bubu Ⅰ subst. -a, -er1 lite beboelseshus i utmarken enkel hytte: han har en bu inne ved Abbortjern (som 2. ledd i hyttenavn) Torfinns-, Olavs-o. l. 2 (jf. bod)oppbevaringsrom for mat (tidligere ysterom) i et sel (særl. om landsens forh.) mathus, vedskjul o. l. 3 krambu: Per på Bua | handle på bua 4 (soldatspr., især i best. form sg.) kakebu:han fikk fem døgn i bua norr. búð, jf. bod
bu
bu Ⅱ interj. brukt av folkemasse, publikum for å uttrykke misnøye eng. boo, lydord
bu-bu- buskap- krøtter-: i sms. som budrått, busalt norr. bú sm. ord som bo I
bubinga
bubịnga subst. -en, -erdet afrikanske løvtre Guibourtia tessmanii ved av dette treet bantuspr.
bubon
bubọn subst. -enlymfekjertelbetennelse (især i lysken) gr. 'lyske'
buchsflinte
buchsflinte |buks-|subst. -n, -rgevær med riflet kuleløp og glatt haglløp ty. Büchsflinte
buckram
buckram |bøkkrem|subst. -enstivt, grovt lerret til bokinnbinding eng., gfr., oppr. pers.
buckskin
buckskin |bøkksjin|subst. -et1 kraftig bomullsstoff 2 fintrådet kardegarnsstoff av ull eng., 1. ledd 'bukk, hjort'
budbud subst. -et, -1 meddelelse underretning: få bud om noe | sende bud med en | den første trekkfugl bringer (bærer) bud om (varsler) den kommende vår 2 påbud befaling: lovens bud | de ti bud | holde budene | pliktens bud | alt ble levende på skaperens bud 3 pristilbud (særl. ved auksjon): gi bud på noe | budene falt raskt 4 person som bringer en meddelelse: sende bud etter (på) en visergutt ombærer: være ansatt som bud norr. boð,besl. med by II
budalsstol
budalsstol norsk pinnestol i windsorstil e. Budal i Sør-Trøndelag
budbringerbudbringer subst. -en, -e1 person som overbringer et bud 1 2 (kjem., biol., e. eng. messenger) stoff som bringer informasjon, spes. om molekylet 'budbringer-RNA' (m-RNA) som formidler den genetiske koden til bud 1
buddha
buddha subst. -en, -eravbildning av Buddha buddhafigur
buddhismebuddhịsme subst. -nindisk religion som går tilbake til Siddharta Gautama med tilnavnet Buddha ('den opplyste',) ca. 565–485 f.Kr. se -isme
buddhistbuddhịst subst. -en, -ertilhenger av buddhismen se -ist
buddhistiskbuddhịstisk -adj.se -isk
bude iebudẹịe -n el. subst. budeia, -rkvinne som har til arbeid å stelle kuene av bu i bet. 'krøtter' og dial. deie (norr. deigja) tjenestejente, eg. 'brødbakerske' (besl. med deig)
budenbuden pl. adj. budnebli buden (bort) til middag perf. pt. av by II
budoar
budoạr subst. -et, -erlite, elegant damekabinett fr. avl. av bouder surmule; eg. 'rom hvor man kan trekke seg tilbake og surmule'
budord
budord (ordlyd av) påbud bud 2
budrunde
budrunde omgang hvor interesserte kjøpere (av f. eks. bolig) gir pristilbud
budrutebudrute (til bud 4)
budråttbudrått subst. -enavkastning av fedrift (særl. om melkeprodukter i forb. med seterdrift) 1. ledd bu-, 2. ledd norr. dráttr dragning, avl. av dra
budsende
budsende -elseel. -ingsende bud etter: bli budsendt
budsjett
budsjẹtt subst. -et, -eroverslag over inntekter og utgifter i en kommende periode: sette, stille opp et budsjett | budsjettet holdt ikke | sprenge budsjettet | et stramt budsjett fr., eng., oppr. gfr. 'lærpung'
budsjettdisiplin
budsjẹttdisiplin vilje og evne til å følge budsjettet
budsjettere
budsjettẹre v. -te-ing1 sette opp budsjett beregne: det var budsjettert for lavt | det ble brukt 200 000 kroner mer enn budsjettert | vi budsjetterer med et underskudd på 3 mill. kroner | (utgiftene til) filmen er budsjettert til 12 millioner kroner 2 avsette i budsjett: det er budsjettert 500 000 kroner til restaurering av bygningen
budsjettramme
budsjẹttramme beløp, sum som budsjett(er) ikke bør overskride
budsjettår
budsjẹttår periode på 12 måneder som det settes opp budsjett for (oftest sammenfallende med kalenderår)
budskapbudskap -et-bud 1: bringe en et budskap | et budskap fra presidenten til folket | et sorgens budskap | vi mottok det triste budskap at … (i kommunikasjonsteori) avsender, budskap, medium og mottager | kunst som ikke har noe budskap ɔ:idéinnhold | det glade budskap evangeliet (ofte brukt om juleevangeliet) se -skap
budstikke
budstikke stokk el. sylinder til å legge skriftlig meddelelse i, som i eldre tid ble sendt fra gård til gård for å kalle folk sammen: budstikken gikk (i avisnavn) Asker og Bærums Budstikke
buebue Ⅲ v. -et-ingsi 'bu' avl. av bu II
buebue Ⅱ v. -et-ingdanne bue: stolben som buer utover (som adjektivisk perf. pt.) buede øyenbryn, lepper (refl.) åsen buet seg mykt norr. buga,besl. med bue I
bue
