BL
BL |bi ell| Bachelor of Laws
blabla Ⅱ -dde; blas; -ing1 vende bladene (for å lese, se): bla i et album, en bok | jeg har ikke lest utredningen grundig, bare bladd igjennom den | bla etter i en bok for å finne noe (mest fam.) han bladde opp ti tusenlapper 2 (trans.) bla en bok i stykker (refl.) endelig fikk vi bladd oss igjennom den eldre blade, avl. av blad
bl. a.
bl. a. fork for blant annet, blant andre
bla-bla
bla-bla subst. et (fam., nedsett.) brukt for å gjengi fraser og innholdsløst snakk: det var det rene bla-bla også som interj. lydord
blackface
blackface |blækkfeis|subst. -ensau av skotsk rase eng. 'svartfjes'
blackout
blackout |blækkaot|subst. -en, -er1 kortvarig bevisstløshet hukommelsessvikt 'jernteppe': få blackout 2 (særl. på skip) totalt utfall av elektrisk krafttilførsel strømbrudd eng., avl. av (to) black out miste bevisstheten (eg. 'sortne ut')
bladblad subst. -et, --er1 flat, grønn plantedel hvor fotosyntesen foregår: rot, stengel, blad og blomst | blomster og blad jf. kronbladjf. bladtobakk i mangel av tobakk røker man andre blader når det er nødvendig, nøyer man seg med surrogater | ta bladet fra munnen si sin mening uten forbehold, 'synge ut' 2 flat, tynn del: bladet på en kniv, propell, sag, åre | barberblad jf. fotblad, skulderblad(e. lat. folium) bladene i en kalender, bok, kortstokk | grafiske blad ɔ:trykk (litt.) bladet har vendt seg saken(e) har tatt en annen vending, det er kommet et omslag; (folk.) to blad (bla') Svensen to ved navn Svensen | synge, spille fra bladet ɔ:fra notebladet uten forberedelse//han er ennå et ubeskrevet blad ɔ:ung og uerfaren, har ikke gjort seg bemerket | et blad av Norges historie 3 avis: Ringerikes Blad (om periodiske publikasjoner, særl. ukeblad) en kiosk med aviser og blad(er) norr. blað
bladan
bladạn subst. -engiftig plantevernmiddel mot insekter ty.; eg. varemerke
bladbille
bladbille bille i familien Chrysomelidae
bladfjær
bladfjær vognfjær av buede stålblader som ligger oppå hverandre (til forskj. fra spiralfjær)
bladfotkreps
bladfotkreps småkreps i underklassen Branchiopoda
bladgrønt
bladgrønt subst. et klorofyll
bladkjøtt
bladkjøtt grunnvev i blad
bladkålbladkål kål med frittstående blad (t. forskj. fra hodekål)
bladlapp
bladlapp 1 (bot.) liten flik på blad 2 liten, upretensiøs avis
bladlav
bladlav lav av flat, bladlignende form
bladlus
bladlus insekt i familien Aphididae, som snylter på blad
bladmave
bladmave, -magetredje mave hos drøvtyggere e. foldene i maveryggen, som ligner bladene i en bok
bladmetall
bladmetall meget tynt uthamret el. utvalset metall metallfolie
bladminerer
bladminerer insektlarve som eter bladkjøtt
bladmose
bladmose mose i klassen Musci
bladsalatbladsalat (t. forskj. fra hodesalat)
bladselleri
bladselleri stangselleri
bladsild
bladsild 13–19 cm lang sild
bladskjøt
bladskjøt subst. -en, -erskjøtemetode for trebjelker
bladslire
bladslire nedre rørformede bladdel hos gress o. l.
bladspille
bladspille spille (godt) fra bladet
bladtobakk
bladtobakk uspunnet tobakk: karvet bladtobakk (fam., folk.) karva blad
bladvott
bladvott lovott
blaffblaff subst. -et, -kort oppblussing av ild kort vindpust (også om slag, vift i seil, flagg e. l. forårsaket av vind) forbigående bedring enkeltstående høydepunkt, lyspunkt: han viste god form og vant stevnet, men det var vel bare et blaff til blaffe
blaffe
blaffe v. -et-ing1 slå kort og med lette smell: seilene blaffet 2 blusse opp kort og avbrutt: ilden blaffet opp nty.; lydord
blaffen
blaffen subst. best. form sg. (fam.) gi blaffen i noe ɔ:ikke bry seg om, ikke ta hensyn til uviss oppr., har vært forklart som eufemistisk dannelse av blanke faen
blafreblafre v. -et-ingblaffe sterkt og raskt: seilene, flaggene blafret | blafrende lys avl. av blaffe
blakkblakk adj. blakt1 blekgul el. blekt brunaktig: en blakk hest | Blakken, Blakka el. blakken, blakka vanlig navn på fjordhest | blakt vann ɔ:uklart, melkefarget 2 (fam.) pengelens: kjøpe, spille seg blakk norr. blakkr; sm. ord som blank
blakkeblakke v. -et-ing1 gjøre blakk 1 2 (fam.) gjøre blakk 2: de andre spillerne blakket ham | (refl.) blakke seg på ferieturen avl. av blakk
blakkert
blakkert subst. -en, -erlysestake med fotstykke formet som en skål med håndtak nederl.
blakkes
blakkes blaktes, har blaktesblakne
blakket
blakket, blakketeadj. -eteblakk 1
blakne
blakne v. -et-ingbli blakk blekne: håret, øynene blakner
blakre
blakre v. -et-ingblafre norr. blakra
blamasjeblamạsje subst. -ndet å blamere seg fr. avl.; ○blamere
blamereblamẹre v. -te-ingblamere seg dumme seg ut | han blamerer hele familien ɔ:kompromitterer, stiller i et uheldig lys fr. 'klandre';besl. med blasfemi
blanchett
blanchett |blangsjẹtt|subst. -en, -erkorsettspile med låsanordning fr. 'liten plate'
blandbarblandbar adj. -tsom kan blandes: et stoff som er blandbart med vann se -bar
blandbarhetblandbarhet subst. -ense -het
blande
blande Ⅰ subst. -n, -r(mest dial.) blandingsdrikk: melkeblande
blandeblande Ⅱ v. -et-ing(se også blanding)1 røre sammen forskjellige væsker, stoffer: blande farger | blande vin og vann frembringe ved å blande: blande en toddy | noen hadde blandet vann i bensinen | konsentratet blandes ut i forholdet 1:10 | saften var blandet opp med vann | blande kortene ɔ:stokke (se også kort I) | blande sammen to begreper | blande blod slutte fast vennskap (oppr. om fostbrorskap) (refl.) blande seg med mengden | det blandet seg enkelte misfornøyde røster i lovprisningskoret | blande seg (opp, bort) i andres affærer 2 (i adjektivisk perf. pt.) blandet kjøttrett, drops | skrifter av blandet innhold | blandet tariff (strøm)tariff med både grunn- og forbruksavgift | blandet befolkning befolkning av forskjellig etnisk bakgrunn el. med forskjellige språk | blandet ekteskap ekteskap mellom personer med forskjellig trosbekjennelse el. etnisk bakgrunn | blandet kor kor med både manns- og kvinnestemmer | blandet klasse | blandet tall tall som består av et helt tall og en brøk | stykket fikk en blandet mottagelse ɔ:ikke ubetinget positiv | motta en nyhet med blandede følelser | en blandet fornøyelse | revyen bød på blandet kost | blandet selskap norr. blanda
blandebatteri
blandebatteri kranenhet hvor kaldt og varmt vann kan blandes til passende temperatur
blander
blander subst. -en, -eblandemaskin (f. eks. betongblander)
blanderiblanderịsubst. -et, -erfabrikkanlegg, -avdeling hvor råstoffer e. l. blandes se -eri
blandetrommel
blandetrommel (tekn.)
