DD, dsubst. d-en, d-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 note tone: D-dur | d-moll 4 romersk talltegn: D 500 5 (i uttr. for rekkefølge, rang, grad) D nest dårligste ståkarakter i skala fra A til F | oppgang D | øl i klasse D ɔ:med 3,75–4,75 volumprosent alkohol (pils og bayer) 6 (som fork.) D deus, dies, dominus (jf. AD I), dépêche (iltelegram), digital | – d desi, døgn tidligere fork. for penny, pence (lat. denarius), jf. P 3 –d. detur, død
DA
DA (i firmanavn) fork. for delt ansvar
da
da Ⅰ symbol for deka-
dada Ⅱ adv. og konj. A (som adv.) 1 (oftest trykksterkt) på den tid, det tidspunkt: allerede da visste vi om det | da med ett ble det helt stille den gang: siden da | fra da av | der og da (mots. her og nå) | han besøker oss nå og da ɔ:en gang imellom – (med bet. 'i det tilfelle, hvis så er') da skal det bli moro | hvis det er sant, ja da … (med bet. 'når så er', ofte iron.) det er vedtatt at vi er en kulturnasjon, og da, så! – (brukt fremhevende) 'ser du ham som kommer der?' 'hvor da?' | og når vi da tenker på … | mange emigrerte, særlig (da) unge mennesker 2 (mer el. mindre trykklett) (med modal bet.) det må da (vel) bedre seg | du er da (vel) ikke fornærmet? | jeg håper da det | slikt noe har ikke hendt før - så vidt jeg vet, da – (brukt konkluderende) så ble jeg da endelig ferdig | adjø, da – | (med ed e. l.) det var da som bare … – (i spørsmål) er det så rart, da? | enn jeg, da? | – (i utrop og forsterkende til svarord) uff, da! | nei men Per, da! | du, da! | vent nå, da! – (ironisk) nei jaså, da! | 'er du trett?' 'nei, da' ɔ:slett ikke B (som konj.) 1 tidskonj. (med sterkere el. svakere preg av relativt adv., om den enkelte gang i fortid og nåtid, jf. når B 1 den gang da jeg var til sjøs | da vi hadde spist, gikk vi videre | nå da (el. når el. som) vi er blitt vant til det, tenker vi ikke over det | (i historisk presens) da vi kommer ut på gaten, får vi plutselig se to maskerte menn (sammen med et tidsbetegnende ord om den enkelte gang i fremtiden) vi ser frem til den dag da arbeidet kan avsluttes 2 (årsakskonj.) ettersom siden: da ingen hadde innvendinger, ble forslaget godkjent norr. þá, besl. med den, det
dabbe
dabbe v. -et-ing (mest i forb.) dabbe avsaktne, bli slappere, mindre ivrig: løperen åpnet sterkt, men dabbet av mot slutten | interessen dabbet av | det dabbet av med interessen til dial. davre saktnes, svekkes; visstn. eg. 'bedøves'
dacapodacạpo Ⅰ subst. -en, -erdel som spilles da capo substantivering av da capo
dacapo
dacạpo Ⅱ subst. -et, -erdacaponummer (bm. dakapo) noe (forløp, utsagn) som gjentar seg el. gjentas gjentagelse: budsjettdebatten ble et dacapo av fjorårets
da capo
da capo adv. (fork. D.C. el. d. c.) (om (del av) musikkstykke) forfra om igjen:etter trioen spilles menuetten da capo | på oppfordring spilte han stykket da capo | publikum forlangte da capo ital., eg. 'fra hodet'
dacapoarie
dacạpoarie tredelt arie hvor siste del er en gjentagelse av første
dacaponummer
dacạponummer nummer som fremføres da capo
dachs
dachs, dachshund |daks-|subst. -en, -erhund av tysk rase med lave ben og langstrakt kropp, oppr. brukt til grevling- og revejakt grevlinghund ty., 1. ledd 'grevling'
dacitt
dacịtt subst. -enlavabergart med høyere feltspat- og kvartsinnhold enn andesitt e. den romerske provins Dacia (i nåværende Romania
dacron
dacron |dakrån|subst. -enstoff av kunstfiber (en art polyester), brukt til f. eks. gardiner eg. amer. varemerke
dadaismedadaịsme subst. -nnihilistisk, konvensjonssprengende kunstretning omkring 1920 fr.; visstn. avl. av det tilfeldig valgte ord dada, som i fr. barnespr. betyr 'trehest, kjepphest', se -isme
dadaistdadaịst subst. -en, -errepresentant for dadaismen se -ist
dadaistiskdadaịstisk adj. -se -isk
dadda
dadda subst. -en, -er(barnespr., fam.) barnepike lydord som gjengir småbarnpludring
daddel
daddel Ⅱ subst. -en (litt.) 1 feil lyte (bare i forb.): en ridder uten frykt og daddel e. fr., tilnavn til Pierre du Bayard 1524 2 misbilligende uttalelse kritikk: både ros og daddel ty. Tadel
daddel
daddel Ⅰ subst. -en, dadlerfrukt av daddelpalmen mnty., oppr. gr. daktylos finger, daddel; e. fruktens avlange form
daddelpalme
daddelpalme treet Phoenix dactylifera
daddelplomme
daddelplomme plommelignende bærfrukt ('svart daddel') av treet Diospyros lotus i ibenholtfamilien
daddelverdig
daddelverdig (litt.) klanderverdig
dadledadle v. -et-ing(litt.) kritisere (sterkt) klandre ty. avl.; ○daddel II
daffdaff adj. daft(fam.) slapp giddeløs: man blir daff i varmen avl. av daffe
daffe
daffe v. -et-ing(fam.) drive uten noe bestemt mål være daff dovne seg: gå og daffe jf. østfris. dafen støte, skjelve, og dial. dave slentre
dafnie
dafnie subst. -n, -rvannloppe i slekten Daphnia gr. Daphne navn på en nymfe
