk (hist.; jf. hestedrosje)
drosjeløyvedrosjeløyve se løyve
drosjesving
drosjesving (fam.) mer el. mindre dristig U-sving med bil
drosometerdrosomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av duggdannelse til gr. drosos dugg, se -meter
drosselspole
drosselspole (elektr.) motstandsspole ty., 1. ledd av drosseln å strupe
drost
drost subst. -en, -er(hist.) drottsete i Danmark gda., jf. drottsete
drott
drott subst. -en, -er(poet., arkais.) fyrste konge gjenopptatt fra folkevisespr., norr. dróttinn konge, herre (eg. 'hirdfører')
drottkvedet
drottkvedet adj. -ededrottkvedet versemål drottkvætt
drottkvætt
drottkvætt |-kvett|subst. norrønt skaldeversemål norr. dróttkvæðr háttr eg. 'måte å kvede for en drott på'
drottsete
drottsete subst. -n, -rhøyeste hirdembetsmann el. sivile embetsmann i nordisk middelalder norr. dróttseti, muligens fra mnty.; eg. 'en som sitter i hirden'
drude
drude subst. -n, -rondt kvinnevesen i tysk folketro heks mare ty., besl. med trede
drudefot
drudefot pentagram ty.; oppfattet som drudens fotavtrykk
drue
drue subst. -n, -rbær av vinranken (fam.) han var godt på druen ɔ:temmelig beruset mnty., eg. 'klump'
druebrennevin
druebrennevin brennevin fremstilt ved destillasjon av vin: konjakk er et druebrennevin
druesaft
druesaft ugjæret saft av druer
drueskimmel
drueskimmel muggsopp i familien Pezizaceae
druesukker
druesukker sukkerart som det er særlig mye av i druer glukose
drugdrug |drøgg|subst. -en, -ernarkotisk stoff eng., sm. ord som droge; oppr. om medikamenter i sin alm.
drugstore
drugstore |-står|subst. -n, -samer. kombinasjon av medisinutsalg og f. eks. kiosk, tobakksforretning, bokhandel
druide
druịde subst. -n, -r(hist.) medlem av herskerklassen (presteskapet) i keltiske samfunn, især i Gallia lat. pl. druidae el. druides, keltisk
druidiskdruịdisk adj. -se -isk
drukkendrukken adj. -tdrukne, sterkt beruset (mest poet.) være drukken (ør, overveldet) av lykke (jf. søvndrukken) eg. perf. pt. av drikke
drukkenboltdrukkenbolt subst. -en, -er(nedsett.) drikkfeldig person e. mnty.; 2. ledd sm. ord som bold
drukkenskapdrukkenskap subst. -endrikkfeldighet fyll: kampen mot drukkenskapen se -skap
drukkenskapsarrest
drukkenskapsarrest fyllearrest
drukne
drukne v. -et-ing1 (intrans.) dø ved kvelning i vann (el. annen væske): han falt utfor bryggekanten og druknet | den druknede (ordtak) den drukner ei som henges skal sagt når en person unngår en død som synes å være for lettvint el. når noen slipper helskinnet fra en overhengende fare vi holder på å drukne i skjemaer, arbeid | ropene druknet i det voldsomme bruset fra brenningen 2 (trans., refl.) drukne en katt | våt som en druknet katt | drukne seg begå selvmord ved drukning drukne sine sorger i vin norr. drukna
drukningsdød
drukningsdød lide drukningsdøden
drum
drum subst. -mmen, -mmerutløpergang ('trommel') ved f. eks. dampkjel eng. 'tromme, jerntønne'
druntdrunt subst. -en, -er(fam.) somlete person til drunte
drunte
drunte v. -et-ing(fam.) somle ta det med ro gjøre seg det makelig: han gikk der og druntet visstn. av en ieur. rot med bet. 'noe langtrukkent'
druse
druse subst. -n, -r1 samling krystaller på felles underlag 2 morgenstjerneformet krystall i planters cellesaft ty., eg. 'kjertel'
druser
druser subst. -en, -emedlem av et arabisktalende, syrisk folk fr., arab.; visstn. e. grunnleggeren, al-Darazi på 1000-tallet
drusiskdrusisk adj. -se -isk
drydry |drai|ub. adj. (om vin) tørr (t. forskj. fra søt) dry martini cocktail av bl. a. gin og vermut eng.
