di-
di- Ⅱ gr. 'dobbelt, to-', av dis to ganger
dia-
dia- gr. 'gjennom, tvers over, fra hverandre'
diabas
diabạs bergart (basalt, gabbro) som opptrer i steile ganger grønnstein av dia- og gr. basis gang
diabetes
diabẹtes, diabẹtes mellịtussukkersyke 1. ledd gr. 'det som passerer'; 2. ledd avl. av lat. mel honning; eg. 'passasje av sukker'
diabetiskdiabẹtisk adj. -se -isk
diabolo
diạbolo subst. -en, -erdjevlespill visstn. av gr. dia- og bole kasting; omtolket e. lat. diabolus, sp. diablo djevel
diabolskdiabọlsk adj. -'djevelsk' listig og ondskapsfull: et diabolsk smil av gr., avl. av diabolos djevel, se -sk
diadem
diadẹm subst. -et, -erkronelignende hodesmykke for kvinner (også om ring el. bånd om pannen og håret) gr. 'pannebånd, kongekrone'; eg. 'det ombundne'
diadok
diadọk subst. -en, -er(mest i pl.) Aleksander den stores hærførere som etter hans død delte riket mellom seg gr. 'etterfølger'
diafan
diafạn adj. -tgjennomsiktig gjennomskinnelig gr.
diafanin
diafanịn subst. -etdiafant tøy
diafanometerdiafanomẹter subst. -et, -trelysgjennomgangsmåler se -meter
diafanoskopdiafanoskọp subst. -et, -erinstrument til undersøkelse av gjennomskinnelighet i vev se -skop
diafon
diafọn subst. -en, -ertåkesignalapparat for fyrstasjon av dia- og -fon
diafoni
diafonịsubst. -endissonerende klang (i gr. mus. t. forskj. fra symfoni samklang, i middelalderen d. s. s. organum) gr. 'mislyd, dissonans'
diafoniskdiafọnisk adj. -mislydende dissonant se -isk
diaforese
diaforẹse subst. -nkunstig fremkallelse av svette svettekur gr. 'fordeling, utdunsting'
diaforetikumdiaforẹtikum subst. -et, -kasvettedrivende middel til diaforese
diaforetiskdiaforẹtisk adj. -svettedrivende se -isk
diafragma
diafrạgma subst. -et, -er(fag.) mellomgulv hinne membran gr. 'skillevegg'; av dia- og phragma stengsel
diafragmatiskdiafragmạtisk adj. -se -sk
diagnosediagnọse subst. -n, -rfastslåelse av et (især uheldig) fenomens art ved hjelp av karakteristiske kjennetegn (især om sykdomsbestemmelse, jf. prognose 1): legen stilte feil diagnose | diagnose av biler gr. 'undersøkelse'; av dia- og gnosis erkjennelse
diagnosebarn
diagnosebarn barn med funksjonshemning
diagnostikerdiagnọstiker subst. -en, -elege som stiller diagnose til diagnose
diagnostikk
diagnostịkk subst. -endiagnoselære
diagnostiserbardiagnostisẹrbar adj. -tse -bar
diagnostiserediagnostisẹre v. -te-ingstille en diagnose til diagnose
diagnostiskdiagnọstisk adj. -som angår, består i diagnose: diagnostiske metoder se -isk
diagonal
diagonạl Ⅰ subst. -en, -errett linje som forbinder to hjørner i en mangekant uten å være side vei e. l. som i det totale system fungerer som en skråforbindelse lat. adj. diagonalis av gr. diagonios, av dia- og gonia vinkel
diagonal
diagonạl Ⅱ adj. -tskråttløpende
diagonaldekk
diagonạldekk bildekk hvor cordlagene ligger i kryss over hverandre
diagonalgangdiagonạlgang gangart på ski hvor høyre stav og venstre ski er fremme samtidig (t. forskj. fra dobbelttak)
diagonalvevet
diagonạlvevet -ede, adj. diagonalvevet stoff ɔ:vevet i skråstriper
diagramdiagrạm subst. -mmet, -mmergeometrisk figur som tjener til å anskueliggjøre et forhold grafisk fremstilling: tegne et diagram over noe jf. arbeidsdiagramgr., av dia- og gramma, se -gram
diakaustikk
diakaustịkk kaustikk i forb. med konveks linse
diaklase
diaklạse subst. -n, -r(geol.) plan, lukket sprekk pga. trykkpåvirkning av dia- og klasis brytning
diaklastiskdiaklạstisk adj. -se -isk
diakondiakọn subst. -en, -er1 (hist., utenl.) tjenestemann i menighet geistlig tjenestemann av laveste grad i romerkirken og den anglikanske kirke 2 mann utdannet på kristelig grunnlag i sykepleie og sosialt arbeid gr. diakonos tjener, prestemedhjelper; sm. ord som degn, jf. norr.djákn
diakonaldiakonạl adj. -tsom angår diakoner, diakonisser el. diakonater: diakonal tjeneste avl. av diakon
diakonat
diakonạt subst. -et, -erdiakons el. diakonisses stilling
diakoni
diakonịsubst. -endiakoners og diakonissers virksomhet
diakoniarbeider
diakonịarbeider (om diakon, diakonisse og menighetssøster)
diakonissediakonịsse subst. -n, -rkvinne med tilsvarende utdannelse og arbeidsfelt som diakon 2 senere gr. f.-form; ○diakon
diakrise
diakrịse subst. -n, -rskjelning, adskillelse (især definisjon av en sykdomsform i forhold til en annen) gr.
diakritisk
diakrịtisk diakritisk tegn (uttalemarkerende) prikk, strek, hake e. l. som settes over el. under en bokstav av gr. diakritikos, avl. av diakrinein skille, skjelne
diakron
diakrọn adj. -tdiakronisk: anlegge et diakront synspunkt
diakronidiakronịsubst. -enbetraktningsmåte som tar hensyn til (historisk) utvikling (mots. synkroni) til diakronisk
diakroniskdiakrọnisk preget av diakroni: diakronisk språkstudium studium av språket slik det har utviklet seg ned gjennom tidene (mots. synkronisk) av gr. dia- og khronos tid
diakustikk
diakustịkk læren om lydforplantning av dia- og akustikk
dialektdialẹkt subst. -en, -er1 språkform som er særegen for en del av et større (geografisk) språkområde som den språklig sett hører inn under jf. målføre,, sosiolekt: nordnorske dialekter (med særl. tanke på avvikelsene fra normaltalespråk) tale dialekt (med tanke på tonefall) han taler sørlandsdialekt 2 (fag.) språk i en gruppe med felles opprinnelse: slavisk og germansk er indoeuropeiske dialekter gr. 'samtale språk'
dialektaldialektạl adj. -tdialektpreget dialekt-: en dialektal bøyningsform som har med dialekter å gjøre: dialektale forhold avl. av dialekt
dialektfri
dialẹktfri tale dialektfritt
dialektikerdialẹktiker subst. -en, -eperson som behersker dialektikk til dialektikk
dialektikk
dialektịkk subst. -enfilosofisk metode hvor man gjennom samtale (spørsmål og svar) søker å trenge til bunns i et problem, et begrep argumentasjons- og diskusjonskunst spissfindig logikk gr. (adj.) avl.; dialekt; eg. dialektike (tekhne) samtale(kunst)
dialektiskdialẹktisk adj. -som har preg av, grunner seg på dialektikk: en dialektisk fremstilling | dialektisk metode | dialektisk materialisme marxismens filosofiske grunnlag, som forener dialektisk metode med materialistisk oppfatning avl. av dialekt(ikk), se -isk
dialektologdialektolọg subst. -en, -erse -log
dialektologidialektologịsubst. -enlæren om dialektene dialektforskning se -logi
dialektologiskdialektolọgisk adj. -se -isk
diallell
diallẹll subst. -en, -ersirkelbevis gr. diallelos (tropos)
dialogdialọg subst. -en, -er1 samtale mellom to el. flere personer i et litterært (særl. dramatisk) verk (t. forskj. fra monolog) (e. eng.) talt el. sunget tekst i dramatisk verk // (e. eng.) løpende meningsutveksling (for å skape forståelse, utjevne motsetninger): få i stand en dialog mellom partene | innlede, gå inn i en dialog med en | politikere må være villige til å gå i dialog med velgerne 2 litterært verk i samtaleform: Platons dialoger gr. 'samtale'; jf. -log 2
dialogiskdialọgisk adj. -som kjennetegner dialogen som har form av dialog se -isk
dialysator
dialysạtor subst. -en, -erdialyseapparat, brukt bl. a. i kunstig nyre
dialyse
dialỵse subst. -n, -rmetode hvor man med en membran skiller oppløste stoffer med forskjellige molekylstørrelser fra hverandre medisinsk dialysebehandling: nyrepasienter som går til dialyse gr. 'adskillelse'
dialysere
dialysẹre v. -te-ingforeta dialyse (med) rense ved dialyse
dialytiskdialytisk |-ỵttisk|adj. -se -isk
diamagnetismediamagnetịsme motmagnetisme oppstått som refleks av ytre magnetiserende felt til dia-
diamant
diamạnt subst. -en, -er1 mineral av rent karbon (det hardeste kjente stoff) kostbar (slipt) sten av slikt stoff: en kongekrone av gull, besatt med diamanter slik sten fremstilt kunstig: skjære glass med diamant 2 minste skriftgrad i boktrykk mlat. diamas (akk. diamantem), omdannet av lat.-gr. adamas uovervinnelig; eg. 'hardt metall'
diamantboring
diamạntboring grunnboring med diamantbesatt borkrone
diamantbryllup
diamạntbryllup (fest på) 60-års bryllupsdag
diamantere
diamantẹre v. -te-ingbesette med diamant
diamantklapperslange
diamạntklapperslange den amer. slange Crotalus adamanteus
diamantkryss
diamạntkryss toplanskryss med fire ramper som alle ligger langs den ene veien
diamantslipeskive
diamạntslipeskive slipeskive besatt med diamantpulver
diamantsliping
diamạntsliping sliping av diamanter
diameterdiameter |el. -mẹter|subst. -en, -eel. -trerett linje gjennom en geometrisk figurs midtpunkt (særl. gjennom sentrum i en sirkel) tverrmål: sylinderen målte 10 cm i diameter | Jordens diameter gr. 'gjennommåler'; se dia- og, meter
diametraldiametrạl adj. -tet diametralt snitt snitt som går gjennom en diameter | to diametrale (diametralt motsatte) punkter de to punktene på en kurve som er endepunktene for samme diameter absolutt:han er sin brors diametrale motsetning | diametralt motsatte synspunkter avl. av diameter
diamindiamịn subst. -et, -eramin med to aminogrupper (NH₂) i molekylet til di- II
diaminfargestoff
diamịnfargestoff azofargestoff fremstilt av diaminer
diapason
diapạson -et(mus.)1 gresk betegnelse for oktav 2 (i fr. terminologi, |utt. -sạ̊ng|) kammertone: diapason normal gr. dia pason (khordon) gjennom alle (strenger)
diapa use
diapạụse (zool.) dvaletilstand (hos insekter)
diapedese
diapedẹse subst. -nutsiving av blodlegemer gjennom åreveggen av dia- og gr. pedesis vandring
diapedetiskdiapedẹtisk adj. -se -isk
diaporese
diaporẹse subst. -n(i retorikk) forlegenhet fortvilet utbrudd av dia- og en avl. av gr. poros utvei
diaporetiskdiaporẹtisk adj. -se -isk
diapositivdiapọsitiv subst. -et, -ergjennomsiktig, positivt fremkalt lysbilde fr., av dia- og positiv I
diaré
diarẹ́subst. -en, -ersykelig tilstand med tynn og hyppig avføring: ha diaré gr. diarrhoe gjennomstrømning; av dia- og en avl. av. rheein strømme
diarium
diạrium subst. -iet, -ierdagbok journal lat. avl. av dies dag
diark
diạrk subst. -en, -er(hist.) den ene av to samtidig regjerende
diarki
diarkịsubst. -et, -erdobbeltregjering (av to regenter el. av to statsmakter) tomannsvelde gr., av di- og arkhe regjering
dias
dias subst. -et, -diapositiv
diasfremviser
diasfremviser diaskop
diaskop
diaskọp subst. -et, -erlysbildeapparat for diapositiver 2. ledd avl. av gr. skopein se
diaskopi
diaskopịsubst. -engjennomlysning (røntgen)gjennomstråling
diaspordiaspọr subst. -en, -er1 aluminiumhydroksidmineral som springer i stykker ved oppvarming 2 plantes spredningsenhet (f. eks. spore, frø) av diaspora
diaspora
diạspora subst. en 1 jødenes spredning blant verdens folkeslag 2 (til dels med pl.-bet.) (bib.) jøder bosatt utenfor Palestina religiøs(e) el. nasjonal(e) minoritet(er) i fremmede omgivelser gr. 'spredning'
diastase
diastạse subst. -n1 (med.) avstand mellom benender ved brudd, mellom muskler ved brokk osv. 2 amylase gr. 'mellomrom'; av dia- og stasis tilstand
diastatiskdiastạtisk adj. -se -isk
diastolediạstole subst. -n1 hjertemuskelens avslapningsfase, da hjertet fylles med blod (mots. systole) 2 forlengelse av kort stavelse i gresk og latin (mots. systole) gr. 'utvidelse'
diastoliskdiastọlisk adj. -diastolisk blodtrykk blodtrykk i armpulsåren når blodet strømmer igjennom og pulsen går (t. forskj. fra systolisk) se -isk
diastyl
diastỵl subst. -et, -erhall med stor søyleavstand
diaterman
diatermạn adj. -tgjennomtrengelig for varmestråler
diatermi
diatermịsubst. -envarmebehandling med høyfrekvent strøm ved gikt o. l. av gr. dia- og therme varme
diatese
diatẹse subst. -n1 verbets art mht. aktiv, passiv og medium 2 disposisjon for en sykdom gr. 'oppstilling'
diatetiskdiatẹtisk adj. -se -isk
diatomé
diatomẹ́subst. -en, -erencellet kiselalge (klassen Bacillariophyceae) til gr. diatomos gjennomskåret
diatonikk
diatonịkk subst. -endiatonisk system bruk av diatonisk skala
diatoniskdiatọnisk adj. -diatonisk skala tonerekke som følger et bestemt dur- og mollsystem med oktaven delt i fem hele og to halve tonetrinn gr. diatonikos, av dia- og tonos tone, se -isk
diatribe
diatrịbe subst. -n, -rfremstilling av vitenskapelig (filosofisk) emne i en konverserende tone kampskrift smedeskrift gr. 'tidsfordriv, tvist'
dible
dible v. -et-ingflekkså eng.