blandevann
blandevann (mineral)vann som brennevin utblandes i
blandfôr
blandfôr blanding av flere slags fôr
blandingblanding subst. -en, -er1 det å blande: blanding av væsker 2 noe som er fremkommet ved blanding 1: røre ut pulver og vann til en jevn blanding | lett blanding (om f. eks. underholdning) | en blanding av elghund og buhund (fys.) stoff av bestanddeler som ikke har inngått kjemisk forbindelse: mekanisk blanding 3 mellomting kombinasjon: en (underlig) blanding av stahet og impulsivitet vbsubst. til blande II
blandingsføre
blandingsføre skiføre med hverken våt el. tørr, hverken finkornet el. grovkornet snø
blandingsspråk
blandingsspråk språk hvor det grammatiske system består av elementer fra to el. flere forskjellige språk (f. eks. russenorsk)
blandingsøkonomi
blandingsøkonomi system med både privat og statlig økonomisk virksomhet og med en viss statlig regulering
blandkorn
blandkorn blanding av to el. flere arter såkorn
blankblank adj. -t1 lys og klar: blank luft | blankt solskinn | midt på blanke formiddagen | blank lanterne, fyrlykt (t. forskj. fra rød, grønn) klar ikke til å ta feil av: få blankt nei | blankt avslag | blank løgn | bli blankt avvist, frikjent (fam.) gi blanke blaffen 2 skinnende glinsende: blanke knapper, vinduer | innsamlingen resulterte i 10 000 blanke kroner | på bare, blanke isen | blanke messingen se messing | blank som et speil | blank maling (t. forskj. fra halvblank, matt II) | slite buksebaken blank | pannen var blank av svette | være blank i øynene (av feber, glede, rørelse e. l.) (substantivert) trekke blankt ɔ:kniv, sverd e. l. kjempe med blanke våpen ɔ:med ærlige midler 3 (e. fr. blanc hvit) la en side stå blank ɔ:ubeskrevet | blanke ark (e. Prøysen, i uttr. som) begynne med, starte med blanke ark ɔ:på ny frisk og uten tanke på hva som tidligere er skjedd (av motgang og tilbakeslag) | blank kassett, blankt kassettbånd ɔ:som det ikke er innspilt noe på | stemme blankt | eleven leverte blankt ɔ:uten å ha besvart oppgaven | han er helt blank (uten kunnskaper) i grammatikk (om tid oppnådd i idrett) uten tiende-el. hundredeler: 500-meteren på 36 blank 4 (mest foreld.) blakk 2 mnty. 'skinnende hvit'; sm. ord som blakk
blanke
blanke v. -et-ing1 pusse blank: blanke støvlene, sølvtøyet 2 blanke et dataregister ɔ:utslette opplysningene i det
blankettblankẹtt -en, -er1 trykt formular til utfylling 2 myntstykke før preging ty. avl. av blank
blankgløde
blankgløde gløde (jern) under forhold som hindrer oksidasjon og dermed gir relativt blank overflate
blanklaks
blanklaks sølvblank 2–5 år gammel laks som vandrer til havs
blankoaksept
blankoaksept akseptpåtegning på veksel, hvor vekselbeløpet ennå ikke er utfylt
blankoendossement
blankoendossement endossement hvor endossenten bare skriver sitt navn
blankofullmakt
blankofullmakt underskrevet fullmakt med åpne steder i teksten til utfylling av den som får fullmakt uinnskrenket fullmakt
blankokreditt
blankokreditt kreditt som gis uten spesiell sikkerhet
blankokupong
blankokupong (tippe)kupong uten (lagenes) navn
blankpusse
blankpusse (mest i perf. pt.) blankpussede sko, våpen
blankslite
blankslite (mest i perf. pt.) klærne var blankslitt | et blankslitt bildekk ɔ:med nedslitt mønster
blankvers
blankvers femfotet jambisk versemål uten rim e. eng. blank verse tomturimet versemål
blankålblankål ål i kjønnsmoden alder (t. forskj. fra glassål, gulål) e. den metallglinsende fargen
blansjere
blansjẹre v. -te-ingforvelle fr., avl. av blanc, blanche hvit
blantblant prep. (jf. iblant)styrer særl. ord som betegner en gruppe, flerhet av individer el. fenomener, jf. mellom høre med, være blant de fremste | én blant mange | han trenger å komme ut blant folk | han nevnte blant annet (fork. bl. a.) at … | han har henvendt seg til mange, blant andre (fork. bl. a.) til meg norr. (í) bland (ɔ:blanding) (með)
blasert
blasẹrt adj. overmett av, og derfor likegyldig overfor inntrykk: det blaserte hovedstadspublikumet | en blasert mine perf. pt. av foreld. blasere, fr., av uviss oppr.
blaserthetblasẹrthet subst. -ense -het
blasfemi
blasfemịsubst. -engudsbespottelse vanhelligelse gr. 'ond tale, baktalelse'
blasfemiskblasfẹmisk adj. -gudsbespottelig vanhelligende se -isk
blason
blason |blasạ̊ng|subst. -en, -er1 våpenskjold 2 heraldikk fr.
blasonering
blasonẹring |-son-|subst. -en, -erbeskrivelse av våpenskjold
blass
blass adj. blastblek fargeløs: være blass i huden | blasse farger ty.
blastem
blastẹm subst. -et, -ersamling av (vevs)celler som utvikler seg til nytt organ el. lem gr. 'spire, kim'
blastoderm
blastodẹrm subst. -en, -eromsluttende cellelag i blastula av gr. blastos spire, kim og derma hud
blastula
blastula subst. -en, -erførste trinn i fosters utvikling lat., av gr. blastos spire, kim
blautfisk
blautfisk (fam.) slapp el. feig person
blazer
blazer |bleser|subst. -en, -elett jakke til sommerbruk: grå bukser og blå blazer eng. avl. av blaze flamme, gløde; eg. 'jakke i strålende farger'
ble
ble v. -dde-dning(fag., dial.) velge ut (trær til hugst): stammevis eller gruppevis bledning parallellform til bla, influert av sv. bläda
bledningshugst
bledningshugst hugging av enkelte, utvalgte trær el. tregrupper over større områder
bledningsskog
bledningsskog skog som avvirkes ved bledningshugst
blege
blege (region.), bleikesubst. -n, -r1 laksearten Salmo salar dverglaks 2 småørret på 20–30 cm 3 sjøørret besl. med blek
blei
blei subst. -en, -er1 kile til spalting: drive inn en blei 2 (fam., om ubehagelig person) en hoven blei norr. bleðgi
bleie
bleie subst. -n, -rstykke tøy el. papir som skal absorbere urin og avføring: skifte bleie på et spedbarn norr. blæja laken
bleieholder
bleieholder livstykke (av plast) som holder bleie på plass
bleieskift
bleieskift, bleieskifteskifte av bleie
bleiestadium
bleiestadium// (fam.): når det gjelder markedsføring, befinner vi oss på bleiestadiet | ha kommet over bleiestadiet
bleietbleiet, bleieteadj. -ete(fam.) til blei 2
bleikbleik Ⅱ adj. -t (fam. sl.) redd feig: er du bleik? se blek II
bleikbleik Ⅰ subst. tøyet ligger på bleik ɔ:til bleking avl. av bleke II
bleike
bleike Ⅰ -nel.subst. bleika, -rhvitting avl. av bleik blek II
bleikfis
bleikfis (fam.) blek, sykelig utseende person
bleiøks
bleiøks tung kløveøks med sterkt kileformet blad
blekblek Ⅱ adj. -t1 av svak, hvitaktig farge: bleke stjerner | månens bleke skinn | blek rosa svak matt: laget leverte en temmelig blek innsats | jeg har ikke den blekeste anelse om det | et blekt smil 2 (om hud-, særl. ansiktsfarge) bli blek som et lik | blek av redsel, skrekk (jf. bleik II) | (fam.) blek om nebbet (jf. bleknebb) norr. bleikr
blekansikt
blekansikt blekansikter indianernes betegnelse for de hvite e. eng.
blekebleke Ⅱ -etv. -(n)inggjøre hvitlig avfarge: bleke håret | bleke tøyet i solen, med kjemisk middel avl. av blek II
blekejord
blekejord fullerjord
blekemiddel
blekemiddel (til bleking av hår, tekstil)
blekeriblekerịsubst. -et, -erblekeanlegg se -eri
blekfet
blekfet fet (kvapset) og blek i huden: han var blitt blekfet av det stillesittende innearbeidet
blekhetblekhet subst. -ense -het
blekkblekk subst. -et, -1 farget væske til å skrive el. tegne med: skrive med penn og blekk | skrive så blekket spruter; jf. tørrblekk | klart som blekk soleklart straks blekket var tørt straks etter undertegnelsen av avtale, vedtak, brev e. l. 2 lignende væske: blekksprutens blekk norr. blek, ags.; sa. ord som eng. black sort
blekke
blekke Ⅰ subst. -n, -r1 blad 1 (særl. i sms. kål-, te-) (musikersl.) notehefte 2 (nedsett.) (liten) avis 'bladlapp' norr. blaðka
blekke
blekke Ⅱ v. -et-ingtilsøle med blekk
blekkhusblekkhus jf. hus 7
blekksopp
blekksopp skivesopp i slekten Caprinus, som blir blekkfarget under modning
blekksprutblekksprut 1 bløtdyr i klassen Cephalopoda, som utskiller en blekkaktig væske 2 festeanordning (for tak- el. tilhengerlast) av strikker som går ut fra et midtpunkt 2. ledd avl. av sprute
blekladenblekladen -t, -dne(om hud) noe blek blekaktig se -laden
blekneblekne v. -et-ingbli blek: blekne av skrekk | fargene hadde bleknet | minnene bleknet ɔ:svant, ble mindre klare | rådhuset i Oslo blekner fullstendig mot (sammenlignet med) … avl. av blek II
bleknebb
bleknebb, bleik-subst. -en, -er(spøkef.) blek person
bleksott
bleksott eldre navn på anemi
bleksottig
bleksottig adj. -anemisk
blemme
blemme subst. -n, -rvæskefylt, blæreaktig oppsvulming: blemmer i maling, i huden | blodblemme, vannblemme av sa. rot som blåse, blære
blendeblende Ⅱ |-nn-|v. -et-ing1 nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning: det skarpe sollyset blendet oss | blende en med en lykt la seg blende (imponere, dupere) av ytre prakt (som adjektivisk pres. pt.) blendende talekunst, spill, teknikk | en blendende skjønnhet (som adv.) blendende hvit 2 avskjerme el. innstille lyskilde slik at lyset ikke blender el. vises: blendede lanterner | når bilister møter hverandre i mørke, skal de blende (ned, av) | vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep 3 (fag.) farge bare spissen av hårene på pelsverk ty.; besl. med blind
blendeblende Ⅰ |-nd-|subst. -n, -r1 svovelerts med sterk, 'blendende' glans 2 sinkblende 3 jf. bekblendety.
blended
blended |blendid|ub. adj. (særl. om tobakk, whisky o. l.) blandet av forskjellige sorter eng. perf. pt. av blend blande
blenderblender |-nn-|subst. -en, -einnretning til å blende med, især plate til regulering av lysvirkningen i kikkert, fotografiapparat o. a. avl. av blende II 2
blendereblendẹre |-nd-| -te -ing(se også blendering)gjøre skuddsikker fr.