bue Ⅰ subst. -n, -r1 krum linje krumning: sirkelbue | bue i noteskrift | prosjektilet beskriver en bue | når han ser henne, går han i en stor bue utenom 2 hvelving i byggverk: gotiske og romanske buer | broens buer 3 skytevåpen i form av elastisk stokk som spennes med en streng: skyte med pil og bue spenne buen for høyt stille for store krav, påta seg for mye 4 redskap av lignende form: buen til et strykeinstrument da. form; norr. bogi
bueføring
bueføring subst. -enfiolinistens bueføring
buegang
buegang 1 halvsirkelformet benrør i ørets labyrint 2 overdekket gang hvor sidene dannes av søyler med buer over: klostergårdens bueganger
buekorps
buekorps bergensk guttekorps som driver eksersis, idrett og friluftsliv
buelampe
buelampe lampe hvor lyset frembringes ved at elektrisk strøm danner en lysende bue mellom to elektroder
bueminutt
bueminutt ¹/₆₀ av en grad
buenervet
buenervet adj. -ede(om blad) hvor flere like kraftige nerver går fra bladgrunnen i bue mot sidene
buesag
buesag sag med bladet fastspent i en bueformet sagstilling
buesekund
buesekund ¹/₆₀ av et bueminutt
bueskyting
bueskyting presisjonsskyting med pil og bue som idrett
buestillingbuestilling (hist.) muret stilling (skanse) for (reins)skyttere med pil og bue jf. bågåstelle
buestreng
buestreng stram som en buestreng
buesveising
buesveising sveising med elektrisk lysbue som varmekilde
buethetbuethet subst. -ense -het
bufardag
bufardag dag da buskapen flyttes hjem fra seteren
bufebufe kyr storfebesetning 1. ledd bu I 1 i bet. [ 'bolig', gård(sdrift)]
buffé
buffẹ́subst. -en, -er1 spisestuemøbel til oppbevaring av de ting man dekker bordet med 2 restaurantdisk 3 stående buffé anretning hvor gjestene forsyner seg selv og så slår seg ned hvor det passer fr. buffet, uviss oppr.
bufferbuffer subst. -en, -e1 fjærende støtfanger på jernbanevogn o. l. noe som hindrer sammenstøt, demper motsetningsforhold: opptre, fungere som buffer (jf. bufferstat) 2 (i IT) mellomlagringsområde 3 oppløsning med evne til å holde surhetsgraden (pH-verdien) tilnærmet konstant ved tilsetting av små mengder syre el. base eng.
bufferlager
bufferlager 1 mellomlager 2 buffer 2
bufferspor
bufferspor jernbanespor som ender i en buffer
bufferstat
bufferstat mindre land som ligger mellom to rivaliserende makter
buffetbuffet |bufẹ| se buffé
buffo-opera
buffo-opera komisk opera 1. ledd ital. buffo komisk figur i opera, eg. adj. med bet. 'komisk'
bufinn
bufinn (mest dial.) bofast same
bufrebufre v. -et-ing1 virke som buffer 3 mot; stabilisere: kalsium kan bufre surheten i vann 2 (i IT) mellomlagre avl. av buffer
bugne
bugne subst. -etvære rikt forsynt (med) lave strutte: trærne bugnet av frukt | et bugnende bord norr. bogna, avl. av boginn bøyd; eg. 'bøye seg under vekten av noe'
bugård
bugård (norr.) underbruk under større gård avlsgård e. norr.
buhund
buhund middels stor, svart el. blakk gjeterhund
bukbuk subst. -en, -er1 maveregion hos dyr: fiskens, hestens buk (spøkef. el. nedsett.) menneskemave: meske sin buk | gjøre buken til sin gud leve bare for å spise flykropps underside utbuet del av flaske, krukke e. l. 2 (dial.) stam I 3 (e. nederl. boeg baug) del av seilet som fylles og svulmer i vind norr. búkr visstn. besl. med bøye, bule III; eg. 'krumning'
buke
buke v. -et-inggi el. danne utbukning: buke ut | buke seg
bukenta urbukentạụr subst. -en, -er(i gr. og romersk mytol.) fabelvesen med menneskeoverkropp og oksebakpart gr., 1. ledd bous okse, se kentaur
bukett
bukẹtt subst. -en, -erplukkede el. avskårne blomster i bunt: plukke, sette sammen en bukett | en bukett roser // liten samling: en bukett kjærlighetsdikt fr.; eg. dim. til et ord lånt fra germ. som svarer til busk
bukgjord
bukgjord subst. -enbukrem som holder seletøy el. sal fast
bukhinne
bukhinne hinne som kler bukhulen og danner opphengingsbånd for innvollene
bukhule
bukhule del av kroppshulen som ligger under mellomgulvet
bukkbukk Ⅱ subst. -et, -foroverbøyning av hode og overkropp: et ærbødig bukk til bukke
bukk
bukk Ⅰ subst. -en, -er1 hann av geit, sau, rein og rådyr skille bukkene fra fårene skille de onde el. dårlige fra de gode (e. Matt. 25.32) 2 utsvevende mann 'hankatt': han er en gammel bukk (i sms.) sta-, stri-o. l. vrien og vrang mann 3 (om forskjellige innretninger på ben) bordplatene lå på bukker | sperre av et område med bukker | kjøre bilen opp på en bukk gymnastikkredskap: kasse, hest og bukk (også om person som står bøyd) stå bukk | hoppe bukk (fam.) han hoppet bukk over halve pensum ɔ:unnlot å lese det | det er lett å hoppe bukk over det faktum at … 4 kort slede brukt til tømmerkjøring forslede i geitdoning 5 (e. ty.) bommert (f. eks. i spill): begå, gjøre en bukk norr. bokkr, bukkr, uviss oppr.