dibrakk
dibrạkk subst. -en, -erversefot i klassiske språk av to korte stavelser gr. dibrakhys to-kort
dibrakkiskdibrạkkisk adj. -se -isk
dictum
dictum subst. -et, -auttalelse skriftsted lat. dictum
didaktiker
didạktiker subst. -en, -eperson som er kyndig i didaktikk
didaktikk
didaktịkk subst. -enundervisningslære lærekunst
didaktiskdidạktisk adj. -1 undervisningsmessig: didaktiske hjelpemidler 2 belærende: didaktisk diktning gr. didaktike (tekhne) undervisningskunst; avl. av didaskein belære; se -isk
diedie Ⅰ subst. en melk som suges av morens bryst: få, gi die av die II, fra uttr.gi (å) die
diedie Ⅱ subst. -etfå el. (sjeldnere) gi bryst: barnet dier moren jf. amme II besl. med gr. thele brystvorte, thestai melke
diehard
diehard |daihard|subst. -en, -s(utenl.) ytterliggående konservativ person eng., av (to) die hard (å) dø under trossig motstand
dielektrikumdielẹktrikum subst. -et, -kaikke-ledende stoff som dog kan lades (polariseres) av di- I og nylat.electricum
dielektrisitet
dielektrisitẹt isolerende egenskap
dielektrisk
dielẹktrisk dielektriske stoffer, egenskaper
diemal
diemạl subst. -etoffisiell betegnelse for sovemidlet dietylbarbitursyre (veronal, barbital)
diesel
diesel |disel|subst. -en1 dieselolje: prisene på bensin og diesel | autodiesel 2 (bil med) dieselmotor dieseldrift: han gikk over til diesel | Volvo diesel
diesellokomotiv
diesellokomotiv dels om dieselelektrisk lokomotiv hvor dieselmotoren driver et elektrisk aggregat, dels om dieselhydraulisk lokomotiv hvor drivkraften overføres ved hydraulisk veksel
dieselmotor
dieselmotor forbrenningsmotor drevet med komprimert luft og olje e. den ty. ingeniør R. Diesel 1858–1913
dieselolje
dieselolje drivstoff til dieselmotor: autodieselolje og marinedieselolje
dies iræ
dies iræ vredens dag dommens dag lat.
dietetiker
dietẹtiker subst. -en, -ediettspesialist
dietetikk
dietetịkk subst. -endiettlære
dietetiskdietẹtisk adj. -som angår diett I e. gr.; se -isk
diett
diẹtt Ⅰ subst. -en, -ersykekost spesielt kosthold: holde streng diett | sette en, sette seg, leve på diett (fag.) villdyrs vanlige føde gr. diaita levevis
diett
diẹtt Ⅱ subst. -enkostgodtgjørelse pr. dag under reise o. l. mlat. dieta daglønn, avl. av lat. dies dag
dietylbarbitursyredietỵlbarbitụrsyre jf. diemal1. ledd av di- II ogetyl
dietyleter
dietỵleter narkoseeter
diffamasjondiffamasjọn subst. -ennedsettende omtale baktalelse vanry lat. vbsubst.; ○diffamere
diffamatoriskdiffamatọrisk adj. -nedsettende baktalersk se -isk
diffamere
diffamẹre v. -te-ingbaktale bringe i vanry lat.; av dis- og en avl. av fama rykte
diffami
diffamịsubst. -endiffamasjon
differansedifferanse |-ạngse|subst. -n, -rforskjell mellom to (tall)størrelser: differansen mellom det budsjetterte og det regnskapsmessige overskudd fr., lat.; sm. ord som differens
differanseforretning
differạnseforretning (merk.) form for terminforretning
differdinger
differdinger subst. -en, -ebredflenset stålbjelke med H-profil, oppr. fremstilt i Differdingen i Luxembourg
differensdifferens |-ẹns|subst. -en, -er(mat.) forskjell fremkommet ved subtraksjon ty., lat. differentia, avl. av differens pres. pt. av diferre, se differere
differenshandel
differẹnshandel form for terminhandel ved børs
differensialdifferensiạl Ⅰ subst. -en, -ermekanisme som tillater forskjellige maskindeler som er forbundet med hverandre å ha ulik rotasjonshastighet (særl. om slik mekanisme i bilaksel som gjør at bakhjulene (drivhjulene) kan bevege seg med forskjellig hastighet i svinger) lat., eg. adj. avl. av differentia, se differens
differensialdifferensiạl Ⅱ subst. -et, -erden tilvekst en matematisk funksjon får når de uavhengige variabler får forsvinnende små tilvekster sm. ord som differensial I
differensialsperredifferensiạlsperre sperreanordning mot stor hastighetsforskjell mellom drivhjulene som kan oppstå når det ene hjulet ikke får tak til differensial I
differensiasjondifferensiasjọn subst. -en, -erutvikling i forskjellig retning, spes. om utvikling av forskjellige bergarter av ensartet materiale, og om endring av en språklyd slik at den blir mer forskjellig fra en tilstøtende lyd enn den tidligere var (f. eks. hv i norr. hvítr til kv i nyno. kvit) til differensiere
differensiell
differensiẹll adj. -eltsom angår forskjeller forskjells- fr.
differensierbardifferensiẹrbar adj. -tse -bar
differensieredifferensiẹre v. -te-ing1 gjøre forskjell skjelne: differensiere mellom to begreper spalte i forskjellige grener, grupper, typer: den opprinnelig så homogene befolkning ble etterhvert differensiert | differensiering (av elevmassen) i skolen | et differensiert veinett nyansere: et differensiert undervisningstilbud 2 (mat.) derivere mlat. avl. av lat. differentia, se differens
differensregning
differẹnsregning form for funksjonsregning
differentdifferẹnt adj. -forskjellig avvikende lat. pres. pt. av differre, se differere
differere
differẹre -te; avvike være forskjellig: de to overslagene differerer med et par tusen kroner fr., av lat. differre adskille; av dis- og ferre bære
diffraksjon
diffraksjọn subst. -enlys-, røntgen- og elektronstrålers avbøyning når de møter kanten av et ugjennomtrengelig materiale avl. av lat. diffringere; av dis- og frangere bryte
diffunderediffundẹre v. -te-ing(f. eks. om stråler) spres til alle kanter (om gass, væske, fast stoff) ved stadig molekylbevegelse sive inn (i) el. gjennom spre seg (i et annet stoff): molekyler i en væske kan diffundere over i en annen væske | væske kan diffundere gjennom fast stoff lat. 'helle ut', se dis-
diffus
diffụs adj. -t(fag.) jevnt fordelt uten klar avgrensning: diffust lys | et diffust reflekterende legeme | en diffus betennelse (i alm. spr.) uklar: en diffus påstand | diffuse begreper | ha en diffus følelse av noe lat. perf. pt. av diffundere
diffusjondiffusjọn subst. -endet å diffundere: kulturell diffusjon lat. vbsubst. til diffundere
diffusjonismediffusjonịsme subst. -nretning i kulturhistorien som betoner spredning av kulturelementer se -isme
diffusjonskoeffisient
diffusjọnskoeffisient mål for diffusjonshastighet
diffusjonspumpe
diffusjọnspumpe form for høyvakuumpumpe
diffusjonssperrediffusjọnssperre subst. -nom bygningsplast, se diffusjonstett
diffusjonstett
diffusjọnstett diffusjonstett papp plastbelagt bygningspapp som hindrer vanndampgjennomstrømning
diffusordiffụsor subst. -en, -er |-usọrer -ụsorer|kanal hvor strømningshastighet reduseres 'omvendt dyse' til diffus, diffundere
diffusør
diffusø̣r subst. -en, -erkjemiteknisk apparat til ekstraksjon og vannrensing ved diffusjon
difteri
difterịsubst. -enakutt infeksjonssykdom i svelg og luftveier fr., dannet til gr. dipthera hud; e. den læraktige hinnen som utvikles på de angrepne steder
difteriskdiftẹrisk adj. -som angår difteri se -isk
diftong
diftọng subst. -en, -erforbindelse av to vokaler i samme stavelse tvelyd: au, ei og øy er diftonger (sprv.) ei er en fallende diftong (med den åpnere vokal først,) mens ie er en stigende diftong gr. 'dobbeltlyd'; av di II og phthongos lyd
diftongere
diftongẹre v. -te-ing(mest i pass.) utvikle til diftong: forbindelsen 'og' er i sørøstnorske dialekter diftongert til 'au' (skog/skau)
diftongiskdiftọngisk adj. -som har karakter av diftong: diftongisk uttale av en vokal (som når pen uttales 'peæn') se -isk
digel
digel subst. -en, digler1 smeltekar: smelte metall i en digel 2 plate i digelpresse norr. digull; bet. 2 e. ty.
digelpresse
digelpresse boktrykkpresse hvor arkene anbringes på et flatt fundament
diger
diger adj. -tdigre, stor og tykk: en diger bjørn | Olav digre annet navn på Olav den hellige; meget stor: et digert hus norr. digr
digerere
digerẹre v. -te-ing1 oppløse fordøye 2 ekstrahere av droge ved 35–45 °C lat., av dis- og gerere bære, virke
digerhetdigerhet subst. -ense -het
digestibel
digestịbel adj. -t-ble, fordøyelig
digestiondigestiọn subst. -en1 fordøyelse 2 ekstrahering av droge ved 35–45 °C lat. vbsubst.; ○digerere
digestiv
digestịv adj. -tfordøyelsesfremmende lat.
