do
do Ⅱ |då|subst. en (i solfegesystemet) durskalaens første tone: do re mi fa sol la si (ti) do av velklangshensyn innført i stedet for det eldre ut; opprinnelig lød rekken ut re mi fa sol la, dannet av musikkteoretikeren Guido fra Arezzo (d. 1050) som i sine solfegeøvelser brukte en latinsk hymne hvor døperen Johannes påkalles mot heshet:Ut queant laxis /Resonare fibris /Mira gestorum /Famuli tuorum /Solve polluti /Labii reatum / Sancte Ioannes! 'forat dine tjenere kan forkynne dine store gjerninger med klar røst, så løs du den syndige lebes hemmende bånd, hellige Johannes'; melodien til denne hymnen var slik at begynnelsestonen til hver linje stadig ble ett trinn høyere

do
do Ⅰ -enel.subst. -et, -er(mest fam.) avtrede: en (et) landsens do klosett: kjemisk do WC: gå på do | jeg må så veldig på do | ikke komme på do ikke få avføring muligens fork. av do-hus, til mnty. don gjøre

do.
do. ditto

dobb
dobb -en, -erøresmykke til å henge i flippen (mest i sms. øre-) norr. doppa, mnty.; eg. 'rundt skall, knapp'

dobbe
dobbe subst. -n, -rdupp flytholt mnty. 'ankerbøye'

dobbel
dobbel subst. -en(foreld.) hasardspill: dobbel og drikk mnty., fr. avl. ○dobbelt

dobbelt
dobbelt subst. -, -e, dobbeladj. -tdoble, 1 (om to like, selvstendige) som opptrer i et antall av to: dobbelte (doble) vinduer, dører | koffert med dobbel(t) bunn | dobbel(t) nelson se nelson | dobbel(t) konsonant se dobbeltkonsonant | dobbelt bestemmelse se bestemmelse 5 | 'ikke umulig' er et eksempel på dobbel(t) nektelse | dobbelt bokholderi se bokholderi 1 | se dobbelt –som gjelder på to måter: et ord med dobbelt betydning | replikk med dobbelt bunn | i dobbelt forstand (med bibet. av 'falsk, uærlig') spille dobbelt spill | i dobbelt hensikt 2 som er to ganger så stor: øke til det dobbelte | gjøre dobbelt arbeid | stå under dobbelt ild | to doble whisky | dobbelt ullteppe | ha dobbelt opp av noe | dobbelt (to ganger) så stor, dyr, mange, mye | spille kvitt eller dobbelt | dobbel(t) sovesofa ɔ:for to – (om grad) det var dobbelt ergerlig | (fam.) han er minst dobbelt så flink som broren 3 (i sms.) tre-, fire-, mange-osv. tre, fire, mange ganger noe ty., fr., lat. duplus avl. av duo to

dobbelt-♭
dobbelt-♭ (mus.) tegnet ♭♭, som senker noten et helt trinn

dobbeltagent
dobbeltagent agent (spion) for to makter som står mot hverandre

dobbeltalbum
dobbeltalbum to grammofonplater utgitt samlet

dobbeltbekkasin
dobbeltbekkasin den største av bekkasinartene (Gallinago media)

dobbeltbevissthet
dobbeltbevissthet tilstand med spaltning av bevisstheten, slik at man føler seg som to el. flere personer

dobbeltbinding
dobbeltbinding binding mellom atomer ved hjelp av to valenser

dobbeltbunnet
dobbeltbunnet adj. -edeen dobbeltbunnet koffert

dobbeltclutche
dobbeltclutche |-kløtsje|ved gearing clutche to ganger og gi mellomgass

dobbeldans
dobbeldans, dobbeltdans(i fristil (skøyting) på ski) gangart hvor løperen tar dobbelttak med stavene for hvert fraskyv (t. forskj. fra enkel(t)dans;, jf. padle 2)

dobbeltdekker
dobbeltdekker subst. -en, -e1 fly med to sett vinger (ett over og ett under kroppen) 2 toetasjes buss 2. ledd avl. av dekk II

dobbeltdrap
dobbeltdrap drap på to personer ved samme anledning

dobbeltdør
dobbeltdør ytter- og innerdør i én karm

dobbelteksponere
dobbelteksponere eksponere samme filmstykke for to bilder

dobbeltfeil
dobbeltfeil (i tennis) dobbelt servefeil

dobbeltfinnet
dobbeltfinnet adj. -ede(om blad) som er finnet, og hvis småblad igjen er finnet