blendering
blendẹring subst. -en, -er1 det å blendere 2 overdekket, skuddsikkert rom for anvisere m. m. på skytebane
blenderåpning
blenderåpning lysåpning i blender
blendfri
blendfri blendfrie lykter
blendverkblendverk subst. -etsansebedrag illusjon: drømmens blendverk ty.; 1. ledd av blende II 1
blennoré
blennorẹ́subst. -enslimhinnebetennelse med avsondring av gr. blenna materie, og rheein flyte
blesbles subst. -et, -lys flekk el. stripe på dyrs forhode: en hest med bles | Bles(s)en (hestenavn) besl. med bluss
blesand
blesand 1 den nordamer. and Anas americana 2 brunnakke
blesbukk
blesbukk den afrikanske antilope Damaliscus albifrons
bleset
bleset, bleseteadj. -ete(om dyr) som har bles
blesgås
blesgås tundragås
bleshøne
bleshøne sothøne
blessere
blessẹre v. -te-ing(mest foreld., arkais.) såre fr.
blessure
blessure |-syr|subst. -n(mest foreld., arkais.) sår
blestblest subst. -en1 blåst 1: regn og blest 2 publisitet; oppstuss: det har stått (vært) blest om saken | det er ingenting å gjøre blest av | gjøre, lage, skape blest omkring et arrangement avl. av blese da. form av blåse II
blester
blester subst. -en, -e(ovnsgrop til) myrmalmsmelting sv.; norr. (rauða)blástr
bli
bli Ⅱ v. blevblitt(arkais., dial.) drukne: han blev på sjøen
blibli Ⅰ v. bleblittse også blivendeA ((som selvstendig og mer el. mindre uselvstendig vb.)) 1 fortsette å oppholde seg, være forbli: vil du ikke bli til i morgen? | skomaker, bli ved din lest! | du er og blir et fjols (e. eng.) ordningen er kommet for å bli | det ble ikke mye igjen | dette får bli mellom oss | han nektet plent, og dermed ble det | alt ble ved det gamle | du kunne latt det bli med det ɔ:behøvde ikke å ha gjort mer | han ble ved sitt ɔ:fortsatte å hevde sin mening som den rette – (med pres. pt. som uttr. for at verbalhandlingen varer) de ble gående, sittende, værende der | vi blir nok holdende på en stund 2 (med bet. 'gå over til å være') da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys (1. Mos. 1.3) | hva skal du bli når du blir stor? | nå skal det bli en annen dans | han blir 50 år i neste uke | bli med barn –inntreffe (opp)komme: det blir regn | det kan bli tale om en delvis godkjennelse (i svar på henstilling, ordre) det skal bli | det blir ti kroner, takk | beløpet blir å betale (skal betales) i fem like store avdrag | i julestria blir det å (må man) stå i fra morgen til kveld B (som hjelpevb. i omskrevet pass., i inf. og pres. dels brukt som s-pass., men oftere enn denne for å betegne avsluttet enkelthandling, i fortidsformene brukt nesten enerådende;jf. også være II D 2) det blir påstått (påstås,) ble påstått, er blitt påstått at … | hver gang man hører symfonien, blir man grepet C ((med prep. el. adv.)) 1 av hvor ble det av ham? | hvor ble han av? | det ble ikke noe av møtet | møtet ble ikke noe av | av ham må det bli noe stort | det var vanskelig å bli av med (få solgt) fisken 2 etter bli etter sakke akterut 3 med kom og bli med! 4 over bli over være (gjest, besøkende) til neste dag 5 til av jord er du kommet, til jord skal du bli | hva skal det bli til med ham? | det ble til at vi tok toget | hvordan ble verden til? 6 ute (mest dial.) bli ute for komme ut for 7 ved han ble ved (fortsatte) med sitt snakk; (mest dial.) han ble ved (ble eier av) hesten (etter auksjon, akkordering e. l.) mnty.; bet. A 2 og B overtatt fra norr. verða, jf. vorde
blidblid adj. -t1 lys vennlig: et blidt landskap | det blide Sørlandet | han fikk ingen blid skjebne (jf. ublid) 2 i godt humør: han blir fort blid igjen | blid som en lerke | han er ikke særlig blid på (ikke vennlig stemt overfor) meg | vi ser ikke på det med blide øyne norr. blíðr, eg. 'lys, skinnende'
blide
blide subst. -n, -rmiddelaldersk kastemaskin med vektstangprinsipp norr. blíða, mnty., mlat.; besl. med gr. ballein kaste
blideligblidelig adv. blidt: han sovnet blidelig inn se -lig
blidgjøre
blidgjøre vi forsøkte å blidgjøre ham
blidhetblidhet subst. -ense -het
blidke
blidke |blikke|v. -et-ing(dial.) gjøre blid formilde norr. blíðka
blidlåten
blidlåten adj. -t-tne, blid og vennlig (i stemmen)
blidne
blidne v. -et-ing1 bli blid (igjen) 2 (sj.) formilde mildne
blikkblikk Ⅰ subst. -et, -1 uttrykk i øynene øyekast 'øye': et beundrende, strengt, strålende, usikkert blikk | han kom farende med mord i blikket | de vekslet blikk | kjærlighet ved første blikk | etter få uker begynner spebarnet å feste blikket | senke blikket (av skam, sjenanse) | bli fjern i blikket | jeg har så vidt kastet et blikk på avisen | et blikk på forholdene viser at … | vi må rette blikket mot de mange uløste oppgaver 2 syn sans: ingenting unngikk hans skarpe blikk | han har et åpent blikk for stedets muligheter nty. blick, sa. ord som norr. blik se blikk III
blikk
blikk Ⅲ adv. (bare i forb.) blikk stille norr. subst. blik glans, skinn; jf. havblikk
blikkblikk Ⅱ subst. -ettynnvalset metall (ofte om fortinnet jern) tynnplate mnty. bleck,besl. med blikk I
blikkendeblikkende adv. (bare i forb.) blikkende stilt, stille dannet av blikk III
blikkenslager
blikkenslager subst. -en, -ehåndverker som arbeider i blikk nty.
blikkenslageriblikkenslageri subst. -et, -erblikkenslagerverksted se -eri
blikkfangblikkfang subst. -et, -noe som er ment å tiltrekke oppmerksomheten (særl. om del av annonse, plakat, vindusutstilling o. l.) av blikk I og en avl., av fange II
blikkfat
blikkfat (e. tittelen på roman av Hans Fallada 1934) spise av blikkfatet sitte i fengsel
blikkfløyte
blikkfløyte (blokk)fløyte av blikk
blikksaksblikksaks saks til klipping av blikk; jf. platesaks
blikkspann
blikkspann 1 spann av blikk 2 primitiv lengdeløpsskøyte som festes til vanlig skotøy
blikkstilleblikkstille Ⅰ vindstille: i solstek og blikkstille 2. ledd stille I
blikkstilleblikkstille Ⅱ adj. havflaten var blikkstille jf. blikk III
blikkvarer
blikkvarer tynnplatevarer
blind
blind adj. -t1 som ikke kan se uten synsevne: være født blind på begge øynene | en skole for blinde | den blinde flekk det sted hvor synsnerven går inn i øyet, og hvor synsbilder ikke kan oppfattes (om forbigående nedsatt synsevne) vi ble blinde av den sure røyken (munnhell) det første man blir blind på, er øynene sagt når man finner noe man lenge har lett etter, og som ligger rett for øynene på en | en blind høne finner også et korn også en uten forutsetninger kan slumpe til å finne det riktige stirre seg blind på noe | jeg er ikke blind for (innser klart) at mangt og meget kunne ordnes bedre 2 kritikkløs hodekulls sanseløs: blind overtro | lystre blindt | stole blindt på en | han kastet seg blindt inn i striden | blindt raseri, hat | blind råskap | blind vold umotivert vold mot tilfeldig offer; (brukt forsterkende om det tilfeldige) | det blinde tilfelle | den blinde slump 3 skjult: blinde skjær | blind makker blindmann | gaten endte blindt ɔ:førte ikke videre | blind (ugrunnet) alarm | blind dør, blindt vindu ɔ:påsatt, påmalt av dekorative hensyn norr. blindr
blindbokstav
blindbokstav kryssordbokstav som inngår i bare ett ord, og som derfor ikke kan finnes ved et kryssende
blindeblinde Ⅱ v. -et-ing(se også blinding II)1 gjøre blind ved å ødelegge el. fjerne øynene: Kong Magnus ble blindet blende (fullstendig): bli blindet av sterkt lys 2 tette (dør-el. vindus)åpning med byggemateriale: blinde en dør | blinde en vei ɔ:gjøre den til blindvei avl. av blind
blindeblinde Ⅰ subst. rave omkring i blinde ɔ:uten å se (seg for) | jeg skulle påta meg å gjøre det i blinde forskerne famlet i blinde ɔ:arbeidet uforstående og planløst for å komme videre til blind
blindealfabet
blindealfabet alfabetsystem av opphøyede punkter som blinde kan lese ved å føle på dem
blindebukk
blindebukk (i lek) den som med bind for øynene skal fange andre (om leken) leke blindebukk
blindemann
blindemann (kortsp.) manglende el. oversittende fjerdemann, hvis kort spilles åpne av makker
blindflyvning
blindflyvning flyvning utelukkende etter instrumentene instrumentflyvning
blindgateblindgate jf. blind 3forhandlingene er kommet inn i en blindgate ɔ:er gått i stå
blindgjenger
blindgjenger subst. -en, -egranat, bombe e. l. som ikke springer når den når målområdet
blindhetblindhet subst. -enblindhet på øyet | blindhet for problemene se -het
blindhålke
blindhålke hålke dekket av et tynt lag løs snø
blindingblinding Ⅱ subst. -en, -er1 det å blinde II 2 flate i murvegg (ofte av form som dør el. vindu) som fremtrer som en fordypning i veggflaten vbsubst. til blinde II
blindingblinding Ⅰ subst. -en, -ermiddelstor klegg i slekten Chrysops avl. av blind
blindkjeller
blindkjeller kjeller uten vinduer
blindmateriell
blindmateriell (typ., i blysats) typer uten bokstavbilde
blindnagle
blindnagle skjult nagle
blindpassasjer
blindpassasjer person som skjuler seg i skip, tog, fly e. l. for å reise gratis e. l. slippe vekk fra stedet
blindramme
blindramme ramme som malerilerret spennes fast på før det settes inn i den ytre rammen
blindsporblindspor (jernbane)spor som ender blindt, jf. bufferspor utviklingen er kommet inn på et blindspor
blindtarm
blindtarm 1 blindt endende tarmavsnitt på overgangen mellom tynntarm og tykktarm (fam.) noe som ender blindt, som ikke fører videre (f. eks. veistump, administrasjonskanal) 2 (i dagligtale) vedheng til dette tarmavsnittet appendiks: operere bort blindtarmen
blindtrykk
blindtrykk ornamenter e. l. preget i bokbind med varme stempler uten bruk av farge
blindvegg
blindvegg (gavl)vegg uten vinduer og arkitektonisk preging
blings
blings Ⅰ subst. -en, -er(fam.) (tykk) brødskive uviss oppr.