diggbardiggbar adj. -t(sl.) virkelig fin, god (som man kan like) se -bar
digge
digge v. -et-ing(sl.) like nyte amer.-eng. sl. dig; uviss oppr.
digitaldigitạl adj. -t1 siffer-: signaler i digital form, digital representasjon | digital datamaskin maskin som gjengir data i sifferform (jf. analog 2, diskret II) 2 digital innspilling innspilling med digitalteknikk lat. avl. av digitus finger
digitaldata
digitạldata data uttrykt i sifre el. andre tegn av endelig antall (f. eks. et alfabet)
digitalisdigitạlis subst. -en, -1 planteslekt med bl. a. revebjelle 2 preparat utvunnet av denne planten, brukt som hjertemedisin sm. ord som digital
digitalisere
digitalisẹre v. -te-inggjøre om til digital form
digitalteknikkdigitạlteknikk teknikk som (mots. analogteknikk) bygger på digitaldata (og som muliggjør bedre signaloverføring og mer effektiv støyfjerning)
digitalur
digitạlur ur som viser tiden ved skiftende tall
diglossidiglossịsubst. -entilstand med to språk som har forskjellig bruksområde fr., av di- II og gr.glossa ord, språk
dignitardignitạr, dignitæ̣rsubst. -en, -erperson i høyt embete i stat, kirke el. ved hoff rangsperson lat. avl.; ○dignitet
dignitet
dignitẹt subst. -enhøy verdighet rang: kristelig dignitet fr., lat.
digrafdigrạf subst. -en, -erto bokstaver som tegn for én språklyd (f. eks. ph for f-lyd) av di- II og, -graf
digredere
digredẹre v. -te-inggjøre digresjoner lat. digredi gå bort fra; av dis- og gradi gå
digresjon
digresjọn subst. -en, -er1 sidesprang fra et hovedemne sidebemerkning [lat. vbsubst. til digredere] 2 vinkel mellom høydesirkelen gjennom en stjerne og meridianen
digynidigynịsubst. -endet å ha to koner av di- II og gr.gyne kvinne
digyniskdigỵnisk adj. -se -isk
dijambedijạmbe dobbeltjambe til di- II
dijonsennep
dijonsennep |disjạ̊ng-|type skarp sennep e. byen Dijon i Frankrike
dikabrød
dikabrød brød av dikafrø
dikatre
dikatre det tropiske (vest-afrikanske) frukttre Irvingia gabonensis, med fettholdige fruktstener 1. ledd afrikansk ord
dik-dik
dik-dik subst. -en, -erliten afrikansk antilope av slekten Madoqua afrikansk ord
dike
dike Ⅰ subst. -t, -r1 (utenl.) voll til beskyttelse mot (hav)oversvømmelse 2 (mest dial.) (drenerings)grøft norr. díki gjørmehull, grøft
dike
dike Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) grøfte
dikke
dikke Ⅰ v. -et-ingkile (idet man sier 'dikke-dikk' e. l.): dikke en under haken avl. av en interj. dikk lydord likesom 'tikk'
dikke
dikke Ⅱ v. -et-ingbanke tett en klinkskjøt mellom to jernplater mnty. dichten tette
dikkedarer
dikkedạrer subst. pl. unødvendige formaliteter, detaljer omsvøp: så, ikke flere dikkedarer nå! da., visstn. pl. av foreld. dikkeda fjas, narrestrek(er)
dikkedikkdikkedịkk interj. sagt når man kiler utvidet form av dikk, se dikke I
dikker
dikker subst. -en, -eplatearbeider med dikking som spesiale
diklindiklịn adj. -t(om plante) som har bare enkjønnede blomster (hann- og/el hunn-blomster av di- II og en avl. [ av] gr.klinein bøye, helle
diklinismediklinịsme subst. -nse -isme
diklordifenyltrikloretandịklordịfenyltrịkloretạn jf. DDT
dikogam
dikogạm adj. -t(om plante)
dikogami
dikogamịsubst. -endet at tvekjønnet plantes støvveier og støvbærere utvikles til forskjellig tid av gr. dikho- to-, tve- og gamos giftermål, bryllup
dikotom
dikotọm adj. -tdikotomisk
dikotomi
dikotomịsubst. -en, -er1 todeling gaffelgrening under plantes vekst 2 oppdeling av et fenomen i to grupper ettersom en viss egenskap finnes el. ikke finnes hos de enkelte bestanddeler 3 (forhold som rommer) begrepsmotsetning, f. eks. kropp/sjel, analytisk/syntetisk 2. ledd avl. av gr. tomos, del
dikotomisere
dikotomisẹre v. -te-ingtodele foreta dikotomi (av)
dikotomiskdikotọmisk adj. -se -isk
dikroismedikroịsme subst. -ndet at krystalls farge er forskjellig etter lysets retning tofargethet til di- II
dikroitiskdikroịtisk adj. -som oppviser dikroisme tofarget se -isk
dikromat
dikromạt adj. -som lider av dikromatopsi 2. ledd avl. av gr. khroma farge
dikromatiskdikromạtisk adj. -tofarget se -isk
dikromatopsi
dikromatopsịsubst. -enfargeblindhet hvor øyet bare kan se to av de tre hovedfargene
dikroskopdikroskọp subst. -et, -erinstrument til undersøkelse av dikroisme og pleokroisme i bl. a. edelstener se -skop
diksel
diksel subst. -en, dikslerbøkkerhammer ty.
diksjon
diksjọn subst. -enmåte å fremsi replikker, sangtekst e. l. på: en klar, tydelig diksjon fr., lat. vbsubst. til dicere si
dikt
dikt subst. -et, -1 poetisk arbeid i strengere (bunden) form el. friere (men i forhold til prosa) konsentrert form: skrive dikt | episke, lyriske og dramatiske dikt symfonisk dikt større, skildrende musikkverk for orkester 2 oppspinn: dikt og tøv fra ende til annen | løgn og forbannet dikt (e. Ibsen) norr. dikt, mnty., dannet til dikte
diktafon
diktafọn subst. -en, -ermagnetofon til opptak og gjengivelse av diktat 1 eng., oppr. varemerke; 1. ledd av diktat, 2. ledd -fon
diktafoniskdiktafọnisk adj. -se -isk
diktamendiktạmen subst. -et, -er(hist., utenl.) uttalelse som (særl. av konge i statsråd) dikteres til protokolls senlat. avl.; ○diktere
diktat
diktạt Ⅰ subst. -en, -er(noe som er skrevet etter) diktering: skrive (noe) ned etter (ens) diktat | sjefen bad sekretæren ta en diktat | elevene skrev diktat
diktatdiktạt Ⅱ subst. -et, -erbefaling påbud: de kunne ikke bøye seg for et slikt diktat lat. perf. pt.; ○diktere
diktatordiktạtor subst. -en, -er |-tọrer|hersker med uinnskrenket makt: diktatorene Hitler og Stalin en diktator på motens område; jf. diktatur lat. avl.; ○diktere
diktatoriskdiktatọrisk adj. -som er typisk for diktatorer egenmektig: diktatorisk makt, myndighet | diktatorisk styre jf. totalitær se -isk
diktaturdiktatụr subst. -et, -er1 styreform hvor all politisk makt er samlet hos én person (diktator), én gruppe personer (f. eks. en militærjunta) eller ett parti: det hersker diktatur i X-land | enmanns-, militær-, partidiktatur | totalitært og autoritært diktatur | proletariatets diktatur (spøkef.) avdelingssjefen utøvet et mildt diktatur 2 stat med slik styreform: X-land er et diktatur lat. avl.; ○diktator
dikte
dikte Ⅰ subst. -n, -rleirmodell som ved klokkestøping anbringes utenpå kjernen nty. el. nederl.; eg. 'tykkelse'
diktedikte Ⅱ v. -te-ningel. -ing(se også diktning); i bet. 2 bare -ing1 skildre, gjengi, arbeide kunstnerisk med språket som uttrykksmiddel drive poetisk virksomhet: han har diktet om alle livets forhold | ha diktende fantasi | diktede personer (jf. bet. 2) dikte videre på en historie | dikte til en avslutning –skrive vers: dikte en vise | han er flink til å dikte (jf. rime II) dikte i toner jf. dikt 1 2 skrøne finne på: du dikter! | dikte opp, sammen, i hop en historie norr. dikta, mnty.; influert av lat. dictare se diktere
dikterdikter subst. -en, -e1 person som dikter utøver av diktekunst (ofte mer hedrende enn forfatter el. med særl. tanke på fantasikraft, versekunst):våre største diktere | 'fred er ei det beste', som dikteren sier 2 (fam.) skrønemaker til dikte II
dikterbrordikterbror se bror 2
diktere
diktẹre v. -te-ing1 lese opp til ordrett nedskrivning: diktere et forretningsbrev 2 bestemme kategorisk: krigens seierherrer dikterte fredsbetingelsene | diktere en straff foranledige bestemme: kravet om fem dagers uke var diktert av ønsket om lengre sammenhengende fritid | moten dikterte langt hår lat. dictare si foran, befale; avl. av dicere si
diktergasje
diktergasje kunstnerlønn til forfatter
dikteridikterịsubst. -et(nedsett.) se -eri
dikteriskdikterisk adj. -typisk for diktere og diktekunst: dikterisk begavelse | dikterisk flukt (e. lat. licentia poetica) dikterisk frihet dikters frihet til i enkelte tilfeller å avvike fra normal språkbruk av hensyn til rim og rytme el. fra det faktiske av kunstneriske hensyn avl. av dikter, se -isk
dikterkrans
dikterkrans (laurbær)krans som hederstegn for dikter
dikterverk
dikterverk (især større) skjønnlitterært verk
diktkrans
diktkrans gruppe sammenhørende dikt
diktningdiktning subst. -en, -er1 det å dikte: diktning (dikting) av en vise virksomhet som dikter: leve for sin diktning (om verker) skjønnlitteratur: norsk diktning i utvalg for den videregående skole (mest foreld., om det enkelte verk) Ewalds diktninger 2 oppspinn: hele historien er fri diktning vbsubst. til dikte II
dilasjon
dilasjọn subst. -en, -er1 (jur.) henstand, utsettelse 2 (sprv.) fjernassimilasjon lat. avl. av dilatus utsatt
dilatabel
dilatạbel adj. -t-ble, som kan dilateres utvidbar lat. avl.; dilatere
dilatansdilatạns subst. -enøkende viskositet ved øket trykk lat. pres. pt.; ○dilatere
dilatasjondilatasjọn subst. -en, -er1 (fys.) (varme)utvidelse 2 (med.) (sykelig el. kunstig) utvidelse av hulorgan lat. vbsubst.; ○dilatere
dilatasjonsfuge
dilatasjọnsfuge fuge (i bygningskonstruksjon) som skal gi rom for dilatasjon
dilatere
dilatẹre v. -te-ing(fys., med.) utvide utspile lat. 'utbre, utvide'
dilatometerdilatomẹter subst. -et, -treapparat til måling av stoffers varmeutvidelse se -meter
dilatometriskdilatomẹtrisk adj. -se -isk
dilatordilạtor subst. -en, -erkirurgisk utspilingsinstrument se -tor
dilatoriskdilatọrisk adj. -utsettende forhalende se -isk
dildo
dildo subst. -en, -ergjenstand brukt som erstatning for erigert penis eng., av ital. diletto elskling
dilemma
dilẹmma subst. -et, -ersituasjon hvor man er nødt til å velge mellom to (ubehagelige) muligheter: komme (opp) i et alvorlig dilemma | stå overfor, komme ut av et dilemma | mitt dilemma er at … gr., av di- og lemma antagelse
dilettant
dilettạnt subst. -en, -er(litt., stort sett avløst av amatør) person som dyrker en kunst el. vitenskap for sin fornøyelses skyld (i alm. spr. oftest nedsett.) person som fusker i et fag ital., eg. pres. pt. av dilettare glede (seg), lat. delectare
dilettanteridilettanterịsubst. -etfusking i et fag se -eri
dilettantiskdilettạntisk adj. -hans første diktsamling virker dilettantisk se -isk
dilettantismedilettantịsme subst. -nvirksomhet, opptreden som dilettant dilettanteri se -isme
diligence
diligence |dilisjạngse|subst. -n, -rstor, firehjuls, lukket (post)vogn trukket av to el. flere hester fr. (voiture el. carousse de) diligence 'hurtighetskjøretøy'; lat. diligentia punktlighet
dilkekjøtt
dilkekjøtt islandsk lammekjøtt 1. ledd av isl. dilkur lam som følger moren om sommeren
dill
dill Ⅲ interj. bare i forb. dill dall holom revens lokkerop i eventyret om Reve-enka
dilldill Ⅱ subst. -et(fam.) tøys og tull vrøvl: har du hørt sånt dill! | dette dillet som går under navn av underholdning avl. av dille II
dill
dill Ⅰ subst. -enplanten Anethum graveolens i skjermplantefamilien skjermene og bladene av denne planten brukt som krydder sa. ord i sv., da. og ty.; besl. (muligens identisk) med dylle
dilldall
dilldall subst. -et(fam.) dill II e. snikksnakk, visvas o. l.