bukkebukke v. -et-ing(se også bukning)1 (fag.) gjøre en bøy i: bukke en plate, et lærstykke | bukke sølvtråd i filigransarbeid (refl. mest foreld.) bøye: bukke seg ned 2 gjøre et bukk: bukke dypt | han både takket og bukket | bukke og skrape se skrape II 2 3 bukke under (gi tapt) for overmakten | bukke under for (dø av) en sykdom mnty., besl. med bøye
bukkeben
bukkeben Ⅱ (vet.) hesteben som 'bukker' fremover, slik at dyret står med krumme forknær
bukkeben
bukkeben Ⅰ ben på en bukk: en djevel med horn og bukkeben sette bukkeben vise seg gjenstridig, sta
bukkebladbukkeblad -enel.subst. -et, -myrplanten Menyanthes trifoliata e. lat. caprifolium, se kaprifolium
bukkel
bukkel |-u-|subst. -en, bukler1 rundaktig opphøyning i metall, glass o. l. 2 spiralformet hårlokk langkrøll ty., gfr. (jf. bouclé); av lat. buccula lite rundt kinn
bukkemaskin
bukkemaskin til bukke [ I]
bukkert
bukkert erteplanten Cicer arietinum hvis frø ligner et værhode kikerert
bukketorn
bukketorn busken Lycium halimifolium
buklande
buklande -ing(om flymaskin) lande på skrogets underside
buklebukle v. -et-ing1 slå bukkel i: bukle en metallplate 2 (refl.) danne bukler 2: håret buklet seg avl. av bukkel
bukletbuklet, bukleteadj. -ete1 små grønne, buklete glassruter | et buklet(e) skjold 2 en buklet frisyre avl. av bukkel
buklistbuklist tynt bukflesk hos gris 2. ledd sm. ord som list II
bukløp
bukløp fordøyelsessykdom hos bier
bukningbukning |bokk-|subst. -en, -erbrettet og sydd kant på lær vbsubst. til bukke 1
bukoliker
bukọliker subst. -en, -e1 hyrdedikter 2 (sj.) person med naivt, lyst livssyn
bukolisk
bukọlisk adj. -hyrdeaktig landlig: bukolisk diktning av gr. boukolikos, avl. av boukolos kugjeter
bukpressen
bukpressen subst. bukmusklenes og mellomgulvets trykk på bukinnvollene
buksbombuksbom subst. -mmen, -mmervintergrønn prydbusk i slekten Buxus med læraktige blad nty. el. nederl.; 2. ledd bom I
buksebukse subst. -n, -rklesplagg som dekker underkroppen og omslutter hvert av bena (jf. truse), oftest om hele plagget, sjeldnere om buksebena: gå med bukse(r) | korte og lange bukser | et par bukser | gjøre, tisse i buksen // (fam.) jeg vil ikke være i dine bukser (i ditt sted) når dette blir kjent | skjelve i buksene være redd | bli tatt med buksene nede bli overrasket av noen i en avslørende (eg. pikant) situasjon mnty., eg. 'bukkhose'ɔ:hose av bukkeskinn
buksebak
buksebak slite buksebaken blank
bukseben
bukseben trange, vide bukseben
buksebjørn
buksebjørn gammeldags nattdrakt for småbarn, av form som en pose med ermer
buksedress
buksedress damedrakt med bukser i stedet for skjørt
bukselomme
bukselomme gå med hendene i bukselommen (også: være lat, uvirksom) | han protesterte ikke - nøyde seg med å knytte neven i bukselommen | han kjenner byen som sin egen bukselomme ɔ:ut og inn
buksere
buksẹre v. -te-ingslepe et fartøy (lekter, større skip e. l.) med et annet (buksérbåt) (spøkef.) slepe 'manøvrere': de fikk buksert ham inn i bilen nederl., portug.
buksesmekk
buksesmekk subst. -en, -er(kantene som danner) splittformet åpning foran i bukse gylf
buksnitt
buksnitt operasjonssnitt i bukveggen
buksopp
buksopp stilksporesopp i ordenen Gasteromycetales
bukspytt
bukspytt fordøyelsesvæske som utsondres fra bukspyttkjertelen
buksvømmer
buksvømmer vanntege i familien Corixidae
buktbukt -enel.subst. -a, -er1 krumning bøyning: tauet, ormen slo bukter få, vinne bukt med noe(n) bli herre over, overvinne (eg. 'kunne bøye, tvinge') 2 ring av oppkveilet tau el. slange større løkke av tau (t. forskj. fra tamp): sette i land en bukt av en trosse ha bukten og begge endene helt ha overtaket (eg. et uttr. fra en form for tautrekning) 3 bred innskjæring av sjø i land: Den persiske bukt | båten lå fortøyd inne i bukten mnty., besl. med bøye
buktale
buktale, buktalingfrembringelse av ord uten synlig bevegelse av munnen
buktebukte v. -et-ing(se også buktning)(mest refl.) danne, bevege (seg) i bukter: slangen buktet seg | veien buktet seg frem mellom høydedragene | buktende bevegelser avl. av bukt
buktetbuktet -ede, buktet(e)adj. -etesom bukter seg el. har bukter: et buktet blad ɔ:med brede, grunne innskjæringer til bukt, buktet
buktningbuktning subst. -en, -erslyngning krumning: elvens buktninger vbsubst. til bukte
bukvirvel
bukvirvel enhver av virvlene mellom brystkasse og bekken lumbalvirvel lendevirvel
bulb
bulb |bølb bulb|subst. -en, -er1 avrundet fortykkelse i plateende 2 strømlinjeformet undervannsnese på skipsbaug eng., oppr. lat. 'ball'
bulbill
bulbịll subst. -en, -eryngleknopp lat. dim. av bulbus løk
bulbær
bulbæ̣r adj. -tbulbær tale tale med utviskede, slørete ord pga. nerveskade med muskellammelse (bulbærparalyse) avl. av lat. bulbus i bet. 'den forlengede marg'
bulderbulder -etsterk, hul og rullende lyd: tordenens, havets bulder | orrhanebulder | taket falt ned med bulder og brak til buldre
buldre
buldre v. -et-ingorrhanen buldret | en buldrende (sterk og støyende) latter | han var i dårlig humør og gikk omkring og buldret ɔ:talte sint og støyende mnty.; lydord
buldrebasse
buldrebasse subst. -n, -rbuldrende og oppfarende, men ofte godmodig person (mann)
bule
bule Ⅰ subst. -n, -rrundaktig oppsvulming: buler i asfalten | få en bule (kul) i pannen mnty.