dobbeltforsikre
dobbeltforsikre forsikre parallelt i flere forsikringsselskaper

dobbeltgjenger
dobbeltgjenger subst. -en, -eperson som er så påfallende lik en annen at de ofte forveksles brunskrubb er en spiselig sopp uten farlige dobbeltgjengere e. ty.; 2. ledd avl. av gå; eg. (i folketro) 'menneske som kan være på to steder samtidig'

dobbeltgrep
dobbeltgrep samtidig grep over to el. flere strenger på strykeinstrument

dobbelthet
dobbelthet subst. -endet å ha to sider, dobbelt vesen: en dobbelthet i sinnet se -het

dobbeltklebende
dobbeltklebende adj. dobbeltklebende tape tape med lim på begge sider

dobbeltklikke
dobbeltklikke klikke (med datamus) to ganger i rask rekkefølge

dobbeltknappet
dobbeltknappet adj. -edesom har to rader knapper: en dobbeltknappet frakk

dobbeltkommunikasjon
dobbeltkommunikasjon motstridende budskap fra én og samme instans el. person det å uttale én ting til noen og noe annet til andre

dobbeltkonsert
dobbeltkonsert konsert for to soloinstrumenter og orkester

dobbeltkonsonant
dobbeltkonsonant to like konsonanttegn på rad som uttrykk for én lyd: 'fullt' skrives med dobbeltkonsonant | 'fylle-fylte-fylt' viser forenkling av dobbeltkonsonant

dobbeltkor
dobbeltkor (musikk utsatt for) to (firestemmige) kor

dobbeltkryss
dobbeltkryss (mus.) kryss (♯♯ el. x) som forhøyer noten et helt trinn

dobbeltkvartett
dobbeltkvartett kvartett hvor stemmene er dobbelt besatt

dobbeltliv
dobbeltliv jf. dobbelttilværelse

dobbeltlugar
dobbeltlugar jf. dobbeltværelse

dobbeltløpet
dobbeltløpet adj. -edeet dobbeltløpet haglgevær ɔ:med to løp

dobbeltmoral
dobbeltmoral vaklende moral, slik at man forfekter en strengere, men lever etter en behageligere, lettere

dobbeltmord
dobbeltmord dobbeltdrap

dobbeltnavn
dobbeltnavn Per Erik og Rosenkrantz Olsen er dobbeltnavn

dobbeltnøkkel
dobbeltnøkkel skrunøkkel med åpen kjeft i den ene enden og tolvkanthull (stjerne) i den andre

dobbelton
dobbelton se doubleton

dobbeltparkere
dobbeltparkere -ingparkere i kjørebanen utenfor en allerede parkert bil

dobbeltpløyd
dobbeltpløyd adj. (om trelast) som har dobbelt not og fjær

dobbeltrenset
dobbeltrenset adj. -ede(om sprit) destillert to ganger (brukt substantivisk) en flaske dobbeltrenset

dobbeltrolle
dobbeltrolle to roller i samme stykke spilt av samme skuespiller

dobbeltrom
dobbeltrom (på hotell o. a.) jf. dobbeltværelse

dobbeltsculler
dobbeltsculler |-skøller|sculler for to roere

dobbeltseier
dobbeltseier nordmennene vant (tok) dobbeltseier ɔ:ble nr. 1 og nr. 2

dobbeltsidig
dobbeltsidig adj. -som gjelder begge sider: dobbeltsidig lungebetennelse | (jf. tosidig 2)dobbeltsidig tape 2. ledd avl. av side

dobbeltsjekke
dobbeltsjekke sjekke to ganger: dobbeltsjekke opplysningene sjekke for annen gang: sjekke og dobbeltsjekke

dobbeltskrueskip
dobbeltskrueskip skip med to propeller

dobbeltslag
dobbeltslag 1 to pulsslag i rask rekkefølge 2 (mus.) forsiring på tre toner foran hovedtonen, hvorav den mellomste er identisk med denne

dobbeltspent
dobbeltspent adj. dobbeltknappet

dobbeltspill
dobbeltspill 1 jf. dual I2 (jf. dobbelt 1)drive dobbeltspill

dobbeltsporet
dobbeltsporet adj. -ededobbeltsporet jernbane

dobbeltstemme
dobbeltstemme i visse forsamlinger har presidenten dobbeltstemme i tilfelle av stemmelikhet