blings
blings Ⅱ subst. -en, -er(fam.) skjeløyd person
blingse
blingse v. -et-ing(fam.) skjele avl. av et vb. *blinge, som muligens er en parallelform til sv. bliga stirre
blingset
blingset, blingseteadj. -ete(fam.) skjeløyd (med bet. av 'forvirret') de passerte så fort og tett at jeg ble helt blingsete
blinkblink Ⅱ subst. en (fag.) samling blinkede trær: salg av blink avl. av blinke I el. forkortet form avblinktømmer e. l.
blinkblink Ⅲ subst. -et, -(lys)glimt: fyrtårnet sender to røde blink hvert tyvende sekund | i et blink så han det hele for seg | ha et blink i øyet jf. glimt 1 avl. av blinke II
blinkblink Ⅰ subst. -en, -er1 merke i tre, fremkommet ved at en barkflis er hugget bort: hugge blink i treet 2 merke til å skyte til måls på (særl. skivemidtpunkt): skyte på blink | treffe midt i blinken (om treffet) han skjøt to blinker og tre niere en pop-plate som presang til ham vil være midt i blinken | arrangørerne skjøt, traff blink jf. blinkskudd ty.; sm. ord som blink II; eg. 'noe skinnende'
blinkeblinke Ⅰ v. -et-ingsette merke (blink I 1) på tre som skal hugges: blinke tømmer | blinket skog merke: komiteen blinket ut steder som egnet seg til industrireising avl. av blink I i bet. [ 1]
blinke
blinke Ⅱ v. -et-ing1 lyse i mer el. mindre skarpe glimt: blinke med en lykt | stjernene blinket | det blinket en tåre i øyet 2 (mest foreld.) blunke: blinke til en (mn)ty.
blinkemerke
blinkemerke hver skogeiers særskilte merke som især tidligere ble slått inn i en blink I 1 lignende merking med farge
blinkerblinker subst. -en, -eskogsarbeider som blinker tømmer avl. av blinke I
blinkers
blinkers subst. pl. (i hestesport) skylapper eng.
blinkeøks
blinkeøks øks til å hugge blink og blinkemerke med
blinkhinne
blinkhinne øyehinne hos krypdyr, fugler og visse pattedyr
blinklys
blinklys lyskaster, signallys e. l. (f. eks. på bil) som lyser i blink
blinkskudd
blinkskudd skudd som treffer blinken stor suksess fulltreffer: tiltaket viste seg å være et blinkskudd
blippblipp Ⅰ subst. -et, -blippelyd ekkotegn på radarskjerm o. l. substantivering av blipp II
blipp
blipp Ⅱ interj. (om kort (sonor, elektronisk) lyd som i NRKs tidssignal) lydord;eng.
blister
blister subst. -etspanskfluesmørelse, (især tidligere) brukt i veterinærmedisin som blæretrekkende middel da. 'blære'
blisterpakning
blisterpakning (tablett)pakning hvor hver enhet er innkapslet i en 'blære'
blitsblits subst. -en, -er1 (om tyskernes luftangrep på engelske byer i 1940–41) han var i London under blitsen (jf. blitzkrig) 2 blitslys: fotografere med blits blitslampe, -utstyr: kjøpe ny blits ty.; Blitz eg. 'lyn'
blitse
blitse v. -et-ingfotografene blitset løs
blitslys
blitslys kraftig glimt av magnesiumlys (pæreblits) el. kryptonlys (elektronblits) til fotografering
blitz
blitz, blitz-se blits(-)
blitzer
blitzer subst. -en, -eperson i radikalt og aksjonistisk Oslo-miljø med samlingssted i kafé Blitz
blitzkrig
blitzkrig lynkrig ty.
bliv
bliv subst. et (poet.) skaperord: skaperens bydende bliv substantivering av imperativ bli (eldre bliv) av bli (eldre blive)
blivendeblivende adj. 1 varig permanent: blivende tenner tannsettet man får etter melketennene 2 (e. ty.) dette er ikke noe blivende sted ɔ:ikke et sted hvor man gjerne vil fortsette å være pres. pt. av bli I A 1
blocking
blocking subst. -en, -erblokkering 2 eng.
blodblod subst. -et1 rød væske som sirkulerer i årene hos mennesker og høyere dyr: hoste opp blod | de sloss så blodet fløt, rant, sprutet | slå seg til blods kjøtt og blod se bet. 3 og kjøtt 2 | det er så en kunne gråte blod ɔ:gråte heftig og smertelig | blod, svette og tårer (fra en tale av Churchill i 1940) hårde prøvelser | ofre liv og blod for en sak (med tanke på volds- og krigshandlinger) uten at det flyter blod uten blodsutgydelse, ublodig | veiene ble farget av blod | få blod på tann (eg. om rovdyr som smaker blod og blir ville) finne glede, tilfredsstillelse ved noe og bli oppsatt på å fortsette 2 (om blodet som sete for (sjele)liv, følelser) sette ondt blod (mellom noen) fremkalle uvilje, forbitrelse | lopper i blodet se loppe I | blodet kom i kok man ble rasende | myrde en med koldt blod | slå kaldt vann i blodet på en dempe ens opphisselse, begeistring e. l. | øve så lenge på en ting at det går i blodet ɔ:blir naturlig | (med overgang til bet. 3) han har det i blodet, det ligger ham i blodet ɔ:er en del av hans (nedarvede) vesen, er helt naturlig for ham 3 (om blodet tenkt som sete for slektsegenskaper) være av kongelig, adelig blod ɔ:avstamning | han hadde farens urolige blod | det flyter noen dråper italiensk blod i hans årer | blått blod se blå II | prins, prinsesse av blodet ɔ:som av fødsel tilhører et (regjerende) fyrstehus | være knyttet til en med blodets (slektskaps) bånd | blod er (aldri så tynt at det ikke er) tykkere enn vann slektsfølelsen gjør seg gjeldende | kjøtt og blod se kjøtt 2 | partiet må tilføres nytt, friskt blod ɔ:nye og yngre krefter norr. blóð
blodansamling
blodansamling samling av blod utenom årene
blodappelsin
blodappelsin appelsin med rødt el. rødstripet fruktkjøtt
blodbad
blodbad drap av mange på én gang
blodbank
blodbank sykehus' beholdning av blod fra blodgivere
blodbrekning
blodbrekning oppkast av blodig maveinnhold
blodbøk
blodbøk art bøk med rødfiolette blad
bloddope
bloddope subst. -ing(idr.) innføre eget, tidligere uttappet blod før konkurranse for å øke blodmengden og dermed yteevnen
bloddryppende
bloddryppende adj. en bloddryppende historie ɔ:som skildrer blodige handlinger
bloddråpebloddråpe det piplet bloddråper frem jf. blodsdråpe
bloddråpesvermer
bloddråpesvermer sommerfugl i gruppen Zygaenidae med røde og sorte vinger
bloddød
bloddød død ved drap martyrdød
bloddåd
bloddåd (litt., poet.) drap
blodet
blodet, blodeteadj. -eteflekket, tilsølt med blod: politiet fant blodete klær
blodfattig
blodfattig som lider av blodmangel anemisk uten temperament og livsfriskhet: blodfattig kultur, språk
blodfersk
blodfersk helt fersk: blodfersk fisk (fam.) blodferske nyheter
blodfull
blodfull temperamentsfull og livskraftig
blodgang
blodgang eldre navn på dysenteri
blodgruppe
blodgruppe enhver av de grupper som blod inndeles i iflg. visse substanser i blodlegemene (gruppene A, B, AB og 0 (null), oppr. O for ty. ohne uten) el. iflg. rhesusfaktor
blodhevn
blodhevn drap til hevn for drap
blodhoste
blodhoste opphosting av blod
blodhund
blodhund hunderase med særlig utviklet sporsans, brukt i forbryterjakt blodtørstig menneske tyrann e. eng.; eg. 'renblodet hund'
blodigblodig adj. -1 tilsølt med (rennende) blod gjennomtrukket med blod: være blodig i ansiktet | bli slått blå og blodig | en blodig skjorte | et blodig slagsmål | en blodig krig ɔ:med tap av mange menneskeliv; | ta blodig (kraftig, ettertrykkelig) hevn 2 blodig (sviende, grusom) urett | bli blodig fornærmet | blodige priser se blodpris til blod
blodighetblodighet subst. -ense -het
blodigle
blodigle iglen Hirudo medicinalis, tidligere brukt til blodutsugning på syke blodsuger ågerkarl
blodkake
blodkake samling av størknet blod
blodkar
blodkar blodåre
blodkreft
blodkreft leukemi
blodlegemeblodlegeme celle som i stort antall utgjør en viktig bestanddel av blodet: røde og hvite blodlegemer jf. blodplate
blodlevre
blodlevre subst. -n, -rmasse av levret blod
blodløpen
blodløpen adj. -t-pne, fylt av blod farget (rødblå) av blodtilstrømning: en blodløpen skrott
blodløs
blodløs blodfattig: være blodløs og blek et blodløst språk
blodomløp
blodomløp blodets sirkulasjon i kroppen
blodoverføring
blodoverføring innføring av fremmed blod for å erstatte blodtap, øke blodmengden (spøkef.) om tilførsel av kapital, friske krefter e. l.: bedriften kan trenge en blodoverføring
blodpenger
blodpenger penger som man har skaffet seg på bekostning av andres liv og helse betaling for drap el. annen ugjerning
blodpiss
blodpiss storfesykdom med utskillelse av blodfargestoff i urinen raudsott
blodplasma
blodplasma vandig løsning som utgjør vel halvparten av blodvolumet
blodplate
blodplate art blodlegeme (kjerneløs celle) med betydning for levring trombocytt
blodpris
blodpris grov overpris ågerpris
blodpropp
blodpropp (sykdomstilfelle forårsaket av en) klump koagulert blod som setter seg fast i en blodåre trombose
blodprosent
blodprosent verdi som angir det relative innhold av hemoglobin i blodet
blodprøve
blodprøve 1 prøvetagning av blod: bli innkalt til blodprøve 2 (konkret) undersøke en blodprøve (med overgang til bet. 1) ta blodprøve av en
blodpøl
blodpøl ansamling av utstrømmet blod: den myrdede lå i en blodpøl
blodrød
blodrød bli blodrød av skam
blodsbeslektet
blodsbeslektet adj. -edekjødelig beslektet (og ikke besvogret e. l.)