bulebule Ⅲ -etel.v. -te-ingdanne bule(r) I: teltveggen buler | hermetikken var råtten, og boksen bulet ut avl. av bule I
bulebule Ⅱ subst. -n, -rtarvelig bevertningssted: spillebule, dansebule nty. bul; eg. sm. ord som bol II
buletbulet, buleteadj. -etesom det er buler i: bulet(e) glass avl. av bule I
bulevardbulevạrd subst. -en, -erbred storbygate med treplantninger fr. boulevard, fra germ.; sm. ord som bolverk; eg. 'gate anlagt på festningsvoll'
bulevardavis
bulevạrdavis skandaleavis
bulgarer
bulgạrer subst. -en, -einnbygger av, person fra Bulgaria
bulgarskbulgạrsk Ⅰ |el. bụll-| -enel.subst. -etbulgarsk språk substantivering av bulgarsk II
bulgarskbulgạrsk Ⅱ |el. bụll-|-adj.se -sk
bulimi
bulimịsubst. -enabnorm sultfølelse med overspising som søkes nøytralisert ved å kaste opp, drive fysisk aktivitet, ta medikamenter e. l. av gr. bous okse og limos sult
bulimiker
bulịmiker subst. -en, -eperson som lider av bulimi
bulimiskbulịmisk adj. -se -isk
buljong
buljọng subst. -en, -eravkok etter kjøtt, fisk el. grønnsaker tynn suppe kokt av kjøttkraft fr. bouillon, avl. av bouillir koke
buljongpar
buljọngpar (fam.) uinteressant par i skøyteløp
buljongterning
buljọngterning terning av kjøttekstrakt
bulkbulk subst. -en, -er1 inn-el. utbulning (etter slag, støt): det var bulker i spannet 2 (fam.) kollisjon: en kraftig bulk 3 uemballert tilstand av større mengder massegods (f. eks. malm, kull, korn) under transport: frakte i bulk besl. med bolle, bule; bet. 2vbsubst. til bulke 2; bet. 3 fra eng., jf. norr.bulki skipslast
bulkcarrier
bulkcarrier |bulkærrier |subst. -en, -ebulkskip eng.; 2. ledd avl. av carry bære, frakte
bulkebulke v. -et-ing1 slå bulker i (fam.) skade ved kollisjon: han har bulket foreldrenes bil 2 (fam.) kollidere: de bulket på et gatehjørne avl. av bulk
bulketbulket, bulketeadj. -eteen bulket(e) blikkanne, madrass avl. av bulk
bulla
bulla subst. -en, -er1 romersk og etruskisk amulettkapsel 2 væskeblære i huden lat. 'knopp, amulett'
bullarium
bullạrium subst. -iet, -iersamling buller lat.
bullbiter
bullbiter subst. -en, -estor, bisk hund gretten, bisk person nty. 'oksebiter'; eg. om hund oppdrettet til tyrekamp
bulldogg
bulldogg subst. -en, -er1 hund av engelsk rase med bredt hode og flattrykt snute 2 (laste)bil som har butt front (ved at motoren er plassert under førerhuset) eng., av bull okse, og dog hund
bulldoggfjes
bulldoggfjes (fam.)
bulldoser
bulldoser subst. -en, -ebeltegående planeringsmaskin med kraftig skjær person som farer voldsomt frem, som buser på amer.-eng.; avl. av bulldoze piske, denge
bullebulle subst. -n, -rpavelig forordning lat. bulla (brukt om seglet som ble festet til dokumentet)
bulleteng
bulleteng, (vanl.) bulletinsubst. -en, -eroffisiell meddelelse (f. eks. legenes melding om en fyrstelig pasients tilstand) fr., ital.; dim. av bulle
bullion
bullion |buljen|subst. -en, -sumyntet gull el. sølv i stenger eng.
bulmeurt
bulmeurt planten Hyoscyamus niger i søtvierfamilien, brukt i medisinen 1. ledd muligens keltisk
bulne
bulne v. -et-ingsvulme, hovne opp bule ut: såret bulnet | de gamle maleriene bulnet avl. av pt.-formen bullen (norr. bolginn) til et vb. med bet. 'svulme'
bultbult subst. -en, -er(dial., skogbr.) avhugget stykke lump sm. ord som bolt II
bulte
bulte v. -et-ing(skogbr.) lumpe II
bum
bum |bomm|interj. (i gjengivelse av klokkeklang) bim, bam, bum lydord
bumerang
bumerạng |bo-|subst. -en, -erkrumt, mer el. mindre propellvridd kastevåpen som kan vende tilbake til utgangspunktet hvis det ikke treffer målet beskyldningen viste seg å bli en bumerang ɔ:å slå tilbake på den som fremsatte den eng., av australsk oppr.