dag
dag Ⅱ symbol for dekagram
dagdag Ⅰ subst. -en, -er(se også dagsens)A (i alm. bruk) 1 den lyse tid av døgnet: dagen gryr, heller | arbeide natt og dag (dag og natt) | jeg har grublet i dager og netter | dagen lang | så forskjellige som natt og dag | så snill som dagen er lang | gjøre natt til dag arbeide, være oppe om natten og sove om dagen (som møtehilsen) god dag | (som avskjedshilsen, sagt tidlig på dagen) ha en god dag (vel e. eng. have a nice day) | jeg gir en god dag i ('blåser i') hele eksamen (om arbeidstid se bet. 2) en ny dag opprant for nasjonen ɔ:en ny og lysere tid | i morgen er det atter (også) en dag i morgen vil det fortone seg lysere, i morgen vil det bli tid (jf. bet A 3) 2 (med mer ubest. bet.) dag og natt døgn: fengsel i 21 dager | alle årets dager | det er fire dager siden | hver dag som helst, hvilken som helst dag | hver eneste, evige, skapte dag | huset står der den dag i dag ɔ:fremdeles | jeg tar én dag om gangen ɔ:ser utviklingen an, tør ikke si hvordan fremtiden blir | dags dato se dato | jeg skal være ferdig i morgen den dag | han hadde ikke en glad dag mer | han har en av sine vanskelige dager – (med tanke på det som presteres en viss dag) han hadde ingen god dag (idr.; fam.) ha dagen ɔ:den dagen da alt lykkes, da dagsformen er på topp | være dagens helt, samtaleemne | dagens (denne dags) rett, suppe, tilbud, tekst (jf. bet. A 3); – ukedag: hvilken dag har vi i dag? hverdag arbeidsdag: bære dagens byrde | han tjente 1200 kroner dagen | arbeide full (hel,) halv dag (om arrangement) festdag: Nesodden-dagene 2001 fødselsdag o. l.: gratulerer med dagen! 3 (som (ubestemt) tidsangivelse) en dag i forrige måned | en vakker dag kan det være forbi | en av dagene se bet. B | det er år og dag siden jeg så ham se år 2 | det skal komme en dag da … | det kommer dager etter denne (disse) alt kan ikke utrettes på én dag, det skal nok bli anledning til å hevne dette (se også bet. A 1, slutten) – (om kortere el. lengre tidsrom) dagens (denne tids) kunst | det hører med til dagens orden ɔ:er vanlig | ha gode dager ha det godt, makelig, ikke ha mye å gjøre | han har sett bedre dager | en bil som har sett sine beste dager ɔ:som er temmelig skrøpelig – (om levetid) leve lykkelig all(e) sin(e) dag(er) | han endte sine dager (døde) som gullgraver | hans dager er talte | gammel og mett av dage (da. pl.-form) 4 sollys dagslys: ute var det dag// det er jo klart som dagen | for, i dagen se under B B (med prep. el. adv.) 1 ad han er faren opp ad (av) dage ɔ:ligner ham på en prikk (omdannet av eldre oppedaget eg. 'brakt frem for dagens lys' (jf. oppdage) 2 av så ses vi en av (de nærmeste) dagene (jf. bet. A 3, slutten) ta en, ta seg selv av dage (jf. norr. taka af dǫgum ta livet av) 3 derpå dagen derpå se derpå 4 etter dagen etter | dag etter dag 5 for han blir friskere for hver dag (som går) | dag for dag | ord for dagen | leve for dagen ikke bekymre seg om fremtiden | det kom for en dag (for dagen) (viste seg, ble kjent, avslørt) at han hadde begått underslag | alt kommer for en dag | legge for dagen store evner 6 fra fra den dag av var de uvenner | lakken tørrer fra den ene dag til den annen | fra dag til dag etter som tiden går 7 før han var oppe lenge før dag 8 i i dag | i dag morges | i dag tidlig | det er et år siden i dag | før, inntil i dag | fra i dag av (ordtak) i dag meg, i morgen deg det som har hendt meg i dag kan hende deg i morgen | i disse dager i løpet av de nærmest foregående el. kommende dager, akkurat nå | ungdommen av i dag ɔ:vår tids ungdom | i våre dager | i mine yngre dager | i gamle dager | i dampskipenes dager (fam., i forbauset utbrudd) men i alle dager! | bringe malmen frem i dagen | det ligger jo klart i dagen ɔ:er tydelig for enhver 9 om han kommer om tre dager | om dagen (mots. natten) | hvor mye kan du tjene om dagen? ɔ:pr. dag | mange ganger om dagen | nå om dagen nå for tiden | det var her om dagen ɔ:for noen få dager siden 10 på midt på lyse dagen | når på dagen kommer du? | presis på dagen | tøy renses på dagen ɔ:leveres ferdig tilbake samme dag som det leveres inn | bli skrøpelig på sine gamle dager 11 til nå til dags (g. gen. etter til) nå for tiden 12 ut dag ut og dag inn stadig, hver dag 13 ved overfall ved høylys dag norr. dagr,besl. med døgn; visstn. eg. 'den lyse del av døgnet'
dag-dag- betegner særl. det som finner sted om dagen el. hver dag (jf. dags-)
dagarbeider
dagarbeider arbeider engasjert for kortere tid på dag- el. timelønn
dagbarn
dagbarn barn som ikke har fast plass i barnehage, -park e. l., men som kan komme visse dager
dagbergart
dagbergart eruptiv bergart som er størknet på jordoverflaten
dagblad
dagblad dagsavis e. ty.