blodsbror
blodsbror (norr.) enhver av to som har blandet blod
blodsbåndblodsbånd slektskap(sbånd) jf. blod 3
blodsdråpe
blodsdråpe (bare i uttr. som) forsvare seg, kjempe til siste blodsdråpe
blodsenkning
blodsenkning mål for hastigheten som røde blodlegemer synker med i en blodprøve, anvendt som diagnostisk middel
blodserum
blodserum klar, gulaktig blodvæske som fremkommer ved levring
blodshest
blodshest fullblodshest
blodskam
blodskam kjønnslig omgang mellom mann og kvinne som er for nær beslektet til å kunne gifte seg incest
blodskutt
blodskutt adj. blodskutte øyne øyne med oppsvulmede og røde årer (særl. pga. sinne, beruselse) 2. ledd perf. pt. av skyte i bet. 'stenke'
blodskyld
blodskyld skyld man har pådratt seg ved å ha begått drap
blodslit
blodslit forferdelig slit
blodsmak
blodsmak løpe, slite så man får blodsmak i munnen
blodsprengt
blodsprengt adj. blodskutt
blodsprut
blodsprut han skar seg så blodspruten stod
blodspytting
blodspytting blodhoste
blodstigning
blodstigning tilstand med ansiktsrødme, varmefølelse, svetting og hodebanking
blodstillende
blodstillende adj. blodstillende midler ɔ:som stanser blødning
blodstyrtning
blodstyrtning voldsom og plutselig blødning fra lunger el. mavesekk: dø av en blodstyrtning
blodsuger
blodsuger subst. -en, -eblodsugende dyr (f. eks. mygg) person som utsuger andre ågerkarl
blodsutgytelse
blodsutgytelse subst. -ndet at det 'flyter blod' (og drepes) under kamp: kuppet ble gjennomført uten blodsutgytelse
blodtransfusjon
blodtransfusjon blodoverføring
blodtrykk
blodtrykk blodets trykk mot årenes (særl. pulsårenes) vegger som følge av hjertets pumping
blodtørstigblodtørstig adj. -jerven er et blodtørstig dyr | blodtørstige stammekrigere 2. ledd avl. av tørst I, jf. sv.törstig
blodtørstighetblodtørstighet subst. -ense -het
blodunderløpen
blodunderløpen adj. -t-pne, blodløpen
blodutstryk
blodutstryk mikroskoppreparat i form av bloddråpe utstrøket til et tynt skikt
bloduttredelse
bloduttredelse subst. -n, -rblødning som ikke når overflaten av vevet
blodvitne
blodvitne martyr e. ty.
blodvæske
blodvæske væske som blodlegemene svømmer i
blodåre
blodåre samnavn på pulsårer og vener blodkar
blogg
blogg subst. -en, -ersamling av en persons el. gruppes innlegg på Internett, publisert som en journal i omvendt kronologisk rekkefølge; nettsted med slikt innhold eng., av web og logg
blogge
blogge Ⅱ v. -etskrive blogg
blokadeblokade subst. -n, -ravsperring med krigsskip: blokaden av Cuba i 1962 | sette i verk, gjennomføre, bryte en blokade hindring av forbindelse, samkvem, virksomhet: handelsblokade | en blokade av ledige stillinger (vanligere: blokkering, jf. blokkere 1) ital. perf. pt.; ○blokkere
blokkblokk Ⅱ subst. -et, -1 (især idr.) blokkering(sspill): blokk og ut (i volleyball) 2 hjerteblokk eng.
blokkblokk Ⅰ subst. -en, -er1 større, oftest 'firkantet' stykke el. gjenstand (av tungt materiale): granitt sprenges ut i blokker | blokken i en blokkfløyte | (i sms.) marmor-, stein-, start-, motorblokk o. fl. legge hodet på blokken for noe(n) garantere, innestå absolutt for (eg. om den blokken dødsdømte la hodet på når de skulle halshugges) 2 større (bolig)hus som enten ligger fritt el. utgjør et kvartal: boligblokk, høyblokk | terrasserte blokker 3 utmålt (olje)boringsområde e. l. av en viss størrelse (del av felt): staten delte ut blokker i Nordsjøen 4 redskap til å forme hatter over redskap til å gjøre skotøy, hansker o. l. rommeligere med 5 kloss med opptil tre trinser (blokkskiver), særl. brukt i taljer jf. kraftblokk6 bunt papirark limt sammen i den ene enden: blokken i en bok | skrive- og tegneblokker | blokk og blyant (om journalists notat- og kladdeblokk): han hadde flere aktuelle navn på blokken 7 gruppering enhet av flere stater el. politiske partier: østblokken, den borgerlige blokk mnty.
blokkdiagram
blokkdiagram 1 forenklet form for prosessdiagram 2 perspektivisk fremstilling av jordskorpestrukturen i et geografisk område
blokke
blokke Ⅱ v. -et-ing(idr.) avverge slag med hånd el. arm eng.
blokke
blokke Ⅰ v. -et-ingutvide ved hjelp av blokk I 4: blokke ut en sko
blokkebær
blokkebær skinntryte mikkelsbær uviss oppr.
blokkendeblokkende adv. (forsterkende) sitte blokkende fast avl. av blokk I
blokker
blokker Ⅰ subst. -en, -e1 utblokkingsapparat (især for hansker) 2 buntmakerarbeider
blokkerblokker Ⅱ subst. -en, -emedikament som forårsaker blokk II 2, se betablokker
blokkereblokkẹre v. -te-ing(se også blokkering)1 gjennomføre blokade av: blokkere en havn, kyst fagorganisasjonen blokkerte stillingen ɔ:forbød medlemmene å søke den | blokkere en arbeidsgiver 2 sperre stenge: linjen er blokkert av et avsporet tog | ulykkesbilen blokkerte for trafikken | automatisk blokkering av betalingskort (i ishockey) holde pucken i ro og ute av syne for dommeren: spillet ble avblåst på grunn av blokkering (psykol.) sperre for impulser fortrenge: pasienten blokkerer 3 (typ., mht. blysats) sette en type med undersiden opp fr. avl. av bloc, lånt fra germ. (blokk)
blokkering
blokkẹring subst. -en, -er1 det å blokkere 2 vindblokkerende høytrykk blocking
blokkfløyte
blokkfløyte fløyte med fingerhull og i munnstykkedelen en blokk med luftspalte ty.
blokkhusblokkhus 1 stein-, betong-el. trebygning til vakthold el. forsvar 2 den del av blokken (se blokk I 5) som omgir blokkskivene
blokkpolitikkblokkpolitikk (især om internasjonal politikk, se blokk I 7)
blokkpost
blokkpost signalpost som hindrer tog i å komme for nær et forangående 1. ledd eng. block blokkere, sperre
Blokksberg
Blokksberg heksefjellet Brocken i Harz, Tyskland (fam.) (i avvisende utrop): dra til Blokksberg!