bumerke
bumerke eiermerke som ble skåret inn på gårdens redskaper o. l. og som også ble brukt som navnunderskrift 1. ledd bu i bet. 'bo I'
bumle
bumle |bomle|v. -et-ingrangle e. ty.
bumler
bumler subst. -en, -eranglefant
bums
bums interj. bums! der falt han | falle bums i bakken (som adv.) det kom litt bums (brått, bardus) på oss lydord
bumse
bumse Ⅱ v. -et-ingfalle med dump lyd deise: bumse ned
bumsebumse Ⅰ -nel.subst. bumsa, -r(fam.) bumsete kvinne avl. av bumset(e)
bumsedeise
bumsedeise -nel.subst. -deisa, -r(fam.) bumse I
bumset
bumset, bumseteadj. -etetykk og klumpet; unett
buna
buna subst. -ensyntetisk gummi ty., av butadien og natrium; reg. varemerke
bunadbunad subst. -en, -er(norsk) fest- og høytidsdrakt utviklet av folkedrakt jf. hverdagsbunadnorr. búnaðr klær, utstyr, se -nad
bundelbundel subst. -en, -dlerknytte bunt avl. av bundet se binde
bundenbunden bundet, bundnese binde
bundethetbundethet subst. -ense -het
bundingbunding subst. -en, -er(dial.) strikketøy besl. med binde
bundsforvandtbundsforvandt Ⅰ subst. -en, -e(litt., arkais.) forbundsfelle substantivering av bundsforvandt II
bundsforvandt
bundsforvandt Ⅱ adj. (litt., arkais.) forenet i forbund ty.
bundsforvandtskap
bundsforvandtskap subst. -et, -er(foreld.) forbund forening ty.
bungalow
bungalow subst. -en, -erlavt enetasjes hus med fremspringende tak eng., eg. 'bengalsk hus'
bunk
bunk subst. -en, -erbulk bule I sa. ord som mnty. bunk knoke, og eng. bunch pukkel, hevelse o. a.
bunke
bunke Ⅰ subst. -n, -rsamling papirer, bøker o. l. lagt oppå hverandre: en bunke (med) gamle brev | mindre viktige saker ble lagt nederst i bunken | snu, vende bunken (f. eks. om foreleser) begynne forfra igjen (på den samme forelesningsrekke man nettopp har avsluttet) norr. bunki skipslast
bunke
bunke Ⅴ v. -et-ingslå bunk i
bunkebunke Ⅱ subst. -n, -rmelkekolle visstn. eg. 'tromme', besl. med banke II
bunkebunke Ⅲ subst. -n, -rslekten Deschampsia i gressfamilien avl. av bunt
bunkebunke Ⅳ subst. -et(refl.) skyene bunket seg avl. av bunke I; eg. 'legge i bunke'
bunkerbunker subst. -en, -e1 kullrom i damper 2 helt el. delvis nedgravd beskyttelsesrom av betong overdekket kanonstilling, dekningsrom e. l. 3 sandfelt på golfbane, lagt som en kunstig hindring eng. 'stor beholder, kullkasse';besl. med bunke I
bunkers
bunkers subst. -endrivstoff til et skips maskiner
bunketbunket, bunketeadj. -etebulkete avl. av bunk
bunkevisbunkevis adv. bunkevis med dokumenter avl. av bunke I;, se -vis
bunkeåre
bunkeåre (eldre sjøu.) flermannsåre
bunkrebunkre v. -et-ing(om skip) ta inn drivstoff (spøkef.) supplere drikkevarebeholdning kjøpe inn drikkevarer avl. av bunker
bunnbunn Ⅰ subst. -en, -er(jf. bånn, botn)1 underste flate: bunnen av en båt, flaske, kasse | kjele med tykk bunn | koffert med dobbelt bunn | trå gasspedalen i bunn | tømme noe til bunns | vende bunnen i været | bunnen av en dal | fiolinens bunn (jf. klangbunn) ligge i bunnen ligge underst, utgjøre nederste lag (også overf.: danne grunnlag, være grunnleggende forutsetning(er)) bunnen falt ut av resonnementet | det er ikke bunn i ham han blir aldri mett | skrape bunnen bruke sine siste ressurser | firmaet er helt på bunnen | begynne på bunnen, fra bunnen av se også bet. 4 en replikk med dobbelt bunn ɔ:dobbelt mening det dypeste, innerste, virkelige: på bunnen av min sjel, mitt hjerte | han er god på bunnen | gå, komme, trenge til bunns i noe | kjenne noe til bunns 2 indre, bakre avslutning av noe: bunnen av et geværløp, en fjord, en hule (jf. botn) 3 underlag grunn: (ofte i sms.) blomster-, gress-, jord-o. fl. | hvitt mønster på blå bunn han er i bunn og grunn (i grunnen, egentlig, dypest sett) en sympatisk kar (jf. bet. 1 og bunne 3) (solid) grunnlag: påstanden er uten bunn i virkeligheten | en personlighet, en stemme uten bunn 4 grunn under vann: havets bunn | båten tok bunn(en) | synke, gå til bunns lavpunkt lavmål: konjunkturene har nådd bunnen | bunnen er nådd! (særl. mht. uredelighet usaklighet) da. form;norr. botn
bunnbunn Ⅱ adv. (forsterkende) bunn ulykkelig, uenig jf. bunn- 2
bunn-
bunn- 1 (i konkret bet.) -fall, -skrape o. l. 2 (med forsterkende bet.) -falsk, -solid o. l.
bunnbord
bunnbord bord som danner bunnen i en båt, kasse e. l.