dobbeltstilling
dobbeltstilling (det å bekle) to like stillinger samtidig

dobbeltstjerne
dobbeltstjerne to stjerner med liten innbyrdes vinkelavstand

dobbelttak
dobbelttak (i skigang) tak med begge stavene samtidig (vsa. bentak) jf. diagonalgang, stake II

dobbelttannet
dobbelttannet adj. -ededobbelttannet gnager haredyr

dobbelttilværelse
dobbelttilværelse føre, leve en dobbelttilværelse leve som to forskjellige personer (f. eks. forbryter om natten, besteborger om dagen)

dobbelttydig
dobbelttydig adj. -(om ord, uttrykk) som kan tydes på to måter 2. ledd avl. av tyde

dobbelttydighet
dobbelttydighet subst. -ense -het

dobbelttørn
dobbelttørn 2. ledd tørn I

dobbelt-v
dobbelt-v w

dobbeltvevet
dobbeltvevet -ede, adj. vevet til to stofflag med egne rennings- og innslagstråder

dobbeltvindu
dobbeltvindu to vinduer i samme karm innervindu

dobbeltvirkende
dobbeltvirkende adj. dobbeltvirkende pumpe pumpe som virker både på opp- og nedgående stempelslag

dobbeltværelse
dobbeltværelse hotellværelse for to personer

dobbeltørn
dobbeltørn heraldisk ørn med to hoder

dobermann
dobermann |dåber-|subst. -en, -erhund av tysk rase eg. dobermannpinscher, e. navnet på oppdretteren, tyskeren L. Dobermann d. 1834–1894

doble
doble Ⅱ v. -et-ing1 gjøre dobbelt så stor fordoble (kortsp.) fordoble motspillers melding el. innsats: jeg dobler 2 (i sms.) tre-, fire- osv. gjøre tre, fire ganger så stor avl. av dobbelt

doble
doble Ⅰ v. -et-ing(foreld.) spille dobbel I

dobro
dobro subst. -en, -ermetallgitar brukt i bl. a. country & western-musikk eng.; reg. varemerke

doctor
doctor subst. -en, -es |-tọres|person som har disputert for doktorgraden el. har fått doktorverdighet som æresbevisning: en prosesjon av doctores | doctor honoris causa æresdoktor (som tittel) se dr. , ph. d.;, jf. cand. lat. avl.; ○dosere II; eg. 'lærer'

document humain
document humain |dåkymạng ymæ̣ng|et, documents humainstilfelle fra det virkelige liv som grunnlag for litterær fremstilling fr. 'menneskelig dokument', naturalismeslagord e. E. de Goncourt

dodekadisk
dodekạdisk adj. -tolvtalls- med 12 som grunnenhet (f. eks. tylft, dusin) se -isk

dodekaeder
dodekaẹder subst. -et, -dreregulært polyeder med 12 sideflater av gr. dodeka tolv, og hedra flate

dodekafon
dodekafọn adj. -ttolvtone- se fon-

dodekafoni
dodekafonịsubst. -entolvtonesats tolvtonemusikk

dodekagon
dodekagọn subst. -en, -ertolvkant 2. ledd gr. gonia vinkel

dodenkopp
dodenkopp subst. -enengelskrødt nty. 'dødninghode', e. lat. caput mortuum

dodre
dodre subst. -n, -r1 ugressplanten Camelina sativa 2 plante av slekten Alyssum, se grådodre, hvitdodre, silkedodre besl. med dott

dodshode
dodshode (sjøu.) rund, skiveformet kloss med hull(er) til å føre tau igjennom e. nty. dodshoft eg. 'dødningshode'

dog
dog adv. 1 likevel: så nær og dog så fjern | salgslaget omsetter all slags fisk, dog ikke frossenfisk | … Og dog – han var den samme gamle | det er forbudt ifølge loven, dog er det mulig å søke dispensasjon 2 tross alt 'virkelig': det får dog være grenser! mnty. sa. ord som norr. þó

dogcart
dogcart |dåggkart|subst. -en, -erlett, tohjuls hestekjøretøy eng., eg. 'hundekjerre', dvs. kjerre til å frakte jakthunder i

doge
doge |dådsje|subst. -n, -rtittel for tidligere statsoverhoder i Venezia og Genova venetiansk form av ital. duce, lat. dux fører