blokkskjema
blokkskjema blokkdiagram
blokkskrift
blokkskrift (typ.) stor form av antikvabokstaver (i håndskrift) 'trykte' store bokstaver
blokksystem
blokksystem signalsystem med blokkposter
blokktog
blokktog direktegående godstog med fast antall vogner
blokkvalsing
blokkvalsing valsing med en blokk som utgangsmateriale
blokningsmaskin
blokningsmaskin sagbruksmaskin som avretter stokk ved å frese sidene
Blom
Blom (i forb. fru Blom) 'hun må da være temmelig gammel?' 'gammel og gammel, fru Blom' ɔ:ikke ubetinget, det spørs hva man mener med gammel e. en replikk i A. Brinchmanns lystspill 'Karusell' (1950), innført av forfatteren etter et påfunn av skuespilleren Per Aabel under prøvene
blom
blom subst. en blomst (litt., foreld. og i sm. satte blomsternavn, f. eks.): -karse, ball-, bekke- kortform av blomme
blomkarse
blomkarse den klatrende prydplanten Tropaeolum majus
blomkål
blomkål (t. forskj. fra hodekål, grønnkål o. a.) nederl.; eg. 'blomsterkål'
blomkåløre
blomkåløre (spøkef.) deformert øre: boksere med blomkålører
blommeblomme subst. -n, -r1 (litt., foreld.) blomst 2 (mest foreld.) eggeplomme (jf. muskatblomme, svovelblomme) norr. blómi blomst
blomstblomst subst. -en, -er1 plantedel (skudd(spiss)) med formeringsorganer: rot, stengel, blad og blomst | planten har satt blomst | blå blomst se blå II 1; (om hele planten) plukke, vanne blomster | si det med blomster! | kunstige blomster dele ut blomster ɔ:ros | landskampseieren var en blomst i knapphullet på (en liten triumf for) lagledelsen | blomsten (eliten, det ypperste) av landets ungdom | språkblomst 2 blomstring flor: trærne står i blomst slå ut i full blomst med et slag utfolde seg maksimalt, begynne å virke med full intensitet norr. blómstr, jf. blomstre
blomsterbarn
blomsterbarn (især i pl. om forh. i 1960- og 1970-årene) blomsterbarna hippiene e. eng. flower child
blomsterbukk
blomsterbukk bille i slektene Lepturia og Strangalia
blomsterbunn
blomsterbunn den stengelspiss som blomstens deler er festet til
blomsterdekke
blomsterdekke de blad i blomsten som står utenom støvbærere og støvvei
blomsterdekorasjon
blomsterdekorasjon 1 dekorering med blomster: lære seg blomsterdekorasjon 2 blomster som dekorasjon
blomsterduftblomsterduft jf. duft
blomsterert
blomsterert planten Lathyrus odoratu
blomsterkasse
blomsterkasse blomsterkassen på balkongen
blomsterleie
blomsterleie blomsterfeste hos kurvplanter
blomsteroppsats
blomsteroppsats oppsats til å ha blomster i
blomsteroverrekkelse
blomsteroverrekkelse (som takknemlighetstegn, hyldning)
blomsterplanteblomsterplante plante som har blomster og som setter frø (t. forskj. fra sporeplante)
blomstersmykket
blomstersmykket adj. -edeen blomstersmykket båre
blomsterstand
blomsterstand samling av blomster på felles stengel(del)
blomsterstykke
blomsterstykke (litt.) blomstermaleri
blomsterstøv
blomsterstøv pollen
blomstre
blomstre v. -et-ing(om plante) stå med utsprungne blomster: frukttrærne blomstrer (fam.) takk, jeg lever og blomstrer; | kulturlivet blomstrer ɔ:er i rik og sunn utvikling | mange nye virksomheter blomstret opp | blomstre av miste blomstene | – (pres. pt.) en blomstrende forretning | blomstrende (røde friske) kinner | blomstrende stil ɔ:svulmende full av retoriske bilder avl. av blomster eldre form av blomst
blomstretblomstret, blomstreteadj. -eteen blomstret(e) kjole avl. av sg. blomster, se blomstre
blond
blond adj. -t1 (om hårfarge) ganske lys: blondt hår | han er blond 2 lys: blonde nordiske sommernetter fr.
blonde
blonde subst. -n, -rheklet el. vevet kniplingslignende bånd, brukt til kanting: underkjole med blonder fr.; eg. f. av blond
blondhetblondhet subst. -ense -het
blondineblondịne subst. -n, -rblond kvinne fr. avl. av blond
blot
blot subst. -et, -(om norr. forh.) ofring til gudene offergjestebud: gjøre blot gjenopptatt fra norr. blót; uviss oppr.
blote
blote v. -et-ingofre til gudene
blotmann
blotmann han var en stor blotmann
blotningblotning subst. -en, -er(geol., bergv.) synlig del av bergformasjon vbsubst. til blotte
blotstein
blotstein stein som det ble blotet på
blott
blott adj. og adv. 1 (som adj.) bar: se noe med det blotte øye ɔ:uten kikkert el. mikroskop | arrestere en på blott og bar mistanke 2 (som adv.) bare: ei blott til lyst (motto for teateret) | det er snart en saga blott ɔ:finnes snart ikke mer mnty.
blotteblotte v. -et-ingel. -else(se også blotning)1 avdekke avkle: med blottet bryst | blotte sitt hode ta av hodeplagget (refl.) blotte seg for noen se blotter | bli arrestert for blotting ved å svare slik blottet han sin uvitenhet | blottelse av feil og mangler 2 legge åpen, utsette for angrep: bataljonen blottet sin høyre flanke (refl.) blotte seg i fekting 3 han er blottet for (mangler) humoristisk sans mnty.; avl. av blott
blottendeblottende adv. (bare i forb.) blottende ung helt ung av blott
blotter
blotter subst. -en, -eseksuell avviker med sterk trang til å vise frem kjønnsorganene, særl. for person av motsatt kjønn
blottlegge
blottlegge -elseavdekke: undersøkelsen blottla en rekke uheldige forhold | blottlegge sin mangel på forståelse e. ty.
blottstille
blottstille -stilte; -else(ofte refl.) blottstille seg, blottstille sin person prisgi sin person omgivelsenes dom e. ty.
blousonblouson |blusạ̊ng|subst. -en, -erledig fritidsbluse som sitter etter i livet fr. avl.; ○bluse
blublu subst. -en(litt.) blygsel: uten blu avl. av blues II
blubbeblubbe subst. blubba, -r(fam.) fet, kvapset kvinne til blubbet(e)
blubbet
blubbet, blubbeteadj. -ete(fam.) fet kvapsete av eng. blubber hvalspekk; muligens av et lydord
blueback
blueback |blubækk|subst. -en, -erel. (eng.) -snyfødt klappmyssunge skinn, pels av slikt dyr eng. 'blårygg'
bluegrass
bluegrass |-græs|subst. -enart country-and-western musikk amer.-eng., eg. om fôrgress (især av slekten Poa rapp) med blågrønn farge, vanlig i Kentucky
blueline
blueline |blulain|subst. -n, -s(i ishockey) blå tverrlinje som skiller lagets forsvarssone fra den nøytrale midtsonen blålinje eng.
bluelsebluelse subst. -n(litt.) blygsel: føle bluelse vbsubst. til blues II
blue notes
blue notes |blu nåuts|pl. (i blues og jazz) senkede terser, kvinter og septimer som gir en svevende, melankolsk virkning amer.-eng. 'blåmelankolske toner'
bluesblues Ⅰ |blus|-en-langsom, melankolsk (12 takters) jazzmelodi med visse karakteristiske harmonier og intervaller jf. blue notes, ; se også rhythm'nblues amer. -eng.;avl. av blue blå, i overf. bet. 'melankolsk'
blues
blues Ⅱ subst. bluedes, blues(litt.) føle skam: jeg blues ved tanken parallellform til blyges
bluesskjema
bluesskjema harmoniskjema i blues
bluferdigblufẹrdig adj. -(særl. om kvinne) unnselig, tilbakeholden på det seksuelle område 1. ledd foreld. adj. blu sideform til blyg; om 2. ledd se -ferdig
bluferdighetblufẹrdighet subst. -ensømmelighet i forholdet mellom kjønnene: krenke bluferdigheten se -het
blundblund subst. -en, -erkortvarig, lett søvn: ta (seg), få seg en blund | jeg har ikke hatt blund på øynene i hele natt ɔ:ikke sovet | Jon blund d. s. s. Ole lukkøye til blunde
blundeblunde v. -et-ingsove lett: jeg har visst blundet være uoppmerksom:partiets representant må ha blundet | imellom blunder også Homer selv den beste kan gjøre en tabbe norr. blunda lukke øynene;besl. med blind
blunder
blunder |blønder|subst. -en, -e(mest fam.) grov tabbe dumhet eng.
blunkblunk subst. -et, -1 det å blunke med øynene (særl. om den enkelte gang) 2 øyeblikk: det hele var over på et blunk til blunke
blunkeblunke v. -et-ing1 (som refleks) lukke og åpne øyelokkene raskt: når vi blunker, renses øyet (om bevisst bevegelse) blunke for å få ut et rusk av øyet (for å gi et vink, tegn el. som uttr. for skøyeraktighet) han blunket (lurt) til henne svare ja uten å blunke ɔ:uten å fortrekke en mine, uten å nøle 2 blunke med en lyskaster ɔ:vekselvis skru lyset av og på | lyset blunket | det blunket (jf. vippe II 2) visstn. av eldre *blundka, avl. av blunde
bluse
bluse subst. -n, -rlivlang overdel av arbeidsklær, sportsklær, uniform: en bluse av dongeri (om dameplagg) silkebluse fr.; uviss oppr.