dagbokdagbok 1 bok hvor man daglig skriver ned det man opplever: han har begynt å skrive dagbok 2 bok hvor det kronologisk innføres data i forb. med den daglige virksomhet journal memorial jf. kassedagbok3 kronologisk register ført av tinglysningsdommer
dagbokføre
dagbokføre føre i dagbok 3
dagbot
dagbot (mest i pl.) dagbøter dagmulkt
dagbrekning
dagbrekning (litt.) daggry: i dagbrekningen
dagbrudd
dagbrudd gruve som drives fra jordoverflaten e. ty., til dag i bet. A 4
dagbue
dagbue del av dagsirkel som ligger over horisonten
dagdrift
dagdrift drift i form av dagbrudd
dagdriver
dagdriver subst. -en, -elediggjenger
dagdriveridagdriveri subst. -etse -eri
dagdrøm
dagdrøm fantasivirksomhet i våken tilstand virkelighetsflukt
dagelang
dagelang (litt.) som varer i dagevis
dagen-derpå-stemningdagen-derpạ̊-stemning se derpå
dagesdages subst. dagedes, har dagesbli dag: vi reiser så snart det dages (litt.) se lysere ut lysne:det dages i Norge avl. av dag I
dagtall
dagtall, dagetallkomme ut av dag(e)tallet ikke vite hvilken dag det er
dagevisdagevis adv. det regnet i dagevis se -vis
dagfersk
dagfersk produsert, fanget e. l. samme dag ikke over en dag gammel: dagfersk fisk
dagfeste
dagfeste tidfeste til en viss dag: han husket det godt, men kunne ikke dagfeste det
daggammel
daggammel en daggammel kalv | daggammelt brød
daggert
daggert subst. -en, -erkort støtvåpen eng. el. gfr.; besl. med ty. Degen kårde
daggry
daggry tiden da det begynner å lysne av dag: stå opp ved daggry
daghandler
daghandler person som kjøper aksjer og selger dem samme dag; daytrader
daghavende
daghavende adj. daghavende offiser offiser som kontrollerer vakttjenesten i militærleir og som påser at reglene for ro, orden m. m. blir overholdt (substantivert) snakke med daghavende
daghjelp
daghjelp hushjelp som ikke bor i huset
daghjem
daghjem hjem (barnehage) for barn hvis foreldre er ute i arbeid heldagsbarnehage
daginstitusjon
daginstitusjon samnavn på barnehage, daghjem, barnepark o. l.
dagjeldende
dagjeldende adj. som gjaldt på den tid det er tale om: de dagjeldende lover
dagklardagklar helt klar klar som dagen (jf. dag I A 4)
dagleier
dagleier (litt.) daglønner
dagligdaglig adj. -1 som finner sted, hører til hver dag: han har sin daglige gang i huset | daglig flyforbindelse | være i daglig bruk | det daglige brød | vi har en del å gjøre med hverandre sånn i det daglige (som adv.) en teskje medisin tre ganger daglig | vi omgås ikke daglig 2 som hører til hverdagen: daglig antrekk (mots. festantrekk) | ha sin daglige gjerning et sted | firmaet søker daglig leder | ordføreren i bygda er stasjonsmester til daglig avl. av dag, se -lig
dagligdags
dagligdags adj. -som man er vant til å oppleve hver dag vanlig: når blir månereiser dagligdags? | dagligdagse hendelser
dagligliv
dagligliv i dagliglivet ɔ:hverdagslivet | dagliglivets bekymringer
dagligstue
dagligstue stue hvor familien oppholder seg til daglig (t. forskj. fra spisestue, storstue o. a.)
dagligtale
dagligtale alminnelig, utvungent talespråk
dagligvare
dagligvare (mest i pl.) vare til den daglige husholdning
daglilje
daglilje plante i slekten Hemerocallis
daglønner
daglønner subst. -en, -e(bib., litt.) en som arbeider for daglønn
dagmamma
dagmamma kvinne som passer andres barn i sitt eget hjem (især mens foreldrene er på arbeid)
dagmann
dagmann sjømann av dekks- el. maskinbesetningen som bare har dagtjeneste (i industriell bedrift) mann som utfører forefallende arbeid
dagmulkt
dagmulkt, dags-mulkt i form av et visst beløp pr. dag inntil en forpliktelse er innfridd
dagnedagne v. -et-ing(se også dagning)(litt.) dages
dagning
dagning subst. -en1 det å dagne 2 overgang fra natt til dag daggry
dagop
dagọp, dagọbasubst. -en, -errelikvierom i buddhatempel singalesisk, fra sanskr.
dagpasient
dagpasient (sykehus)pasient som tilbringer nettene hjemme
dagpendler
dagpendler pendler som reiser fra bostedet til arbeidsstedet hver dag
dagpenger
dagpenger dagsbidrag til trygdet person under sykdom, arbeidsledighet o. l.
dagpost
dagpost stilling med arbeid om dagen stilling som daghjelp
dagpåfugløye
dagpåfugløye subst. -n, -rdagsommerfuglen Inachis io
dagregning
dagregning dagetall
dagrenning
dagrenning solrenning
dags-dags- betegner særl. det som hører til en bestemt dag (jf. dag-)
dagsaktuell
dagsaktuell aktuell nettopp i øyeblikket
dagsarbeiddagsarbeid arbeid som kan utføres på én dag (jf. dagarbeid)
dagsavis
dagsavis avis som utkommer daglig el. de fleste dager i uken
dagsbefalingdagsbefaling (mil.) kunngjøring fra sjef (f. eks. om belønninger, dekorasjoner o. l., jf. dagsordre)
dagsbehov
dagsbehov behov (for næringsmidler, vitaminer, tilførsler) pr. dag
dagsbotdagsbot (utenl.) bøtestraff som betales i daglige like store porsjoner (jf. dagbot)
dagsbrev
dagsbrev (merk.) brev av dags dato: i vårt dagsbrev nevner vi at …
dagseddel
dagseddel (mil.) (øvelses)program for dagen: sett i gang etter dagseddelen!
dagsens
dagsens ub. adj. (mest poet.) dagens: dagsens lys, strev g. gen.-form av dag
dagsenter
dagsenter institusjon for dagpasienter
dagsformdagsform (idr.) opplagthet som kan variere fra dag til dag jf. form 5
dagside
dagside Jordens, månens dagside ɔ:den siden som er belyst av solen
dagsirkel
dagsirkel sirkel (parallell med himmelens ekvator) som et himmellegeme synes å gjennomløpe i et døgn
dagskift
dagskift skift (som er i arbeid) om dagen: arbeide (på) dagskift | dagskiftet hadde spisepause
dagslys
dagslys lese i (ved) dagslys
dagslån
dagslån bankenes likviditetslån i Norges Bank, med rente som kan endres på dagen
dagsmarsj
dagsmarsj marsj som varer én dag strekning som (kan) tilbakelegges på én dag
dagsnytt
dagsnytt betegnelse for NRKs nyhetssendinger over radio
dagsommerfugl
dagsommerfugl sommerfugl i overfamilien Papilionoidea, som er i aktivitet om dagen
dagsorden
dagsorden fortegnelse over saker som skal behandles på et møte: første, neste punkt på dagsordenen | sette en sak på, ta en sak av dagsordenen | holde seg til dagsordenen | forlange ordet utenfor dagsordenen | forlange ordet til dagsordenen ɔ:for å si noe om selve saksbehandlingsmåten | gå over til dagsordenen anse en sak som utdebattert (uvedkommende) og gå i gang med neste sak noen skattelettelse står ikke på partiets dagsorden ɔ:har partiet ikke blant sine saker e. ty., oppr. eng.