dryade
dryạde subst. -n, -r(i gr. mytol.) skoggudinne som var særlig knyttet til et tre gr. avl. av drys tre
drygdryg adj. -t(jf. drøy)lang(varig) og slitsom: et drygt arbeid | dryge mil (jf. langdryg) norr. drjúgr
dryge
dryge v. -de-ing(dial.) drøye
drygseldrygsel subst. -en(mest dial.) drøyde forslag III se -sel
drypp
drypp Ⅱ interj. drypp drypp drypp, sa det i rennestenen
dryppdrypp Ⅰ subst. -et, -1 drypping: dryppet fra takrennen (fam.) infusjon 1: ligge med drypp (fam.) lett hjerneslag: få et drypp 'nålestikk' dose: de daglige drypp 2 dråpe: de første drypp av regnskuren til dryppe
dryppedryppe v. -et-ing(se også dryppende)1 (intrans., om væske) falle i dråper: vannet drypper fra trærne | det drypper av kranen | 'regner det?' 'det er så vidt det drypper' (med omtydning av subj.) kranen står og drypper | la paraplyen stå og dryppe av seg | dryppe seg tørr | taket drypper ɔ:er utett | være dryppende våt 2 (trans.) la falle i dråper: dryppe noen dråper rom i teen væte med dråper: dryppe et sår | dryppe en stek | – dryppe lys fremstille (stearin)lys, jf. hånddryppet 3 (sjøu., e. eng. drop, se droppe ) dryppe ankeret la ankeret gå mnty., jf. norr. drjúpa; besl. med dråpe
dryppfri
dryppfri, dryppefrien drypp(e)fri kannetut
dryppende
dryppende adv. (brukt forsterkende) det var dryppende stille | han ble dryppende rød e. pres. pt. av dryppe
dryppertdryppert subst. -en, -ergonoré nty., avl. av dryppe
dryppestein
dryppestein stein på (peis)pipe, som skal hindre vanninnsig
dryppstein
dryppstein istapplignende steindannelse (særl. i grotter)
drypptørre
drypptørre, -tørkestrykefrie skjorter skal drypp(e)tørre ɔ:dryppe seg tørre (ikke vris)
dryssdryss subst. -et, -(jf. drøss)det å drysse noe som drysser: et dryss av snø | blomsterdryss et dryss av nye rekorder | (i sms.) gave-, medalje-o. fl. til drysse
dryssedrysse v. -et-ing1 (trans.) strø i rikelig mengde: drysse sukker på grøten | drysse en kake med sukker han drysset forslag ut av ermet 2 (intrans., om lette smådeler) falle gjennom luften: flasset drysset | det drysset fra hodebunnen (med subjektsomtydning) juletreet begynte å drysse det drysset med æresbevisninger 3 (i pres. pt., særl. som forsterkende adv.) treet var dryssende fullt av blomster besl. med dryppe, dråpe
drøftedrøfte v. -et-elseel. -ing(se også drøftelse)1 (dial.) rense (korn o. l.) ved å riste det (i såld) så agner og støv skilles ut 2 behandle en sak, et problem under forskjellige synsvinkler utveksle meninger om diskutere 1 og 2: saken har ennå ikke vært drøftet i Stortinget | stiloppgaven 'Drøft tiltak for å bedre de gamles kår' | drøfte en ligning (som vbsubst.) ta opp en sak til drøfting (drøftelse) besl. med dryppe
drøftelse
drøftelse subst. -n, -rdet å drøfte(s) diskusjon: etter langvarige drøftelser ble forslaget vedtatt | en bred drøftelse
drøle
drøle v. -te-ing(dial.) somle visstn. nty.
drøm
drøm subst. -mmen, -mmer1 sanseopplevelser under søvn: ha en uhyggelig drøm | tyde en drøm | jeg så deg i drømme (g. dat. etter i) (fam.) det gikk som en drøm ɔ:lett og uanstrengt, glimrende e. l. 2 (om uvirkelige forestillinger av forskjellig slag) innbilning fantasi: er det virkelighet eller er det drøm? | ikke i mine villeste drømmer kunne jeg forestilt meg dette (tanke på) forjettende mål: drømmen om evig fred på jord | drømmen gikk i oppfyllelse | det var hans store drøm å bli skuespiller 3 (fam., særl. om stasplagg for kvinner) capen var en drøm i (av) mink norr. draumr
drømme
drømme v. drømte-ing1 ha drømmer 1: jeg drømte så underlig i natt | jeg drømte at jeg var statsråd | tøv, det må være noe du har drømt | drømmer jeg, eller er jeg våken? 2 ha fantasier tenke (på noe fjernt, urealistisk) håpe: sitt ikke der og drøm! | drømme bort tiden | et drømmende blikk | drømme seg bort | drømme om den store kjærligheten | jeg kunne da ikke drømme om (tenke meg muligheten av) at det skulle gå slik
drømme-
drømme- (om noe ideelt, nesten uoppnåelig) -forhold, -påske, -reise o. fl.