dille
dille Ⅱ v. -et-ing(fam.) tøyse og tulle 'veve': gå omkring og dille besl. med dial. dalle løpe, dingle, slenge
dilledille Ⅰ subst. dilla(fam.) delirium: få dilla mani:han har fått dilla på dette spillet | ha bildilla, fotballdilla av delirium, influert av dille II
dillet
dillet, dilleteadj. -etesterkt tøvete vrøvlete
diltdilt Ⅱ subst. -etluntetrav: kjøre i dilt til dilte
diltdilt Ⅰ subst. -en, -eren som dilter med: Ola dilt, Ola dalt … til dilt II el., dilte
diltedilte v. -et-ing(særl. om hest) småtrave lunte (om person) gå, småløpe slapt og likeglad: lillebror kom diltende et stykke bak de andre når han har bestemt en ting, så dilter hun med avl. av dille II
diluendo
diluẹndo Ⅱ adv. (mus.) hendøende ital. pres. pt.; lat. diluere oppløse, svekke
diluendodiluẹndo Ⅰ subst. -et, -er(mus.) parti som spilles diluendo substantivering av diluendo II
diluvialdiluviạl adj. -t1 oversvømmelses-, syndflods- (jf. antediluvial) 2 (mest foreld.) diluviale dannelser geologiske avleiringer fra eldste kvartærtid lat. avl. av diluvium
diluvianskdiluviạnsk adj. -diluvial se -sk
diluvium
dilụvium subst. -iet, -ier1 oversvømmelse syndflod 2 (foreld.) eldste kvartærtid lat. 'oversvømmelse'
dim
dim Ⅱ adj. -t-mme, (mest dial.) 1 usiktbar uklar: dim luft 2 være dim på synet ɔ:svaksynt norr. dimmr
dimdim Ⅰ -mmen; kjøre på dim ɔ:med dempet lys i billyktene (nærlys) eng., sm. ord som dim II
dim.
dim. diminuendo, diminuert, diminutiv
dim-akkord
dim-akkord (mus., i besifringsterminologi) forminsket septimakkord
dimbryterdimbryter til dim I
dime
dime |daim|subst. -n, -s10 cents amer. skillemynt eng.; oppr. lat. decima den tiende
dimensjon
dimensjọn subst. -en, -er1 (om utstrekning i plan og rom) rommet har tre dimensjoner: lengde, bredde og høyde | Einstein innførte tiden som den fjerde dimensjon side trekk aspekt:hans tolkning av rollen gav (tilførte) den en ny dimensjon 2 mål størrelse: skruer i alle dimensjoner | misbruket har etter hvert antatt slike dimensjoner at … | en skandale av dimensjoner større skandale lat. vbsubst. til dimetiri avmåle; av dis- og metiri måle
dimensjoneredimensjonẹre v. -te-inggi dimensjoner: bjelken er ikke dimensjonert for større belastning enn 8 tonn | dimensjonerende hastighet for en vei den trafikkhastighet som bestemmer veibredde (og -standard) nylat. avl.; ○dimensjon
dimensjonshugst
dimensjọnshugst hugging av trær over en viss dimensjon
dimerdimẹr Ⅱ adj. -t(om kjem. forbindelse) som består av to like molekyler av di- II og gr.meros del
dimerdimẹr Ⅰ subst. -en, -erdimer forbindelse substantivering av dimer II
dimeterdimeter subst. -et, -treverselinje av to verseføtter se -meter
diminuendodiminuẹndo Ⅱ adv. (mus.) med avtagende styrke decrescendo ital. pres. pt.; ○diminuere
diminuendodiminuẹndo Ⅰ subst. -et, -er(mus.) parti som fremføres diminuendo substantivering av diminuendo II
diminuere
diminuẹre v. -te-ingforminske lat.
diminusjondiminusjọn subst. -en, -erforminskelse lat. vbsubst. til diminuere
diminutivdimịnutiv Ⅰ -etel. (om form)subst. -en, -erforminskelsesord, -form (f. eks. mannsling av mann) substantivering av diminutiv II
diminutiv
dimịnutiv Ⅱ adj. -t1 ytterst liten: en diminutiv badedrakt 2 (sprv.) forminskelses- lat. avl. av diminuere forminske
dimisjondimisjọn subst. -en, -erdet å dimittere(s): en uke før dimisjon lat. vbsubst.; ○dimittere
dimissor
dimịssor subst. -en, -er |-ọrer|den som dimitterer 1 lat.
dimisspreken
dimịsspreken prøvepreken for teologisk kandidat 1. ledd forkortet form av dimisjon
dimittend
dimittẹnd subst. -en, -erden som dimitteres 1 lat.
dimitteredimittẹre v. -te-ing1 (hist., om skole) sende elev til universitet for å ta examen artium (nå) gi avsluttende eksamen uteksaminere 2 gi fri fra (dagens) tjeneste: soldatene ble dimittert sende bort, hjem: tre av de tilskadekomne ble sendt til legevakten, men to av dem kunne dimitteres straks lat., av di-, ( se dis-) ogmittere sende
dimlingdimling subst. -en, -erblindnagle besl. med dymbill se dimmeluke
dimmedimme Ⅰ subst. -n(mest dial.) uklarhet i luften halvmørke avl. av dim II
dimmedimme Ⅱ v. -et-ing (mest dial.) 1 dimmes bli uklar, ugjennomsiktig 2 dimmes på synet bli svaksynt avl. av dim II
dimmedimme Ⅲ v. -et-ingdempe lys, især koble om fra fjernlys til nærlys for ikke å blende motgående trafikk eng., jf. dim I
dimmedimme Ⅳ v. -et-ing(soldatspr.) dimittere(s) etter endt militærtjeneste hertil sms. som -fest, -sprøyte av dimittere
dimmeluke
dimmeluke (hist.) uken før påskedag, den stille uke (da man ringte med trekolver) 1. ledd norr. dymbill trekolv
dimmerdimmer subst. -en, -elysdemper avl. av dimme II
dimorfdimọrf adj. -tsom kan opptre i to forskjellige former av di- II og gr.morphe form
dimorfi
dimorfị -endimorfisme
dimorfismedimorfịsme subst. -ndet forhold at to individer av samme art opptrer i to mer el. mindre forskjellige former avl. av dimorf
dimsyntdimsynt adj. (mest dial.) svaksynt til dim II
DIN
DIN Deutsches Institut für Normung den tyske standardiseringsorganisasjon også om tyske standarder, f. eks. for filmhastighet, motoreffekt
dindin (etter a-form di, jf. min I,)subst. ditt, -e, pron. 1 (som eiendomspron. til du) er det din sykkel? | det er da vel aldri din mening at … | du må ha respekt for din far (el. mer fam. far(en) din) (i brevunderskrifter) Hjertelig hilsen, din Eva (brukt substantivisk) hvordan står det så til med deg og dine? | mitt og ditt se min I 2 (med sm. bet. som du, brukt foran skjellsord o. l.) din tosk! | å, din stakkar! norr. þinn
dinardinạr subst. -en, -ermyntenhet i Jugoslavia og flere arabiske land sm. ord som denar
dinarisk
dinạrisk adj. -dinarisk rase høyvokst, kortskallet mellomeuropeisk rase, særl. utbredt omkring De dinariske alper på Balkan
dinerdiner |dinẹ|subst. -en, -erfinere (sen) middag (utenl., især fr.) middagsmåltid i sin alminnelighet fr. avl.; ○dinere
dinere
dinẹre v. -te-ingspise diner fr. diner, av lat. dis- og jejunare faste; eg. 'bryte fasten'
Ding an sich
Ding an sich |dingansịkj|(filos.) tingen i seg selv ty., fra filosofen Immanuel Kant (1724–1804)
ding-dang
ding-dang interj. om klang av større klokke lydord
ding-ding
ding-ding interj. om klang av mindre klokke lydord
dingeldingel -et1 sped bjellelyd 2 (fam., nedsett.) dingeldangel avl. av dingle II
dingeldangel
dingeldangel -et(fam., nedsett.) hengepynt: en masse billige armbånd, halskjeder og annet dingeldangel av dingle og et besl. dial. vb. dangle
dingeling
dingelịng, dingelingelịnginterj. om lyd av (ringe)klokke, bjelle lydord
dingle
dingle Ⅰ v. -et-ingringle lydord
dingledingle Ⅱ v. -et-ingslenge løst hit og dit: knappen hang og dinglet i en tråd | dingle i galgen | sitte på bryggekanten og dingle med bena besl. med denge
dingleledd
dingleledd ledd med nedsatt stabilitet pga. skade el. muskelslappelse
dingo
dingo subst. -en, -erden australske villhund Canis dingo australsk ord
dings
dings subst. -en, -er(fam.) tingest 'greie': den dingsen der ty., gen. av Ding ting
dingy
dingy |dinggi|subst. -en, -er(utenl.) liten båt som tilbehør til større jolle skipsbåt eng., hindi
DIN-hastighet
DIN-hastighet (på film)
DIN-hestekraft
DIN-hestekraft bruttohestekraft
dinka
dinka subst. -en, -ermedlem av den største folkegruppen i Sudan
dino-
dino- kjempe- gr. deinos fryktelig, veldig
dinoceras
dinọceras subst. -en, -forhistorisk kjempehovdyr 2. ledd gr. keras horn
dinoflagellat
dinoflagellat dinoflagellater hovedgruppe av planteplankton
dinosa ur
dinosạụr subst. -en, -erart forhistorisk kjempeøgle 2. ledd gr. sauros øgle
diodediọde subst. -n, -relektronrør el. halvlederelement med to elektroder, brukt som likeretter og detektor 2 av di- II og gr.hodos vei
dioikdioịk adj. -(bot.) særbo, om plante hvor hann- og hunnblomster er på forskjellige planter (t. forskj. fra monoik) av di- og gr. oikos hus
dioksandioksạn subst. -et, -ereteraktig væske, brukt til bl. a. løsningsmidler av di- II og en avl., av oksid
dioksiddioksịd subst. -et, -eroksid med to oksygenatomer i molekylet (t. forskj. fra monoksid)
dioksin
dioksịn subst. -et, -erekstremt giftig derivat av dioksan
dionysiskdionỵsisk adj. -som angår Dionysos og dionysoskultus livsberuset overstadig (t. forskj. fra apollinsk): dionysisk livsglede avl. av Dionysos gresk vingud som ble dyrket med ville fester (dionysier)
diopter
diọpter subst. -et, -tresiktering, særl. brukt på landmålingsinstrumenter og skytevåpen gr. dioptra til å se igjennom
dioptersiktediọptersikte (t. forskj. fra skursikte)
dioptri
dioptrịsubst. -en, -ermålenhet for linsers styrke (brytningsevne), symbol δ (delta)
dioptrikk
dioptrịkk subst. -engren av optikken som omfatter lysbrytning i prismer og linser
dioptriskdiọptrisk adj. -e. gr. dioptrikos, se -isk
diorama
diorạma subst. -et, -eravbildning med dybdevirkning (f. eks. i titteskap) tredimensjonal gjengivelse (til undervisningsbruk), f. eks. dyr i landskap av dia og horama syn
diorismediorịsme subst. -nbegrepsbestemmelse av gr. diorizein avgrense, se -isme
dioristiskdiorịstisk adj. -se -isk
dioritt
diorịtt subst. -engrovkornet dypbergart
diorittiskdiorịttisk adj. -se -isk
dioskur