dagsordre
dagsordre (daglig) administrativ ordre i visse etater (f. eks. politiet)
dagspris
dagspris gjeldende pris gjenskaffelses- el. gjenkjøpspris
dagsrevydagsrevy fjernsynets dagsrevy (jf. revy 3)
dagstur
dagstur tur som varer (det meste av) en dag
dagstøtt
dagstøtt adv. dag ut og dag inn til stadighet: han renner her dagstøtt
dagsventende
dagsventende adj. som har termin (el kan føde når som helst)
dagsverk
dagsverk subst. -et, -(resultat av) én dags arbeid: han har aldri gjort et skikkelig dagsverk arbeid som kan utføres på én dag: det er bare et par dagsverk hans dagsverk er endt han er død
dagsvermer
dagsvermer sommerfuglen Macroglossum stellatarum i tusmørkesvermerfamilien
dagsøster
dagsøster sykepleierske som har vakt om dagen
dagtid
dagtid (mest t. forskj. fra kveldstid, natt-tid) de gjorde arbeidet på dagtid
dagtingedagtinge v. -et-ing(hist.) underhandle (særl. om forlik, fred) norr. dagþinga, e. mnty., 1. ledd dag i bet. 'møte' (jf. riksdag), 2. ledd sm. ord som tinge
daguerreotypi
daguerreotypịⅡ subst. -et, -erbilde fremstilt ved daguerreotypi
daguerreotypi
daguerreotypi Ⅰ |dagærotypị|subst. -eneldste form for fotografering, hvor man lot lyset virke på kjemisk behandlede sølv- el. kobberplater fr., av navnet på oppfinneren Daguerre 1789–1851, og en avl. av gr. typos preg
daguerreotypistdaguerreotypịst subst. -en, -erse -ist
dagvaktdagvakt (jf. vakt I )ha, være på dagvakt | tre dagvakter à 4 timer | dagvakten møtte for sent
dagvarp
dagvarp garnsetting om morgenen
dagveksel
dagveksel veksel med nøyaktig angitt forfallsdag
dagvill
dagvill være dagvill ikke ha rede på dagene, datoene (jf. døgnvill)
dagvissdagviss det hender dagvisst (se årviss)
dahlia
dahlia subst. -en, -ergeorgine e. den sv. botaniker Andreas Dahl 1751–89
dajak
dajạk subst. -en, -ermedlem av malaystammer på Borneo visstn. avl. av malayisk daya innland
dakota
dakọta subst. -en, -erindianer fra USAs nordlige sletteland eng., fra indianerspr.; eg. 'alliert'
daktyl
daktyl subst. -en, -er el. daktylossubst. -len, -lerversefot som i klassiske språk består av en lang og to korte stavelser, i moderne språk av en tung og to lette stavelser: linjen 'Sønner av Norge, det eldgamle rike' består av fire daktyler gr., eg. 'finger';e. fingerens tre ledd
daktyliografidaktyliografịsubst. -enkunsten å skjære mønster i gemmer se -grafi
daktyliotek
daktyliotẹk subst. -et, -ergemmesamling e. bibliotek o. l.
daktyliskdaktylisk adj. -daktylisk versemål | et daktylisk dikt se -isk
daktylogidaktylogịsubst. -enfingerspråk se -logi
daktyloskopidaktyloskopịsubst. -enstudiet av fingeravtrykk til gr. daktylos ( se daktyl) e. ord sommikroskopi
dal
dal Ⅱ symbol for dekaliter
daldal Ⅰ subst. -en, -erlangstrakt større fordypning i jordskorpen dannet ved erosjon el. sprekking: dalene på Østlandet | reise fra gården nede i dalen til seteren oppe på fjellet | over berg og dal | bølgedal lavereliggende område: dødens dal | vandre i dødsskyggenes dal (Salm. 23,4); jf. jammerdal norr. dalr
Dalai Lama
Dalai Lama overhode for tibetanske buddhister mongolsk 'lamaen som er veldig som havet'
dalasau
dalasau sau av en rase som stammer fra Voss og Sogn og dessuten har engelsk opphav
dalboer
dalboer subst. -en, -einnbygger av en dal
dalbudalbu subst. -en(om no. forh.) dalboer se -bu
dalbunndalbunn bunn (nederste del) av dal: elven nede i dalbunnen jf. botn
dale
dale v. -te-ingfalle sakte: solen, snøen daler | fallskjermhopperen dalte ned i et kratt | hans popularitet er dalende mnty., besl. med dal
dalerdaler -en, -e(mynter) el. (som verdiangivelse)-1 eldre skandinavisk hovedmynt, i Norge avløst av krone i 1875 (i faste uttr.) se skilling2 folkelig betegnelse for dollar mnty., ty. fork. av Joachimstaler; eg. 'mynt fra Joachimstal'
dalet
dalet, daleteadj. -etefull av daler kupert
dalføredalføre subst. -t, -rdalstrekning dalstrøk 2. ledd sm. ord som føre I med bet. 'terrengets beskaffenhet'
dalkarl
dalkarl subst. -en, -ermann fra Dalarne i Sverige
dalkulledalkulle subst. -n, -rpike, kvinne fra Dalarne 2. ledd sv. dial. 'ugift kvinne', sm. ord som kolle I
dall
dall subst. -en, -er(mest dial.) ambar besl. med dial. dull bylt, og dulle rundaktig figur
dalmatika
dalmạtika subst. -en, -kerembetsdrakt for katolske geistlige mlat., eg. 'kledning fra Dalmatia'
dalmatiner
dalmatịner subst. -en, -ehund av en korthåret rase (visstn. fra Dalmatia) med hvit bunnfarge og sorte el. brune runde pletter
dal segno
dal segno |dalsẹnjå|adv. (mus.) fra tegnet (dvs. 'det gjentas fra tegnet '), fork. D.S.: D.S. al fine ital.