dogg
dogg Ⅰ subst. -en, -er, doggesubst. -n, -rhovedgruppe av tamhunder, med kantet hode og bred snute eng. dog, ty. Dogge

dogg
dogg Ⅱ subst. -en, -er1 jernkrok i trekkline el. talje 2 (foreld.) skinnespiker sm. ord som dogg I

dogge
dogge v. -et-ingligge og dogge (om seilfartøy) ligge på vinden med små seil uten å gjøre særlig fart, (om maskindrevet fartøy) ligge og vente på f. eks. dagslys, høyvann avl. av eldre da. dogge fiskebåt

doggskinn
doggskinn nappa eng. 'hundeskinn'

dogmatiker
dogmạtiker subst. -en, -e1 teolog med dogmatikk som spesiale 2 person med fastlåste standpunkter diktert av visse læresetninger, 'sannheter' til dogmatikk

dogmatikk
dogmatịkk subst. -enlæren om kirkens dogmer systematisk fremstilling av kirkens dogmer gr.-lat. dogmatica (adj.) avl. av dogma, se dogme

dogmatisere
dogmatisẹre v. -te-ing1 gjøre til dogme 2 oppstille dogmer gå dogmatisk frem: den eldre dogmatiserende skole innen teologien | uttrykke seg dogmatiserende ɔ:skråsikkert

dogmatisk
dogmạtisk adj. -1 som angår kirkens dogmatikk 2 grunnet på dogmer dogmebestemt trangsynt: se dogmatisk på noe av gr.-lat.; se -isk

dogmatisme
dogmatịsme subst. -nukritisk fastholdelse av læresetninger, prinsipper avl. av dogme, se -isme

dogme
dogme subst. -t, -r1 kirkelig trossetning: dogmet om jomfrufødselen 2 grunnsetning man går ut fra som en uomstøtelig sannhet: politiske dogmer gr. dogma mening, avl. av dokein mene

dogmereden
dogmereden subst. -t, -dne, adj. (litt.) trangsynt, blind ('ridd') av dogmer

doket
dokẹt subst. -en, -ertilhenger av doketisme

doketisk
dokẹtisk adj. -som angår doketisme se -isk

doketisme
doketịsme subst. -nlære som hevder Kristi guddommelighet, men benekter hans menneskelighet avl. av gr. dokein mene, se -isme

dokimasi
dokimasịsubst. -enprøvelse (av hvorvidt en borger i det gamle Athen tilfredsstilte kravene for å bli embetsmann) gr.; til dokimos prøvet, ekte

dokk
dokk Ⅰ subst. -en, -er1 bassenglignende anlegg hvor skip kan heves ut av vannet: skipet gikk i dokk for bunnskraping og maling lignende anlegg for bygging av skip 2 havnebasseng hvor vannstanden kan gjøres uavhengig av flo og fjære: dokkene i London nederl., nty. el. eng.; muligens fra lat. ductia vannledning

dokk
dokk Ⅱ subst. -en, -er(mest dial.) senkning i terrenget norr. dǫkkr vannfylt terrengfordypning

dokke
dokke Ⅰ subst. -n, -r, dokksubst. -en, -ermaskindel (især på dreiebenk) hvor spindelen er opplagret (spindeldokke)el. hvor arbeidsstykket støttes (bakdokke) sm. ord som dukke I

dokke
dokke Ⅱ v. -et-ing1 gå i dokk sette i dokk 2 (om romfartøyer) koble seg sammen i bane eng.; avl. av dokk I; bet. 2e. [ amer.-eng.]

dokksette
dokksette -ingsette (skip) i dokk

doksologi
doksologịsubst. -en(liturgisk) lovprisning av Gud (og Kristus) av gr. doxa ære, herlighet, og -logi

doksologisk
doksolọgisk adj. -som angår doksologi lovprisende se -isk

dokter
dokter subst. -en, -ekaffedoktor

doktor
doktor subst. -en, -er |i bet. 1. -tọrer|1 doctor: han er doktor i teologi som tittel fork. dr.;, se også ph. d.2 lege (som tittel fork. dr.) dr. Smith | hente doktor | er det noe alvorlig, doktor? se doctor

doktorand
doktorạnd subst. -en, -erA person som under disputas forsvarer sin doktoravhandling B person (stipendiat) som er tatt opp på et doktorgradsprogram mlat. gerundiv av doctorare erverve doktorgraden

doktoravhandling
doktoravhandling jf. doktorgrad

doktordisputas
doktordisputas jf. disputas, doktorgrad

doktorere
doktorẹre v. -te-ing(fam.) opptre som doktor for kurere: han doktorerte seg selv med sterke toddyer avl. av doktor 2

doktorgrad
doktorgrad akademisk grad som man oppnår etter å ha forsvart offentlig en avhandling som er funnet verdig av vedkommende fakultet

doktorgradsprogram
doktorgradsprogram studieopplegg som skal munne ut i en doktorgrad (ph. d.)