bunndyr
bunndyr dyr som lever på sjø- og elvebunn
bunnebunne v. -et-ing1 (fag.) sette bunn i, på: bunne en tønne, en sko 2 (om fartøy) nå, ta bunnen 3 bunne i ha sin grunn i, bero på til bunn I
bunner
bunner subst. -en, -eskofabrikkarbeider som har med påsetting av såle og hæl å gjøre
bunnfallbunnfall det dannet seg bunnfall i vinflasken menneskehetens bunnfall ɔ:utskudd (jf. berme I)
bunnfast
bunnfast bunnfast is | bunnfast boreplattform
bunnfelle
bunnfelle pulveret bunnfelte seg i væsken
bunnfryse
bunnfryse fryse til bunns: dammen bunnfrøs
bunnhederligbunnhederlig til bunn- 2
bunnhenter
bunnhenter subst. -en, -ebunnprøvesamler
bunnis
bunnis is som dannes på bunnen av strømmende vann
bunnlag
bunnlag 1 lag som dekker bunn 1 og 4 2 ballspill-lag som ligger nederst på tabellen
bunnlær
bunnlær sålelær
bunnløs
bunnløs et bunnløst svelg | sitte i bunnløs gjeld | bunnløs fortvilelse, uvitenhet
bunnpanne
bunnpanne (i motor)
bunnpris
bunnpris kvalitetsvarer til bunnpriser
bunnrekord
bunnrekord publikumsbesøket satte bunnrekord
bunnskrape
bunnskrape Ⅰ redskap til (skjell)fangst og innsamling av bunndyr
bunnskrape
bunnskrape Ⅱ bunnskrape en båt statskassen var bunnskrapt
bunnsolidbunnsolid en bunnsolid økonomi til bunn- 2
bunnstoffbunnstoff maling til den utvendige bunn av et fartøy (jf. kobberstoff)
bunnvann
bunnvann (især i båt)
bunsenbrenner
bunsenbrenner gassbrenner hvor gassen blandes med luft før den antennes, slik at flammen blir fargeløs e. oppfinneren, den tyske kjemiker R. W. Bunsen 1811–99
buntbunt subst. -en, -ersamling ensartede, paralleltliggende enheter (med bånd e. l. rundt): gulrøtter i bunt | en bunt garn, persille | en bunt lysstråler (mat., bl. a. om en samling rette linjer gjennom samme punkt) (fam.) hele bunten alle sammen mnty.; sa. ord som ty. Bund knippe, forbund, forening, besl. med binde
bunte
bunte v. -et-ingbinde i bunt: bunte (sammen) noe (fam.) jule opp ta kraftig: jeg skal bunte deg …
buntevisbuntevis adv. se -vis
buntmakerbuntmaker subst. -en, -ehåndverker som tilbereder og selger pelsverk mnty.; 1. ledd bunt pelsverk, eg. substantivering av adj. bunt broget; om 2. ledd se -maker
buorm
buorm alminnelig snog (Natrix natrix) 1. ledd bu i bet. 'bo I'; eg. 'orm som holder seg ved gården'
burbur subst. -et, -1 (om eldre landsens forh.) hus med soverom (jf. jomfrubur) 2 forrådshus på gård (jf. stabbur) 3 kasse el. rom med gitterverk til å holde dyr innesperret i: ha en fugl i bur | rastløs, urolig som en løve i bur sette folkesjelen, den frie tanke o. l. i bur 4 (idr.) målstenger og nett målbur: vokte buret | holde buret rent norr. búr,besl. med bo II
buran
burạn subst. -en, -ersterk nordøstvind i Russland og Sentral-Asia russ., fra turkotatarisk
burberry
burberry |børrberi|subst. en type sterkt, impregnert tøy: en frakk av burberry eng., eg. fabrikknavn
burda
burda subst. -en, -erarabisk kappe el. teppe av ull (spes. om kappen Muhammed skal ha gitt som lønn for et hyldningsdikt, samt om et senere hyldningsdikt til profeten) arab.
burde
burde bør, burde, burdetmodalt hjelpevb.1 (bare i faste uttr.) æres den som æres bør la den få ære som tilkommer den (eg. ty.: Ehre dem Ehre gebührt ære til den som ære tilkommer) (e. ty.) som (det) seg hør og bør som det skal være etter vedtatt skikk og bruk 2 (med vanlig subj., omtydet fra upersonlige uttr.) måtte, skulle (ut fra det som er rett, rimelig, tilrådelig, sannsynlig fra det man skulle vente): det bør innskytes at … | utgiftene bør kunne reduseres | man bør ikke overanstrenge seg | forholdene er ikke som de bør være | du burde skamme deg | du burde absolutt forsøke | jeg burde (ha) visst det | han burde være her snart (i eldre lovspr.) skulle: … saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen (Grl. § 105) inf. dannet til pret.-formen burði av norr. byrja tilkomme;sa. ord som byrja begynne
bure
bure Ⅱ -etel.v. -te-ing(mest dial.) brøle raute: bure som en stut lydord
burebure Ⅰ v. -et-ing(især i forb.) bure inn sette i bur avl. av bur
bureising
bureising oppdyrking av nytt (nye) gårdsbruk 1. ledd bu i bet. 'bo I'
burfugl
burfugl undulaten er en burfugl
burger
burger |børger|subst. -en, -esamnavn for hamburger, fishburger osv. forkortet form av disse ord
burgunder
burgụnder subst. -en, -e1 person av en germansk folkestamme som har gitt landskapet Bourgogne (tidligere Burgund) navn 2 vin fra Bourgogne 3 dyprød farge (som burgundervinens) jf. Borgund og Borgundarholm Bornholm;besl. med borg
burgundiskburgụndisk adj. -burgundisk kors andreaskors med takkete grener se -isk
burka
burka subst. -en, -ermuslimsk kvinnedrakt som også dekker ansiktet urdu
burkiner
burkịner subst. -en, -eperson fra, innbygger av Burkina Faso (før: Øvre Volta)
burkinskburkịnsk adj. -se -sk
burkneburkne subst. -n, -rbregne i slektene Asplenium og Athyrium jf. isl. burkni,besl. med bregne
burlesk
burlẹsk adj. -overdrevent komisk grovkomisk: komedien hadde mange burleske opptrinn fr. el. ital.; avl. av ital. burla spøk
burleskhetburlẹskhet subst. -ense -het
burloftburloft til bur 1 og 2
burmeser
burmẹser subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Burma (fra 1989: Myanmar) 2 slank, korthåret katt
burnus
burnus -en -eraraberkappe med hette, oftest av hvitt ulltøy arab.