dalstrøk
dalstrøk distrikt med daler
dalsøkk
dalsøkk langstrakt søkk i terrenget
dalt
dalt subst. -en, -er(mest dial., fam.) person (barn) som henger etter en (mest i sms. mamma-, pappa-) avl. av dial. dalte gå trippende, dilte
daltonismedaltonịsme subst. -nrød-grønn-fargeblindhet e. den eng. kjemiker og fysiker J. Dalton som oppdaget fenomenet på seg selv i 1798; se -isme
dam
dam Ⅰ subst. -mmen, -mmer1 demning 2 (ofte kunstig) vannsamling: en dam til å vasse i | mølledam, fiskedam | vannet rant av klærne og ble til små dammer på gulvet (spøkef.) reise over dammen ɔ:Atlanterhavet norr. dammr, muligens fra mnty.; bet. 1 i nyere spr. fra ty.
dam
dam Ⅱ subst. -mmen, -mmer(om brikkene) et brettspill linje på slikt spill, som brikkene skal frem til brikke som har nådd frem til denne linjen fr. dame dame, dronning i sjakk
dam
dam Ⅲ symbol for dekameter
damascener
damascener |-sẹner|subst. -en, -e1 innbygger av Damaskus 2 damascenersverd av lat. damascenus fra Damaskus
damascenerstål
damascẹnerstål hardt, etset stål med året mønster
damascere
damascẹre v. -te-inggi metall mønster ved etsing
damask
damạsk subst. -enfint, mønstret stoff av silke, ull, lin el. bomull ital.; eg. 'stoff fra Damaskus'
damedame subst. -n, -r1 dannet (og forfinet) kvinne: hun er en virkelig dame | føre seg, opptre som en dame kvinne i sin alminnelighet: en snill gammel dame | moter, klær, skotøy for damer | stilling ledig for dame med øvelse i ekspedering | (i sms.) diske-, første-, kontor-o. fl. (i uttr. fra selskapsliv o. l.) føre sin dame til bords | damenes vals | gjøre lykke hos damene | holde talen for damene | (i henvendelse til forsamling av begge kjønn) mine damer og herrer! | dronningen er landets første dame | damenes pokal se pokal 2 spillkort med bilde av dame: hjerter dame dronning i sjakk 3 Dame [utt. deim] tittel for baronets el. knights hustru og for innehaver av Order of the British Empire fr., av lat. domina herskerinne (f. av dominus herre)
damebekjentskap
damebekjentskap han har mange damebekjentskaper
damebesøk
damebesøk han hadde damebesøk på værelset
damebind
damebind menstruasjonsbind sanitetsbind
damejeanne
damejeanne |damsjạnn|subst. -n, -rglassballong i kurvfletning til vin, syrer o. l. fr., visstn. eg. 'Madame Jeanne'
damepistol
damepistol miniatyrpistol
dameselskapdameselskap (jf. selskap)1 historien passer ikke i dameselskap ɔ:når det er damer til stede 2 arrangere dameselskap
damesingle
damesingle |-singel|(i tennis)
damete
damete adj. -ete(fam.) (tilgjort) fin som en dame (om pike) veslevoksen
dametekke
dametekke evne til å tekkes damer: han har dametekke
damevenn
damevenn han er en stor damevenn
damkrone
damkrone del av demning som rager opp over høyeste vannstand
damkultur
damkultur oppdrett av ferskvannsfisk
damnabel
damnạbel adj. -t-ble, fordømmelig fr.
damnasjon
damnasjọn subst. -enfordømmelse fr., lat. vbsubst. til damnare dømme
damnatoriskdamnatọrisk adj. -fordømmende se -isk
damnaturdamnạtur subst. et (hist.) sensurinstans' påtegning med bet. 'må ikke trykkes' (mots. imprimatur) lat. 'fordømmes'
damoklessverd
damoklessverd |damạ̊kles-|fare som truer, selv under den største lykke: krigstrusselen hang over landet som et damoklessverd e. Dionysios IIs hoffmann Damokles, som en gang fikk sitte på herskerens trone, men som ble skremt da han så et sverd henge i et hestehår over sitt hode
damp
damp subst. -en, -er1 luftfuktighet i form av en stor mengde bittesmå dråper: kjøkkenet var fullt av damp | røyk og damp 2 gassform av stoff som under vanlige forhold er flytende el. fast: giftige damper 3 vann i gassform brukt som drivkraft: lokomotiver som drives med damp (i faste uttr. med både egentlig og (oftest fam.)overf. bet.) gå, arbeide for full damp ɔ:full kraft | sette full damp på | ha dampen oppe ha damptrykk på kjelene og være klar til gang, være i energisk virksomhet | opp med dampen! nty.; eg. 'noe uklart'
dampbad
dampbad svettebad med høyere luftfuktighet og lavere temperatur enn badstubad
dampedampe v. -et-ing1 sende ut damp: hestene dampet av svette | det dampet av hestene | en dampende gjødselhaug røyke: dampe på en sigar 2 behandle med damp: dampe klær ɔ:fukte og presse | dampe poteter la dampen forsvinne fra ferdigkokte poteter | maten ble servert dampende varm 3 bevege seg (især ved hjelp av dampkraft) idet det utstøtes røyk og damp: toget, skipet dampet nordover 4 dampe inn se inndampe avl. av damp
dampejektor
dampejektor kompressor drevet med vanndampstråle, især brukt som vakuumpumpe
damper
damper subst. -en, -edampskip e. eng. steamer
damphammer
damphammer stor smihammer som drives med damp; bokserens never gikk som damphammere
damphatt
damphatt rom på toppen av dampkjele
damphette
damphette avtrekkshette over kokested
dampinjektor
dampinjektor matepumpe for dampkjele, drevet av vanndampstråle
dampkjel
dampkjel, dampkjelekjele hvor det produseres vanndamp under trykk
dampkoke
dampkoke koke ved damptilførsel istf. neddykking i vann: dampkokte grønnsaker
dampmaskin
dampmaskin kraftmaskin drevet med vanndamp (især om stempelmaskin)
dampradio
dampradio (spøkef.) vanlig radio i motsetning til fjernsyn jf. eng. steam radio
damprense
damprense rense med høytrykksdamp: damprense en motor
damprist
damprist rist til dampkoking
dampsperresjikt
dampsperresjikt (bygnv.) folie e. l. som hindrer dampgjennomgang
dampturbin