doktormiddag
doktormiddag middag som doktoranden holder etter disputasen

doktorpromosjon
doktorpromosjon høytidelig utnevnelse til doktor (doctor), jf. doktorgrad

doktrin
doktrịn subst. -en, -er(i uttr.) den juridiske doktrin den samlede juridiske lærebygning, de rettslærdes oppfatning sm. ord som doktrine, jf. sv. doktrin

doktrinarisme
doktrinarịsme subst. -nkonsekvent fastholdelse av visse doktriner, standpunkter avl. av doktrinær, se -isme

doktrine
doktrịne subst. -n, -rlære(setning) (om fastlagte retningslinjer for politisk praksis) Hallsteindoktrinen gikk ut på at Vest-Tyskland ikke skulle ha diplomatisk forbindelse med stater som stod i slik forbindelse med Øst-Tyskland lat. avl.; ○dosere II

doktrinær
doktrinæ̣r adj. -tsom strengt holder på eller er preget av doktriner: en doktrinær marxist | doktrinær marxisme fr. avl.; ○doktrine

dokument
dokumẹnt subst. -et, -er1 skriftstykke, bilde e. l av betydning for en viss sak aktstykke papir: sakens dokumenter | viktige dokumenter ble stjålet | et historisk, menneskelig dokument skriftstykke, kunstverk e. l. som gir materiale til forståelse av historien, menneskenaturen (jf. document humain) 2 (i IT) datamengde (tekst, lyd el. bilde) som kan lagres, redigeres, gjenfinnes og endres: opprette et (nytt) dokument | åpne et (eksisterende) dokument lat. avl.; ○dosere II; eg. 'bevis, belærende eksempel'

dokumentalist
dokumentalịst subst. -en, -erperson som arbeider med informasjonsklassifisering og -gjenfinning dokumentasjonsspesialist se -ist

dokumentalistisk
dokumentalịstisk adj. -se -isk

dokumentar
dokumentạr subst. -en, -erdokumentarfilm, -roman fork. form

dokumentarfilm
dokumentạrfilm film om det virkelige liv (t. forskj. fra spillefilm)

dokumentariskarisk
dokumentariskạrisk adj. -1 som bygger på dokumenter: dokumentarisk bevis 2 som viser det virkelige liv: dokumentarisk film, teater, litteratur avl. av dokument, se -isk

dokumentarisme
dokumentarịsme subst. -nlitteratur el. filmkunst som bygger på (dokumenter fra) en faktisk hendelse og står reportasjen nær

dokumentasjon
dokumentasjọn subst. -en, -er1 bevisføring ved hjelp av dokumenter 2 fremskaffelse og tilretteleggelse av fakta (data), informasjonsmateriale mlat. vbsubst.; ○dokumentere

dokumentavgift
dokumẹntavgift avgift til statskassen ved utferdigelse av visse dokumenter (tidligere kalt stempelavgift)

dokumenterbar
dokumentẹrbar adj. -tse -bar

dokumentere
dokumentẹre v. -te-inggodtgjøre, bevise (særl. ved hjelp av dokumenter): jeg kan dokumentere at det jeg sier, er sant mlat. avl.; ○dokument

dokumentfalsk
dokumẹntfalsk forfalskning av dokumenter bruk av falske dokumenter: bli dømt for dokumentfalsk

dokumentmappe
dokumẹntmappe 2. ledd mappe 2

dolby
dolby subst. -enstøyreduksjonssystem for lydbånd og båndspillere reg. varemerke; e. amerikaneren R. M. Dolby

dolce
dolce |dåltsje|adv. (mus.) bløtt mildt ital.; av lat. dulcis søt, behagelig

dolce far niente
dolce far niẹnte behagelig lediggang, jf. la dolce vita ital., eg. 'behagelig å gjøre ingenting'

dolcissimo
dolcịssimo adv. (mus.) så bløtt og mildt som mulig ital. superl. til dolce

doldis
doldis subst. -en, -er(fam.) innflytelsesrik men tilbaketrukket person grå eminense sv.; avl. av dold perf. pt. av dölja skjule, dølge

dolente
dolẹnte adv. (mus.) klagende smertelig ital.

