bjarkøyrettbjarkøyrett rettsregler for handelsplasser i (eldre) norr. tid norr. bjarkeyjarréttr; jf. birkerett
bjarmer
bjarmer pl. (om norr. forh.) folkene syd og sydvest for Hvitehavet (i Bjarmeland)
bjeffbjeff subst. -et, -enkelt bjeffing: et kraftig bjeff til bjeffe
bjeffe
bjeffe v. -et-inggjø med korte, avbrutte lyder (spøkef.) sersjanten bjeffet (ut) en ordre | han bjeffer mot alt og alle lydord
bjekso
bjekso subst. -en, -ersko av ett stykke reinskinn bøyd opp i en tupp foran samisk
bjelkebjelke subst. -n, -r1 (grovere) horisontal bærende konstruksjonsdel: bjelkene i gulv og tak | stål- og betongbjelker lignelsen om splinten og bjelken se splint III 1 (spes. om skurlast med tverrsnitt 125x175 mm og grovere;, jf. planke) 2 midtfelt i emblem (især våpenskjold) norr. bjalki
bjelkehode
bjelkehode (utstikkende) ende av bjelke
bjelkelag
bjelkelag (f. eks. under gulv)
bjelketak
bjelketak tak med synlige bjelker
bjellebjelle subst. -n, -rliten klokke I 1: sauene har bjelle når de går ute; jf. dombjelle henge bjellen på katten utsette seg for ubehageligheter, især ved å påta seg verv som talsmann (e. fabelen om musene som ville henge bjelle på katten forat de skulle høre når den nærmet seg) norr. bjalla
bjelleku
bjelleku den kua i en bøling som bærer bjelle og er leder
bjerk
bjerk subst. -enel. -a, bjørksubst. -a, -ertre i slekten Betula ved, materiale av dette treet norr. bjǫrk
bjerkebekk
bjerkebekk subst. -en, -er, bjerkebekkersubst. -en, -e(litt.) norsk kraftpatriot e. en figur i dansken E. Bøghs vaudeville En Caprice (1858)
bjerkebekkeribjerkebekkeri subst. -etse -eri
bjerkebelte
bjerkebelte, bjørke-bjerkeskogbelte
bjerkefink
bjerkefink, bjørke-finkefuglen Fringilla montifringilla
bjerkemus
bjerkemus, bjørke-hoppemusen Sicista betulina buskmus
bjerkesplintborer
bjerkesplintborer, bjørke-barkbillen Scolytus ratzeburgi
bjor
bjor subst. -et(dial. el. om norr. forh.) øl norr. bjórr
bjuktbjukt subst. -en(mest dial.) svikt: gå med bjukt i knærne til bjukte
bjukte
bjukte v. -et-ing(mest dial.) svikte 1 avl. av dial. bjug, norr. bjúgr krum
bjørnbjørn |[i bet. 2 og 4 oftest uttalt og undertiden skrevet: bjønn]|subst. -en, -er1 rovdyret Ursus: brun bjørn, isbjørn, polarbjørn | sterk som en bjørn | en skal ikke selge huden (skinnet) før bjørnen er skutt ɔ:ikke disponere over noe for en har fått det 2 (mest fam.) stor, kraftig og tung kar: han er en diger bjørn 3 Store bjørn, Lille bjørn navn på to stjernebilder 4 lang gjurekrok, særl. til tømmerlass norr. bjǫrn visstn. besl. med brun
bjørnebær
bjørnebær (busk med) sorte, bringebærlignende bær
bjørnedrept
bjørnedrept adj. bjørnedrept sau
bjørnekam
bjørnekam bregnen Blechnum spicant
bjørneklem
bjørneklem kraftig klem, omfavnelse
bjørnemose
bjørnemose bladmose i slekten Polytrichum
bjørneskjegg
bjørneskjegg -enel.subst. -et, -, -erstarrplanten Scirpus caespitosus
bjørnetjeneste
bjørnetjeneste velment, men uheldig, malplassert hjelp som blir mest til skade: gjøre en en bjørnetjeneste e. La Fontaines fabel om bjørnen som skulle jage bort en flue fra sin sovende herres nese, men som i stedet knuste hodet på ham
bjørnetrekker
bjørnetrekker (hist.) person som drar omkring med en dressert bjørn
bjørnetråd
bjørnetråd ekstra kraftig sytråd bjørnetråd av polyester