dioskụr subst. -en, -erZeussønn (mest i pl.: Kastor og Polydeukes, lat. Castor og Pollux) gr. pl. Dioskuroi
dipetaliskdipetạlisk adj. -(bot.) som har to kronblader tokronbladet av di- II og gr.petalon blad, se -isk
diplegi
diplegịsubst. -endobbeltsidig lammelse 2. ledd av gr. plege slag
diplo-
diplo- to- dobbelt- av gr. diploos dobbelt
diplodocus
diplodọcus subst. -en, -erstørste dinosaur 2. ledd gr. dokos tømmerstokk
diploiddiploịd adj. -(om celle) som har to sett kromosomer, oppstått ved befruktning (t. forskj. fra haploid) 2. ledd av gr. eides som betegner utseende, form, beskaffenhet
diplokokkdiplokọkk subst. -en, -erbakterie som opptrer i par parbakterie om 2. ledd se kokk I
diplomdiplọm subst. -et, -er1 dokument fra middelalderen, særl. av rettslig innhold 2 dokument utstedt som bevis for rettighet, tittel, utmerkelse gr. 'noe dobbelt sammenfoldet'; se di- II, diplo-
diplomatdiplomạt subst. -en, -ertjenestemann i utenriksetaten som varetar sitt lands interesser i et annet land (hvor han er stasjonert og akkreditert) medlem av corps diplomatique klok og smidig forhandler taktfull, men beregnende og målbevisst person fr. avl.; ○diplom; eg. 'person forsynt med diplom'
diplomatariskdiplomatạrisk adj. -en diplomatarisk utgave av et håndskrift ɔ:nøyaktig i alle detaljer, bokstavtro av nylat. diplomatarius, se -isk
diplomatariumdiplomatạrium subst. -iet, -iersamling avtrykk av diplomer (i bet. 1): Diplomatarium Norvegicum det norske diplomatarium nylat. avl.; ○diplom
diplomatfrakk
diplomạtfrakk redingot
diplomatidiplomatịsubst. -et1 virksomhet som diplomat kunsten å føre forhandlinger med andre stater: den gunstige avtalen ble oppnådd etter dyktig diplomati klok og smidig handlemåte 2 (om etaten) gå inn i diplomatiet gruppe diplomater diplomatisk korps: hele diplomatiet var til stede ved parlamentets åpning fr. avl.; ○diplomat
diplomatikkdiplomatịkk subst. -envitenskapen om diplomer (i bet. 1) avl. av diplom, diplomat
diplomatiskdiplomạtisk adj. -som angår diplomatiet: ha diplomatisk representasjon i et fremmed land | det diplomatiske korps se corps diplomatique | diplomatiske kilder, kanaler | de to land står ikke i diplomatisk forbindelse med hverandre klok og taktfull (men beregnende): et diplomatisk svar | opptre diplomatisk se -isk
diplomatkoffert
diplomạtkoffert liten håndkoffert til dokumenter stresskoffert
diplomatlosje
diplomạtlosje (f. eks. i Stortinget)
diplomeksamen
diplọmeksamen (ved ty. tekniske høyskoler og i Norge bl. a. ved Norges Musikkhøgskole) høyeste eksamen, hvor man oppnår diplom for større selvstendig arbeidsoppgave
diplomert
diplomẹrt adj. uteksaminert med diplom
diplopi
diplopịsubst. -en(med.) dobbeltsyn av diplo- og en avl. av gr. ops, opos øye
dipodidipodịsubst. -en, -er1 (i gr. og lat. verselære) dobbeltfot med ett taktslag på hverannen lang stavelse 2 (i germ.) verselinje med skiftende trykktunge og trykklette stavelser gr., av di- II ogpus, podos fot
dipoldipọl 1 to like store elektriske ladninger, en positiv og en negativ, plassert i liten avstand fra hverandre 2 todelt radioantenne se di- II
dipp
dipp subst. -ensaus el. dressing til å dyppe noe i eng.
dipsoman
dipsomạn Ⅰ subst. -en, -erperson som lider av dipsomani periodedranker
dipsomandipsomạn Ⅱ adj. -tse -man
dipsomanidipsomanịsubst. -enperiodisk sterk trang til alkohol av gr. dipsa tørst, se -mani
diptera
diptera subst. pl. ordenen tovingede insekter nylat., av gr. dipteros
dipteraltempel
dipterạltempel dipteros
dipteros
dipteros subst. -en, -ergresk tempel med dobbelt søylerekke gr. 'tovinget'
diptykon
diptykon subst. -et, -ka1 dobbelt skrivetavle til å slå sammen 2 todelt skapformet alterutsmykning dobbeltbilde gr. 'dobbelt sammenfoldet'
dipylonvase
dipylonvase om gresk keramikk-kunst ca. 1000–700 f.Kr. e. funnstedet (gravplassen utenfor en av Atens byporter: dipylon dobbeltporten)
direksjondireksjọn subst. -en, -er1 ledelse: ha direksjonen av noe musikkdirigering: studere direksjon jf. kordireksjon2 gruppe personer som forestår den øverste daglige ledelse av et økonomisk foretagende: bankens direksjon 3 (fag.) retning lat. vbsubst. av dirigere
direktedirẹkte ub. adj. 1 som skjer, virker, går rett frem, uten omveier og opphold: kapteinen satte kursen direkte mot fyret | stedet har fått direkte bussforbindelse med byen ɔ:slik at man slipper omstigning, omlasting | toget går direkte ɔ:uten stans underveis | et direkte fly han handlet direkte i strid med reglementet 2 som skjer uten mellomledd umiddelbar: ha direkte kjennskap til, komme i direkte berøring med noe | programmet sendes direkte | den direkte årsak | direkte bensininnsprøytning | direkte reklame, salg (substantivert, fam.) ta ballen på direkten ɔ:sende den videre uten å stoppe den | programmet går på direkten ɔ:sendes direkte | – direkte valg valg hvor velgerne selv velger sine representanter (uten å gå veien gjennom valgmenn) | direkte skatter ɔ:som utlignes på inntekt og formue (gram.) direkte objekt se objekt 2 | den direkte metode i fremmedspråksundervisningen metode hvor morsmålet ikke tas til hjelp | direkte tale ordrett gjengivelse av et utsagn –som går rett på sak: et direkte spørsmål | han var direkte (rett og slett) uforskammet (i forb. med nektelse, oftest med understatement) han var ikke direkte pen å se på ɔ:han var fæl | det er ingen direkte usmak på dette ølet ɔ:det er nydelig lat. perf. pt. av dirigere
direktemedlem
dirẹktemedlem medlem av sentral-, hovedorganisasjon og ikke av lokal-, underavdeling
direktesalg
dirẹktesalg salg direkte til kjøper (forbruker) utenom butikk
direktesending
dirẹktesending (i radio og fjernsyn)
direktivdịrektiv Ⅱ adj. -tretningsavhengig retnings-: direktiv antenne mlat. avl. av dirigere
direktivdirektịv Ⅰ subst. -et, -er1 retningslinjer for hvordan man skal forholde seg: vi har våre direktiver 2 rettsakt vedtatt i EUs unionsråd hvis målsetting medlemslandene (og EØS-landene) skal ta hensyn til i sin lovgivning: datalagringsdirektivet | postdirektivet ty. substantivering; ○direktiv II
direktivitet
direktivitẹt subst. -enretningsavhengighet
direktoarstildirektoạrstil klassisistisk stil i fransk kunstindustri mellom Louis XVI-stil og empire fr. style directoire se direktorium
direktordirẹktor subst. -en, -er |-ẹktorer -ektọrer|metallstav på antenne avl. av dirigere; sm. ord som direktør
direktorat
direktorạt subst. -et, -erforvaltningsenhet ledet av en direktør 2: Direktoratet for sjømenn avl. av mlat. director direktør
direktorial
direktoriạl adj. -tsom angår direktør, direktorat
direktorium
direktọrium subst. -iet, -ierregjeringsråd under revolusjon, spes. om det franske 1795–99 mlat. avl. av dirigere
direktrisedirektrịse subst. -n, -r1 (mest foreld.) kvinnelig direktør 2 (mat.) linje som en annen linje (generatrisen) følger mens den beskriver en flate styrelinje fr. f.; ○direktør
direktørdirektø̣r subst. -en, -er1 leder av (avdeling, divisjon i) større selskap medlem av en direksjon: administrerende direktør | teknisk direktør | salgsdirektør | generaldirektør leder/eier av mindre bedrift, f. eks. restaurant 2 sjef for statlig forvaltningsenhet (administrasjonsområde) med mer el. mindre selvstendig stilling i forhold til et departement 3 sjef for kommunalt administrasjonsområde fr., mlat. avl. av dirigere
dirhamdirhạm subst. -en, -ermynt- og vektenhet i arabiske land, nå mynt i Marokko (100 centimes) arab., lat., gr.; sm. ord som drakme
dirigent
dirigẹnt subst. -en, -er1 leder av orkester el. kor en som leder, dirigerer noe (f. eks. lagspiller, høytstående person) 2 ordstyrer møteleder: ved generalforsamlingens åpning ble N.N. valgt til dirigent lat. pres. pt. av dirigere
dirigere
dirigẹre v. -te-ing1 lede, sende i en bestemt retning: dirigere trafikken | natttoget mellom Oslo og Trondheim måtte dirigeres over Røros styre regjere: et statsdirigert næringsliv | det er han som dirigerer allting 2 (om orkester- el. korledelse) dirigere et orkester | dirigere en symfoni | dirigere Bach lat. 'rette, bestemme'; av dis- og regere styre, regjere
dirk
dirk Ⅱ subst. -en, -erredskap til åpning av låser man ikke har nøkkel til nty., sa. ord som navnet Didrik; fra tyvespr.
dirke
dirke v. -et-ingbruke dirk: vi hadde mistet nøkkelen og måtte dirke åpne med dirk: dirke opp en lås | dirke seg inn i en leilighet
dirkefri
dirkefri en dirkefri lås
dirndl
dirndl subst. -en, -erkvinnebluse, -drakt, -kjole i tyrolerstil ty.; kortform for dial. Dirndlkleid ungpikedrakt
dirrdirr subst. -etdirring: et dirr av strenger, stemmer til dirre
dirre
dirre v. -et-ingvære i skjelvende bevegelse: det dirret i munnvikene | dirrende stemme | så varmt at luften dirret 'bevegelsesmalende' ord
dirttrack
dirttrack |dørttrækk|subst. -en, -ermotorsykkelbane med løst dekke og udosserte svinger løp på slik bane eng.; av dirt skitt, og track bane
dirtydirty |dørty|ub. adj. (merk., sjøu. om oljeprodukt) uraffinert 'tung' (t. forskj. fra clean) eng. 'skitten, uren'
dis
dis Ⅱ subst. -en, -erkvinnelig gudevesen i norrøn mytologi gjenopptatt fra norr. dís
dis
dis Ⅰ subst. -enlett uklarhet i luften (ofte i varmt vær): det lå en blålig dis over fjorden nty. el nederl.