doleritt
dolerịtt subst. -endiabas-lignende gangbergart avl. av gr. doleros bedragersk, dvs. vanskelig å identifisere

dolfin
dolfịn subst. -en, -er1 den tropiske rovfisk Coryphaena hippurus gullmakrell 2 muret fortøyningskar i elv, kanal duc d'albe 3 bom under baugspryd martingal nederl. el. eng., gfr., av lat. delphinus, sm. ord som delfin

dolikokefal
dolikokefạl Ⅰ subst. -en, -erlangskallet person substantivering av dolikokefal II

dolikokefal
dolikokefạl Ⅱ adj. -tlangskallet (t. forskj. fra brakykefal II) av. gr. dolikhos lang, og kephale hode

doline
dolịne subst. -n, -rtraktformet terrengsenkning i kalkstein karsttrakt slav.

dolk
dolk subst. -en, -erkort støtvåpen (oftest i form av toegget kniv) norr. dálkr nål, dolk

dolke
dolke v. -et-ingstikke, drepe med dolk de ble dolket i ryggen ɔ:utsatt for lumskt bakholdsangrep, forrådt

dolkestøt
dolkestøt støt med dolk lumskt, forrædersk angrep: istedenfor hjelp fikk man et dolkestøt i ryggen

dolkhale
dolkhale ledd-dyr av underklassen Xiphosura

dollar
dollar subst. -en, -myntenhet i USA, Canada o. a. land eng. nty., sm. ord som daler

dollarblokken
dollarblokken de land som bruker USA-dollar i handelen

dollarglis
dollarglis subst. -et, -(spøkef.) flott personbil av amerikansk fabrikat (hvis kjølegrill 'gliser' som en tanngard)

dollarimperialisme
dollarimperialisme (nedsett.) betegnelse for USAs verdensøkonomiske dominans

dollarprinsesse
dollarprinsesse (spøkef.) datter av amerikansk rikmann

dollbord
dollbord subst. -et(på trebåt) solid plankegang i dekket, som omslutter spantenes øvre ender til nty., nederl. dol trenagle til å holde roret fast med

dolle
dolle v. -et-ing(fam.) dolle (seg) opp pynte og sminke (seg) overdrevent eng. avl. av doll dukke

dollet
dollet, dolleteadj. -eteoverdrevent pyntet jålete

dollhus
dollhus (hist.) bygning(er) for sinnssyke, oftest utenom hospitalene nty., til dol tåpelig, gal

dolman
dolman subst. -en, -ersnorbesatt kort jakke til husaruniform tyrk. dolomon

dolmen
dolmen |dạ̊lmen dålmẹn|subst. -en, -ersteinaldergrav i England og Frankrike (Bretagne), tilsv. nordisk dysse keltisk

dolomitt
dolomịtt subst. -enmineral av magnesium-kalsiumkarbonat e. den fr. mineralog de Dolomieu 1750–1801

dolomittisere
dolomittisẹre v. -te-ingdannes til dolomitt

dolomittisk
dolomịttisk adj. -se -isk

doloroso
dolorọso adv. (mus.) smertefylt klagende (jf. con dolore, via dolorosa) ital. avl. av dolore smerte

dolp
dolp -enel. -a(mest dial.) senkning dump til en rot *delb grave, støte

dolus
dolus subst. en; (jur.) 1 (i strafferett) forsett (t. forskj. fra culpa) 2 (i privatrett) svik bedrageri lat. 'list, svik'

dom
domⅢ , D.O.M. |dom|subst. en ekte benediktinerlikør av begynnelsesbokstavene i påskriften Deo Optimo Maximo (viet) til den allgode, allstore gud (eg. romersk tempelinnskrift til Jupiter)

dom
dom Ⅱ |dom|subst. -en, -er1 domkirke katedral: Nidarosdomen 2 (geol.) kuppel-, hvelvformasjon ty., av lat. domus dei Guds hus