drømmebildedrømmebilde det man ser i drømme til drøm
drømmebok
drømmebok bok med drømmetydninger
drømmeland
drømmeland tenkt, drømt land utenfor den virkelige verden: han var langt inne i drømmeland ɔ:drømte, var uoppmerksom
drømmerdrømmer subst. -en, -evirkelighetsfjern person fantast til drømme
drømmeridrømmerịsubst. -et, -erforestillinger som man drømmer seg vekk i: sitte hensunken i drømmerier | å, det er bare drømmerier ɔ:fantasterier, virkelighetsfjerne spekulasjoner se -eri
drømmesyn
drømmesyn hun så ham i et drømmesyn
drømmeverden
drømmeverden han lever i sin egen drømmeverden
drønndrønn subst. -et, -det å drønne (især om den enkelte gang): drønnet fra en eksplosjon, et ras | dumpe drønn avl. av drønne
drønne
drønne v. -et-inggi en kraftig, hul og buldrende lyd: kanonene drønnet | drønnende bifall jf. ty. dröhnen, visstn. lydord
drøsdrøs subst. -et(dial.) prat snakk til drøse
drøse
drøse v. -te-ing(dial.) samtale om løst og fast prate jf. norr. drœsa løst snakk
drøssdrøss subst. en (fam.) stor mengde: en drøss med unger, penger sm. ord som dryss
drøssevisdrøssevis adv. (fam.) drøssevis av forslag se -vis
drøv
drøv subst. (om visse pattedyr) tygge drøv tygge fôret to ganger la oss nå bli ferdige og ikke tygge drøv på denne saken lenger visstn. sms. av en partikkel id- igjen, og et ord besl. med rape (jf. norr. repta)
drøveldrøvel |drøvvel|subst. -en, -vlertapp som henger ned fra ganeseilet (fam.) dra, ta drøvelen på en gi en en kraftig overhaling av drøpel,besl. med dryppe; eg. 'noe nedhengende'
drøvel-r
drøvel-r art skarre-r hvor drøvelen vibrerer mot en rille i baktungen uvular r
drøvtygge
drøvtygge tygge drøv på: skal også dette forslaget drøvtygges i 10 år?
drøvtygger
drøvtygger subst. -en, -edyr som tygger drøv (underorden av partåede hovdyr (klovdyr)): kyr, sauer og geiter er drøvtyggere
drøydrøy adj. -t1 som ikke snart tar slutt (jf. dryg): fint brød er drøyere enn grovt | en drøy avstand, bakke, marsj 2 temmelig (tykk og) svær: han er drøy rundt livet dugelig durabel: en drøy porsjon 3 grov saftig vovet: en drøy historie | drøye eder hensynsløs drevet for vidt: en drøy spøk overdreven: en drøy påstand | det var drøyt sagt | en drøy (stiv, ublu) pris | et drøyt forlangende 4 (foran tall) noe mer enn vel: det er bevilget drøye (drøyt) 10 millioner kroner | det var drøyt (drøye) 120 000 til stede sm. ord som dryg
drøydedrøyde subst. -n1 drøyhet forslag III: det er ingen drøyde i maten 2 tykkelse bredde: han har det både i høyden og i drøyden avl. av drøy
drøyedrøye v. -de-ing1 gjøre drøyere: fjellbøndene drøyde (på) fôret med reinmose 2 vente (med) oppsette: du bør ikke drøye for lenge med å gå til lege | (fam., folk.) vi drøyer'n ɔ:utsetter det – trekke ut la vente på seg: det drøyer med betalingen | det drøyde (varte) en stund før vi fikk svar 3 bli værende (en stund til): du får drøye litt og bli til middag avl. av drøy
drøyhetdrøyhet subst. -en, -er1 det å være drøy 1: maten var ikke velsmakende, men det var ikke noe å si på drøyheten 2 grov ytring: si drøyheter se -het
dråpa
dråpa subst. -en, -ernorrønt (lov)kvad med omkved norr. drápa; muligens avl. av dráp drap, og i så fall eg. 'dikt om krigerbedrifter'
dråpedråpe subst. -n, -r1 liten væskemengde av kule-el. pæreform, som faller el. henger fast ved noe: regnet kom i store dråper | falle som (i) dråper | piple frem i dråper | ha en dråpe på nesetippen (om medisin (som brukes dråpevis)): tre dråper i hvert nesebor fire ganger daglig | Hoffmannsdråper (om liten mengde) jeg har ikke smakt en dråpe i hele dag (i faste uttr.) de er så like som to dråper vann | tømme glasset til siste dråpe | dråpen som fikk begeret til å flyte over se beger 1 | det er som en dråpe i havet ɔ:så lite at det slett ikke monner 2 (e. lat. gutta dråpe) lite fremspring på dorisk gesims norr. dropi
dråpefallsrett
dråpefallsrett rett til å nyttiggjøre seg regnvann fra annen eiendom
dråpeform
dråpeform væske i dråpeform | dråpeformen er den fullkomne strømlinjeform
dråpefraskiller
dråpefraskiller subst. -en, -einnretning til å skille væskedråper fra gass med
dråpeteller
dråpeteller apparat (tynt glassrør med dryppeinnretning, især gummismokk) hvor man kan slippe igjennom en og en dråpe
dråttdrått subst. -en, -er1 utbytte, se avdrått, budrått 2 redskap til å dra med (f. eks. forbindelsen mellom bogtre og orering på hestesele) 3 drag i luften, skyene vinddrag norr. dráttr dragning, avl. av dra
dråttpinne
dråttpinne selepinne