burot
burot subst. -en, -malurtplanten Artemisia vulgaris 1. ledd bu-, idet planten ble brukt som dyremedisin
bursdagbursdag (fam.) fødselsdag av gebursdag
bursjikos
bursjikọs adj. -tflott og munter på studentervis studentikos ty. avl. med gr. endelse av Bursch(e) ung fyr, student
burugle
burugle (spøkef.) bister, meggete kvinne hurpe
burundier
burụndier subst. -en, -einnbygger av, person fra Burundi i Afrika
burundiskburụndisk -adj.se -isk
bus
bus Ⅱ adv. like direkte hodekulls: gå bus på oppr. lydord, jf. bums
bus
bus Ⅰ subst. -en, -erutbuktning i seil el. not uviss oppr.
busebuse Ⅱ -etel.v. -te-inggå voldsomt og ubetenksomt rett på (sak): komme busende | han bare buser på | buse ut med en hemmelighet ɔ:umotivert og ubetenksomt komme til å røpe den | 'det er ingenting jeg heller vil', buste det ut av ham visstn. avl. av bus II
buse
buse Ⅰ subst. -n, -rsvær, brutal mann busemann 1 fork. av busemann
busemannbusemann 1 overnaturlig vesen som man skremmer barn med person som virker skremmende: en rektor skal ikke være noen busemann 2 (barnespr.) klump av størknet neseslim nty.; 1. ledd tilsvarer ty. Butz spøkelse, forkledd person, eg. 'liten (og tykk) forkrøplet person'; sm. ord som butt I
busenfreund
busenfreund |bosenfråint|subst. -en, -er(litt.) hjertevenn (noe nedsett.) likesinnet ty.
bushbush |busj|subst. -enudyrkede, spredt befolkede områder i Syd-Afrika, Australia o. a. st. busklandskap: u-hjelpsarbeidere virker både i byene og ute i bushen eng., sm. ord som busk
bushel
bushel |busjel|subst. -en, -sbritisk og amer. mål for tørre varer (tilsv. 8 gallons) eng., gfr., senlat. buscellus, av buxus boks
business
business |bisnis| -en(mest fam.)1 forretningsvirksomhet: forstå seg på business | big business sak ansvar: det er ikke min business 2 fortjeneste: han tenker bare business | gjøre business på noe ɔ:tjene gode penger, gjøre 'butikk' eng. avl. av busy travel
businessklasse
businessklasse avdeling i fly hvor billettpris, komfort og service ligger høyere enn på turistklasse; forretningsklasse e. eng.
busk
busk subst. -en, -erplante med forvedet stamme som grener seg ut fra grunnen: trær og busker | om sommeren har han hus i (under) hver busk holder til hvor som helst ute i det fri norr. buskr
buskagitasjon
buskagitasjon (fam.) grovkornet agitasjon (eg. i det skjulte) sv.
buskaktigbuskaktig -adj.se -aktig
buskap
buskap subst. -en, -erbesetning av storfe og/el. småfe avl. av bu i bet. 'bo I'
buskas
buskạs |el. bụskas|subst. -et, -ertett samling av busker kratt nty., gfr.; avl. av et ord lånt fra germ., som tilsvarer busk
buske
buske Ⅱ v. -et-ing(refl.) vokse som busk bli buskete og skyte flere skudd: kornplanter som busker seg
buske
buske Ⅰ -nel.subst. buska(mest dial.) lite tre: en riktig pen liten buske | granbuske parallellform til busk
busketbusket, busketeadj. -ete(særl. om hårvekst) revens buskete hale | buskete øyenbryn avl. av busk
buskfuru
buskfuru småfuruen Pinus mugo
buskgjellet
buskgjellet adj. -ede(om fisk) som har buskformede gjeller
buskis
buskis subst. -en, -er(fam.) folkelig (annenrangs) teaterstykke: den rene buskis sv. 'buskteater', dvs. friluftsteater
busklandskapbusklandskap udyrket subtropisk område med kratt- og skogvegetasjon jf. bush
buskmann
buskmann medlem av stamme som holder til i visse sydafrikanske strøk e. eng. bushman, afrikaans bosjesman
buskskvett
buskskvett trostefuglen Saxicola rubetra
buskspurv
buskspurv fugl i familien Emberizidae av spurvefuglene
buskvikke
buskvikke planten Coronilla emerus i erteblomstfamilien
buslitsmann
buslitsmann (hist.) gårdløs mann 1. ledd av norr. slíta bú oppheve husholdningen
bussbuss Ⅰ subst. -en, -er1 (dial.) trestykke treplugg 2 lite, avskåret stykke skråtobakk muligens besl. med butt I
bussbuss Ⅱ subst. -en, -erikke skinnegående, større motorvogn til persontransport: reise med buss jf. luftbuss, skinnebussfork. av omnibus el. fra eng. bus
busse
busse Ⅳ v. -et-ingkile el. plugge med buss I 1
busse
busse Ⅱ subst. -n, -rbusseskip
bussebusse Ⅲ v. -et-ing1 reise med buss 2 frakte med buss: bussing av skoleelever (til andre skoler enn dem de sogner til) avl. av buss II; bet. 2 fra eng.