dom
dom Ⅰ |dåmm|subst. -mmen, -mmer1 endelig avgjørelse i en rettssak: avsi, anke, appellere en dom | dom i saken faller tirsdag | fengsles uten lov og dom | saken er opptatt til doms | avgjøre en sak ved dom | sitte til doms være dommer | betinget dom se betinge 1 | han har flere dommer for tyveri tilkjennegivelse av mening (resultat av) kritisk bedømmelse: felle en dom over noe(n) | sette seg til doms over noe(n) | være hård, mild i sin dom | ettertidens dom | dommens dag se dommedag 2 (log.) setning som fastslår et forhold mellom to begreper (f. eks. 'tre er et brennbart materiale') 3 med eldre bet. 'måte, forhold', jf. -dom betale, kjøpe i dyre domme(r) ɔ:(svært) dyrt norr. dómr, eg. avl. av et vb. tilsv. eng. do gjøre

dombjelle
dombjelle |domm-|rundaktig, lukket bjelle med innlagte kuler: hester med dombjeller til adj. dum avdempet

dombok
dombok domsprotokoll til dom I

domene
domẹne subst. -t, -rområde hvor man har sakkunnskap, 'føler seg hjemme': den greske tragedie er hans domene område som man har en viss rett el. makt over, som man 'dominerer': kom ikke innenfor mitt domene fr. 'krongods', av lat. dominium, avl. av lat. dominus herre

domenetap
domẹnetap (især mht. språk) (gradvist) tap av bruksområde

domestikasjon
domestikasjọn subst. -endet å domestiseres

domestikk
domestịkk subst. -en1 tett bomullsstoff i lerretsbinding 2 (foreld.) tjener fr., lat. domesticus, avl. av domus ( se dom II); eg. 'som hører til huset'

domestisere
domestisẹre v. -te-ingtilpasse (dyr, plante) til menneskelig (el. nytt) miljø gjøre til husdyr temme avl. av lat. domesticus se domestikk

domfelle
domfelle -else(mest som substantivert perf. pt.) domfelteden som er dømt skyldig el. som har tapt en sak: domfelte tok betenkningstid

domherre
domherre |dåmm-|medlem av domkapittel

dominans
dominans |-nạn(g)s|subst. -en1 det å være dominerende dominerende innflytelse, virkning: stormaktenes dominans 2 fremherskende arvelig anlegg (mots. recessivitet) nylat. avl.; ○dominere

dominant
dominạnt Ⅱ adj. -1 dominerende: han virker svært dominant 2 dominante arveanlegg (mots. recessiv) lat. pres. pt.; ○dominere

dominant
dominant Ⅰ |-nạnt|subst. -en, -er1 noe som dominerer: de store dominanter i internasjonal politikk 2 femte tone i den diatoniske skala (oppfattet som den mest 'dominerende' nest etter grunntonen) akkord med denne tonen som grunntone fr. (note) dominante, se dominant II

dominantakkord
dominạntakkord (om treklang el. firklang (dominantseptimakkord)) jf. dominant I 2

dominantisk
dominạntisk adj. -(mus.) se -isk

dominat
dominạt subst. -eteneveldig keiserdømme i Romerriket innført av Diokletian lat. perf. pt.; ○dominere

dominere
dominẹre v. -te-ing1 være herre, ha makten (over) være (for) fremtredende: hjemmelaget dominerte (på) midtbanen i store deler av kampen | dominere sine omgivelser | høyblokken virket svært dominerende | ha en dominerende innflytelse | bystyregruppen ble dominert av … 2 dominerende mots. recessivt (se recessiv) arveanlegg 3 (fam., folk.) skjelle og smelle larme: skyte og dominere lat. avl. av dominus herre

Domini
Domini se anno

dominikaner
dominikạner subst. -en, -e1 medlem av munkeorden innstiftet av St. Dominicus (dominikanerordenen) 2 innbygger av Den dominikanske republikk av lat. dominicanus, avl. av Dominicus

dominikansk
dominikạnsk adj. -se -sk

dominiker
domịniker subst. -en, -einnbygger av Dominica i Vestindia

dominikisk
dominịkisk adj. -se -isk

dominion
dominion |dåmịnjen|subst. -en, -er, best.subst. dominionene(mest hist.) selvstyrt land i Det britiske samvelde (Member of the Commonwealth, Commonwealth Country) eng., lat. sm. ord som dominium

dominium
domịnium -iet(jur.) eiendomsrett lat., sm. ord som domene

domino
domino Ⅱ subst. en selskapsspill med rektangulære brikker fr., visstn. sm. ord som domino I, med hentydning til brikkenes sorte bakside