dis
dis Ⅲ adv., adj. være dis si De til hverandre | være dis med en e. dus av De
dis-
dis- brukt for å betegne adskillelse, benektelse el. opphevelse lat. dis- fra hverandre, i to deler; har pga. lydutviklingen i enkelte tilfeller fått formen di-, dif- og (i ord lånt gjennom fr.) de(s)-
disagio
disagio |disạdsj(i)o|agiotap kurstap av dis- og agio
discusdiscus subst. -en, -erbruskskive i ledd lat., sm. ord som diskos
discusprolaps
discusprolaps skiveprolaps
disedise v. -et-ingsi De til avl. av dis III
disekvilibriumdisekvilịbrium manglende likevekt se dis-
diset
diset, diseteadj. -etedisig
disfavoriseredisfavorisere (mots. favorisere)handle til ugunst for holde nede
disfavør
disfavør avgjørelsen gikk i vår disfavør ɔ:var til ugunst for oss
disfigurasjon
disfigurasjon misdannelse
disharmonere
disharmonẹre |el. dịss-|ikke harmonere
disharmonidisharmonị |el. dịss-|uharmonisk klang misklang det var visse disharmonier (uoverensstemmelser) i deres ekteskap se dis-
disharmonisk
disharmọnisk |el. dịss-|uharmonisk: disharmoniske klanger et disharmonisk sinn
disigdisig adj. -fylt, preget av dis I: disig luft, vær nty. el. nederl.; visstn. av en germ. rot *þins besl. med demre og ty.finster mørk
disighetdisighet subst. -ense -het
disintegreredisintegrere (i sosiologi) dele, spalte seg jf. desintegrere
disiplindisiplịn subst. -en1 vitenskapsgren faggren: harmonilære er en disiplin i musikkundervisningen 2 (opprettholdelse av) ro og orden: lærere som ikke greier å holde disiplin i klassen | det hersket stram, streng, jernhard disiplin lydighet evne og vilje til å underordne seg, følge retningslinjer: vise mangel på disiplin | budsjettdisiplin 3 beherskelse (av lyster, drifter): selvdisiplin lat. avl.; ○disippel
disiplineredisiplinẹre -teøve i disiplin holde under disiplin: disiplinere seg (mest i perf. pt.): vel disiplinerte tropper | pianistens spill var korrekt og disiplinert, men manglet personlig farge avl. av disiplin 2
disiplinærdisiplinæ̣r adj. -tsom angår disiplin 2: de disiplinære forhold var under all kritikk | en disiplinær forseelse fr., mlat. avl.; ○disiplin
disippel
disịppel subst. -en, disipler1 (hist.) apotekerlærling 2 elev tilhenger: Jesu disipler lat. discipulus elev, avl. av discere lære
disippelskap
disịppelskap subst. -et(rel.) det å leve som en Jesu disippel se -skap
disjunksjondisjunksjọn subst. -en, -er1 adskillelse motsetning 2 eller-forbindelse i logikken (autjunksjon el. veljunksjon t. forskj. fra konjunksjon 2) lat. vbsubst. av disjungere adskille
disjunkt
disjụnkt Ⅱ adj. -adskilt uforenlig uten felles trekk e. l. lat. perf. pt. av disjungere
disjunktdisjụnkt Ⅰ subst. -et, -erden ene delen av et eller-utsagn substantivering av disjunkt II
disjunktiv
disjunktiv adj. -tadskillende: 'eller' er en disjunktiv konjunksjon (log.) disjunktiv slutning slutning med et bestemt antall begreper som gjensidig utelukker hverandre lat. avl. av disjungere adskille
diskdisk subst. -en, -er1 tallerken som brødet ligger på ved altergang disk og duk se duk 2 2 langt, skrankelignende bord i butikk, restaurant o. l. stå bak disken ekspedere i butikk | forretningen fikk bevilling til å selge øl over disk ɔ:til detaljsalg 3 (i IT) rund magnetplate til lagring av data (jf. diskett) harddisk norr. diskr matfat;oppr. gr., sm. ord som diskos; bet. 3 fra eng.
diskant
diskạnt subst. -en, -er1 høyeste stemmeleie: snakke helt oppe i diskanten 2 øverste stemme(r) overstemme I den del av musikkstykket som på tasteinstrumenter spilles med høyre hånd: diskanten var lett, men bassen var vanskelig 3 høyeste del av tonespektrum: regulere diskanten i høyttaleranlegget høyre halvdel av tasteinstrument: pianoet er ustemt i diskanten mlat. 'stemme som skiller seg ut'; av dis- og lat. cantus sang
diskantkontroll
diskạntkontroll (på høyttaleranlegg)
diskantnøkkel
diskạntnøkkel g-nøkkel
diske
diske Ⅱ v. -et-ing(idr.) diskvalifisere
diske
diske Ⅰ v. -et-ing(bare i forb. diske opp) han disket opp med (serverte) det beste han hadde diske opp med en usannsynlig historie avl. av disk i bet. 'spisebord, matfat'
diskedame
diskedame dame som arbeider ved restaurantdisk
diskenspringer
diskenspringer (spøkef., nedsett.) ekspeditør
diskett
diskẹtt subst. -en, -er(mindre) disk 3 dim. av disk
diskjockey
diskjockey |diskdsjåkki|subst. -en, -erplateprater eng. discjockey
disko
disko subst. -endiskomusikk
disko-
disko- skive- grammofonplate-
diskofildiskofịl Ⅰ subst. -en, -erplatesamler se fil-
diskofili
diskofilịsubst. -eninteresse for grammofonplater
diskografi
diskografịsubst. -en1 fortegnelse over grammofoninnspillinger av samme utøver el. samme komponist innspillingsliste 2 platebeskrivelse eng., av disc plate (jf. disk) og -grafi
diskografiskdiskogrạfisk adj. -se -isk
diskoidal
diskoidạl adj. -tskiveformet 2. ledd av gr. eidos utseende, form
diskomusikk
diskomusikk art myk og innsmigrende popmusikk fra 1970-årene, oppr. spilt i diskotek eng. disco(theque) music
diskonterbardiskontẹrbar adj. -ten diskonterbar veksel avl. av diskontere
diskontere
diskontẹre v. -te-ing1 kjøpe el. selge (veksel)fordring før forfall mot rentefradrag (diskonto) (fam.) ta på forskudd: alle diskonterte norsk seier 2 (om bank) utbetale lånebeløp ital. (di)scontare avdra, avbetale; av dis- og lat. computare regne sammen
diskontinuerligdiskontinuẹrlig ikke kontinuerlig: diskontinuerlig skift | en diskontinuerlig matematisk funksjon se dis-
diskontinuitet
diskontinuitẹt manglende kontinuitet
diskontodiskọnto subst. -en, -er1 uopptjent rente (særl. om rentebeløp som trekkes fra ved omsetning av veksler o. a. verdipapirer før forfall) forskuddsrente 2 prosentsats som slik rente regnes ut etter diskontosats: Norges Banks diskonto ital. avl.; ○diskontere
diskontørdiskontø̣r subst. -en, -erkjøper av veksler o. l. før forfall mot diskonto avl. av diskonto
diskordans
diskordạns subst. -en, -er1 uoverensstemmelse mislyd 2 (geol.) det at en overliggende lagrekke danner en vinkel med en underliggende avl. av lat. discordare være uenig
diskordant
diskordạnt adj. -1 uoverensstemmende 2 (geol.) som viser diskordans
diskosdiskos subst. -en, -er1 kasteskive brukt i friidrett 2 diskoskast: norgesmester i diskos gr. '(kaste)skive'; sm. ord som disk
diskotek
diskotẹk subst. -et, -er1 grammofonplatearkiv, -samling 2 lokale hvor det danses til (høylytt) grammofonmusikk: gå på diskotek | hotellet har diskotek (om musikken, anlegget) bruke diskotek istedenfor levende musikk av gr. diskos skive (jf. fr. disque grammofonplate) og theke oppbevaringssted, samling; bet. 2 fra eng.
diskré
diskrẹ́ub. adj. varsom og hensynsfull (ikke pågående el. nærgående): han holdt seg diskré i bakgrunnen | en diskré kremting taktfull med å bevare en hemmelighet: stol på meg, jeg skal være diskré | diskré forsendelse ɔ:slik at innpakningen ikke røper innholdet dempet moderat:diskré farger | en diskré parfyme fr., lat. perf. pt. av discernere adskille; av dis- og cernere skille
diskrediterediskreditẹre bringe i vanry: de diskrediterte ham se dis-, eg. 'ødelegge kreditten for'
diskreditt
diskreditt miskreditt vanry
diskrepansdiskrepạns subst. -en, -erforskjellighet uoverensstemmelse: diskrepans mellom statistiske utsagn lat. avl. av discrepare avvike; av dis- og crepare se krepere
diskrepant
diskrepạnt adj. -avvikende lat. pres. pt. av discrepare
diskresjondiskresjọn subst. -endet å være diskré; taktfull bevarelse av en hemmelighet: behandle en sak med diskresjon | vi lover full diskresjon fr., lat. avl. av discernere, se diskré
diskresjonærdiskresjonæ̣r adj. -toverlatt til ens skjønn skjønnsmessig fr. avl.; ø diskresjon
diskretdiskret Ⅰ |diskrẹ| se diskré
diskretdiskret Ⅱ |diskrẹt|adj. -klart avgrenset distinkt (i IT) diskrete data data representert ved distinkte, gjenkjennelige tegn (t. forskj. fra analogdata) eng., sa. ord som diskret I
diskriminasjondiskriminasjọn subst. -endet å diskriminere i bet. 1 vbsubst. til diskriminere
diskriminativ
diskriminatịv adj. -tdiskriminerende
diskriminatordiskriminạtor subst. -en, -er |-ạtorer -atọrer|enhet som fjerner uvedkommende modulasjon i f. eks. FM-mottager til diskriminere
diskriminerediskriminẹre v. -te-ing1 (fag., f. eks. i psykologi) skjelne 2 behandle forskjellig (slik at noen får mindre gunstig behandling enn andre): diskriminere en gruppe pga. hudfarge, religion, politisk overbevisning | en diskriminerende handelspolitikk (jf. flaggdiskriminering) | en diskriminerende uttalelse nedsettende uttalelse som vitner om diskriminering lat. 'adskille';besl. med discernere, se diskré
diskulpasjondiskulpasjọn subst. -en, -erdet å diskulpere(s) vbsubst. til diskulpere
diskulperediskulpẹre v. -te-ingfrita for beskyldning frikjenne av dis- og lat. culpare beskylde; avl. av culpa
diskursdiskụrs subst. -en, -er1 drøftelse 2 logisk tankeutvikling ledd for ledd (jf. diskursiv) lat. avl. av discurrere løpe frem og tilbake
diskursivdiskursiv adj. -tdiskursiv tenkning tenkning som bygger på logiske overveielser og skrider fra det ene begrep til det andre (mots. intuitiv)
diskusjondiskusjọn subst. -en, -er1 meningsutveksling debatt ordskifte: etter foredraget utspant det seg en lengre diskusjon | det oppstod diskusjon om … | en hissig, livlig, voldsom, ørkesløs diskusjon | delta i en diskusjon | innlate seg i diskusjon med en | la oss ta diskusjonen (især: få avklart uenigheten) med en gang 2 kritisk granskning, drøftelse: avhandlingen innledes med en diskusjon av metodespørsmål lat. vbsubst.; ○diskutere
diskutabeldiskutạbel adj. -t-ble, som kan diskuteres omtvistelig: påstanden er høyst diskutabel avl. av diskutere
diskuterbardiskutẹrbar adj. -tsom det er mulig å diskutere se -bar
diskutere