bussebusse Ⅰ subst. -n, -r(fam., mest i pl.) kamerat: de var gode busser nty. burs, buss; sa. ord som ty. Bursch, se bursjikos
busserull
busserụll |el. bụsse-|subst. -en, -erart (arbeids)bluse uten knapping nty. bus(s)erun, fr.
busseskip
busseskip (hist.) stort og bredt frakteskip norr. buzuskip; 1. ledd av mlat. bussa, bucia
busslomme
busslomme utvidelse av veibanen med bussholdeplass
bussole
bussọle subst. -n, -rapparat til måling av vinkler i forhold til magnetisk meridian (bestående av sikteapparat og kompass) fr. boussole kompass
buss-stopp
buss-stopp, busstoppsubst. -en, -erbussholdeplass
bussterminal
bussterminal endepunkt for et større antall bussruter
bust
bust subst. -enstive (dyre)hår: bust av svin | en børste med stiv, myk bust | grisebust, skjeggbust | hunden reiste bust (fam., om person) reise bust bli sint, gjøre innvendinger; (fam.) slåss så busta fyker norr. bu(r)st
bustebuste v. -et-ingbuste en til gjøre en bustete på håret | (refl.) buste seg til avl. av bust
busteinbustein folkemedisinsk middel mot sykdom på buskapen til bu-
bustekone
bustekone (dial., hist.) kvinne som gikk omkring og bad om bryllupsgaver til å sette bo for 1. ledd av bustad bolig
bustetbustet, busteteadj. -ete1 ukjemmet: være bustet(e) på håret | bustet(e) hår 2 full av rusk: være bustet(e) på ryggen avl. av bust
bustleiv
bustleiv bektråd med grisebust i enden som gjør den lett å tre 2. ledd 'levning', jf. norr. pl. leifar
bustnellik
bustnellik planten Dianthus barbatus i nellikfamilien
bustrofedon
bustrofedọn subst. skriveskikk hvor man lar linjene gå skiftevis til høyre og venstre gr., av bous okse, og strephein vende; eg. 'vendende som en okse (under pløying)'
butadienbutadiẹn subst. -etgassformig hydrokarbon til butan
butadiengummibutadiẹngummi syntetisk gummi (jf. buna)
butan
butạn -en el. subst. -ethydrokarbonet C₄H₁₀ brukt i petrokjemisk industri og som husholdningsgass avl. av lat. butyrum smør
butanol
butanọl subst. -enbutylalkohol
butarebutare brunalgen Alaria esculenta om 1. ledd se buskap; taren ble brukt til fôr
butikkbutịkk subst. -en, -er1 lokale for varesalg til forbruker: åpne en butikk | drive butikk | stå i butikk | gå i butikker (spøkef.) lukke, stenge butikken nedlegge virksomheten | hele butikken alle sammen, alt sammen 2 (mest fam.) gjøre butikk (tjene penger) på noe fr., sm. ord som apotek, bodega, jf. boutique
butikkbakt
butịkkbakt adj. (om brød, kaker i halvfabrikat) som blir ferdigbakt i dagligvareforretning og kan selges (varmt og) "nybakt"
butikk-kjedebutịkk-kjede, butịkkjedesubst. -nse kjede I 2
butikksenter
butịkksenter kjøpesenter
butikkvindu
butịkkvindu gå og se i butikkvinduene
butikkyrke
butịkkyrke han valgte butikkyrket
butler
butler |bøtler|subst. -en, -ehushovmester i engelsktalende land eng., gfr. bouteiller munnskjenk, avl. av bouteille flaske
butt
butt Ⅰ subst. -en, -eravkappet ende, mest i uttr.: ligge butt i butt (om planker o. l.) ligge med endene mot hverandre norr. butr kort, avhugget stykke av trestamme, kubbe
buttbutt Ⅱ subst. -en, -ertrekar til oppbevaring av matvarer visstn. fra nty., sa. ord som el. besl. med bøtte I
buttbutt Ⅲ adj. -1 mer el. mindre avrundet (mots. spiss II): en butt nese | den butte enden av en blyant 2 avvisende mutt besl. med butt I
buttebutte v. -et-ing1 ligge butt i butt 2 støte mot el. komme borti så man bremses el. stanses: han buttet mot veggen da han rygget inn i garasjen | kjelken buttet på sanden | det butter (imot) (også overf.: det går tungt, man har motgang o. l.) avl. av butt III
butterdeig
butterdeig deig av smør og mel tertedeig e. ty.; 1. ledd Butter smør
butterfly
butterfly |bøtterflai|subst. -enbrystsvømning hvor armene føres samtidig frem over vannflaten (og kan minne om sommerfuglvinger) eng. 'sommerfugl'
buttetbuttet adj. -eterund i formen lubben utvidet form av butt III el., avl. av butt I
buttskjøt
buttskjøt subst. -en, -erskjøt hvor endene ligger butt i butt
buttsporbuttspor jernbanespor som ender blindt (t. forskj. fra sløyfe I 2)
butylbutỵl subst. -ethydrokarbongruppen (radikalet) C₄ H₉₋ avl. av butan
butylalkohol
butỵlalkohol gruppe alkoholer til teknisk bruk
butyrometerbutyromẹter subst. -et, -treapparat til måling av melkefettinnhold til lat. butyrum smør, se -meter