blusete
blusete adj. -tbluseaktig ledig og ikke ettersittende
blussbluss subst. -et, -1 (lysende) flamme skinn av slik flamme: en propankomfyr med to bluss | sitte og lese i blusset fra en parafinlampe (fam.) ha bluss på lampen være beruset 2 (om visse lyssignaler til sjøs) jf. blusse 2 mnty.; besl. med norr. blys fakkel, flamme, lys
blusse
blusse v. -et-ing1 brenne, skinne sterkt: ilden blusset i kaminen | ilden blusset (flammet) opp igjen blussende øyne | kinnene blusset av feber | striden blusset opp igjen (i pres. pt., som forsterkende adv.) bli blussende rød 2 (sjøu.) gi lyssignal: blusse etter los
blusselblussel subst. -en1 skamfølelse blyghet: gjøre noe uten blussel 2 (eldre bib.) menneskets kjønnsorganer avl. av blues II
bly
bly subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Pb): tung som bly | det føltes som bena var av bly norr. blý; visstn. eg. 'det blåglinsende'
blyant
blyant subst. -en, -erskriveredskap med grafittstift omgitt av tre el. metall: bløte og harde blyanter fork. av blyantspenn, hvor 1. ledd er omdannet av blyerts blymalm, grafitt
blyeddik
blyeddik løsning av blyacetat
blyet
blyet adj. -ede(om bensin) tilsatt bly(tetraetyl) for å forhøye oktantallet e. eng. leaded
blyforgiftning
blyforgiftning forgiftning ved øket blyopptak i organismen
blyfriblyfri blyfri bensin jf. ublyet
blyg
blyg adj. -tsky tilbakeholden sjenert: en blyg ung pike norr. bljúgr
blygesblyges subst. blygdes, har blygdesføle blyghet: blyges ved noe avl. av blyg
blyghetblyghet subst. -ense -het
blyglans
blyglans art blymalm
blyglass
blyglass blyholdig, mørkt glass
blygselblygsel subst. -enblyghet(sfølelse) skamfølelse: føle blygsel | uten blygsel avl. av blyges
blyinnfatning
blyinnfatning vindusinnfatning av bly
blykammerprosess
blykammerprosess eldste prosess til fremstilling av svovelsyre
blyklump
blyklump bena føltes som to blyklumper
blymønje
blymønje mønjemaling: grå og rød blymønje
blyring
blyring (fam.) hodepine, tungt hode etter rangel: våkne med blyring rundt pannen
blystarr
blystarr planten Carex livida
blysøm
blysøm gråsort misfarging av tannkjøtt
blyvann
blyvann løsning av 2 % blyeddik i vann
blyvindu
blyvindu vindu med blyinnfattede ruter
blæ
blæ, blæhinterj. brukt foraktelig når det er servert en platthet (bla-bla)
blæreblære Ⅱ v. -et-ing1 danne blærer: maling som blærer 2 (fam., refl.) gjøre seg viktig jekke seg (opp): skryte: blære seg av noe avl. av blære I
blære
blære Ⅰ -n(i bet. 3 blæra,) -r1 boble tomrom i størknet masse, f. eks. støpt metall luftfylt utposning i malinglag e. l. væskefylt utposning i huden 2 poselignende organ: galleblære, urinblære oppblåsbar pose: blæren i en fotball 3 (fam.) hoven person: han er en blære av en parallell form til norr. blaðra; eg. 'noe oppblåst';jf. blåse
blærehalskjertelblærehalskjertel kjertel ved nederste ende av urinblæren hos menn (jf. prostata)
blærekatarr
blærekatarr betennelse i urinblærens slimhinne
blærerot
blærerot subst. -en, -, -ervannplante i slekten Utricularia, med små, væskefylte blærer i bladene
blærerust
blærerust stadium hos rustsoppslekten Cronartium, som angriper furu
blæretang
blæretang brunalgen Fucus vesiculosus
blæret
blæret, blæreteadj. -ete1 full av blærer 2 (fam.) viktig hoven
blærethetblærethet subst. -ense -het
bløblø -dde; bløs; -dningel. -ingse også blødning1 gi fra seg blod: jeg blør på fingeren | såret blødde | blødende mavesår | det blødde fra et kutt i pannen | blø neseblod (refl.) blø seg ihjel (spøkef.) det er med blødende hjerte (med dypeste sorg) jeg går med på det | dette kommer han til å blø for ɔ:svi (økonomisk) for 2 (om tre e. l.) utskille væske fra et skadet sted (om undermaling) slå igjennom så yttermalingen misfarges avl. av blod
bløder
bløder subst. -en, -eperson som lider av blødersykdom
blødersykdom
blødersykdom sterk tilbøyelighet til blødning pga. manglende koagulasjonsstoff i blodet
blødme
blødme subst. -n, -rbløt vittighet (særl. med ordspill som beror på rent ytre lydassosiasjon) avl. av bløt e. sødme, rødme, eg. 'bløthet'
blødningblødning subst. -en, -er1 avgivelse av blod gjennom brist i årevegg: sterk blødning | store indre blødninger | kvinnens månedlige blødninger 2 væskeutskillelse: blødning fra avskåret stamme eller stengel | blødning i maling vbsubst. til blø
bløff
bløff subst. -enløgn for å imponere, dupere bløffing: alt han fortalte, var bløff | forsøke seg med en bløff (i poker) det å gi inntrykk av at man har (langt) bedre kort enn tilfellet er eng., jf. bløffe
bløffe
bløffe v. -et-ingsøke å imponere, dupere andre uten å ha grunnlag for det: du bare bløffer | bløffe en til å tro på noe | bløffe seg frem eng., nederl.; eg. 'skremme, larme'
bløffmakerbløffmaker subst. -en, -ese -maker
bløgge
bløgge, bloggev. -et-ingskjære, stikke fisk slik at blodet renner av norr. blóðga, avl. av blod
bløtbløt Ⅰ subst. -subst.bløtning: legge tøy i bløt | tøyet ligger i bløt legge hodet, hjernen i bløt spekulere grundig for å finne en løsning el. utvei avl. av bløte
bløtbløt Ⅱ adj. -t1 (mots. hard, stiv, jf. myk ) bløtt stål | kroppens bløte deler | den bløte gane | bløt som silke | (mest spøkef., om presanger) bløte pakker | sitte, falle bløtt | bløt blyant ɔ:med bløt grafitt (som gir mørk, kraftig strek men som forbrukes fort) | bløtt vann ɔ:kalkfattig | spille piano med bløtt anslag ha et bløtt (mottagelig) sinn | bli bløt om hjertet; | bløt klang | de bløte konsonanter b, d, g (t. forskj. fra p, t, k) | den bløte kyststripe (bløde kyststribe) dialektområde i Rogaland og Ytre Agder med lydovergang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger 2 (med hentydning til overmoden frukt, jf. 'bløt på pæra';jf. også ty. blöde sinnssvak) sløv 'skjør': han må jo være helt bløt | bløte vitser se blødme 3 (mest fam., også blaut) våt: bløt på bena 4 vek svak feminin sm. fall av norr. blautr bløt, og blauðr forsagt, feig
bløtaktigbløtaktig adj. -lite hårdfør forkjælet degenerert se -aktig
bløtaktighetbløtaktighet subst. -ense -het
bløtbunn
bløtbunn (i sjø)
bløtdyr
bløtdyr hovedgruppe av dyr (Mollusca) uten skjelett el. leddeling
bløtebløte v. -tte-ingel. -ninggjøre bløt: bløte brødet i melk | bløte opp (ut) klippfisk i vann avl. av bløt II
bløtfinnefisk
bløtfinnefisk underordenen Anacanthini av benfiskene torskefisk
bløtgjørebløtgjøre -elseformilde røre: hun gråt, og det bløtgjorde ham til bløt II
bløtgjøring
bløtgjøring det å gjøre bløt: bløtgjøring av hårdt vann
bløtjern
bløtjern rent (karbonfritt) jern
bløtjerninstrument
bløtjerninstrument, bløtjernsinstrument(elektr.)