diskutẹre v. -te-ing1 utveksle meninger (om) debattere: diskutere en sak med en | det er ikke mer å diskutere (om) | la oss diskutere hva vi skal gjøre | det kan diskuteres det er ikke så sikkert 2 kritisk behandle under forskjellige synsvinkler: i denne kronikken diskuterer han forholdet kunstner-publikum lat., av dis- og quatare ryste; eg. 'ryste fra hverandre'
diskvalifikasjondiskvalifikasjọn subst. -en, -erdet å diskvalifisere(s) 2 vbsubst. til diskvalifisere
diskvalifiserediskvalifisẹre v. -te-ing1 gjøre ukvalifisert, uberettiget, uanvendelig: hans forutinntatthet diskvalifiserer ham til å ta noen avgjørelse | ved å si noe slikt diskvalifiserer han seg selv 2 pga. brudd på reglene erklære en (idretts)prestasjon ugyldig el. utelukke en idrettsutøver, et lag e. l. fra videre deltagelse: hesten ble diskvalifisert for urent trav | han ble diskvalifisert på livstid til dis-
dislokasjon
dislokasjọn subst. -en, -er(om benender ved brudd, atomer i krystallinsk stoff) forskyvning i forhold til normalt leie eng., lat.; av dis- og en avl. av locatus perf. pt. av locare anbringe
disp
disp subst. -en(fam.) kortform for disponent, disposisjon, dispensasjon
disparat
disparạt adj. -uensartet uforenelig lat. perf. pt. av disparare skille, ikke forlikes
dispasje
dispạsje subst. -n, -rberegning og fordeling av tap ved felleshavari ital. avl. av dispacciare besørge
dispasjere
dispasjẹre subst. -te, -inggjøre opp dispasje
dispasjørdispasjø̣r subst. -en, -erperson som er autorisert til å gjøre opp dispasjer til dispasje
dispens
dispens |dispạngs|subst. -en(fam.) dispensasjon kortform
dispensasjondispensasjon |dispangsasjọn|subst. -en, -erfritagelse for i et enkelt tilfelle å følge lov el. reglement: søke om, få, oppnå dispensasjon fra bygningsloven lat. vbsubst.; ○dispensere
dispenserdispenser |-ẹn-|subst. -en, -e1 (fag.) apparat til utmåling av like mengder doseringsapparat 2 holder (for f. eks. barberblad, tape) som muliggjør suksessiv tømming eng. avl.; ○dispensere
dispensere
dispensẹre |-ang-;i bet. 2 -en-|v. -te-ing1 gi dispensasjon: dispensere fra en regel 2 (fag.) dele legemidler opp i passende porsjoner lat. 'avveie, utdele'; av dis- og pensare veie, bedømme
dispergens
dispergẹns subst. -en, -erfordeling
dispergere
dispergẹre subst. -te, -ing (mest i pass.) 1 (mht. stråler, bølger) pga. forskjeller i bølgelengde spre, bryte ved passering av medium (kjem., mht. partikler) finfordele(s) i et medium 2 (i statistikk) spre (verdier) omkring middelverdi lat.; av dis- og spargere spre
dispers
dispẹrs adj. -tfinfordelt
dispersiv
dispersiv adj. -tdispersjons-
dispersjondispersjọn subst. -en, -er1 det å dispergeres 2 blanding hvor et stoff er dispergert i et annet, f. eks. maling (pigment i olje e. l.) jf. emulsjonlat. vbsubst. til dispergere
display
display |-ẹị|subst. -et, -er1 reklame med vekt på varens fremtreden utstillingsreklame (også om skilt, stativ o. l.) 2 avlesningsenhet, f. eks. nummerfelt ('tallvindu'), (data)skjerm eng. 'utstilling'; av vb. display utstille, bre ut; av lat. dis- og plicare folde
disponentdisponẹnt subst. -en, -ereiende el. ansatt leder av forretningsvirksomhet til disponere
disponere
disponẹre v. -te-ing1 ordne inndele: stoffet, foredraget var godt disponert 2 ha rådighet (over): disponere (over) en leilighet | foreningen disponerer 10 000 kroner til dette formålet | du kan disponere bilen fritt | (jf. disponent) disponerende reder den av et skips eiere som står for driften – utnytte: området tenkes disponert til friluftsformål (med overgang til bet. 1) disponere kreftene, tiden fornuftig 3 gjøre mottagelig for (mest i perf. pt.) han er disponert for tuberkulose lat. av dis- og ponere sette;eg. 'sette på forskjellige steder'
disponibeldisponịbel adj. -t-ble, som er til disposisjon: disponible midler | busselskapet satte inn alt disponibelt materiell avl. av disponere
disponibilitet
disponibilitẹt subst. -endet å være disponibel
disposisjondisposisjọn subst. -en, -er1 (plan for) ordning av stoffet i avhandling, stil, foredrag e. l.: en klar disposisjon 2 rådighet: ha bil til sin disposisjon, til fri disposisjon | stille noe(n), seg til disposisjon for noen | styret stilte sine plasser til disposisjon ɔ:overlot til generalforsamlingen å bestemme om det skulle velges nytt styre –(i pl.) bestemmelse forføyning: treffe sine disposisjoner | direktøren ble kritisert for uheldige disposisjoner 3 mottagelighet anlegg: ha disposisjon for en sykdom lat. vbsubst. til disponere
disposisjonsplan
disposisjọnsplan plan over hva et regulert område skal romme av bygninger og virksomheter
disposisjonsrett
disposisjọnsrett han hadde ikke disposisjonsrett over leiligheten
dispositiv
dispọsitiv adj. -tanordnende bestemmende (jur.) inneholdende en viljebestemmelse: et dispositivt utsagn stifter rettsvirkninger fr.
disproporsjondisproporsjọn misforhold (mellom to størrelser) manglende el. uheldig proporsjon til dis-
disproporsjonal
disproporsjonạl uforholdsmessig
disproporsjonert
disproporsjonẹrt adj. som står i misforhold med uheldige proporsjoner uforholdsmessig
disputabeldisputạbel adj. -t-ble, diskutabel til disputere
disputasdisputạs subst. -en, -eruniversitetshandling som består i at en doktorand forsvarer sin avhandling overfor opponentenes kritikk: (av)holde disputas ty., lat. vbsubst.; ○disputere
disputeredisputẹre v. -te-ing1 (mest foreld.) diskutere: om smak og behag skal man ikke disputere 2 (jf. disputas)disputere for doktorgraden | når skal han disputere? ɔ:ta doktorgraden lat. 'forhandle, strides'; av dis- og putare overveie, mene
disputtdispụtt subst. -en, -er(ivrig, hissig) diskusjon (ofte om bagatellmessig emne): komme opp i en disputt fr. avl.; ○disputere
diss
diss Ⅰ subst. -en, -ertonen d hevet et halvt trinn
dissdiss Ⅱ subst. -en(fam., mest i uttr.) det er god diss (i sofaen) ɔ:den fjærer godt til disse II
dissedisse Ⅰ subst. -n, -rgynge huske avl. av disse II
dissedisse Ⅲ pron. se denne
dissedisse Ⅱ v. -et-ing1 riste svakt: han lo så den store maven disset 2 gynge; huske muligens av *dirse, avl. av dirre
dissekerbardissekẹrbar adj. -tse -bar
dissekere
dissekẹre v. -te-ingskjære i stykker lik (el. organ fra lik) i vitenskapelig øyemed diktet ble dissekert (gransket nøye og ubønnhørlig, 'plukket fra hverandre') av anmelderen lat., av dis- og secare skjære
disseksjondisseksjọn subst. -en, -erdet å dissekere lat. vbsubst.; ○dissekere
dissensdissẹns subst. -en, -eruttalelse, dom som avviker fra flertallets meningsforskjell: avgi dissens | det var dissens på to punkter i komitéinnstillingen | ett komitémedlem tok dissens på saken lat. avl.; ○dissentere
dissenterdissẹnter subst. -en, -emedlem av et kristent samfunn utenfor statskirken eng. avl.; ○dissentere
dissentere
dissentẹre v. -te-ingavgi dissens: to dommere dissenterte | dissentere på flere punkter | et dissenterende votum lat. 'være uenig'; av dis- og sentire mene, føle
dissertasdissertạs subst. -en, -er(især ty.) doktoravhandling ty., lat. vbsubst.; ○dissertere
dissertere
dissertẹre v. -te-ingskrive dissertas lat. 'drøfte'
dissidens
dissidẹns subst. -en, -ermeningsforskjell, især i religiøse spørsmål lat. avl. av dissidere
dissident
dissidẹnt subst. -en, -er1 (især hist. om polsk ikke-katolikk) dissenter 2 (i østeur. sosialistland) person som stod i opposisjon til regimet eng.; lat. pres. pt. av dissidere
dissidere
dissidẹre v. -te-ingvære av en annen mening tre ut av anerkjent trossamfunn lat. 'sitte borte fra, avvike'
dissimilasjon
dissimilasjọn subst. -en, -er1 ulikegjøring av to like el. nær beslektede språklyd i samme ord når de er skilt av en el. flere mellomliggende lyd (f. eks. når norr. lykill blir til nyno. nykel) 2 spaltning av organisk stoff til enklere forbindelser under frigjøring av kjemisk energi lat. avl. av dissimilis ulik
dissimileredissimilẹre v. -te-inggjøre ulik ved dissimilasjon mlat. avl. av lat. dissimilis, se dissimilasjon
dissipasjondissipasjọn subst. -en1 spredning bortødsling 2 (energi)tap gjennom bortledning, lekkasje lat. vbsubst.; ○dissipere
dissiperedissipẹre subst. -te, -ing1 spre ødsle bort 2 jf. dissipasjonlat. 'spre'
dississ
dississ subst. -en, -ertonen d forhøyet ett trinn
diss-moll
diss-moll toneart med diss som grunntone og med kryss for f, c, g, d, a og e
dissonansdissonans |-nạn(g)s|subst. -en, -er(fag.) toneforbindelse, akkord som vanligvis krever oppløsning i en konsonans (samklang) (i alm. spr.) skurrende, illeklingende toneforbindelse disharmoni: skjærende dissonanser dissonanser i det ekteskapelige samspill lat. avl.; ○dissonere
dissonantdissonant |-ạnt|adj. -dissonerende lat. pres. pt.; ○dissonere
dissonantiskdissonạntisk adj. -dissonerende se -isk
dissonere
dissonẹre -tedanne dissonans: denne tonen dissonerer | dissonerende akkorder lat., av dis- og sonare lyde
dissosiabeldissosiạbel adj. -t-ble, spaltbar lat. avl.; ○dissosiere
dissosiasjondissosiasjọn subst. -enspaltning av molekyler (især i atomer, ioner): elektrolytisk og termisk dissosiasjon lat. vbsubst.; ○dissosiere
dissosiativ
dissọsiativ adj. -tspaltende
dissosiere
dissosiẹre v. -te-ingspalte lat.; av dis- og en avl. av socius forbundsfelle, kamerat
dissousgass
dissousgass |disụ-|acetylen oppløst i aceton og oppsuget i porøst stoff 1. ledd fr. perf. pt. av dissoudre oppløse
distaldistạl adj. -t(med.) fjernest fra midtlinje (mht. kroppsdeler t. forskj. fra proksimal, mht. tannflate, t. forskj. fra mesial) avl. av lat. distare, se distanse
distansedistanse |distạngse|subst. -n, -r(idr.) fastsatt strekning i løp: korte og lange distanser | holde, stå distansen (sjøu.) utseilt distanse se utseilt (litt.) avstand: på distanse, pr. distanse holde en viss distanse til sine underordnede | dikterens distanse til stoffet fr., lat. avl. av distare stå i avstand fra
distanse-
distạnse- langdistanse-: distanseløper, -ritt, -svømming o. fl.