dampturbin turbin som utnytter damptrykk
damptørke
damptørke Ⅰ tørkeapparat hvor varmen skaffes til veie ved damp
dampveivalsdampveivals stor og tung veivalse av eldre type, drevet med damp huset så ut som om en dampveivals hadde kjørt gjennom det person som farer voldsomt frem, som buser på siste ledd sm. ord som valse I
damrokke
damrokke skjoldkrepsen Lepidurus arcticus, som lever i fjellvann
damsnegl
damsnegl lungesneglen Lymnaea stagnalis el. Galba pusilla
damtege
damtege vannløper
danaitt
danaịtt subst. -enkoboltholdig arsen-kis e. den amer. mineralog J. D. Dana 1813–95
danderedandẹre v. -te-ing(se også dandering); (mest fam.) arrangere, ordne pynt hår e. l. (for å skjule mangel) av eldre dandinere, fr. dandiner slingre, slentre av sted
dandering
dandẹring subst. -en, -er1 det å dandere 2 noe som er dandert: fine danderinger av tomater og salatblader
dandy
dandy |dændy|subst. -en, -erlaps eng., eg. kjælenavn for Andrew
dandyismedandyịsme subst. -nse -isme
dane
dane subst. -n, -r(om norr. forh.) danske norr. danir
danefe
danefe (hist.) herreløst gods (især om (gjenstander av) edelt metall som finnes nedgravd i jorden) norr. dánarfé dødsgods
danegjelddanegjeld betaling til vikinger i England og Frankrike for å slippe plyndring, senere for å få hjelp til forsvaret 1. ledd dane
Danelagen
Danelagen del av England (mer enn halve landet) som ble avstått til nordiske vikinger i 878
danisere
danisẹre v. -te-inggjøre dansk
danismedanịsme subst. -n, -rdansk ord(form) el. vending i et annet, særl. nordisk språk avl. av mlat. danus dansk, se -isme
dank
dank Ⅱ subst. (mest i forb.) drive dank gå og slenge uten å ta seg til noe besl. med dial. dangle slentre, drive
dank
dank Ⅰ subst. -en, -erkobberdank visstn. besl. med danke, dunke
dankedanke Ⅱ v. -et-ing(fam.) beseire slå: han ble danket (mest i forb.) danke ut overgå (i dyktighet, popularitet) og fortrenge jf. avdanket
danke
danke Ⅰ v. -et-ingdrive dank
dannedanne v. -et-else(se også dannelse)1 lage: danne nye ord | danne seg en mening om, et bilde av noe | danne regjering, aksjeselskap | danne skole se skole I 3 (med overgang til bet. 3) to linjer som danner en vinkel med hverandre | elver som danner delta (refl., pass.) det dannet seg dugg på vinduet | når vanndamp stiger til værs og avkjøles, dannes det skyer 2 (i pres. pt.) litteratur som virker dannende ɔ:kulturelt utviklende, foredlende (i perf. pt.) en høyt dannet mann som bærer preg av (ut)dannelse kultivert: dannet dagligtale, dannede mennesker | slikt gjør man ikke i dannet selskap 3 utgjøre være: danne baktroppen | dette eksempelet danner ingen unntagelse avl. av foreld., dial. adj. dan eg. 'gjort' (jf. hvordan, sådan)
dannebrog
dannebrog 1 Danmarks nasjonalflagg 2 Dannebrogsordenen: ridder av Dannebrog 1. ledd visstn. av fris. dan rødfarget, 2. ledd mnty. brok tøystykke
dannelsedannelse subst. -n1 grunnleggelse stiftelse: dannelse av truster oppståen: dannelse av skyer | isdannelse, rustdannelse 2 (om resultatet) tertiære og kvartære dannelser 3 visst forråd av kunnskaper forenet med en viss ytre kultur og finhet i tenkemåte: alminnelig dannelse | filosofisk, faglig dannelse | hjertets dannelse (om folkeskikk) ytre dannelse | han eier ikke dannelse vbsubst. til danne
dannemann
dannemann (arkais., hist.) aktverdig mann hedersmann da., 1. ledd sammentrukket av *dugande el. fra mnty. donde pres. pt. av don gjøre
dann og vann
dann og vann adv. (fam.) av og til nå og da: vi ser ham dann og vann e. ty. dann und wann
danofildanofịl adj. -tdanskvennlig 1. ledd avl. av lat. danus dansk, se fil-
danofili
danofilịsubst. -endanskvennlighet
danomandanomạn Ⅰ subst. -en, -erperson som ukritisk beundrer alt som er dansk om 2. ledd se -man
danomanidanomanịsubst. -ense -mani
dans
dans subst. -en, -er1 dansing: studere dans | orkestret spilte opp til dans | spille til dans | svinge seg i, (mest arkais.) trå dansen danse | rituell dans | kan jeg få en dans med deg? | danse en dans med en dansetilstelning: arrangere dans på lokalet (om urolig bevegelse) myggens, måkenes dans; (i faste uttr.) være med i, ute av dansen (ikke lenger) være blant de ledende, fremste | heretter skal det bli en annen dans ɔ:en strengere og bedre ordning, radikale forandringer | livet er ingen dans på roser ɔ:ikke bare idyll og gleder | dansen rundt gullkalven streben etter rikdom, fortjeneste 2 (om en viss dans, en viss type dans) nye og gamle danser musikkstykke til å danse etter: komponere danser norr. dans, gfr., jf. danse
dansbardansbar adj. -t(fam.) som det kan danses til: dansbare låter se -bar
danse
danse v. -et-ing1 bevege seg etter (rytmen i) musikk: danse med en | danse ballett | danse vals | danse Svanens død | det var for få gutter, så noen av jentene danset gutt | danse på line | dansende sirkusbjørner jeg vil ikke lenger danse etter hans pipe ɔ:ikke adlyde ham i ett og alt 2 bevege seg urolig tumle: hoppe og danse av glede | båten danset på bølgene | slå i bordet så tallerknene danser | det danset for øynene norr. dansa, gfr.; muligens oppr. ghty. danzon dra hit og dit
danseflue
danseflue flue i familien Empididae med karakteristisk parringsdans i sverm
dansegulv
dansegulv han var på dansegulvet hele kvelden | terrenget var slett som et dansegulv
danselek
danselek lek i form av (ring)dans
danse macabre
danse macabre |dangsmakạber|en, danses macabresdødsdans fr.