bløtkakekomikk
bløtkakekomikk den slags (film)komikk som består i at de medvirkende kaster bløtkaker på hverandre
bløtkoke
bløtkoke (mest i perf. pt.) bløtkokte egg
bløtlegge
bløtlegge legge i bløt: bløtlegge tøy
bløtnebløtne subst. -etbli bløtere: jorden bløtnet etter snøsmeltingen avl. av bløt II
bløtråte
bløtråte rotvekstsykdom som gjør vekstene bløte og råtne
bløtsøden
bløtsøden adj. -t-dne, (litt.) søtladen eg. 'bløtkokt'; 2. ledd perf. pt. av syde
bløtvinge
bløtvinge bille i familien Cantharidae med myke dekkvinger
bløytebløyte -n el. subst. bløyta, -rvæte gjennombløt grunn (ofte i sms.) høst-, vår-, rot-norr. bleyta, avl. av blautr, se bløt II
blåblå Ⅱ adj. -tt-, 1 av farge mer el. mindre som skyfri himmel: blå øyne | blå himmel (substantivert, jf. blå I) han kler ikke blått – (i visse uttr.) blå styrker, blått parti egne styrker i militærøvelse (t. forskj. fra orange) | det blå bånd se bånd 3 | de blå fjell i det fjerne (fam.) blått føre skiføre (mellom ca. -2° og -6 °C) da man smører med 'blå voks' blå resept resept (oppr. på blått papir) på visse medisiner som man får støtte til av folketrygden (med tanke på uskyldighet) jeg hjelper deg ikke for dine blå øynes skyld | det er helt i det blå ɔ:på det uvisse | blått møtekart B-kart | ha blått blod i årene være adelig (e. sp., oppr. om vestgotiske adelsmenn hvis blodårer var mer fremtredende under deres lyse hud enn maurernes under deres mørke; jf. bet. 2) | det brenner et blått lys over ham det er fare på ferde, nærmer seg slutten for ham | det brenner et blått lys for regjeringen | romantikkens blå blomst symbol for romantikkens evighetslengsel; (fam.) høyreorientert, antisosialistisk (mots. rød) 2 av farge som blodunderløpen hud: slå seg gul og blå | få et blått øye, blå merker! | du kan skrike til du blir blå i ansiktet – det hjelper ikke | fryse seg blå | blå ved blå med gråtone: blå røyk | Luftforsvarets blå uniformer 3 det skal du bli blå for det kan du være sikker på at jeg skal hindre deg i norr. blár blå, (blå)sort
blåblå Ⅰ subst. et (poet.) noe (især himmel, sjø) som er blått: stjernene på himmelens dype blå av. blå II
blå-
blå- brukt forsterkende i visse sms. med bet. 'ni-, tvi-' muligens fra sms. blåknute
blåblek
blåblek (især om hudfarge)
blåblå
blåblå (om politisk konstellasjon) som består av to el. flere konservative partier Norge fikk en blåblå regjering i 2013
blåbok
blåbok 1 (særl. eldre) betegnelse for soldathåndboken 2 (e. eng. blue-book) samling aktstykker utgitt av det britiske parlament e. omslagets farge
blåbukk
blåbukk blåfiolett trebukk (Callidium violaceum)
blåbær
blåbær (bær av) planten Vaccinium myrtillus i lyngfamilien (fam.) dette er bare blåbær ɔ:en lett sak, en bagatell, småtterier
blådress
blådress (mest fam.) mørk dress; 'findress'
blåfjær
blåfjær urt, busk i slekten Polygala
blåfrossen
blåfrossen et blåfrossent ansikt
blågløde
blågløde gløde (jern) under forhold som gir oksidbelagt blåaktig overflate
blågrønnalge
blågrønnalge primitiv alge (Cyanophyceae, avdeling av prokaryotene) med blått fargestoff vsa. klorofyll
blå-gul
blå-gul (fam., om svensk landslag e. l.) de blå-gule
blåhai
blåhai den blågrå haien Prionace glausa
blåholdeblåholde tviholde se blå-
blåhval
blåhval den største av hvalene, med mørk, gråblå farge
blåhvalenhet
blåhvalenhet enhet for hvalfangstutbytte (1 blåhval = 2 finnhvaler, 2,5 knølhvaler, 6 seihvaler)
blåklokke
blåklokke planten Campanula rotundifolia med blå, klokkeformede blomster
blåknapp
blåknapp planten Succisa pratensis
blåknute
blåknute hard dobbeltknute omdannet av bråknut(e), 1. ledd til norr. bregða (pret. brá) flette
blåkopi
blåkopi lyskopi (fam.) tro kopi ordrett gjentagelse
blåkrave
blåkrave marinesoldat el. skoleskipsgutt i uniform (med blå krave)
blåkveite
blåkveite den arktiske flyndrefisken Reinhardtius hippoglossoides
blålange
blålange langen Molva dipterygia
blåleire
blåleire uforvitret blågrå (marin) leire
blåligblålig adj. -et blålig skjær se -lig
blålums
blålums (mest dial.) blåleire
blålyng
blålyng lyngarten Phyllodoce caerulea
blålys
blålys 1 lyktemann 2 (hist.) blåaktig effekt i fyrverkeri 3 blått signallys: utrykning med sirener og blålys
blåmandag
blåmandag 1 (man)dag da man skofter arbeidet: holde blåmandag 2 (fam.) (dag, tid med) sterk nederlagsstemning 'dagen derpå': politisk blåmandag e. ty.; oppr. om mandag etter fastelavnssøndag, da alteret var drapert med blått klede
blåmeis
blåmeis subst. -enmeisen Parus caeruleus
blåmerke
blåmerke subst. -t, -rmisfarging av hud som skyldes blødning i huden, oftest pga. skade
blåmerket
blåmerket adj. -edeblåmerket løype
blåmuggost
blåmuggost typebetegnelse for norskprodusert roquefortost (Norzola o. a.) blåskimmelost
blåmusserong
blåmusserong soppen Lepista nuda blå ridderhatt
blåmyra
blåmyra (i sjømannssjargong) havet
blåneblåne Ⅰ subst. -n, -rnoe (særl. fjell, høydedrag) langt borte som fortoner seg blått: forsvinne bak den borteste blåne | bak syv blåner av blåne II
blåneblåne Ⅱ v. -et-ing1 synes el. bli blå: langt borte blånet Jotunheimens tinder | det blåner i vest 2 (fag.) tilsette blått fargestoff avl. av blå II
blånekteblånekte nekte plent se blå-
blåpapir
blåpapir (blått) kopipapir
blåplast
blåplast (mil.) blåfarget øvelsesammunisjon av plast
blåpuggeblåpugge (fam.) nipugge se blå-
blår
blår subst. stry kaste en blår i øynene føre en bak lyset, lure en 'opp i stry' besl. med eldre ty. Blahe grovt lintøy (brukt til presenning)
blåregn
blåregn subst. -en, -, -erprydbusken Wistaria sinensis i erteblomstfamilien, med blåfiolette blomster i store klaser glysin
blårev
blårev varietet av polarrev
blårussblåruss russ fra samfunnsfaglig linje ved tidligere økonomisk gymnasium, med blå symboler (jf. russ)
blåråke
blåråke råkefuglen Coracias garrulus
blåsblås subst. -en(fam.) røyk: ta seg en blås til blåse II
blåseblåse Ⅰ subst. -n, -r1 merke- og flyteblære på fiskegarn 2 fløyte av blåse II
blåseblåse Ⅱ v. -te-ing1 sende luft ut gjennom munn og nese: dyret blåste og snøftet | blåse på varm mat (sl.) blåse røyke hasj | dommeren blåste i fløyten, blåste av kampen, blåste spilleren av for offside (fam.) blåse i barten(e) være brysk (som uttrykk for forakt) han bare blåste av det | det blåser jeg i det bryr jeg meg ikke om | blås (pytt) , vi prøver – (i trans. bruk) blåse røyk ut av munnen | blåse glass blåse støvet av jf. støv 1 | han greide å blåse liv i foreningen igjen (med adv.) blåse ut et lys | blåse opp en ballong//16 mm film kan blåses opp til 35 mm | blåse opp en sak ɔ:gjøre den mer betydningsfull enn den er | (refl.) blåse seg opp gjøre seg viktig 2 spille på blåseinstrument: blåse et signal på trompet | blåse til avmarsj blåse i (strids)luren varsle strid, kalle til kamp | det blåser vi en lang marsj ɔ:bryr vi oss overhodet ikke om | vel blåst, karer! ɔ:vel utført, 'flott levert' 3 (om vind) vinden blåste fra nord | det blåser idag | det blåste opp til storm | en kald og blåsende novemberdag forstå fra hvilken kant vinden blåser se vind I | det blåser på toppene folk i ledende stillinger er sterkt utsatt for kritikk o. l. 4 bevege seg pga. vind: huset blåste på sjøen | vi holdt på å blåse bort | han var som blåst bort ɔ:sporløst forsvunnet alt var blåst ɔ:fullkomment ryddig norr. blása
blåsebelg
blåsebelg belg som skaper trekkluft til ild: pusten, brystet gikk som en blåsebelg
blåseinstrument
blåseinstrument instrument hvor musikeren frembringer tonene med luft fra lungene: tre- og messingblåseinstrumenter
blåselampe
blåselampe flammeapparat drevet av bensin el. parafin og innpumpet luft loddelampe
blåserblåser subst. -en, -e1 musiker som spiller blåseinstrument (t. forskj. fra stryker) 2 innretning til å blåse med: peisblåser avl. av blåse II
blåserørblåserør blåse erter gjennom et blåserør (jf. pusterør)
blåskimmelost
blåskimmelost blåmuggost
blåskjell
blåskjell saltvannsmuslingen Mytilus edulis
blåskjør
blåskjør (om stål) skjør ved 300–400 °C
blåsmess
blåsmess, blåsmesseBlasiusmesse (3. februar) 1. ledd folkelig omtydning av helgennavnet Blasius til blås
blåsoppmadrass
blåsoppmadrass (fam.) luftmadrass
blåspolblåspol subst. -en, -erfisken asp (se asp II) e. fiskens blåsvarte halefinne; 2. ledd sm. ord som spord (som i østno. uttales med tykkl)
blåstblåst subst. -en1 (sterk) vind: regn og blåst (jf. blest) 2 vannstråle, dampsky som hvalen sender i været ved utånding til blåse II
blåstrupe
blåstrupe trostefuglen Luscinia suecica
blåstrømpe
blåstrømpe (nedsett.) ukvinnelig og ensidig intellektuelt interessert kvinne e. eng.; uttrykket skriver seg fra noen litterære sammenkomster omkring 1750, hvor enkelte herrer alltid kom i blå strømper, et antrekk som ikke var salongfähig
blåstål
blåstål subst. -en, -erleppefisken Labrus bimaculatus, hvis hunn kalles sypike
blåsur
blåsur (om melk) lett sur og med et blålig skjær (spøkef. om person) gretten
blåsymre
blåsymre blåveis
blåsyreblåsyre hydrogencyanid (jf. cyan)
blåtre
blåtre kampeche
blåtøy
blåtøy (oppr. blått) bomullstøy (ofte t. forskj. fra hvitevare 1)
blåvedblåved soppfarget ved (jf. blå II 2)
blåveis
blåveis subst. -en, -er1 vårplanten Hepatica nobilis i soleiefamilien 2 (fam.) blått øye
blåvinger
blåvinger familie av dagsommerfugler med blå, røde el. brune vinger
blåøyd
blåøyd adj. 1 som har blå øyne: en lys og blåøyd pike 2 naiv: det var blåøyd av meg å tro noe slikt