distansehandel
distạnsehandel handel hvor varen transporteres over (lengre) avstander
distansemerke
distạnsemerke dyktighetsmerke i visse idrettsgrener
distanseredistansẹre v. -te-ing1 legge bak seg komme i mål (så og så) langt foran konkurrentene: landet ble distansert i våpenkappløpet | han distanserte konkurrentene med 20 meter 2 (refl.) jeg vil få distansere meg (ta avstand) fra en slik oppfatning fr. avl.; ○distanse
distikon
distikon subst. -et, -kadobbeltverselinje (især av heksameter og pentameter) gr. 'tolinjet'
distingverbardistingvẹrbar adj. -tse -bar
distingveredistingvẹre v. -te-ingskjelne: distingvere mellom to begreper lat., av di- ( se dis-) ogstinguere prikke, stikke
distingvert
distingvẹrt adj. (om vesen, utseende) fornem aristokratisk: en eldre, distingvert herre perf. pt. av distingvere i foreld. bet. 'utskille, utmerke'
distinksjondistinksjọn subst. -en, -er1 skjelning: en distinksjon mellom talespråk og skriftspråk 2 gradmerke på uniform: obersts distinksjoner lat. vbsubst.; ○distingvere
distinktdistịnkt adj. -klar og tydelig: en distinkt uttale lat. perf. pt.; ○distingvere
distinktiv
distinktiv adj. -tadskillende (sprv.) betydningsskillende: distinktiv funksjon
distoneredistonẹre v. -te-ing(mus.) detonere II se dis-
distorsjon
distorsjọn subst. -en, -er1 (fys.) forvrengning av bølge (f. eks. ved radiooverføring) 2 (med.) forstrekning forstuing forvridning lat. 'forvridning, vanskapthet'
distrahere
distrahẹre v. -te-ingforstyrre avlede ens oppmerksomhet: la seg distrahere | bli distrahert | ikke distraher meg | musikk kan virke distraherende når man leser lat., av dis- og trahere trekke
distraksjondistraksjọn subst. -enåndsfraværelse adspredthet: i (sin) distraksjon slo han opp paraplyen i det fine været lat. vbsubst.; ○distrahere
distré
distrẹ́ub. adj. åndsfraværende: et distré svar | han er blitt distré på sine gamle dager fr. perf. pt.; distrahere
distribuent
distribuẹnt subst. -en, -erdistributør fordeler lat. pres. pt. av distribuere
distribuere
distribuẹre v. -te-ingfordele dele, kjøre, sende ut: brosjyren ble distribuert over hele landet | distribuere varer | distribuere elektrisk kraft lat., av dis- og tribuere fordele
distribusjondistribusjọn subst. -en1 fordeling utsendelse: distribusjon av varer | adresseløs distribusjon (av reklametrykksaker o. l.) 2 (især sprv.) fordeling (tetthet, hyppighet) av et visst fenomen lat. vbsubst. til distribuere
distributiv
distrịbutiv Ⅰ subst. -et, -er(gram.) fordelingstall
distributiv
distrịbutiv Ⅱ adj. -tfordelende, inndelende (f. eks. om tallord som betegner så og så mange til hver) lat. avl. av distribuere
distributørdistributø̣r subst. -en, -erperson som har til yrke å distribuere avl. av distribuere
distrikt
distrịkt subst. -et, -er(forvaltnings-, administrasjons)område: postdistrikt, valgdistrikt osv. | han er populær her i distriktet landområde (med forholdsvis spredt befolkning), ofte t. forskj. fra by, sentrum o. l. utkantområde:fra byen og ut i distriktene mlat. '(område under en lensherres) domsrett';eg. perf. pt. av distringere straffe
distriktsavis
distriktsavis avis som har nedslagsfelt i et distrikt og legger størst vekt på stoff derfra
distriktshøyskole
distrịktshøyskole (fork. DH) skole som gir utdannelse ut over artiumsnivå i visse fag
distriktskommando
distrịktskommando (fork. DK) landmilitært administrasjonsområde: DK Trøndelag
distriktslege
distrịktslege offentlig lege i et landdistrikt
distriktsplan
distrịktsplan subst. -en, -er1 (offentlig) plan som skal støtte utviklingen i spredtbygde områder: regjeringens distriktsplan for veiutbygging 2 offentlig plan som regulerer virksomhet i et distrikt: reinlovens bestemmelser om distriktsplan for de norske reinbeiteområdene
distriktspolitikk
distrịktspolitikk politikk som tar sikte på utkantområdene
distriktssending
distrịktssending NRK-sending beregnet på et større distrikt
distriktsvisdistrịktsvis adv. og adj. se -vis
disyllabiskdisyllabisk tostavelses til di- II
ditdit adv. 1 (som påpekende stedsadv. om bevegelse, retning til et (nærmere angitt) sted) dit vil jeg ikke | kan du hoppe derfra til (og) dit (derifra til dit)? | det er ikke langt dit bort, opp, ned osv. (knyttet til setning) han så ikke dit hvor de andre satt | jeg vil nødig tolkes, forstås dit hen (i den retning) at … | forhandlingene er nå kommet dit (el. dit hen) (så langt) at vi burde kunne vente en avklaring (med ubest. bet.) de fortalte at han hadde reist dit og dit ɔ:til de og de steder | dit eller dit | hit og dit se hit II 2 (som relativt stedsadv.) reis dit du har lyst til å reise! visstn. av þí (kasusform av sá, þann den) og prep. at til
ditover
ditover adv. bortover dit
ditt
ditt pron. (fam., bare i forb. ditt og (eller) datt det ene og (eller) det andre (som man ikke gidder angi nærmere): prate om ditt og datt | jeg hilste på grosserer Ditt og disponent Datt nty. dit und dat dette her og det der
dittenditten pron. (fam., bare i forb.) ditten og datten se ditt utvidet form av ditt (og datt)
ditto
ditto pron. (fork. do.) av samme art som det foran nevnte: to gamle lysestaker og en ny ditto | god mat og ditto drikke eldre ital. perf. pt. av dire si;eg. 'det sagte'
dittografi
dittografịsubst. -en, -erskrivefeil som består i at man skriver en bokstav el. et ord dobbelt av. gr. dittos dobbelt, og -grafi
dityrambe
dityrạmbe subst. -n, -r(gr.) høystemt korsang til ære for Dionysos (nå) høystemt lovsang, lyrisk dikt gr.; uviss oppr.
dityrambiskdityrạmbisk adj. -se -isk
diuresediurẹse subst. -n, -rurinutskillelse urinmengde pr. døgn 1. ledd av gr. dia ( se dia-), 2. ledd besl. med, urin
diuretikum
diurẹtikum subst. -et, -kaurindrivende middel
diuretiskdiurẹtisk adj. -urindrivende se -isk
diurnale
diurnạle subst. -n, -rkatolsk bønnebok med dagtimebønner (horae diurnae) lat. 'det daglige'
div.
div. fork. for diverse, divide (på resept) del, divisi, divisjon
diva
diva subst. -en, -erfetert sangerinne, skuespillerinne e. l. 'stjerne' ital. 'gudinne, fremragende sangerinne', lat. f. av adj. divus guddommelig
divan
divạn subst. -en, -erliggesofa uten armer og ryggstø, dekket av et teppe tyrk., pers.; eg. 'register, arkiv', derpå om sultans statsråd, (møbel i) salong hvor slikt statsråd holdes
divelsklo
divelsklo (sjøu., mest i pl.) divelsklør krokpar til å huke i bjelker o. l. som skal lastes el. losses eng. el. nederl.; eg. 'djevleklo'
divergensdivergẹns subst. -en, -er1 (fag., særl. mat.) det å divergere (mots. konvergens 1) (meteor.) utstrømning fra et område (med.) utoverskjeling 2 meningsforskjell: det oppstod divergens i fortolkningen av bestemmelsen nylat., avl. av divergere
divergentdivergẹnt adj. -1 (mat., om uendelig tallrekke) som (har en sum som) ikke nærmer seg noen bestemt grense (mots. konvergent 1) 2 (med.) divergent (utadvendt) skjeling (mots. konvergent 2) nylat. pres. pt. av divergere
divergere
divergẹre v. -te-ing1 (mat., om to rette linjer) fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges (om rekke) være divergent 2 avvike: divergerende oppfatninger ha forskjellig mening: de to sakkyndige divergerer på flere punkter nylat., av dis- og lat. vergere helle, skråne
diverse
divẹrse ub. adj. forskjellig(e) (med mer el. mindre tydelig bibet. av 'adskillig(e), en god del'):han har utført diverse arbeid for kommunen | vi har hørt diverse rykter | diverse ganger (brukt substantivisk) konto pro diverse | annonsere under Diverse fr., lat. perf. pt. av divertere
diversifikasjon
diversifikasjọn subst. -endiversifisering
diversifiserediversifisẹre v. -te-ingspre (fordele og utvide) økonomisk virksomhet mlat. avl.; ○diverse
diversitet
diversitẹt subst. -enmangfold: biologisk diversitet
diversjondiversjọn subst. -en, -er(mil.) manøvre som skal narre motstanderen lat. vbsubst.; ○divertere
divertere
divertẹre v. -te-ing(litt.) forlyste underholde adspre: divertere en, seg med noe lat., eg. 'gå bort fra hverandre', derpå: 'spre oppmerksomheten'; av dis- og vertere vende
divertimentodivertimẹnto subst. -et, -erlettere, mangesatset musikkstykke (særl. fra 1700-tallet) ital. 'underholdning';avl.; ○divertere
divertissementdivertissement |-mạng|subst. -et, -er(litt.) forlystelse underholdning fr. avl.; ○divertere
dividend
dividẹnd subst. -en, -ertall som skal divideres med et annet lat.; gerundiv av dividere
dividendedividẹnde subst. -n, -r1 dekning som uprioriterte fordringshavere får ved konkursoppgjør 2 aksjeutbytte ty., lat.; sm. ord som dividend
dividere
dividẹre v. -te-ingdele et tall i et antall like store deler: dividere et tall med et annet | 20 dividert med 4 gir 5 (fam.) beregne og spekulere:jeg har regnet og dividert lat., av dis- og et ord med bet. 'dele'
divinasjon
divinasjọn subst. -en(evne til) forutanelse av fremtiden genial gjetningsevne lat. vbsubst. til divinare spå, avl. av divinus guddommelig
divinatorisk
divinatọrisk adj. -profetisk anende: divinatorisk evne | divinatoriske visjoner
diviniseredivinisẹre v. -te-ingguddommeliggjøre avl. av divinus se divinasjon
divis
divis subst. -en, -er(typ.) delingstegn bindestrek av lat. divisum perf. pt. n. av dividere
divisidivịsi adj. (mus., fork. div.) (om orkesterstemmer) som spilles delt mellom gruppens instrumenter ital. pl. av diviso, lat. divisum se divis
divisjondivisjọn subst. -en, -er1 det å dividere: de fire regningsartene er addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon | regne ut noe ved divisjon 2 større hæravdeling (10 000–18 000 mann) større avdeling krigsskip hovedavdeling av større etat, organisasjon, bedrift, konsern e. l. 3 (idr.) (inndelingsgruppe for) lag som spiller mot hverandre: laget er klart for opprykning til (i) 1. divisjon | de høyere og de lavere divisjoner lat. vbsubst.; ○dividere
divisjonismedivisjonịsme subst. -nimpresjonistisk malemåte hvor rene farger settes på lerretet i små flekker som for tilskueren (på en viss avstand) flyter sammen (jf. pointillisme) se -isme
divisjonistiskdivisjonịstisk adj. -se -isk
divisjonsmusikk
divisjọnsmusikk militært musikkorps knyttet til en divisjon
divisjonstegn
divisjọnstegn tegnet:
divisordivịsor subst. -en, -er |-sọrer|tall som et annet tall (dividenden) skal deles med mlat. 'en som deler'; avl. av dividere
dixi
dixi (litt.) jeg har talt lat. 1. pers. sg. pres. av dicere si, tale
dixieland
dixieland |diksilænd|subst. en form for New Orleans-jazz med kollektiv blåserimprovisasjon, oppr. utøvet av hvite e. Original Dixieland Jazz Band; jf.Dixie(land), betegnelse for sørstatene i USA
diøces
diøcẹs subst. -en, -er (hist.) 1 romersk forvaltningsdistrikt (underavdeling av prefektur) 2 (erke)bispedømme lat.; av gr. dioikesis