dansemoro
dansemoro subst. -en, -erarrangere dansemoro
dansepike
dansepike danserinne i revyballett o. l.
danser
danser subst. -en, -e1 utøver av dans 2 dansere (medlemmer av) en svermerisk religiøs bevegelse i middelalderen
danserinnedanserịnne subst. -n, -rse -inne
danseskole
danseskole gå på danseskole
dansevise
dansevise vise (særl. middelaldersk folkevise) til å danse etter
danskdansk Ⅱ adj. -som angår, skriver seg fra Danmark; jf. eks. under norsk II norr. danskr, avl. av dan g. sg. av daner, se dane
danskdansk Ⅰ et el. subst. -endansk språk: skrive godt dansk | danskens innflytelse på norsk avl. av dansk II
danskedanske Ⅰ subst. -n, -r1 innbygger av, person fra Danmark 2 (sjøu.) dansk skip avl. av dansk II
danske
danske Ⅱ v. -et-inglegge an på å tale dansk
danskebåt
danskebåt (mest i best. form) danskebåten skipene i rute mellom Danmark og Norge
dansketid
dansketid dansketiden foreningstiden mellom Danmark og Norge (1380–1814)
danskhetdanskhet subst. -en, -er1 det å være dansk 2 typisk dansk trekk danisme se -het
dansknorsk
dansknorsk 1 (om det danske skriftspråk i bruk som Norges) en dansknorsk tekst (substantivert) dansknorskens særtrekk 2 (om eldre riksmål (i det 19.årh.)) Knud Knudsens dansknorske målstrev
dansk-norsk
dansk-norsk som er felles for Danmark og Norge: de dansk-norske konger | den dansk-norske felleslitteratur
dansørdansø̣r subst. -en, -er(mest spøkef.) danser, især på kabaret, revy e. l. fr. avl.; ○danse
dansøse
dansø̣se subst. -n, -r(mest spøkef.) danserinne, især på kabaret, revy e. l. fr. f. til dansør
darcy
darcy |darsị|en, -enhet for bergarts væskegjennomtrengelighet e. den fr. fysiker H. Darcy 1803–58
dark horse
dark horse |dark hårs|subst. en ukjent hest som overraskende kan vinne et veddeløp mindre kjent person som plutselig kan komme til å spille en fremtredende rolle ukjent mulig vinner eng. 'mørkmystisk, ukjent hest'
dart
dart subst. engelsk pilkastspill eng. pl. av dart kastepil
darwinismedarwinịsme subst. -nteori om at en biologisk evolusjon har foregått ved det naturlige utvalg e. den eng. naturvitenskapsmann Charles Darwin 1809–82; se -isme
darwinistdarwinịst subst. -en, -ertilhenger av darwinismen se -ist
darwinistiskdarwinịstisk adj. -se -isk
dash
dash |dæsj|subst. -en, -erklatt skvett: en dash sennep i sausen (fam.) en kjærlighetsroman med en stor dash sentimentalitet eng. 'dask, skvett'
dashbord
dashbord instrumentbord i bil e. eng.; eg. 'skvettskjerm' (foran på vogn)
da signa
da signa (på resept) utlever og påskriv lat. 'gi (og) påtegn'
daskdask subst. -en, -erel. (i bet. 1)subst. -et, -1 klaskende slag 2 (barnespr.) ris: få dask til daske
daskedaske v. -et-ingslå forholdsvis løst slik at det klasker el. smeller: de våte kvistene dasket oss i ansiktet | daske uskikkelige småbarn (jf. dask) lydord
dass
dass subst. -en, -er(fam.) utedo privet e. ty. das Haus huset (med eufemistisk utelatelse av hovedordet)
dassbøtte
dassbøtte (fam.)
dasse
dasse v. -et-ing(fam.) drive (dank) være uvirksom: gå og dasse av dial. dase; jf. dial. dasse trippe, pusle
dasymeterdasymẹter subst. -et, -tregasstetthetsmåler til gr. dasys tett, se -meter
DAT
DAT fork. for Digital Audio Tape, digitalt lydbånd, dvs. lydbånd hvor det spilles inn digitalt som på en CD
data
data subst. -en, -1 (bare i pl.) (nødvendige) faktiske opplysninger: samle inn, ha data om noe | tilgjengelige data | personlige data alder, høyde, sivilstand o. l. 2 (i IT) det fysiske og for bearbeidelse tilgjengelige uttrykk (f. eks. skrift, elektriske signaler) for en viss informasjon 3 (i dagligspr.) databehandling datateknikk databransjen o. l.: den rivende utvikling innen data (om database, datalagring) vi har alt på data | legge inn, ligge inne på data pl. av datum
databank
databank sted (sammenhørende filer) hvor data lagres
database
database lagret og utnyttbar datamengde
databehandledatabehandle -ing(se også databehandling)foreta databehandling av: opplysningene skal databehandles
databehandlingdatabehandling (maskinell) registrering, bearbeidelse og presentasjon av data: elektronisk databehandling (fork. EDB) jf. IT
datafrik
datafrik person som er lidenskapelig opptatt av IT og IT-utstyr
dataføre
dataføre skrive inn, registrere på dataterminal e. l.