domino
domino Ⅰ subst. -en, -erlang karnevalskappe med hette ital. 'sort prestekappe', av lat. dominus herre

dominoteorien
dominoteorien den oppfatning (i USA) at hvis ett land (i Sydøst-Asia) ble kommunistisk, ble de andre det ett for ett (dvs. de ville falle som en rad dominobrikker på høykant)

domisil
domisịl subst. -et, -ersted hvor domisiliert veksel er betalbar lat. 'hjemsted'; avl. av domus hus

domisiliant
domisiliạnt subst. -en, -erden som med sin påtegning domisilierer en veksel til domisiliere

domisiliat
domisiliạt subst. -en, -erden som betaler en veksel på domisiliantens vegne til domisiliere

domisiliere
domisiliẹre v. -te-ingdomisiliere en veksel ɔ:gjøre den betalbar på et annet sted enn der trassaten bor til domisil

domkantor
domkantor |dåmm-|kantor ved domkirke (med ansvar for enten vokal- el. instrumentalmusikk)

domkapittel
domkapittel prestekollegium ved (katolsk) domkirke (jf. kapittel 2)

domkirke
domkirke hovedkirke i et bispedømme

domkor
domkor (mus.) domkirkekor

dommedag
dommedag den siste dag, da etter kristen lære verden skal forgå og menneskene dømmes: det bråkte så en skulle tro dommedag var nær | du finner det ikke om du leter til dommedag (e. Ibsen) holde dommedag over (oppgjør med) seg selv til dom I

dommedagsbasun
dommedagsbasun basun som skal vekke de døde på dommedag: han har stemme som en dommedagsbasun

dommedagspreken
dommedagspreken voldsom straffepreken 'svovelpreken' tordentale

dommedagsprofet
dommedagsprofet person som i voldsomme ordelag profeterer katastrofe og undergang

dommer
dommer subst. -en, -e1 (juridisk utdannet) person som avsier dom I, 1 (jf. domsmann, fagdommer, legdommer, voldgiftsdommer): dommerne var ikke enige jurist som dømmer ved domstol: dommerne ved tingretten –person utpekt til å bedømme prestasjoner og/el. påse at regler overholdes: være dommer i en konkurranse 2 person som uttaler sin (avgjorte) mening kritiker: oppkaste seg til dommer over andre mennesker (jf. smaksdommer) 3 israelittisk stammehøvding i tiden etter Josvas død: Dommernes bok avl. av dom I

dommeravgjørelse
dommeravgjørelse (i konkurranse)

dommerfullmektig
dommerfullmektig juridisk tjenestemann ved by- og herredsrett (sorenskriverkontor)

dommerlaug
dommerlaug (idr.)

dommertrio
dommertrio (idr.) især om fotballdommer og linjemenn

domorganist
domorganist tidligere betegnelse for domkantor

dompap
dompap |domm-|subst. -en, -er1 finkefuglen Pyrrhula pyrrhula 2 (fam., med tilknytning til dum) dumrian nty., eg. 'domherre', pga. likheten mellom fjærdraktens farge og domherrens drakt

domprost
domprost 1 forstander for katolsk domkapittel 2 sogneprest ved domkirke

domptør
domptø̣r subst. -en, -erdyretemmer fr., lat. 'temmer, betvinger'

domptøse
domptø̣se subst. -n, -rdyretemmerske

domra
domra |dåmra|subst. -en, -erluttlignende russisk folkeinstrument russ.

domsgrunn
domsgrunn domspremiss

domsmann
domsmann legmann som dømmer sammen og på like linje med fagdommer(e) (jf. jury)

domsnemnd
domsnemnd bedømmelseskomité

domspremiss
domspremiss se premiss 2

domsprofet
domsprofet (teol.) profet som refset Israels folk og krevde moralsk fornyelse

domsslutning
domsslutning siste del (konklusjonen) av en dom

domssogn
domssogn embetsdistrikt for by- og herredsrettene, inndelt i tinglag (rettskretser)

domstol
domstol institusjon med rett til å avsi dommer (jf. dom I 1) rett I A 2: bringe en sak inn for domstolene | sivile og militære domstoler | landets høyeste domstol norr. dómstóll; eg. 'dommerens sete i retten'

domsutsettelse
domsutsettelse betinget dom hvor det ikke utmåles straff