dataintensiv
dataintensiv (om (produksjons)virksomhet) som krever stor datakapasitet
datakriminalitet
datakriminalitet straffbar utnyttelse av el. befatning med data(teknologi)
dataliste
dataliste datautskrift på spesielt listepapir
datalogdatalọg subst. -en, -erse -log
datalogi
datalogịsubst. -enlæren om data og databehandling se -logi
datalogiskdatalọgisk adj. -se -isk
datamaskin
datamaskin elektronisk regnemaskin som kan brukes til databehandling dator
datamaskinassistert
datamaskinassistert adj. utført ved hjelp av datamaskin: datamaskinassistert konstruksjon, revisjon
datamaskinell
datamaskinell datamaskinell behandling
datamatikk
datamatịkk subst. -enden del av informatikken som angår datamaskinen
dataoperatør
dataoperatør IT-operatør skjermoperatør
datasjef
datasjef IT-sjef
dataskjerm
dataskjerm skjerm hvor data avleses
datasnok
datasnok person som urettmessig kobler seg inn på IT-anlegg for å utnytte el. endre data
dataspill
dataspill underholdningsspill som er basert på datateknikk
dataspråk
dataspråk symbolspråk til bruk i datamaskiner programmeringsspråk
datastyre
datastyre styre ved hjelp av datamaskin, dataprogram: datastyrte prosesser
dataterminal
dataterminal enhet som kan sende data til og/el. motta data fra det system den er en del av
datatomografidatatomografi tomografihvor bildet overføres ved hjelp av datateknikk; computertomografi
datautskrift
datautskrift maskinutskrift av lagret data
datavern
datavern personvern i forbindelse med opplysninger i databaser
datavirus
datavirus dataprogram som er ulovlig innført på et nett, og som tapper systemet og setter det ut av drift
daterbardatẹrbar adj. -tse -bar
dateredatẹre v. -te-ing1 forsyne med dato: brevet var datert 30. juli 2 tidfeste: begivenheten kan dateres til 27. juni 1901 aldersbestemme: datering av arkeologiske funn | C₁₄-datering 3 (refl.) deres uvennskap daterer seg fra (skriver seg fra) studietiden ty. el. fr., lat. avl. av datum
datid
datid (om nærmere angitt tidsrom i fortiden) datidens biler menneskene som levde i dette tidsrom: datiden kjente ikke til atomkraften
dativ
dativ subst. -en, -ergram. kasus med hovedfunksjon å uttrykke hensynsledd lat. (casus) dativus, avl. av dare gi; eg. 'gi-kasus'
dativiskdativisk adj. -se -isk
dativobjekt
dativobjekt objekt som i kasusspråk settes i dativ
dato
dato subst. -en, -er1 (angivelse av) dag i måneden: brevet var uten dato | hvilken dato har vi i dag? | fastsette datoen for et møte | betaling må skje innen 14 dager fra dato ɔ:fra inneværende dag | dags dato (fork. d. d.) (i dag) mottatt kr 5000,- av herr N.N. | vi har til dags dato (også: til dato) ikke fått svar fra ham | varen er gått ut på dato ɔ:er usolgt, uåpnet/ubrukt etter stemplingsdatoen (spøkef.) han er gått ut på dato ɔ:er (aldeles) for gammel(dags) 2 (med svekket bet.) opprinnelse: av gammel, eldre, ny, nyere dato | problemet er ikke av ny dato ɔ:ikke nytt eg. kasusform av datum, fra uttr. som fra, til dato hvor ordet fikk lat. bøyning
datolinje
datolinje linje som stort sett følger meridianen 180° fra Greenwich, og hvor kalenderen må stilles et døgn tilbake når man reiser mot øst, et døgn frem når man reiser mot vest
datolitt
datolịtt subst. -enkalsiumborosilikatmineral av gr. dateisthai dele og lithos stein; e. den kornete struktur
datomerke
datomerke vb. merke (vare) med produksjonsdato
datoparkering
datoparkering (regler for) parkering ut for like og ulike husnummer på henholdsvis like og ulike datoer
dator
dator subst. -en, -erdatamaskin sv., e. motor o. l.
datostempel
datostempel stempel som angir produksjonsdato for matvare
datostemple
datostemple -ing; datostemplede matvarer
datour
datour ur som i tillegg til klokkeslett viser dato
datoveksel
datoveksel veksel som forfaller et visst antall dager, uker el. måneder etter utstedelsesdatoen (f. eks. 2 måneder fra dato)
datsja
datsja subst. -en, -errussisk sommerhus, landsted russ.
DAT-spillerDAT-spiller se DAT
datterdatter subst. -en, døtrepike el. kvinne i forholdet til foreldre: hun er datter av en lege | de har to døtre kvinnelig etterkommer: Evas døtre kvinnene (jf. evadatter) kvinne: Sydens døtre norr. dóttir
datter-
datter- angir slektskapsforhold el. underordning, f. eks. datterdatter, -sønn, -celle, -kromosom, -produkt, -selskap
datterligdatterlig adj. -(litt.) som er egen for, sømmer seg for døtre: datterlige plikter se -lig
datterselskapdatterselskap selskap hvor et morselskap(holdingselskap), eier en andel av aksjekapitalen som er stor nok til å sikre bestemmende innflytelse
datumdatum subst. -et, data1 dato (særl. på brev, dokument o. l.): sted og datum | Datum ut supra (fork. D.U.S.) datum som ovenfor (jf. dato 2) | av eldre datum 2 faktisk opplysning kjensgjerning jf. datalat. perf. pt. av dare gi, utstede
dataalderen
dataalderen perioden da elektronisk databehandling får en dominerende plass
dataarkiv
dataarkiv arkiv hvor opplysningene utgjør en database
dau
dau adj. -t(fam.) uten kraft uten fres kraftløs slapp: jeg føler meg dau i hele kroppen | motoren virker litt dau dorsk: en dau forsamling sm. fall av norr. dauðr død, og daufr døv
daubiter
daubiter subst. -en, -eskip som seiler dårlig eg. 'døvbiter' (sløvt redskap)
daugjødsle
daugjødsle gjødsle for mye
dauhetdauhet subst. -en(fam.) se -het
daukjøre
daukjøre (fam.) kjøre (en motor, bil) slik at forbrenningsproduktene ikke blåses ut og yteevnen nedsettes
daukjøtt
daukjøtt (fam.) overflødig (og slapt) kjøtt på kroppen folk som er til ingen nytte uvirksomme folk: et stort styre med mye daukjøtt
dauphin
dauphin |dåfẹng|subst. -en, -ertittel for fransk tronfølger fr., oppr. tittel for fyrstene av Dauphiné
daustokk
daustokk (fam.) dau person
dauvnesle
dauvnesle den leppeblomstrede planten Lamium album med neslelignende blad 1. ledd dial. 'døv' (idet bladene ikke brenner som brenneslens)
DavidDavid hvor David kjøpte ølet se øl III uviss oppr.
davidsstjerne
davidsstjerne sekstagget stjerne dannet av to triangler, alminnelig jødisk symbol
davit
davit subst. -en, -erinnretning for utsetting av joller og livbåter eng., uviss oppr.
daværende
daværende adj. som var til på det tidspunkt i fortiden det er tale om: den daværende eier av gården
daytrader
daytrader daghandler eng.
dazumaldazumal |datsomal| se annoty.
daa
daa symbol for dekar